Fiskerioversikt for uken som endte 28. januar 1961

FIS ETS GANG

U/gift av fiskeridirektøren

Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstuplass 10, Bergen. Telefon: 30300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag.

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro- konto 15152/82 og 31938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utland kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan

fåes ved henvendelse til Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

INNHOLD l DETTE NR:

Nr. S

Fiskerioversikt for uken som endte ²⁸/1 1961 ... . side 93 lover og bestemmelser gitt i medhold av lov ... .

2. FEBRUAR

(( 96

Rapport nr. 1 om skreifiske . . . . ⁽⁽ 97

1961 Utlandet . . . . ⁽⁽ 98 Notiser . . . . ⁽⁽ 100

47. ÅRG ANG Torskeundersøkelsene ⁱ Lofoten _og Barentshavet 1960

Mengde og verdiutbyttet i januar-oktober 1959 og 1960 Norges utførsel av sjøprod., uken som endte ⁷/1 1961

(( 101

)) 116

(( 117

Fiskerioversikt for uken som endte 28. januar 1961

Værforholdene i uken som endte 28. januar var i Finn- mark forholdsvis stormfulle. Troms, Vesterålen og ytter- siden og Lofoten synes jevnt over å ha hatt omlag 4 driftsdøgn. Første oppgave over årets torskefiske, som sendes ut med denne oversikt viser større parti, men også adskillig større deltagelse enn i fjor samtidig. For Møre og Romsdal var det adskillig ruskevær i uken, men likevel til dels bra utbytte især av torsk og sei.

For Sogn og Fjordane (Måløy, Bremanger) ble det et meget stort sjøvær først i uken (mandag) og alt i alt ble det fisket meget hå og til dels bra med rund fisk.

l kystfarvann sørover var forholdene forholdsvis bra, men på havet var det dårlig vær spesielt for Egersund, dog fikk sildetrålerne et par bra driftsdøgn vest av Utsira. Feit- og småsildfisket nordpå gir bra utbytte, fra Trøndelag og sørover er det avtakende. Østpå fore- gikk godt brislingfiske ved Åsgårdstrand.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnmark: Utbyttet av ukens fiske ble sterkt re- dusert på grunn av været. Tyngden av de iland-

brakte 1nengder ble levert i distriktene fra MåsØy til Breivikfjorden. Ukefangsten ble 1121 tonn mot 1501 tonn uken før, og inkluderer 874,4 tonn torsk, 196,5 tonn hyse, 3,8 tonn sei, 15,9 tonn brosme, 2,5 tonn kveite, 1,5 tonn flyndre, l tonn steinbit, 15,2 tonn uer, 0,4 tonn blåkveite og 9,5 tonn reker.

Det deltok 466 båter med 1830 mann, hvorav 8 trålere, smn fisket tils. 140 tonn fisk.

Torskeutbyttet i Finnmark siden nyttår utgjør 4497 tonn (i fjor 2644 tonn) ,hvorav hengt 666, sal- tet 1416, iset etc. 2415 (derav filet 1009) tonn, pro- dusert 1759 hl damptran, saltet 248 og iset 199 hl rogn.

Troms: Fylkets skreifiske ga ukefangst på 390 tonn fordelt med 124 tonn på Berg og Torsken, 92 tonn på Hillesøy, 135 tonn på Tormsøysund og 39 tonn på Helgøy-Karlsøy. Sjøværsdagenes antall var variable - opptil 6 for Tromsøysund, 2 hele, 5 del- vise i Karlsøy-Helgøy. I alt er det fisket 883 tonn skrei (i fjor 558), hvorav hengt 66, saltet 621, iset 93

Nr. 5, 2. februar 1961

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 28. jan. 1961 Anvendt til

Fiskesort Mengde

Ising og frysmg ·

l

Salting Henging

l l

^H e?De _ttkk ^'Fiskemel _dyrefor og

tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei

...

¹4 497 2 415 1416 666 - ^-

Lodde torsk .. - -

-l

^{- -} -

Annen torsk

1 380

l

¹¹⁸⁴¹

-;l

^{- - -}

Hyse

...

_{194 - -}

Sei

....

^'

...

¹⁵¹ 56 3 92 - -

Brosme

....

⁷³ _- - 73 - -

Kveite .... 18 18 - - - -

Blåkveite

..

⁸ 8 - ^- - -

Flyndre

....

8 8 - - -- -

Uer ... 61 61 - - - -

Steinbit .... 6 6 - ^- - -

Reker ... 19 19 - - ^- -

- - - -- - - - -- -

I alt ¹ 6 221 3 775² 1421 1025 - -

« pr.30j1-60

l

^{3 645}

l

^{2 431}

l

« pr.31/1-59f 2 569

l

1 753 / 6671

396

l

⁵⁴⁷

l - l -

4201 -

l -

1Lever 4 315 hl, tran 1759 hl, rogn 447 hl, hvorav 248 hl saltet fersk 199 hl. ² Herav 1 583 tonn filet.

etc. 196 tonn. Tranpartiet utgjør 424 hl, av rogn er saltet 43, iset etc. 363 hl.

Utenom skrei ble de tfisket 233 tonn annet mot 815 tonn uken før. Heri inngår 100 tonn annen torsk, 18,3 tonn sei, 37,1 tonn brosme, 35,5 tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 20,5 tonn uer og blant annet 20,3 tonn reker.

VesteTålen og Lofoten foT ØVTig: Her ble det i uken fisket for Andenes 155 tonn, Øksnes og Lange- nes 239 tonn, Bø 2n1 tonn, Borge 129 tonn. Det var rundt regnet 4 sjøværsdager. Fisken er stor og veier 4 til 5,5 kg sløyd, kappet. Tranprosenten er 50 j 60. Liknende fiskevekt er det også i Trmns unn- tatt typiske linedistrikter, hvor vekten går ned i 3,5 kg. Samlet fangst for distriktet utgjør 1372 tonn (i fjor 903). Det er hengt 164 , saltet 683, iset etc.

