Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å hindre at endringer i takstene for fysikalsk rehabilitering svekker opptre-ningstilbudet til pasientene?»
BEGRUNNELSE:
Helsedirektoratet har besluttet å redusere takste-ne for enkelte former for poliklinisk rehabilitering med 75 % i inneværende år. Dette betyr et betydelig bortfall av inntekter for avdelinger innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Det er tverrpolitisk enighet om å styrke tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering. Det er imid-lertid flere utviklingstrekk som trekker i motsatt ret-ning. Regjeringspartienes vedtak om å avvikle refu-sjon for poliklinisk rehabilitering har faktisk ført til
nedlegging av opptreningstilbud i flere helseforetak.
De regionale helseforetakene ble gitt i oppdrag å øke aktiviteten innen rehabilitering og habilitering med minst 1,5 prosent fra 2008 til 2009. Årsrapporten for 2010 fra Teknisk beregningsutvalg viser imidlertid en nedgang i rehabiliteringstilbudet i Helse Nord og i Helse Midt, og beregningsutvalget uttaler at det der-for ikke er noen indikasjoner på at kravet om aktivi-tetsvekst på 1,5 % er nådd for disse regionene. De øv-rige to regionene kan ha hatt en slik vekst, men dette er usikkert i følge beregningsutvalget. Helse- og om-sorgsministeren har også stilt krav overfor de regio-nale helseforetakene om at kjøp av opptreningsinsti-tusjoner skulle være på samme nivå i 2009 som i 2008. Dette kan bare dokumenteres innfridd for Hel-se Sør-Øst sitt vedkommende.
Det er svært alvorlig at rehabiliteringstilbudet på mange områder svekkes fremfor å styrkes, slik Stor-tinget har forutsatt. Det er derfor bekymringsfullt at det foretas endringer i finansieringssystemet som kan medføre en ytterligere svekkelse av tilbudet. Det er særlig alvorlig at dette rammer avdelinger for fysi-kalsk medisinsk og rehabilitering, i lys av at opptre-ningstilbudet nå legges om fra døgnbaserte til polikli-niske tilbud. Det er viktig at Helse- og omsorgsminis-teren iverksetter tiltak som forhindrer at tilbudet svekkes, og som sikrer at tilbudet styrkes i tråd med Stortingets og statsrådens krav.
Svar:
I budsjettet for 2010 er ordningen som innebærer at enkelte helseforetak kan kreve takster og egenan-deler etter takstsystemet for fysioterapeuter i kom-munehelsetjenesten avviklet. Endringen skjer i for-bindelse med at det tas i bruk et nytt felles DRG-/ISF-system som også omfatter somatisk poliklinikk fra 2010. I forbindelse med omleggingen er det overført 43 mill. kroner til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.
Denne aktiviteten ble ikke registrert og rapportert til Norsk pasientregister slik øvrig ISF-finansiert ak-tivitet i helseforetakene blir. Helsedirektoratet har anslått at ordningen utgjorde om lag 200 000 konsul-tasjoner på årsbasis.
Det reises her spørsmål om ikke også poliklinisk fysioterapi bør inkluderes i ISF. Jeg er enig i at det er viktig at finansieringssystemet i spesialisthelsetje-nesten understøtter ønsket faglig utvikling og hen-siktsmessig arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner.
Fysioterapi innen spesialisert rehabilitering inn-går i dag i grunnlaget for beregning av DRG-poeng til regionale helseforetak når fysioterapeuter er en del
av et tverrfaglig team. Om lag 14 000 slike opphold er med i beregningsgrunnlaget for ISF i 2009 og som er videreført.
For å skaffe oversikt over omfanget av polikli-nisk fysioterapi i helseforetakene, er det viktig at ak-tiviteten registreres og rapporteres. I ISF-regelverket for 2011 er det derfor stilt krav om at konsultasjoner hos fysioterapeut og poliklinisk fysioterapi i helse-foretakene skal rapporteres til Norsk pasientregister.
