Fiskerioversikt for uken som endte 22 . Januar.

Fi ^s

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on ⁵ e Pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, .14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: wFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22 . Januar.

D~t stormf~lle

væ1· vedvarte også i uken som endte 22. januar, dog var driftsforholdene i Nord-Norge noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Gjennom hele uken har det pågått storsildfiske

ⁱ

Sogn og Fjordane og mot slutten av uken også ved Fedje i Nordhordland. Alt fiske hal' f_oregått i skjermet farvann- det har ikke vært mulig å ferdes på havet.

l

No1·d-Norge er det rikelige småsildforekomster i Vestfinnmark og til..;

dels

i

Nord-T1·oms, men ostlig kuling har hindret driften. Det er nå kommet mere fart i sk1·eifisket, men værforholdene har vært hemmende.

F'angstene synes temmelig ujevne, tildels små. Sørover langs kysten

^har

alt fiske vært smått. Det har vært liten anledning til drift.

V inter sildf'isket.

Værforholdene har vekslet mellom knling; fra syd- vest, vest og nordvest med ,stonnbyger inniblant og kraftig nedbØr. På SunnmØre har det overhode ikke vært anledning til utseiling fØr natten til 22. januar, da et J.nindre rantall drivere forsØkte seg på SvinØy og Stadhavet og tok .delvis bra fangster den korte clrivtid tatt

i

betraktning. Ellers har enkelte spredte

drivgarnfm·~sØk

for BjØrn sund og NordmØre samt Tli- tran vi,st at stor.silden er til stede langs hele kysten Titran-Øygarden. SØ,rfor Stad har det .foregått fiske rinnpå de fleste fjordene fra Fåfj orden (Nord- fjord) til StrØmfjorclen i Solund og dertil omkring Fedje i Nordhordland, FlorØdistriktet med I-Idle- og Sk:orpefj orden har vært det ,mest rgivende distrikt.

Her samt på FrØysjØen er det a:neste av snurpesilclen og drivgarnS>ilden blitt tatt. Dessuten har en hatt et tildels \meget godt landnotfiske både for Bre.manger og FlorØdistriktet. Lengre sØr har snurpingen fore- gått mer spredt og tilÆeldirg og avhengig av været. El- lers har også Alden, Solund og Fedje hatt noen land- notkast. Drivgarnsflåtens aktivitet har vært hemmet ay de trange farvann fisket foregår på og selvsagt

^aY

været. Noen drift på åpne havet har elet ikke vært tale om. For den saks skyld kan det med full beretti- gelse sies, at dersom silden iktl<:e hadde sØkt inn på fjonlene hadde fi.skerne heller .ikke fått noen fangst.

Nå er det slik som forholdene har artet seg blitt tisket opp 813 308 hl (23. januar kl. 24) n1ot på Slam,me tid

.i

fjor l 215

729 hl. Det har vært et dyre-

kjØpt kvantum. F.ire fartØyer - · to snurpere og 2 drivere er forliste og 3 mann omkommet. Dette er stØrre tap

i

lØpet rav en enkelt uke enn n1an har hatt under hele fisket på mange år. Av partiet er 164 421 hl eksportert fersk, 146

765 hl saltet,

8619 hl an- vendt til kippers, 469 641 hl til silclolj e og n1el, 12 708 hl til

~agn ~og

11 154 hl til fersk innenlands bruk. Av årets fanst er 670 563 hl fisket n1ed snurpe:- not, 128 794 hl rmed drivgarn rog 13 951 hl opptatt av lanclnotlås. Det beskjedne drivgrarnkvanturn viser hvilke dårlige arbeidsforhold denne redskapsgruppe har arbeidet under. Beholdningen av storsild i land- notlås er ganske betydelig.

Fet sild- og småsildfz:sket.

Det er bra n1ed småsild i både V est&innmark og Nord-Troms, men den ost1ige kulingen som har vært

35

Nr. 4, 27. januar 1949

EKKOLODD- RADIOTELEFON- BATLYSANLEGG- SKIPSINSTALLAS.JONER

TEKNISK BUREAU

N Y T T A K S J E S E L S K A P

TELEFON 20 244 STAVANGER TELEGRAFER "TECNIC'·

framherskende i siste uke, er den verste for siLde- drift i fjordene. I uken har det vært oppfisket på Rapparfjord (Finnm.) 13 900 hl, Lerrresfjord 1100 hl, Bekkarfjord 950 hl, St10rfjorcl ·i Lyngen (Troms) 150 hl

og

I(alfjord 50 hl - tils. ,i uken 16 150 hl son1 alt .er levert til,sildol j efabrikker.

I TrØndelag mekles det fisket

og

levert fra fjorder i Innherad 1140 hl. Det er 3-4 bruk som fisker der- inne, men driften ·synes nå å ebbe ut.

Skreifisket.

Det synes ikke

å

være særlig store ·skreityngcler på de vanlige feltene. V ærforhol.clene har imidlertid vært mindre gode

og

driften av denne grunn lite stabil.

Vinterfisl~et i Finnmarl~.

Fisket i ,siste uke har gitt langt hedre utbytte enn i de nærmest foregående, men det uttales at fisketyng- dene ikke synes særlig omfattende. For VardØ synes fisket avtakende. Ellers drives det i alle avsnitt langs FinnnJJarkskysten både på bankene,

i

bakken

og

på fjordene. StØrst deltakelse samler fisket på Nygrun- 11en, hvor både Finnmarks- 1og Tron1sØyfartØyer lnØ- :tes, men på dette felt er hysen frenvdeles

i

overvekt ·i fangstene. IfØlge fylkesa.nannens oppgaver er det

i

'siste uke blitt fisket i Finnmark 836 tonn torsk,

676

tonn hyse, 7 tonn brosme, 10 tonn kveite, 3A tonn flyndre san1t noen n1indre ,mengder av sei, steinbit

og

uer. San1let ukefangst var på 153 5 tonn mot 472 tonn fisk uken fØr.

Troms.

Driften på Nygrunnen .san1ler ganske stor del- takelse, men været har vært av slik beskaffenhet :at det har hØrt til unntakelse at linekutterne har fått brukt opp agnet sitt på turen. Det meldes om fang-

·ster på opptil 20 000 kg, ,mest hyse. Fra SkjervØy

i

Troms meldes om garnfangster på 1500-3000- 2000 .kg, 1inefangster 200-7000-2000 kg. For HillesØy hadde man garnfangster på 600-10 000- 1800 kg, linefangster på 600-1200-800 kg, for Torsken garnfangster på 150-5000-1800, line- . fangster på 600-5500--1100 ·kg. Fiskevektene

dreier seg 0111 250 til 500 kg pr. 100 stk En får l

hl lever av 700 til l 000 kg fisk og tran prosenten i leveren er 40 til 60. I Troms er det fisket tils. 313 tonn skrei, hvorav saltet 12 tonn, iset 288 tonn, hengt 13 tonn, dampet 202 hl tran, iset 184 og saltet 12 hl rogn.

Vesterålen.

For Andenes meldes elet -om garnfangster på 5 til 600 gjennomsnittlig 200 stk sei og torsk Ukeparti for Andenes var 17,6 tonn torsk, 30,5 tonn .sei, 1,5 tonn hyse og 1,5 tonn diverse fisk Skreikvantumet for Andenes. Bleik

og

Nordmjele er på 19,8 tonn.

Øksnes og Langenes har hat-t en del fiske mecr't;otal utbytte på 219 tonn. Det dr,iftes også 1tor BØ, hvor ukefangsten var 134) tonn .skrei. Fiskevektene i Vesterålen dreier n1ellom 350 og 500 kg pr. 100 stk., leverholdigheten er 700 til 800

og

transprosenten 50-60.

