Barnehagelærerens forståelse av det didaktiske arbeidet

Vi finner få studier som undersøker barnehagelære-rens generelle forståelse av det didaktiske arbeidet i barnehagen. Barnehagedidaktikken knyttes til en helhetlig læringsforståelse, der læring foregår både i planlagte og spontane situasjoner. Et kjennetegn ved barnehagen som læringsarena er at det faglige arbeidet integreres i ulike situasjoner i spenningen mellom fag og hverdagsaktiviteter.

Haukedal og Hofslundsengen (2011) har undersøkt hvordan barnehagelærere opplever det didaktiske arbeidet i uformelle situasjoner, og hvilken kompetanse som trengs. De finner at didaktisk arbeid i uformelle læringssituasjoner er lite uttalt, og at det trenger å tydeliggjøres. I uformelle læringssituasjoner får didaktikkbegrepet et innhold som er mer knyttet til danning enn læreplanarbeid (s. 187).

T. Alvestad og Sheridan (2015) undersøker barnehage- læreres syn på planlegging og dokumentasjon av barns læring i barnehagen. Resultatene viser at synet kjennetegnes av tre hovedoppfatninger. For det første gir barnehagelærerne uttrykk for at en åpen planlegging er bedre enn en målorientert planlegging.

De mener at en mer fleksibel planlegging tar hensyn til barnas interesser og tidligere erfaringer så vel som barnegruppens sammensetning og organisering. For det andre mener de at det å oppfylle barnas behov for daglig omsorg er essensielt for barnas læring. For det tredje legger de vekt på at planleggingen må være tilpasset barnas alder, og at det er forskjell på å arbeide med de minste barna kontra de eldste. Det er

lettere å gå i dybden på et tema og reflektere sammen jo eldre barna er. Studien viser også at barnehage- lærerne opplever at det er en nær sammenheng mellom planlegging og dokumentasjon. Videre mener de at denne sammenhengen kan vise dem om de har nådd målene i rammeplanen, men det er vanskelig å se om de forstår sammenhengen mellom planlegging, dokumentasjon og barnas læringsprosesser. En annen studie ser nærmere på barnehagelæreres forståelse av undervisningsbegrepet. Hammer (2012) spør om undervisningsbegrepet bør tas i bruk i barnehagen, og finner at barnehagelærerne selv mener at det ikke er et godt begrep for å beskrive det pedagogiske arbeidet.

5.12 Oppsummering

Vi finner generelt få empiriske bidrag om barne-hagelærerens oppgaveforståelse. Det gjelder også hvordan de grunnleggende verdiene og verdiområdene som er nedfelt i barnehageloven og rammeplanen forstås. Det er en utfordring å gi uttrykk for hvordan man forstår kompleks pedagogisk virksomhet som er verdistyrt. I den videre utviklingen av barnehagelærer- rollen er det derfor viktig å utvikle og videreutvikle et fagspråk som kan beskrive barnehagelærernes komplekse praksis. Dette er en utfordring både innenfor utdanningen og profesjonsutviklingen.

Barnehagelærerne oppfatter for eksempel ikke undervisningsbegrepet som et godt begrep for å beskrive det pedagogiske arbeidet med barn.

Barnehagelærerne legger vekt på fleksibilitet og barnesentrering. Det går fram av synet de har på planlegging, som først og fremst bærer preg av å være åpen og fleksibel, og som i liten grad er orientert mot langsiktig mål eller intensjoner knyttet til verdiene, målene og innholdsbeskrivelsene i rammeplanen.

Synet på planlegging tar i vesentlig grad hensyn til barnas interesser og erfaringer, til barnegruppen og til organisering. I den videre utviklingen av barne-hagelærerrollen bør det derfor utvikles en didaktisk forståelse som både ivaretar det allerede velutviklete her-og-nå-perspektivet og rammeplanens verdier, intensjoner og innholdsbeskrivelser.

Barnehagelærerne synes å mangle en dyp nok forståelse av hva integrasjonen mellom omsorg, lek, læring og danning innebærer, selv om de tilsyne- latende anerkjenner dette som et sentralt tema.

I den videre utviklingen av barnehagelærerrollen er det derfor viktig at denne forståelsen utdypes og operasjonaliseres slik at den blir styrende for barne-hagelærernes pedagogiske virksomhet.

