Fiskerioversikt for uken som endte 24. januar 1953

• ket

l n

Utgitf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra NFiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 29. januar 1953

Nr. 4

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 24. januar 1953

Det var dårlige værforhold langs hele kysten også i uken som endte 24. januar. Det går derfor tregt med utviklingen av de store vinter- fiskerier. Den 23. januar seg storsilden inn over Eggakanten og flåten kotn etterhvert i kontakt med sild. Lørdag ble. det ilandbrakt en rekke tildels gode både drivgarn- og snurpefangster. Småsildfiskeriene i de nordlige fylker og lenger sør var sterkt hemmet av været. Det sam- n1e kan sies om vinterfisket i Finnmark og om skreifisket i distrikte- ne sørover til og med vesterålen. Rusefisket viste seg påny noe økende, mens de øvrige kystfiskerier fra og med Møre og Romsdal og sørover helst ga lite utbytte. Rekefangsten

på

Skagerakkysten var forholdsvis omfattende.

Storsildfisket:

Etter lange tiders :san1menhengende uvær kon1 silde-

clr.i1vere i

kontakt nrecl storsild på Sa.rsfeltet 90 a 100 n. 1111. av SvinØy den 23. janu3!r. Natt tH JØrdag og sØndag hadde driverne kontakt med silden på for- skj ellig·e posisjon er n1ellom 40 og 90 n. m. av land og lØrdag formiddag kom snurperne over sild ca. 60 n. m. av Runde. Snunpeti·sket trakk etter hvert nær-

n1m-e 1and til ca. 35 n. 111. av og det ble tatt ·en del til

dels g·ode fang1ster. Den samlete fangstn1engde pr. 2 5.

januar utgjØr 32200 hl (derav 30810 hl snur.pe- og 1390 !hl gannsi1d) 111ot på samn1e dato i fjor 1 478 851 hl. Arets 1fangst er blitt anvendt således: Fersk eks- port 21 525, saltet 2275,

faJbr.i~ksild

2560, agn 1340, fersk innenlands 4495 hl.

Småsildfisket:

Storn1 og uvær redrtts·ert.e sildeHsket i Nord-Norge bet1raktelig. Det ble fi.sket 13 300 hl ·mot 35 370 hl

uken fØr. Av fang$ ten ble 1900 hl tatt på for,sk j ellige fjorder

i

Alta, Finnn1C1Jrk. I Troms \ble det taH 7200 hl, hvora'V på Nordreisa og· SØrreisa 300 og 300 hl, Finnfjord 100, Katfjord 3?00, Erslfjord 1100, Kå- fjord, Lyngen 500, Lavangen 1000, Gratangen 200 hl. Fm1g.stene på Ersfjo.rd og Katfjord bes.toiel av småsiLd fa:i :for krilhlanding. I Nordland ble det fisket 4200 hl, hvorav på Eidslfjord 300, Skjom·en 1000, Helgeland 2900 hl.

I diskiktet Buholmsråsa-Stcud foregik

¹

k det 1spreclt fiske med ukefangst 603 hl fetsild, hv.orav ti1l falbriikk 512, agn 55,

~. ~nnenl.

36 hl, ,samt 4070 hl småsild, hvorav til hern1etikk 951, sildolje 3119 hl.

SØr for Stad melJdes det om en del

~nus·sa:fis'l~e

i

Flollpdist~r,ikte,t,

hvor ukefangst•elll ble på ca. 2000 hl.

Fisket i

Finnmarl~:

Storm og uvæ·r hemn1oet fisket og uke.fangsten i fyl-

ket .ble tbare 860 tonn mort 1388 tonn uken fØ·r. Av

fan.gst·en nevnes 533 tonn torsk, 291 t·onn hyse, 7

if:onn

Nr. 4. ~9. januar 1953

sei,

15,6

t10n11 brosme,

4

tonn kveite,

1,2

tonn f,lyndr,e,

0,4

tonn steinbit,

7,7

tonn uer. Av torsken ble det saltet

281,

he111gt

87,

1iset

142,

filetert

20

tonn.

Troms:

Det ~e1· hlitt opprettet oppsyn 111ed Senj aÆistket, anen det foreligger fordØpi.g ingen fangsh11e.lclin.ger, like-

son1 det he:Uer ikke er l<'o111111et andre fan.gstmeldinger fra fylket.

Skreifisket i Vesterålen:

Fra AndØya oppsynsdistrikt meldes det om land- ligg·e lfor kuling o.g .storm og ingen Økning av fi:ske- pa<rtiet, ·som er på

36

tonn. For Nyk'stmd oppsyns- clist,r,ikt (Øksnes og Langenes) n1elcles det om et min- dre f·iske .i s·i:ste uke med sam1let fangst på

31

tonn,

son1 bringer totalfangsten opp ·i

50

tonn. BØ opp- synsdistrikt hadde en ihe1 og ltdelvis sjØværsdag. Det ble ukefangst tpå

19

tonn og der er i ah fi·sket

51

tonn.