På Yttersiden har værforhoLdene vært så gene- rende at det er vanskelig å dØm·me orn fiskeforekom- stene, likeledes i Lofoten. Lofotoppsynet vil bli satt den 28. januar.

Le'vendefisk.

I forlØpne uke ble Trondheim tilfØrt ca. 18 000 kg levende torsk, mens MosjØen og Bergen ingen til- fØrsler hadde.

Fisket for Niøre og Sogn og Fjordane

MØre har hatt sn1ått fiske ·siste uke med et uke- parti på bare 38 tonn, hvorav 14 tonn torsk, 17,4 tonn sei, 2,1 tonn hå. Pigghåfiskerne fra MålØy har ikke kom1net seg på havet, 1nen har funnet rikelig av hå som har fulgt stor silden inn på fjordene. Uke- partiet for MålØy var på 137 800 kg, hVJorav 135 000 kg pigghå.

l-Iåbra1zdfisl~et.

Det har ikke vært tale 0111 dr.ift i hele uken.

S fJrlandet.

Det uttales at det ikke er noen fart i fisket. Uke- fangsten oppgis til 60 000 kg fisk hovedsakelig se1, lyr og torsk

N ckcfislcet .

SØrlandet hadde 8-10 000 kg reker, MØre 900 kg.

Nr. 4, 27. januar 1949

Vintersildfisket pr. 23. januar 1949.

Dagsfangst Anvendelse

l l ^l l l

^122-23;1

I alt

13/1-16/1 17;1 18/1 19/1 20/1 21/1

hl hl hl hl hl hl

hl

l

^hl

Eksportert fersk ... 21.200 12 399 7 288 36150 7 4q9 29 450 50 435 164 421

Saltet ... 14.850 4 081 10 372 19 054 12 712 20 890 64 8061 146 765

Hermetjkk ... 450 491 - 660 399 400 6 219 8 619

Fabrikksild ... 38137 40 025 13 402 42 220 59 932 59 OS+ 216

8711

^{469 641}

Agn ... 300 190 370 1275 710 4 510 5 353 12 708

Fersk jnnenlands ... l 948 154 275 1827 2108 150 4 6921 11154

I alt 76 885 57 340 31707 101 186 83 360 114 454 348 376. 813 708

l

Fangstredskap:

Snurpenot ... 76 314 52 066 28 645 93 792 60 745 89 742 269 2591 l 670 563

Garn ... , .. 571 5 274 3 062 7 394 21815 23 597 67 0811 128 794

Landnot ... • • • • l • • • • - -

-

l ^{- 800 1115 12 036, 13 95 l}

Første fangstdag ifjor var 15/l. Pr. 23/1 1948 var kvantumet l 215 729 hl.

Det svenske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken .som endte 15. januar ble det under det svenske sildefiske .ilandbrakt 2,5 tonn garnsild, 97,7 tonn trålsild ta,tt ved H3;ken og vest av Vinga samt 11 547,1 tonn snurpe- sild tatt vest av lVHusesbir, n.v. av HållØ og på Kosterfjor- den. Samlet ukefangst var på 1647,3 tonn og i alt siden sesongens begynelse clen l. juli er elet fisket 42 175,3 tonn mot på .samme tid i foregående se.song 43 014,3 tonn. Av inneværende sesong~s fangst består 915,5 tonn i garnsild,

~4 615,3 tonn i trålsild .og 16 644,5 tonn i snurpesild. I inneværende .sesong er elet blitt ,saltet 11 040 tonn, hvorav i siste uke 154 tonn. I foregående .sesong ble det saltet 14 137 tonn.

Det hollandske sildefiske.

Heller ikke i uken som endte 8. januar ble cle,t iland- brakt fiskepaklmt ,saltsild. Det ilanclbrakte fersksildparti oppgis til 20 775 kg. I sesongen .siden 18. mai er det iland- brakt 219 581 tnr. matjessild, 169 266 tnr. fulls,ilcl, 566 391 tnr. ,overgangs.sild o1g 16 509 tnr. tomsild- tils. 971 747 tnr.

fiskepakket .saltsild. Utenom dette er det ilandbrakt 6 898 228 kg ifersk sild.

Svensk fiskerioversikt, som omhandler det nåværende svenske sildefiske.

I Hskerioversikten i »Svenska V iistkustfiskaren<< for januar måned .skrives det at storfallen sild i v~inter synes å komme inn ,i Skagerak i stØrre mengder enn tilfellet har

vært på lenge. Etter alt å dØmme må man for sammenlik- ningens skyld gå helt tilbake til de tider ela silden stod inne melLom skjærene på 1890-tallet. De ·Store mengder sild som forekom1111er 111å står ennå langt til havs, men har vært på- truffet på ·store onwåder vestfor Hamneskår-Hållo. Kva- li teten minner meget om den store vintersilden som ble fisket fØr i tiden. IfØlge rappor1ter fra forskjellige steder på kysten ~synes elet også .som om stråler av forekomsten virkelig er kon111net inn blant skjærene. Derom vitner blant annet fangster ,som er tatt på hekle.

Som vanlig på hØstpar,ten har silden stått hØyt i sjØen.

Dermed har .snurperne hatt best iangstmuligheter og tross de .store fangstr.Cl.!sjoner som har vært gjeldende i hØst, har snurperne så godt .som hver natt de har vært ute også fått sine rasj.oner. Ikke nok med det; i mange tilfelle har silden stått så tett at bare en del av noten har kunnet brukes. Det har ,også forekommet at en har fått mer sild enn elet kunne berges.

Det rike snurpefiske har bevirket at mange fiskere hver for seg har ·sØkt å skaffe seg snurpen)6ter. De som har hatt makrellsnurpenØter eller islanclsnØter har tatt disse i bruk, og i den utstrekning dike redskaper har kunnet forlenges eller gjØres dypere er dette skj edel. Andre har kj 9Jpt seg nye nØter eller sØkt å kjØpe gamle. Resultatet av dette rush har bevirket at :det i dag er i bruk 49 store snurpenØter, 38 brislin1gsn9.l.ter og 18 landny)ter. Antallet av motortrålere som ,for tiden driver fiske etter sild og brisling er for nær- værende 377 stykker. Hadde det vært mulig å skaffe not lin ville mange flere ha vært ute på snurpefiske enn tilfellet er nå. Til sammenEkning kan anfØres at vi i årene 1912--13 hadde over 260 ,snur,pen)6ter på vestkysten.

Et eiendommelig forhold med årets .fiske er elt silden har stått .så hØyt i sjØen også om dagen, elt ,snurperne har kunnet drive atskillig clagfiske. Sildefiske om dagen på dypet utfor Mås.eskiir er en nyhet. FØr har fi·sket all.ti.cl foregått om na.tten og når dagen nærmet seg .sØkte silden ned på dypet, hvor snurpenoten ikke kunne nå den, men

Nr. 4,

27.

januar 1949

uen har heller ·ikke sØkt så nær til bunnen at trålerne har kunnet ta den. Snurpef,~ske .om dagen vestfor Måsesldir og Hållo ·i beg-ynnelsen av dette århundre foregikk ikke så langt vestpå, men i nærheten av land og silden stod da gjerne over fjellbunn. Dengang var nattfisket ikke opptatt.