Barnehagelærerne legger stor vekt på omsorg, trygghet og relasjonsarbeid. Forståelsen av omsorg

knyttes både til barns læring (Vatne, 2012), verdier som trygghet og til barnehagelærerens ansvar for å skape en god relasjon til det individuelle barnet.

I tillegg knyttes omsorg til den kroppslige dimensjon og til de relasjonelle konsekvensene som oppstår som følge av den makten barnehagelæreren har til å definere barnet ut fra dets egenskaper og væremåter.

Omsorg oppleves som en verdi som er under press fra det som omtales som effektivitetsverdier.

Omsorgsforståelsen som ser ut til å dominere, er individuell, og i denne forståelsen er barnet hoved-sakelig mottaker av omsorgen. Det individuelle fokuset kommer også til uttrykk i barnehagelærernes forståelse av mobbing, som først og fremst knyttes til egenskaper ved barna og mindre til kontekst og sosiale prosesser.

Barnehagelærerne vurderer leken som særlig viktig for barn. I leken utforsker barna grenser som det selv har kontroll over. Lekens egenverdi kommer særlig fram i risikoleken. I den videre utviklingen av barne-hagelærerrollen er det derfor avgjørende å avklare forståelsen av lek, lekens posisjon og barnehagelære-rens relasjon til lek i det barnehagepedagogiske arbeidet.

Medvirkning og demokrati forstås på forskjellige måter, og det pekes på dilemmaer når det gjelder barnas muligheter til å ha reell innflytelse og med-virke i fellesskapet. Selv om barnehagelærerne synes å være velvillig innstilt til barnas innspill og deltakelse, ser det ut til at de voksnes definisjonsmakt, ord-ninger, regler og rutiner i barnehagen begrenser medvirkningen. Det er ofte en tendens til at med-virkning forstås som enkeltbarns valg og innspill.

Barnehagelærerne har ikke en entydig forståelse av læring. Det ser derimot ut til at forståelsen av læring er knyttet til en god del usikkerhet. Det er også usikkerhet når det gjelder forståelsen av danning og hvilket pedagogisk innhold dette begrepet skal tilordnes konkret. Likevel har barnehagelærerne en kompleks læringsforståelse som både er kontekst- og framtidsorientert. De ønsker også å synliggjøre og løfte fram barnehagen som en særskilt læringsarena.

Særlig i arbeidet med realfag kommer det fram ulike forståelser av barnehagelærerens rolle som aktør i barns læringsprosesser.

Når det gjelder barn med særskilte behov, reiser diskursen om det kompetente barnet spørsmål om hvordan man kan ivareta verdier som demokrati, mangfold, likestilling og likeverd for alle barn. En altfor individorientert tilnærming til spesialpedagogisk hjelp kan bidra til å gi barna med særskilte behov en uklar posisjon som annerledes, særlig når en inklu-derende, relasjonsorientert tilnærming kommer i

bakgrunnen. Det finnes generelt få studier som undersøker hvordan barnehagelærerne forstår verdiene i barnehagens verdigrunnlag. I den videre utviklingen av barnehagelærerrollen er det derfor viktig å klargjøre kravet om at barnehagelærerne skal balansere et individuelt og et systemisk perspektiv til beste for utviklingen av alle barn, uansett individuelle forutsetninger. Dette innebærer også en konkretisering av forholdet mellom det å ivareta enkeltbarns behov, trivsel og allsidige utvikling og det å støtte fellesskaps- verdier og sørge for inkluderende praksiser.

I den videre utviklingen av barnehagelærerrollen bør det utvikles et spesifikt begrepsapparat for barne-hagelærernes pedagogiske virksomhet. Det er en utfordring å utvikle en bredere og mer kompleks omsorgsforståelse og å avklare og konkretisere innholdet i omsorgsbegrepet, med tanke på forholdet mellom omsorg og andre intensjoner og målsettinger i det barnehagepedagogiske arbeidet. Videre er det behov for å gi læringsbegrepet et barnehagefaglig innhold som rommer en kompleks forståelse av barnehagen som læringsarena. Det er også behov for å klargjøre kravene om at barnehagelærerne skal ha en aktiv rolle som læringsaktør når det gjelder å støtte barnas trivsel og allsidige utvikling. Det er behov for å utvikle en mer kompleks forståelse av medvirkning som er forankret i og anvendelig i barne-hagens hverdag, og som gir barna allsidige demokrati- erfaringer.