Det er selvsagt umulig her å gi en fullstendig redegjørelse for
menneskerettighetenes opphav. Det kan det skrives mange bøker om. Så jeg nøyer meg med et raskt blikk over de siste 2000 årene og forsøker å vise noe av sammenhengen mellom ideene og den faktiske historiske utviklingen. Som politisk instrument har nemlig menneskerettighetsideen vist seg å ha stor kraft og betydning.
Radikale stoikere
Menneskerettighetsideen kan spores langt tilbake – bl.a. til de greske stoikerne 2-300 år før Kristus. De regnes ofte som den såkalte
naturrettsfilosofiens opphavsmenn. Med sin fornuft og sin deltakelse i en større lovmessig verdensorden er alle mennesker født frie og like.
Vedtatt ideal
Stoikerne mente dette var naturgitt, og at det gjaldt alle mennesker overalt og til enhver tid, uavhengig av de tilfeldige lover makthaverne til enhver tid gav. Natur, verdensorden og Gud gled begrepsmessig over i hverandre.
Stoikerne var på mange måter nytenkende og radikale. For i Hellas på den tiden var det i realiteten store forskjeller mellom for eksempel slaver og frie menn, mellom kvinner og menn, og mellom borgere av bystatene og “de fremmede”. De hadde helt ulike rettigheter og var langtfra “like for loven”. Ifølge naturrettstenkerne kunne det være i strid med naturen at noen ble født til å være slaver.
Det lå revolusjonært krutt i en slik ide, krutt som skulle komme til å bli brukt i den blodige utviklingen av moderne europeiske demokratier 2000 år senere. Riktignok finner vi ikke hos stoikerne begrepet
”menneskerettigheter”. Men vi finner en tanke om alle menneskers like verdighet og en tanke om at det finnes en rettferdighet over statens lover:
altså en naturrett. At alle er født frie med visse grunnleggende og like rettigheter, er kjerneidéen i det som nå er blitt til bindende juridiske instrumenter for moderne stater. Men det universelle verdet begrunnes ikke lenger religiøst eller ved en mystisk verdensorden, men i mennesket selv.
Middelalderen
Moderne menneskerettigheter må sees i sammenheng med utviklingen av den moderne stat og den rolle som moderne stater spiller vis-à-vis
enkeltmenneskene. I middelalderen var det i større grad slekt og familie som beskyttet enkeltmennesker, ikke staten. Dersom en ugjerning ble begått, var det ikke uvanlig at slekten ble holdt kollektivt ansvarlig. Et drap måtte hevnes, og slektsfeider kunne vare i generasjoner. Kirken var imidlertid medvirkende til avviklingen av dette systemet og utviklingen av personlig straffeansvar. Gradvis ble det praksis at individer ble dømt for sine handlinger uten at hele slekten ble koplet inn og uten
etterfølgende slektsfeider og nye drap. Særlig i den senere del av middelalderen skjedde det mye som bidro til å utvikle ideen om menneskets rettigheter. Det er blant kirke-juristene fra denne tiden vi finner de første forekomstene av ordet ius (rett) brukt i betydningen
”rettighet”.
Fra naturrett til rettigheter
Renessansen med sitt fokus på enkeltindividenes betydning innen kunst og vitenskap beredte grunnen for ny tenkning rundt individets rett. I opplysningstidens England skjedde dette ikke minst som en reaksjon på de brutale religions- og borgerkrigene som hadde preget 1500- og første del av 1600-tallet. Det var behov for å finne et grunnlag for å leve
Nytenkende og radikale
Alle er født frie
Slekten ansvarlig
Enkeltindividets betydning
sammen i fred, og ideen om at hvert enkelt menneske er født med naturlige rettigheter oppstod.
Briten John Locke (1632-1704) er en særlig viktig filosof fra denne tiden. Hans ideer gav direkte inspirasjon til den amerikanske
uavhengighetserklæringen (1776) og den franske revolusjonserklæringen (1789). Locke utviklet naturrettstenkningen videre og koplet den med en viktig idé i moderne statsvitenskap: Den sosiale kontrakten. Han tenkte seg at alle er født med naturlige rettigheter som rett til frihet, eiendom, ytrings- og religionsfrihet. Videre mente han at for å forhindre at den enes rettigheter ble utøvd på bekostning av den andres, så inngår
individene en tenkt sosial kontrakt med staten. Folk overgir en del av sin myndighet til en stat som i sin tur skal påse at alle enkeltindividers rettigheter blir ivaretatt. Bortsett fra å beskytte borgernes rettigheter skal staten gripe minst mulig inn i den enkeltes liv. Også statens
representanter skal følge landets lover, og på denne måten skulle ingen få utilbørlig makt over andre, mente Locke.
En av Lockes ideer ble særlig brukt som drivstoff i de revolusjonære krigene som kort tid etter utspant seg i Amerika og Frankrike. Det var idéen om at dersom statsmakten ikke utøvde sitt embede rettferdig, hadde folket en rett til å avsette den og danne en ny. Staten ble med dette borgernes redskap. Dette var en ny og revolusjonerende tanke med stort politisk potensiale i et Europa der misnøyen blant borgere og bønder ulmet.
Borgere og arbeidere
Konflikten i det franske samfunn på 1700-tallet dreide seg i hovedsak om det vi kaller sivile og politiske rettigheter ( 1. generasjonsrettigheter).
Borgerne var utsatt for tilfeldig og uforutsigbar maktbruk fra adel og konge. De krevde derfor rett til å eie land, rett til å drive selvstendige foretak, religions- og ytringsfrihet, samt rett til å påvirke og delta i den politiske prosessen. Statens skulle selv spille en rolle som ”tilrettelegger”
og gripe minst mulig inn i frie borgeres liv og levnet.
På 1800-tallet vokste nye politiske massebevegelser frem med
industrialiseringen i Vest-Europa. Borgernes nyvunne status og frihet kom ikke alle til gode. Den nye klassen industriarbeidere hadde lange dager, minimumslønn og ingen streikerett. Sosialistbevegelsens fremste ideolog Karl Marx kritiserte de liberale rettighetsforkjemperne for å ha laget tomme og teoretiske rettigheter. Med denne utviklingen av politiske massebevegelser vokste idéene om sosiale og økonomiske rettigheter frem. Staten skulle ikke lenger bare holde seg i ro og la folk holde på med sitt. I tillegg til å sørge for frihet, likhet for loven og muligheten til å delta i politiske prosesser hadde staten også et ansvar for å sikre alle sosial og økonomisk trygghet (2. generasjonsrettigheter). Bare på denne måten kunne de liberale rettighetene gis et reellt innhold som gjaldt alle, mente sosialistene. Målet til den idealistiske Marx strakk seg enda
John Locke
Naturlige rettigheter
1. Generasjons-- rettigheter
Industriali- seringen
2. Generasjons- rettigheter
lenger. Han så for seg et fremtidig samfunn organisert på en slik måte at individuelle krav om rettigheter ville bli overflødig.
Både politiske og sosiale rettigheter er inkludert i Verdenserklæringen av 1948, som er blitt kalt alle moderne menneskerettighetskonvensjoners mor. Den ble til i kjølvannet av den annen verdenskrig.