Dersom en person ikke har de nødvendige ressurser til å komme inn på en viktig arena, er det da noen som bør ha en plikt til å assistere denne personen? Hvilke ressurser er viktigst?
Når det gjelder adgang til ulike arenaer, bør vi i utgangspunktet alle stå helt likt. Vi kan kun forskjellsbehandle basert på relevant talent og motivasjon. Jeg kan ansette en person som er dyktigere og mer motivert enn andre kandidater. Men jeg kan ikke stenge arenaen basert på andre faktorer som kjønn, alder, hudfarge osv. Jeg kan med andre ord fordele jobber og studieplasser etter resultatmetoden dvs. til de dyktige og de mest motiverte. Det var urettferdig at kvinner ikke hadde (ikke har?) lik adgang til livets ulike arenaer som menn. På samme måte er det
uakseptabelt av vi daglig forhindrer innvandrere fra tilgang til bolig- og arbeidsmarkedet. Dette bringer oss til likhet.
Likhet
I den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og senere i den franske revolusjonen 1789 ble det understreket at vi alle i utgangspunktet er like og derfor skal ha like rettigheter og plikter. I løpet av de siste 225 årene har vi arbeidet med å gjøre disse idealene til virkelighet for mange og vi er kommet et stykke på vei i enkelte land. Men vi er jo ikke like.
Vi er alle unike med ulikt utseende og ulike talenter. Vi tror på mange ulike guder, vi er av ulike raser og ulikt kjønn, og vi har ulik alder, og vi har ulike preferanser. Det er nettopp fordi vi er så forskjellige at vi må anses å ha likt menneskeverd. Om vi ikke alle var likeverdige, hvilke variabler skulle vi da bruke for å dele menneskeheten inn i et A-lag og et B-lag? Skulle vi bruke kjønn eller øyenfarge? Eller kanskje kunne vi bruke språk eller hudfarge? Det blir umulig å finne frem til variabler som vi kan legge til grunn for systematisk forskjellsbehandling basert på hvem et menneske er. Det er derfor ikke legitimt å forskjellsbehandle basert på hvem vi er, men vi kan diskriminere basert på hva vi gjør.
Dette har med grunnleggende rettferdighet å gjøre. En handling, uansett hvem det er som utfører den, kan fortjene ros eller ris. Vi kan med andre ord forskjellsbehandle basert på handlinger og ikke basert på hvem som utfører handlingen. En selger som er bedre enn de andre selgerne, kan betales mer. En som gjør det bedre til eksamen, får bedre karakterer. En som har begått en straffbar handling, kan fratas deler av sine
grunnleggende rettigheter til frihet.
Like rettigheter og plikter
Nytteteori
Dersom det er etikkens hensikt å sørge for blomstrende liv, da er det nærliggende å si at handlinger som fører til mest mulig lykke, er etiske handlinger. Det er også grunntesen innen nytteteorien. Det
handlingsalternativet som frembringer mest netto nytte er også det mest etiske. Man må da legge sammen alle positive konsekvenser og trekke fra alle negative konsekvenser. Så langt er alt vel. Det er klart at vi ønsker å ha et sett institusjoner som fremmer mest mulig positivt i form av lykke eller nytte eller livskvalitet. Samtidig ønsker vi å minimalisere lidelse og nød.
Ut fra en slik tanke skulle dette ha en rekke naturlige konsekvenser for forholdet mellom en kriminell handling og utmåling av straff. 1) Den straffbare handlingen har på en eller annen måte resultert i senket livskvalitet for et offer. Bilen er stjålet, armen er brukket, eller
bankkontoen er tømt. Den tapte nytten må man på en eller annen måte regne ut enten i penger eller i en form for lykkepoeng for det mer imaterielle. 2) Som samfunn ønsker vi å gi insentiver slik at man ikke skal forringe andres livskvalitet. Alle bør vite at om man begår en gal handling, vil det resultere i frihetsberøvelse enten fysisk eller finansielt eller begge deler. Noen vil si at en rasjonell kjeltring vil kalkulere egennytten av sin handling – hvor meget vil jeg tjene på å smugle heroin? Derfra vil den rasjonelle smugleren trekke kostnadene ved å bli dømt og så gange dette med sannsynligheten for oppdagelse. La oss si at man kan tjene 5 millioner på denne aktiviteten. Muligheten for
oppdagelse er 5 %, og gjennomsnittstiden sonet for en slik handling er 8 år, da er den forventede straffen i realiteten (0,05 x 8 år) eller 146 dager.