I tillegg er det viktig å understreke at Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering forutsettes å bidra til at habilitering og rehabilitering får den posi-sjon i helse- og omsorgstjenesten som de overordne-de helse- og velferdspolitiske mål tilsier. Dette kre-ver både løpende oppfølging og et langsiktig utvi-klingsarbeid. Dette er presisert overfor de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet.
Det har vært en økning i midlene som de regiona-le helseforetakene har benyttet til kjøp av tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. I 2006 var forbruket 1 085 mill. kroner. I 2009 var for-bruket 1 278 mill. kroner (inkl. midler under ordnin-gen ”Raskere tilbake”). I forbindelse med de regiona-le helseforetakenes kjøp av tjenester er det i økende grad stilt krav til kvalitet i tjenestene, noe som forut-settes å bidra til gode og relevante tjenester til de som trenger det, og at disse tjenestene blir sett i sammen-heng med det øvrige helsetilbudet i regionen.
Ny framtidig kommunerolle er et av hovedgrepe-ne i samhandlingsreformen. At pasienters behov for koordinerte tjenester blir møtt, er et viktig siktemål med reformen. Samhandling og samarbeid er helt sentralt for å få til en god rehabiliteringsprosess for den enkelte. I fremtidens helsetjeneste vil det være viktig å vektlegge tverrfaglighet mer enn det som er gjort til nå. Samhandlingsreformen skal bidra til å styrke denne tilnærmingen.
SPØRSMÅL NR. 503
Innlevert 9. desember 2010 av stortingsrepresentant Afshan Rafiq Besvart 16. desember 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Spørsmål:
«Hva gjør statsråden for at barn og kvinner fak-tisk får den beskyttelsen og hjelpen de trenger i de flomrammede områdene i Pakistan?»
BEGRUNNELSE:
Statsråden besøkte 22.11.2010 flomofrene i Nowshera, midt i Pakistan. De var blant de første som ble rammet av flommen. Deler av Sindh-provin-sen i sør er fremdeles dekket av flomvann.
Flommen er en av de største naturkatastrofene verden har sett i nyere tid. Nærmere 1800 mennesker har så langt mistet livet og over 20 millioner mennes-ker er rammet. Blant disse trenger nærmere 11 milli-oner mennesker nødhjelp. Nå går de en kald vinter i møte.
Norge har gitt 400 millioner til redningsarbeidet etter flommen. I denne sammenheng er barn og kvin-ner særlig sårbare grupper, og det er viktig å sikre at hjelpen når frem til disse.
Svar:
Jeg vil takke representanten Rafiq for spørsmålet som belyser viktigheten av beskyttelse for kvinner og barn i Pakistan etter flomkatastrofen.
I denne sammenheng vil jeg vise til omtalen i Prop. 10 S (2010 – 2011) ”Hjelp til flomofre i Pakis-tan” kapitel 5, hvor det poengteres at sårbare grupper som kvinner og barn er særlig utsatt og skal gis be-skyttelse og assistanse. For å sikre at dette faktisk skjer i landsbyene og i leirene i Pakistan, er det viktig at alle organisasjoner som mottar norsk støtte legger et kjønnsperspektiv til grunn. Dette er et krav Uten-riksdepartementet stiller til alle tilskuddsmottakere av humanitær bistand.
Kvinner og barn er alltid blant de mest sårbare
gruppene for overgrep, misbruk og vold. I Pakistan har Norge bevisst konsentrert den humanitære bi-standen rundt organisasjoner som retter innsatsen inn mot kvinner og barn. Da jeg besøkte Pakistan i no-vember, så jeg blant annet hvordan Flyktninghjelpen legger kjønnsperspektivet til grunn når de bistår be-folkningen i Nowshera.
Blant våre sentrale samarbeidspartnere i Pakistan er UNFPA (FNs befolkningsprogram) som har et spesielt fokus på kvinners reproduktive helse. UNF-PA leder også koordineringsarbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold i Pakistan. Dette er et voksende problem etter flommen, og UNFPA bistår menn og kvinner med tiltak for å redusere faren for overgrep.
