sigøynere og katolikker bør ikke ha adgang til riket da de kan føre vranglære inn i folket… Det er best for
samene, indianerne og aboriginerne (og innvandrere) at de lærer seg
”vårt språk” og fortest mulig lærer seg å leve som oss… Det er riktig å fange hval for det er jo en tradisjon for kystbefolkningen… Vi bør begrense innvandringen til Norge for ikke å miste vår nasjonale
identitet… En gang kriminell, alltid kriminell… Det er lett å se at noen av disse utsagnene ikke lenger er i samsvar med våre verdier. Andre spørsmål er fremdeles uavklarte. Her er vi ved det andre poenget, nemlig at verdier og deres begrunnelse endrer seg over tid.
Er våre kulturverdier etiske? Gi eksempler på ditt standpunkt. Diskutér konsekvensene av ditt standpunkt.
talte sin tids kulturverdier midt imot. De møtte en mur av etnosentrisme.
Nyere verdier og "utenlandske" verdier blir som oftest avvist som mindre gode enn de verdiene vi har her og nå. Vi er etnosentriske og har tro på at egne verdier er best. i ønsker oss jo ikke "amerikanske tilstander"
(hva nå enn det er…) Et tilsvarende fenomen finner en også mellom ulike yrkesgrupper - der sosionomer ser ned på økonomer og vise versa.
Troen på egne verdier er sterk, og fordømmelsen av alternativene er ofte enda sterkere.
Nyhetsmediene er med på å befeste denne troen på godheten av egne verdier. Det er neppe noen nyhet at far og mor spiser frokost med sine barn, går på sitt arbeid, kommer hjem til middag, prater sammen, stuller litt i huset og så legger seg. Dette skjer i Norge, Pakistan og i USA hver dag. Nyheter er det når man kan rapportere noe som er uvanlig og helst litt ille. Man rapporterer derfor ting om Pakistan og USA som synes ille sett gjennom norske brilleglass. Om man får tilstrekkelig med slik informasjon, så er det ikke rart at man begynner å tro at det er riktig ille i Pakistan eller i USA. Eller at pakistanere og amerikanere har alvorlige mangler i sine moralske kompass. Er det ikke slik at man i EU bare har farlig mat? Vi oppfordrer våre barn til å følge med på TV-nyhetene, og vi leser mange aviser i Norge og kanskje derfor er vi mindre tolerante enn andre fordi vi har fått for mange "nyheter" som viser hvor ille det er der ute. Det er ikke sikkert at det er journalistene som burde se og tolke virkeligheten for oss fordi de ser etter "nyheter" og ikke virkeligheten slik den er for de fleste.
Klassifisering av atferd
Hver kultur klassifiserer atferd fra det som er riktig ille til det som er uvanlig hederlig; fra 1) djevelsk atferd til 2) marginal atferd til 3) god og tjenlig atferd og så til slutt til 4) helgenatferd. (figur 1) Om vi skal begynne med det som er ille, så har vår kultur utviklet lover og regler som setter en minimumsstandard for det som er lovlig. Det som er verre enn det lovlige minimum, straffer vi med ulike sanksjoner, deriblant fengsel. Drap, svindel, narkotikahandel, mordbrann er klare eksempler på atferd som hører til i denne kategorien. Vi må også huske at en god del atferd som tidligere var ulovlig, nå er blitt lovlig og kanskje også tjenlig atferd. Homoseksuell atferd, kvinnelige prester, skilsmisser og bruk av alkohol kan være eksempler. På den andre siden så er det ikke lenger lovlig å kjøre uten sikkerhetsbelte, røyke inne på arbeidsplassen, forurense luft, jord og vann eller å diskriminere i favør av hvite menn, (selv om meget av dette skjer likevel). Dette illustrerer at vi også innenfor loven kan spore endringer i våre kulturverdier.
Om vi fortsetter fra det ulovlige, så er det neste et område vi kan kalle for "marginal atferd". Denne type atferd er ikke respektert, og vi synes utøveren mangler grunnleggende etiske holdninger. Noe atferd forbundet med økonomi synes å komme i denne kategorien. Ledere i store bedrifter synes å ha en ullen oppfatning av hva som er rett og galt, selv om det
Tolke virkeligheten
Minimums- standard
Marginal adferd
kanskje er lovlig. Det sies at veien til rikdom går svært nær
fengselsmurene. Tabloidpressen og fjernsynsprogrammer har som oftest overskrifter som "er det ikke ille at… Fremskrittspartiet… den siktede 32 åringen… Røkke… har gjort slik eller slik". Man påpeker antatte brudd på vår rettferdighetssans og god moral. Journalistene nevner ikke
nødvendigvis hvilke dyder man burde holde i hevd, men påpeker tilfeller der de synes folks atferd representerer dydenes motsats. Såkalt kritiske journalister liker seg best når de kan presentere atferd som er marginal eller illegal.