Dette forutsetter en form for rasjonell kaldblodighet som kanskje kun finnes hos noen få. Det er viktig at vi konfronteres med en mulig negativ konsekvens dersom vi tenker på å frata andre livskvaliteter. 3) Når først handlingen er foretatt, og den rette personen sitter inne, så påføres denne personen en senket livskvalitet. Ut fra et ønske om å skape så meget nytte som mulig i et samfunn, bør straffen derfor være så kort som mulig. 4) Samtidig må den dømte forhindres i å påføre andre ytterligere skade. Dette skulle tilsi et lengre opphold innenfor murene, i alle fall til den tid da man mener at faren for at vedkommende fortsetter med kriminalitet, er sterkt redusert. 5) Ønsket om å forhindre videre
kriminalitet taler også for at man aktivt bør søke å hjelpe de innsatte til å mestre sine fremtidige liv utenfor murene. Så langt har nytteteorien en god del å si oss om behandlingen av kriminelle personer. I tillegg til å forhindre at man begynner på et liv med kriminalitet som medfører at noen fratar andre livskvalitet, bør man øke sannsynligheten for å bli tatt og dømt, øke innsatsen mht. rehabilitering og slippe fangene ut så snart de er klare for nye og bedre liv.
Nytteteorien kan gi god innsikt enkelte ganger, men den har også visse svakheter. Det kunne ”lønne seg” for samfunnet at vi fra tid til annen dømte en uskyldig for å sette et eksempler til avskrekkelse for andre, eller fordi samfunnet krevde at det ble reagert. Kanskje vi er i en
Mest mulig lykke
Den straffbare handlingen
Frihetsberøvelse
Avskskrekkelse
situasjon at vi ved å ofre en uskyldig sjel, kan redde 100. Her er det 1 i kostnad og 100 i fortjeneste, og dette ser jo bra ut når man skal kalkulere nytte. Vi har imidlertid her tatt fra en person retten til lik og rettferdig behandling, og da må vi si at hensynet til grunnleggende rettigheter og rettferdighet må kunne trumfe hensynet til nytte. Kan samfunnet gripe inn og begå brudd mot menneskerettighetene fordi det er nyttig? Her vil nok de fleste si nei.
“The fact that a given law or procedure is efficient, convenient and useful in facilitating the functions of government, standing alone, will not save it if it is contrary to the Constitution. (grunnleggende rettigheter) Convenience and efficiency are not the primary objectives or the hallmarks of democratic government”
Chief Justice Warren Burger sitert i The Washington Post, 8. juli, 1986 Det kan være nyttig å overvåke suspekte personer, trafikken,
mobilsamtaler, bruk av betalingskort osv., men vi tillater det ikke, da det samtidig frarøver oss retten til en privat sfære. Storebror skal ikke alltid se deg. Totalitære regimer har et uendelig overvåkningsbehov, og dette frarøver folket evnen til å blomstre som de vil.
Innvandrerregnskap
Nytteteorien bør heller ikke brukes når man skal ta beslutninger om en gruppe mennesker som da man ønsket å lage et innvandrerregnskap. Et regnskap er som kjent en oppstilling av inntekter og utgifter, og man ønsket å se på forholdet mellom utgiftene og inntektene knyttet til innvandrere. Det kan nok være nyttig å se på hvilke midler vi bruker til ulike formål, og det kan være nyttig for en bedrift å se på om inntektene vil være store nok til å forsvare en investering. Det blir imidlertid absurd om man skal be mennesker begrunne sin eksistens økonomisk. Man kan ikke bruke denne analysemetoden på en gruppe mennesker. Skulle vi se om det ”lønner” seg å ha gamle mennesker, eller mennesker med store helseplager, eller barn, eller… Det blir absurd å bruke ”cost/benefit”- analyse på innvandrere eller andre grupper.
