Fiskerioversikt for uken som endte 31. januar 1953

Fis ts G ⁿ

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang ^H tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 5. februar 1953

Nr. 5

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: NFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 31. januar 1953

Værforholdene var for det meste dårlige også i uken som endte 31. januar. Uværet har satt storsildfisket sterkt tilbake. Det later til å være gode sildeforekomster på strekningen Florø-Ålesund med gode fangstutsikter dersom godt vær. Småsildtisket ble adskillig redusert på grunn av været. Fisket i Finnmark og skreifiskeriene i Troms og Vesterålen samt på Yttersiden ble delvis hemmet av været, men fisket ble en god del bedre enn uken før. I Lofoten er der forekomster av fisk for de fleste distrikter, men små, likeson1 belegget hittil er ubetyde- lig. Rusefisket holdt seg forholdsvis bra, mens fiskeriene langs kysten forøvrig var mindre omfattende.

Storsildfisket:

Det har seget inn storsild på feltene ved Øyene

i

havkanten og inn på fj ordmunningene ·på :streknin- gen Ålesund-FlorØ. V ærlforholdene har im1i.dlertid vær.t særdeles .dårlige og adgangen til å Æiske sterkt redusert. FØrst f,redag og lØrdag 30. og 31. januar ble elet bedring, slik at det disse to dager bl,e notert clØgnfang•ster på 142 000 og 307 700 hl. Både drivere og .snurpere har til dels tatt pene fangs,ter, men sam- tidig har snurperne især ,hatt stor.e reds,kapsskacler på grunn av t1unrg

~sjØ

og fordi nØtene har vært r,evet mot bunn på .grunJt lfarvann. De.t er bJ.itt satt land- not·steng ved Bcvt:alden, Kinn 'og HavrØy (Kalvåg).

Fangst·mengclen ,pr.

l.

februar utgjØr 540 046 hl (derav ·snur-p 320 331, garn,216 265, 1lm1dnot 3450 hl) n1ot 3 590 487 hl .samme dart:o

i

1952 og 2 831 738

hl

samme dato i 1951. Av årets fangst er elet iset for eksport 96 63 5 hl, sal,tet 151 734, til hermetikk 815, .sildolje og mel 257 663, agn 13 383, .fenslk ·innen- lands 20 816 hl.

Småsildfisket:

N 01·cl-.N or:ge .melde.r om ·me.gen vær!hi111clring og.så

i siste uke, ela det ble stengt ~tils.

22 330 hln1o.t 13 300 hl uken fØr. Finnmark var uten fangst, mens Trom·s hadde 10 840 hl, hvorav 1på Lyngen 270, Ersfj'Or.cl i H·illesØy 1900,

K~atfjord

5500, Sabngen 700, Law- angen 1470, Kas&j ord 900 hl.

I

Nordland ble elet fisket 11 490 :hl, hvorav på Ei-elsfjord 2590, Ofoten 2500, I-Ielgdand 6400 hl.

Sildelfangs~tene

består i kril, mussa og noe smås·ilcl.

B uhol1~nsråsa-S tad:

De1t foregikk ·en del

~iske

ved Gurvikdal (FrØya) og v·ed Rissa. Av fetsiJcl ble det opptatt 449 .hl hl silcl- olj e og av småsild til hm·.metikk 5 53 hl, til sildolje 3851 hl · - tils. av småsild 4404

hl.

Fis!?et i Fi11It11wrk og sf~reifisket:

Det var a1tskilliig dårlig vær i Fimt1nark

¹

0g1så 1i .s•iste nke. Det 111e.ste av Æangsten, so1111 var på 993 tonn

57

Nr.5,5.februar 1953

m·ot

860

tonn ul{Jen ÆØr, /ble tatt i fy1lket-s vestlirg·e

del.

Av torsk hle det fisket

682

tonn og :herav er det i alt fis,ket ·siden nyttår

2860

tonn, hvorav hengt

546,

saltet

141 O,

'iset etc.

904

tonn. Av andre :fiskeslag rievnes for s·iste uke 276 tonn hyse,

17

tonn brosme,

5,2

tonn kv·eite, 3,7 tonn flyndre,

4

tonn ,steinbit,

4,3

tonn

·ner

og l tonn 1blåkveite.

TroJlls:

Det forelig,ger rapporter om ukens fiske for H.il- 1es·Øy, T·romsØysund o.g Trom-s:Ø by. For cle to sist- nevnte ble elet tatt linefangster ·opptil

28 800

kg, gjen- nomsnittlig på ca.

lO 000

kg. Garnfangsten lfor H·il- lesØy ·og TromsØysund var oppe i

3500

kg, gjennom- snittlilg

800 a 850

:kg. l ,fyllmt er det oppfisket 372 tonn, hvorav hengt

40,

:sa!lt·et

201,

is.et etc.

131

tonn, produsert

184

hl tran, .salte.t

10,

iset

196 hl

rogn.

V cs!cråleu:

SjØvær.s.clagenes antall dreiet seg om 3 hele og 3 delvise. Ulmfang·st for AndØya ble

87,

Nyksund (Øksnes, Langenes)

136,

BØ

172

og GimsØy

10

tonn.

For Bor:ge fiskes det også, 1nen utbyttet hittil har medgått til kokfi:sk. Det er fnr Vesterålen--Ytter- siden fis'lcet tils.

543

tonn torsk, hvorav hengt

101,

saltet

176,

·iset

143,

ukjent anvendelse

123

tonn, cbmptran

301

og saltet rogn

25,

iset

244

hl.

Lofoten:

Fra Svolvær J.ne1des elet, at noen få båter er &rem- mØtt .rundt om i værene. N·oen har vært ute og ·prØve- fisket, n1en de fleste har tatt det med ro i påvente av st·orsilcbgn. Det later til å være Ett 1fisk til stede langs hele Lofoten. D·en står dypt - 2 til 3 favner over bunn. Mandag hadde l og 2 manns j uksabåter opp-

til 500

k,g Æor Henningsvær, mens de.t lØnla.g på

1--3

netters garn ble tatt opptil

6000

kg, hvorav meget fenskfisk, f•o,r RØst.

Sa1'nlet fangst av tors!? hitt,il utgjØr 3775 tonn, hvorav ukj.ent anvendel-se

123,

hengt 687, •saltet

1787,

iset etc.

1.178

tonn, cla:mpbran

1889

hl, sal<tet rogn

91,

i.se;t 553 hl. Pa·rti.et hittil ligger .en god del tilbake ,for foregående års samtidi,ge, som utgjorde

8610

tonn.

Tt1tsefisket:

I uken ble elet av ruseto-rs'k t·ransportert til Trond- heim

35 000

kg, til Bergen

15 000

1kg.

Bmzh-

og k:;1stjisket:

Fra ll!føre og Romsdal1neldes det om ~uvær og hel- ler lite

fiske.

Ukefangsten utgj10rde

158

tonn, hrvor·a·v

58

l 6 .tonn tonsk,

93

tonn sei ('mest storsei), 2 tonn 'lange og brosm.e,

6,6

tonn hyse,

35

1tonn pigghå samt litt sk:a;te etc.

Sogn og Fjordane:

l\IIålØy hadde bar·e

l a 2

;sjØværsclager n1ecl tangst på tds.

147

tonn, hvorav

145

tonn pigghå

og 2

tonn :sei.