Kan vi egentlig stole på journalister? Gir de et riktig bilde av vår eller andres virkelighet?
Gi eksempler som illustrerer ditt standpunkt.
Etter marginal atferd kommer kategorien ”god og tjenlig atferd”. Dette er det vi forsøker å lære våre barn. De skal dele med andre, være ærlige, høflige og oppmerksomme på andres behov, hjelpe til der det trenges, være trofaste mot sine venner, gjøre mot andre som de vil at andre skal gjøre mot dem. Det er disse tingene vi snakker om under kirkekaffen og som er de idealene vi ønsker å nærme oss. Til sist har vi ”helgenatferd”.
Denne beskrivelsen brukes om dem som har gjort uvanlig mye godt på en uselvisk måte gjennom mange år. Mor Teresa eller søster Annie faller i denne kategorien, sammen med dem som ga sitt liv for at andre skulle få leve bedre.
Denne kategoriseringen av atferd foregår i alle kulturer. Noen ganger blir den samme atferden satt i ulike kategorier i ulike kulturer. Noe som anses som marginalt i en kultur, er kanskje god atferd i en annen.
Kanskje er det god tone for "oss i vår gruppe" å kunne lure "de andre".
Mange av våre innvandrerfamilier blir nok noe forferdet når de ser hvor
"løsaktige" nordmenn er innen kjønns- og ekteskapsmoral og omgang med rusmidler. Dette er atferd som disse kulturene ville klassifiseres som svært ille, mens som i Norge ikke vekker særlig stor oppsikt.
God og tjenelig atferd
Vi karakteriserer dette som en urban og moderne livsstil, og dersom man er uenig i dette, er man jo litt fundamentalistisk og ”spesiell”; litt utgått på dato.
I figur 1 er etikken øverst og utenfor kulturverdiene. Våre kulturer er ikke nødvendigvis etiske. Det er også en rekke filosofer og etikere som har funnet frem til ulike måter å tenke på. Noen av disse er tatt med øverst i modellen. Jeg har også tatt med litt om den politiske prosessen.
Våre lovgivere (Stortinget) og våre regulatorer (departementene) må være lydhøre overfor kulturen når de lager lover og regler for samfunnet vårt. Om demokratiet fungerer som det skal, vil lover og regler være en brukbar gjenspeiling av vår felles kulturarv. Det er alltid noen som ønsker å endre våre verdier og også våre lover og regler. De er tatt med som spesielle interessegrupper og kan være for eksempel
miljøorganisasjoner, bioteknologer, skolelærere, bondeorganisasjoner, næringslivsinteresser, religiøse grupper eller fagforeninger. Alle forsøker de å fremme sine saker i det offentlige rom – og kanskje også bak
lukkede dører.
Institusjoner og etikk
Våre kulturverdier og våre lover og regler danner til sammen et sett institusjoner som setter rammer for vår atferd. Som nevnt tidligere, kan disse institusjonene endre seg fra et sted til et annet og fra en tid til en annen. Det er imidlertid ikke sikkert at vår tids institusjoner er etiske.
Institusjonene som buret Nora inne i sitt dukkehjem, var allment
aksepterte av sin tid, men var grunnleggende urettferdige, og derfor blir det også uetisk å handle i samsvar med urettferdige institusjoner. Dette betyr at det å følge en lov eller en kulturverdi ikke nødvendigvis betyr at man opptrer etisk. Når Åge Korsvold i Storebrand sier at han opptrådte etisk fordi han fulgte loven, vitner dette om en svak forståelse av sammenhengen mellom lovverket, kulturverdiene og etikken.
Det sies at man skal gjøre som romerne gjør når man er i Roma (When in Rome do like the Romans). Dette holder imidlertid ikke. I Roma var det lovlig og allment akseptert at kristne ble brukt som løvemat, og det er ikke riktig selv om det var en akseptert praksis lokalt.
Vi kan derfor konkludere som følger:
vi er programmert inn i vår kulturs verdier og har et moralsk kompass
det moralske kompasset vil ikke alltid gjøre oss klar over etiske dilemmaer
verdier endrer seg over tid og fra sted til sted
vi er etnosentriske og har tro på godheten av egne verdier den informasjonen vi får om andre i nyhetene, er ofte knapp og kan føre til uheldig stereotyping av andre kulturer
vi kategoriserer atferd fra det illegale til det helgenaktige i alle kulturer.
Rammer for vår adferd
Uetisk