Om man skulle legge nytteteorien til grunn for bruk av helsebudsjettet, hvordan skulle man da fordele helsetjenestene på ulike sykdommer og menneskegrupper?
Om man så finner ut at de ikke ”lønner seg”, hva skal man da gjøre?
Hvilke handlinger og hvilke grep skal myndighetene eventuelt ta?
Hvilken mulighet til negativ stigmatisering ligger det i å finne ut at man ikke lønner seg? Da får rasister og andre tilsvarende blod på tann.
For det andre er det nesten umulig å lage et helhetlig regnskap av alle nytter og kostnader forbundet med for eksempel en innvandreres liv i Norge. I tillegg til lønn, skatt og offentlige utgifter som kan telles i kroner, så kommer verdien av den økede livskvaliteten man tilfører sin familie i hjemlandet gjennom eventuell økonomisk støtte, verdien av barnas muligheter til livsutfoldelse, verdien av forlenget levealder,
Menneske-- rettighetene
Begrunne sin eksistens økonomisk
Nytter og kostnader
verdien av å kunne leve i fysisk og sosial trygghet osv. Her er noe av nytteteoriens svakhet. Det er i praksis umulig finne frem til all nytte og alle ulemper ved en handling slik at man kan se hvilken handling som er den riktigste. En siste svakhet er at vi har en tendens til å anvende nytteteorien på individnivå, mens teoriens fedre mente den skulle benyttes på hele samfunnet ”the whole sentient creation” (hele det følende skaperverket) J.S.Mill 1860. Det er derfor ikke slik at jeg skal maksimere min egennytte. Da er jeg i tradisjonen til ”selvisk egoisme”
og ikke i nyttetradisjonen. Det er ikke riktig bruk av nytteteori, selv om mange vil hevde at dette er greit. (Eksemplet ovenfor om
nyttekalkulasjon ved heroin import passer her). Vi må se på hele
samfunnet. Om vi gjør det, bør vi for eksempel omfordele midler fra de rikeste til de fattigste da en tusenlapp gir mer nytte for en
minstepensjonist enn for en millionær; for ikke å snakke om hva det ville bety for en sulten familie i Somalia. Vi har med andre ord bruk for noe mer enn nyttekalkyler.
Menneskerettigheter
J.S.Mill’s forgjenger innenfor utviklingen av nytteteori. Han omtalte
”human rights” som ”Nonsense upon stilts” eller som tøv på stylter.
Han var således i utakt med fedrene til den franske revolusjon og den amerikanske konstitusjonen med sin ”Bill of Rights” som begge kom i 1789. Slike grunnleggende rettigheter ble ikke med i den norske grunnloven selv om Falsen prøvde.
Det mest berømte menneskerettighetsdokumentet er FNs konvensjon fra 1948. Denne finnes på web: http://www.un.org/rights/ Den første setningen illustrerer intensjonene og likhetsprinsippet godt:
Whereas recognition of the inherent dignity and of the equal and inalienable rights of all members of the human family is the foundation of freedom, justice and peace in the world….
Eller på norsk: Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden…
Her er det ikke snakk om nyttebetraktninger eller unntak. Dette er helt klart. Grunnleggende rettigheter er grunnlaget for blomstrende liv, og vi har alle like rettigheter til dette.
Nytteteoriens svakhet
FNs konvensjon fra 1948
Noen av FNs menneskerettigheter er inkludert i listen nedenfor:
Frihet, likhet i verdighet, handle i brorskapets ånd vis à vis hverandre
2) Liv, frihet, sikkerhet
3) Slaveri, bindinger (leilendinger)
4) Ond, inhuman, nedverdigende behandling 5) Likhet for loven
12) Tilfeldig forstyrrelse av privat sfære 13) Bevegelsesfrihet
18) Tankefrihet 19) Meningsytringer 23) Rett til arbeid
26) Valg av skole og utdannelse - full utvikling av menneskelig potensialitet
27) Delta i kulturlivet
Det er verd å merke seg at for hver rettighet man har, så er det noen andre som har en plikt. Om jeg har religionsfrihet, så har staten en plikt til å sørge for at jeg kan utøve min religion i fred uten frykt for
forfølgelse. Kanskje bør alle som ønsker det, aktivt melde seg inn i det religiøse samfunn de ønsker medlemskap i. Om jeg har frihet til å velge skole for mine barn, så kan ikke staten begrense mitt skolevalg. Kanskje den har plikt til å sørge for reelle valg? Om jeg har rett til en rettferdig straffeprosess, så har staten en plikt til å sørge for denne. Og om jeg har rett til et minimumsmål av ernæring for å overleve, så må ”noen” sørge for at jeg får dette dersom jeg ikke selv er i stand til å fø meg og mine.
