Fiskerioversikt for uken som endte 27. Januar.

11

l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,. Fiskets Gang" tillatt.

37. ^årg. Bergen, Torsdag 1. februar 1951. Nr. 5

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,.Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,.Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 27. Januar.

Værforholdene i uken som endte 27. januar var ikke de beste,

men

1

^~bedre

vest- og sørpå enn nordpå. Storsildfisket, som slo til for alvor 22. januar, har hatt en

~rik ~utvikling

[og harJgitt et rekord- artet utbytte. Fetsild- og småsildfisket i de 3 :nordlige Jylker holder omtrent

ⁱ

samme nivå som uken _..før."" Skreifisketn.synes nål å være i tydelig økning for Senja og Vesterålen. Seifisket i ,Vesterålen derimot er :i tydelig avtakende. I Finnmark var fisket

iclnsiste~ukelatskillig

hemmet av værforholdene. Fiskeriene I sørover kysten er omtrent de vanlige.

Storsildfisket:

Fisket som slo til· på SØre-Sunnn1Øre ved V alla- boene og GrasØyene den 22. januar med gode snurpe-

og drivfangster har frem gj ennon1 uken utviklet seg

videre, slik at fangstområdet lØrdag omfattet strek- ningen Bulandet-BjØrnsund, dessuten var det noen få fartØyer som drev på N ordmØrsfeltene. V ærfor- holdene har ikke vært de aller beste, og dette har lagt en viss demper på snurpefisket. Det har imidlertid vært en fordel at silden står nær land. Drivgarnflå- ten har kunnet fiske praktisk talt uhemmet. I siste halvpart av uken har det også vært en del

^a~tivitet

for landnotbrukene i FlorØområdet og Bulandet, men silden synes ikke å ha samme lag til å sige nær opp- under land i år som i fjor. Alt

i

alt har det vært et utmerket fiske- forelØpig med mest fangst på MØre- feltene. Silden har vist seg storfallen og forholdsvis fet. Analyser av snurpefangster tatt ved fiskets be- gynnelse ved V alla boene har vist gjennomsnittsvekt på ca. 315 gram og fettprosent på inntil 13,4.

Pr. sØndag 28. januar er det blitt oppfisket l 912 230 hl mot samn1e dato i fjor l 026 639

^{og pr.}

29. januar 1949

l

628 564 hl. Av årets parti er 1,1 mill. hl ilandbrakt i Ålesundsdistriktet, 0,8 mill. i Bergensdistriktet. Med snurpenot er det fisket l 136 627 hl, drivgarn 759 301 hl, og opptatt av land- steng 16 302 hl. Av partiet er 166 815 hl anvendt til ising for eksport, 151 097 hl saltet, 16 282 hl levert til hermetikk (kippers), l 534 267 hl levert til sild- olje, 19 725 hl til agn og 24 044 hl til innenlands for- bruk. Tallene i fjor 29. jan. var: 87 085 - 150 274 - 4030- l 334 729- 28 386- 14 060.

Det synes å være gode utsikter for fisket. A vset-

ningen synes hittil å ha gått tilfredsstillende. Dog

synes det nå som om lagerplassene i selve fiskeom-

rådet på MØre

^og

i det nordlige Sogn

^og

Fjor dane

begynner å bli belagt. Lev,eransene av sil do l j eråstoff

til industrien i Nord-Norge er i full gang.

Nr. 5, 1. februar 1951

F etsild- og sJnåsildfisket:

I Finnmark ble det i uken fisket 1880 hl småsild hvorav på Lille Len·isfjord 800, Leirbotn 350 og på ' Bergsfjord 730 hl. I Troms ble det fisket 8630 hl hvorav på Kalfjord, TromsØysund 3900, Ersfjord:

HillesØy 2350, Malangen 200, Katfjord 600, Topp- sundet 1160 og K vernsund 420 hl. Noe av silden er av agnkvalitet, noe av hermetikk-kvalitet, men fa- brikkene tar nå ikke mer av denslags råstoff, så det hovedsakelig e rlevert til sildolje.

I

Nordland ble det fisket 441

O

hl på Helgeland hovedsakelig fordelt på S j ona og Vefsn. Der har vært levert til herm·etikk og sildolje. Ukefangst i Nord-Norge var dermed på tils. 14 920 hl mot 19 260 hl uken fØr.

Fisleet

i

Finnmarle:

Det var atskillig værhindring i Finnmark i siste uke og et fiskekvantmn på bare 595 tonn, hvorav 398 tonn torsk, 170 tonn hyse, 9 tonn brosn1e, 2 tonn kveite, 5 tonn flyndre, 4

lt:onn uer. Leverntbyttet av

torsk var på 473 hl, rognutbyttet 162 hl og leverut- byttet av hyse 37 hl. Siden nyttår ·er elet i Finnmark fisket blant annet 2369 tonn torsk, hvorav sal,tet 1423, hengt 236, filetert 5, anvendt til ising og fry- sing 705 tonn. Tranpartiet er på 1552 hl, rognpar- tiet på 388 hl.

Skreifisket:

Meldinger de siste dager fra Troms tyder på et Økende skreioppsig i Sen j afarvann, mens meldinger fra Andenes tyder på

<llt

seien nå for alvor forsvinner til fordel for skreien. Garntrekning•ene mandag 29.

januar ga tydelig overvekt av skrei.

I Troms hadde Berg og Tosken bare 2 delvise sjØ- værsdager n1ed linefangster på 200--4500-2000 _kg, garnfangster på 60-2100-400 kg. Ukefangsten var 51 tonn. HillesØy og Øyfjorden hadde 3-5 sjØværs- dager med linefangster på 200-700--450 _{kg, garn-} fangster på

l

00-410-980 kg. Ukefangsten var på 90 tonn. I KarlsØy var det 3 s j Øværsdager med line- fangster på 100-700--400 kg, garnfangster på 270 -1200-650 kg. Fiskevekten oppgis i de fOl·skjel- lige distrikter til 350-500, leverholdighet til 650- 900 med tranprosent 50-55. Oppgave over total- kvantun1 og fordeling på anvendelse foreligger ikke.

Tilveksten i uken var son1 det ses liten.

Vesterålen:

AndØya n1elder om et belegg på 56 båter, som hadde ukefangst på 28,6 tonn, Nyksund (samt Øks- nes og Langenes ellers) hadde belegg på 97 båter og

ukefangst 94 tonn. BØ melder o1n belegg på 84 båter og ukefangst 70,6 tonn. Som det vil forståes har værforholdene vært sterkt hindrende for fisket. Fra Andenes meldes det for Øvrig at trekning av tonetters garn den 29. januar ga 300--4000-1100 _{kg skrei} og sei - for fØrste gang i år mer skrei enn sei. For Yttersiden foreligger melding fra GimsØy, hvor det hittil er fisket 19 tonn. Samlet kvantum for Ytter- siden og Vesterålen er på 447,8 tonn mot 1876,6 tonn samtidig i fjor. Fiskevekten i distriktene oppgis til 300--450, leverholdighet til 500-800 med tranpro- sent 55-65.

Seifisket i Vesterålen.

Fisket er i hurtig avtakende.

I

uken hadde Ande- nes 47 tonn sei. Fisket var sterkt værhindret. Dette fremheves også fra BØ.

Fisket for Møre og Sogn og Fjordane:

Det var godt torskefiske på MØre også siste uke, n1ens seien fretndeles lar vente på seg. Torskeoppsyn er blitt satt den 29. januar og det n1elcles om garn- fangster i Borgundfj orden for småbåter på opptil 70 stykker stor pen fisk MØrepartiet i uken var på 314 tonn, hvorav 104 tonn torsk, 57 tonn sei, 13 tonn lange, brosme, 8 tonn hyse, 4 tonn skate og 125 tonn pigghå. l\1å1Øy melder om ukeparti på 141,5 tonn, hvorav nevnes 5 tonn lange, brosme og 130 tonn pigghå.

Annet fiske:

Levendefisklaget melder at Trondheim i siste uke ble tilfØnt 20 tonn lev•ende torsk. En båt som var underveis til Oslo og skulle vært fremn1e i innevæ- rende uke fikk motorskade underveis og losser i Ber- gen. Bergen fikk for Øvrig i forlØpne uke 22 000 kg levende torsk. Fra Stavanger meldes elet om uke- fangst på 18 000 kg torsk, hyse, lange og flyndre.

Skagerakkysten hadde ukeparti på 12 tonn diverse fisk.

Håbrandfisket:

Ukefangsten var på 8000 kg, hvorav 4 tonn i ·en last og 4 rt:onn i 4 fangster.

Rekefisket:

Skagerakkysten melder on1 innskrenket rekefiske

nå, da mange av trålerne er på Vestlandet på silde-

fiske. Ukefangsten var på 8000 kg, pris vel kr. 3,50

pr. kg. MØre hadde 1900 kg reker.

Nr. 5, 1. februar 19151

Vintersildfisket pr. 28. januar 1951.

Dagsfangst

l

Mot i 1950

Anvendelse

.15/1-22/11

23;1

l

24¹1

hJ hl hl

Eksportert fersk ... 34160 14 555 37 677 Saltet ... 16 715 18 288 25 376 Hermetikk ... 1300 823 1 876 Fabrikksild ... 218 615 147 330 213 039 Agn ... 7 020 4 080 3 230 Fersk innenlands ... 11383 1410 5 471 I alt 289193 186 486 286 669 Fangstredskap:

Snurpenot ... 256 000 59 845 154 677 Garn ...

. .

^{• • l} • • • • • •

. .

. 32 745 126 641 131 869 Landnot

..

^'

...

^{• l • • 448 - 123}

Første fangstdag i fjor var 21/1.

Ut-

landet.

Dansk fiske i desember måned 1950.

l

Den samlede fangst av fisk og krebsclyr, som ble iland- brakt i danske havner i clesenl'ber måned utgj.orcle 15.500 tonn, hvorav ilandbrakt av svenske fcurtØyer 800 tonn. Fang- sten er 2700 tonn mindre enn i novetnber måned, men den ligger 4700 tonn over gj ennomsnittsfangs·ten for desember i årene 1942-49. Av muslinger ble elet ilandlhrakt i alt 5700 tonn mot 4800 tonn i samme måned i 1949.

Eksporten av fersk fisk .og skalldyr utgjorde i alt 5400 .tonn og av muslinger 5000 tonn mot henholdsvis 8900 tonn og 3400 tonn i desember 1949.

Fisket etter siJd ga stØrst fangstmengde i desember, nem- Hg 3500 tonn. Torskefisket g.a 3300 •tonn, gullflyndrefisket 1200 tonn. Det ble også fisket 200 tonn laks og 4700 tonn inclustrifisk. (Dansk Fiskeriticlencle 19. januar 1951).

Dansk eksport av fisk og fiskeprodukter

på

123 000 tonn i 1950.

Den samlede eksport fra Danmark av .fisk o.g fiskepro- dukter, hvo.ri in111befattet 21 000 tonn illlU:slinger, hadde i 1950 en verdi av 171 .mill. el .. ~raner, hvilket var ca. 21 mill. kr. mindre enn i 1949. Årsaken til nedgangen er i hovedsaken ikke avsetningsvansker og :heller ikke lavere priser, men ·må i elet vesentlige tilskrives, at de i England direkte ila11dhrakte fangster var mindre enn i 1949.

Det er fiskerikonsulent P. E. Erichsen som har git't disse opplysninger på et fiskerirådsmØte på Christianborg. Sam-

l 127/1-28/11

I alt til 29/1 25/1 26/1

hl hl hl hl hl

15 200 21307 43 916 166 815 87 085 24 224 22 509 43 985 151 097 160 274

575 9 388 2 320 16 282 4 030

157 954 186 980 610 349 1534 267 1 334 729

2 280 1545 1570 19 725 28 386

2 385 2 380 1015 24044 14 060

202 618 244109 703 155 1912 230 1628 564

91560 140 740 433 805 1136 627 955 863 109 208 98468 260 370 759 301 672 701

1850 4 901 8 980 16 302 -

tidig •redegj.orde konsulenten for eksportutvalgets anbeid i 1950, samt om handels.forhandlin1ger, som hadde funnet sted og om ekspoPtforholclene i det forlØpne år. Av redegjØrel- sen fremgikk blant annet fØlgende :

Fiskeriministeriets eksportutvalg ha'r i 1950 i fØrste rekke beskjeftiget seg med behandlingen av forslag om fastsettelse av de fiskekontingenter, som .fisk~riministeriet har Ønsket opptatt i handelsavtaler med forskjellige land.

Utvalget som i år-ets lØp .hadde 16 mØter ha;r rflere gan- ger drØftet spØrsmålet om :fiskeriministeriet på ny burde .overta fordelingen av lmntingentene for torskefilet til de forskjdlige land. SpØrsmålet ble stillet i bero, da det ble oppnådd enighet innen Dan:ske FiletfC~Jhrikers Eksportfor- ening om at .foreningen fortsatt skulle forestå denne for- deli-ng.

På utvalgets anbefaling er ilandbringelsen av .fisk i Sverige blit·t frigitt.

SpØrsmålet om å .frigi de direkte leverans·er av fangst i Storbri·tannia etter den engelske pri.skontrolls opphevelse er hlit·t drØftet flere ganger. Etter at det engelske forsy- ningsdepadement hadde meddelt, at det ikke ,lenger ville blande seg opp i f.m·delingen av direkte leveranser på bestemte havner i Storbirtannia, har elet danske fiskerimini- sterium gitt samtlige far,tØyer med behØrig ilancllbringelses- tillatelse f1ri adgang til å anlØpe hvilken ihritisk havn de måtte Ønske.

I 1950 har den samlede skj Ønn:smessi1ge eksport av fisk .og rfiskeprodukter utgj.ort ca. 123 000 tonn til verdi av om lag 171 mill. kroner.

I :disse tall er in11befattet fiskefilet for 13 mill. kroner, fersk .og fr.os:sen saltvannsfisk for ca. 107 mill. kroner, clamØrret og annen ferskvannsfisk for 11 mill. kroner, mus- linger for ca. 3 1111ill. kroner, andr-e skalldyr ca. l mill. k,ro- ner, fiskekonserves ca. 26 mill. kroner, annerledes tilvirket fisk 10 mill. k.r.oner.

Eksportverdien ligger ca. 21 1111ill. kroner under verdien for 1949. Nedgangen fordeler seg med 10 mill. kroner på

Nr. 5, · 1. februar 1Q51 Fisk brakt i land til 27. januar 1951.

Finnmark i tiden 1. januar Gjennomsnit>tstprisen for Danmarks utfØrsel av fisk o,g

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet, Hengt' Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk, ... 2 369 705 5 1423 236 - Hyse ... 1671 1 383 ¹)239 -- 49 -

Sei ... 19

-

^- 6 13 -

Brosme

...

⁴⁰

-

^{- 6 34 -}

Kveite ... 28 28 ^- - ^- -

Blåkveite ..

-

- -

-

^{- -}

Flyndre .... 12 12 ^- - -

-

Uer ... 19 19 -

-

^{- -}

Steinbit .... 1 1 - - - ·-

- - -- - -

I alt 4159 2148 244 1435 332 -

Leverkvantum 3447 hl, utvunnet damptran 1552 hl.

Rogn 388 hl.

1) Herav 1 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø 1951.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 27 8

Sei ... • • • • • • l . - -

Brosme ... 1 -

Hyse l . . . ' 41 17

Kveite ... 1 1

Gullflyndre • • • l 1 1

Smørflyndre ...

-

^-

Uer ... - -

Steinbit ... - -

Annen ... ,. - -

Reker ... 2 2

I alt 73 29

tiden 1.-20. januar

Anvendelse

/ Filet

l

Saltet /Hengt tonn tonn tonn

17 2

-

- ^- -

- 1 -

24 ^{- -}

- -

-

- - -

- - -

- - -

-

^{- -}

-

^{- -}

-

--

^-

- - - -

41 3 -

24 hl torskelever, 20 hl hyselever, 8 hl rogn iset.

.fiskefilet, 15 mill. på rfersk og fr.ossen sahvannsfisk .og ca.

6 mill krroner på annerledes tilberedt fisk.

UtfØrselen .av dam.Ørrret og annen fer:skvannsfisk viser derimot en stigning på ca. 2 mill. kroner, muslinger på ca.

l mill. kroner, andre skalldyr på 0,6 llTiill. kroner ·Otg :fiske- lwnserrves på ca. 6 mill. kroner.

År:saken til nedgangen i utfØrsel av fisk skyldes mindre fangst i 1950 enn i 1949. I det vesentlige er det den direkte ,levering av fangsrter i England, som viser nedgang, og har vært betydelig mindne enn i fj arr.

Verdinedgangen skyldes .således, unntatt fiskefileten, ikke avsetningsvansker. Det har i alminnelighet vær-t stor etter- s,pØr:sel etter dansk fisk, horva v det ikke i .alle tilfelLer har kunnet levere tilstrel<:Jkelige kvanta.

rfiskeproclukter unntatt muslinger og konserves ,ligger i lik- het med i 1949 på kr. 1,50 pr. kg.

UtfØrselen har som t~clligere vesentlig vært baser<t på hanclelsav,taler avsluttet med andre land. I 1950 har Dan- mark hatt handelsavtaler som også har omfattet fisk med 16 land. Utenom dette har det ytterligere funnet sted eks- port til 55 andre land, slik at eksporten er blitt fordelrt på 71 .land og land01nråcler.

Blant handelsavtalene nevnes avtalen med Storbritannia

·særskilt. Denne omfattet i 1950 dansJ<:e leveranser av fisk og fiskeprodukter fastsatt til 94 mill. kroner. Avtalen med Vesttyskland omfatter et 'belØp av 20 mill. kroner og av~ta­

len med I ta lia l O mi11. kroner.

Med Sverige har Danmark som hittil en avtale, som er basert på gjensidighet, og balanserer n1:ed et beØlp av 10 millioner kr.oner hver vei.

I 1950 har elet skj ec:Ld visse endrin,ger i utfØrselen til forskjellige land, som kan få frenrtidig innvirkning på av- setningen av fisrl<:Jeproduksjonen.

Handelen med Østerrike og Italia, som .tidligere fant sted på varebytte basis ,e,r gjennom inngåtte nye handelsav- taler endret til handel på clearingbasis. Disse to land har i de senere år av.tatt ganske b.etydeli,ge kvanta fisk, men etter at handelen med Østerrike gikk over ~til å .foregå på clea- 'ringbasis, har utfØrselen ~ått betydelig tiLbake. Hvorledes elet vil gå med handelen med Italia, hv,ortil det i 1950 ble rutfrørt for 18 mill. kroner, hvorav 13 mill. kroner i fm·sk- fisk, er det fore1Øp1g for tidlig å uttale seg, idet handelen 1på var·ebytte ba:sis etter lfiskeriministeriets henstilling, har kunnet fortsette inntil utgangen av 1950.

Med Østtyskland, hvortil det i 1950 har vært eksportert for ca. 8 mill. kroner i fisk og fiskerirprodukter, har Dan- mark .på grunn av de politiske forhold ikke mer noen han- delsavtale, men handelen har kunnet fortsette på grunn av den var·ebyttefarrretning, som er blitt avsluttet mellom gros- serer Bahnson og de Østtyske myndigheter. Denne omfat- ter 400 000 dollars eller 2,8 mill. kroner.

Som allerede nevnt er det v1ed avslutningen av den nye hanclelsav,tale med Vesttyskland åpnet adgang for avsetning av fisk og fiskeriprodukter rtil et ,belØp av 20 mi11. kroner.

Da elet tyske fiske og den vesttyske fi:skeproduksj on alle- rede err kommet opp på hØyde med produksjonen fØr kri- gen, er det ,grunn til å nære en viss engs,telse for at det vesttySJke marked ikke vil kunne bevares i samme utstrek- ning som fØr.

I England, hvis marked er av stØrst betydning for dansk fiske, er itmfØrselen av fersk fisk for Øyeblikket 11beralisert.

Den nyopprettede White Fish Authority, som .skal beskjef- tige seg med alle spØrsmål i fo·rbindelse med det britiske fiskes lØnnsomhet, vil også få befatning med reguleringen av innfØrrselen av utenlandsk fisk, derunder også av dansk.

S.om elet fremgår av denne kortfattede redegjØrelse over Danmarks fiskeeksport, er fremtidsutsiktene for dansk fisk ikke særlig lyse selv om flere land har li'heraliser't innfØrselen av fisk. Det er å håtpe at de danske fiskeeksportØrer ved energisk innsats og ved ministeriets hjelp, samt ved Jo·rbe- clring av den danske fisks kvaHtet i henhold til den nye lov om kvalitetskontroll o,gså i fremtiden vil være i stand til å skaffe avsetning for den danske fiskeproduksjon til en for næringen lØnnende pris.

Som et lyspunkt kan det .nevnes at elet finnes et stort og uoppclyrket marked for den danske fiskeproduksjon i

U. S. A., som vil være i stand til å erstatte de eventuelle sviktende markeder i Europa, idet det i U. S. A. vil være mulig å opparbeide et betydelig ma:rked for damØrret, fiske- filet og fiskekonserves, men bare dersom den danske ,eks- port oppfyller de krav, som fra amerikansk :side stilles til kvalitet og pakning av de forskjellige varer. (Utdrag av artikkel i Dansk Fiskeritidende 19. januar 1951).

Danske fiskekuttere tar gode fangster i India.

De •to danske :fiskekuttere, som for en tid siden ble kjØpt av den v·est:bengalske regje.ring, er nylig vendt tilbake til sin havn i Bengalen etter å ha foretatt sin fØrste fangsUur i indiske farvann. Fan,gstturen ga et særdeles heldig resulta•t.

De to fartØyer ilandihr.akte tilsammen 29 000 pund fi:sk, hvorav om lag 90 pst. var selgelig. Fangstturen som bare varte i ,to dager foregikk under ledelse av en tidligere dansk sivilingeniØ.r Harald Fibiger. (Dansk Fiskeriticlencle 19.

januar 1951).

Svensk fiskerioversikt.

I sitt nummer for l. januar skriver »Svenska Vastkust- fiskaren<< at elet så mØrkt ut ved sesongens begynnelse fo·r elet svenske vintersildfiske. Fangstene var i alminnelighet små og silden for en stor del av sorteringene nr. 2 og 3. I annen uke av desember b~gynte imi.dl•erticl tråHangstene å Øke, samtidig ble den .store silden dominer.ende. Flytetrå- lene fikk de gjennomgående stØrste fangstene. De fisket nord av banken o.g vest av Måseskar. Under vinterfiskets .begynnelse var det rasjonering av ilandbringel:s1en, men ela elet bØd seg fram gode ekspormuJigheter, bl1e .rasjoneringen opphevet for sild av sortering l. Da fisket ble storot og ga muligheter for såvel bunntrålere, s.om flytetrålere o,g not- fartØyer, ble tilfØrslene nesten rekordartede. Især var dette tilfelle ved årsskiftet, da 32 000 kasser ble ilandlbrakt på en enkel dag.

Notfisket etter sild har hittil ikke vært :særlig oppnmn- h·encle. Det gikk lang tid forinnen de virkeli.ge s•tore fang- stene ble tatt. Noen netter i midten av desember ble elet tatt en del, men notfiskerne mente at .silden ikke stod sam- l,et på s<l!mme måte som andre år. Mot årsskiftet hle elet

•tatt tildels gode fangster, men silden stod dypt og elet ble derf.or svært ujevnt. Likedan var det sterk strØm.

Brislingsnurperne har hittil !hatt en dårlig sesong. Bare noen få dager har det fo·regått litt ,fiske innenskjærs. For trålernes del har elet imidlertid vært bedre. Også av brisling har flytetrålene enkelte da~ger kunnet ta gode bn,gster.

Alt i alt har tilfØrslene derfor vært ganske .gode.

Fisket etoter andre fiskesorter har som vanlig for års-

•ticlen ikke vært særlig livlig. Prisene har på gru1u1 av de i alminnelighet små tilfØ,rsler vært gode.

Fisket et•ter reker i det midtre B.ohuslen ble drevet av .en del •tr·ålere hvis fangster må anses som middehnådige for års·tiden. I nordre Bohuslen ihar rekefisket vært hin- dret av at ·rekefiskerne har måttet holde .seg bo·rte .fra :sine tidligere fiskefarvann i det omstridte tidligere internasj anale området av nordre Skagerak.

Den svenske gullflyndrefredning.

I likhet med foregående år ha,r den svenske regjering utferdiget visse bes·temmelse.r for fredning av r.ognbærende gullflyndre. Disse gjelder for rt:iden fra og med l. januar

Nr. 5, 1. februar 1951 Ilandbrakt fisk til Anden es i tiden 1. -20. januar 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet Jsaltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... _{68 33}

-

^{24 11}

Sei. • • l l . l l , ' . . ' . 595 173 - 355 67 Lange _Blålange • • • • l l • • J l - - l

-

l . l l • •

l

Brosme l l . ' l . l . l . 6 4 - 2 -

Hyse ... _ .... 2 2

-

^-

-

Kveite ... -

- -

^-

-

Svartkveite • l l l • •

-

- - - -

Uer l l l • • ' ' l • • • l .

-

^- -

- -

Steinbit ... - - - -

-

Annen fisk ...

- -

^-

~21

¹⁸

I alt _{672 212}

-

Leverkvantum 901 hl, hvorav damptran 420 hl, rogn- kvantum 149 hl, alt iset.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1.-20. ja- nuar 1951

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Saltet/

Iset Herme-

l

Hengt! Fiske

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk l ' . . 6 6

-

^- - -

Sei • l . l . l . ' 5 5 - - - ^-

Lange l . l l . 30 27 3 ^-

- -

Brosme .... 18 18 - - - -

Hyse ... l l - --

-

^--

Kveite ... l l ^- - - -

Gullflyndre - - ^- -· -

-

Skate ... - - - - - -

Annen fisk. l l - ·- - -

Størje ^{• l • • •} - - - - -

-

Håbrand ... - - -- - -

--

Pigghå .... _{793 723} - - - 70

Hummer ... - -

- - -

^--

Reker ... - - - - ^- -

Krabbe .... - - -~~ - - - - --

- -

I alt 855 782 3

-

^- 70

--

til og med 31. mai 195 l. I dette tidsr.om tillates elet ingen skder i NordsjØen, Skagerak, Kattegat, Ø·re:sund eller Øster.sj Øen for svenske fiskebåter å fange gullf,lyndre, hvis ro1gnsekk med sin ,bakre s:piss strekker seg bakom midten av avstanden mellom hodespissen og halefinnens ytters.te spiss. Gullflyndre av denne type .må heller ikke medfØres av svenske fiskebåter i de omtal,te farvann, heller ikke inn- fØr.es til riket, eller ilandibringe.s i riket, fr.e.mbys t11 salg, til'bys, :selges eller fØres fra sted til annet. Dersom svenske fisk,ellJ:å ter får ,flyndre av ovennevnte beskaffenhet i det nevnte tidsroilll skal denne hurtigst slippes ut 1g}en under

Nr. 5, 1. februar 1951

Fisk brakt i land i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden l. januar- 20. januar 1951.

Fiskesort

orsk1)

T

s

L B B H K G

s s s

A H p

...

ei ...

ange ...

lå lange

...

rosme .. ...

yse ...

veite ...

ullfl., rødsp.

mørflyndre ..

teinbit ...

ka te og rokke nnen fisk ...

åbrand ...

igghå ...

M H R K

akrellstørje ..

ummer ....

eker .... . .

rabbe ^{• l l l • • •} I alt Herav til:

Jesund

A

K

s

B

o

B H

s

G K

...

ristiansund N.

møla ....

ud-Hustad na- Bj ørnsund remsnes

..

aram ...

øre Sunnmøre rip ^{• • • t • • l .} ornstad ...

Mengde

tonn 197 100 42

-

34 25 3 - - -

17 11 - 213 -

-

5 - 647

338 113 29 5 lO 120 8 -

-

24

Anvendelse Iset l Saltet/

H~f:Jt

^/Hengt/

tonn tonn tonn tonn

197 - - -

95 - 4 l

27 14 - l

- - -- -

31 3 ^{- -}

25 - ^{- -}

3 ^-

-

^-

- - -

- - ^-

- ^{-- - -}

17 ^- - -

11 - ^{- -}

- - --

-

213 - ^{- -}

-

^{- - -}

- ^- -

5 ^{- -- -}

- - l - - - -

-1-

624 17 4 2

326 12 ^- -

113 - ^-

-

27 - - 2

3 2 ^{- -}

lO -- - -

116

-

^{4 -}

8 - - --

- - - -

- -

^--

21 3 - -

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum 213 hl. Rogn 4 hl.

Fiske·

mel

tonn

- -

-

-

-

- -

-

- -

- - - -

-

- - -

-

- -

-

--

-

-

-

-

-

iakttakelse av de forsiktighetsregler som er påkrevd for å bevare gullflyndrens liv. Det er »Sv,enska Vastkustfiska- ren<<, som inneholder en notis om .dette.

Som leserne vil bemerke er det ganske .stor forskjell på denne lov og den tilsvarende norske. Den norske bestem- mer at elet i tiden l. 31pril~15. mai er fm;budt å fange gull- flyndre unntatt til eget bruk (husbruk). Gjennom den norske lov fredes både !hanfisken og hunfisken - i den svenske hare hunfisken. Den svenske lov pæbyr uttrykkeli1g at ·beskrevne rognbærencle .flyndre skal settes ⁱ friihet igjen, dersom den fanges. FØrste punktum i den norske ·tillater fisken brukt til <eget tbruk (husbruk). - Den norske lov har for Øvrig ytterli.gere en bestemmelse hvoretter det i ·tiden 15. mars til 30 juni er forbudt å bruke trål, ~snurrevad,

landdragningsnrØter og .liknende redskaper til fangst av gull- flyndre. Brukes slike redskaper .til .fangst av andre fiske- arter i dette tidsrom, ^~skal gullfly1ncl.re .som måtte komme med i fangsten, straks kastes overbord.

Nye italienske og belgiske trålere.

IfØlge »T.he Fishing News« (20. januar) skal Italia by,gge 5 fiskefartØyer for Atlanterhavsfiske. Byggesum- men for hver av dem blir 100 mill. li.re. Dimensjonene opp- gis til fØlgende: Lengde 35 meter, bredde 7 meter, dybde ikke oppgitt. Maskineriet vil bestå i dieselmotorer på 370 hk, som er beregnet på å gi en fa.rt av 9 knob. Sa.mtlige far- tØyer vil bli utstyrt med fryseanlegg for hurtigfrysing og lagring. KjØlen .skal allerede være strukket.

Vi.dere opplyser samme blad at det for tiden fØres fm- handlinger mellom et •bdgisk fiskeriselskap og skipsbyggerne Cook, \iVelton and Gemmell, Ltd., Beverley angående slut- ning av kontrakt på 3 nye .trålere hve.r til en bygges-um av :E 350 000. Det er her ·tale om lignende fart9Jyer som den nye britiske tråler »Princess Eliz!l1beth«, som er bygget av nevnte verksted. »Princess Elizabeth«s lengde er 189 fot, bredde spantet 32 :fot, dybde på spant 16 f.ot 3 tommer. Fa-r- tØyet ha.r tri.pleekspansj onsmaskin med oljefyring og anlegg for fahrikasj on av fis·kemel.

Japanske fiskeriundersøkelser.

Nedenfor fØlger oversettelsen av e11 pres.semeddelelse, som er avgitt av den an1erikanske fiskeriforsker dr. Wellis H. Rich, som har hatt anledning til nærmere å studere Japans nye fiskerifor.sknin.gsprogram .Mr. Ric:h, som beteg- nes som Visi.ting EXipert Consultant kommer også i rela- sjon hertil inn på de japanske fiskeriers fremtid:

»I sist forlØpne seks måneder har jeg hatt den me1get interessante opplevelse å ·tilegne meg en del fØr.stehånds- kj.en.nskap til de japanske fiskerier og i særdeles·het til pr-O-

granm~eot: for de vitenskapelige fiskeriuncler.sØkelser. Jeg har fått et meget sterkt innt.rykk av Japans rike fiskerimu- ligheter og av fiskerienes betydning for landets Økonomiske liv. På bak:grunn av en matmsalders fiskerimessige erfarin- ger har det i ennå stØrre grad imponer·t meg å erfare hvor sammensatt denne fiskerinæring er, og hvor stort antall menesl(ler og hvor 1111ange organisasjoner som beskjeftiges med fiskeriunde.rsØkelser. FiskeriundersØkel.ene i Japan foregår under ledelse av sentralregjeringen, prefektural.sty- relsene, universi.teter, fiskerihØyskoler og private fiskerisel- skape.r. Lignende amerikanske organer er også ledere for fiskeriundersØkelser, nren de tilsvarende japanske har en langt s•tØrre målestok·k enn vi kj ener til blant ves1e.ns nasj ^a- ner. Det er dette forskningsprogram som har vært min ho'l'edinteresse.

Tidlige.re har de japanske fiskeriunder.sØkels,er for det meste vær.t viet forbedringer av s-elve fisket i .fremstillings- må•tene og utvikling av nye fiskerit~r. Hovedvekten har vært la.gt på å intensivere utnyttelsen. Japanerne har ofret ubetydelig oppmerksomhet på denslags biolo:giske studier hvis fnemste formål Jigger i bevaringen av forekomstene, som den forskjelligartede fiskerivirksomhet er så a.vhengig av når det gjelder råstoff. Blant vestens nasjoner har på den annen side planene for fislmriunders·Økelsene især i statsopprettede organisasjoner hovedsakelig vært rettet mot tilveiebringelsen av slike kunnskaper, som er nødven- dige for å kunne -opprettholde disse ,forekomsters produktivi- tet. I USA har denne måte å gripe forskningen an på vært en del av de store tiltak til bestandenes bevarelse som bJe innledet for 50 år siden. Den vanli.ge .fisker har lært s·eg betydningen herav; han inser at bevaringen a.v besot:anden

er den klokeste bruksmåte, otg at hans egen fremtid vil bli sat·t på spill uten.

Det er meget betydningsfullt at J atpan viser Økende for- ståelse av betydningen av bevaringen av forekomstene og at elet samtidig tydelig viser, a.t det vil utbygge sine fiskeri- undersØkelser i samsvar hermed. Opplysninger fra doen fiskeribio1logiens forskningsområde e.r absolut.t påkrevd, hvis forekomstene skal rounne forvaltes på en sådan måte at de fortsatt kan gi maksi1111al avkastning. Denne forandring i den japanske fiskeriforsknings oppbygging, er for det meste kommet i stand gjennom Fisheries Division. N atural Re- sources Section's .akHvitet og et utmerket samarbeid med embetsmenn i den japanske regjerings fiskeriavdeling.

Noe av det mest betydningsfulle i den seneste tids ut- vikling er oppretrelsen av 8 regionale fiskeritforsØksst:tsjo- ner istedenfor en enkelt Stentrals·tasjon, som dominerte hele fikeriundersØl<!elses1_J.rogrammet. Denne nydannelse har man- ge fordeler fremfor det ga1111le system. De folk som ar.bei- der ved regionalstasj anene får et meget bedre direkte inn- bilkk i praktiske fiskeriprobl•emer og arbeider i nærmere .til- knytning til pre.fekturenes forskningsfolk. De blir langt for-

·tr.oligere med metodene i de fiskerier de undersØker, og kommer i me.get næ.rmere kontakt med fiskerne otg industri- folkene. Alle disse faktorer vil hjelpe forskningsfolkene til å forbedre sitt forslmingsarheid samt til å avpasse det bedre etter forholdene og behovene i fiskeriene. En annen stor fordel ved det nye system fremgår av det faktum at de nye regionalstasj oners uavhengighet gir anledning til utvikling av nye metoder og til næromere .s.amt mer vennskapelig kon- takt mellom n1edlemmene i de forskjelHge arbeiclsstaber.

Japans fremtid som s,tor fiskerinasjon vil i meget av- heng·e av den vellykkede gjennomfØring av elet nye under- sy-Jkelsesprogram og yttenmer av den styrke med hvilken behovet for vitenskapelig pleie av fiskeforekomstene blir godtatt av administrasjonens 1nenn, lovgiverne og fiskerne.

FiskeriundersØkelser er beregnet på å gi svar på praktiske spØrsmål, hvis resultatene av undersØkelsene ikke blir om- satt til handling vil de derimot ikke tjene noe praktisk for- mål. Gjennom lovgivning og undervisning baser.t på forsk- ning kan Japan gj Ø~re me,g'et for å opprettholde og bedre produktiviteten i landets egne fiskerier. Men dette alene er ikke nok; Japan bØr også gå aktivt inn for bevaringen av fiskeforekoms·tene verden over. Intet av verdens store fisl<2erier er uut,tØm.melig, og de fleste fi.skeforekomste.r som har vært !hårdt beskattet, viser også fØlger av beskatningen.

Det nye fiskeriundersØkelsesprogram vil i Japan bidra meget til å utvikle en forståelse av betydningen av tilbØrlig omsorg for fiskeforekomstene og vil fØre til bedre for- ståelse og mer kordial forbindelse med andre betydelige fiskerinasJoner i verden.

Den amerikanske antitrustlov anvendt på om- setningsforholdene for fisk i Boston.

I anledning en notis i »Fiskets Gang« nr. 47 - 1950 under Httel »Bo.stonfirma fo·relegger virksomheten til New- founcllancl« har fiskeriaHache Magne Oppedal ved ambas- saden i llvashington sendt oss fØlgende:

»Fiskets Gang« nr. 47 for 23. f. m. 1bringer med »Cana- dian Fisherman<< som kilde en melding fra Boston som ikke er helt korrekt, da cle.r ikke er noen begrensning av ilancl- hrakt kvantum i Boston.

Fiskerne i Boston-oml;åclet er omtrent alle tilsluttet At- lantic Fishenmen Union. Or.ganisasj anen syns å være meget

Nr. 5, 1. februar 1951 sterk og gjennomfØrer ·stadig ~omfattende streiker. Ette,r den nå ~delclende ~tariff ·tilkommer mannskapet 60 pst. av nettofangst.

Atlantic Fishermen Union ha·r ved forskjellige tiltak forsØkt å holcle prisene på råfisk oppe. Den fastsatte således

maks~maJl\:ivanta pr. mann som den enkelte tråler kunne ilandhringe !pr. tur. Videre f,orsØkte den å fastsette minst.e- .priser. For å gjennomf,Ør.e disse opprette.t organisasjonen fiske-auksj aner i Glucester og New Bedforcl, hv.or eler ikke ble tatt hensyn til bud under minsteprisene. I Boston, hvor eler allerede var ten fiskeauksjon, opprettet av 'rederne, nek- tet mannskapene å losse fisk som var solgt 1il lavere priser enn minsteprisene.

HØyesterett i Massachusetts opprettholdt 7. juli i år en dom avsagt av lavere instans som slo fast, at organiasjonens bestemmelser om fang.s,tbegrensing og om faste minstepriser stred mot ·statens .a.ntitnustlovtgivning. De fleste sta.ters anti- trustlovgivning har i regelen samme ordlyd som den fede- rale antitrusdovgivning, den såkal·te Sherman Act.

En tilsvarende av1gjØrelse ·er fa.ttet i Kalifornia i den kjente saken mot Local 33 (avd. 33) av International Fishermen and Allied Workers of America. Det ha.r ikke lyktes meg å få utskrift av dommen.

Saksforhoklet var i korthet at l.ottfiskere gjennom orga- nisasj anen fastsatte minstepris.er for fisk og satte streike- vakter hos de :kjØpere .som ikke !betalte disse. Retten er- kJærte organisa:s·j on ens ·tilttak for s·triclenc1e mot antitrust- lovgivningen. I retten hevdet fiskerne et standpunkt som tilsvarer .slagordet: »Fiskeprisen er for fiskeren hva time- lØnnen er for industria-rbeideren«, og mente de derfor kom inn under elet unntaket tb·us.tlovgivningen gjØr for fagfor- eninger. Retten uttaler 01111 dette bl. a.:

»Fiskere som fisker på lott :er selv:stendi1ge forretning.s- clrivende, og en sammenslutning av slike kan ikke være unntatt fra antitrustl.ov.givnin1gen, fmdi den er en fagfor- ening av lØnnsarbeidere.<<

Videre klargjØr retten sitt standpunkt:

»En organisasjon som for:handler om priser i stedet for om lØnninger kan bli dØmt i henhold til antitrustlovgiv- ningen.«

Det e,r et pa·r lignende saker i gang nå.

Fiskerne har, ·særlig på vestkysten, sØkt å komme forbi tru.stloven ved å danne kooperativer som kjØper og sel- ger fiskernes fangst. Om dette vil lykkes, er eler ingen Otpp- lysninger om, men selv i elet tilfelle er det vel tvilsomt om ten kan fastset,te faste minstepriser eller på noen måte sØke

å tvingE: kJØ'perne til å betale minsteprisen.

Det svenske sildefiske.

Det ·svenske sildefiske har .gi,tt ganske hetydeHge fang- ster omkring årsskiftet. Det foreligger nå oppgaver inntil 13. januar. I uken som endte 31. desen-rber var .fangsten 2958 tonn, i uken til 6. januar 1818 ,tonn og i uken til 13.

januar 2551 tonn. I tiden l. j.uli-13. januar er elet blitt oppfisket tilsammen av svenske fiskere 36 369 tonn sild mot i .samme tidsrom i foregående sesong 43 182 tonn. Av fangsten i siste sesong består 34 667 tonn i trålsilcl og 1429 tonn i notsilcl mot herl!holclsvis 38 365 og 4526 tonn i fore- gående. Av inneværende sesongs fangst er det sahet 17 199 tonn mot av foregående sesongs 16 366 tonn.

Forts. s. 49.

Nr. 5, 1. februar 1951

TO L LB U GT. 2 8 - O S L O - T L F. 4 2 6 7 9 3

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Bestenunelser for forsøksfiske med snurpenot og S)'nlwnot i Lofoten 1951.

I medhold av Lofotlovens § 17, endret ved lov av 10.

1111ars 1950 har Fiskeridepartementet den 17. januar 1951 bestemt:

FiskeridirektØren !bemyndiges til å sette i gang forsØks- fiske med snurpe1wt .o.g .synkenot under .skr.eifisket i Lof.o-

·ten i 1951 ·etter fØlgende bestemmelser:

l. Til forsØksfiske skal nyttes velskikkede og velutsty.rte fartØyer med 1godt vedlikeholdte redskaper.

2. Under ,fisket med snurpenot 1gjelder fØlgende:

a. Det skal nyttes to far•tØyer, ett hovedfartØy .o.g ett hjelpefa.rtØy. Uten .spesiell tillatelse fra Fiskeridi- rektØren kan ikike nyttes alll'dre fa-rtØyer enn de som tillatelsen til del•takelse i forsØksfisket gjelder for.

b. Ett av fartØyene, for•trin:svis hovedfartØyet, s•kal ha ekkolodd.

c. Far.tØyene .skal være utstyrt :med velegnede torske- dler seisnurpenØter som fortrinsvis er .forsynt med

·en ekstra sterk fiskepose.

d. HØvedmannen eller 111otbas må tidligere ha deltatt i og være kyndig i snurpenotfiske.

