Spørsmål:
«Helse Førde har redusert driftsutgiftene betyde-lig innen psykisk helsevern i perioden 2005 til 2009, jf. tall fra SSB (tabell 06464). Selv om den poliklinis-ke virksomheten har økt med ca. 1 000 konsultasjo-ner fra 2005 til 2009, har døgnoppholdene blitt redu-sert med ca 6700. Jeg er kjent med at ytterligere døgnplasser er nedlagt i 2010 og at flere planlegges avviklet.
Hva vil helseministeren gjøre for å få på plass til-bud som skulle vært bygget opp i opptrappingsplan-perioden?»
Svar:
Jeg har bedt Helse Vest RHF om å redegjøre for status i psykisk helsevern i Helse Førde. Ifølge det re-gionale helseforetaket klarer Helse Førde å levere gode helsetjenester til befolkningen, også på området psykisk helsevern, til tross for enkelte ressursutfor-dringer.
Det fremgår av redegjørelsen frå helse Vest RHF at tilbudet innen psykisk helsevern i Helse Førde har vært i endring tråd med styringssignaler og i henhold til hva som regnes som moderne behandlingsprinsip-per. Aktuelle stikkord her er desentralisert
behand-ling, styrking av DPS-funksjoner, økt poliklinisk virksomhet, ambulante tjenester og samhandling med kommuner og pasienter/brukere. Det fremheves forøvrig at tallet på sengeplasser i tjenesten bare er en del av det totale tilbudet til de aktuelle pasientgrup-pene.
Ifølge forskning som Helse Vest viser til, er om-fanget av psykiske lidelser noe lavere i Sogn og Fjor-dane enn andre steder i landet. I tillegg til dette er er-faringene i Helse Førde at kommunene både faglig og ressursmessig er rimelig godt rustet til å ta hånd om viktige deler av omsorgen for denne pasientgruppen.
Rusbehandling, som hører til samme enhet i Hel-se Førde, har ifølge HelHel-se Vest vært i sterk vekst, frå i stor grad å omfatte poliklinisk behandling til også å omfatte døgntilbud. Her har det vært en betydelig sat-sning, særlig ved institusjonen på Tronvik, som skal ytterligere forsterkes i 2011. Dette har medført at en del sengeplasser der har blitt overført fra ordinært psykisk helsevern til rusomsorg. Dette har også ført til at pasienter med blandingslidelser i noen grad har gått fra tradisjonelt psykisk helsevern og over til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Det oppgis at gjennomsnittlig ventetid for
priori-terte pasienter var 32 dager i november 2010, som er en nedgang fra tilsvarende måned i 2009. Tilsvaren-de tall for uprioriterte pasienter er 86 dager i novem-ber 2010. Dette er lavest i Helse Vest. Det er regis-trert bare ett fristbrudd siste måned (ventende ved pe-riodeslutt). Tallet på ventende pasienter innenfor den prioriterte gruppen er også gått ned frå 112 i nov.
2009 og til 102 i november 2010.
Når det gjelder sengeplasser er den samlede be-leggsprosenten i underkant av 80 %. Det hevdes at denne ofte kan gå opp mot 85 % på avdelinger med akuttinntak utan at det regnes som faglig uforsvarlig.
Ifølge Helse Vest var personellfaktoren i 2009 på 4,14, noe som er over landsgjennomsnittet på 3,40.
Innen psykisk helsevern for barn og unge har Helse Førde, til tross for rekrutteringsvansker for en-kelte sentrale behandlergrupper, klart å komme over den ønskede dekningsgraden på 5 % som det eneste foretaket i Helse Vest. Tallet på fristbrudd i denne de-len av tilbudet er også i ferd med å bli eliminert, iføl-ge redegjørelsen fra Helse Vest RHF.
På bakgrunn av situasjonsbeskrivelsen fra Helse Vest RHF, kan jeg ikke se at det skulle være grunnlag for å gripe inn overfor helseforetaket.
SPØRSMÅL NR. 468
Innlevert 6. desember 2010 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 17. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Hvor mye har de årlige utgiftene til den konge-lige eskortetjenesten økt med de siste 4 år, og hvor-dan er Oslo politidistrikt kompensert for disse ekstra-utgiftene?»