Rettigheter og plikter går alltid hånd i hånd. Norge er opptatt av at vi også skal følge de grunnleggende menneskerettighetene. Vi er ikke like flinke på alle områder, noe som blir diskutert i Stortingsmelding 21 (1999-2000) der bl.a. bruk av varetekt diskuteres. Den kan leses på internet:http://www.dep.no/ud/norsk/publ/stmeld/032005-044002/index-hov004-b-f- a.html
En fengselsstraff betyr at man fratar individet et sett rettigheter. Hvilke rettigheter det skal være, bør man diskutere. Sannsynligvis bør man i hovedsak kun frata de innsatte sin fysiske bevegelsesfrihet og søke å bevare så mange andre rettigheter og plikter som mulig. Kanskje man kan diskutere hvordan man skal legge forholdene til rette for at de innsatte skal kunne forsørge seg selv bak murene da dette i
utgangspunktet er en plikt vi har.
Her beveger vi oss inn i et felt der mennesker med mer innsikt bør komme sammen og diskutere hvilke rettigheter og plikter man skal ha bak murene både for de innsatte og for dem som skal representere samfunnet vis à vis de innsatte.
Mine plikter som leder av en organisasjon kan også være av ulik karakter. 1) Jeg kan aldri frata mennesker grunnleggende rettigheter. 2) Jeg har også til en viss grad plikt til å sørge for de personene jeg er ansvarlig for, ikke blir fratatt sine rettigheter av andre. Dette gjelder i første rekke de rettighetene jeg kan gjøre noe med. Jeg kan neppe gjøre noe dersom staten ikke tillater fri meningsutveksling eller begrenser eiendomsretten. Jeg bør heller ikke forsøke å begrense fagforeningenes
Rettighet Plikt
Fengselsstraff fratar individet rettigheter
virke i det offentlige rom. 3) Til sist spørs det om jeg har plikt til å hjelpe dem som har blitt fratatt grunnleggende rettigheter. Noen mener ja, andre sier nei. Vår innvandringspolitikk er i stor grad tuftet på dette. Vi vil hjelpe personer som er fratatt sine rettigheter i sine hjemland. Personer som blir forfulgt på grunn av sine meninger eller sin religion, kan søke om politisk asyl. Selv om rett til mat også er en menneskerettighet, så aksepterer vi ikke økonomiske flyktninger hit, kun dem som er i fare dersom de har protestert mot sin nød. Plikten til å hjelpe mennesker i nød er vanskelig. Jeg kan umulig hjelpe alle. Kanskje jeg da bør hjelpe dem jeg har ansvar for f.eks. min familie og dem som blir berørt av mine handlinger i og utenfor min arbeidssituasjon.
Makt
Her er vi også i nærheten av begrepet makt som er evnen til å endre andres atferd. Politi, Storting, foreldre, ledere og lærere kan endre atferden til andre. Det kan også et skrikende lite barn. Den som utøver makt, ser sjelden effekten av egen makt og kan endog føle avmakt. Ofre for maktmisbruk oppdager gjerne et eventuelt overtramp først. Derfor er det viktig at de som har mye makt, er spesielt fintfølende og lyttende mennesker og ikke kommandanter med høyt testosteronnivå.
Spørsmålet om rettigheter og maktbruk er også knyttet til begrepet rettferdighet som vi nå skal ta opp.
Rettferdighet
Våre kulturverdier defineres for oss hva som sees som rettferdig, og det er ikke noe som er så ille som når vi føler at vi er urettferdig behandlet av andre.