525 tonn, da1nptran 881 hl, rogn, saltet 116, iset

()05 hl.

Samlet utbytte av skyei hittil utgjør 6752 tonn, hvorav hengt 896, saltet 2720, iset 3136 tonn, dmnp- tran 3064 hl, saltet av rogn 407, iset eller henneti- sert rogn 1167 hl. 'Tilsvarende tall i fjor var: 4105 - 708 - 1359 - 2038 -1907 - 212 - 723.

Levendefisk: Av levendetorsk ble det i uken fra Levendefisklagets distrikt tilført Trondhei1n hele 70 tonn, Bergen 18 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn lev. torsk og fra Hor- daland 30 tonn lev. s1nåsei, 6 tonn lev. torsk.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 28. jan. 1961 Anvendt til

Fiskesort Meng-

de Ising og

l

^Sal- _{\ Henging 1 He.r-}

frysing ting metlkk

l

^{tonn tonn}

l

tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ² 883 196 621 66

Annen torsk 694 455 181 58

Sei ... 32 7 25

Brosme

. ...

¹¹⁴ 114

Hyse

. ...

416 350 66

Kveite

....

12 12 Blåkveite

. .

Flyndre .... 3 3 Uer ... 67 ₆₇ Steinbit .... 2 2 Størje

Pigghå

....

Annen

....

2!

l

^{1 1 1}

Reker ... 13 15

I alt 12 254

l

^{11061 803} 330 15

« pr. 30/1-60 11 769

l

⁹¹⁹ 492 345 13

« pr. 31/1-59/2 462 / 1228 771 440 23

1 Herav 908 tonn filet.

2Tran 424 hl, lever 162 hl, rogn 406 hl, hvorav saltet 43 hl, fersk 363 hl.

Niøre og Romsdal: Kristiansund N hadde fersk- fisktilgang i uken på 69 tonn, hvorav nevnes 14,2 tonn torsk, 30,1 tonn sei, lO tonn lange og brosme, 5,5 tonn hyse, 1,5 tonn hå, 0,1 tonn hu1nmer og 2,2 tonn reker for å ta det viktigste. Sunn1nøre og Romsdal 1nelder om en god del dårlig vær og opp- stykket drift. Imidlertid ble ukefangsten 523,4 tonn, hvorav 144 tonn torsk, 243 tonn sei, 4 tonn lyr, 19 tonn lange, 28 tonn brosme, 10,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 6 tonn skate, 50 tonn hå og 13 tonn diverse fisk.

Sogn og Fjonlane: Den nordlige del av fylket var svært heldig n1ed ukens første sjøvær. Det ble derfor høy ukefangst, nemlig 1122 tonn, hvorav 23,4 tonn torsk, 10,2 tonn sei, 15 tonn lange, 53,8 tonn brosme, 2,7 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 1014,5 tonn hå, 0,4 tonn flyndre og 1,5 tonn skate.

H oTclalancl: Det ble iland brakt ca. 36 tonn le- vendefisk og 16/ 17 tonn sløyd fisk, inkl. l O tonn hå. Av reker hadde en l tonn.

Rogaland: Ukefangsten ble 70 tonn fisk, hvorav levende 17, sløyd 50 og f<)rfisk 3 tonn.

Skagerakkysten: Også her ble det i uken inn- brakt 70 tonn fisle

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 21. januar 1961.¹

Fiskesort

Skrei ...

Annen torsk ....

Sei ...

Lyr

...

Lange

...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite . . . ' l

Rødspette ...

·l

Mareflyndre ...

Ål

...

Uer

...

Steinbit ...

s

kate og rokh Håbrann ...

Pigghå ...

Makrellstørje ..

Annen fisk

....

H ummer ...

Reker

...

Krabbe ...

2 I alt erav:

ordmøre ...

H N

s

R

unnmøre og oms dal

...

I alt 23/1 19601

« « 24/1 19591

Anvendt til

Mengde Ising l Sal-_og.fry-

l

^Hen-l Her-~Fi•komol

ting · me og

smg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - ^{- - -}

-

490 364 34 2 90 -

1 277 544 571 12 150 -

39 39 - - - -

97 3 94 - - ^-

l - l -

-

-

110 3 60 47 - -

83 68 15 - - -

2 2 - -

- -

2 2

l

- - - -

- ^- -

- - -

- - -

- - -

2 2 -

- -

-

- - - - ^{- -}

33 33 -

-

^- -

- ^{- -}

-

^{- -}

145 145 - -

- -

- - -

-

^-

-

128 128 - - - -

- - -

-

^-

-

4 4 - -

-

^-

- - ^{- - -} -

--~ - -- -- - - -- - 2413 1 337 775 61 240 -

308 212 35 61 - -

2105 1125 740 - 240 -

2 597 11 641 1 68o 1 76 1 2oo 1 - 2 6o5 11 253 1 88o 1 242 1 23o 1 -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag,Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størje- omsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72°/₀ ²Lever 137,5 hl, rogn 14,9 hl, tran 1,0 hl.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde i uken 10 tonn fisle Håbrann: Ukefangsten ble 28 tonn.

Skalldyr: Fjordfisk hadde i uken betydelig til- gang på sjøkreps (bokstavhum1ner), nemlig 10,5 tonn. Øyensynlig har denne skalldyrsort sesong nå.

Av kokte reker hadde Fjordfisk 5 tonn, rå 5,5 tonn, Skagerakkysten kokte 23 tonn, rå lO tonn, Roga- land, kokte 8 tonn, rå 2 tonn, Hordaland l tonn, Kristiansund N 2,2 tonn, Troms 20,3 tonn, Finn- mark 9,5 tonn. Av htnnmer hadde Skagerakkysten 2 tonn og Rogaland 1,5 tonn.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 21. januar 1961 ,l

Av dette til Fiskesorter I alt

l

It.

l

heng-~hermel ^opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk maling

l

^{tonn tonn}

l

^tonn l

tonn tonn tonn

Torsk ... 14 14 - - - -

Sei ... 3 3 - - - -

Lange.