UNICEF (FNs barnefond) har et naturlig fokus på barn. Gjennom målrettede tiltak innen utdanning gir de barn tryggere omgivelser til å bearbeide trau-mer etter flommen. Regjeringen har derfor gitt et til-skudd til UNICEF på 73 millioner kroner. UNICEF bistår også med rent vann og sikre sanitære forhold til store deler av Pakistan.
I tilegg har Norge øremerket midler til Pakistans nasjonale katastrofemyndighet som nylig har etablert en Gender and child cell som skal arbeide for å bedre beskyttelsen av disse sårbare gruppene ved katastro-fer.
SPØRSMÅL NR. 504
Innlevert 9. desember 2010 av stortingsrepresentant Afshan Rafiq
Besvart 15. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Kan statsråden forsikre at overføringen av nye pasienter til Ahus fra nyttår er forsvarlig og at be-handlingskapasiteten vil være så god at alt vil være trygt og sikkert for pasientene, og hvordan ser stats-råden på anmodningen om utsettelse av pasientover-føringen fra gruppelederne for bystyrepartiene i Os-lo?»
BEGRUNNELSE:
Mandag 3. jan. 2011 skal Akershus Universitets-sykehus (Ahus) overta ansvaret for 160 000 nye pasi-enter, noe som vil by på store utfordringer all den tid mange viktige nye stillinger ikke er besatt. Ahus mangler f.eks. 35 overleger og 30 intensivsykeplei-ere.
Overføringen av pasienter til Ahus fra nyttår er
blant annet et resultat av den svært omstridte nedleg-gelsen av Aker Universitetssykehus. Her har helse-ministeren og ledelsen i Helse Sør-Øst valgt å se bort ifra at et samlet bystyre i Oslo gikk imot å nedlegge Aker i sin nåværende form. Gruppelederne for bysty-repartiene i Oslo ber helseministeren utsette overfø-ringen av de nye pasientene til bemanningssituasjo-nen på Ahus er blitt bedre.
Svar:
I spørsmål til skriftlig besvarelse tar representan-ten Rafiq opp mange av de samme problemstillinge-ne som representant Høybråten har gjort. Svareproblemstillinge-ne på de to spørsmålene (488 og 504) er derfor til dels like-lydende.
Som representanten viser, til skal befolkningen i bydel Alna i Oslo og i Follokommunene overføres
fra Oslo universitetssykehus HF til Ahus fra 2011.
Samlet sett innebærer dette et redusert pasientgrunn-lag for Oslo universitetssykehus HF på 160 000 men-nesker og tilsvarende økt pasientgrunnlag for Ahus.
Tilpasset bemanning og kompetanse har vært en identifisert risikofaktor i prosessen.
Ifølge Helse Sør-Øst RHF var det behov for om lag 1 500 nye stillinger ved Ahus som konsekvens av det økte pasientgrunnlaget. Ahus har i løpet av høsten rekruttert og tilsatt personell i de fleste av stillingene.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at pr 10. desember man-gler tilsetting i 17 overlegestillinger, 11 sykeplei-erstillinger og 5,5 spesialsykepleisykeplei-erstillinger. Totalt sett er det 600 legestillinger og 1 200 sykepleierstil-linger ved Ahus, slik at de stillingene som ennå ikke er besatt, utgjør en marginal andel.
Helse Sør-Øst RHF har orientert meg om at Ahus og Oslo universitetssykehus HF løpende vurderer og treffer nødvendige tiltak for å sikre forsvarlighet i
overføringen. Det har vært fremmet forslag om utset-telse av pasientoverføringen – men vurderingen er at Ahus vil håndtere det økte pasientgrunnlaget på en forsvarlig måte fra 2011. Dette betyr at ”øyeblikkelig hjelp” overføres fra mandag 3.1.2011. Henvisninger av elektiv (planlagt) behandling overføres imidlertid trinnvis, i takt med oppbemanningen på Ahus. Pasi-enter som er under aktiv behandling ved Oslo univer-sitetssykehus HF, skal ferdigbehandles ved Oslo uni-versitetssykehus HF, mens pasienter med langvarige behandlingsforløp (kronikere) skal overføres til Ahus etter nærmere avtale innenfor de enkelte fagområde-ne.
Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om pasien-tene i hele hovedstadsområdet skal være sikret for-svarlige helsetjenester i forbindelse med overførin-gen av pasientgrunnlaget fra Oslo universitetssyke-hus HF til Auniversitetssyke-hus.
SPØRSMÅL NR. 505
Innlevert 10. desember 2010 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 20. desember 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Spørsmål:
«Mener statsråden dermed at energiregnskapet for et gasskraftverk ikke påvirkes av lokalisering i forhold til råstoffets opprinnelse og kraftforbruker-nes lokalisering, og ser ikke statsråden at økt grunn-lastproduksjon i Norge kunne øke Norges mulighet til å være Europas batteri med vannkraften?»
BEGRUNNELSE:
Det vises til statsrådens svar på Dokument nr.15:334 (2010-2011). Statsråden skriver at han er uenig i premisset for spørsmålet. Dette svaret frem-står som ufullstendig.
Svar:
Det vises til mitt svar på dokument nr. 15: 334 (2010-2011).
Norges kraftforsyning er nesten utelukkende ba-sert på vannkraft, med over 30 000 MW installert vannkraftkapasitet. Sammenstilt med de europeiske landenes sammensetning av kraftproduksjonen, som
i stor grad er basert på varmekraft, gir dette grunnlag for gjensidig lønnsom kraftutveksling.
Når det gjelder energieksport, vil vannkraftens evne til produksjon være sterk avhengig av tilsigene.
Det er svært stor variasjon fra år til år, og de våteste årene har mer enn dobbelt så mye nedbør som de aller tørreste. For eksempel var vannkraftproduksjonen i 2003 106,1 TWh, mens den to år senere var 30 TWh høyere. Tilsigs- og temperaturvariasjoner har stor be-tydning for hvilken kraftutveksling som realiseres fra år til år, og vil relativt sett også ha større betydning enn et eventuelt nytt gasskraftverk.
Gasskraftproduksjonen kan inngå som grunnlast-produksjon, men det er stor usikkerhet knyttet til driftstiden til et gasskraftverk. Faktorer som gasspris, kraftpris og kvotepris på CO2 vil løpende påvirke be-slutningen om kraftverket skal produsere eller ikke.
Det er derfor ikke gitt at eiere av et eventuelt gass-kraftverk vil velge å kjøre gass-kraftverket som grunnlast-produksjon og på denne måte øke Norges mulighet til å være Europas batteri.
SPØRSMÅL NR. 506
Innlevert 10. desember 2010 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 16. desember 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Spørsmål:
«Hva gjøres med problemet mårhunden repre-senterer i den norske faunaen?»
BEGRUNNELSE:
Levende mårhund er fanget i Norge og er av mange vurdert som svært skadelig for mennesker og norsk fauna som bærer av bendelorm og rabies. Vide-re utgjør den en stor faVide-re spesielt i våtmarksområde der den kan ødelegge fuglelivet fullstendig i slike områder. Det er kjent at mårhunden er svartelistet og derved jaktbar, men dette fremstår som lite målrettet dersom dette er eneste tiltak for å fjerne denne uvel-komne arten i norsk fauna.
Svar:
Både norske og svenske forvaltningsmyndighe-ter vurderer situasjonen med innvandrende mårhund som alvorlig. Direktoratet for naturforvaltning la i 2008 fram en handlingsplan mot mårhund. Målsettin-gen med handlingsplanen er så langt råd å hindre inn-vandring av mårhund til Norge. I de tilfeller der indi-vider påvises, skal disse forsøkes tatt ut så raskt som mulig.
Handlingsplanens viktigste tiltak er:
– Sammenstille og bygge opp kunnskap om fore-komster og utbredelse av mårhund i Norge.
– Koordinere informasjonsflyt.
– Kartlegge potensielle innførselsveier til Norge.
– Etablere et system for tidlig varsling når arten ob-serveres.
