• No results found

desember 2010 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud

Spørsmål:

«Walker og Inno Walker brukes av mange som har en funksjonsnedsettelse med spesielt behov for denne typen trening. 26-årsgrensen for å få trenings-hjelpemidler er fremdeles ikke fjernet, noe som fører til at de over 26 år ikke får dekket utgifter til spesial-tilpasset treningsutstyr.

Hvorfor faller Walker og Inno Walker inn under ordningen med 26-årsaldergrense når treningsaktivi-teten bidrar til å bedre funksjonsevnen?»

BEGRUNNELSE:

Walker og Inno Walker kan vise til gode resulta-ter med aktivisering av brukere med diagnoser som

blant annet cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer. I dag hin-dres voksne i å opprettholde og bedre sine funksjoner ved at de ikke får tilgang på blant annet denne typen treningshjelpemidler. Trening er viktig for alle, og dette gjelder kanskje i enda høyere grad de med ulike funksjonsnedsettelser. En fjerning av dagens kunsti-ge aldersgrense på treningshjelpemidler ville ført til at mange ville fått en bedre helsetilstand og får en be-dre hverdag. Det bør, slik jeg ser det også skilles mel-lom hva som kan regnes som ordinært fritidsaktivi-tetsutstyr, og hva slags treningsutstyr som benyttes i forbindelse med habilitering.

Svar:

Produkter som Walker og Inno Walker er utstyr til gå- og ståtrening og er hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Det følger av folke-trygdloven § 10-6 at det kan gis stønad til utstyr som bedrer funksjonsevnen i dagliglivet. Det har imidler-tid blitt trukket en grense for å gi støtte mot tiltak og hjelpemidler i forbindelse med trening, sport og hob-by.

I forskrift, jf. F15.04.1997 nr 318, er det likevel gjort unntak for utstyr til trening, stimulering og lek og spesialtilpasset utstyr for lek og sport(aktivitets-hjelpemidler) til personer under 26 år. Fra 1992 ble det åpnet opp for å gi stønad til hjelpemidler til barn inntil 12 år til trening, stimulering og aktivisering av den motoriske og kognitive funksjonsevnen. Alders-grensen ble senere hevet til 18 år i 1996 og 26 år i 2003. Begrunnelsen for den seneste utvidelsen var å fange opp unge trafikkskadde.

I Ot.prp. nr. 10 (2003 – 2004)om lov om endrin-ger i folketrygdloven og enkelte andre lover drøftes hva som naturlig faller inn under begrepet ”daglig-liv” og om spørsmålet om fritidsaktiviteter burde om-fattes. Det ble vist til at en utvidelse av anvendelses-området ville kunne utgjøre betydelige beløp og innebære betydelige avgrensingsproblemer, blant an-net i forhold til forebyggende helsearbeid, rehabilite-ring og behandling som er et ansvar for kommune-helsetjenesten og spesialistkommune-helsetjenesten. Departe-mentet ønsket å unngå en utvidende fortolking av be-grepet ”dagligliv”, dvs. at dagliglivet ikke skal anses å omfatte trening, rekreasjon, og fritidsinteresser mv,

og mente at det vil være mest hensiktsmessig å foreta avgrensingen i en forskrift. Dette ble tiltrådt av Stor-tinget i Innst.O.nr.28 (2003-2004). Departementet har så langt ikke endret eksisterende forskrift eller gitt en ny forskrift i medhold av forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 10-6 tredje ledd, men forarbeide-ne til endringen i Ot.prp. nr 10 (2003-2004) gir like-vel klare juridiske føringer for den tilsiktede begren-sede fortolkningen av begrepet ”dagligliv” i bestem-melsens annet ledd. Senere kjennelser i Trygderetten gir også støtte til en slik fortolking.

Den avgrensende fortolkning av uttrykket ”dag-liglivet” som Ot.prp. nr 10 (2003-2004) legger opp til innebærer at det bare kan gis stønad til produkter som Walker, Inno Walker og lignende utstyr til gå- og stå-trening til personer under 26 år.

Andre eksempler på utstyr der det bare kan gis stønad til personer under 26 år kan være fysioterapi-benk, diverse treningsapparater, treningsmatter, bal-ler m.m. Videre kan det være diverse typer leker og utstyr som skal gi sansestimulering som lyd, lys og tekstur, PC-spill m.m. Det er ikke krav til at utstyret skal kompensere for en funksjonsnedsettelse, men det stilles krav om at det skal utarbeides en trenings-og stimuleringsplan som vil ligge til grunn for vurde-ring av behovet når Arbeids- og velferdsetaten skal behandle søknaden.

Et offentlig utvalg som nylig har gjennomgått forvaltning, organisering og finansiering på hjelpe-middelområdet foreslår i NOU 2010: 5 Aktiv delta-kelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpe-middeltilbud å fjerne aldersgrensen på 26 år for stø-nad til aktivitetshjelpemidler og utstyr til trening og stimulering. Utvalget peker samtidig på at det er be-hov for en gjennomgang av dagens regelverk og praksis, ikke bare når det gjelder hva det er rimelig at det offentlige dekker og hva som er å anse som van-lige forbruksartikler, men også når det gjelder hva som er et ansvar for spesialisthelsetjenesten og kom-munehelsetjenesten.

Høringsfristen for utvalgets forslag gikk ut 15.

oktober 2010 og på bakgrunn av høringssvarene ar-beider nå departementet med oppfølgingen av ut-valgsinnstillingen. Det vil som et ledd i dette arbeidet også bli tatt stilling til om og evt. hvordan utvalgets forslag om 26-årsgrensen skal følges opp.