Om LofotopjJS)Il1et er det bestemt at dette skal set- te:s

28.

januar.

Seifisket ·i Vesterålen:

Det opplyses at elet nå ,hovecls·akdig er skrei og il{!ke s·ei som fås på ga.rn. \l æret har for Øvrig hindret driften. Allldene.s melder om trekning lØrdag a:v opp- til

8

dØgns bruk '111ecl,fa111gst på

400

til

4500

kg, .mest skrei. I tiden

10.-25.

januar har Andenes hatt til- gang på

22,5

tonn tor.s·k,

39,5

tonn sei,

2

tonn lange, brosn1e og

0,5

tonn hJise. Fra BØ mddes det 0111 ube- tydeli·g sei.fiske s,iste uke 'På grunn av uvær, og mel- des også •at utsiktene er li:<Vi1lsomme.

Rusefisket:

Dr.iften er nå noe n1er omfattende. I uken ble det tilfØrt Ttrondheian

40 000

kg lev. torsk, Berg·en

12 000

kg. Bergen .m·ottok dessuten fra SmØla

7500

kg små- sei ( n1ort).

Bank- og kjlstfisket:

Det ble heller ikke s.iste uke tale om noe bankfiske

~ vanlig forstand.

ll!føre og Romsdal hadde ukefang,st på

54

tonn, hvorav

29

tonn torsk,

16

tonn sei,

4,8

tonn hyse,

2

ttOnn p.igg·hå.

Sogn og Fjordane:

Her slo pigghåf,isk·et ,meget godt til for MålØy- distriktet. lJkefangsten kom opp i

483

tonn, hvorav

40

Vintersildfisket pr. 25/1 1953.

Anvendelse 25/1 I alt Moti 1952

til 25/1

hl hl hl

Eksportert fersk .. 21 525 21 525 118 796 Saltet

.

^'

...

^{2 275 2 275 135 690}

Hermetikk ^l • • • l . - - 5 840

Farbikksild ... 2 560 2 560 1179 427 Agn ... l 345 l 345 18 110

Fersk innenlands. 4495 4495 20 988

I alt 32 200 32 200 1478 851 Fangstredskap:

Snurpenot

...

^{30 810 30 810} l 011 880 Garn ^l • • • • • ' • • • 1390 1390 466 971

Landnot

...

^{-- - -}

450

tonn pigghå,

4

tonn tor:sk,

7

tonn sei,

12

tonn lang·e,

7

'tonn brosn1e,

1,5

tonn hyse,

0,2

tonn flyndre, samt litt reker.

11 vrdaland:

Det ble ilandhrakt 9 tonn fisk i uken, hvorav 4, l tonn ilevendefi,sk, resten ·slØyd ~isk, hvorav

1,5

tonn pig;ghå.

N og alm ul:

He11· ble elet i uken ,ilanc~brakt ca.

25 000

kg fi.:;k av for:skj ellig- ·slag, 11nens Skagerakkystcn ^ha.dcle

15.000

kg og OslofjoYden

4-5000

kg. De Heste av fiskerne på str·ekningen s:ØrkyS'ten-TrØndelag er nå på silde- fiske.

H åbrannfisket:

Det ble i uken innbrakt en enkelt bedre fangs't på

50:00 :kg·

og dertil

12

n1indre fangst·er Æra et par hundre kilo og oppov.er. Alt i alt ble det fisket

18 000

kg.

Skalldyr:

Rekefisket ~skulle vcere på ~sitt beste nå, men det er få smn de:lt.ar, n1eldes det ·sØrf.ra. De som fisker gjØr det imidlertid bra. I uken hadde Oslo&jorden

2200

kg kokte og

1800

kg rå reker, Skagerakikysten 25

000

kg kokte reker,

4-5000

~g rå reker, Rogaland

6000

kg kokte re1ker, MålØy

1300

kg, MØre og Romsdal

1300

kg. De<t ligger ennå en del h~m1mer lagret hos fiskerne sel'V, liksom det fiskes li'tt. I uken hadde Skagerak- fi,sk tilliØrsler på

5000

kg, Rog·aland F.i,skesalslag på

1000 kg.

Nr.4,2Q januar19E3.

Fetsild- og småsildfisket

1/1-24/1 1953.

-~-

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad

l

Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... -

- -

Saltet ...

-

^-

-

Hermetikk ... - 328 36

Fabrikksild .... ^{l . l} • • • ' 1191 83 995 l 008

Agn ... - - 361

Fersk innenlands ... - _{- 66}

-

I alt 1191 84 389 1405

Omkring Danmarks fiskerier i 1952.

«Dansk Fiskeri tidende» for 16. januar 1953 inneholder E:t utdrag av fullmektig A. C. Stubbergs midlertidige beret- ning vedk. dansk f.iske i 1952, hvorav elet mere vesentlige gj eng,is nedenfor :

V ærforholde.ne hadde gjennomgående vært ustabile. Vin ..

teren i fjor var mild, men i mer lukkete farvann ble fisket en del hindret av isclannelser og kraftige vinterstormer gjorde skade på havneanlegg og fiskerimateriell især i N orcl- JyUancl.