...

^{37 -} 37 - - ^-

Brosme .... 229 - 229 - - -

Hyse ^{• • l • • •} 8 8 - - - ^-

Kveite .... - ^{- - -} - ^-

Rødspette

..

^{- - - -} - -

Skate ... 3 3 - - - ^-

Pigghå o o • • 1460 1460 - - - -

Makrell-

størje ... - - - ^{-- - --}

Hummer

..

^{- -} - - - ^--

Reker ... - ^- - ^- - --

Krabbe ... -

l

^-

=l

^{- -}

^l

^--

Annen fisk 2 2 - - --

I alt 1 756 1 490 266

l

« pr 23/1-601 l 536 1 300 236

l

----~---~---7----+---~---

« « 24/1-591 l 308 l 207 101

l

l Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Sild og brisling.

Feitsild- og småsilclfisket: Nord-Norge hadde i uken 94 520 hl mot 93 920 hl uken før. Finn1nark hadde 43 030 hl, hvorav i Varanger 3100, Tana 1300, Laksefjord 5850, Porsanger 6000, Kobbefjord 12 500, Snefjord 800, Refsbotn 2100, Repparfjord 4150, Vargsund 450, Talvik 1660, Alta 3800, Bergs- fjord 220, Frakfjord Il 00 hl. Troms hadde 28 490 hl, hvorav på Kvenangen 1750, Nordreisa 2560, Rotsund 1550, Lyngen 4200, Ulsfjord 6100, Kal- fjord 3850, Ersfjord, Hillesøy 1400, Dyrøysund 1550, Lavangen 2980, Gratangen 200, Tovik 450, Rogelsund 1410, Kvernsund 400, K.vefjord 90 hl.

I Nordland ble det fisket 23 000 hl på Helgeland og i Salten.

Nord-Trøndelag: Det ble i uken opptatt 3221 hl, hvorav til hermetikk 1544, frysing 1194, fabrikk 483 hl.

Buholmsråsa-Stad: Av ukefangsten på 499 hl feitsild og 6045 hl s1nåsild (mussa) ble 1200 hl fisket på Sunn1nøre, resten i Trøndelag. Feitsilden gikk til olje og 1nel, av srnåsilden 2985 hl til herme- tikk og 3060 hl til mel.

95

Nr. 5. 2. februar 1961

Sør for Stad ble ukefangsten 3230 hl mussa tatt med not og 199 hl tatt med trål.

FjoTdsild: Herav hadde Skagerakkysten og Oslo- fjorden henholdsvis 4 og 10 tonn.

Brisi⁴ing: Ti

a

felliten bruk deltar i bra fiske, SOlli foregår ved Asgårdsstrand. Ukefangsten ble 4300 skj. ansjosvare, hvorav det llieste ble ekspor- tert til Sverige.

TTåling: I Bergen ble det så vidt det kan sees levert vel 3000 kasser nordsjøsild til frysing og fersk eksport, delt på 4 fartøyer. I Haugesund ble det levert til frysing 41 31 O kg, til hermetikk 6149 kg, innlandet 4472 kg (4 båter), samt levert 168 hl til fabrikk

+

724 hl Øyepål. I Egersund ble det levert 689 hl øyepål, 179 hl sild til fabrikk samt 1500 kg sild til frysing.

Summary.

DuTing the week ending ]anuary 28th the wea- ther conditions were unstable.

At Finnmark jJorts the white fish ~•andings

amounted to a total of 1121 tons comjJared with 1501 tons in the week ending ]anuary 21st. Troms had landings of 623 tons of white fish including 390 tons of spawning cod. Vesterålen and the outer side of t·he Lofoten Islands had a favouyable sjHtw- ning cod fishing with landings of 724 tons.

The first statistics of the year regarcling the land- ings of spawning cod reveals fair fishing and a quantity of 67 52 tons compared with 4105 tons correspondingly last year. O.f the fish 896 tons were sold for drying) 2720 tons for curing and 3136 tons for fresh purposes including i l 09 tons for file ting.

In Sunnmøre and Romsda.i' the week's ground- fish landings amounted to 523 tons) including 144 tons o.f cod) 24 3 tons of saithe) 47 tons of ling and cusk) 11 tons of haddock) 50 tons of dogfish and 6 tons of skate. In Sogn og Fjordane 1015 tons of dogfish and 107 tons of other white fish were lande el.

The fat and small herring landings in Northenz Norway were 94 520 hectolitres or about the same as last week's.

Rather good eat c hes of North Sea herring were taken by floating trawls. They amounted to about 4 300 cases. Smaller quantities of trawl herring and Norway pou.t were i'anded foT reduction.

96

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lov av 16. desember 1960 om endTing i lov mn jJensjonstrygd for fiskeTe av 28. juni 1957.

I.

Følgende bestellillielser i lov Olli pensjonstrygd for fiskere av 28. juni 1957 skal lyde:

§ 8, annet ledd.

Alderspensjon ytes inntil fylte 70 år, dog ikke i noe tilfelle lenger enn inntil den kalendermåned hvori vedkonnliede får rett til alderstrygdpensjon eller uføretrygdpensjon. Ektefelletillegg faller bort fra og med den kalendennåned hvori ektefellen får rett til alderstrygdpensjon SOlli enslig eller uføre- trygdpensjon.

§ 12, annet ledd:

Enkepensjonen ytes inntil fylte 70 år, dog ikke i noe tilfelle lenger enn til den kalendenliåned hvori enken får rett til alderstrygdpensjon eller uføre- trygdpensjon.

Il.

Denne lov trer i kraft l. januar 1961.