Il ordaland:

Det ble tatt

12

tonn :fisk, h vora;v

3, l

tonn levende fisk, 111est torsk sarmt av dØd fisk

1,6

tonn tnrsk, 3 tonn ·s,ei,

3,8

tonn pi.gghå etc.

Nogalaud:

UkefangtSiten ¹ble son1 uken fØr

25 000 kg

fisl-e.

S kageraklcys~en:

Det va,r dårlig vær og uke.fangst ~på 1bare

10

tonn fi·sk.

Oslofjorden:

Her 'ble fi·slkef.angsten :bare

3-4

tonn.

Skalldyr:

Relcefisket ·ble hemtnet av været. OslofJorden hadde

1500

k.g lC'okte og

1000

kg rå 'reker, Skagerakkysten

3000

,lClg kokte, Rogaland

3000

k~g kokte, My}re og Romsdal

1500

1kg. I Skagerakf.isks distrikt regner man med at 1fiskerne fremdeles har på eget la.ge1· ca.

15 000

kg hummer. Salsla;gets tilfØrsler i uken dreiet seg om

5000

kg. Rogaland hadde

2000

kg.

H åbrannfisket:

De.t ble in.gen ukefan:g,st. De ifleste vanlige håbrann- kuttere :deltar nå i si,lclefisket, men en del mindre bårt:er kom·1ner til

å

drive med håbrannEner langs :kyst.en en ti:cl fremover.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk!

l pund 0,454 kg l cwt 50,8 » l stone 6,35 » l kit 10 stones l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

Nr. 5, 5. februar 1953 Fetsild- og småsildfisket

1/1-31/1 1953.

-

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad l Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... ^-

-

^-

Saltet ...

- - -

Hermetikk ... ^{13 523 36}

Fa brikksild ....

...

^{2188 104 342 1457}

Agn ...

- -

³⁶¹

Fersk innenlands ...

-

⁶⁶

-

I alt 2 201 104 931 1 854

Svensk fiskerioversikt.

I :Diskerioversikten i <<Svenska Vastkustfiskaren» den 25.

januar skrives det, at s~ilddisket kjennetegnes av meget .stor ujevnhet både med flytetrål og bunntrål i de ·siste ukene.

S~lclen har opptrådt <sporadisk og ikke i så stor .samling at fisket egentlig er blitt lØnnsomt. Fangstene har dessuten ofte bestått i bemerkelse·sverclig meget småfallen vare, såle- des mEJs.t av sortering II. Dette har voldt bekymringer, fordi det alltid er vanskeligere å finne avsetning for .småfallen sild enn for storfallen. For å lette salget ble elet foretatt en reduksjon av 1ninimumsprisen på •so.r,tering Il.

Også med hensyn til salget av den stØrre sild har det oppstått visse !forhåpentlig forbigående vansker. I begyn- nelsen av måneden da fisket var stØrst, fantes det imidlertid gode eksportmuligheter. Visse dager ble det ilandbrakt opptil 35 000 kasser på vestkys,ten, og man unngikk salting av noe stØrre omfang, fordi det åpnet seg eksportmuligheter for feriSks,ilcl til forskjellige steder.

En del av bunntrålerne har oppgitt sildefisket og gått over til annen ~tråling.

Bnisling:fangster med trål har ikke vært av stØrre om- fang den <Senere ·tid. I .mange tilfeller har brislingfangstene dessuten vært .sterkt oppblanclete med smMaUen sild, og elet har vært forbundet med meget arbeid ^å sortere dem.

De snurpebruk ~som haf !fisket etter brisling har i en cle.l tilfeller fått gode fangster inne i fjordene. I elet hele tatt har avsetningen av denne vare vært gode innenlands, idet det har vært betydelig etterspØrsel rfra hermetikkfabrikkenes side. Enkelte dager har imidlertid tilgangen oversteget etterspØrselen uten at det har oppstått stØrre overskudd, ,idet elet har vært funnet eksportmuligheter.

Trålfisket etter reker gir som vanlig forholdsvis små fangster. I begynnelsen av måneden var det ·imidlertid noe bedre - muligens clelv~s på grunn av den f.iskestans som helgedagene ·forvoldte. Det 1synes å være nØdvendig mecl noen dages fiskestans iblant for at reken skal få tid til å samle seg i sådan grad at f,isket kan bli lØnnsomt. I den

l

l ^l l

---

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

---

- 111 112 111 112

-

- - - -

2 567 31 721 80 3 811

17 879 4 870 12 539 8 515 134 760

-

^{588 586 949 586}

-

^{501 469 501 535}

20 446 6101 14 427 10156 139 804

nærmeste tiden vil en del tr.ållag delta i rekefisket utfor den :oydnorske kyst.

Trål- og snurrevadfisket i NordsjØen eller elet nordligste Skagerak har nå !Skutt fart. Deltakerne er il<Jke tSå mange, men visse dag-er er elet blitt ilandbrakt gode fangster av rund fisk. I et tilfelle hadde et lag fra StyrsØ over 300 kasser fisk, mest hyse, som var blitt tatt i nærheten av Vestbank. Og utenfor Egersund har elet i en del tilfeller vært tatt forholdsvis gode fangster og man regner med at flere nå vi,l forlegge 1sitt !fiske dertil.

Det ,snurpefiske etter sild som har vært drevet i Øster- sjØen av båter fra Blekinge, kommer nå også til ^å få deltakere fra Bohuslen.

Det svenske Fladenfisket

i

tall.

Antallet av deltakende båter ble 256 - 23 færre enn

~ret fØr. Sesongen begynte 21. juli - to dager tidligere clin i 1951 - og tilfØrslene var stØrst den 21. august med 23 000 kasser. T·ilfØrslene av f,ersk sild utgjorde 16 730 tonn mot 21 000 tonn i 1951, mens elet av sjØsaltet sild ble ilandbrakt 4440 tonn mot 2800 tonn året fØr. Foreningen

<<Vastkustfi.sk overtok et overskudd av sild på 10 840 tonn, hvorav elet meste ble saltet, noe Bksportert ^å. fersk tilstand.

S<dteriene kjØpte 37 40 tonn, ferskmarkeclet 1420 .tonn, her- metikkfabrikkene 680 tonn. I tyske havner ble det iland- brakt 1260 tonn, verdi 0,56 mill. .sv. kr. I Hull ble det med S\rensk Andelsfiskes mellon1k01111st lever,t 55 000 kasser .sild til verdi vel l mill. sv, kr. Det forelå en avtale om faste priser. Ennviclere ble det levert en del svenskJanget Fla- densild i Aberdeen og Danmark. (Svensk Fiskhandel nr. l -- 1953).

Det går tilbake med fiskekonsumet

i

Sverige.

IfØlge <<Jordbruksekonomiska medclelanclen» konsumerte Sverige i 1951 fisk og fiskeprodukter til en verdi av 261,3 mill. sv. kr. Kvantumet utgjorde 107 700 tonn, ^hv~1ket er mindre enn i 1950, da elet ble konsumert 111100 tonn til verdi 221,9 mill. kr.

Konsumet synes å ha .sunket uavbrutt ·s,iclen 1948, ela det ble beregnet til 120 700 tonn og hadde en verdi av 252,9 mill .. sv. kr. I 1949 utgjorde forbruket 114 300 tonn, verdi 230,6 mill. kr. De siste fØrkrigstallene fra 1939 ut- gjorde 111 200 tonn og 107,9 ,mill. kr. Tross befolknings- Økning av vesentlig omfang s.iclen dengang \rtiser altså fiske- konsumet nedgang, hvilket er beklagelig fra et fisker~messig

synspunkt, s·kriver Svensk Fiskhandel (nr. l - 1953).

Nr. 5, 5. februar 1953

Fisk brakt i land i Møre og Roms da. l fylke i tiden l. januar-24. januar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

_H~r~e-

)Hengt! ^Fiske- Iset

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

--·-

Torsk ... 135 133 -

-

^{2 -}

Sei ... 137 63 - - 74 -

Lyr ... - -

-

- - -

Lange ... 13

-

¹³ - -

-

Blålange

...

- - -

-

^{- -}

Brosme ... lO 2 5

-

³ -

Hyse ... 39 39 - ^-

- -

Kveite ... - - - - - -

Gullfl., rødsp ... - - - -

-

-

Smørflyndre ... - - -

-

^{- -}

Uer ...

- -

^- - - --

Skate og rokke 6 6 - - - -

Annen fisk .... 15 14

-

- l -

Håbrann ... l l - -

-

^-

Pigghå ... 99 99 - - -

-

Makrellstørje

..

- - - - - -

Hummer ... - - -

-

^{- -}

Reker ... 4 4 -

-

^{- -}

Krabbe • l • • • • • - - - -- - - -

-

- - - -- ^- --~ -

I alt 459 361 18

-

^{80 -}

Herav til:

Ålesund ... 192 189 3

-

^-

-

Kristiansund N. 36 36 - - - -

Smøla ... 80 4 - - 76 -

Bud-Hustad 8 ₈ - - ^- -

Ona-Bjørnsund 19 19 - - - -

Bremsnes l • • ' . 32 20 11 -- l -

Haram ... 14 14

-

^{- - -}

Søre Sunnmøre -

-

- - - -

Grip

...

^'

-

^- - -

- --

Kornstad ... 78 71 4 - 3

-

Leverkvantum 201 hl.

Vellykte resultater av dansk forsøksfiske i Brasil.

Tross en del motgang i begynnelsen har elet forsØksfiske, som tre fiskere fra RingkØbing og Hvicle Sande har hatt i gang i Bras.il, etterhånden utviklet seg s,å lovende, at fiskerne nå har planer om å ·etablere seg fast i den nye verdensdel.

I disse dager vender de hjem for å innkjØpe fire danske kuttere, som skal danne grunnstammen i elet fiskeriselskap de vil starte med Rio de Janeiro som hjemby. Når de på ny reiser ut vil de ta hele familien med ~Seg. (Dansk Fiskeri- t;dende 25. januar).

Hjelpeskip til Det svenske Fladenfisket?

Ved årets riksdag anmoder hØyremannen Ernst V.

Staxang m. fl. om bevilgning til så hurtig som mulig å JSikre de svenske fladens·ildf.iskere med et stØttefartØy på sarnme måte som ·svenske islandssildfiskere har hatt et sådant fartØy til sin forfØyning i forlØpne sesong.

60

Forslagsstillerne har ·tenkt seg at dette fartØy skal kunne bistå i sykdoms- og ulykkestilfeller under fisket, ,utfØre mer

\'idlØftige reparasjoner slik at fiskebåtene skal kunne unngå

rt

tape .for mange f.iskeclager gjennom å avbryte og oppsØke nærmeste reparasj onshavn. Ennvidere skal fartØyet når påkrevet buksere havarister til Sverige.

For-slaget antyder .også at et sådant fart9Sy blir å sta- sjonere i Haugesund i Norge, men at elet i den travleste :esong skal avpatruljere feltet. (Svensk Fiskhanclel - nr.

1953).

Systematiske danske sildeundersøkelser ved Færøyane i høy grad påkrevet.

Etter at hovedtalerne hadde avlagt beretninger på det utvidete fis·kerirådsmØte i Frederikshavn hadde en rekke av mØtedeltakerne ordet.

B.lan t talerne gikk Adolf JØrgensen, Skagen sterkt inn for at elet 1skulle f.inne sted et utvidet f.orsØksfiske ved FærØyane etter s,ikl, -således at danske kuttere kunne delta der. Man har både fartØyer og redskaper til sådan innsats, fretnholdt han.

Her.i ga den danske vitenskapsmann dr. V edel Tåning herr Jl6rgensen sin fulle stØtte, og uttalte at systematiske danske silcleunder.sØkelser ved FærØyane i hØy grad var på- lo·evcle. (Fra Dansk Fiskeri-tidende - 25. januar 1953).

Dansk håbrann- og størjefiske i 1952.

IfØlge fullmektig Strubbergs beretning om dansk fiske i 1952 ble det .i det forlØpne år av danske fiskere oppfisket 1600 tonn håbrann, som omtrent motsvarer utbyttet .i 1951.

Det opplyses at vercliutbyttet lå l mill. kroner hØyere enn i 1951 uten å oppgi hvor stor verdien var. Av håbrann ble 600 tonn ilandbrakt i Hirtshals og 500 tonn i Esbjerg, resten i ThyhorØn og Skagen.

StØrjefilsl·æt ga et samlet utbytte på ca. 2100 tonn, verdi 3,1 mill. kroner. Fangsten ble den hittil ·stØrste, men ver- dien lavere. Gjennemsnittsprisen ble 150 Øre pr. kg mot 183 Øre i 1951. Det meste av stØrjekvantumet ble tatt i Norcl- sj l6en. Det ble innbrakt 1700 tonn ·til Skagen, og betydelige mengder til Esbjerg. (Dansk Fiskeritidende 25. januar 1953).

Britiske og norske sardiner.

Vi har gjengitt fra «The Fishing Ne\VS» direktØr C. \\1.

Banks artikkel angående den britiske brisling- og sildesar- dinindustris vansker, samt i .forrige utgave et •tilsvar fra Mr. C. H. Jameson. Fplgdig finner vi det også på sin plass

:l

gjengi direktØr C. IN. Banks svar til Mr. C. H. J ameson i ~~The F.i:shing New.s» utgave for 24. januar el. å. Som ltserne vil bemerke av oversettelsen gir direktØr C. \i\¹•

Banks uttrykk for en mer iru1gående kjennskap til norsk hermetikkråstoffs transport fra notsteng <til fabrikk, enn hans ord rØper at han har. Vi lar ordene tale for seg selv:

<<Mr. C. H. Jameson går, skjØnt han har rett til å for- svare den nonske brisling- og silclehermetikkinclustri, over grensen når han (i f,orrige ukes F. N.) nedlater seg til [t

kritisere kvaliteten av de britiske hermetikkfabrikanters pro- dukter. Det er sikkert langt bedre å la varen tale for seg selv. I denne forbindel,se tØr jeg påstå, at <<Rob Roy»; som for elet meste forsynte hjemmemarkedet i krigs- og de fØr·ste etterkrigsårene, ikke lar noe tilbake å Ønske selv i for- hold til norske hermet!kktfabrikata.

Mr.

J

ame·son vil vel egentlig ikke foreslå at norsk fisk er så veldisiplinert, at den svØmmer fjorden langs til fa-- brikkdØren. Han må ha kjennskap til at norsk råstoff ofte transporteres i åpne båter uten is fra fiskefeltene, som kan ligge ·snesevis av 1nil borte, til nærmeste småhavn, hvorfra den ofte på ny transporteres til hermetikkfabrikkene.

Med hensyn til Mr.

J

ameson' s kritikk mot Leeds som hermetiseringssentrum, kan elet bemerkes at Leeds er et av knutepunktene for landets jernbanetrafikk med bare ca. 3 timers avstand enten fra Øst- eller Vestkysten. Har Mr.

J

ameson aldri hØrt om lag av knust is som preserverings- middel for fisk og om kj Ølevogner ,og at hurtigfrossen fisk bokstavelig talt er «ferskere enn rferslo> ? Det norske herme- tikklaboratorium har nylig drevet eksperimenter med hur- tigfrysing av brisling, og det faktum at eksporten av hur- tigirossen fisk fra Norge til USA har Øket 10 ganger i lØpet av de ·siste 5 år, er et tydelig nok tegn på utviklingen på dette område.

Sluttelig vil jeg minne Mr. Jameson om at mine an- strengelser for å oppnå en vis>S grad av rettferdighet for omtalte næring her tillands ikke rettes mot kvelning av utenlandsk konkurranse, men hovedsakelig mot Ministry of F oocls nåværende dumpingsalg av norsk sild, drygt subsi- diert av den britiske skattebetaler og i direkte konkurranse med innenlandske hermetikkfabrikanter og kystfiskerne.»

Oppsigelsen av den russisk-britiske fiske rig ren sea vtal e.

En. talsmann .for elet britiske utenriksdepartement opp- lyste nylig, at den russiske regjering hadde sagt opp den engelsk-russiske fiskeriavtale >til opphØr ·i juni måned i år.

Sovj etregj eringen ga elet avtalte 6 måneders oppsigelses- varsel i desember måned i ,fjor.

<<Da saken har betydelig teknisk rekkevidde er den nå gjen stand for nærmere studium i London samtidig med

<'t man overveier hva man skal foreta ,seg»_. la representan- ten for Utenriksdepartementet til.

Avtalen ble undertegnet i mai 1930 og skulle være gjel-- elende inntil en av partene sa den opp med 6 måneders varsel.

Den russiske regjerings beslutning Yil ftata britiske trålere adgang til kystfiskeområcler i en utstrekning av 400 miles i Barentshavet og KvitsjØen utfor Nord-Russ- land.

I ly av avtalen kunne f.iskefartØyer registrert i. U. K.

fiske også innen avstander på mellom 12 og 3 miles fra G.S.S.R.'s nordkyst og Øyene utfor denne.

Avtalen var undertegnet av avdØde lVIr. Arthur Hen- derson, som dengang var utenriksminister og Mr. G. Sokol- nikov. Den skulle gjelde midlertidig inntil elet kunne slut- tes en gjensidig formell J.wnvensjon. - - Det er <<Fish Trades Gazette» som br.inger ovenstående notis i -sin ut- gave for 24. januar.

Som kommentar til oppsigelsen av avtalen skrives det reclaksj onelt i «The Fishing News» samme dag blant annet fØlgende: · «FartØyer fra Hull .for eks. foretok over 800 turer >til KvitsjØbankene i fjor. Dette representerte 40 pst.

av .fangstturene, som ble foretatt fra Hull, og samtidig ca.

40 pst. a.v Hulls totaltilfØrsLer av fisk. Den russiske beslut- ning vil selvsagt ikke avskjære britiske trålere fra alle Barentshavs- og KvitsjØbanker, men det området som vil bli avstengt rommer et godt r:flyndre- og hysefiske, og fØlgen

Nr. 5, 5. februar 1953 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 31. januar 1953.

--

Anvendelse

Fiskesort Mengde

/Saltet/

Iset Herme- /Hengtl Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 8 8

-

^--

-

^-

Sei • l . ' •• l . 10 lO ^- -- - -

Lange

..

^'

..

^{44 15} 29 ^- - -

Bro~me ... 27 15 12 - - -

Hyse ... 5 5 - ^-- - --

Kveite ... l 1 - - - -

Gullflyndre -

-

^-- - -

-

Skate ... 2 2 - - - -

Annen fisk. 1 l - - -

-

Størje

...

- - - - - -

Håbrann ... - -- - - - ^-

Pigghå .... 985 9S5 - - - -

Hummer ... - - - -

-

^-

Reker ... _ 1 l -

-

^{- -}

Krabbe ... - - - - --

- - -

- - -^--

I alt 1084 1 043 41 - -

-

blir at britiske forbrukere vil få tilsvarende mindre fisk der- fra senerehen i år.

Det kan neppe være tvil om at Utenriksdepartementet

·vil protestere .offisielt, men elet synes meget usannsynlig at Russland vil forandre beslutning.»

Det ble ingen ordning for sildefisket British Columbia i desember heller.

Inntil midten av desember bestod utviklingen i silcle- fiskestreiken i et forsØk fra provinsens fiskeriminister Ralph Chetwyncl på å få i stand en avtale.

Ministeren tok dette initiativ på grunnlag av anmodning

CJ111 voldgift fremsatt av United Fishermen's Union. D~t

fagforeningens betingelse for Vo1dgif.tsreHergangen var at fabrikantenes topptilbud skulle clam1e grunnlag, var det lite håp om å nå frem til avtale selv på basis av voldgift, idet tilbudet var knyttet til et bestemt >tidspunkt (for fiskets hegynnelse), som :forlengst var overskredet.

I mellomtiden har reder- og ·skipperforeningene gjort kjent at de ikke vil .fiske for mindre enn $ 6,- pr. tonn betalt til fiskerne.

Utsiktene selv .til kompromis har aldri vært så fjerne i noen strid om fiskepriser, som i denne, skriver «Commer- cial Fisherman» i sin desemberutgave.

Amerikanske forsøk med fiskefrysing ombord i fangstfartøyet er vellykket. Fisken fanges, fryses, ilandbringes, tines opp,

fileteres og fryses på ny.

Det er desemberutgaven av New York-bladet <<Fishing Gazette», 1som bringer nedenstående artikh el :

<<Frysing av fisken ute på havet som 1nicldel til å bevare fangstens ferskhet under trålerturer, hvis varighet blir ut- strakt på .grunn av kncupphet på visse f.iskes.orter og den

Nr. 5, 5. februar 1953

Ilandbrakt fisk til A n d e n e s 24. januar 1953.

Fiskesort Mengde

tonn

l

Torsk ... ^{l • • • •} 39 Sei ... 97 Lange ... ·}

Blålange ... - Brosme ^{• l} • • • • l • • • 2 Hyse ...

-

Kveite ... - Svartkveite ...

-

Uer ... - Steinbit ... - Pigghå ...

-

Annen fisk ...

il

- l alt 138 Lever 218 hl, tran 120 hl.

Rogn 12 hl, Iset 12 hl.

Iset tonn

8 20 -

- - - - -

- -

-

28

tiden l. januar-

Anvendelse

l ^Saltet l ^Hengt

tonn tonn

8 23

25 52

- -

- 2

-

-

-

^{· -}

--

-

- --

-- ^-

-- -

- -

33 77

derav fØlgende lengre tid, som medgår til å få 1)6nnsom fangst, har vakt stor interesse innen fiskerinæringen i Ny England-statene. På .grunn av dette ble det i slutten av 1948 satt i gang forsØksmessige fryseundersØkelser av Fish And VVildlife Service ombord i tråleren «Albatross llb.

H.ånd i hånd hermed ble viktigere fiskebanker utfor kysten undersØkt. «Albatross III» er et forsØksfat WY· Utvikling av metoder som er bedre enn ising til oppbevaring av fisk ombord i fartØyene er av stØrste betydning på grunn av den store kvalitetsf.orskj ell i fiskelasten fra en o,g samme tur og elet Økonomiske tap, som oppstår på grunn av den minst gode del av fangsten. Frysing av fisken ute til sjØs er ikke noen ny fr•emgangsmåte, og brukes i andre områder av USA, ela fØrst og fremst med s.tØrj e på vestkysten.

Å preservere fisken mnborcl i fartØyene ycd frysing med opptining i land senerehen, behandling og frysing på ny, står i motstrid med den vidt utbredte tm, at fisle som er fros.set en gang ikke bØr fryses på ny. Man antar at fiske- kjØttets evne til å tåle frysepr.osessen, opptiningen og etter- fr5lgencle frys.ing på ny i stor grad bes.temmes av fiskens ferskhetsgrad under fØrstegangsfrysingen.

I betraktning av de gunstige resultakr av de midler- tidige ,prØver med ,frysing av fisk ute til sjØs ble elet utfØrt iortsatte laborator.ie- .og forsØksanlegg·sstuclier for å vinne erfaringer med henhlil<ilc på å ·forberede unders~)kelser i kom- mer.siell skala. Til frysing av fisk ute til sjØs ombord i Fish and vVildlife Service's forsØkstråler <<Dela,vare» be- nyttet man seg ved de innledende prØver av metoden for fiskefrysing i kj Ølelake. Inntrenging av salt i fiskekjØttet synes ikke å være noe alvorlig problem. Opptining av rundfrossen fisk i vann siEs: at den kan fileteres synes å være clen mest brukbare metode.

ForsØk i Eten målestokk i F\VS's laboratorier på Stille··

havs- .og Atlanterhav.:;kysten tydet på at fileter av ensartet god kvalitet kunne tilvirkes av Hsk frosset ombord i fiske- fartØyene for senere opptining i tilvirkeranlegg på land.

Disse fØrste prØver ble ledsaget av laboratorieundersØkelser, hvori fileter tilvirket av fisk rundfrosset ute til sjØs, ble

iset på vanlig måte ute på feltet. I disse prØver som om- :;ammenlignet med fileter tilvirket av fisk, som var blitt fattet 5 ,sorter bunnfisk (hyse, uer, torsk, lysing og sei), s0m har stor betydning .i Ny-Englandsområclet, ble filetene av den på sjØen frosne fisk funnet å være like gode eller bedre enn filetene av korresponderende kvanta iset fisk.

Disse meget interessante eksperimenter ble selvsagt ut- fdrt i for liten ·skala til at en kunne ha sikkerhet for meto- clcns brukbarhet i kommersiell skala. Derfor g} ennomgikk man på detaljert måte de .forskjellige problemer og mulig- heter ,som knyttet seg til frysing av fisk ombord i en Ny- Englandstråler av standardtype med påfØlgende opptining i tilvirking,sanlegg på landjorden. ForsØksanleggs- og labo- ratorie studier ble drevet for å fremskaffe data på hvilke man kunne planlegge retningslinjer for en undersØkelse i kommersiell målestokk under skyldig hensyntaken til denne preservering-os- og tilvirkingsmåtes Økonomiske utsikter.

Forsøkstråleren «Delaware» som ble brukt av FVvS's teknologiske avdeling for kommersielt fiske er velkjent på Ny-Englands-kysten. Nettopp dette fartØy ble utvalgt fordi det gjaldt om å utvikle en metode for fiskefrysing ute til sjØs, som kunne brukes av den nåværende fiskeflåte, heller enn å utarbeide metoder som ville kreve utstrakt ombygging av disse trålere eller utstrakt nybygging.

Frysesystemet ombord i »Delaware» består i hovedtrek- kene av fØlgende deler: l. Laketank for frysing av rund- fisk. 2. Kj ØlerØrstymetet i lagerrommet for frossen fisk.

3. Fryseanlegget. 4. Evaporatorer for kjØling av laken og kjØleYesken i rØrsystet11let.

Drificn av fartØ)'et og !?jØleanlegget: «Delaware» dr.i- ves fiskerimessig som vanlige Ny-Englands-trålere .. Etter t):6mningen av trålposen blir fisken sortert etter art og stØr- relse og vasket. Til prØvene deles hver fiskesort i to like store porsj aner. Den fØrste av de atskilte porsjoner sl Øyes og ises f.or oppbevaring i den del av rommet som er inn ..

rettet for lagring i is. Hver enkelt .porsjon forsynes med et identifikasjonsnummer. Disse prØver utgjØr kontrollpar- tiene under sammenligningen med den fisk som lakefryses.

Den annen porsjon vasket rundfisk forsynes med korre- sponderende identifikasjonsnumre og senkes i kurver ned i kj eletanken. Hver kurv tar 200-250 lbs. Når samtlige 12 kurver er fylte :settes rotoren i gang og fisken holdes i laken til den er frosset. Tiden i laken er avhengig av hvilke sor- ter og stØrrelser av fisk som skal fryses. Etter å være fros-

~et fjernes fisken fra kttrvene og lagres i kjØlerommet, som

p~t forhånd er brakt ned til en temperatur på

5o

F. De enkelte. partier holdes hver for se·g i kj )6lerommet for å kunne sammenlignes med de motsvarende partier slØyd og iset fisk.

JVIidlertidige prØver viste at lakefryseren ville In en samlet kapasitet på omtrent 2500 til 3000 lbs. rund fisk, som ville kreve fra l til 3 timers frysetid. lVIed basis i he- regnet fangs·t pr. tråltrekk på 1500 lbs. kunne 6 kurver i rotoren f·ryses fra fØrste tråltrekk og fryse i lØpet av neste trekk. Man regnet med at treldcet inklusive de forberedende arbeider fØr frysingen ville ta opptil 3 timer, slik at elet kunne fiskes og fryses kontinuerlig. Frysesystemet er blitt innrettet på å utligne forandringer på mellom 2 og 4 grader i laketanktemperaturen. Laketemperaturen vil stige med mellom 2 og 4 grader .når fisken fØres inn i tanken, men systen-rets ka,pasitet er bergenet på å senke temperaturen til driftsnivået innen fl minutters forlØp.

E-tter at .skipet har avsluttet fiske- og fryseoperasj anen 1Jå havet går elet inn ·til havn ved East Boston Fishery

Technological Laboratory, hvor de respektive partier av slØyd iset fisk og rundfrossen fisk losses for tilvirking i land.

Behandlingen i land: «DelaYvare»s frossenfisk blir ved

<1nkomsten til land kjØrt fra skipssiden til d lagerrom med lav temperatur i forsØksanleggsbygningen. Fisken kan !J:as ut av lageret og opptines når det passer for fileteringen og pakkingen i forsøksanlegget, hvor der er utstyr og plass til en rubber, to filetskjærere og en pakker. Som et alternativ nr. 2 kan man etter opptiningen kjØre fisken til et vanlig handels-filetskj æringsanlegg. I begge tilfeller blir filetene frosset på ny og lagt på lager unntatt små partier som tas unna ·i spesielt Øyemed. Et fryseanlegg med kapasitet !for hurtigfrysing av 200 lbs. og lagerkapasitet på 600 lbs. be- nyttes til særskilte forsØk med små partier.

het fisk som ilandbringes fra «Delmvare» kan både skjæres og pakkes i forsØksanlegget eller kjØres direkte til et kommersielt fryseri for filetering, pakking og frysing.

Passende prØver av fileter fra den isete fisk og fra den opptinete fisk fØres til laboratoriet til fysisk og kjemisk bedØmmelse samt ·til bedØmmelse av et smaks-utvalg. Resul- tatene ved dette innledende ·stadium i fremstillingen memo- reres ,for bruk ved bedØmmelsen under påfØlgende prØvin- ger av det korresponderende parti under fryselagringen.

Fl ver undersØkelse og bedØmmelse foretas halvmånedlig i

~) måneder.

Sammendrag: FØlgende iakttagelser synes å være sikre

r~å grunnlag av resultatene av den fØrste semikommersielle tilvirking av lakefrossen rund hyse under normale clri<fts:..

forhold i et fileteringsanlegg;

l. Lakefrossen rund hyse frembyr visse komplikasjoner for rubbingen og fileteringen, og ved ·siden av den van- lige periode som medgår til mindre tillempninger i arbe.i- dernes teknikk. Under visse trinn av tilvirkingen, slik som ved rubbingen av fisken kan det virkelig være fordeler til favØr av den rundfrosne fisk.

2. Filetutbyttet av rundlakefrossen fisk stod i det minste sammenligningsvis på hØyde med filetutbyttet fra kontroll- partiene av slØyd, iset fisk.

3. Utseendet av fileter fra lakefrossen hyse var i alle tilfeller fullt sammenlignbart med fileter av god kvalitet a ^1r iset fisk.

4. Det fremkommer ingen nye problemer i filetering, pakking og :frysing av fileter fra rund lakefrossen, vann- opptinet fisk. Det anbefales imidlertid å iaktta vanlig fiske- behandlingspraksis, idet filetering, pakkings og på ny-fry··

singsprose·ssene utfØres hurtigst mulig etter at fisken er blitt opptinet.

5. Filetering av hel fisk (med innvolcler) fremfor slØyd fisk voldte tilsynelatende .ingen problemer under filettil- virkingen.

6. Utseendet, smaken, lukten og beskaffenheten av fileter fra lake.frossen rund fisk, opptinet i ferskvann vecl 53 eller 72o F er fullstendig akseptabelt.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Fr:ske med snurrevad i Lofoten.

Fisker.idepartementet har den 17. januar 1953 i med- bold av § 17 i lov av 6. august 1897 angående skreifiskeriene i Lofoten bestemt :

Nr. 5, 5. februar 1953

<<Under Lofotfisket 1953 kan de ordinære utvalg for be- stemte tidsrom og bestemte felter og etter .nærmere regler gi adgang til bruk av snurrevad (rundfisknot) i forsØks- yiyemecl. »

Forbud 111ot fiske med snurpenot i Breivikfjorden) Finn- mari?.

-Ved K.gl. res. av 23. januar 1953 er elet i medhold av

~ 5 i niidlerticlig lov av 6. 11nai 1938 om fredning av 6alt- vannsfisk truffet fØlgende bestemmelser :

I.

Bruk av snurpenot er forbudt i tiden fra og med l.

februar til og med 15. april i Breivikfjorclen, Finnmark fylke innenfor .en linje fra Skjåholmen (70" 35,5' N.br. - 21 o 59' O. lg.) i retning rettvisencle 149° til SØndre Knot- ten (70° 30,8' N. ibr. - 22o 8' O. lg.).

IL

Uten hensyn til bestemmelse11e i punkt I kan Fiskeridi-

1 ektØren sette i gang forsØksfiske med snurpenot i dette tidsrom.

Il I.

Overtredelse av bestemmelsene straffes overensstem- mende med bestemmelsene i § 11 i ovennevnte lov.

IV.

Denne resolusjon trer i kraft 1straks og gjelder til og med 15. a.pril 1955.

Handelsdepartementets bestemmelser av 15. januar 1953 om endring av besteuzmelsC'r av 7. januar 1946 om omsetning av 1orbrenningsmotorer (endret ved bestenunelser av 30.

juni 1951 og 10. mai 1952).

I medhold av lov av 14. mai 1917 om foranstaltninger til å sikre og ordne landets forsyninger med livsfornØden- heter og andre varer, og kgl. res. av 20. februar 1948, jfr.

kgl. res. av 5 desember 1947, .har Handelsdepartementet truf- fet fØlgende bestemmelser :

§ l.

Med virkning fra l. februar 1953 oppheves forbudet mot uten tillatelse fra Handelsdepartementet, Direktoratet for Eksport- .og Importregulering, å kjØpe eller på annen måte

~1 erverve, selge eller på annen måte overdra:

1) glØdehoclen1otorer, 2) rene dieselmotorer, 3) for gassermotorer

av såvel innenlandsk som utenlandsk rfabrikat i stØrrelse fra

2~{ hk. til og med 100 hk. til bruk Ifor skip, båter og sta.sjo- nert bruk. Import av u ras j oner.te motorer er imicllertid fort- satt betinget av innfØ.rselslisens av Handelsdepartementet, Di·rektoratet for Eksport- og Importregulering. Med hjem- mel i mellombels lov om innfØrsleforbod av 13. clesembe·

1946 nr. 29 vil elet kunne fastsettes som vilkår at lisensierte motorer skal selges til kjØpere som godkjennes av direktoratet.

§ 2.

LØpende kj Øpetillatelser er fortsatt ·gyldige og skal ha fortrinnsrett når elet gjelder leveranse inntil l. januar 1954.

Nr. 5, 5. februar 1953

Vi leverer

INNDAMPINGSANLEGG

FOR LIM

i ett eller flere trin

Fladmarks System (pat.)

Send oss oppgave over fabrikkens .•

kapasitet og limvannmengde, så sen- der vi Dem forslag med pristilbud.

Spør

A.S. MYRENS VERKSTED

OSLO Telel. 3718 2 : J

J![instc mål for sjøkreps (bokstavlmmmer).

Overensstemmende med dansk, norsk, .svensk overens- komst om tiltak til beskyttelse av bestanden av dypvanns- reker, hummer, bokstavhummer og krabbe, er det ved kgl.

res. av 16. januar 1953 gitt fØlgende bestemmelser angående minstemål for sjØkreps (bokstavhummer):

«<

medhold av t111idlertidig lov av 6. mai 1938 om fred- ning av saltvannsfisk § 5, jfr. lov nr. l av 13. juni 1952 om endring av samme lov, fastsettes fØlgende bestemmelser om minstemål for sjØkreps (bokstavhummer, N ephrops nor- vegicus):

I.

S j økr·ep.s (hok~Stavhummer, N ephrops .norvegicus) som

L:r kortere enn 15 cm målt fra spissen av pannehornet til den

64

bakre faste kant av midterste svØmmelapp er det forbudt å beholde ombord. Den kan hverken selges, kjØpes eller mot- tas, men skal straks etter at den er tatt opp slippes tilbake i sjØea.

IL

Overtredelse av denne bestemmelse straffes med bØter eg ulovlig fangst eller dennes verdi kan inndras i henhold til § 11 i midlertidig lov av 6. mat 1938 om fredning av saltvannsfisk.

nr.

Denne resolusjon trer i kraft 24. januar 1953.»