Mo,tortr.ålernes fiske hittil har vært rettet n10t brisling og annen ,sild. Fangstene av •storf.allen sild har hittil for motortrålernes vecUmmmende vært ringe. Deres fangster har hels,t beståitt i 3. ;Sortering. Så lenge som den storfalne silden holder !Seg på dypere farvann går den ikke til bun- nen og kan lieller ikke .fange1s med trål. Derimot er det nå mange trålere, som er ute og prØver å fiske sild om nat- ten med flytetrål. I enkelte hØve har elet o1gså lyktes ganske bra. Også danske fiskere er interessert i flytetrålen og bra. Det har i disse tilfelle væf!t anvendt flere f.orskj ellige .slag·s tråler. Også danske fiskere er interessert i flytetrålen og noen av dem har fått gode fangster. Dette fiske befinner seg imidlertid fremdeles på et eksperimentelt stadium og det er derfor for Øyeblikket umulig å dØmme om framtids- utsiktene for dette redskap.

Noen av de garnbåter som fisket med drivgarn vest for Måseskar-Hållo ·sluttet av fisket i uværsperioden fØr jul.

Flere av dem kom over ,så store •sildeforekomster at de mistet sine redskaper.

Styremøte i Svenska Vastkustfiskarnes Cen- tralforbund behandler en rekke viktige spørs- mål, derunder sildesalg til utlandet og bygning av sildoljefabrikker.

Den 30. desember ble ·det ifØlge »Svenska V~isitlw,stfiska­

ren« avholdt styremØte i ·ovennevnte forbund under ledelse av riksdagsmann Birger Utbult.

FØrst redegj.orde ombudsmann Sam Corneliusson for styrets arbeid siden :Eorr.ige mØte, og opplyste blant annet at det var fØrt underhandlinger i Stockhoh.n mellom repre- sentanter for fiskernes og salternes organisasjoner for å få i stand felles sal1g av saltild til land hvor det foregår sentralinnkjØp av slike varer. SW<:e sentraldirigerte land er Russland, Polen og Tysldand. UnderhandLingene resul- terte i at en kom til en ordning. Det ble dannet et saltsild- utvalg på 5 personer med en representant fra hver av orga- nisasjonene SVC, SA og VF 'Samt 2 representanter for salt- sildhancllerne.

Dette utvalg sendte herrene S.ticLner fra SA (Svensk Anclelsfi.sk) og Eckmann fra B.rØclr. Ameln til Ber1ins rus- .s1ske sone. Det ble der sluttet avtale om salg av 50 000 tnr.

.saltet S:ild og 50 000 kasser fer·sk sild. Prisen var kr. 71 pr.

tØnne

a

110 kg og$ 141 pr. tonn for f.ersk vare. Prisen gjel- der fritt levert mottakshavn. Av saltS~ilden .skal 30 000 tnr.

være hØstfanget .og 20 000 tnr. vinterfanget sild.

YtterLigere har utvalget sendt 3 personer til Polen og Tsjekkoslovakia S3Jl11t Frankfurt. I dagene fØr jul var disp. K. Karlsen i Polen og ·slutet avtale om leveranse over nyttår dertil av 50

a

75 000 kas·ser brisling til en pris av kr. 20,50 pr. kasse, hvilket bØr kunne gi ca. kr. 15 pr. kasse til Hsker. Det skal leveres ca. 25 000 kasser pr. måned.

YtterLigere sluttet han avtale om salg der,til av 11 000 kas- ser rsild av I. sort til kr. 20,50 pr. kasse og 5000 kasser av Ill. sort til kr. 17 pr. kaSJse. Di·sse to siste skal leveres i januar måned. Samtlige par1tier skal leveres fritt i polsk havn.

Svensk Expor.tfisk har utenom dette i dag ordres for leve·

ranse av 1000 ka:s·ser 1sild til iransk ·sone, 80 000 kas.ser til T,sj ekkoslovakia og 25 000 kasser til Øterrike. I tiden okto- ber-desember har EX!portf,isk eksportert 82 491 kasser sild.

V1idere opplytSte ombudsanannen ~t det nå i forholdsvis lang tid har vist seg vanskelig å skaffe avsetning for de store partier s1ild av Ill. .sort. At elet går .så tregt med av- setnin1gen av denne ,s,ildstØrre1se skyldes at det ute i Europa, især i Tyskland ikke lenger er noen etter:SpØrsel etter denne vare. FØr krigen kjØpte tyskerne meget småsild til sin hermetikkindustri, men nå er de fleste av disse fabrrikkene jevnet med Jorden.

Styret besluttet å sØke å få etablert stØttepriser for sild av Ill. .sort og skulle oppta forhandlinger med Livsmeclels- kommis j on en her.om.

Den komite .som har hatt med anleggelse av silclolje- :fabr.ild<:er å gjØre hadde foreslått at styret skulle .sende ut innbydelse rtil tegning av andeler. Styret bifalt dette forslag .og med det nærmeste vil det bli utsendt tegningslister.

Andelens s1tØrrelse ble samtidig fastsatt til kr. 100 pr. stk.

I prrinsippet er en enig om bygging av 3 silclolj efabrikker;

men til å begynne med vil man stante med en for å få syn for fiskernes interesse f.or saken. Meningen er utenom teg- ning av andeler å finansriere fabrikken med forbundets mid- ler. Forbundet ·skal for Øvrig ogtS.å ha majoriteten i et slikt foretagende. Det sted hvor den .fØrste fabrikk skal reises er ikke bhtt bes1temt. Det er mulig at dette vil bli avgjort på grunnlag av den interesse som .distriktene viser [,or andels- tegningen. Den fØr·ste fabrikken skal bygges med kapasitet på 1500 hl pr. dØgn og beregnes å ville koste lX mill. kr.

Svensk Andelfisk prøver en ny sort impregnerte fiskekasser.

Som et ledd i arbeidet for å effektivisere fiskedisliribu- .sjonen og å .gjØre f,isk mer populær har Svensk Andelsfisk latt forarbeide en ,særskilt ·type f.iskekasser av ulike stØr- relse. Ulikheten .i .stØrreltse er tilsiktet for at fisken skal kunne stilles like inn i fiskebutikkene uten ticl5'Ødende om- pakning ved ·framkiOlnsten. Kassene som er lavet av hØvlet tre er heLt .impregnerte og utstyrt med glicleskinner i bun- nen. Fuktigheten fra ,fisken trenger ikke inn i treet, hvor- for kas·sene er helt luktfrie. Kassenes varighet er beregnet til om lag · 20 transporter og for nærværende har allerede en del av dem tilbakelagt turen Goteborg-S.tockholm og retur så mange gan1ger, a.t man virkelig er blitt overbeviste om at de vil komme til å holde hva de lover.

Beriktigelse. - Hvorfra hentet Tyskland sin ferskfisk.

I io1Tig.e nummer av »Fiskets Gang« gjenga v.i en tabell fra »Die Fischwoche« under ovennevnte tittel. I tabellens siSite rubrikk var overskr·iften »Skalldyr«. Dette er feil.

Ovel~slmid:.ten .skulle være »Hyse« og dermed får også tabel- len en Litt annen mening.

Rapport fra Newfoundland Fisheries Board vedr. fiskerinæringen i 1948.

»The Fishermen',s Advocate« for 24. desember f. å.

inneholder en lengre rapport •Om fi.skeriene 1948, som vi gjen gir i forkortet form.

Kl·ippfisk.

Tiltross for lovende utsikter ved ~sesongens begynnelse er produksjonen av .saltet tor,sk (klippHsk) blitt liten. Ero- duksjonen ri 1947 ble beregnet å utgjØre 1167 000 quintaler

(59 340 tonn), men det er tvilsomt om tallene for 1948 vil ligge stort over 900 000 quintaler ( 45 763 tonn). Årsaken var at værÆorholdene i den beste fisketiden var ·svært dår- lige. Dertil var det .a1gnmangel, idet det vanlige opps,ig av akkar (blekksprut) uteble. Disse forhold hadde srterk innv.irkning både på kystfi·sket og bankfisket. Labrador- fisket derimot ga oppmuntrende resultater for fØrste gang på flere år.