-FRAM-

KV ^LI TET

OG

S VR"KE GARANTERER SIKKERHET

Afs KJÆTTINGFABRIKEN

OSLO OG HELLE PR. KRAGERØ

Rapport nr. 1 om skreifisket pr. 28/1 1961.

Kg fisk pr Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng- Fersk, tran annen Salt- Fersk

Distrikt fisk Hl lever pro- fiske- mann ing Salting frysing tran ing mm.

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

l l l

Finnmark

vinterfiske

...

874 - - ^{- 466 1830 4497 666 1416 2 415 1759} - ^{248 199}

Troms . • • • • • • • <o. 390 270/500 700/1100 50/55 166 727 883 66 621 196 424 - ^{43 363}

Lofotens opps.d - - - - l - ^{- -} - - l - l - ^{- -} -

Lofoten førøvrig \ ₇₂₄ 400/550 650/1000 50/60 333 1935 l 372 164 l ^{683 525 881 - 2116 3 605}

Vesterålen

....

⁽

Helgeland, Salten - - - - ^- - ^- - - ^- - ^{- - -}

Nord-Trøndelag .. - - - ^{- - - -} - - - ^- - - ^-

Sør-Trøndelag

..

- ^{- -} - - - ^- - - - - -

=l

^-

Møre og Romsdal - - - - ^- -

-

- - ^- - - ^-

Tils. 1988

l -l -l -l

⁹⁶⁵

^l

^{4 492 6 752}

l

896 l z 12o ¹¹ 3 136 ¹ 3 064 l

-l

⁴⁰⁷

l

¹¹⁶⁷

År

1961 til ²⁸/1

1Y60 - ³⁰_{/ 1} 1959 - ³¹/1

1958 - 1957 - 1956 - 1955 - 1954 - 1953 . 1952 - 1961 1960

År

l

l

1961 - 2Bfll

1960 - ³⁰⁽¹ 1959 -³1/1

1958 . 1957 - 1956 - l 1 l 1

955 - 954 - 953 - 952 - 1961 1960

Finnmark

Lofotens Troms

l

^{Vårf. opps.d.}

Vinterf.

4497 2 644 2 348

- -- --

- -

1285 755

l

l

Anvendelse

O..

:a

^~~:a

8 ~ ^{1-< Q) Cl) ~ ~}

-

l

^{8831 -}

- ^{558 -}

- 609 618

- ^{- -}

- - ^-

- ^- -

- - -

- - ^-

-

=l

^-

- ^-

biprodukter

;a ~.a ⁰¹⁾

~ bO

. s

~

0.0~ b.ObL b.OQ 0·.-<

l

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester-

ålen 1372

903 1465 -- -- - - - 285 210

... gf~ ^~

Helge- land Salten

--

- - -

--

--

~0.0

~·~ §

Møre

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og Romsdal

- - ^-

- ^{- -}

- - -

- - -

- - ^-

- - -

- - -

-

-

^-

l

^{-- -- --}

1000 stk.

l =l

Lofoten

o.. :a :a

_~:a

~gf ^{100 stk .}

s

~ 0·.-< ^{(fl 1-< ~} sløyd

l

o ~ ~ o ~o Cl) :>,O

Cl! Cl! :> Q Cl! ~~ ^{Cl! Cl!} ~~ ^Cl) be

0~-< ... ~rot _{Cl! (fl} 0:::•.-< . ~ X Cl)+> ^(f) ro+> (.I.. l-<+> 0~-< ... ro (fl (.I.. o 1-< fisk veier

3 064¹

-l

^{407 l 11671}

^=l

^{l -}

l

^-

-l =l ^-l

^-

1907 160 212 723 - -

129¹

- -

2 247 - ^{360 993 182} 90 346 52 72 -

- - - - - - - -

- - - ^- - - ^{- - - - -}

- - - ^- - - ^{- - - - -}

- ^{- -} -

-

- ^{- - - -} -

- - - - -

-

^- - ^{- - -}

=l

^--

=l

^--

=l

^{-- -- --}

=i

^{-- --}

1000 stk.

l =i =l =l l

Tils.

6 752 4105 5 040

- -

--

- -

-

l 095 1 771 11

Kg fisk pr. hl

lever - - - --

-

--

l

^--

Anvendelse torsk -- Fersk Heng-

ing Salting og tonn

896 708 1219

l l

IJ

- - --

-

=l

239 187

Kjop'-1 _{fart .}

- - - -

-

-

- - - -

tonn

2 720 1 359 1426

-- - - - --

688 351

l

frysing tonn 3 136 2 038 2 395 - - -- -- - 844 557

Deltakelse

l l' '

Fiske-

fark. Fiskere ~

l

13J48/60

--

356

- - ^-

- - -

- ^{- -}

- - ^-

- - -

- -

l

^-

- - -

1 Herav til filet: Finnmark 1 009 tonn, Troms 111 tonn, Lofoten for øvrig og Vesterålen 99 tonn, tilsammen 1 219 tonn. ² Herav sukkersaltet 40 hl. ³ Herav til hermetikk 9 hl.

97

Nr. 5. 2. februar 1961

Ut-

landet.

Distant water tråler skal samfiske med «fairtry lin

«Fish Trades Gazette>> av 7. januar opplyser, at «Ross Hun- ter» for få dager siden avseilte fra Grhnsby under charter fra rederne Ross Group Ltd. til Chris. Salvesen & Co., Ltd., Leith og var underveis til Newfoundlandsbankene for samfiske med fabrikktråleren «Fairtry Il» med henblikk på å supplere fabrikk- skipets egen fiskefangst.

«Ross Hunter» er en dis.tant water dråler på 171 fot og bruttotonnasje på 550 tonn. Ombord er et erfarent mannskap på 20, under kommando av skipper E. Attridge, Hull. Antakelig- vis kommer «Ross Hunter» til å bli på feltet i 80 til 90 døgn, men vil leilighetsvis anløpe St. John's Nfl. for forsyninger av olje, is, vann, etc.

Et antall spesielle cod-ends eT blitt tatt ombmd, slik at fangsten straks kan føres til «Fairtry Il» for tilvirking og frysing.

En vil gjøre bruk av nye metoder for å finne frem til det let- teste og mest effektive system for overføring av fisk på feltet.

Dette tiltak er i pakt med de to selskapers tradisjonelle pionerånd. Næringen vil fØlge resultatene av dette enestående eksperiment med den stØmte interesse og forventning.

Tilvirkeranlegget ombord i «Fairtry Il» er i stand til å be- handle kontinuerlig store fiskemengder, og kan under middels fiskeforhold uten videre rå med både sin egen fangst og fang- sten fra den konvensjonelle tråler samtidig.

Problemene en vil bli stillet overfor ved overføring av fang- sten fra det ene til det annet fartøy kan fra først av synes formidable, men det er for å finne ut av og overvim1e dem at denne lange tur tas. FØlgelig kan resultatene av denne første tur ikke likefrem brukes som basis for bedømmelse av de frem- tidige muligheter.

Det faktum at tråleren kommer til å fiske kontinuerlig i om lag 80 prosent av tiden på havet istedenfor nærmere 33 pro- sent av de vanlige 21 dØgn i sjØen vil i betaktelig grad minske driftskostnadene i forhold til verdien av fangsten. På samme måte må «Fairtry Il» enten kunne vende hjem til havn etter kortere opphold på feltene eller vende hjem i tyngre lastet til- stand enn ellers. Hva som enn skjer må skipets utgifter kunne absorberes av det større antall fileter.

Nøyaktig hva dette tiltak kan bety i den nære - i motset- lling til fjerne - fremtid er vanskelig å forutsi, men når engang en tilfredsstillende overføringsmetode er blitt tilrettelagt, skulle intet >ære i veien for at en annen tråler kan erstatte «Ross Bunter» på like\'erdig måte når som helst i lØpet av de 80 til 90 dØgn, eller hvorfor skulle ikke to trålere kunne mate moder- skipet samtidig, hvis fisket i alminnelighet ikke er bra, men

<<Fairtry»s anlegg kan rå med fangsten.

Under enhver omstendighet må tiltaket skape stØrre tilgang på sluttproduktet - Fairtry-fileter - og gjØre det billigere å fange og tilvirke.

N.ANTHO N & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Fiskeimport for {, 350 000 til UK fra China.

Fisk fra China til ovennevnte belØp vil bli tillatt importert til UK i 1961, beretter <<The Fishing News» den 30. desember.

De av Board of Trade fastsatte kvoter blir :E 300 000 for fersk, frossen eller preservert fisk, som ikke er pakket i lufttette be- holdere, f 25 000 for fisk i lufttette beholdere samt :E 225 000 for kaviar, fiskeagn og fiskepostei.

Det britiske fiske i januar-oktober 1960.

IfØlge offisielle oppgaver brakte britiske fiskere i land 461 261 tonn fisk utenom skalldyr i England og "'!\Tales i tiden januar-okto- ber 1960. Av dette var 64 627 tonn tatt i Barentshavet, 39 854 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, 43 435 tonn ved norskekysten og 131 194 tonn ved Island. I samme tidsrom i fjor var det tatt 48 991 tonn i Barentshavet, 80 775 tonn ved BjØrnØya og Spits- bergen, 32 858 tonn ved norskekysten og 134 939 tonn ved Island.

Av torsk ble det i tiden januar-oktober 1960 tatt 182 217 tonn på disse felt sammenliknet med 215 549 tonn i samme tids- rom i 1959.

De greske fryseritråleres produksjon.

Etter at to greske fryseri-atlanterhavstrålere kom hjem i hver av månedene november og desember med henholdsvis 500 og 415 tonn utgjør denne t:rålergru,ppes produksjon i 1960 i alt 7990 tonn frossen fisk sammenliknet med 3900 tonn i 1959 og 3000 tonn i 1958.

Etter at den ombygde fryseritråler «Coutouriaris S» tok opp fisket på bankene utenfor Mauretania den 28. desember er 11 enheter i drift.

Den greske atlanterhavsflåtes siste nyervervelse «Anna-Maria»

(ex <<Annita») ventes å ankomme til Pirens i slutten av januar for ombygging ved det gieske Scaramange-skipsverft, som til- hører Stavros' Niarchos. I likhet med de fleste øvrige greske fryseritrålere utstyres også dette skip med fryseanlegg av italiensk Samifi-fabrikat. ( «Alieia» - januarutgaven).

Direktør Rollefsen ved Athens universitet.

Direktør Ro1lefsen, Bergen, opplyser «Alieia» (januar) holdt som utsending fra European Productivi:ty Center den 16. desem- ber et foredrag i Athens Universitets biologiske 1aboratmium om tilblivelsen og driften av Akvariet i Bergen. Han ble introdusert

ATLAS RCA

EKKOLODD

R DAR

PEIL APP RATER

A PC SJ it S !Æ L. liK A P E: T

NERA

P.B. 7033 OSLO Tlf. 461950

av professor Pantazis ved Athens Universitet, som også oversatte hans foredrag fra engelsk til gresk. Foredraget ble understøttet av bilder og planer, og ble avsluttet med en analyse av hav- forskningens vesen, mål og observasjoner. Den kraftige applaus som fulgte, viser hvor vellykket og inspirerende forelesningen var, slutter «Ali eia».

Forbud mot ilandbringelse av småfallen sild UK også i 1961.

Et forbud mot ilandbringelse av sild, som teller flere enn 3200 stykker pr. cran vil stå ved makt også i 1961, opplyser

«The Fishing NeiVS» den 30. desember.

En instruks utsendt av Herring Industry Board forbyr om- setning mellom l. januar og 31. desember 1961 av sild som er mindre enn nevnt.

Den bulgarske fiskerinæring.

Den bulgarske fiskerinæring, som var en av de mest til- bakeliggende i Europa, er blitt utstyrt med moderne skip og redskaper. Fiskeflåten teller nå 25 fartøyer. De har nøter av kunststoff og er utstyrt med maskineri levert fra Sovjetsamveldet for hurtig haling av redskapene.

Flåten har sitt eget speiderfly, som står i radioforbindelse med skipene. I fjor ble et fryseskip bygget på Dimitrov-verftet i Varna, tatt i bruk. Fryseskipet er utstyrt med hydro-akkustiske apparater til påvisning av fiskestimer. Flåten tar i år sikte på å fiske 6000 tonn for hermetisering og fersksalg. Bulgaria for- handler for tiden også om anska,Efelse av en havgående tråler.

(Fish Trades Gazette 7. januar).

Nytt Birds Eye fryseri.

«The Fishing News» (6. januar) opplyser, at Bh·ds Eye Foods Co. skal bygge et nytt fryseri til kostnad av f, 500 000 på South Denes i Great Yarmouth. Det får en kapasitet på 10 000 tonn og vil tredoble firmaets fryselagerkapasitet i Yarmouth.

Siden Birds Eye tok opp produksjon i Yarmouth i 1945 har antallet beskjeftigete steget fra 200 til 2000, som nå finner beskjeftigelse under topproduksjonsperioder.

«Prince Charles» av Hull vinner Si Iver Cod-trofeen.

Den 691 tons tråleren «Prince Charles» ble vinner av kon- kurransen for 1960 om the Silver Cod Trophy med fjorårets vinner «Falstaff» på annen plass. «Prince Charles» tilhØrer re- deriet F. & T. Ross Ltd. (datterselskap av Boston Deep Sea Fishing Co.) og brakte i 1960 i land 396 040 stones fisk - alt fra Kvitsjøen. Skipper ombord i «Prince Charles», som har mannskap på 20, er Bernard Charles vVharam, som med sine 30 år er den yngste skipper som har vunnet trofeen. Trålerens

NO R S K M AR C O N l KOM P A N l A.S

og 512-2 Veil. pris kr. 6.600,-

SIMONSEN RADIO A/S OSLO

bmtto inntjening i årets lØp var f, 152 138 (for 39 603 kits).

Seiren var knapp, idet annenmann «Falsta.ff», skipper Norman Longthorp, kun lå 846 kits etter.

Etter avsluttet tur, foretok skipper ·wharam og frue etter rederiets invitasjon en reise til Boulogne, hvor årets blå bånd skulle tildeles vinneren av den franske konkurranse om årets høyeste franske trålerfangst. Det gikk til tråleren «St, Louis», som er et sØsterskip av «Prince Charles», Begge disse skip er bygget av Cook, \Velton and Gemmell Ltd., Beverley.

Skipper \Vha.ram er fØdt i Hull, hvor hans far var en av byens to:pp-trålerskippere. Han begynte sin karriere som fisker l 't år gammel, ble styrmann 23 år gammel og fikk sitt skipper- sertifikat 18 måneder senere, Det opplyses at han nå vil bli overfØrt til og få kommandoen over sitt æderis nye tråler «D.

n. Finn»,

Den britiske «Prince Charles» og den franske «St. Louis>>

har samme dimensjoner, nemlig: Lengde o, a. 193'5", lengde m.p. 176'5", bredde i riss 32'3", dybde i riss 16'6". Førstnevnte har imidlertid en 8 cyl. Holmes vVerkspoor Diesel på 1400 B.H.K., mens den annen har 8 cyl, Deutz Diesel på 1600 b.h.k. Byggeår henholdsvis 1958 og 1959.

Ingen statsstøtte til sildenæringen Columbia.

British

«The Fishing News>> for 13. januar opplyser at den kanadiske fiskeriminister Mr. J, Angus MacLeans svar til en delegasjon av fiskere fra British Columbia var, at regjeringen ikke fant

«på noen måte eller i noen form>> å kunne gi bidrag til silde- industrien, hvis driftsanlegg har stått stille i nesten ett år med 2000 fiskere og andre arbeidere uten beskjeftigelse.

IVIr, MacLean sa til de fremmøtte at han måtte avslå ft hjelpe fordi <<en industriell tvist var lØpende>>. Da sekretæren for United Fishennen and Allied Workers' Union pekte på at en to år gammel avtale ennå sto ved makt, uttalte ministeren at det var sant at selskapene hadde innstillet driften i sine fabrikker, men regjeringen ønsket ikke å tre i mellom. <<og· for- u rense vannet>>.

Etter møtet uttalte sekretæren i U.F.A.vV.U. at Mr. MacLean ikke hadde kunnet legge noen plan eller fremme noen politikk for gjenoppliving av sildenæringen. «< virkeligheten har re- gjeringen snudd ryggen til 2000 ubekskjeftigete i en enkelt indu- stri og hundrer flere i tilknyttede industrier.>>

Mr, MacLean pekte på at intet ville bli brukt for å få næringen i gang. <<Den neststørste i British Columbia er blitt slengt ut av vinduet ved at industriselskapene avslår å operere og ved a.t regjeringen nekter å ta affære>>, tilfØyet han.

THOS .. MELROSE & SONS LTD.

FISH Q U A Y - NORTH SHIELDS Importører av utenlandske produkter • Damptråler-rederi Fisk- og sildimportører Telefon 428- privat 494 & 2098

Nr. 5, 2. februar 1961

Eksportutvalgene

Fiskeridepartementet har den 16. desember 1960 oppnevnt følgende som 1ned1emmer og vara- n1enn til:

Eksportutvalget for frosse·n sild) Alesund.

JVIedlemmer:

Olaf Holm, Ålesund Nils

J

anga ard, Ålesund T. Erbo, Trondheim HenT. Hernes, Bergen E. Oftedal, Haugesund Th. Kristiansen, l\!Iolde

For Th. Kristiansen oppnevnes foreløpig ingen vara1nann.