BEGRUNNELSE:
VG publiserte 4. desember at eskortetjenesten hadde oppbemannet fra 30 til ca 60 ansatte. En slik økning vil gi vesentlige økte driftsutgifter for avde-lingen. Oslo politidistrikt har ansvaret for finansier-ingen, noe som igjen tilsier at Oslos befolkning får dårligere tilbud, dersom kongefamiliens behov øker.
FrP har tidligere tatt til ordet for at spesialtjenes-ten som Oslo politidistrikt har ansvaret for, sentralfi-nansieres, slik at ikke publikum i hovedstaden blir til-feldig skadelidende. Jeg ønsker en kommentar fra Statsråden på denne løsningen.
Svar:
Oslo politidistrikt har som kjent eget kapittel over statsbudsjettet. Det fremgår av Prop. 1 S (2010-2011) at Oslo politidistrikt har enkelte særskilte ho-vedstadsoppgaver, inkludert Den kongelige politie-skorten. Utgiftene til disse oppgavene må håndteres innenfor den til enhver tid gjeldende bevilgning for Oslo politidistrikt. Det innebærer at i den grad utgif-ter til enkelte oppgaver øker i omfang, vil andre opp-gaver måtte nedprioriteres. Dette gjelder tilsvarende for andre statlige virksomheter. Eventuelt økte utgif-ter til prioriutgif-terte oppgaver, kan imidlertid ikke ses uavhengig av utviklingen i de generelle rammevilkår som stilles til disposisjon for Oslo politidistrikt. Jeg viser i denne forbindelse til at bevilgningen til Oslo politidistrikt i perioden 2006 til 2010 er økt med 464 mill. kr, fra 1,344 mrd. kr i 2006 til 1,808 mrd. kr i 2010. Bevilgningen for 2011 er på 1,894 mrd. kr.
Jeg har prioritert å øke opptaket på Politihøgsko-len slik at det er mulig å øke antall polititjenestemenn i etaten. På grunn av lave opptak tidligere har det i pe-rioden 2006 til 2009 ikke vært en økning av betyd-ning i antall disponible polititjenestemenn. Bl.a. for å frigjøre polititjenestemenn til operativt arbeid ble det opprettet 460 nye sivile stillinger i 2009, hvorav Oslo politidistrikt fikk 100. Med ny særavtale om arbeids-tidsbestemmelser som er gjort gjeldende fra 01.10.2009 ble det også enighet om å utvide arbeids-tiden med en time per uke for om lag 9 000 ansatte fram til 01.08.2012. På landsbasis utgjør dette en res-sursøkning på anslagsvis 230 årsverk. For Oslo poli-tidistrikt utgjør det ca 45 årsverk.
Ifølge opplysninger fra Politidirektoratet var regnskapstallene for Den kongelige politieskorte på omlag 60 mill. kr i 2006. I 2009 ble det regnskapsført om lag 70 mill. kr. Utgiftsveksten skyldes i all hoved-sak en økning i antall årsverk. Pr. 1. november 2010 er det ved Den kongelige politieskorte utgiftsført ca.
67 mill. kr.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representan-ten Sandberg til at FrP tidligere har tatt til orde for at spesialtjenesten som Oslo politidistrikt har ansvaret for, sentralfinansieres, slik at publikum i hovedstaten ikke blir tilfeldig skadelidende. Representanten Sandberg ønsker en kommentar til en slik løsning.
Jeg vil i denne sammenheng vise til at innenfor en gitt ramme, vil en sentral finansiering av oppgaver nødvendigvis innebære at avsetningen må bygges opp ved å redusere bevilgningen til Oslo politidistrikt tilsvarende, eventuelt å redusere avsetningen til an-dre tiltak innenfor politi- og lensmannsetaten. Jo større usikkerheten er omkring utgiftsnivået, jo større må den sentrale avsetningen være. Det mener jeg vil innebære en mindre effektiv utnyttelse av de rammer som stilles til disposisjon for politi- og lensmannse-taten. Blant annet med utgangspunkt i ovennevnte er jeg ikke innstilt på å etablere en løsning der enkelte av oppgavene som Oslo politidistrikt har ansvaret for, finansieres sentralt. Det betyr ikke at det i vurde-ringen av de rammebetingelser som stilles til disposi-sjon ikke skal tas hensyn til de særskilte oppgaver som Oslo politidistrikt er satt til å løse.