I to påfØlgende år har uvær forvoldt utstrakt Ødeleg- gelse av fti.skerinæringens produksjonsmidler i særdeleshet på N ordØsrt- og Ø·stky.sten. Dette hindret fi>Sket betydelig og nedsatte mange fiskeres fortjeneste.

Deltakerantallet i torskefiskeriene yar omtrent som året fØ.r ca. 28.000 mann.

Eksporten av klippf.isken ble foreslått av N e·wfounclland A·ssociaJted Fi'Sh Exporrters Limited (Nacfel), som er en saJmarbeidende eksportgruppe, ·som i 1947 fikk enerett på all eksport av klippfisk og saltfisk og torsk og beslektete sorter.

Antake1igvå·s !grunnet den verdensomspente matvareman- gel og de mi·slykte norske .og islandske torskefiskerier har etterspØr,selen etter nyfuncllandsk fisk vært særskilt god i år.

EtterrspØrselen har oversteget tilbudet og i virkeligheten har Nyfundland bunnet selge meget mer fi·sk enn elet har hatt.

Den store etterspØrsel tillagt den verclensonrsp~nnende

tilbØyelighet til .prisstigning har bev.irket at N afels aktivitet og de sorterte nyfundlandske produkters påli-telighet bar oppnådd bedre markedspr.iser. Andeler i det f,Ol·beclrete salgsutbytte lwm også urp.rodusentene til gode.

Stillin1gen med hensyn til sterlingskonvertering var meget den samrrne rsom i 1947 og Nyfuncllands regjering mMte på ny tre s,tØ.ttende til og dekke eksporten til visse sterlingområder med dollars. Etter ~t dollaforsyningen innen vrise europeiske land til fiskeinnkj Øp fra hard-cur- rencyområder ble ·innbefattet i Economic Co-.opera·tion Ad- ministrations dis:posirsj on er har N yfundlanrd selv kunnet dra nytte av denne situasjon. Dette vårket lettende på regje- ringens problemer i anledning ,framskaffelsen av dollars til dekning av Europasalgene.

Eksporten av frossen og iset torskefilet og rund torsk vil formodentlig andra til om lag 16 mill. pounds (7264 tonn) mot 12,2 mill. pund i 1947. U. S. A. er fremdeles det viktigste marked for disse varer ennskj Ønt også Kana da kjØper betycleHge mengder. EtterspØrselen har vært god og eksporten ville vært stØrre, clerrsom en ikke hadde hatt så dårl.i.g fiske.

Forholdsvis betydelige mengder av hyse, uer, flyndre- arter og kveite er også blitt pr.odusert og ekspor.tert såvel i filetert .som rund stand. Eksporten av di·sse sorter vil for- modent1ig komme til å utgjØre 9

a

10 mill. pund ( 4086- 4540 tonn) sammenliknet med 4,5 mill. pund i 1947.

SmåtrålerrflMen fortsartte driften i }Jket målestokk og ga anledning til betycldig Økning .av den produserte frossen- fiskmengde. En flåte på 11 moderne trålere opererer nå fra N yfundland.

.:)'altet sild.

I beretningsåret fant elet sted en Økning i el~sporten av sa1tet sild ·sammenliknet med foregående år. Dette skyldtes hovedsakelig en med U. S. Ar1111y Procurement inngått kon-

Nr. 4, 27. januar 1949 trakt .om leveranse av fullsaltet (hard cured sp1it and gibbecl herring) :sild til :den amer.ikanske okkupasj.ons.sone i Tysk- land. AntakeLig vil årets ekspor.t av alle slag saltsild andra til om lag 38 mill. pund ( 17 252 tonn) sammenliknet med 33 ,mill. pund i 1947.

HØst- og vinterprroduksjonen av skotsbehancllet sild 1947/48 utgjorde bare 9287 tØnner mens en hadde kontrak- ter på leveranse av 18 000 tnr.

Kontrakten med U. S. Army Procurement omfattet leve- ranse av rtil1s. 200 000 tnr. av ovenfor beskrevne slag (netto innhold 225 lbs). Det ble ,imidlenticl pakket bare 109 49 5 tØnner.

En kontrakt om levering av inntil 5000 tnr. skotskbe- handlet labraclor.srild ble ikke oppfylt på grunn av mislykket fUske. Det ble bare levert 120 tnr.

The Board traff også avtale om levering a\r en sær-skilt pakning av .skotskbehandlet Green Bay-rsild på inntil 3000 tnr. De diorhånclenværende meldinger tyder imidlertid på at det heller ikke lykkes å oppfylle denne kontrakt grunnet dårlig :fi.ske.

For hØs,t- og v,interpaknin1g av nyfundlanclsk skotskbe- handlet .sild 1948/49 har The Board .sluttet avtale om levering av .1nntil 20 000 tnr. av denne saltsildsort til pri-

·ser som li.gger noe .ovea: fjr0rårets. Som tidligere år vil The Board tfortsa.Jtt overvåke pakningen gjennom tildeling av individuelle kvoter.

Dert ventes at det i hØst- og vin.terses.ongen 1948/49 v.il bli pakket betydelige kvanta renset og friletert sild, da mar- kedsutsiktene for .denne type synes gode.

Laks.

Det ventes ri 1948 å ville bli ekisportert om lag 2,2 mill.

pund (999 tonn) fersk og .frossen laks mot 2 mill. pund i 1947. Hermetisert samt •saltet laks, som bare produseres i liten målestok, vil vi.se mindre eksportmengde enn i 1947.

Hnmme1'.

I to påfØlgende år har hmnmereksporten vist Økning. I 1948 vil eksporten nå opp i 3,6 mill. pund (1634 tonn) mot 3,2 mill. pund i 1947. Også i 1948 ble betydelige mengder levende hummer sendt luftveien ;til U. S. A. Produksjonen av hermetisk huntmer viser ylfterligere nedgang og ekspor- ten vil neppe nå stort over 110 000 lhs.

Blekkspntt.

Som en direkte motsetning til elet store kvantum tØr- ket blekksprut som ble pakket for ekspont i 1947 var det overhode ingen produk.sjon i 1948. Som tidligere antydet .skyldtes dette at blekl{1spruten ikke viste seg i Nyfundland- .ske farvann i 1948.

Selfangsten.

Årets selfangJst falt meget heldig ut, idet 4 dampere .og 21 andre far,tØyer med saJmlet besetning på 1035 mann hadde .samlet fang·9t på 141 971 dyr. Fangsten lå 36 246 dyr over fangsten i 1947 og produksjonen av selolje ble til- svarende .stØrre.

Hvalfangst .

I lil<ihet med i 1947 ble hvalfangst drevet fra 2 sta-

>SjrOner med tils. 6 fangstfartØyer. På ny falt driften meget heldig ut og elet antas i alt å være tatt 750 stykker hval mot

455

i 1947.

Nr. 4: 27. januar 1949

Tmn.

I overensstemmdse med et direktiv for omsetningen fastsatt av International Emergency Foocl Committee ble hele Nyfuncllancls .fiskeolje (tran)-procluksjon i 1948 allok- kert verdensmarkedene. Herfra var unntatt rafinert torske- levertran. Imidlertid ble elet mot slutten av året nØdvendig på grunn av uforutsette vansker på enkelte markeder å moclificere denne ordning.