Petter Haraldsvik 1ned And. Hammerseth som vara1nann er allerede oppnevnt tidligere.

Fershfiskutvalget.

Va?·amenn:

J.

lVIagn. Osmundsvaag, Måløy H. Halstensen, lVIolde

O. Sivertsen, Kristiansund N.

T. Anfindsen, jr., Bergen L. Sivertsen, Stavanger

Som fonnann for utvalget oppnevnes Olaf Holm og som varaformann Nils

J

angaard.

De oppnevnte medle1nmer 1ned varamenns funk- sjonstid er fra l. januar 1961 til 31. desember 1961.

Fiskeridepartementet har den 5. januar 1961 oppnevnt følgende smn medlem1ner og varamenn utvalget.

Niecli'emmer:

Edv. Fjærtoft, Berlevåg Olav Sandnes, Tromsø

Alf R. Johansen, Henningsvær Odd Andersskog, Trondheim Rolv Giske, Ålesund

Olaf Barmen, JVIålØy

T. Anfindsen, sen., Bergen E.

J.

Krafft, Kragerø lVlartin S. Larsen, Larvik Erling Moe, Oslo

Hans B. Muri, Trondheiln Fritz Eriksen, Andenes Lars Fjell, Stavanger

Som formann for utvalget oppnevnes Rolv Giske, Ålesund, med Edv. Fjærtoft, Berlevåg, smn vara- formann.

Nlartin S. Larsen, Larvik, og Erling Moe, Oslo, eller deres varamenn deltar bare i utvalgets 1nøter

Fiskeridirektoratets kursvirksomhet i ¹⁹⁶¹

Fiskeridirektoratet vil også i 1961 yte stønad til forskjellig kursvirksomhet. Søknad om stønad sen- der en som vanlig til Fiskeridirektoratet, Bergen.

Vanligvis krever en at det deltar minst 12 elever ved kursene for at stønad kan ytes. Hvor forholdene gjør det nødvendig, kan en imidlertid gå 1ned på å yte stønad til kurs med et 1nindre antall elever.

For tiden ytes det stønad til kurs i fØlgende en1ner:

l. Navigasjon (kystskipperkurs av 2. klasse).

Kurstid 13 uker.

2. Radiotelefoni. Kurstid ca. 2 uker (75 under- visnings timer).

3. Reg·nskapsførsel.

Vantmenn:

Joh. Hustad, Kjøllefjord Jens Dragøy, Tromsø

Vidar Fjærvoll, Straumsjøen Sigurd Hegstad, Trondhei1n Ole Eidsvik, Ålesund E. Gotteberg MålØy Hallvard Lerøy, Bergen

Torkel Govertsen, Kristiansand S.

Th. Andersen, Dram1nen Ingjald

J

øranli, Lilleha1nmer Per Hjertenes, MålØy

Fritz Posti, Ørnes

Kr. Linnebo, Kristiansand S.

når det er saker som angår den innenlandske om- setning av ferskfisk.

De oppnevnte medlemmer 1ned varamenns funk- sjonstid er fra l. januar 1961 til 31. desember 1962.

4. Stell av elektriske båtlysanlegg. Kurstid 1-2 uker.

5. Bruk og stell av ekkolodd. Kurstid ca. l uke.

6. Binding, montering og reparasjon av trålred- skaper.

7. Asdic.

8. Fisketilvirkning.

Skulle det være ønskelig å få satt i gang kurs med andre e1nner med stØtte herfra, kan søknad sendes til Fiskeridirektoratet.

Kurset for fisketilvirkning kan omfatte en eller flere tilvirknings1nåter for fisk og sild, filetskjæring og pakking 1n. v. Det kan også ytes stønad til kurs i tørrfiskvraking, 1nen her må en, selv for erfarne folk, regne 1ned gjentatte kurs fØr deltakerne kan oppnå tilstrekkelig ferdighet. Direktoratet er så vidt mulig behjelpelig med å skaffe instruktør.

Torskeundersøkelsene i Lofoten og i Barentshavet 1960

Av Arvid Hyle·n) Lars 1\!Iiclttun og Gunnar Sætersclal

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Skreibestanden og skreifisket

Skreiens alder

I en rapport om skreiundersøkelsene i 1959 (Fisken og Havet, nr. l, desember 1959) viste vi en forutsigelse av skreiens alder for sesongen 1960.

Denne var basert dels på aldersundersøkelse av ung- torsken i Barentshavet og ved Svalbard,dels på tid- ligere års aldersmateriale fra Lofotfisket. Figur l viser at denne prognose sten1te godt overens med den virkelige aldersfordelingen i 1960. Denne fi- guren viser også forutsigelsen av skreiens alder for sesongen 1961 foretatt på sarnme måte SOlli for 1960. Til neste sesong skulle da skreibestanden be- stå av en del stor og gammel fisk samtidig SOlli det blir et tilskudd av ung fisk av årsklassene 1953 og 1954.

Lofotskreien er representert av aldersgruppene 6-14 år (fig. 2), men 8-10 år gatlimel fisk er van-

r~~ 1960 PROGNOSE

~t.. ~ ~ ~

W;J "' 7 8 9 10 11 12 r~~ 1960 OBSERVERT

~tlll

₇ ^P7A 8 9 10 11

~ l ^{!!ia ~}

12 1961 PROGNOSE

7 8 9 10 11 12

Fig, l. Forutsigelsen av skreiens aldersfordeling på line for se- songen 1960 sammenliknet med den observerte aldersfordelin- gen. Nederst prognosen for 1961.

6 7 8 9 10 11 12 13år 19 55

1959

Fig. 2. Aldersfordeling av skrei fanget med line 1955-1960.

Tabell l. Den relative tallrikheten av årsklassene 1946 til 1953 målt i ungtorskbestanden.