– Gjennomgå erfaringer fra beskatningsmetoder i andre land, engasjere og skolere personell, samt sikre uttak av mårhund når arten er påvist.
– Overvåke mårhund i form av kontinuerlig regis-trering av spor, eventuelt i kombinasjon med fel-ler, i samarbeid med svenske myndigheter.
– Øvrig samarbeid med svenske og finske myndig-heter om tiltak.
– Forskning, herunder genetiske undersøkelser, forskning på spredningsadferd og etablering av database med informasjon om materiale hentet fra døde mårhunder.
Statens naturoppsyn har en viktig rolle når det gjelder kartlegging og uttak av mårhund. Alle mel-dinger meldes til Statens naturoppsyn, som så følger opp meldingene. I 2010 har de mottatt og fulgt opp 43 konkrete meldinger bare i Sør-Trøndelag.
1. september 2010 ble det iverksatt et stort EU-Life prosjekt med Sverige, Finland og Danmark som deltakere, med totalbudsjett på i underkant av 43 mill kr. Norge er med på å finansiere prosjektet, og er re-presentert i styringsgruppen for prosjektet. Hensikten er å hindre etablering/utrydde mårhund fra Sverige og Danmark samt å sørge for at innvandring fra Fin-land til Sverige minimaliseres. Norge tilgodeses di-rekte gjennom den innsats som gjøres i prosjektet, og virkemidlene er lik de som er nevnt i den norske handlingsplanen. Direktoratet har også stilt ROVBA-SEN til disposisjon for prosjektet for datalagring og administrasjon av feltarbeidet.
SPØRSMÅL NR. 507
Innlevert 10. desember 2010 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 15. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«I Rendalen ble en bjørn skutt i det skytteren me-ner var nødverge. Mannen er dømt for ved uaktsom-het og feilvurdering av nødverge å ha forvoldt ett fre-det rovdyr skade. Han har mistet retten til jakt i to år, fordi han kjørte etter ulv og filmet dem, men retten har også sagt at det ikke er nødvendig med rettighets-tap eller jaktforbud som følge av skyteepisoden. Po-litiet har imidlertid opprettet forvaltningssak for å frata mannen alle våpen.
Dette minner om dobbeltstraff, så mener statsrå-den at politiets sak er berettiget?»
BEGRUNNELSE:
Dommen som er avsagt i saken gir ingen indika-sjoner på at retten mener at mannen er uskikket til å ha våpen, snarere tvert i mot. Retten sier klart at den ikke ser det som nødvendig med rettighetstap. Retten dømte mannen til tap av jaktrett i 2 år, men dette var ikke knyttet til saken om nødverge eller bruk av vå-pen, det var for den påståtte ulvejagingen med bil og dette er ikke endelig avgjort.
Politiets forvaltningssak settes i et ekstra beten-kelig lys av TV2's innslag for en stund siden der SNO forfølger ulv i helikopter. Det bør være åpenbart at helikopterforfølgelse må oppleves langt mer stres-sende for et dyr enn forfølgelse fra bil. Bil kommer man unna ved å forlate vegen, det gjør man ikke med helikopter.
I sum minner dette mye om dobbeltstraff og for-følgelse. Det er en ressursbruk fra politiets side som ikke møter forståelse hos allmennheten.
Svar:
Innledningsvis kan jeg på generelt grunnlag vise til våpenloven § 10 som regulerer tilbakekall av
vå-penkort og skytevåpen. Dersom innehaveren av et våpenkort ikke lenger fyller kravene til edruelighet eller pålitelighet eller dersom han av særlig grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen, plikter politimesteren å tilbakekalle våpenkortet. Våpenkor-tet kan videre tilbakekalles dersom vedkommende ikke lenger har behov eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen, eller dersom han på grunn av sykdom eller lignende ikke lenger er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet. Sist-nevnte følger av våpenforskriften § 103.