På grunn av den knappe fangst av tor·sk vil pro.cluksjo- nen av torskeleventran bli betydelig lavere enn foregående år.s, men tatt i betraktning den Økete produksjon av hval- og selolj e vil det vise seg at N yfundlancls samlete produk- sjon av sjØclyroljer har holdt seg 1g·oclt oppe.

Verdie·n.

V erclien av fisk og hskeproclukter som ble eksporte1·t .fra Nyfuncllancl i 1947 belØp .seg til ^$ 26 282 553, som var noe mindre enn ·i de nærmest foregående år. Verdien av ekspor.ten i 1948 vil komme til å ligge betydelig hpyere enn dette.

V rakning.

Tvungen vrakning av eksportprocluksj onen av klipp- Hsk/saltfisk ble utfØrt av The Bom·cl i 1948 på liknende måte som fØr. I tillegg til dette har The Bo ard fortsatt sØrget for vrakning av alle slags sal,tet fisk, rafinert tor,ske- leventran, tØrket blekksprut, hermetisk laks, hummer ^og torsk. S ilclesaltningen, fiskehemnetikkfabrikkene, torskesal- teriene samt tranclamperiene ble inspisert ^og likeledes ble pakninger for saltfisk 1og klippf,isk, ·sam;t bygninger ^og utstyr for fabnikasjon av eksp.ortpakninger kontrollert Ytterligere ble alle fr;~seanlegg, franrs:tillingsprose.s.sen ^og det ferdige frosne produkt lQontroller.t.

Fiskeri propaganda.

Verdien av informerende propaganda på fiskeriområdet blir stadig tydeligere. Som i tidligere år har grupper av The Bom·cls kontrollØrer berei,st forskjellige deler av landet og holdt mØter og cHskusjoner med fiskerne for å innprente nØdvendigheten av ytterligere .forbedringer i klippfisktil- virkingen. Forskjellige rapponter tyder på at resulta,tene av diJsse tiltak vil v~se seg i en direkte forbedring i tilvir- kingen og cut fiskerne nå er bedre informert ^og omfatter tilvirkingen med .stØrre interesse enn fØr.

I sommermånedene tok The Boarcl skritt til ved hjel p av et engelsk filmselskap å få opptatt en film som viste riktig og feil framgangsmåte ved flekking av .fisk. Denne fi1m ,skal :framvises rundt om på pr.ocluksjonssteclene som et ledd i unclervi..snings·pr.ogmmmet.

The Bom-ds personale.

Mr. R. Gushue, C. B. E. LI. B. er The Boarcls direk- tØr. I 1947 ble han utnevnt til viseformann for FAO's faste rådgivende komite for fiskeriene ^og har i årets lØp deltatt i flere mØter i vVnshington.

Mr. M. S. Strong, som i noen år ,har representert The Baard i Grekenland ble tilbakekalt til Nyfuncllancl for kon- feranse i juni ,og sendt til Italia i .septetnber måned i lik- nende formål.

Mr. Kevin Osborne, The Bom·cls handelsrepresentant i Por1tugal ble tilbakekaldt ·på .samme tid ^og vendte tilbake til Portugal i .september,

I begynnelsen av året foretok Mr. E. M. Gasse, som er The Boarcls representant på Jamaica, en reise til Bermuda og Cuba i forretningsØyemed.

Mr. Edgar Templeman, som er repre·sentant i Puerto Rico har oppholdt seg i noen tid i Den Dominikanske Repu- blik samt på Haiti.

Den nye engelske saltsildtype beregnet for trope markeder.

I »Fiskets Gang« har vi ttidligere nevnt at United King- dom Herr.ing Inclus,try Baard har uteksperimentert en ny saltsild type f.ar tropen1arkecler.

Det opplyses nå at elet dreier seg om ^~sild som er blitt mekanisk flekket og vasket. Dernest er 1silclen blitt plasert i

hØy-J<~onsentrert lake og etterpå er den blitt tØrket. Silden :går under navne.t ~dry cm·ecl<< for å skille den fra »piclded curecl« i tØnner. En del prØver ble pakket i trekasser ^og avsendt til vi·sse deler av Afrika i dese11nber 1947. De inn- komne uttalelser har vært meget oppmuntrende. Silden ankom i prima stand og elet er all grunn til å ,tro at dette produkt kan konkurrere med helcl både med hensyn til pri- ser ,og kvalitet med l.okalfanget fisk. Des·suten danner denne nye silcle.typen en utmerket variasjon i ^og forbedring av kostholdet for mange .innfØdte folkeslag.

Tråling utfor Island i vintermånedene.

Etter·fØlgencle er en noe forkor,tet gjengivdse av en artikkel i »The Fishing Nev,rs« for 22. januar.

I de lwmmencle fire måneder vil Islandtsbankene være på 1sitrt: beste. Få steder i verden kan måle seg kvalitativt med den torsk, hyse ,og kveite som dis·se bankene gir. I disse .samme måneder vil også de a.rktiske værforhold være på sitt verste og stormer med vinclhastighet opptil 70 miles pr. time må bekjempes.

Til slutten av februar vil de fles1te Huller-trålere fiske i KvitsjØen, men fra den tid av vil de bli dirigert til Is- landske farvann.

En tid har de britiske trålerne vært mindre ^og eldre enn de islandske og har måttet sØke nØdhavn lenge fØr disse, men nå har Hulls og Grimsbys redere rådet bot på dette og har bygget cfartØyer som er like gode om ^il~ke bedre enn de islandske, som fisker på den 900 fot dype Halamid-banken.

Halamicl-hanken er beLiggende 50 miles utfOl' Nordvest- Island ,og er den bes,te av alle. Mange nasjoners trålere gjØr storfangster eler.

En av de banker som .britiske trålere .synes best om lig- ger utfor Ø,st-Island og clentil finnes elet 2 banker utfor sØr- vestpynten, som bruker å gi best fiske i februar--1nai.

Under gode fiskeforhold kan en tråler med et mannskap på 26 fiske opp fra 200 til 250 tonn ,fisk i lØpet av 10-12 dager, mens tilfeller hvor ^~slike fangs,ter er blitt tatt på en uke er mer sjelden.

Stort Nederlandsk fis.keriforetagende opprettes i Sør-Afrika.

Tidsskriftet » Economische Voorlichting« for 8. ds. inne- holder en ar;tikkel, hvor det anfØres fØlgende :

»Planene vedrØrende opprettelse av en nederlandsk fiske-

~og Hskeutnyttdsesnæring i SØr-Afrika har nå nådd det stadium at de se.ttes ut i livet.

Opprinnelig tenkte en på det tidligere tyske V estafrika men nå er det besluttet å gå til selve SØrafrika. Den medvirkning en har fått der både fra elet offentlige og fra privat ~side har vært en av grunnene til denne avgj9.lrelse.

Resultatet herav har vært at elet nå i Saldanha, som Eg- ger vestenfor Cape Tovvn, .skal reises en fabrikk som skal tilvirke fiskeolje, fiskemel og hermetikk. Fabrikken vil settes i virksomhet i lØpet av 1949.

I SØrafrika er det opprettet et datterselska1p med en innbetal1t kapital på :E 230 000. En allerede bestående her- metikkfabrikk ,deltar med kapital. Denne fabrikk vil bli utvidet med amerikanske maskiner, som ,allerecle er bestilt.

I Nederland er det ~opprettet »N. V. Zuiclelijke Vis-serijm- satsohappij ^<< med en aksjekapital på 5 mill. gylden, hvorav Hfl. 2 040 000 er innbetalt.