Årsklasser A B

c

^a b c

1946 ... 164 25.3 55 0.48 0.38 0.72

1947 ... 268 53.2 57 0.78 0.80 0.75

1948 ... 439 124.4 81 1.28 1.87 1.07

1949 ... 529 74.4 79 1.55 1.12 1.04

1950 ... 745 158.8 177 2.18 2.38 2.33

1951 ... 293 57.2 52 0.86 0.86 0.69

1952 ... 111 14.0 26 0.32 0.21 0.34

1953 ^{• • '} • • • • • • • • l • • • l . l • • • • ca. 190 ca . 25.8 80 0.56 0.39 1.05

Lofoten

0.53 0.78 1.41 1.24 2.30 0.80 0.29 0.67 A) Alle nasjoners totale fangst til og med 7 års alder i mill. stk. B) Engelsk fangst pr. fangstinnsats Svalbard, aldersgruppene 4-7 år. C) Prosent tilskudd til vårtorskefisket av aldersgruppene 4-7 år. a) Verdiene i A dividert med. gjennomsnittet. b og c tilsvarende a.

Nr. 5. 2. februar 1961

ligst. Fisk eldre enn 12 år utgjør tilsammen bare et par prosent.

Skreiens tallrikhet

Av aldersfordelingene i figur l og 2 kan en se at det hovedsakelig er tallrikheten av aldersgruppene 8-12 år som bestem1ner skreibestandens totale stØr- relse. Kjenner en denne tallrikheten så er det 1nulig å forutsi variasjonene i mengden av skrei. Nå be- stemmes årsklassenes styrke på et tidlig tidspunkt i torskens liv, trolig før den er l år ga1n1nel. Fra fisket etter ungtorsken kan vi derfor skaffe oss kjennskap til årsklassene. I den forrige rapporten om skreiundersøkelsene viste vi hvilke 1nål vi har for årsklassevariasjonene fra utenlandske og nor- ske undersøkelser, og hvordan disse kan brukes til beregning av skreibestandens størrelse. Tabell l viser disse målene for årsklassene 1946-1953 etter at de siste tilgjengelige data er tilføyd.

LINE

BESTAND

LINE GARN

7 8 9 10 11

Fig. 3, ÅJrsklassenes styrke i skreibestanden 1959-1961 og berek- ninger av svingningene i bestandens tallrikhet.

Dersom disse årsklassene har vært utsatt for noen,..

lunde samme beskatning på ungtorskstadiet 1nå vi vente at de vil opptre med samme innbyrdes tall- rikhet også i skreibestanden. På hvilke alderstrinn er det så årsklassene gjør seg gjeldende i skreibe- standen? Skreiens gjennomsnittsalder gir oss svaret på dette spørs1nålet, den er nemlig et uttrykk for beskatningsforløpet for en årsklasse, bestemt av kjønns1nodningen og dødeligheten i bestanden. I figur 3 viser det øverste diagrammet skreiens gjen- nomsnittsalder på line for årene 1955-1960. Pro- duktet av denne aldersfordelingen og våre mål for årsklassenes styrke i de enkelte årene, gir oss et ut- trykk for skreibestandens størrelse, slik det er an- tydet i figuren. Da aldersfordelingen på garn er noe forskjellig fra den vi får av lina, må det ut- føres berekninger for begge redskaper.

Berekningene viser at fra 1959 til 1960 gikk skreibestandens tallrikhet ned med ca. 20

%

for line og ca. 15

%

for garn. Fra 1960 til 1961 vil reduksjonen fortsette og utgjøre 25-30

%

for line og ca. 30

%

for garn. Årsaken til den lave skrei- bestanden i 1961 er at de aldersgruppene som dan- ner hovedmengden av skreien, 8-1 O år gammel fisk, denne sesongen blir representert av de svake årsklassene 1951 til 195 3. Særlig er den 9 år gamle 1952 årsklassen 1neget svale Av utslagsgivende be- tydning for hele nivået av skreibestandens størrelse er den høye beskatningen av ungfisken son1 vi har hatt i 1950-årene.

Tar vi hensyn til at vekten av fisken øker 1ned alderen så kan vi berekne variasjonene i vekten av den tilgjengelige bestand. Slike berekninger v1ser en reduksjon fra 1960 til 1961 på ca. 30

%

både for line og garn.

Tabell 2. Lofotfisket. Utb)'tlet i tonn og antall st)'kkerfordelt på redskaper 1950-1960. Sløyd vekt.

Garn

l

^{Line Jukse}

l

^{Not Total}

Tonn 11000 stk.

l

^Tonn

llooo

stk. Tonn 11000 stk.! Tonn

llooo

stk. Tonn 11000 stk.

1950 ... 23 930 4 985 24 311 6 234 12 644 3 242 10 954 2 331 71 839 16 792 1951 ... 21 887 5 090 13 423 3 532 12 988 3 418 67 666 14 710 115 964 26 750 1952 ... 16 655 3 785 11 856 3 120 15 196 3 999 47 100 10 239 90 807 21143 1953 ... 14 874 3 459 8 315 2 132 6 427

l

648 22 100 5 023 51 716 12 262 1954 ... 8 370

l

^{947 10 868} 2 787 4 335

l

^{112 22 200 5 045 45 773 10 891}

1955 ... 11 962 2 848 12 112 3 106 5 609

l

438 16 681 4 069 46 364 11 461 1956 ... 21 696 5 292 15 417 4 167 8 808 2 381 20 000 5 000 65 921 16 840 1957 ... 10 272 2 389 8 939 2 235 2 488 622

l

³⁴⁴ 320 23 043 5 566 1958 ... 14 797 3 441 9 251 2 434 3 506 923 6 287

l

572 33 841 8 370 1959 ... 25 355 6 184 13 404 3 527 4990

l

^{313 428*} 143 44177 11 167 1960 ... 17 869 4 100 15 068 3 792 4 155

l

025 295* 118 37 387 9 035

* ⁼ snurrevad. Antall fisk bereknet etter gjennomsnittsvekt på forskjellige redskaper.