]:·estemmelser for forsø!?sfis!?e 1/led snurpenot og S')'llkenot ·i Lofoten 1953.

I medhold av Lofo.tlovens § 17, endret ved lov av 12.

desember 1952 har Fiskeridepartementet den 22. januar 1953 be~:temt:

Fi3ker.idirektØren bemyndiges til å sette i gang forsØks- fiske med snurpenot og ,synkenot under skreifisket i Lofoten i 1953 etter fØlgende bestemmelser:

1. Til forsØksfiske skal nyttes velskikkete og velutstyrte fartØyer med godt vedlikeholdte redskaper.

2. Under fisket med snurpenot gjelder fØlgende : a. Det skal nyttes to fartØyer, ett hovedfartØy og ett

hjelpefartØy. Ingen av fartØyene må være over 75

fot lengste lengde, med mindre dispensasjon er gitt i henhold til bestemmelsene om uttaking av forsØks- deltakere. Uten spesiell tillatelse fra Fiskeridirek- tØren kan ikke nyttes andre fartØyer enn de som til- latelsen til deltakelse i forsØksfisket gjelder for.

b. Ett av fartØyene, fortrinnsvis hoveclfartØyet, ,skal ha ekkolodd.

c. HovedfartØyet må være godt skikket for snurpenot- fiske med dekkssnurpe og være utstyrt med nØd- vendig vinsj eller spill for innhiving og arbeid med redskaper og fangst.

el. HjelpefartØyet må være tilstrekkelig stort og ha til- strekkelig sterk maskin til under vanlige forhold å kunne håndtere hovedfartØyet under driften.

e. FartØyene må være utstyrt med velegnede torske- eller seisnurpenØter med ekstra sterk fiskepose.

f. HØvedsmann eller notbas må tidligere ha deltatt i og være kyndig i snurpeno.tfiske.

g. Både hoveclfartØy og hjelpefartØy må være fiske- fartØyer.

h. Lengden på slepekabelen mellom hovedfarty)y og;

hjelpefar,tØyet må ikke overstige 30 favner.

3. Under bruk av synkenot kan nyttes ett eller flere maskindrevne fartØyer.

4. Fy5rere av fartØyer som skal drive forsØksfiske må som vanlig for deltakelse i Lofotfisket melde seg for opp- synet. De må dessuten, fØr fisket begynner, melde seg til formannen i elet under punkt 8 nevnte utvalg og legitimere at ,tillatelse til deltakelse i forsØksfisket fore- ligger, og at kravene i henhold til punkt 2 er oppfylt.

5.

De fartØyer som deltar i f,orsØl{Jsfisket, ska l på forma sten fØ:::e et lett synlig flagg for å tilkjennegi at de driver fiske med notredskaper. Videre skal det foran regi- streringsmerket på begge sider av hovedfartØyet an-

Nr.5,5.februar1953

Vintersildfisket pr. 1/2 1953.

Anvendelse Total pr.

26/1 27-28/1

l

25/1

l

hl

l

^{hl. hl.}

Eksportert fersk .. 21525 1230 6 875 Saltet ... 2 275 l 555 4 920

Hermetikk ...

- -

-

Farbikksild ... 2 560 425 3 785

Agn ... l 345

-

1343

l

Fersk innenlands 4495 1580 2 695

I alt 32 200 4 790 19 618 Fangstredskap:

Snurpenot

...

^{30 810 500 10 280}

Garn ... l 390 4 290 9 338

Landnot

....

^'

..

^--

- -

bringes et merke med lØpenummer som viser at fartØyet har tillatelse til å dr.ive forsØksfiske. FiskeridirektØren gir .nærmere bestemmelser om merke og flagg. For- mannen i det under punkt 8 nevnte utvalg (jfr. punkt 4) utleverer merke og flagg mot en betaling av dere·s kostende.

6. Under forsØksfisket kan ikke noen av fart9Jyene drive fiske med faststående redskaper.

; . ForsØksHsket tar til mandag den 9. mars 1953.

Den daglige fisketid fastsettes således:

I tiden 9. til 15. mars fra kl. 10 til kl. 15.30.

I ·tiden 16. mars til l. april fra kl. 10 til kl. 16.00.

Etter den l. april fastsettes den daglige fisketid av notutvalget.

8. Det nedsettes et notutvalg med fØlgende sammenset- ning:

l. Utvalgsformannen for Lofotfisket, formann.

2. Tre representanter for notfiskerne.

3. En representant for garnfiskerne.

4. - »- linefiskerne.

5. - »- j uksafiskerne.

Representantene for notfiskerne · med seks varamenn utpekes av FiskeridirektØren. Som representant for g~~·nfiskerne i Østlofoten fungerer utvalgsmedlem nr. l i Henningsvær. Som representant for linefiskerne i Vestlo.foten fungerer utvalgsmedlem nr. l i Ballstad.

Som representant for j uksafiskerne fungerer en juksa- fisker fra Midtlofoten utpekt av Norges Råf.isklags salgsstyre.

For hver av representantene for de vanlige redska- per skal elet være to varamenn, ·slik at de tre reclskaps- klasser, garn, line og juksa er representert med enten et utvalgsmedlem eller varamann i såvel Østlofoten som Midtlofoten og Vestlofoten. Varamennene uttas etter tilsvarende regler 1som for utvalgsmecllemmene.

Dette utvalg fungerer under hele sesongen.

FiskeridirektØren eller den han bemyndiger har .ad·- gang til å mØte i utvalget når dette ansees Ønskelig.

9, N otutvalget skal :

a. Av de innmeldte nothsker·e utpeke et passende antall tillitsmenn som har til oppgave å bistå oppsynet med

29/1 30/1 31/1 og

I alt Mot i 1952

1/2 tll4;2

hl. hl. hl. hl hl

9 755 29 030 27 220 95 635 257 019

5 005 70 028 67 951 151 734 256 229

355 50 410 815 28 862

14 720 31401 204 772 257 663 2 502 669

l 655 4 395 4 645 13 38J 33 860

2 535 _l 6 826 2 685 20 816 32 096 34 025 141 730 307 683 540 046 3 110 735

20 815 66 900 192 096 320 331 1848 708 13 210 73 630 113 337 216 265 1207 573

- 1200 2 250 3 450 54454

opprettholdelse av orden på fiskefeltet og med at gjeldende bestemmelser overholdes. Herunder kan

·tillitsmennene pålegges å gi signal på fiskefeltet etter nærmere fastsatte regler. Tillitsmennenes .fartØyer skal ha et ekstra flagg på formasten.

b. Bestemme tidspunl\}tet for utsetting av fastståencle r·edskaper etter at forsØksfisket er begynt.

c. Bestemme utrorstid .og eventuelt utrorssignal for notflåten.

el. Hvis det ansees hensiktsmessig, treffe bestemmelser om forbud mot notfiske på visse nærmere bestemte felter.

e. Etter innhentet samtyldce fra FiskeridirektØren om nØdv•endig begrense adgangen til notfiske ved at not- fiskerne inndeles i grupper som vekselvis gis adgang til fiske.

f. Treffe andre regulerende bestemmelser for å sikre orden på fiskefeltet og hindre kollisjon mellom nØter og andre redskaper. Slike bestemmelser skal straks innrapporteres .til Fiskeridepartementet gjennom

Fi,skeridirektØr~n, og Fiskeridepartementet kan endre eller oppheve bestemmelsene.