Det anfØres at den sØrafrikanske hermetikkindustri er temmelig ung. Den .stØ,tter seg hoveclsagelig på den innen- landske fiskerflåte. Det uncler:sØkes om vesteuropeiske fiske- r.imetoder vil gi et ~stØ,rre utbytte på disse rike fiskebanker.

Det meldes at den sØrafrikanske regjering allerede har samtykket i at fiskemelet og fiskeoljen eksporteres til Nederland.«

lov og bestemmelser giH i medhold av lov.

Bestemmelser om helligdagsfredning under ~~intersild­

fis!?e1'iene.

Ved kgl. resolusjon av 20. desember 1946 er bestemt:

»l medhold av lov av 25. juni 1937 om sild- og brisling- fiskeriene, § l, 3. ledd, bestemmes:

I.

Bestemmelsene om helligclagsfreclnin1g i lov om sild- og br.islingfiskeriene av 25. juni 1937 § 60 får tilsvarende an- vendelse på cfiskerier ^iSOm foregår på samme område som vintersildfiskeriene i den tid oppsynet er i virksomhet, med mindre det er bs,tsat1t ,spesielle bestemmelser om helligdags- fredning for angjeldende fiske i særlige fiskerilover.

Il.

Denne resolusjon trer i kraft straks og gjelder inntil videre.«

V ed kgl. res. av 16. januar 1948 er bestemt:

I tl;nedhold av lov av 25. juni 1937 om .sild- og brisling-·

fi,skeriene pr.gr. 60, jfr. 1prgr. 80, fastsettes f9Jlgende be- stemmelse om helligdagsfred-nh·zg for fiske med drivgarn under vintersildfisket:

I. Under vintersildfisket skal fiske med drivgarn være til- latt utover kl. 22 på .dager fØr sØn- og helligdager, men alle drivgarnslenker skal, såfremt været ikke er til hin- der, på slike dager være tatt opp av sj9Jen innen kl. 24.

IL Denne resolusjon trer i kraft straks,

Nr. 4, 27. januar 1949

Bestemmelser om dispensasjon fra forbudet mot å fL~ke med snurpenot om natten under <•intersildfis!u:riene) jfr. § 31 A

1. lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfis!cerieue.

I medhold av § 31 A i lov nr. 20 av 25. juni 1937 om sild- og br.isling;fi.skeriene har Fiskeridepar,tementet el en 15.

desember 1948 utferdiget f;Jlgencle bestemmelser:

§ l.

Under vintersilclfiskeriene i sesongen 1949 skal det pft strekningen Selbj ;Jrnfj orden--Jærens rev være tillatt for snurpenotf}skere å sØke etter sild og å Eske med snurpenot også i 1tiden fra 2 timer etter .solnec11g-ang til 3 timer fØr soloppgang utenfor en grenselinje som trekkes opp slik:

Fra SlotterØy fyr til vestpynten av Kvi tingen (belig- gende p.å 59° 52,9' N. br. og 5 ° 2,5' O. lg.) - derfra til Terneskjær (beliggende på 59° 48,0' N. br. og 5° 3,0' O. lg.) - derfra til Boaskjær (beliggende på 59° 38,5' N. br. og 5° 4,8' O. lg.) - derfra til BjJmmelbåt (belig- gende på 59° 32,1' N. br. og 5° 3,0' O. lg.) - derfra til nordvestligs,te pynt av Utsira (beliggende pft 59° 18,63' N.

br. og 4° 51,75' O. lg.) -derfra til vestligste pynt av Ut- sira (beliggende på 59° 18,4' N. br. og 4.) 51,55' O. lg.) - derfra til vestligste pynt av Spanholmene (beliggende på 59° 17,0' N. br. og 4 ° 50,9' O. lg.) -- derfra til Lausungen (beliggende på 59° 16,3' N. br. o1g 4° 51,2' O. lg.) -derfra til Sveljeskjær (beliggende på 59° 8,4' N. br. og 5° 10,9' O. lg.) - derfra til vestligste ;ty)rrskjær ved Imsa (belig- gende på. 59° 0,45' N. br. og 5° 22,25' O. lg.) og derfra til et punkt beliggende 58° 46,1' N. br. og 5° 17,2' O. lg. og derfra rettv.isencle ost til lands.

Samme tillatelse gjelder for snurpenotfiske på strek- ningen Stad til Sebj Ørnfj,orclen retg·net fra Buholmene lykt til en linje rettvisende ost-vest gjennom SlotteryJy fyr.

§ 2.

Unntatt fra denne bestemmelse er alle settegarnsfelter for sild og tors·k hvor redskaper står ute.

§ 3.

FiskeridirektØren bemyndiges til ft gi snurpenotfislcere adgang til å fiske i :tiden mellom 2 timer etter solnedgang og 3 timer fØr soloppgang på elet sted hvor de ligger for- ankret. Tillatelsen kan gis for begrensete områder av fiske- feltet.

§ 4.

Dis·se bestemmelser trer i kraft 3 cl;ign etter at kunn- gj y}relse er utferchget.

Ul'l.Jidet dispensasjon fra forbudet ^1110t S11Urjwnotfisfi:.:; om 11atte.-rz.

I medhold av § 3 i Fiskeridepartementets bestemmelser av 15. desember 1948 om dispensasjon fr<L forbudet mot å fiske med snurpenot om natten under vintersilclfiskeriene har Fi.skeridirekt)Jren den 21. desember 1948 utferdiget f9H- gencle bestemmelse :

»Det er tillatt for .snurpenotfiskere å fiske med snurpe- not også i tiden mellom 2 timer etter solnedgang og 3 timer fØr 1soloppgang på kyststrekningen fra Selbj ;!rnfj orden til Jærens rev på det sted hvor cle ligger forankret og etter de ellers gjeldende regler h<Lr lov til å fiske og lyse ett,_:r sild.

Unntatt er alle settegarnsfelter for sild o,g torsk hvor redskaper står ute.

Denne bestemmelse trer i kraft straks og gjelder inntil yiclere.<<

41

Nr. 4, 27. januar 1949

Bestemmelser om forbu.d mot snurj¹enotfi::ke på særlig vi!?tz:ge kastevågeJ'J i trange fjorder og i sund hvor det e1' sildeinnsig under vintersildfislceriene.

I medhold av § 26 i lov .om sild- og bdslingfiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 og kgl. res. av 3. desember 1937 har Fiskeridepartementet den 20. desember 1948 utferdiget fØlgende bestemmelser :

»I det tidsro1111, på de områder og innenfor de grenser som er angitt neden{or, ·S·kal det være forbudt å bruke snurpenot til snurping når det ·er landnodag tilstede. Opp- snurpet .sildefangst skal det rlog være tillatt å sle1_)e inn på fredet område for låssetting:

I Sog·n og Fjordane F)1lke i tiden fm 22. desember 1948 til 25. mars 1949. (Fra kl. O den 22. desember 1948 til kl. 24 den 25. mars 1949) :

l. BremangeJ'Pollen (km·,t nr. 27).

Im1enfor en rett linje fra j ernspyle på Indre Gro tie til jern:spyle nærmest Nåvene.

2. Fngleosen med tilliggende felt i Batalden (kar,t nr.

27 og 26).

Området innenfor en rett linje fra sydpynten av Rus Ø til V ær holmen lykt .og derfra rett linje gjennom j ernstaken rtil Fan Ø, videre innenfor en rett linje fra vestre pynt av innlØpet til K vernhusvågen på FanØ til ve9tpynten av Teis.thal·sen. Området .begrense·s videre av rette linjer tvers over sn1aleste del av .sundene mellom Teisthalsen og Skor- pen og melLom Skorpen og Vev1ungen.