Vår og hØst ga jevnt godt arbeidsvær, mens sommer- per,ioc1en ble kj.Ølig og urolig. Arets tapsliste ble stor på grunn av stormperiodene. 21 fiskere omkom under arbeidet på havet og 3 ved ulykkestilfeller i havn. Ved s.trancling og forlis gikk 15 far·tØyer tapt. Et far.tØy ble minesprengt.

Fornyelsen av fangstflåten er blitt fort•saH, men nå i langsommere tempo. Det er ,i 1952 gitt tilsagn om lån til 31 nybyg:ni111ger og 25 t~l ·installasjon av nye motorer mot henholdsvis 40 og 19 i 1951. Enkelte av de stØrste fartØyer er blitt solgt til utlandet.

Det er .sitor interese for anskaffelse av ekkolodd til de s<tØrrc fartØyer, idet det er gitt tilsagn om lån til nyanskaf- felser av 48 ekkolodd mot 34 i 1951. Antallet av flytetråler, som fØrste gang ble taH i bruk i 1948, utgjØr nå 200 styk- ker. For Øvrig viser antallet av trålerredskaper, især stor- maskete, en ikke liten :stigning i 1952.

Den kapital som for tiden er bundet i materiellet anslås til henimot 219 mill. kr., hvorav 160 mill. representerer verdien av fiskefartØyene.

Prisene på driftsmidler: Lyspunktet er den nedgang som især i annet halvår ble merkbar i prisen på tauverk.

Sist i november lå prisene på manilla, ,sisal og kokus ca.

15-20 pst. lavere enn ved årets begynnelse.

Som forutsett steg prisene på bomullsgarn og not med 5-7 rpst. ved årets begynnelse, og holdt seg uforandret innt,il et prisfall inntrådte i august. I desember var prisene omtrent som et år tidligere.

l

^Småsild

l

^Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_·---

hl hl hl hl hl

-

¹¹¹ 112 111 112

-

- - - -

2 014 31 721 67 3 063

14 028 4 870 12 539 7 069 110 562

-

^{588 l 586 949} 586

- ₅₀₁

l

469 501 535

16 042 6101 14 427 8 697 114 858

En viktig post som brennstoff gjennomgikk ingen ve- sentlig prisendringer.

Vedlikeholdsutgifter og nyanskaffelser har ikke vist ne:clgang. Al,t i alt arbeider Eiskeriene derfor med sterkt tyngende clriftsutgoifter, som ikke i alle ·tilfeller har stått i rimelig .forhold til hva fisket har kunnet innbringe.

Fangstresultatene: Regnes elet med omtrent like fanrrst

• b

1 desember 1952 som 1951 v.i.l totalfang>S>ten i forlØpne år ntgjØre omtrent 306 mill. kg >til verdi av 198 mill. kr., som er 25 mill. kg og 8Y:l mill. kr. mer enn i 1951. Fangsten i 1952 .stod mengdemessig på hØyde med elet tidligere stØrste år 1943, mens verdien er ca. 6 mill. kr. stØrre enn i 1949, ::om hittil har vært maks.inmmsåret.

Tallene .syne3 gunstige, men en næl·mere undersØkelse av fangstsammensetningen vil formentlig gi grunn til visse betraktninger.

Fangstenes sammenset/iing: I de nevnte 306 000 tonn til 198 mill. kr. inngår:

l. Direkte le·veranser i br.itiske havner på 8,8 mill. kg, verdi 16 mill. kr., som er 1000 tonn og 2 mill. kr. 1nindre enn i 1951.

2. Konsumfisk ilanclbrakt i danske havner på 148 000 wnn til verdi 143 mill. .kr., hvilket er 5000 tonn og 3 mill.

kr. mer enn i 1951.

3. Dambrukenes produksJon av spisefisk 2900 tonn, verdi 16 rilill. kr, :som er en vercliforØkelse på ca. 4 mill. kr.

4. Inclus.trifisk 127 000 tonn, verdi 21 mill. kr., hvilket er en mengdeØkning på 19 000 tonn, men verdiØkning på bare 3 mill. kr. i forhold til 19 51.

5. Muslinger og .sjØstjerner 18 000 tonn, verdi 0,7 mill.

kr., som er omtrent uforandret i forhold til 1951.

De lange fangsttnrer: Storparten av totalfangsten er som vanlig blitt ilandbrak~t fra omliggende farvann, men også i 1952 har clr.if,tige danske fiskere sØkt til fangs·tsteder langt Æra kys>ten, men i n1:inclre grad enn i 1951.

Ca. 12 kuttere fra Skagen, Freclrikshavn og vestkyst- havnene fisket i Barentshavet på vårparten. Utbyttet ble 400 tonn, verdi 0,6 11nill. kr., eller litt mindre enn i 1951.

Ca. 18 s·tØrre kuttere, især fra Esbjerg-området har fisket i farvann ved Island. Det ble tatt 500 tonn, verdi 0,6 mill. kr. eller hare halvparten av kvantumet i 1951.

En enkelt dansk ekspeclis j on deltok i sildefisket ved Nord-Island.

Fra 1949 har danske fiskere gjort en stor innsats for å utv,ide sitt arbeidsfelt til grØnlandske farvann. Et betycleMg arbeid er nedlagt både av enkeltpersoner _og selskaper.

Nr 4,29.januar 19o3

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-17. januar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

H:wt

^IHengtl

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 96 94

- -

^{2 -}

Sei ... 126 52

-

^{- 74 -}

Lyr ... - -

- -

^{- -}

Lange ... 13

-

¹³

-

^{- -}

Blålange

...

^{- - -}

- --

^-

Brosme ... 10 2 5

-

³

-

Hyse ... 32 32 - - -

-

Kveite ... - - - -

-

^-

Gullfl., rødsp ... - - - --

- -

Smørflyndre ... -

-

^{- - - -}

Uer ...

-

^{- -- - - -}

Skate og rokke 6 6 - -

- -

Annen fisk .... 12 11

-

- 1 -

Håbrann ... 1 1 - --

-

^-

Pigghå ... 97 97 ^- - -

-

Makrellstørje

..

- - -

-

^-

-

Hummer ... - ^{- -}

-

^{- -}

Reker ... 3 3 -

-

^{- -}

Krabbe

.

^'

...

^{- - -} - - - -^-

-

- - -

-

I alt 396 298 18

-

^{80 -}

Herav til:

Ålesund ... 152 149 3 - - -

Kristiansund N. 33 33

-

^-

- -

Smøla ... 80 4 - - 76

-

Bud-Hustad 8 8 - - - -

Ona-Bjørnsund 18 18 - - - -

Bremsnes

...

32 20 11 - 1

-

Haram ... lO 10

-

^{- -}

-

Søre Sunnmøre

-

^-

-

^{- - -}

Grip ... - - - - -

--

Kornstad ... 63 56 4 - 3

-

Leverkvantum 194 hl.

Det later imidle·r·tid til at disse anstrengelser har nådd et vendepunkt, idet danske fiskere så vidt vites ikke har fisket for egen regning ,i grØnlandske farvann i forlØ.pne år.

Ilandbringelse·i av ·utenlandsk fisk: Utenlandske f.iskere har i 1952 levert betyde11ige partier i danske havner, da især sild i Slmgen og Hirtshals. I alt er dis.se leveranser blitt gjor't opp med 23 000 tonn, verdi 9 mill. kr., som er 8000 tonn og 2 mill. kr. mer enn i 1951.

Økt P1'oduksjon av filet) saltfisk og hermetikk. I kon- sunJ.f•isl\Jinclustrien ble det anvendt om lag 56 000 tonn fersk fisk og s~allclyr, mot ca. 50 mill. kg i 1951. Især viser pro- duksjonen av fileter, Hatf1i·sk og torsk samt saltfisk fremJ gang. Likeledes ha·r råstoffonbruket i hermetikkindustrien steget.

Gjennontsnittspriser: Pdsene på laks og >torsk synes å ha vært ·stigende, mens pnisene på rØdspette, sild og makrell har vi•st en mindre nedgang. Prisene på de Øvrige fiskesor- ter viste ikl~e stØrre avvikelser i for hold til 19 51.

Gjennomsnittsprisen for alle slags konsumf,isk iland- brakt i danske havner ble ca. 96 Øre 1T10t 98 Øre året før.

42

En Liknende nedgang var gjeldende også for de direkte kveran.ser i britiske havner.

Den tyske sildesesong.

«ALlgemeine Fisclnvirtschaftszeitung» for 31. desember skriver at tråls,ilclesesongen kan anses som avsluttet selv om enkelte dampere fremdeles er opptatt med sildef,i,ske i den engelske Kanal. Siden sesongens begynnelse har det av fiskedamperÆlåten vært produsert 193 000 tonn sild mot 215 000 tonn i ~oregåencle sesong.

Av den fra juli til årets utgang ilanclbrakte silclemengde er elet 30 000 tonn mot 36 000 tonn i foregående sesong, som ikke har funnet avsetning ved auksjonssalg, og derfor ble levert .til mel- og oljeindustnien. I august alene ble 12 000 tonn lev·ert på denne måke. Den store mengde usolg,te sild skyldes f,inansier,ingsvansker blant kjØperne, usikker- heten 'i inter-sone-handelen, især da ,mangelen på statsga- ranti, og den ved s,esongens begynnelse meget svake kva- litet, ,som hemmet bearbeidelsen. Varens blØthet kunne på sin side tilbakefØres til den meget hØye fettgehalt. ]\ilåne- cifn med SJtØl"st sildefangst ble august med 45 000 tonn mot i fjør okltober med 60

oop

^tonn.

Fisker,inæringens og fiskehandelens vansker i den for- ly_)pne sesong er velkjente. ^Vi~Sstnok for fØr·ste gang måtte denne gang også havf1isket ta tapene. Prisene for silden lå i begynnelsen av sesongen i august 23,2 pfennig og i sep·- tember 26,5 pfennig pr. kg under ifjor årets.

Mens den i fjor av fiskemelindustrien for usolgt sild be-talte rfustoHpris, som belØp seg til 21,6 pfennig pr. kg, praktisk talt dekket den minstepr•isen på· 22 pfennig, nådde råstoffprisen til mel og olje i denne sesong bare 15 pfennig ved en minstepds for Øvrig på 26 pfennig pr. kilo. Dette misforhold tvang til s:ine tider frem sterk trassering på utj evning~sfonclet. Dette fØrte også til redernes beslutning om å gå ute:nom auksjonen og fØre en del .sild direkte til mdfabrik:kene, hvorved denne vare ikke oppnådde noe til- ::kudcl.

F ersktftiskforsyningen under årets s,ilclesesong var i elet store hele bedre enn året fØr. Av egen fangst hadde man i tiden august-noven1ber 71 000 tonn til forfØyning mot 48 000 tonn i samme tidsrom av 1951. Fra Island ble det i tiden augus,t-november importert 8 000 tonn ferskfisk.

Island oppfylte med denne ringe mengde ikke det tilsagn det hadde g1itt om stØrre tilfØrsler. Den iblant forekom- mende knapphet og de oftere forekommende topper på pris-

kur~ren kan tilbakefØres til dette.

Alt i alt kan elet kor.telig fastslås, at elet ikke bare var avtakergwppene som ikke ble stillet til freds av sesongen, men vd også for fØ,rs·te gang etter krigens slutt produksjo- nen, ~sær da de for hvem kostnadene !Steg ytterligere i for- hold til fjoråret.

Loggerfisket.

Loggerfisket: Dette f,iske som begynte i juni tre uker senere e:nn vanlig har i alt gitt 563 241 kantjes mot 613 006 året fØr. Antallet av turer ligger 58 tilbake for forrige sesongs og utgjØr 679. I de enkelte loggerhavner ble det ilandbrakt: : Vegesack 233 254 kantj es, Leer 111 766 kantj es, Emden 173 780 kantjes, Gliickstadt 44 441 kantjes. Heller ikke for loggerfisket utviklet den forlØpne sesong seg bedre enn den forrige. Og,gå for denne e'r innkjØpsprisene steget.

Dessuten er loggerflåten nå temmelig foreldet. Av hensyh til loggerfisket synes det berettiget å kreve, at saltsildim- porten ennå mer enn fØr tilpasses egenproduksjonen. Det burde ikke innfØr.es utenlandsk saltsild annet enn til kom- pletter,ing. Kvaliteten av årets fangst var meget god.

Canadas fiskerier i oktober 1952.

IfØlge Mo:nthly Review of Canadian Fisheries Statistics ble det under Canadas saltvannsfiskerier ( el~skl. N yfund- land) .i oktober måned Hsket 28 787 tonn til en verdi av S 3 403 000, hv·ilket er henholdsvis 26,7 og 37,1 prosent min- dre enn i samme måned i fjor.

I >tiden januar-oktober er det tilsammen ilandbrakt 497 562 tonn til verdi $ 57 002 000 mot i samme periode av 1951 i alt 463 282 tonn >til verdi $ 63 278 000. Årets fangst er således 7,4 pst. stØrre i mengde, men av 9,9 ps.t. lavere verdi enn i 1951. Økete fangster av den meget fruktbare sild på begge kystavsnitt er blitt opphevet gjennom stor nedgang i fangs,ten av den langt verdifuUere Stillehavs- laks.

Fangsten på Stillehavskysten - 9020 tonn til verdi

$ l 571 000 - var henholdsvis 40,5 og 55,3 pst. lavere enn i oktober 1951. Det må 1imidlertid erindres at stre,iken blant garn-og •snurpefiskere ikke ble avsluttet fØr den 20. oktober.

Fangsten på Atlanterhav·sky,sten - 19 767 tonn til verdi

$ l 832 000 - var henholdsvis 17,9 og 3,7 pst. lavere enn i oktober 1951. Den samlete fangst i beretningstiden januar- oktober på 327 410 tonn til verdi $ 29 502 000 lå imidlertid henholdsvis 14,7 ng 5,9 pst. hØyere enn i 1951.

V erclien av eksporten av fisk og fiskeprodukter i tiden januar-se;ptember belØp seg .til $ 86 733 000 sammenligne.t med $ 86 632 000 i samme periode av 1951.

Den l. nove.mber utgjorde beholdningene av fro.ssen fisk ,i Canada og Nyfundland 30 373 tonn, hvorav 28 805 tonn Jrossen fersk f.isk, resten fros1set rØykt fisk. I oktober fant de,t sted en .samlet lagerØkning på 260 tonn sammen- lignet med 3042 tonn i oktober 1951.

Beholdningene den 31. Olktober i Canada av våtsaltet fisk utgjorde 9412 •tonn, mest iJ:o,r·sk mot 8661 tonn på samme tidspunkt i 1951. Av klipplHsk av alle tØrrhetsgrader ut- gjorde beholdningene på samme tidspunkt 3155 tonn mot 2513 tonn. De samlete samtidige beholdninger på Nyfund- land av saltet og tØrket fisk av alle grader utgjorde den 20. ok•tober 22 128 tonn, mot 21191 tonn samtidig i 1951.

Beholdningen var stØrst av <<Shorefish, dry small», nemlig 14 288 tonn.

Engrosprisindeksen for fiskeriproduk:.ter i Canada i sep- tember 1952 oppgis til 258,4 mot 272,1 i august og 281,9 i .septermber 1951. Engmsprisindeksen for fersk kjØtt på de samme tidspunkt var: 319,3 - 340,7 og 435,4. Samtidig viser den kanadiske leveomkostningsindeks fØlgende tall : 186,5 - 187,6 - 189,8.

FØnstehåndsprisen på torsk den 15. oktober var i Halifax på opptil 5 cenrbs, for Øvrig 2X til 4 cents, lave.st i St. John's Nfl. I fjor samtidig vM· prisene 2X til 4U cents. Pr.isen på hyse var 3X ti·l 6 cents mot i fjor 3X til 5% cents. Pri- sen på uer er 2 >til 2% cents, alt pr. pund.

I forbindel.se med ovenstående gjengis fØlgende melding oni. tor·skefiske.t i Quebec fra <<The F.i·shing News» utgave for 17. januar:

Torskefiskesesongen er overstått for denne gang og garn og annet utstyr er blitt stuet unna til våJrens komme. Seson- gen har vært .god både med hensyn til selve fi.sket og pr.i-

Nr. 4,29. januar 1953

Islands fiskeeksport- januar·;okt.1 952 og 1951.

I januar/nov. 1952 og 1951 er det blitt eksportert følg- ende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) i 1000 kilo 1000 isl. kr.

Januar-nov. Januar-nov.

1952

l

^{1951 1952}

l

¹⁹⁵¹

tonn tonn

Klippfisk ... 5 309 1192 33 847 64 337 Saltfisk, vasket og

presset ... - 595

-

¹⁶²⁴

Saltfisk, uvirket .. 39182 22 997 144 754 61632 Saltete buklapper. 25 84 1 054 7 509 2 308 Ferskfisk, iset ... 28 215 46 906 33 749 63 082 -(<- frosset. 27126 31151 161 871 155 637 Frossen rogn ... 130 574 613 2 079 Tørrfisk ... 2170 1 017 1 8090 7 454

Hermetikk ... 182 327 1317 2 237

Saltsild ...

..

^{9 615} 13002 36123 45 488 Frossen sild ... 1365 1100 2 696 2 361 Damptran ... 8 381 5153 31123 36 745 Rødfiskolje

...

1159 2 013 3 540 11136 Sildolje ... 1351 9428 6 096 57 862 Sildemel ... 4 500 4 046 9 729 8 655 Rødfiskmel

...

2 583 16 404 5125 31 892 Fiskemel ... 15 448 12 289 31875 24472

Hvalkjøtt ... 1488 318 5 574 559

Saltet rogn ... 1393 1 003 4 831 2 966 Saltet rogn til agn 1296 1 096 2 058 1964

sene på fisken. Juni, juli og august var de be.st.e måneder.

Nordkysten har hatt mest produksjon.

Tor!sken, som har vært Ga.spe-områdets mest verdifulle kommersielle aktivum, og likedan av IS.tor betydning for områdets kolonisasjon og utvikling, skaffer beskjeftigelse for ca. 4000 menn og gutte'r hvert år. Anslagsv·is bJ,i.r det tatt 25 n1i.ll. styJd~er !torsk i Gaspe-farvann hvert år.

Firmaet Rabin Jones and vVhiteman, som er et av de stØrste i sitt 1slags i Øst-Canada har si.tt hovedkontor i Pa,spebiac og har mange fiskebruk rundt om i området.

Quebec United F.isherman dr.iver også i stor s.til i Gaspe og kjØper år om annet betydelige mengder av de lokale :fiskeres fangs•ter.

I lØpet av de 5 siste år har elet vært bevilget penger av Provinsregjeringen til innkjØp av fiske.riuts.tyr og det er blitt betal't <<prenlliepriJSer» til de f.iskere som ænser og vasker fisken meJS1t omhyggelig, hvilket har resultert i et bedret endelig produkt. Fiskerne rfår også bidrag til bygging av stØnr.e båter, .sJik at de kan ta lengre fangstturer til havs.

Mr. P. J. Antle, 'som er Jmsserer i Newfoundland Fede- ration of FO.shennan f.orutsier den berØmte Lunenhurgske Nova Scoti-a :bank_,skonnert-flåtes endelikt. Det er nyfund- landske fiskere .som bemanner 1nange av Lunenbur.g-skon- n.ertene, men de trekker ,seg langsomt ut av driften. <<Fiskerne står klar til å trekke seg ut», sa han. «De som arbeider fra små:båter i nærheten av hjemstedet tjener bedre enn de \Som hyrer seg med Lunenburg-skonneDtene.»

Nr. 4, 29. januar 1953 Ilandbrakt fisk 31. desember 1952.

Troms tiden 1. januar- Banks i virkeligheten ikke har noe å frykte fra Norge i

Fiskesort Meng- de Iset

Anvendelse

---

Øyeblikket i denne henseende. Når det gjelder brisling er stillingen annerledes, fordi brisLing kan importeres Ifra ut- landet, men på grunn av den meget begrensete kvota, 'som des•suten om&atter mange sor·ter herm. fisk, kan det nå k faktisk bare importeres ,meget små mengder derav.

l

^Filet

l

Saltet,Hengtl Fiske-l _{mel metl}

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 5 161 1199

-

^{3 843 119}

- -

Torsk ... 2141 652 88 548 833 20 - Sei ... , .. 2 914 287 59 555 2 013

- -

Brosme .... 237 4 ^- 8 225 -

-

Hyse

...

⁷³⁷ 475 213 3 15 31 -

Kveite ... 107 107 - - - -

-

Blåkveite .. 6 - 6 - - -

-

Flyndre .... 30 30 ^- -

- -

^-

Uer ... 405 45 337 23

- - -

Steinbit .... 139 135 -

-

^-

-

⁴

Makr.størje.

- - -

^{- - -}

-

Annen ... 11 4 2 3 l l

-

Reker ... 365 - - - -116 - - - - -- - - - -

-

²⁴⁹

I alt /122.'58 j3 059

l

705 14 983 \ 3 206

l

52

l

253

Hard tørn for britiske trålere ved Grønland.

Hull.tråleren «St. Apollo» (skipper Georg Argumont) på 658 tonn nådde havn 14. januar etter en tur til grøn- landske farvann. Den hadde hau liten kuling hele veien f.ra Cape Farewell til Cape VVr<t~th, me111·s fartØyer som kom etter hadde uts·tå>tt meget verre vær.

604-.tonneren «Thornella» meldte ankomst til Hull 17.

januar med broen og radiorommet innslått av sjØen. Far- tØyet avanserte med reduser·t f.art med opprig.get nØds·tyring.

Folkene var i god behold.

Likeledes hadde «Loch Moidar,b> <Vv Hull meldt ankomst 17. januar. En bråttsj Ø hadde ·skyllet inn over tråleren i en storm av >S.tyrke,grad 10. Den 1mistet en livbåt, •tok sjØ ned skorstenen og i maskinr.Otmmet, i lugarer og bekvemmelig- heter. (The Fi~Shing News 17. januar 1953).

British versus Norwegian Sardines.

I forbindelse med de i artikler som har vært gjengitt i nr. 2 og nr. 3 av <<Fis,kets Gang» fra <<The Fishing News»

ang. den britiske hermetikkinclus,t6s vanskdige stilling, gjengis nedenfor .en oversettelse av et brev som direktØr C. H. J ameson i The London and N orweg,ian Preserving Co., Ltd., har .sendt til redal{jsjonen i <<The Fi1shing Ne\vs», hvor brevet er ,inntatt i utgave for 17. januar:

<<Jeg har n1ed intereSise lest min gamle venn Mr. C. W.

Bm1k'·s artikkel «The Br,itish Sardine Ca.nning Industry» i x]'he Fi~Shing News» for 3. januar.

Mens jeg ikke vil besh·ide mange av de av herr Banks fremholdte &akta, må jeg argumentere med h<t~m angående hans opplysning om at globalkvoten for import av norsk hermetisk fisk ble f<t~stsa.tt av JVIinish·y of Food fØrst til :E 150 000 og .senere til i 400 000. En globalkvot~c1. i denne ::ammenheng omfatter import fra alle fremmede land og henspiller ikke bare på Norge. Dessuten ombtter kvotaen alle sorter herm. fi.sk, .som tillates innfØrt til United King- dom, og således ikke bare sild og brisling.

Sild er tvertimot for tiden ikke med blant de sorter herm.

fisk ~Som tillate1s importert av private firmaer, slik at Mr.

44

Av de taU Mr. Banks opp.g,ir er det innly.sende a't han er kjent med alle fakta, men Ekievel har han ^~kke noe å be- merke til årsakene til at globalkv.oten ble Ølmt fra begyn- nelsesgrunnlaget på i 150 000. Den gang skjedde importen av visse sorter herm. fisk på <<Open General Licence» og var ikke innbefa·ttet i globalkvoten. Det bØr og>så nevnes, at Ministry of Food solgte tilbake til de norske hermetikkfa- brikanter v~sse av departementets beholdninger av norsk

hri~Sling under stiltiende forutsetning av at importen av denne vare !Skulle frigis, men at denne frie import ble stop- pet i.gj en etter bare 5 månedePs for lØp. Der,som ikke denne handeJ hadde vært gjennomfØrt v.ille departementet uten tvil måtte holdt flere <<hollandske» auksjoner med ytterligere tap for britiske skattebetalere til fØlge.