SPØRSMÅL NR. 429

Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 10. desember 2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål:

«Vil statsråden sørge for at Ungt Entreprenør-skap, som er en viktig del av skolen i dag, får minst like gode offentlige økonomiske støtteordninger for drift og satsning på unge mennesker som vil være gründere i 2011 som i 2010?»

BEGRUNNELSE:

Ungt Entreprenørskap er en stor suksess som gir elever særlig på videregående nivå, muligheten til å velge et fag som gir dem god innsikt i hvordan livet som gründer arter seg. Det viser seg at elever som deltar i Ungt Entreprenørskap også mener at dette fa-get resulterer i bedre fagresultater i andre fag. Den politiske støtten til Ungt Entreprenørskap har vært og er sterk. Til tross for denne støtten ligger det i år an til at Ungt Entreprenørskap får tilgang til langt færre offentlige kroner i 2011 enn tidligere, hvilket vil ha store ringvirkninger for Ungt entreprenørskaps mu-lighet til å løse sitt oppdrag.

Svar:

Ungt Entreprenørskap er en viktig aktør, og har bidratt til at en rekke elever har fått opplæring i entre-prenørskap gjennom å binde sammen skoler og næ-ringsliv. Kunnskapsdepartementet vil i 2011 gi et til-skudd på 1 million kroner til Ungt Entreprenørskap.

Dette er tilsvarende tilskuddet i 2010. Kunnskapsde-partementet forutsetter i sitt tilskudd at det skal satses

spesielt på fag- og yrkesopplæringen. Entreprenør-skap kan gi en mer variert opplæring, som kan virke motiverende på mange elever, og det kan bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring.

Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handels-departementet og Kommunal- og regionaldeparte-mentet lanserte høsten 2009 handlingsplanen Entre-prenørskap i utdanningen 2009-2014. Blant tiltakene for grunnopplæringen er inkludering av entreprenør-skap i veiledninger til læreplaner for fag der dette er relevant. Det skal også utvikles en nettbasert ressurs-bank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap.

Elever med interesse for entreprenørskap har også mulighet til å velge programfaget Entreprenør-skap og bedriftsutvikling på studiespesialiserende ut-danningsprogram. Dette programfaget kan også vel-ges av elever på yrkesfaglige utdanningsprogram i prosjekt til fordypning, forutsatt at skolen tilbyr fa-get.

Det er foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom entreprenørskapsopplæ-ring og læentreprenørskapsopplæ-ringsutbytte. De tre departementene bak den nye handlingsplanen har satt i gang et større fors-kningsprosjekt der dette blir belyst. Forskerne vil blant annet kartlegge omfanget av entreprenørskaps-opplæringen, og kartlegge entreprenørskapsopplæ-ringens betydning for elevenes faglige utbytte og for gjennomføring av videregående opplæring.

SPØRSMÅL NR. 430

Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 10. desember 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Spørsmål:

«Hva er årsaken til at de viktige utbedringene av rundkjøringen på Elveveien mot Larvik havn RV 40/

FV303 (Øya-krysset), ikke er gjennomført, når kan arbeidene starte, og hva skal til for å få fortgang i pro-sessene?»

BEGRUNNELSE:

I forbindelse med etableringen av nytt kaianlegg for Color Line i Larvik (Superspeed 2) var det forut-satt at rundkjøringen på Øya - Elveveien skulle utbe-dres vesentlig for å håndtere den økte trafikkmeng-den og løse en del av de allerede etablerte trafikale ut-fordringene i området. Det fremstår imidlertid som

om alt arbeid er stanset opp og det er ikke kjent når krysset skal stå ferdig.

Svar:

Larvik kommune besluttet i 2003 å flytte ferjetra-fikken til og fra Danmark fra indre havn til ny havn på Revet. Det nye havneanlegget stod ferdig våren 2008. Dette medførte at all trafikk til og fra ferja må passere Øya-krysset mellom rv 40 Elvevegen og fyl-kes- vegene 101 og 303. Krysset er utformet som en rundkjøring med separate svingefelt. Det går også et jernbanespor fra havna gjennom krysset med tilknyt-ning til Vestfoldbanen.

I forbindelse med flyttingen av ferjeleiet ble det satt i gang arbeid med å planlegge en ny løsning for krysset og tilstøtende veger. Statens vegvesen over-sendte et forslag til reguleringsplan for kryssområdet til Larvik kommune i juni 2008. Forslaget ble be-handlet av planutvalget som ba om at det ble lagt

fram alternative kryssløsninger. I mai 2009 over-sendte Statens vegvesen fire alternative løsninger samt forslag til en straksløsning.

Larvik kommune og Statens vegvesen er fortsatt i dialog om valg av løsning. Siden krysset omfatter både riksveg og fylkesveger, forutsettes kostnadene fordelt mellom stat og fylkeskommune. Det er ver-ken satt av midler til prosjektet i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2010- 2013, eller Vestfold fylkeskommunes handlingsprogram for fyl-kesveger for denne perioden. Det tas imidlertid sikte på å komme fram til en omforent løsning så snart som mulig, slik at prosjektet kan vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan 2014-2023 og påfølgende handlingsprogram. Larvik kom-mune og Statens vegvesen er dessuten i dialog om gjennomføring av midlertidige tiltak, i påvente av av-klaringer av endelig løsning og finansiering av den-ne.

SPØRSMÅL NR. 431

Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen