l •
Utgift av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
37. årg. Bergen, Torsdag 18. januar 1951.
Nr. 3A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 13. Januar.
Værforholdene i uken som endte 13. januar var noe variable med enkelte direkte dårlige dager lengst i nord og sør. Etter at forsknings- fartøyet «G. O. Sarsn har oppretholdt kontrakten med storsilden på havet i en avstand av ca. 100 n. m. av Svinø-Runde lyktes det snur- perne i kveldingen den 15. januar å ta årets Jørste fangster nettopp på dette felt. Med hensyn til fetsild og småsildfisket er dette smått.
Skreifisket er foreløpig bare ved sin begynnelse, og har hittil gitt små fangster. I Finnmark var ukens fiske godt tiltross for enkelte uværsdager. Seifisket i Vesterålen er forsatt bra. Utenfor kysten av Møre og Sogn og Fjordane drives det godt pigghåfiske. På Møre fåes det dessuten gode snurrevad og snørefangster av torsk- angivelig vinterskrei. Sørpå har ukens fiske vært lite.
Stors·ildfisket:
Også i forlØpne u:ke har det vært prØvefisket med drivgarn etter .storsilclen uten a.t dette har brakt fang- ster utover noen få stylkker sild. ForskningsfartØyet
>>G. O. Sa.rs« ha·r gj,ennom hele uken opprettholdt kontakt med storsilclstimer på et felt beliggende om lag 90 a 110 n. 111. nordvest av Runde
ogtilstØtende
·fa,rvann. Den 8. januar hadde det samlet ·seg en flåte av snurpere og dr.ive.re i nærheten av forsknings.far- tØyet. V ed denne anledning bomkastet snurperen
·m/s »Vartdal« på en betydelig forekomst.
\Ted sam- m.e anledning hadde drivere 3·ild for seg på elkkolod- clet om lag· 40 kvm. nordv. av Kvænholmen (Ha- ramsØy), men .silden stod for dypt. Også senere i uken har
fm~skjellige fis1kefa·rtØyer hatt sild på ekko- lodd på for·skj ellige steder beliggende .mellom forsk- nln:gsf.ant_Øyets posisjon og 1and. Forekmnstene har til deLs stått meget nær bunnen ..
Om ettermidagen den 15. jan u ar hadde elet samlet
seg en s11urpeflåk på om la.g 150 fa,rtØyer omkring>>G. O. Sars« pos.isjon som da var 90 n. m. nordvest rav Runde. Flere .snurpere kastet,
ogtir.sdag ( 16cle)
y
ar elet ann1e.ld't l O fangster .på 600-1600 hl tils.
10.100 hJ, lrikson1 en driver fikk 60 hl. Fisket kan hermed regnes å være begynt.
Samt·idig som elet fremdeles er meget sild på det ytter.ste felt synes de Øvrige eldmloddmelcling.er å tyde ptt at sto.rsilden også .er på innsig mot bncl langs bunn eller på dypere v.ann.
J7 et sild- og småsildfisket:
Også i siste uke har fis1ket vært hindret av kulde
ogfrostrØ!k. Deltakelsen er dessuten liten. I Finnmark hle det i uk·en fi:sket på Reppa·rfjord 230 hl, på Bek- :karfj ord 300, tils. 530 hl. I Troms ble elet fisket 2000 hl, hvorav på Kåfjord 630, K v.enangen 500,
21
Nr. 3, 18. januar 1951
Ersfjord 610
ogKvernsuncl i BjarkØy 260 hl. Sist- nevnte fangst 1bestod
if·in her.mdikkvaPe (levert Ha·r- stad).
INorcllancl,ble det fitSk,et 2240 hl, hvorav på Eiclsfj ord 250, Tysfjord 30 og Helgeland 1960 hl.
På Helg.elancl er det fØrst og fremst Kvina, Sjona, Leirfjord og Rana .som har gitt fangster. Disse har vært lever.t til silclolj e, agn og hermetikk (stor her- metikk).
ITrØndelag var f·isket hindret av kulde
ogukeresultatet ble bare 253 hl, hvorav 83 hl til herme- tilde
og170 hl til sildolje (åtefull).
Slr:J'eifisket:
Om f,isket i Troms .meldes at elet i Berg
ogTor- .sk·en har vært 4-5 dages sjØvær med linef.angster på 300-7000 •gjenn.on1snittlig 5550 kg. Det deltar 41 båter med 246 •mann. Fiskeve:kten er 300, lever- holdig-het 800-900 med trm1prosent 50. For Hil- lesØy meldes elet om deltakelse på 19 båter m.ed 147 111m1n
og.garnfangster på 50-600-300 kg, line- .fangster på 400-900-600 kg. Fisken veier 400- 450
kgpr. 100 stk., tranprosenten er
57.Fylkets 1kvantum oppgis till93 tonn, hvorav saltet 110, hengt 1, jset 82 tonn, clatmptran l 09 hl, saltrogn 3 7, iset rogn 9 hl.
Fra Andenes :mddes om opptillj3 skrei på seigarn,
~1;
sei. Det er ba.re på enkelte fleldcer av feltet at en har fått skrei. To Enebåter som drifter får fangster av ,nanlig· kys.ft.or:sk på 600-2500 kg. Ukens torske-
part~i
er på 23 tonn. For BØ har det vært taft ujevne heller små skreifangster. Der er fisket 30,5 tonn. I de forskj eU.ige væ·r i Øksnes
ogLangenes har det vært innbrakt skreifangst·er på nrellom .svart
og600 kg.
Fin.nmarlc:
\T
ærfo.rholclene har vært noe variable og enkelte.
dager hindr.encle for fisket over S•tore distrikter. Bank- fangstene e.r gode og fangstene i bakken bra. F·ra I-:lasvik n1elcles elet .om gode utsi:kte.r for fisket på Breivikfjorden, som
raller.ecl~er begynt. ·ukefangsten oppg,is til 1851 tonn, hvorav 1025 tonn torsk, 773 tonn hyse, 15 tonn brosme, 10 tonn sei, 12 tonn kveite, 4,5 ·tonn flyndre, l tonn stei111bit, 10 tonn uer. Av t.orsken ble 559 tonn sa.ltet, 102 t.onn hengt, 330 tonn, iset. Leverpa.rtiet var
~på1291 hl, tranparti<et 696 hl.
Av hysen :ble 607 tonn iset, 21 tonn hengt. I Hsket deltar 244 båter med 1565 mann.
Seifisl~et med garn
i
Veso..:tålen:For Andenes .meldes elet om .fangster på 400 t·il 5000
gjennom:snittlig 1500 kg. Ukens .seipart.i er på 267 tonn, .dertil kom1ner 3, l tonn hyse, lange
og22
bros·me. Rognpa.rtiet er på 61 hl, leverpartiet 380 hl. For BØ .meldes elet
0:111noe bedre fangster på opp- til 2000
kg.Ukepa•rtiet var 80 t.m1n
og ialt er elet fisket 339 tonn. For Øksnes
ogLangenes ble elet hovedsakelig på Ytteregga tat.t fangster på 1600 til 3000 kg.
Tro1JISØ:
Det meldes om godt fiske på
Nygrunnen, hvorfra forlØpne uke innkom 2 bankbåter, den 15. januar ytterligere to med henholdsvis 45, 30, 30
og15 tonn, mest torsk
Fis het fra JI!I øre og Sogn og Fjordane:
J\/[Øre melder om godt både snurrevad .og snØre- fiske etter torsk - vinterskrei. Dessuten fiskes elet bra m·ecl hå både på Nord-
ogSunnmØr·e. Ukefang- sten oppgis til 314 tonn, hvorav 79 tonn torsk, 42 tonn sei (stor
ogsmå), 29 tonn lange, 22 tonn bros- 11'1e, 6 tonn hy,se, 4 tonn s·kate og 127 tonn hå. Også :MålØy har .godt håfiske, som siden midten av desem- ber har vært drevet på hj.emmefeltene, i .siste uke et .par t·imers gange av Olderveggen på Egg1a1kanten.
Ukeparitet var på 213 tonn, hvorav 193 tonn pigghå, 2,3 tonn torsk, 3,4 tonn sei, 9 tonn lange, 5,7 tonn brosme sa.mt litt kveite,
Annet fisl~e:
Rusefisket er nå noe mer omfattende, men elet kolcle vær har hemmet. I uken ble elet transportert til l\!!. os
jØen 15 tonn levende torsk, Trondheim 20 tonn, Bergen 24 tonn, Trondhein1
og· Bergen ble dertil til-fØrt 6--7 og l O tonn levende notfanget småsei. En hrf6nnkutter er under innlasting for Oslo med bereg- net ankom,st dertil 22. januar. Stavanger melder om m·indre bra fis,ke med ukelfangst 12 tonn torsk, hyse og hnge. Skagerakkysten har hatt ruskevær
oglite fiske. Uikepartiet ble ca. 8 tonn av vanlige sorter.
!? cl~efisket:
Skagerakkysten melder om et ukeparti på 6-8000 kg. Prisen på rekene li:gger nå på kr. 3,50 pr. kg
ogover dette. J\/[Ør·e melder om rekefangst i uken på 2700
l<Jg,pris kr. 2,50 a 3 pr.
kg. Hummer: Stavan-ger melder at elet fremdeles eksporteres litt hummer, men at elet minker på denne nå.
Tlåbmndfisket:
Fi,sket har vært hemmet av agnmang.el. Ukefang- sten oppgis til 5000 kg fordelt på 5 båter. Fangstene
·ble innbrakt hovedsakelig til J\l[ålØy
ogeler omkring.
Ut-
landet.
Samlete amerikanske forsyninger på 10 mill.
kasser størjehermetikk i 1950.
Følgende gjengis fra desemberutgaven av »Pacific Fisherman«:
Ved inngangen til de.n siSJte måned av 1950 ble elet stadig tydeligere a·t en tilgang på om lellg 10 500 000 kas- ser stØ,rj ehermetikk v•ille komme til å bli totalfor.syningene fra samtlig·e kilder både av ,innenlandsk produksjon og im- port i 1950. I sine enkelte faktorer ser regnestykket således ut: California 8 000 000, Pac.ific Nortlnvest 750 000, import hovedsakelig fra Japan og Peru l 500 000 lmsser.
Mang,e skarpe penner var i begynnelsen av november travelt beskjeftiget med å beregne den stØrj em en gele som lå ulosset i San Diego på grunn av streiken i hermebikk- fa·brikkene, samt den mengde som befant se.g på kjØl på havet, og lmnne ventes å ville bl.i l·evert fØr åre.ts utlØp.
K.vantume,t :ble for Syclka1ifornia zmslått til 25 000 tonn.
Pr. l. novem:ber hadde bruttoleveransene av råfisk i Sydkalifornia nådd opp i 163 238 tonn. Nye 25 000 tonn ville gi en årstotal på 188 000 tonn mo.t 160 000 tonn i 1949 for hele Kalifornia.
Procluksj on en pr. l. november hadde nådd opp i 7 092 333 kasser. Den 31. desember 1949 var det produs.ert tils. 6 400 140 kasser.
Tiltross for den meget store produksjon sammens,tillet med •et mot årets slutt na,turlig flaut marked holdt engros- prisene seg oppmuntrende faste. Nasjonal-avertert »Li,ght M ecut, Fancy« holdt seg uforandret i forhold til .en måned tidligere på $ 15,25 mens private merker s,tocl i $ 13,50- 14,50.
Samt~clig med at industrien hadde den store innenland- ske produksj-on å stri med 1nåtte den også med en viss uro betrakte importens voksende innflytelse på hele stØrjenæ- rin.gens Økonomi. Pr. l. oktober var det blitt importe.rt om lag l 270 000 ka.sser t,i•llanclet og pal<Jkerne betraktet seg selv som heldige, dersom ikke importen ble stØrre enn 1,5 mill.
ka.ss.er pr. årets utgang.
Om den lwmmende Økning l. januar i toll.raten .fra 22Y:l til 45 pst. vil de få noen reduserende v•irkning på den uten- landske impm·,t ,tvilte man på i Sydkalifornia i forrige må- ned. Iakttagere hevdet imidlertid en sannere vurderino- av
• b
nærmgens konl<mrransemessi1ge stilling - innenlandsk mot fremmed, ville åpenbare seg etterhvert som 1951-~importen
kom på mad<Jedet.
Nyheter
i
trålerbygning.Mr. A. C. Hardy, B. Se., M. I. N. A. kommenterer i
»The Fishing News« .utgave for 23. desember den nye tyske tråler »N eumiins,ter<<, som er bygge,t i Lubeck for redere i Bremerha;ven. Dimensjonene er: Lengde overalt 190 fot, lengde mellom :perpenclikulærene 160,9 fot, bredde 20,8 fot, dybde 10,6 fot.
FartØyets f1iskerom ha1r ·en kapasitet på 17 200 kubikkfot, hvilket er nesten like meg'C't, som i de islandske trål.ere, som ble bygget for et •par år siden av Goole Shipbuilding Co.
Nr. 3, 18. januar 1951 De i.slanclske fartØyene ble utstyrt med Rustonmotorcr, 1200 hk., 4 sy1indre, enkeltvirkende, som i akterkant drev pro.pellakslen o,g- i for.lcant generatoren til trålvinsjen.
Det er interessant å sammenligne denne ordning med den som er gj.ennomfØrt i ovennevnte nye ty.ske .skip. Det drives av en 4 tak.ts Deutz dieselmotor på 700 hk ved 350 omdreininger pr. minutt. Det foreligger ~orelØpig ikke noe om hvo.rvidt overfØringen skjer pr. recluksjonsgir. En sær- skilt 6-sy1,indre,t Deutz Diesel på 280 hk ved 375 omdrei~
ninger forsyner trål vinsj en 1ned strØm. I forbindelse med denne maskin er elet et e.neståencle arrangement, hvorved hj elpemaskinen .g}ennom en Vulcan-kobling kan dr i ve pro- pellakslingen i de tilfeller ho.veclmaskinen ikke brukes enten på ,grunn av rutinemessig overhaling eller på grunn av maskinuhell. Dette er den fØrste h·åle.r med et maskinctr- rangement av denne type.
Samme fartØy har og.så to andre dieseldrevne hj elpema- skiner. En oljefyrt kjel leverer stim t1il trandamperiet.
Mannskapsbekvemmeligheter i 4-mannslugarm· finnes forut og midtskips.
Broarrangement.et omfatter også en særskilt rorkontr.oll- ordning på styrbords side til bruk for skipperen under fiske. Styremasl~inen er av elektrisk hydraulisk type. Far- tØyets ankere er plasert ,i nisjer.
Ennv.iclere nevnm Mr. Hardy, at elet nå foreligger en del opplysninger .om dr·if,ten .av de ,to islandske motortrå1ere
»Hallveig Frocladottir« og »Jon T,horlaks·son<<. Begge far- tØyene har hovedsakelig fisket i islandske farvann og især nordvest og vest for Øya. »Jon Thodaksson« ha,r tatt en tur til GrØnland og ·en eller to turer til KvitsjØen. Hvert far,tØy har hatt om lag en måncldig tur eller inntil juli i fjor 16 turer for den ene o1g 14 for det andre. De f.isl~et på samme .fiskebanker som stimtrålere av lignende stØrrelse og brukte sanmre stØrrelse cuv trål og lignende trålwire (700 til 900 favne.r) om lag på samme havdybde (opptil 200 favner).
Bunkersf.orbruket i lØpet av 22 til 25 dØ.gns fiske viser en gjennomsn~tt av 3,2 tonn pr. clØ,gn med en marsjfart på ll:Y:i knob. Hoved- og hjelp.emaskiner har vist at de produ- .serer r,ikelig av l{imft til beregnete formål. Det opplyses, at den noe ukonvensjonelle kraftoverfØring til hjelpemasl{iinen fra forkant av hovedmaskinen har fungert godt i prak- sis og at de vansker som har vært, har vært av liten be,tyd- ning.
Bombays fiskerier.
N edenståen.de ~ttikler som er skrevet av Bombays fiske~
riclirektØr er hentet fra »The Fishing News« utga;ver for 9. og 16. desember:
l. »Året 1934 står like tydelig for me1g, som skulle det vært i går. J.eg erindrer ,tydeLig de,t sl<!rØpelige f1iskefartØyet utstyrt bare med .en 9 hesters masl~in, som .gled ned av stranden i ·en av forstedene for å ·innlede begynnelsen til et nytt kapitel i fiskernes liv, som til da hadde vært uten for~
andringer i åJrhundrer. Begivenheten var symJbolsk på to måter. Den betegnet ikke bare innfØningen av bruken av maskindrevne .fartØyer i fiskerinæningen i Bomb~y, men også begynnelsen til det nåværende fi,skeridepartement.
Til da hadde rfisketrans.portmåten fra våre fiskeriom~
råder til byen stått .på, hva man i mangel av ,e,t bedre ut~
trykk, kan benevne »oksekjærresta:diet<<. Hovedmeng1den av fiskeforsyningene ble tatt i farvann innen nær rekkev•idde ·~V
byen. Forsyning1er fra fjernere steder ble fØrt til byen pr.
Nr. 3, 1S. januar 1051
jernbane, kjerre eller med .seilfartØyer. Fiskerne fulgte si.t.t kall .stort sett likedan som for:fedrene hadde gjort det i tall- lØse århundrer. Ytelsene til dette lille fartØy som ble satt på vanne,t fra en av omegnens strandbredder åpnet nye per- spektiver .for fiskerne i vår provins.
En ventet at fartØyet.s operasjonsområde skulle inn- skrenke seg t~il 20 miles nord og sØ,r for Bombay, men far- ty5yet har tross sin skrØpelighet skapt historie. Det er blitt lØpt mangen risiko og turenes lengde har gradv,i,s utvidet se.g. Alt som ble oppnådd, hvor ubetydelig det enn kunne synes, ble sporer til nye anstrengelser.
MotodartØyene, som var bygget for en bestemt rekke- vidde, har vist ,seg å 1besitte »syvmilsstØvlenes<< egenskaper.
Deres operasjm1sområde strekker seg nå fra Makrankysten av Baluchis.tan i nord t·il Coonclapur i Madras Provinsen i sør. Den utseilte di,stanse på en rundtur til Mak.ran er på 1400 miLes og rundturen mot syr 900 miles.
Det har ikke gått e,t år siden 1934 uten at nye, bedre og kmfti1gere fartØyer er blitt satt i drift. Fremsk,rittet er blitt ytterli,gere stimulert gjennom oppdagelsen .av r·ike fiske- banker, som ble funnet ela en eller annen av motorfartØyene kom til å besØke dem. Driften av motorfartØyene har på av.gjØr,encle må,te brakt på elet rene, at det ikke er noen del av pr10vins.ens kysts,tr.ipe eller bortenfor denne, som ikke kan tjene til å dekke vår bys behov.
Den suksess som .fulgte driften av det fØrste motorfar- tØy har fy)!rt til mange nye tiltak, 6om nå er blitt vitale og uunnværlige trekk på yrkesområdet. Driften av motorfar- tØyene har ·brakt uforutsett fremgang .ikke bare ,til forskjel- lige konserner, men også fremfor alt til de sovende f,iskevær langs kysten, som er blitt vekket ,fra sin århundregamle
·slummer og blitt stålsa.t.t til en aktivitet som passer f.or vår moderne tid.
.De rfartØyer fiskeflåten består av representerer en sam- let kapitalinvestering på om lag Rupies 4 000 000. Det stØr- ste i drift værende fartØy er på 112 fots lengde ( overal!l:) og 1er utstyrt med dieselmas~in på 500 hestekrefter.
Av nedenstående tabeH 1 v1il det f,remgå hvordan den til .byen av motorfartØyene innbrakte fiskemengde har ut- videt seg siden 1934:
Tabell 1. FisketranspoJ't P1'. moto1'jartøye1'.
År Antall
l
Fiskemengdemotorfartøyer lbs.
1933 - 34. . . . .. l • • • • 2 55 520 1934-35 ... ' ... . 2 166125 1935-36 ... ' ... . 3 239 446 1936-37.-' ' ... . 3 404 679 1937-38 ... . 4 517 964 1938-39, ... . 9 1576 682 1939-40 ... . 9 2 504 000 1940-41 ... l • • • • • 9 2 264 000 1941-42 ... ' ... . lO 2 724 000 1942-43 ... . 8 2 834 000 1943-44 ... . 9 1154 000 1944-45 ... . 11 l 218 000 1945-46 ... . 15 3 004 341 1946-47 ... . 23 3 086 425 1947-48 ... . 30 3 500 000 1948-49 ... . 50 6 316 828
Den uten sammenlikning stØrste velgjerning som har fulgt med clrifte11 av motorfartØyene er den aktivitet deres nærvær har fØrt til i de ,små fi.skevc:erene langs kysten.
Fiskerne eler gjØr nå sitt y,tterste for å få stØrst mulig fangster. Mot01·,fartØyene har 1brakt Bombays nike ma.rked helt til dØrstokken for dem. Fiskerne kan bli av med sine fangster til langt bedre pri,ser enn de oppnådde, da det .ikke fantes motor.far,tØyer. Mal(/r·ell ble i sin tid solgt for 12 annas 61 1 rupee pr. 1000 stykker. I dag oppnår den hva som helst mellom 15 rupees og 60 rupees pr. 1000.
Betydningen av denne Økete inntekt er klar. Mege.t .ny rikdom har strØmmet inn i områder, som tidligere vcvr be- kjent for sin tilbakeliggenhet. Disse fiskeres kjØp.eevne har steget betmktelig, hvilket ikke bare fremgår av deres 1ner fremgangsrike stilling men o,gså av dere,s fo,rbedrede leve- v,is. Srumtidig har det foregått en mental oppvåkning blant fiskerne, som v•iser tegn på iver etter å modernisere sin næring.
Et bemerkelsesverdig tegn på denne mentale oppvåkning finner man i en Økende tendens blant fiskerne til å fØle seg mer inngående bundet og forbundet med sitt yrke enn fØr.
Statistiske o.ppgaver er ikke forhånden, men det ·er bevis for, at fiskerne istedenfor å forlate sitt håndverk til fordel for lettere inntektskilder heller konsentrere seg begeist,ret om utviklingen av dere.s egen næring, som de nå innser er like lØnnsom 'som enhver annen forretnings.gren.
Ingen hadde ventet at en fj,orten fots båt med 9 hk ma- skin skulle kunn ha stimulent skapelsen av en fiskeflåte, som er uten Slidestykke i landet. Vi ligger langt bak europeiske, amerikanske og japanske nonner, men sammenliknet med 1933, kan Bombay i dag skryte av en del fremgang.
Merkelig nok har motorfartØyene ikke, som forutsett av deres •Opprinnelige motstandere, ledet hverken til forniJin- skitltg av det fiskel<Jvantum .som ble levert til tilvi,rkeranleg- gene eller til noe opphØr i forsyningene .i kystområdene, som fiskerne betjente. Tvertimot har ti.Jvi,rkeranleggene kunnet registrere en progress1iv Økning i sitt salg av salt. Deres omsetning ea: meget stØrre enn noensinne fØr motorfantf.)ye- nes t~d. Dette vil fremgå tydelig av tabell 2.
Tabell 2. Produksjouen av virket fisk.
År
1925/26-1927/28 ... . 1928/29-1930/31 ... . 1931/32-1933/34 ... , . ' ' ' ... .
Avdeling opprettet 1933 1934/35-1936/37 ... ' ... . 1937/38-1939/40 ... . 1940/41-1942/43 ... ' ... . 1943/44-1945/46 ... ' .. . 1946/47-1948/49 ... .
Vjrket fisk i >>maunds<<
543 835 605 061 515 320
562 480 582 570 732 453 772 612 771929 Fiskernes utrettelige anstrengelse til Økning av fang- stene for å dekke motorfar,tØyenes behov har vist seg også å romme en sk:jult velgjernin1g, fordi at .ikke bare folk ved kysten men også folk inne i landet får mer fisk enn rfØr.
Disse områder kan .konsumere langt stØrre mengder, enn det som for tiden finner veien dertil.
Det felles klagemål i dag både i Bombay by og distrik~
tene er knappheten på forsyninger o,g det 1tiltross for den
Nr. 3, 18. januar 1951 trefoldige Økning i fiskepartiet, som nå fØr·es til byens mar- Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-6. ja- keder. I 1934 ble det ilandbrakt 10 000 tonn fisk i Bombay nuar 1951.
-- i år 30 000 tonn.
2. Tiltross for moderniseringen av næringen har fiske- tilfØrslene ennå ikke på grunn av den store strØm av flykt- ninger og arbeidernes Økede kjØpekraf,t oversteg.et etter- spØrselen. Måter hvorpå forsyningene kan Øl(ies må utvik- les. Det er ikke sikikert at :stme trålere vil være svaret - de har hittil ikke vist seg Økonomiske i indiske farvann.
Små maskindrevne båter synes å ha mer for se1g. Dr.
J.
F.O. Harclenberg, lederen av laboratoriet for havforskning i Batavia, hctr uttalt at han tror at fremhjelp av :små fore- tagender .er den 'beste måte som kan lede til oppdagelse av våre vidspredte fisker.iers potentielle muligheter.
Små maskindrevne fartØyer som fisker med drivgarn, liner, og snurpenØter .by.r på lovende muli~heter, s·kjØnt flere av våre innfØdte metoder, hvorav mange er meget sinnrike, burde bli tilpass.et moderne forhold. V·i bØr ta ekspansjonen i de japanske fiskerier fra 1900 og utover som fonbilde.
Fiskeridepartementet har anskaffet et fartØy, som er spe- sielt tegnet og bygget for å utprØve de foreslåtte metoder.
Det er fartØyet » Tapase« på 50 fots lengde utstyrt med en 165 hk Grey Marine Diesel. De fØrste resultater har vært . oppmuntrende. Undervisningsl<Jurser er også blitt innledet.
Havneforholdene i Bmnbay er under utbedring ved mudrång, installasjon av bunkers- og isleveringsutstyr ::;amt kraner. Forbedringer utfØres også i mange småhavner i provinsen.
By,gging av et nytt torv i Bombay skulle bedre distri- busjonsforholdene. Det gamle torv var beregnet på beho- vene ,til en befolkning på 300 000 og må nå forsyne 3 000 000 m.ennesker. Isprocluksjonen er blitt Øket fra 300 til 700 tonn pr. dag. Tilretteleggelsen av lignende innretninger i små- havnene oppmuntres 1gjennom en låneordning og ·et stØtte- program, som regJeringen har innledet.
Tilvirkeranlegg, som produserer over 30 mill. pund år- lig, er gj enstancl for ul!bedringer, hvis samlede kostende er Rs. 900 000.
Regjeringen er 'besluttet på at fiskerne skal bringe sine selvtillitsvaner under kultur. Dannelsen av .samvirkefor- eninger blir derfor oppmuntret - en bevegelse som ha.r hatt V1incl i seilene. The Bon11bay Provincial Fishermen's Co-operative Association er blitt dannet for å ta seg av av- setningen og transporten av medlemmenes fiskefangster.
Foreningens aksjonsområde utvides stadi1g. Nok et opp- muntrende trekk er at nesten 60 pst. av de lån som er blitt gitt til fiskerne i lØpet av de 5 s,iste år allerede er blitt til- bal{!e;betalt påtross av deres tradisj.onelle forgjeldethet.
Et særskilt nytiltak - produksjon av haileverolje - bØr nevnes. Produksjonen har Øket fm 400 gallons i 1939 til 5000 gallons i 1949, hvorav 3500 gallons ble eksportert.
Det skal opprettes en havbiol.ogisk f.orskningsstasj on, som vil koste l mill. rupees, samt dessuten et teknologisk laboratorium.
Samanbeicl mellom fiskere og regjering og mellom de provins1ielle regjeringer innbyrdes burde bli mer fullstendig enn uiHeUet i dag synes å væ,re dersom dobbeltarbeid og upåkrevcle uttellinger skal kunne unngåes. Det er av sær- skilt !betydning nå når sentralregjeringen interesserer seg mer for fiskeriene enn noensinne fØr.
Sildefisket
påFaxabukta, Island.
H9ilg.e telegn·afisk underretning fra Fiskifjelag Islands ble drivgarnfislmt ·på Faxahukta og ved Sydlandet for øvrig
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filet jsaltet !Hengt Isettonn tonn tonn tonn tonn
l
Torsk ... 11 5
-
5 1Sei. l l • • • • • ' l l • • ' 201 51 - 144 6 Lange • • • • l l • • • ' . - - - - - Blålange • l ' • • • • • • - - - - - Brosme • l l l • • • l . l 1 - - 1 -
Hyse ... - -
-
--
Kveite ... -
-
- --
Svartkveite '
...
' . - - -- -
Uer l • • • • • • l • • • • •
-
-- - -
Steinbit ... - -
- -
-Annen fisk ...
- -
- - -l
- - -- - -I alt 213 56
-
150 7Leverkvantum 291 hl, hvorav damptran 100 hl, rogn- kvantum 50 hl, alt iset .
avsluttet i midten av desember med et samlet .saltsildkvan- tum på 131 708 tØnner, hv.orav 88 769 tnr. hodeka.ppet salt- sild, 63 tnr. 11natjes, 18 255 tnr. krydret sild, 24 621 tnr.
sukl<Jersal,tet sild. TiJ Æabrikkene er elet levert 8745 hl driv- garnsilcl, desiSuten i desember av snurpere 14 000 hl småsild.
Ytterligere er det produse,rt 63 657 tnr. frossen sild.
Disse resultater kommer i tilleg1g til fang·stene ved Nord- landet, hvor fisket som kjent ble avsluttet 9. september med et resulrtat på 55 561 tnr. saltsild og en leveranse til sikl- oljeindustrien på 263 936 hl.
Det svenske sildefiske.
Det foreligger melding om elet svenske sildefiske inntil 23. desembe,r f. å. I uken som endte 23. clesenl'ber foregikk elet trålsilclfiske nord av Skagen, vest av Vinga, vest av Måseskjær, n.v. a,v Hamnskjær, på Halsebank samt i KaUe- gat med ukJefangst 1525 tonn. Snurpefiske foregikk på de 4 fØrstnevnte. felt med ul{!efang,st 80 tonn. Det samlede ut- bytte siden sesongens begynnelse den l. juli er på 28 508 tonn mot til samme tid i foregående sesong 34 736 tonn.
Av siste sesongs fangster er det sa:ltet 15 979 tonn mot i foPe.gående 14 768 tonn.
Den nye britiske "Sea Fish Industri Bill".
dv fiskeriattasje Carsten Hansen.
Et forslag til lov om reorganisering av den britislce fiskeri11æring bl:e fremsatt i Underhuset den 14. desember av Mr. Thotnas William, JVI.inister of Agriculture and Fishe- ries.
De a) vareslag og b) geografiske områder som omfattes av lovforslaget er:
a) 'f;Vh1te Fish. Nevnte fiskegruppe er i forslaget defi- nert slik: fisk, fers1k eller tilvirket, av alle slag som finnes i saltvann unntatt sild, alle laksarter eller Ørretarter som vandrer til og· fra sjØen (saltvann). Skalldyt' (engelsk:
Shell Fish) onrftates fØlgelig av forslaget.
25
Nr. 3, 18. januar 1951
Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst~og andre produkter av fangst i jan/nov. 1950.
Fisk og fiskeprodukter
Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt
hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..
Sildolje, rå ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-
dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Fiskeguano ... . Rogn, saltet. . . . ... . Melke, silderisp o. a. prod.
I alt ---
Hvalfangst:
H valkj øttmel. ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje, rå ... . Produkter av sperm. og
botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hval barder ... . I alt A n dr e p ro d. a v
fangst:
Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Hu derav hvalross og hvitfisk H valrosstenner . . . . ..
I alt
Nov.ber Jan.fnov.
1950 1950
Verdi Verdi
1000kr, 1000 kr.
31087 294 478
9180 120 005
3 600 59 695
12 181
- 1 009
4 736 58 533
6 260 94 076
56 387
41 305
-
2403 5 569
245 2477
55 620 636 717
28 l 134
4 838
296 31639
874 6 841
10 088 121 565
9 73
5 48
11304 161138
76 7 669
14 2 947
1 173
3 3
94 10 792
b) Gre a.f Br-itain. I fØrste omgang tar forslaget sikte på England, \lll ales o~· Skottland, men det antydes at loven også kan 'komme til å gjelde Nord-Irland, nemlig hvis den vedtas av det nord-irske parlaments under- og overhus.
Jeg g.ir nedenfor en sammentrengt fremstilling av lov- forslagets innhold :
l. Angjeldende ministerier, :Minister of Agriculture and Fisheries, Ministry of Foocl og Secretary .of State for Scot- land, vil utnevne en \iVithe Fish Authority på fem medlem- mer som får til oppgave å reorganisere, fremme, regulere og overvåke fisker,inæringen (for så vidt angår »White Fish«).
2. Ovennevnte ministeri·er v1il oppnevne en skotsk komite som skal være rådgivende for The Withe Fish Authority i alle ·sa~er som gjelder Skottland, men som kan få seg dele- gert en utØvende myndighet fra The White· Fish Auth01·,ity.
26
Dessuten oppnevnes et råod for The White Fish Autho- rity, hvis formann skal velges blant de fem medlemmer i W. F. A., men hvis Øvr.ige medlemmer oppnevnes av mini- steriene blant folk som har interesser innen de enkelte gre- ner i fiskerinær.ingen elle,r virksomhet som griper inn i slik næring. Så vidt je1g forstår vil clet.te råd - vVhite Fish Inclustry Adv·isery Council - få et nredlemstall som varie- rer ettersom ministeriene finner elet Ønskelig å tilkalle eks- perter på spesialområder, i samråd med bransjeorganisa- s j aner. Jeg antar at representanter for landtransport må bli opptatt som medlemmer av rådet.
3. The White Fish Authority vil få en stor myndighet, nærmest frie hender til å fmeta seg hva som helst som finnes Ønskelig inneiJ.for en finans,iell ramme som vil bli oppsatt. Den kan f. eks. bidra til opprett<else av ko-operat,ive selskaper for kjØp av fiskeriutstyr og salg av fisk, investere kapital i eksisterende foretagender, endog selv drive fangst, tilvirkning og salg, også når elet gjelder eks.port.
4. W. F. A. kan g,i nye forskrifter for behandlingen av fisk på alle stadier fm den fanges t,il den når konsumenten.
5.
Også når elet gjelder reoganisasjon og regulering arv produksjon og distribusjon ~lwmmer \iV. F. A. til å få en avgjØrende betydning for så vidt som dens forslag bare behØver sanksjon av de interesserte ministerier og parla- mentet fm å bl.i vedta,tt som lov.6. The White Fish Authority kan bestemme at bare personer som er innfØrt i dens register tillates å virke i fiskerinær,ingen o.g at dis·se personer til enhver tid har plikt til å gi enhver .opplysning som W. F. A. måtte forlange om v<irksomheten.
7. Ethvert fartØy på over 40 fot som nyttes til fiske må være lisensiert av vV. F. A. som, bare når den finner særlig grunn til det, kan nekte å utstede lis:ens for et fartØy. I tilfelle avslag, kan fartØyets eier appellere saken 61 de in- teresserte ·minis,terier som kan gi The \iVhite Fish Authonity pålegg om å utstede lisensen.
8. KontrollØrer kan bemyndiges av vV. F. A. til å skaffe seg adgang til et hvilket som helst britisk fiskefartØy, til rullende materiell og anlegg etc. som nyttes i fisker,inær,in- gen, men naturli.gvis ikke til bygg som uteluld<::ende nyttes til beboelse.
9. W. F. A. pålegges å oprette et fond (Whi,te Fish In- clush-y Fund) som finansieres av fiskerinæringen selv ved betaling av en avgift på ikke over l penny pr. s·tone fis·k som l·andes i Storbritannia.
Når W. F. A. påtar seg særopp1gaver for .grener av nær.ingen, kan den ta seg betalt ved særavgifter.
The White Fish AuthoPity bemyndiges til å oppta lån som dog ikke på noe tidsp.tmk't tilsammen må over.stige :E 15 miUioner.
10. De ,interesserte ministerier bemyndiges til, i ti år fra loven trer i kra1t, å forskuttere The White Fish Autho- rity midler som ikke på noe tidspunkt tilsammen må over- stige :.E 10 millioner, o.g til å yte biclra1g på inntil :.E l million tii vV. F. A.'s 1orsØksvirksomhet og eksper·imenter. Forut- setningen er a.t Treasury (det britiske finansdepa'r'tement) skal betale all god·tgjØrelse til medlemmene av W. F. A., dens råd og den .skotske komite og likeledes de utlegig som loven vil medfØre for angjeldende ministerier.
Det antas at den årlige godtgjØrelse til nevnte medlem- mer blir :.E 18 500, og .anslaget for lån og bridrag til vV. F. A.
i det fØrste år er :.E 400 000. Det ventes .ikke at angjeldende ministeriers administrasjonsutgifter !Sk:a:l Øke nevneverdig
som .fyllge av den kommende Lov, men <l!t det kanskje blir tale om noe ekstra personell.
11. Lovforslagets Pa,rt II omfatter alle de tidligere lover og fororclnin1ger som 1nå forandres eller oppheves f,or at den nye lov skal kunne få den tils,iktede virkning.
Så vidt jeg :kan se vil de interesserte ministerier til enhver tid ved å utstede forordninger (Statutory Instru- ments) kunne skaffe The White Fi,sh Authority all den myndighet som den .måtte Ønske seg for best å kunne ut- fØre sin omfangsrike oppgave.
Det jeg særlig hefter meg ved er at vV. F. A. vil få adgang til å r:egulere tilfØrslene av ikke bare britisk- fanget, men også importert f,isk.
BritJis<k kringkas,ting o1g dagspressen har ikke hittil kom- mentert 1o,ven, !bare kort omtalt et par punkter som henger sammen med finansieringen av de nye tiltale
På forhånd tØr jeg si at en slik lov i vide k,retser vil bE clådig mottatt fordi den innebærer så meget som er lite forenlig med britisk, tradiis j onsbundet mental i tet. lVI i snpyen vil dog formodentlig i noen utstrekning bli dempet av den popularitet som særlig formannen, men også medlemJ111ene i W. F. A. har skaffet seg siden de fra hØsten i fjor be- gynte forberedende ar1beider med utstrakte besØk i alle bri- tiske fiskehavner av betydning og i ,en rekke stØnre fiske- markeder i innlandet.
Lovutkastet forutsettes lest for annen gang i Under- huset den 23. januar og kan, hvis det ikke stØter på nevne- Yerdig mots•tancl, bli vedtatt som lov i opprinnelig eller endret form engang i februar.
De fleste til,tak som vV. F. A. kan treffe under loven krever en lysningstid på 28 dager fØr de kan settes ut i livet.
I praks:is kan det vel derfor regnes med at The vVhite FiSJh Authority ikke kan komme til å foreta seg noe som får virkning i fiskerinæringen i Stor,britannia fØr påske i år.
Et fabrikkskip til Vest-Afrika.
FØLgende artikkel er skrevet for »The Fishin,g Ne\VS<< av A. C. Hardy, B. Se., M. I. N. A. (F. N. 16. des. 1950):
Ombyggingen av Colonial Development Corporation's fabrikkskip »A.frican Queen<< er nå fullfØrt av
J.
S. Doig, Ltcl.'s verksted i Grin1s1by. FartØyet har lagt ut på s,in jom- frutur og skal drive hai- og stØrjefiske og pwduksjon utfor kysten av V estafrika.FartØyet er på 1960 tonn brutto og har fullstendig maskineri for fremS'tilling av <Samtlige produkter som fal- ler inn under dets hngstområde. Det kan produsere spise- li;g haikj Øtt o,g ·fisl{iemel av haiavfaU til bruk på Colonial Devdopment Corporation'.s fjærkrefarm i Cambia. Det er hensikten å selge JStØrj efang~stene både i Storbritannia og V es,tafrika.
»Arfrican Queen« er utstyrt med et s•pes.ielt fahrikkdekk med fryseri, anlegg for hermetikkfabrikasj on og rafine- ring av olje, dertil ,trandamperi med renseanlegg samt et anlegg for fremstilling av bol<iser. Trandamperiet kan be- handle 600 pund hailever pr. time. Damperiproduktet blir befridd f.or urenheter o.g oljen klar<et gjen nom .separer.ing.
Det vil medgå om la.g li:o tonn lever til fremstilling av e,t tonn ren olj.e. V ed hermetikkanlegiget kan det fremstilles av blikkplater 36 små bokser ,pr. time, hvm·i inngår ifylling av stØrjekjØtt og annen ferdigbehandling til lag.erstadi·e.t.
Nr. 31 18. januar 1951 Fryserommene ·er på ti1s. 11 000 kUJbik.ldot. Frysema- skineriet kan produsere 4 tonn knust is pr. time av salt- vann. Isen overfØres direkte fra maskineriet til beholdere i knust stand. Hur,tigfrysere kan fryse fisken for lagring i lØpet av 15 minutter. Det kan arlbe1des med temperaturer ned til 25 grader under frysepunktet.
FaPtØyet har en tØrketunnel i hvilken .sØrjtefileter kan utsette,s for varmluftstrØm. Ferskvannsforsyningen er av betydning for et fabrikl<iskip og da »Afr.ican Queen« skal kunne holde sjØen i lange •tider er den blitt utstyrt med destillerin1gsanlegg som har en kapasitet på 200 tonn fersk- val111 pr. ·time.
FartØyet er en tidligere skonnert o1g har fØrt en meget broket tilværelse. Det er mulig a.t det ikke akkurat var et idealfartØy :bor •formålet, men der er mange lignende far- tØyer .som driver torskefiske 'P'å De Store Banker. I de senere år er mange store d1eselclrevne s,tålskonnerter blitt utstyrt på noenlunde lignende måte.
»African Queen<< er nå en flus.hdekker. P.å ;fordekket fØrer den 10 fiskebåter hver av 53 fots lengde, 10 fots bredde utstyrt m:ecl 30 hk Lister clie,selmotorer. Disse fiskebåtene er halvdekkere.
FartØyet representerer et verdifullt bidrag til fabrikk- skipskons,truksjonens vitenskap. Driftsresultatene vil· være av den stØr·ste interesse ikke bare for kapitalanbr}ngerne, men for alle som .er interessert i frenrskr.itt i fiskemetoder.
Ordres på fab~ikkskip og spesialskip rfor fisketransport blir stadig mer alminneHge. En av de n1est interessante kontrakter som er bUtt nevnt de senere år, er blitt pla·sert hos Taiyo Gyogo K. K. i Tokio på et hermetilddabrikksk.ip på 17 000 tonn ,som .skal brukes i krabbefhkeriene. Dette skip kommer til å koste om la,g 1,5 mill. pund sterling og ventes å ville bli levert i oktober neste år. En del av belØpet vil bli utPedet av .fondsmidler n1otsvarencle Marshall-hj el- pen - et treffende bilde på den generØse hjelp f,iskerinæ- ringene i tidHgere <fiendeland får av de allier,te lands admi- nistrasjon.
Krabbefiske o1g krabbehermetisering er en betydelig næ- ring i japanske farvann og likelede·s for Russland i det fjerne Østen. Russerne har drevet et tidligere fraktefartØy på 9000 tonn dØc1vekt, som er blitt særsl<iilt utrus.te.t for fisker.idrift fra ståldorrier.
Det foreligger forelØpig ikke detaljerte opplysninger om elet nye japanske .skip, men det er mer enn sannsynlig at elet vil bli m01tordrevet. Det ville virkeHg være me,get rime- lig at 'et slikt skip ble helt gjennom d.ektr,isk drevet ved hj el.p av olj emotorer. Den damp >SIOm trengtes o1nhorcl kunne leveres fra spiUgasskjder. Dieselelektrisk fremdrift synes å være mer passende enn direkte diesehnaskineri, og ber,or på antallet av generator.sett som tenkes dr·evet når skipet holder på med hermetilddr.emstilling.
Et konstruksj onspr.oblem som er nØye forbundet med fabrikkskipenes er de problemer .som knytter seg til fiske- trans,portfartØyene. Det kan bl.i nØdvendig å utte.nke to typer skip til dette arbeid - et som er i s,tand til å fØre dypfrosne fileter fra fabrikkskipene til la.g-er på hjems,tedet og et anne1t som skal fØre fisken fra landdepotene i produksjons- distriktet til distribusj onssentrene i ko.nsumområdene.
Det er blitt bygget flere fiske,transportfartØyer i de senere år. Noen av disse far,tØyene har .fØrt fisken i kasser i rommet, hvor tempemturen er blitt redusert til et nivå hvorpå isen vil holde seg i god forfatning. Andre bereg-
27
Nr. 3, 18. januar 1951
nes på å holde fisken levende i rommet etter samme prin- sipp ~som i de franske levendefiskseilere, som opererer fra vestkystha vner.
Et av de senest on11talte fisketransportfartØyer er blit1t bygget for drift på de store afr.ikanske ·sjØer, og er vroli:o- typen på en ser.ie fartØyer av samme .sla.g som skal leveres til Uganda.
Betydningen av mindre fisketranspor.tfartØyer fremgår tydelig av Mr. S. B. Setnas artikkel .som nylig ble o.ffent- Hggjor,t vedk. Bombays fiskerier. Den 'bemerkelsesverdi.ge
~\kning i .f,isketransporten fra landsbyene til Bombay pr.
motorfartØyer - fra mindre enn 60 000 1hs. i 1933-34 til over 6 000 000 lhs. i 1948-49 - er indikasjon på denne slags fartØye,rs muligheter og på den stimulans de gir en mer primitiv næring.
Mr. Clive Planta utnevnt som fiskeri- direktør for Nyfundland.
IfØtge »The Fisihing News<< for 16. desember har Ny- fundlands regjering bekjentgjort at den har utnevnt Mr.
Clive Pbnta s.om provinsiell Deputy Minister of FiSiheries in N ewf.oundland - en stilling som så noenLunde svarer til v·år fiskeridirektØrstilling. De~t ~ventes at Mr. Planta vil tre inn i sin nye stilling i lØpet av denne måned. Han over- tar stillingen etter Mr. Colin Storey, som trakk seg tUbake i slutten av oktober måned et.ter å ha rettet skarp kritikk mot den fiskeripolitikk som N ewfouncllancl Associaiton o•f Fish Exporters, Ltd. fØrte.
I de sist forlØpne fem år har Mr. Planta vært sjef for Fisher.ies Council of Canada, og har i disse årene ,gj.ort sitt navn kjent som nasJonal talsmann fo-r Kanada·s fiskerier.
Mr. Planta har vært medlem av British Colum:bias lov,gi- vende forsamling og har .innehMt flere offentlige verv.
Mr. Planta er kjent også her i landet gjennom sin del- takelse i den internasjonale sa.ltfiskkonferanse som ble av- holdt i Bergen i 1946, likesom Mr. S,torey er kjent her til- lands gjennom en reise han fore.tok vinteren 1950.
De britiske trålerredere opphever begrens- ningen av trålerfisket fra 1. januar.
Arsaken er en nedskjæring av kjøttrasjonene.
Den 15. desember ble elet bekjentgjort at ubegrenset ut- seiling på ny kunne finne s1ted fra Humberhavnene etter l.
januar, .og at samtlige tråler.e i opplag .i Hull og Grimsby ville stikke til sjØs med ordre .om å fiske det de vant.
Denne beslutning ble fa,ttet på et ekstraordinært mØ1te i Hmnher Distant W a.ter Tra\vlers Development Scheme, .som ble avholdt for å overveie virkningen av nedskjærin1gen av kjØttrCllsjonene i Storbritannia på næringsmiddels.ituasjonen i sin alminnelighet. Den nye beslutning er bli.tt godt mot- tatt innen alle grener av næringen, og forberedelsene til å få gjort fartØyene sjØklare er i full gang.
Mr. Jack Croft Baker fremholdt ovenfor »The F ishing Ne-vvs« at redernes beslutning var blitt trunfet i offentlig- hetens interesse. Det var av bydende nØdvendighet at det ikke måtte bli noen nedgang i den kvalili:ative standard, som var blitt opparbeidet etter at restriksj.onene ble innfØrt den l. september. Næringen hadde ikke råd til noen tilbake- ganrg i kvaliteten. De nåværende priser ved kai vilcle bli oppretbholdt.
28
Mr. Harry Wight, formann i Hull Fishing Vessel Ow- ner,s' AssociClltion, sa at trålerrederne Ønsket å redusere fiskepdsene, men at fisk som forble usolgt var en betyd- ningsfull faktor i prisdannelsen. Det koste1t penger å fange .fisk enten den ble solgt eller ikke. Mr. \iVight la ·Stor vekt på at kvaliteten ble opprettholdt.
Mannskapssituasjonen ·i Grimsby var etter meldingene å dØmme vanskelig, men Mr. Crof1t Baker, understreJket at det aH li: id hadde vært vanskel>ig å finne folk i tiden like fØr jul.
Han trodde Cllt de fleste av de folkene, som i nedga.ngsticlen etter sigende skal ha forlatt næringen, antakeHgv.is på ny vil melde seg. De 17 fartØyene som lå opplagt i Grimsby ville bLi sendt til sjØs så snar.t som muHg.
Ka,pteLn Charles Fielclwoocl i Grimsby Trawler Of6cers Guild fremholdt at cleii: ville bli knapt om mannskaper med mindre folk fra N ordsj Øflåten ble trukket inn. Han sam- tykket i at det var vanskelig å finne mannskaper fØr jul.
Tre fartØyer skulle gå til FærØyane og andre til Island og BjØrnØya innen en dag eller to. Han trodde at .si,tuCllsjonen v.ille rette på ,seg etterhvert, men Cllt det sikkert ville ibli en del mangel på maskinister og clekksfolk.
Lauget hadde anmodet om at trålerne måtte få en mann- skapsstyrke på 22 istedenfor den nåværende .sammensetning bestående av 18 mann og to gutter, idet ubegrenset fiske ville kreve elm1tra arbeid. H v.is ikke måtte fantØyene gjØre re,g,ning med å »ligge« en tid, .fordi mannskapene ikke kunne arbeide uten avbrudd.
Siden krisen i friskerinæringen inntraff skal mange Grimsibyfiskere ha tatt .sjØfar,tsprØrve og mØnstret i handels- fartØyer. Andre >Skal ha tatt arbeid i jernverkene
Scunthorpe. (The Fishing New,s 23. desember 1950).
Det blir ikke noe av restrigeringen av fisketilførslene til Aberdeen.
»Fiskets Gang<< nr. 51 for 21. desember f. ·å. inneholder en notis som opplyser at ledelsen .i de forskJellige bransje- foreningene i AJberdeen Ønsket innfØrt mengderestr1iksjoner på fisk som ble innbrakt Hl ibyen av fiskefartØyer som ikke var hjemmehØrende der.
»The Fishing News« for 23. desember .inneholder en meddelelse som går ut på at den overveiende majoritet av Aberdeens fisk!egros<Sister og tilvirkere hadde forkastet for- eningsl.edelsens forslag herom med overveldende majoritet.
MØtet skal ha vært meget l,ivlig.
Som et resultat av beslutningen meddelte :Mr. M. Michie, som ,er formann i Curers' and Merchants' Association og flere andre av styremedlemmene at de ville nedleg,ge sine verv.
Fremmede fartØyer vil dermed fortsatt kunne ilandbringe sine fangs-ter i Aberdeen og fangstene vil :bli solgt av rfir- maer som ikke er medlemmer arv Aberdeen Fish Salesmens' Association - en forening som Øy,ensynlig fremdeles er stemt for restriksjoner.
Kjempekveite
i
Grimsby.Den stØr,ste kveite som noens·inne er blitt levert .i Grimsby ble kjØpt i sis1te uke av Mr. Harry Fletcher i Ross Group.
Kveiten veiet 26 stone slØyd - 165 kilo - og antas å ha veiet 31 stone - 197 kilo - rund,
Kve.iten ankom i et parti kassefisk fra N or.ge og var bLitt .taH i en av de nor.ske fj,order. Ekspertene mente a't kveiten var om lag 100 år gammel. (The Fishi.ng News 23. desem- ber 1950).
Nytt britisk fabrikkskip.
IfØlge »The Fishing News<< for 23. desember har fir- maet Christian Salvesen and Co., Lei.th, ·plaser,t en ordre på et .stort nytt fryseri-fabrikkskip hos skipsibygningsf·ir- maet J olm Lewi·s and Sans, Lt·d., Aberdeen. Det nye fa- .brikkskip skal være en forbedr.ing av den meget omtalte ,fryseritråler, exkorvet.ten »Fairfree«, som firmae.t Salvesen har eksperimentert n1:ed i noen år. Det ny.e fart,Øy skal ha en lengde på 240 fot .og v•il bli utsyrt med en Lewis-Doxford motor.
Det endelige resultat av sildefisket for East Anglia i 1950.
Verdien av ·hØstens sildefiske for Lowestoft, .som nå er slutt, var :E 484 605 n101t :E 451 611 i fjor. Det var dermed en ,Økning på :E 32 994. Gjennomsni,utsprise.n under årets fiske har vært 62 .sh. 11,8 d. mot 68 .sh. 8 d. pr. cran i fjor.
\r erdiutby.ttet for Great Yarmouth i sesongen var :f 573 208, som er f. 788 mindre .enn i fjor ela verdien var f. 573 996.
Gjennomsnitts,prisen pr. cran i år oppgis til 59/8,5 mot 64/2,5 i fjor.
Den samlede fangs,tven:Li f.or begge havner blir hermed .f l 057 813, .som er :E 32 207 mer enn i 1949.
Herring Industry Boards oppgave over fangstmengden og dens anvendelse for begge havner under ett ,fremstiller seg således :
T otalfan,gst ..
..
59 540,4 tonnHjemmemarkedet 14 221,0 »
Iset for ekspor,t 4 209,1 »
Kippers
..
2 393,4 »Reds ..
..
. . 11 630,3 » Saltet.... . .
8 163,2 »Mel og olje .. 9 876,4 »
Kilde: Fish Trades Gazette 30. desember 1950.
Fisketørring med infrarøde stråler.
Av en no,tis ·i »P,ish Trades Gazette« ,fremgår det at Tateyama Marine Pr.oclucts Research Labor.atory i Chiba, Japan, har ·Oppfunnet en mdode for fisket,Ørking med in- frar,Øde stråler. Det fremholdes at den nye .metode, som t,Ørker fisken .på 10 timer kor,tere tid enn det tar med de nåværende metoder, vil redusere prisen på 'tØå:et fisk med opptil 50 pst.
Fiskerimessige fremskritt i Britisk Vest India.
Det har vært h,Øy,st oppmuntrende fremskritt i utviklin- gen av fiskeriene .pra:ktisk ,talt ~Samtli,ge britiske karibiske kolonier heter elet i en rappor.t, som nyl1ig er blitt utgitt an- gående »Development and Welfare in the West Indies, 1947-49 (H. M. S. 0.).
Rapporten understreker at de britiske kolonier i elet kari1biske hav ·impor·terte godt og vel 300 000 cwts. t,Ørr- Otg'
lakesaltet fisk i 1947 og det meste fra doHarområdene i
Nr, 3, 18. januar 1951 Kanada og N evvfounclland. Det er derfor god grunn for en ekspansjon i disse koloniers egen produksjon, heter det.
Forarbeidene til utviklången er blitt fremlagt i en serie rapporter av dr. H. H. Brown og dr. E. F. Thompson assi- stert av Mr. R. T. Whiteleather - en amerikansk Hskeri- ekspert.
Barbados viser de stØrs,te .fremskritt og har som en fØl,ge av ,Øyas fis,keristyrer.s besØk i Europa i 1947 .ska.f.fet seg en foDs,Øksbåt .formet ad norske linjer. Dr. C. F. Hi ekling, som er FiSiheries Achn1ser for the Seoretary of State for the Colonies har foreslått at Trinidad b,Ør fØlge Barbados eksempel. (Fra T,he Fishing N e\vs 16. desember 1950) .
Vesttysk fiskeripolitikk i 1951.
Ett.erf,Ølgende artikkel ·er skrevet for »Allgemeine Fischwirtschaftszeitung<< av ministerrialrat dr. M.eseck:
»Året 1950 var et umlig år .som .sHllet nær,ingsliv og styre ·overfor utallige problemer. Mange vanskeligheter ble overvunnet, men mange problemer venter ennå på sin lØs- ning. På grunn av næringsgrenens Vtidbgåencle avhengighet av naturforholdene fremtrer stadig nye sp,Ørsmål, og ofte er det selv for den erfarne fagmann vanskelig å danne seg et ldart og rikltig bilde av den al{Jtuell.e situasjon. DerÆor er det viktig, at de enkeLte grener av fisker.inæringen .i sin målsetning ikke strev·er i motsatt retning, men i hvert fall i grunnleggende spØrsmål beflitter se,g på å nå frem til en felles oppfaJnin.g. Den .samlede fiskerinæring må rette .sin hoveclopp1nerksomhet mot utvidelse og frenmze av fislceom- setningen. Bestrebelsene i denne retning må stå i forgrun- nen i fisker·1politikken.
Selv om bedringen i de alminnelige livsvilkår må ses som et gl.edeltig tegn på fremgang etter de trange tider vi har gjennomlevet, må vi likevel være klar over a,t en på enkeLte områder har gMt langt utover de grenser, som ub,Ønnh,Ø·rlig er blitt r,tukket opp av to ·tapte kriger. Vi har levet over evne og står nå o,gså i næring.spolitikken overfor nØclvendig1heten av å skru vårt forbruk tilbake til nasjonal- 9lkonomisk s.ett oppnåelige mål. Også fiskerinæringspoli- tikken må i 1951 ta konsekvensene herav. Jeg tror at :Disk på ny Vlil rykke frem i forgrunnen i for.synin1gen, hvis elet lykkes å !holde pr·isene Hl frorbruker på et nivå som står i forhold til befolkningens kj ,Øpeevne og nil prisene på andre
nær~ingsmidler. I denne fo.rbindelse er det av særskiJ.t ~be
tydning, at elet gjennom en vel .gjennomtenkt avstemning av eget fiske og import sikres markedet jevnest mul1ge tilfØrsler og dermed Dtgså et fortlØpende salg.
I alle grener av fiskerinæringen må elet bli tat hensyn til at det neppe heller i 1951 kan regnes med en slappelse av kredi.;ttrestriksj anene. Som stillingen er o1g i Øyeblikket lar .seg bedØmme kan elet sogar inntr.e en ytterligere skjer·
pelse gjennom nasj anal ,Økonomiske forholdsregler av for~
skjellig ar,t. <<
En kommisjon skal studere det hollandske trålfiske.
Den holla,ndske landbruksminister har utnevnt en kom~
misjon, som skal studer.e den hollandske tr.ål.fiskenær.ing.
Den skal fremlegge forslag blant annet angående f01·be~
cldnger av utstyret og forsla,g til måter hvorpå forbeclrin~
gene ·kan finansieres. (Fish Trades Gazette).
Forts. s. 32.