Det sentrale skjønnstema ved tilbakekall av vå-penkortet er innholdsmessig det samme som for å gi tillatelse, herunder om det foreligger forhold som til-sier at vedkommende ikke er pålitelig i forhold til det å ha skytevåpen. Det mest praktiske grunnlag for til-bakekall er at vedkommende blir domfelt for en straffbar handling som har betydning for vedkom-mendes pålitelighet. Dersom våpenkortet blir tilba-kekalt innebærer dette at skytevåpenet straks må le-veres inn til politiet.
Men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere eller gå inn i den konkrete saken det er vist til, da dette er en pågående forvaltningssak. På generelt grunnlag kan det vises til at et enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan (klageinstans) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen), jf. forvalt-ningsloven § 28 første ledd. Enkeltvedtak truffet av politimesteren i eller i medhold av våpenloven kan påklages til Politidirektoratet, jf. våpenforskriften § 99. Politidirektoratets vedtak er da endelig og kan ikke påklages, jf. også forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
For øvrig kan det vises til den generelle adgangen til å bringe forvaltningsavgjørelser inn for Sivilom-budsmannen eller de alminnelige domstoler.
SPØRSMÅL NR. 508
Innlevert 10. desember 2010 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 17. desember 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«Ved bokettersyn ble 3 trafikkskoler ilagt etter-skuddsbetaling av mva, fordi de hadde ansatt regn-skapsfører i en hel administrativ stilling hos den ene trafikkskolen og fordelt kostnaden på de 2 andre gjennom å viderefakturere 1/3 av kostnaden på hver.
Kjøreinntekter er ikke momspliktig i trafikkskolene og trafikkskolene måtte etter bokettersynet ansette regnskapsføreren i 3 1/3-stillinger. Dette er tungvint og uhensiktsmessig for begge parter.
Vil statsråden ta initiativ slik at denne åpenbare urimeligheten kan rettes opp?»
BEGRUNNELSE:
En enklere hverdag for småbedriftene har lenge vært et hett tema. Dette er ett eksempel på hvordan det skapes mye ekstraarbeid i bedrifts-Norge og økt usikkerhet for den ansatte og det må kunne gjøres noe med.
Svar:
Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i en konkret sak som det vises til i spørsmålet. På ge-nerelt grunnlag vil jeg likevel knytte noen merknader til merverdiavgiftsregelverket på dette området.
Merverdiavgiften er en transaksjonsbasert avgift, og den vanligste aktiviteten som utløser avgiftsplikt er omsetning. For at det skal kunne sies å skje en om-setning må varen eller tjenesten leveres mot veder-lag. Det innebærer at det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom to eller flere parter, dvs.
ytelse mot motytelse.
Dersom de alminnelige vilkår for merverdiav-giftsplikt er oppfylt, vil alle ytelser som overføres mellom to eller flere virksomheter (selvstendig retts-subjekt) mot vederlag, utløse plikt til å beregne mer-verdiavgift. Dette gjelder selv om virksomhetene i ulik grad er samarbeidende.
Som unntak fra dette utgangspunktet har merver-diavgiftsloven åpnet for at en eller flere virksomheter på visse vilkår kan fellesregistreres. En av virkninge-ne av fellesregistrering er at det ikke skal beregvirkninge-nes merverdiavgift av transaksjoner mellom virksomhe-tene som inngår i registreringen. Merverdiavgiftslo-ven stiller bestemte vilkår for fellesregistrering.
Utenfor disse tilfellene vil hovedregelen om avgifts-plikt gjelde.
Dersom en virksomhet driver både avgiftspliktig aktivitet og ikke-avgiftspliktig aktivitet, skal det be-regnes merverdiavgift av omsetningen i den avgifts-pliktige delen av virksomheten. Motstykket til dette er at den næringsdrivende har rett til fradrag for inn-gående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.
Som det framgår ovenfor er omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven en grunnleggende forutset-ning for merverdiavgiftsplikt. Merverdiavgiften er en viktig inntektskilde for staten, og av hensyn til mer-verdiavgiftssystemet effektivitet er det viktig at sys-temet fungerer mest mulig nøytralt. Av denne grunn bør også avgiftsbelastningen være den samme uan-sett om tjenester anskaffes fra nærstående virksom-heter eller fra uavhengige tilbydere.