3. Under Ibruk av synkenot kan nyttes ett eller flere ma- .skindrevne fartØyer.

4. FØ.rere av far•tØyer som skal drive forsØks·fiske må .som vanlig for deltakelse i Lofotfisket melde seg for o·ppsynet. De må dessuten fØr fisket begy!l111er melde seg til formannen i det under punl(lt 8 nevnte utvalg, og legitimere at tillatelse til del·takelse i forsØksfiske f.orelig.ger, og at kravene i henhold til punkt 2 er opp- fy.I.t.

5. De fartØyer .som deltar i forsØksfisket skal på formasten fØre et lett synlig fletJgg for .å tilkj enne,gi at de driver fiske med notredskaper. N asj o111alflagget må ikke nyt- tes hertil. Videre skal det foran registreringsmerket på begge side-r av hovedfartØyet anbringes et av Fiske- ridirektØren fastsatt merke med lØpenummer som viser at fartØyet er unntatt som fmsØksdriver. Merket ut- leveres av for1111annen i det under punkt 8 nevnte utvalg

(jfr. punkt 4).

6. Under forsØksfiske lmn ikke noen av faPtØyene drive fiske med fast stående redskaper.

7. ForsØksfisket tar til .torsdag den l. mars 1951 .fra det tidspunkt på dagen som fas,tsettes av nedennevnte ut- valg.

8. Det nedsettes et :notutval1g med fØlgende .sammen- setning:

l. Utvalgsf,ormanl11en for Lofotfisket, fo•rmann.

2. En representant for Fiskeridirektoratet.

3. ---»- notfiskerne.

4. - » - tga:rnfiskerne.

5. -»- linefiskerne.

6. -»- juksafiskerne.

Representanten Æor notfiskmme med ~to varamenn utpekes av Fiskeridi·rektØren. Som -representant fo-r garnfiskerne i Øst-Lofoten fungerer utvalgsmedlem nr.

l i Henningsvær. Som representant fo.r lilnefiskerne i Ves·t-Loften fungerer utvalgs1111edlem nr. l i Ballstad.

Som re:presntant for j uksafiskerne fungerer en jukse- fisker fra Midt-Lofoten utpekt av Norges Råfisklags salgsstyre.

For hver av fi:skerrepresentantene skal det være to varamann, slik at de •tre redskaps:klasser, ga:rn, line og juksa, er -repnesntert med enten et utvalgsmedlem eller va·raman.n i så vel Øst-Lofoten :som Midt-Lofoten og V e:st..,Lofoten. Varamennene uttas etter tilsvarende reg- ler som for utvalgsmedlemmene.

Dette utval1g fungerer under 'hele sesongen.

9. N otutvalget .skal:

a. Be:stemme tidspunktet for utsetting av faststående 'redskaper etter at forSIØksfi:ske med nØter er ,begynt.

b. Beste1111me tidspunktet for daglig utsdti.ng .og opp- taking av nØter. Herunder kan ,utvalget tillate at innhåving av fangst påbegynt fØr det fastsatte .tids- punkt for opptaking, ka.il1 fortsette inntil et bestemt kl.okkeslett.

c. T·reffe andre regulerende bestemmelser for å sikre orden på fiskefeltet og hindre lmllisj oner n1ellom nØter o.g andre redskaper. Slike bestemmelser .skal .straks innrapporteres til Fiskeridepartementet gjen- nom FiskeridirektØren, og Fisker~departementet kan endre eller oppheve hestemelsene.

Dessuten kan utval1get etter innhentet samtykke fra FiskeridirektØren begrense adgangen til notfiske ved at notfiskerne inndeles i grupper 1som vekselvis gis ad- gang til å drifte.

Utvalge.ts 1bestemmelser går foran vedtekter utf,er- cliget av de ordinære utvalg.

Ved stemmeHkhet i utvalget gjØr :fo.rmannens s tem- me utslaget.

10. Utsetting .av :snurpenot må foregå til styrbord. Med .setting til styrbmd menes a;t settingen begynner til venstre for fiskestimen, slik at fartØyet må :svinge (runde noten ut) 61 .stynbord. SnurpefartØyet skal som tegn på at setting av noten lbegynner gi et langt stØt i flØyten.

11. Den .som fØr:st tar til å sette ut sin not og fortsetter med det uten usedvanlig opphold, ha·r rett til det hav- område noten krever eller vil oms.lutte. Begynner to dier flere lag å .set:te ut sine nØter samtidig, har de like

·rett.

12. FartØyer med snurpenØter eller synkenØter som d-river eller slepe:s har vikeplikt for fastståJende redskaper.

13. FartØy eller nØter må ikke plaseres slik at de skader eller unØdig kommer i veien for fiskere som allerede har tatt 61 med si'tt fiske. På felt hvor det fiske:s .med håndsnØre eller snik er det dog tillatt å .sette ut not når noten ikke ringer inn .fl.ere enn to farkoster. Disse må i så fall ta opp .sine redskaper, men har krav på et rimelig vederla:g i form av fisk som i mangel av minne- Hg .overenskomst fastsettes av nærmeste opp.synsbetj ent etter skj,Ønn.

14. Notfiskerne må nette seg etter de bestemmelser som er fastsatt i k.gl. res. av 15. desember 1950 vedrØr.ende f.or- sØksbrtØyenes im11·edning og utstyr, ·og vedrØrende be- handling av fang~sten og må videre overholde de ellers gjeldende kvalitetsforskrifter, 11erunder blØggingsplik- ten.

l 5. N otfiskerne tnå rdte seg etter de tbestetlnmelser som mått.e bli 'tr.uf.f.et av Norges Råfisklag angående leve- ring av fang.sten. Salgsstyret i Nonges Råfisklag har adgang til når det anses nØdvendig av hensyn hl avtaket å di,rigere notfiskere til å levere sin fangst på bestemte steder og 61 bestemte kj Ø.pere på de vil- kår som er fæstsatt av laget.

16. Notfi.skerne må rette .seg ·etter de pålegg .og anvisnin- ger som gis av oppsynet for å unngå for sto·re ansam- lin1ger i fiskeværene.

17. Notfi:sk:erne som over,trer noen .av de foran nevnte tbe- .stemmelse.r eller bestemmelser gitt i medhold av punkt 9 eller som ikke opptrer overensstemende med -god skild<: og bruk på fiskefeltet, kan av det under punkt 8 nevnte utvalg med Øyelblikkelig virkning fratas ad- gangen til å delta i for:sØksfi.ske nlled nØter. Ved av- gj y).r.els•er på grunnlag av bestemmels.ene i punkt 14 deltar en ·representant for Ferskfiskko.ntrollen opp- nevnt av FiskeridirektØren. Utvalgets avgjØrelse kan innankes for Fi:skeridirektØren. Anken har ikke opp- settende vi.ftlming.

18. Ved siden av at tilla·telsen til f.orsØksfiske kan trekkes tiLbake etter punkt 17, kan FiskeridirektØnen når som hel:st for en elLer flere .eller i sin helhet s·top.pe for.sØks- fisket, når dette ikke drives ti1fredsstillende, nå•r gitte pålegg eller anvisninger ikke etterkommes eller hvis det ikke anses hensiktsmessig eller Ønskelig å fortsette forsØkene.

19. Samtlige fors•Øksdeltakere er forpliktet til å avgi nØy- aktig rappo,rt over forsØksdriften på slik måte som Fi:skeridirektØren bestemmer.