3. JI!J elværsund og V ærøyosen (kant nr. 25).

Området innenfor en rett linje fra Blesundskj ær over Drogeskjær til nordpynten rtv Sme1boskjær, derfra videre en rett linje til Håskj æret varde og videre en rett linje til ostpynten av N ordnesholmen . I syd begrenses området av en rett linje fra rsydpynten av 1V1yrevågholmen til pynten tvers over Melværsundet.

4. Gjørøv·ik (Bttlandet) (kar,t nr. 25).

Innenfor en rett linje fra nordpynten av Lakseskjæret rt:il Gyrines.

5. LangØ'J'S1t11d - Olderlr:alven (kar,t nr. 25).

Området begrenses i vest av en rett linje fra vestpynten av LangØ til nor.dpynten av Gildreholmen, derfra en rett linje til vestpynten av Kjenholmen og videre en rett linje fra ·sØrpynten av Kjenholmen til nærmeste pynt på Older- Øen. I Nordost begrenses området av en rett linje trukket tvers ov~er LangØysundet fra norclpynten av Olderkalv til LangØ. I .sØra.st av en linje trukket tver.s over smaleste del av ·sundet mellom Ol.derkalv og OlderØen.

6. LågØ'J'Vågen (kar-t nr. 25).

Innenfor en rett linje fra nordpynten av Egholmen over j ernsØyle på S.andhohnboen til nærmeste vestlige pynt av LågØ.

7. Kolgrov (kart nr. 24).

Området innenfor en rett iinje fra l\'Ieviknes til varden, derfra en rett linje til Dragskj ær. derfra en rett linje til LegØ lyl{jt •org videre en rett linje over ISØrpynten av LyngØ til land.

8. Koksøy (kar,t nr. 24).

Området innenfor en rett linje fra holmen vest for GrønØ over Småkråkene til nordves1tpynten av KoksØ, her- fra en rett linje gjennom o.stlig.ste pynt av Grimsholmen til BårØ. I Øst begrenses området av en linje fra Grimenøs nordostpynt .til sØrostpynten av KoksØ ytters·t i Kokssundet.

9. ByrlwesØ'J'e11e ('Jilre) (kart nr. 24).

Området innenfor en rett linje .fra A.skaboen til nord- pynten av Sandholmen, videre fra ostpynten av Sandholmen til Storj o hans Ø. I ·sØr innenfor en linje fra Lille beist over Dyreskjær ,til RØvlenapene.

I H OJ'daland f'J'lke i i1:iden 22. desember 1948 til 20.

mar.s 1949. (Fra kl. O den 22. desember 1948 til kl. 24 den 20. mars 1949).

l O. Kløfta-JI!I akrellvåg (kart nr. 23).

Innenfor en rett linj.e fr.a .sørvestpynten av B)6rilclen langs ostsiden av Kalven til Fo.senØy. På ostsiden begren- ses omDådet av en linje ,fra sØrostpynten av BØrilclen langs OSits.iden av Ærholmen til FosenØy.

11. AlgrØ'J'Sanden (kart nr. 22).

Omr.ådet innenfor en rett Hnj e fra Tenclskj ær til Flat- skjær, derfra videre en rett linje langs o.stpynten av Kjencl- Øen til Kårviknes på AlgrØy. I ost begrenses området av en rett linje .tver·s over sunde·t ves1tenf.or Knutholmen.

12. Vestre J.l1økstervåg (kart nr. 21).

Innenfor en rett linje .fra RØrvil~slmget i vestlig retning over vågen til ytter.ste pynt .på ve·stsiden.

13. LindØ'J'Osen (kar.t nr. 19).

Innenfor en rett linje f1~a

J

ohanhammeren (ca. 500 meter innenfor Odnenæs) o. s. o. til nærmeste pynt på Lindy)yen.

14. GnttlefJ'OJ'd (kart nr. 19).

Innenfor en rett Linje fra Bekkenes et til pynten på nord- siden av innlØpet til Grutlefjorden.

15. V estbøstad~·åg (kar.t nr. 19).

Innenfor en rett linje fra pynt til pynt ytterst i innlØpet til V estbØstadvågen.

16. Bøm,melhavn eg G1·otvik (kart nr. 19).

Innenfor en rett linje fra Fliis:tangen langs ytter.siclen av Havneholn1en til sy)rpynten av Østre innlØp til BØmmel- havn.

17. Langevåg (kart nr. 19).

Innenfor en rett linje fra Uretangs.flua til RundØtåen.

18. Vorlandsvå.g (kart nr. 19).

Innenfor en linje f1 a RundØtåen til nordre Hågardshol- men der.fra til Hattsteinen.

I Rogaland fjllke i tiden fra l. februar til 20. mars 1949.

(Fra kl. O den l. februar 1949 til kl 24 den 20. mar>s 1949) : 19. Sælen-Vågavåg (kart nr. 17).

Området innenfor en rett linje fra Krokneset på FosenØy til SmØrs,takk lykt, videre en rett linje fra· .sy;)rpynten av SmØrs.takk til sØrpynten av Lauvj15y.

Mot ost begrenses området av en rett linje fra nord- pynten av SauØy til nærmeste pynt 11110t nord.

20. TJ'osna'våg (kart nr. 17).

Inne111for en rett linje fra Trosnavågneset over vestkan- ten av Skruholmen og videre til lands.

21. GJ'Ønnestadvåg (kart nr. 17).

Innenfor en rett linje ,fra varden

til

N ebbeskjær.

22. Indre Røksu.nd (kar,t nr. 18).

Innenfor en rett linje fra LindØytåna til nærmeste pynt mot nordvest.

23. Høvring (kart nr. 17).

Innenfor en linje fra nordpynten a:v Kråkholmen til .sØrpynten av Straumsholmen ·og videre fra ostpynten av Straumsholmen til o:s1tpynten av HØvring.

24. Aurvik (Kvitsøy) (kart nr .17).

Innenfor en linje fra nord pynten av N ordholmen til ytterste pynt på os.tsiden.

25.

Vedavag (kart nr.

17).

' Området innenfor en linje fra Veclavå,g lykt til båken på andre siden av vågen.

26. Nordvikvågen (kart nr. 17).

Innenfor en linje fra Perleneset på vestsiden til ytterstE\

pynt på ostsiden av vågen.«

Bestemmelse o1n forbud mot garnfislce.

I medhold av § 77 b i lov om sild- og brisling-fiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 har Fiskeridepartementet den 30.

desei11ber 1946 utferdiget fØlgende bestemmelse : I.

På områder hvor det med hjemmel i § 26 i lov nr. 20 av 25. juni 1937 er forbudt å bruke snurpenot til snurp.ing, skal elet være forbudt å ,sette garnredskaper i en avstand av 100 m regnet ·fra ytte1~grensen av det fredete område og innover.

Denne bestemmelse gjelder ikke Æor BØmmelhavn.

I I.

Denne bestemmelse trer i kraft straks.

Bnt.k av motordrevne smwpenotbåte1'.

Ved l\Jgl. res. av 11. januar 1946 er bestemt: '

»I medhoLd av § 35 i lov om sild- og brislingfiskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 bes•temmes:

Nr.

4,

27. januar 1949

l A.s Pede1•seus M~li.

^1r

ei·li:sted - Ha1•stad

Autogen og elektr. sveising

Telefoner:

418- 888

l

Reparasjoner av motorer og dampmaskiner

·---~-

,J

I det hele innskjerpes aktsomhet på dette område, jfr.

lov mn sild- og brislingiiskeriene av 25. juni 1937 § 48.

6. Snurpebåter med motor må i klase gå med reclu- .sert fart o,g manØvrere med særlig forsiktighet.

7. H v1s det bare brukes en nwtorbåt, ·skal mannskapet i robåten være klar :med årene slik at de på kort varsel kan manØvrere med disse.