Oslo politidistrikt har en politidekning som er be-tydelig høyere enn andre politidistrikt. Grunnen til dette er nettopp at distriktet i tillegg til de tradisjonel-le politioppgavene bl.a. har landsomfattende oppga-ver innen enkelte områder, har spesielle utfordringer som hovedstadspolitidistrikt og har ansvar for konge-familiens sikkerhet.
SPØRSMÅL NR. 469
Innlevert 6. desember 2010 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 10. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Vil statsråden, ved en eventuell henvendelse fra danske myndigheter, etablere dialog/initiativ om ny granskning av Scandinavian Star ulykken?»
BEGRUNNELSE:
Danske myndigheter har nettopp oppfordret Nor-ge til å granske ovennevnte ulykke slik at hendelses-forløp og skyld kan oppklares. Dette er andre gang i løpet av få år at danskene gjør en slik henvendelse hit.
Til tross for dette har det ikke kommet noen re-spons fra noen ansvarlig myndighet i Norge, noe jeg finner merkelig.
Pårørende og etterlatte etter ulykken vet fortsatt ikke hva som skjedde da skipet begynte å brenne. Det
som imidlertid er sikkert er at det fortsatt er mystiske omstendigheter som preger saken.
Spesielt i disse førjulstider vekker en slik sak sterke følelser hos nær familie av de forulykkede og det vil således være et riktig tidspunkt å annonsere at saken skal behandles på nytt.
Svar:
Scandinavian Star-ulykken ble gransket av et re-gjeringsoppnevnt utvalg som leverte sin rapport, NOU 1991: 1a, i januar 1991. Brannen ble også etter-forsket av norske, danske og svenske myndigheter.
Justisdepartementet har ikke mottatt henvendelse fra danske myndigheter om en ny granskning av Scandinavian Star-ulykken. Dersom Justisdeparte-mentet mottar en henvendelse vil det bli tatt stilling
til de spørsmål som eventuelt rettes til departementet.
Ved en eventuell henvendelse om ny etterforskning vil påtalemyndigheten ved riksadvokaten være rett
instans til å vurdere fornyet etterforskning. Det tillig-ger ikke politiske myndigheter å fatte beslutnintillig-ger i straffesaker.
SPØRSMÅL NR. 470
Innlevert 6. desember 2010 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik
Besvart 15. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Romsdals Budstikke hadde 2. desember 2010 artikkel om bygging av nytt sykehus i Molde med følgende overskrift: "Penger først i 2018".
Står statsråden inne for dette eller står statsråden fast på styrevedtak i helseforetaket av 2006 om at oppstart av byggingen skal starte i 2012?»
BEGRUNNELSE:
Saken om lokalisering og bygging av nye Molde Sykehus har versert siden konsekvensutredningen ut-arbeidet av Helsebygg Midt-Norge ble fremlagt og sendt ut på høring våren 2006.
Det er i forbindelse med Statsbudsjettet for 2011 ikke lagt inn bevilgninger for bygging av nye Molde sykehus.
Helse- og omsorgsministeren har den siste tiden også blitt bedt om avklaringer på definisjonen av et lokalsykehus og hvilke funksjoner et lokalsykehus skal inneholde, dokument 15:933 (2009-2010) og do-kument 15:240 (2010-2011).
Imidlertid lar statsrådens avklaringer vente på seg, noe Fremskrittspartiet mener er med på å trenere prosessen for funksjonsfordeling om hva sykehuset skal inneholde, og ikke minst oppstart av byggingen av nye Molde sykehus.
Svar:
De regionale helseforetakene har et helhetlig an-svar for å planlegge og prioritere nye investerings-prosjekter innenfor gjeldende rammebetingelser.
Gjennom de årlige bevilgninger som Stortinget ved-tar, blir de regionale helseforetakene tilført midler for å gjenanskaffe og vedlikeholde sykehusbygg og ut-styr. I tillegg gir Stortinget lån til større investeringer for å sikre tilstrekkelig likviditet i byggefasen. Før eventuell lånebevilgning innvilges, er det en grunn-leggende forutsetning at de regionale helseforetakene har økonomisk bæreevne til å håndtere investeringen.
Når det gjelder nye Molde sykehus, har styret i
Helse Midt-Norge RHF nå lagt fram en rapport for meg som viser at det regionale helseforetaket først vil ha økonomisk bæreevne til å gjennomføre denne in-vesteringen omkring 2018. Det er så langt jeg kan se lagt grundige og gode analyser til grunn for disse be-regningene som jeg ikke ser noen grunn til å overprø-ve.