Nr. 5, 1. februar 1951 20. ForsØksfisket drives for egen regming og risiko og for.sØksdeltakerne disponerer selv over fangsten. De ha_,r ikke noe krav på godtgjØrel:se eller garanti mot 'tap, selv om forsØksfisket avbrytes etter bestemmelse av FiskeridirektØren. Deltakelsen i for.sØks.fisket gir ikke noen f.ortrinsrett for ,fremtiden til å få tillatelse til .not- fiske i Lofoten hvis det bhr besten11t at deltake.lsen skal begrenses.

21. Deltake.re i notfisket er forpliktet til å sette seg nØye inn i de fas,tsatte bestemmelser og et avtrykk av disse .skal alltid være ombo.rd.

22. Ov:e·r·tredelse av foran nevnte bestemmelser og bestem- melser gitt i medhold av punkt 9 straffes med bØter i henhold til Lofo·tlovens § 17 og inndraging av fangst kan finne sted .overensstemmende med straffelovens

§ 36.

Utlande-t (fo.rts. fra side 47).

Færøyenes fiskeeksport 1950.

I avisen »Dagbladicl« for 5. januar 1951 gjengis en fore- lØpig oversikt ove.r FærØyenes eksport av fisk o1g fiskepro- dukter i 1950. Eksportens mnfang i mengde og verdi for- delt på de forskjellige vareslag var som fØ.lger :

1950 1949

Tonn Mill. kr. Tonn Mill. kr.

Salt- og klippfisk 36 700 60,5 35 500 58,2 Isfisk ... 3 300 3,3 10 600 10,2 Saltsild ... o. ^l • • • • • • • 1 000 1,1 950 0,8 Tran • • o • • • • • l • • • • • • 1 800 3,8 1 800 3,5 Utbytte av hvalfangst 2 750 5,4 1 600 3,2 45 550 74,1 50 450 76.0

I oversihe.n skjelnes det i .. kke mellom saltfisk og klipp- fisk, men avisen nevner at produksjonen av klippfisk var stØDre i 1950 enn i 1949. Det nevnes videre at elet var 1produs.er.t tran til ·en verdi av 800 000 kroner mer enn den 1mengde som var eksportert i 1950.

Det mest bemerkelsesverdige i denne ocversikt e.r den v.ald:somme ti.Lba:kegang i is.fisk-eksporten, hvilket skyldes de vanskelige avsetningsmuli.lghe.ter på det britiske marked . Dette har bl. a. medfØr,t at alle •trålerne nå rfisker .til salting.

»Dagbladid« skriverimidlertid aphmistisk at isfi.sk-sal- get var blitt så lite at man nå må kunne håpe at det er mer sannsynlig at det vil bli bedre enn enda verre i tiden frem- over.

Eksporten av salt- o1g klippfisk fordelte S'eg i 1950 såle- des på de stØrste avtagerland:

Mill. kr. Tonn Italia... . . . 19,5 13 900 Spania... . . 27,3 12 000 Grekenland . . . 5,9 4 700 Portugal. . . 2,8 1 900 England. . . 1,4 1 300 Danmark o. fl. . . . . . . 3,1 2 200 - - - -

60,0 36 000

Abonner på "Fiskets Gang'ø ~

01

o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 13. januar 1951 og uken som endte 13. januar.

TOLLSTEDER

Fredrjkstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . }\1åløy ... . Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

- - I

alt ... . I uken*) ..

Fersk l Fersk sild i alt vårsild

Fersk fisk i alt

Fersk torsk

Fersk Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

~b~~~

^{: Frossen}

l

^Frossen

l

^{Frossen l Frossen}

~f~rl':~t~ ~~

sei

storsild fetsild forf~gst og s~- sild i alt vårsild storsild fetsild sild g og_

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ - _ _ _ _ s _ _ _ s_il_d _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s_må_s'.J_d_

1

_ _ _ _ _

Fersk

lange Fersk

l

^Fersk

l

^Fersk

hyse makrell kveite

1St'"· m ·l Sta~ ^{m ·l} Sta~ ^m.l Sta~ ^m.l Sta~ ^m.l Sta~ ^m.

Stat. nr. \Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr l Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat.nr.l Stat. nr.\ Stat. nr.

4031-3;; 4032 4031 4034 4-033 4036 4041-45 4042 4041 4044 404-s 4045

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

22 34

tonn tonn tonn tonn tonn

22 34

Stat. nr.

4051-16 4051 40-X 40.52 4053 407 4Ø6t

tonn

^tonn

tonn!

^{tonn J}

^tonn!

^{tonn r toDD}

- -

-

-

-

-

l 24

l

- - -

^-

- -

- -

^{- -}

-

^-

370 35

-

^{- 260}

-

¹⁴

- -

^{- - -}

297 4 - - l - l

59 11 - - 4 - 2

2 - - - -

37 -

-

^{- l - 2}

32 4 - - 18 - 6

-

-

^{- - - -}

108 l - 105 -

-

^l

54 15 - - 11 - 26

- - - - -

-

-

^-

-

^{- -}

5 l - - - 4

989

--n:-1-=- ^{----ros 295-=-}

^-.sG

..ikk l 32

-=- --=--

--.;j:21-=-

---zo

_,_1_1_1_1_1_1_1_1_1_

^{- - - - - - 56 - - - - 56}

--=-1---=---=--=---=---:56--=--=---=-f---:561 ---

^{1 -}

Fersk flyndre

Stat. m:.

4064 tonn

-

l

-

lO

l 4

l l

18 lO

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uket ^<l liene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . }\1åløy ... ..

Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk ål

Fersk

uer Fersk

l

^Fersk

brosme pigghå Fersk l Fersk l Fersk håbrand1 laks Steinbit

Ferrk [Annen fersk [ Frossen j Frossen rogn fisk fisk i alt to~!r

Rund- frossen

torsk

Frossen l Rund-~ Frossen seifilet frossen hyse-

sei filet

Rund-

l

^Frossen

l

^Frossen

l

^Tørrfisk

^l

^Klipp-

frossen makrell annen fisk i alt , fisk i ait

hyse 1---

Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr.

412 409 4056 4141 4142 HP 410 4-16

5^{4055 •}

~~-~-~

^.57-59 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

l l ^l l l l"' '"'•

4-2^~·-4-zi-

l

6z.6s.6<;.6s 417t-31 4171 420, 4172 4202 4173 420:! 422 423~31 ^b Stat. nr.

433-3!1 /

Stat. nr.

439-43

8.112.13.15 l

tonn tonn l

w:J

^tonn _-

^-

^tonn _-

_l

^{tonn -}

_{- l}

^{tonn -}_--

_l

^tonn

^-

_{- l} ^tonn

^-

_- ^{tonn --}_-

_l

^{tonn -} _l

^l

^tonn

tonn tonn tonn tonn tmn tonn tonn ^tonn

l

19

- - -

^{4 9 9}

-

- - -

^{- -}

- -

^{- -}

31 4

-

^{15 l 12 6 6 313 164}

- - - - - -

-

^-

8

l ^-

¹⁷

28 125 l 041

285 - l 5 8

19 16 -

-

^{l 6 28}

2

-

^{- - - - -}

-

28 - - - - 5 11522 36 - 2 1455 29 18 1724

25 22 -

- -

^{3 5}

-

-

-

^-

-

^{- - 105}

244 112

-

^{5 - 106 21 174}

l l

-

^{109 3}

-

^{- - 64 42 121}

67 20 - - - 47 -

-

-

^-

-

^{- -}

-

l - l - -

65 65 -· -

l -.

.... z

-

OI

....

-

CD C"

2 æ

....

...

CD ~