N otutvalgets be,stemmelser går foran vedtekter utferdiget av de ordinære utvalg. N otutvalget skal sØrge for nØdvendig kunngj Ør.ing og fastsetter selv når bes·temmelsene settes i kraft.

V ed stemmelikhet i utvalget

id

Ør formannens stemme utslaget.

10. Ut:::etting av ,snurpenot kan ikke foregå fra snurpedor- rier. Utvalget kan treffe nærmere bestemmelser om i hvilken utstrekning snurpedorrier ellers kan nyttes under notfiske.t.

11. Utsetting av snurpenot må iforegå til styrbord. Med setting til styrbord menes at settingen begynner til venstre for fiskestimen, slik at fartØyet må •svinge (runde noten ut) til .styrbord. Snurp.efartØyet skal som tegn på at setting av noten begynner gi et langt stØt i flØyten.

] 2. Den som fØrst ·tar til å sette ut sin not og fortsetter med det uten usedvanlig opphold, har rett til elet h:r:- områcle noten krever eller vil omslutte. Begynner to

65

Nr. 5, 5. februar 1958 Fisk brakt i land til 31. januar 1953.

Finnmark tiden 1. januar helst for en eller flere, eller i sin helhet stoppe for~

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

SaltetiHengtFiske-

-·

^{frosset l mel}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk .. , ... 2 861 755 152 1409 545 -

Hyse ... 1414 992 311

-

¹¹¹

l -

Sei, .. , .. , .. 68 5 2 17 11 33

Brosme .... 66 3

-

^{2 61}

-

Kveite ... 18 18 - - - -

Blåkveite ... 2 2 -

-

^{-- -}

Flyndre .... 18 18

- -

^-

-

Uer ... 22 22 - - ^-

-

Steinbit .... 6 6

l

-

^{- - -}

1 -^{- - -}- - -

I alt 4475 l 821 465 1428 728 33 Utvunnet damptran: 1 409 hl.

eller flere lag å sette ut sine nØter samtidig, har de like rett.

13. FartØyer med snurpenØter eller synl~enØter som driver eller slepes har vikeplikt for faststående redskaper.

14. FartØy og nØter må ikke plaseres slik at de skader eller unØdig kommer i veien for fiskere >Som allerede har tatt til med sitt fiske. På felt hvor det fiskes med håndsnØre eller snik er det dog tillatt å sette ut not, selv om noten ringer inn flere lfarkoster. Disse må i så tilfelle ta opp sine redskaper, men har krav på et rimelig vederlag i form av fisk. Utvalget kan fastsette en nærmere vei- ledende norm for denne erstatning.

15. N otfiJSkerne må rette seg etter de bestemmelser som er fastsaU vedrØrende fartØyenes innredning og utstyr, og vedrØrende behandling av fangsten, og må videre overholde de ellers gjeldende kvalitetsforskrifter, her- under blØggingsplikten.

16. N otfiskerne må rette seg etter de bestemmelser som måtte bli truffet av Norges Råfisklag angående levering av fangsten. Salgsstyret i Norges Råfisklag har adgang til, når det ansees nØdvendig a-\r hensyn til avtaket, ~t

dirigere notfiskere til å levere .sin fangst på bestemte

~steder og til bestemte kjØpere på de vilkår som er fastsatt av laget.

17. N otfiskerne må rette seg etter de pålegg og anvisnin- ger som gi:s av oppsynet for å unngå for store ansam-·

Enger i fiskeværene.

18. N oHiskerne som overtrer noen av de foran nevnte be- stemmelser, eller bestemmelser gitt i medhold av punkt 9, eller som ikke opptrer overensstemmende med god skikk og bruk på fisl<:efeltet, kan av elet under punkt 8 nevnte utvalg med Øyeblikkelig virkning fratas adgan- gen til å delta i fo.rsØksfisket med nØter. Ved avgj Ørel- ser på grunnlag av bestemmelsene i punkt 15 deltar en representant for ferskfiskkontrollen oppnevnt av Fiskeri- direl(ltØren. Utvalgets avgjØrelse kan innankes for Fiskeridir·ektØren. Anken har ikke oppsettende virk- ning.

19. Ved siden av at tillatelsen til forsØksfiske kan trekkes

· tilbake etter punkt 18, ka11 FiskeridirektØren når som

66

sØks,fisket, når dette ikke drives tilfredsstillende, når gitte pålegg eller anvisninger ikke etterkommes, eller hvis det ikke ansees hensiktsmessig eller Ønskelig

rt

fortsette forsØkene.

20. Samtlige .forsØksdeltakere er forpliktet til for egen reg- ning å avgi nØyaktig rapport over driften på slik måte som Fiskeridire.ldØren bestemmer.

21. ForsØksfisket drives for egen regning og risiko, og forsØksdeltakerne disponerer selv over fangsten. Jfr.

dog punkt 16. De har ikke noe krav på godtgjØrelse eller garanti mot tap, selv om forsØksfisket avbrytes etter bestemmelse av FiskeridirektØren. Deltakelsen i forsØksfisket gir ik,Jæ noen fortrinnsrett for framtiden til å få tillatelse til notfiske i Lofoten hvis elet Dlir be- stemt at deltakelsen skal begrenses.

22. Deltakerne i notfisket er forpliktet til å sette seg nØye inn i de fastsatte bestemmelser og et avtrykk av disse skal alltid være ombord.

23. Overtredelse av ,forannevnte bestemmelser og bestem- melser .gitt i medhold av punkt 9 straffes n!ed bØter i henhold til Lofotlovens § 17, og inndraging av fangst kan finne sted overensstemmende med straffelovens § 36.

Litferatu r.

N3: litteratur i blibUoteket.

lletænkning aJgivet af elet af Ferskfiskministeriet den 15.

januar 1949 nedsatte udvalg vedrØrende fiskeriet efter industrifisk. (Kbh. 1952).

Boer, P. A. de: Het belang van een goed echolood voor de visserij. Visseri-niemvs 1952, 94--96.

Brandt, A. v.: Krebskorbe in eler englischen Kiis.tenfische- rei. Fischwirtschaft 1953, 20-21.

Dannevig, Gunnar: Problemer omkring brislingen. Me'a 1953) nr. l, s. 4.

Fleischer, Aug. : SØr-A,frikas fiskerier og fiskeriindustri.

Norges utenrikshandel 1952, 899.

H er.rmann, Carl: 'l erpackungshagen be i der Herstellung hochwertiger Frostfilets.

Fisch-vvaren u. Feinkostind. 1952, 167-168.

Johansen, Arnulf: Frysingen ~som konserveringsmetode for fisk. Fangst og fiske 1952, nr. 4-5, s. 1-3.

Konkurransen om nybygg for Fiskeridirektoratet og Akva- r,iet i Bergen. Særtr. av Byggekunst 1952, nr. 9.

Myrland, Per: Litt om ekkoloddet. Me'a 1953, nr. l, s. 15.

Schoonens, Jac. G.: Visser.ijtechnische tips over rooek en raken. Visserij\vereld 1952, 13-14.

N)' puHikasjon fra Fiskeridirektoratet.

Utclra,g av Ferskf.iskforskr,if,ter. Fastsatt ved kgl. res. av 28. maPs ,og 26. september 1952. Fisker,idirektØren. Statens ferskfiskkontroll. Bergen (1952).

nner på Fiskets Gang!