Helse Midt-Norge har de siste årene gjort en be-tydelig innsats for å få kontroll på økonomien. Dette har vært helt avgjørende for å kunne gjennomføre den store utbyggingen ved St. Olavs Hospital. Der-som Helse Midt-Norge nå skulle pålegges å gjen-nomføre en ny stor sykehusutbygging uten økono-misk bærekraft, ville dette på ny bringe regionen ut i et økonomisk uføre som på kort tid ville rive bort det gode økonomiske fundamentet som regionen gjen-nom målrettet arbeid har bygd opp de siste årene.
Når det gjelder spørsmålet om definisjon av lo-kalsykehus og hvilke funksjoner et lolo-kalsykehus skal inneholde, vil jeg vise til det svaret jeg ga represen-tanten Nesvik på spørsmål 240 av 12. november 2010 hvor jeg blant annet viste til at sykehusstrukturen og begrepet lokalsykehus har endret seg over tid. Det er ingen entydig definisjon av hvilke tilbud og hvilke personellgrupper et lokalsykehus skal ha. Det frem-går av regjeringens politiske plattform at spesialist-helsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spe-sialisert retning. Dette reiser problemstillinger knyt-tet til arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenes-ten og spesialisthelsetjeneskommunehelsetjenes-ten, men også til arbeids-delingen mellom sykehus. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom syke-hus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal utføre an-dre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammen-heng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte syke-hustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet si-kre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsy-kehus skal legges ned. I noen tilfeller vil det bli bygd nye sykehus som erstatter flere gamle som ligger i
nærheten. Sykehusstruktur, herunder lokalsykehuse-nes fremtidige funksjon, inngår som et av temaene i høringsdokument til Nasjonal- helse og omsorgsplan for årene 2011-2015.
Jeg kan opplyse om at jeg parallelt med det arbei-det som pågår med nytt sykehus vil be styret i Helse
Midt-Norge RHF om å vurdere å organisere sykehu-sene i Møre og Romsdal i et felles helseforetak - slik at man ser de ulike sykehusene i fylket mer i sam-menheng. Det er naturlig å avvente denne vurderin-gen før en tar stilling til byggeløsning og større end-ringer i akutt- og fødetilbud.
SPØRSMÅL NR. 471
Innlevert 6. desember 2010 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 14. desember 2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Kan statsråden gi en oversikt over hvilke rund-skriv, forskrifter, lovendringer mv. innen skolesekto-ren som har blitt innført siden den rødgrønne regje-ringen tok over i 2005?»
BEGRUNNELSE:
Undertegnede ønsker en oversikt over hvilke statlige ”pålegg” innen skolesektoren (grunn- og vi-deregående skole) som har blitt innført av departe-ment og underliggende organer siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005.
Det er ønskelig med en kvantitativ oversikt, samt en kortfattet beskrivelse av meningsinnholdet i de ulike rundskriv, forskrifter, lovendringer mv.
Svar:
Følgende lovendringer, forskriftsendringer og rundskriv for skolesektoren – grunnskole og videre-gående opplæring - er gjort siden Regjeringen Stol-tenberg II overtok i 2005:
Lovendringer:
– Ot.prp. nr. 59 (2005-2006)
Gjaldt endringer i ansvaret for opplæring for elever i institusjoner
– Ot.prp. nr. 43 (2005-2006)
Gjaldt stans i godkjennelse av private skoler (den såkalte ”frysloven”)
– Ot.prp. nr. 37 (2006-2007)
Gjaldt innføring av ny privatskolelov
– Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) Gjaldt følgende:
– lovregulering av reklame i skolen – i opplæ-ringsloven og i privatskoleloven (kapittel 2) – lovregulering av skoleeierens ansvar for at
elevene får nødvendige trykte og digitale læ-remidler i videregående opplæring – i opplæ-ringsloven og i privatskoleloven (kapittel 3) – innføring av en bestemmelse i
opplæringslo-ven om godkjennelse av videregående skoler basert på mellomstatlige avtaler (kapittel 4) – innføring av en bestemmelse om kollektiv
ulykkesforsikring – i opplæringsloven og i privatskoleloven (kapittel 5)
– endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen (kapittel 6) – Ot.prp. nr. 46 (2007-2008)
Gjaldt innføring av ny formålsparagraf i opplæ-ringsloven. Tilsvarende ble forøvrig gjort i bar-nehageloven
– Ot.prp. nr. 54 (2007-2008)
Gjaldt følgende endringer i opplæringsloven:
– krav om god informasjon om innholdet i opp-læringen i bestemmelsen som fritar fra akti-viteter m.m. i opplæringen
– nytt navn på faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
– fastsettelse av innholdet i faget blir flyttet til annet ledd i lovbestemmelsen
– presisering av at opplæringen skal være ob-jektiv, kritisk og pluralistisk
– Ot.prp. nr. 2 (2007-2008)
Gjaldt økonomisk ansvar for opplæring i barne-vernsinstitusjoner m.v.
– Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) Gjaldt følgende endringer:
– utvidelse av retten til videregående opplæ-ring for voksne (kapittel 2)
– endret plassering av bestemmelsen om tilpas-set opplæring (kapittel 3)
– innføring av rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring (kapittel 5)
– utvidelse av mandatet til Foreldreutvalget for grunnskolen (kapittel 6)
– utvidelse av retten til tegnspråkopplæring i grunnskolen (kapittel 7)
– lovfesting av plikt for skoleeieren til å gi elever gratis frukt og grønnsaker (kapittel 8) – Ot.prp. nr. 87 (2008-2009)
Gjaldt innføring av ny voksenopplæringslov, ho-vedsakelig med regulering av studieforbund og nettskoler. Også bestemmelser om skoler som i dag er regulert i privatskolelovens kap. 6 A.
– Ot. prp. nr. 55(2008-2009) Gjaldt følgende:
– lovfeste plikt i opplæringsloven og privatsko-leloven til tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1.-4. årstrinn (ka-pittel 2)
– endre bestemmelsen i opplæringsloven og privatskoleloven om organisering av elevene i grupper (kapittel 3)
– lovfeste plikt i opplæringsloven og privatsko-leloven til å utarbeide årlig rapport om til-standen innenfor grunnskoleopplæring og vi-deregående opplæring (kapittel 4)
– presisere retten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i videregående opplæring i opplæringsloven (kapittel 5)
– presisere plikten i opplæringsloven og privat-skoleloven til å kartlegge kunnskapen mino-ritetsspråklige elever har i norsk (kapittel 6) – presisere plikten i opplæringsloven til
forel-dresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring (kapittel 7)
– lovfeste hjemmel i opplæringsloven og pri-vatskoleloven for forskrifter om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen (kapittel 8)
– endre bestemmelser i privatskoleloven som gjelder private skoler som gir særskilt tilret-telagt opplæring for funksjonshemmede (ka-pittel 9)
– lovfeste rett i opplæringsloven til refusjon for utgifter knyttet til opplæring i helseinstitusjo-ner (kapittel 10)
– Prop. 95 L (2009-2010) Gjaldt følgende:
– i opplæringsloven og privatskoleloven: Lov-feste plikt for skoleeierne til å tilby elever på 1.-4. årstrinn leksehjelp (kapittel 2)
– i opplæringsloven og privatskoleloven: En-dre reglene om bortvising av elever (kapittel 3)
– i opplæringsloven og privatskoleloven: Lov-feste rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen (kapittel 4) – i privatskoleloven: Lovfeste plikt for private
skoler til foreldresamarbeid (kapittel 5) – i opplæringsloven: Endre § 9-4 om lærebøker
og andre læremidler (språknorm) (kapittel 6) – i opplæringsloven: Endre reglene om utlys-ning av stilling ved ansettelse av deltidsan-satte med fortrinnsrett (kapittel 7)
– i opplæringsloven: Endre betegnelsen kom-petanse på lågare nivå til grunnkomkom-petanse (kapittel 8)
– i opplæringsloven: Innføre krav om politiat-test ved ansettelse i musikk- og kulturskoler (kapittel 9)
– i opplæringsloven § 13-7: Tekniske endrin-ger i sjette ledd (kapittel 10)
Forskrifter:
Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskaps-departementet i perioden 1. januar 2006-31.desember 2006:
Nye forskrifter:
– 23. juni 2006 nr. 724, forskrift til opplæringslo-ven.
Gjaldt innføring av ny forskrift til opplæringslo-ven.
– 14. juli 2006, forskrift til friskoleloven.
Gjaldt innføring av ny forskrift til friskoleloven.