8. Notbåter med motor har vikeplikt for lettbåter som lodder etter sild.

9. Notbåter med motor har alltid vikeplikt for lettbåt som roes.

10. Forskrifter utferdiget 11. januar 1946 oppheves.

Fiskeridirekoratet, Bergen den 3. januar 1947.

Bestemm~else1' om l')1sing ette1' sild.

Ved kgl. res. av 17. desember 1948 er bestemt:

»I medhold av § 39 i lov .om .sild- og bdslingf.iskeriene av 25. juni 1937 nr. 20 bestemmes .for vintersildfisket 1948/49:

I.

I. .. Lysing etter ,sild er forbudt :fra kl. 22 dagen fØr sØn- og FiskeridirektØren kan gi forskrifter for bruk av motor- .,. og helligdager til kl. 24 på sØn- og helli.gclager.

drevne snurpenotbåter for å :boreby,gge at der på fiskefeltet IL

oppstår uorden eller kolLisjoner. Hvor .settegarn står ute gjelder fØlgende om lysing

IL etter sild :

Over,tredelse av forskri.fter gitt i medhold av punkt I stra:bfes med bØter etter lovens § 80.

III.

Denne resolusjon trer i kraft straks.

Fra .samme tid oppheves kgl. resolusjon av 15. oktober ] 937 gitt med hjemmel i .samme lov<<.

F o r s k r i f t e r f ,o r m,o t o r d r e v n e s n u r p e b å t e r.

I henhold til kgl. resolusjon av 11. januar 1946 punkt I har FiskeridirektØren i dag utferdiget fØlgende forskrifter som trer i kraft straks :

l. Med hensyn til regler for ,styring og seilas ·så vel som lanternefØring il.11. v. henvises til og innskjerpes .sty- ring.splakatens bestemmelser. Arbeidslys må avskjer- il11es slik <lit de ikke sjener er lyset Æra posisjonslaternene.

2. Hvis det bare brukes en motor bM, skal den annen .båt - så lenge båtene om natten er underveis - fØre et hvitt lys, :således anbrakt at det lyser horisonten rundt og av sådan beslmHenhet at lyse.t er synlig minst 1 n. mil.

3. Motorbåter .skal være utstyrt med for.svarlige propell- beskyttere.

4. N otlag som kaster snurpenot .fra motorbåt og opererer på fiskefeltet sammen med andre lag ·skal, når de »brek- ker av«. eileT >>lar gå<< noten, tilkjennegi dette ved minst 4 korte stØt i ,tåkeluren.

5. Det er :foxhuclt &or snurpenotbåter å gå eller manØvrere seg over annen mann? utsatte not ved hjelp av motor.

Et innkas,tet lag som har motoren i gang kan dog manØvrere seg ~ut av noten med forsiktighet ved hjelp av motor. Motorbåt ,som er innkastet kan il\Jke star,te·s.

a) Når elet .gjelder utpregete settegarnsfelter hvor stØrre mengder av settegarn .står ute, er elet forbudt å legge seg .til å lyse etter ,g,ild i mindre avstand enn 300 meter fra nt- kanten av ·setteriet, regnet .fra ytterste blåse:

b) I andre tilfelle enn nevnt under a) er elet forbudt å lyse etter sild i forlwld til garn ,som er ·Satt ut fØr solned- gang med mindre man ligger minst 100 meter fra nær- meste bLåse og lyser på en .sådan måte at hverken lyset eller no1t som måtte bli satt ut vil dekke det område som garna antas å dekke.

Med se.ttegarn for,ståes i denne forbindelse utelukkende bunngarn.

III.

Det er forbudt for snurpeno1tfiskere å ly.se etter sild på eller utenfor det område hvor lanclnotlag som selv ikke lyser, har lagt seg til fØr solnedgang eller fØr vedkommende .snurpenotlag la seg til å lyse .

IV.

På fetter hvor det i henhold til § 26 i lov nr. 20 av 25.

juni 1937 er utferdiget forbud .mot å bruke snurpenot ,til .snurping og hvor lanclnotlag har lagt seg til uten selv å lyse, er elet forbudt for andre reclskapsklasser å lyse etter sild. Det ·samme gjelder i en avstand av 300 m utenfor og til ,siden for grensel~nj en .for de1t fredete område.

V.

Denne re.solusj on trer i kmft straks.«

Abonner pa

^o

"Fiskets Gang'~~

~ ~ TOLLSTEDER

Fredrikstad Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik . . . . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N.

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . Ialt.~

luken~

ge:.::; i0(;:,C;i 6 ~~.::;~cpi,;~U. I U IUCH H V . j d d u O • ",_,.~ ~ ....,:) '"-"' li j ~ ·-'· b~J ~:_:;~~..-ad.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen FrosseTl Frossen f r~ssent brisling Fersk Fe1sk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

l

Fersk F Fro,;:sen ^J

l

sild i alt vårsild storsil fetsild

fo~angst

^{og små-} sild i alt vårsild storsild fetsild or

-~~gs

og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite l flyndre

_ _ -~~~---Sl ^småsild --~-~-

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. ^~Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 405!-16 405! 405+ 4052 4053 407 406!

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

37 8

l l

12 l i - l - - l 11

- l

Stat. nr.

4064 tonn

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!:.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- l Frossen l Frossen l ^Tørrfisk l Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt fisk i alt

filet torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER

,

^{_ _} - - -- - - -

Stat. nr. - - - -- - -^{- - -}

s

l l

4174.518.191

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tat. nr. Stat. nr. 420._

4216 Stat. nr. l Stat.o.;

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 · 420₉ 4172 420z 4173 l 4203 422 423:431 433-38 439-43

8.112.13.15 tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn l tonn l tonn l tonn l tonn l tonn l tonn tonn l tonn

Fredrikstad

... l ^{- - - - -}

Oslo

...

^-

-

^-

- - ^{- - - -}

^{10 lO}

Kristiansand S. • ..

Egersund

...

Stavanger

...

l

- -

^l

- - - - -

^{- l}

Kopervik . . . Haugesund •...

Bergen ... -

-

^-

-

³⁷

-

^{- -}

- -

^{- - - - -}

- - -

^{62 2.}

Florø

...

-

- - - - - -

^·-

- - -

^-

-

^-

^-

^-

^{- -}

Måløy ...

-

^{- 8}

- - -

^{- - - -}

- -

- -

-

^-

-

⁵

Ålesund ...

- -

^{- - -}

- -

^{- -}

-

^-

-

^-

- - -

^{- 23 344}

Molde ... -

-

-

- - -

^{- - -}

-

^{- - - - - - - -}

-

Kristiansund N.

..

^-

- - - -

^-

-

^{· - - - -}

- ^{- - - - - -}

^{7 28'}

Trondheim ...

- - -

^-

^-

^-

-

^-

^-

^{29 2}

^-

²⁶

^{- -}

^-

^-

^l

Bodø ...

- - -

^-

^{- - -}

^-

^-

^{247 101 20 79 47}

^{- - - -}

Svolvær ...

- - -

^-

-

^-

-

^{- - -}

- - - - -

^-

-

¹²

Tromsø

... -

^-

- - -

^-

-

^{- -}

-

^-

- - - - - - -

⁹

Hammerfest

...

Vardø ...

Andre ...

I alt.~

l

^{8 37 l}

^l

^{2861 113}

l~l----u>5\-:;j:71-=-1-=-1

^{- l 113 379}

z

;"' -~

!\:)

:--Jt

~ :::;

c O)

(O .!::.

CD