Oppfattet urettferdighet synes også å bli overført fra en generasjon til en annen slik at man i Israel og i det som var Jugoslavia, fremdeles sitter med følelser av urettferdighet basert på handlinger som skjedde for hundrevis av år siden. Vi kan gjerne ta med europeeres behandling av ulike urbefolkninger i de fleste verdenshjørner inkludert Finnmark. Det er kanskje spesielt derfor vi har en slik beundring for Nelson Mandela som valgte forsoning over revansje og som med sitt moralske lederskap nok har spart tusenvis av liv i Sør Afrika.
Rettferdighet har ofte med fordeling å gjøre. Hvem skal ha hvor stor del av kaken? Hvem fortjener ros, ris, kritikk, straff osv. Det blir litt vanskelig å argumentere at jeg har rett til ditt hus fordi mine forfedre bodde her for 500 år siden, eller fordi Gud har sagt at dette er mitt hus.
Ofte går fordelingsdebatten på å ta mer fra de rike og at høye lønninger er umoralske. Sjelden er vi opptatt av hvordan situasjonen er for de fattige.
Endre atferden til andre
Fintfølende og lyttende mennesker
Rettferdighet
I Norge samler vi inn det meste av våre skatter i form av avgifter og moms. Det betyr at fattig og rik ofte betaler den samme skatten på det de forbruker. Fattige bruker kanskje mer til tobakk, alkohol og tipping enn de med bedre råd. Alle betaler den samme NRK-lisensen og årsavgift for bil. Er dette er rettferdig fordeling av byrdene? Hvilke alternativ har vi til denne type skattlegging?
Tidligere har vi diskutert likhetsprinsippet som også er nedfelt i menneskerettighetene. Det er derfor ingen tvil om at rettigheter skal fordeles likt basert på at vi alle er likeverdige. Det vil være et rettferdig fordelingsprinsipp. Vi fordeler også stemmeretten likt mellom alle over 18 år som har bodd i landet en viss tid. Alle fedre har sikkert også opplevd at barna følger godt med når man skal skjenke brus i glassene for å se om alle får likt. Det vil si det gjør ikke så meget om jeg får litt mer enn de andre, bare jeg ikke får mindre. Da vår tre år gamle
adoptivsønn kom til Norge, var han meget bevisst på at selv ikke far, som jo trenger mer væske, fortjener mer brus i glasset. Denne sansen for rettferdighet synes å være til stede i mange kulturer fra barnsben av.
Man kan også si at den samme handlingen bør avstedkomme lik belønning. Lik lønn for likt arbeid, eller lik straff for like kriminelle handlinger. Om de samme handlingene resulterer i svært ulik belønning eller straff, så trues vår rettferdighetssans. Om vi kobler dette siste med nytteteori, så kan vi få noen interessant utfordringer til vårt moralske kompass. Om person A har forårsaket person Bs død på en slik måte at A måtte vite at den utøvde handlingen kunne medføre død, så er
konsekvensene for person B den samme enten hun ble drept som følge av en trafikkulykke eller en rasistisk motivert mobbing. Her er det
motivene som avgjør handlingens grovhet og om den kvalifiserer for kort eller lang straff. Nytteteorien er konsekvensorientert og er kun etter å vurdere resultatene av en handling og ikke hva som motiverte den. Fra et slikt synspunkt representerer den enes død og den andres død like stor kostnad og skal kanskje behandles likt. Kant som vi skal se senere, ville legge vekt på motivene i tillegg. Rasistisk motivert mobbing anses som verre enn det å kjøre litt for fort i svingene, selv om begge skulle
resultere i tap av liv.
Rettferdig fordeling
I Norge er likefordeling viktig. Vi skal ha lik rett til utdannelse,
sykehusbehandling og alderdomspleie, og dette er brukt som begrunnelse for enhetsskolen og sterkt statlig engasjement i disse sektorene. Man har liten tro på at man kan oppnå denne likheten på annen måte enn gjennom statsmonopoler. Kostnadene ved denne måten å tenke likhet på er at alle tvinges inn i en mal, og man får ikke et differensiert tilbud. Samtidig vet vi at monopoler utvikler ineffektivitet og lite fleksible
organisasjonskulturer som forhindrer inovasjon og god kundebehandling.
Heller dø i kø?
Rettigheter
Lik belønning Lik straff
Konsekvens- orientert