– 19. desember 2006, forskrift om budsjett, regn-skap, kontroll og revisjon for friskoler som får statstilskudd etter lov om frittstående skoler (økonomiforskrift til friskoleloven).
Gjaldt innføring av ny økonomiforskrift for fri-skoler.
Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskaps-departementet i perioden 1. januar 2007–30. juni 2007:
Endringsforskrifter:
– 6. juni 2007 nr. 601, forskrift om endring i for-skrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven.
Gjaldt § 24-10 om overgangsregler for opplæring spesielt organisert for voksne i videregående opplæring.
– 29. juni 2007 nr. 833, forskrift om endring i for-skrift 19. desember 2006 nr. 1503 om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for friskoler som får statstilskudd etter lov om frittstående skoler.
Gjaldt diverse bestemmelser, mange av teknisk karakter fordi friskoleloven ble avløst av privat-skoleloven.
– 29. juni 2007 nr. 847, forskrift om endring i for-skrift 14. juli 2006 nr. 932 til friskoleloven.
Gjaldt diverse bestemmelser, hovedsakelig fordi friskoleloven ble avløst av privatskoleloven.
Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskaps-departementet i perioden 1. juli 2007–31. desember 2007:
Endringsforskrifter:
– 3. juli 2007 nr. 879, forskrift om endring i for-skrift til privatskoleloven.
Gjaldt § 10-1a om økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr.
– 3. juli 2007 nr. 880, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven.
Gjaldt § 19-6 om økonomisk ansvar for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr.
– 9. juli 2007 nr. 884, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven og forfor-skrift til privat-skoleloven.
Gjaldt diverse bestemmelser i kap. 3 om vurde-ring i grunnskolen og i kap. 4 om vurdevurde-ring i vi-deregående opplæring.
Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskaps-departementet i perioden 1. januar 2008–30. juni 2008:
Endringsforskrifter:
– 30. januar 2008 nr. 85, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven.
Gjaldt § 19-7 om refusjon av utgifter til opplæ-ring for elever i barneverninstitusjoner utenfor hjemfylket.
– 4. mars 2008 nr. 214, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven.
Gjaldt § 2-1 om skolebasert vurdering, diverse bestemmelser i kap. 4 om vurdering i
videregåen-de opplæring, § 5-14 om klage på bedømmelsen av fag- og svenneprøve og kompetanseprøve i vi-deregående opplæring, § 6-40 om organisering for lærlinger og lærekandidater, diverse bestem-melser i kap. 11 om de særskilte reglene for fag-opplæringen samt §§ 14-2 og 14-8 om krav til kompetanse ved ansettelse i undervisningsstillin-ger.
– 23. mai 2008 nr. 934, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven.
Gjaldt § 1-14 om tilbud om fag fra videregående opplæring til elever på ungdomstrinnet.
– 17. juni 2008 nr. 591, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven og i forfor-skrift til privat-skoleloven.
Gjaldt dispensasjon fra kravene til å få vitnemål grunnet lærerstreiken våren 2008.
– 18. juni 2008 nr. 608, forskrift om endring i for-skrift til privatskoleloven.
Gjaldt § 10-1 om tillegg til ordinære skolepenger for husleie og kapitalkostnader.
– 24. juni 2008 nr. 725, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven og i forfor-skrift til privat-skoleloven.
Gjaldt innføring av bestemmelser om ulykkesfor-sikring for elever.
Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskaps-departementet i perioden 1. juli 2008–31. desember 2008:
Endringsforskrifter:
– 9. juli 2008 nr. 830, forskrift om endring i for-skrift til opplæringsloven.
Gjaldt diverse bestemmelser i kap. 11 om sær-skilte regler for fagopplæringen.
– 12. august 2008 nr. 924, forskrift om endring i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til pri-vatskoleloven.
Gjaldt § 18-2 i forskrift til opplæringsloven om kommunen sitt ansvar for en ordning med gratis frukt og grønnsaker og tilsvarende i § 7 B-1 i for-skrift til privatskoleloven.
– 12. september 2008 nr. 1070, forskrift om end-ring i forskrift til opplæend-ringsloven. Gjaldt § 14-6 om krav til godkjennelse før ansettelse av lærere med utdannelse og praksis fra andre land, § 14-7 om søknad om godkjennelse fra personer med ut-dannelse og praksis fra andre land og behandling av slike søknader og ny § 14-8 om særlige vilkår