Det er unØdvendig å s·i at de norske hermetikl(Jfabrikan- ter var misnØyde med sakens utkomme, likedan de bri.tiske importØrer, som akkurat fikk tid på seg til å begynne mar- kedsfØringen fØr den frie import ble opphevet på ny. Jeg har ikke kjennskap til de nØyaktige tall, men skulLe anta at importen av norsk bnisli.ng motsvarte de,t kvantum som L le solgt tiJbake til Norge. Der·som dette er riktig har Mr.

Bal1ll<)S fØlgelig heller ikke lidd noen overlast gjennom im- port av norsk brisling siden de dager da departementet fore- tok sitt innkjØp.

Mr. Banks gjeng1ir en uttalelse fra \iVar Office om at Armepersonellet foretrekker smaken av utenlandske sar- diner. Han •synes å være forbauset over dette, men enhver ekspert i hermetiske fiskevarer - M. Banks er selv en sådan - vet utmerket godt at kvaliteten av britisk brisEng på ingen måte kan sammenlignes med norsk. Hv.i's det overhode var noen som helst lhl<ihet ville ikke norsk brisling ha en sjanse her til lands, fordi norske hermeti.kkfabrikan- ter må dekke behovet for blikkplater ved import fra U. K., betale frakten over havet både for platene og den ferdige vare under skipning hertil, og på toppen av disse utgifter, som den britiske hermetiåddabrikant ikke har, må det ved ankomsten betales 10 1pros.ent verditoll for varen.

Kvalitetsforskjellen har forskj.ellige årsaker. For det fØrste er den f·isken som fanges i Norge av overlegen kva- litet. For det annet er det praksis i Norge å lås sette fisken i minst 3 dØgn for at den skal kunne gå åten ut av seg, hvilket ikke er mulig i Storbritannia på grunn av tidevannet.

For det tredje er de norske hennetikkfabrikker plasert på de steder hvor fisken ilandbringes, 'slik at fisken alLtid er fersk ved hermetiser,ingen, hvilket neppe l<ian sies å være tilfel.le for eks. i Leeds.

Mr. Banks skriver .at hans firmaer fremdeles har næ·r på 100 000 stones hurtigfros.sen brisling overliggende fra foregående sesong for 12 1nåneder siden. Norske herme- tikkfabr·ikanter ville ikke engang tenke på å benytte ^~Seg av slikrl: r·å.stoff, som ikke kunne ventes å gi gode resulta,ter.

Alt i aJt er det utelukkende kvalitetsårsaker som bevir- ker, at elet briti·ske publikum står beredt til å kjØpe norsk brisling selv om prisen er langt hØyere enn på bri,t,isk, men det kan ikke få kjØpe meget, fordi forsyningene er sterl~t . innskrenkete på grunn av •s,tatsinngrep.»

Nr. 4, 29. januar 1953

Tekstene til disse bilder var blitt ombyttet forrige nummer.

Fotoet viser det tidsmessig;e fiskebruk A/S Akker.fjordhavn i Sail1dvikvær i Finnmark, bygget i 1948. På bildets hØyre side f,innes brukets 6 rorboder. Bildet er stillet til dispotSi- sjon av firmaet Clement Johnsen A/S, Bergen.

Det skotske vestkyst-sildefiske.

FØrti skotske dr,ivere hjemmehØrende på Østkysten deltar for tiden i s·ildefisket fra Oban på Barra-feltene. Det har ikke vær,t så stor deltakel.se på 20 år. Siste tirsdag ble det av 26 båter ilandbrakt 1650 crans, hvorav 880 crans fant avsetning til hj em1nemarkedet til priser mellom 81 og 88 sh. pr. er an, mens res·ten ble levert til mel og olje til 50 tSh. pr. cran. (The Fishi:ng News 17. januar 1953).

Fiskerinytt fra Sovjetsamveldet.

FøJgencle er en oversettelse av en artikkel med tittel «U.S.

S.R.» i The Fishing Ne\\⁷·S for 17. januar i år:

«Sovjetsamveldet·s ffisker,inærings stilling ble nylig be- skrevet av herr lVIikoyan- det medlem av Poli·tbureau, som har med •samveldets handel å gjØre. FØr krigen hadde Sov- j etsalmvelclet den tredje stØrste fiskefangst blant verdens fiskeri.lancl - USA og Japan fiiSket mer. IfØlge F.A.O.'s beregninger utgjorde årsfang.sten l 560 000 tonn.

Mr. M.ikoyan opplyste at fangsten i 1952 var 70 pst.

stØrre enn i 1940, og at fiskeflåtens kapas.itet - antakelig bruttotonna-sjen - var 3,2 ganger stØrre enn fØrkrigsflå- tens og at flåten skulle være Øket til 4,5 ganger denne stØr- rel-se i 1955. Havfiskets andel i fangstmengden utgjorde 66 pst. sammenlignet med 48 pst. i 1940. Mens fi-sket fra l\furmanskkysten 01g ØstersjØen viste tilfreds•stillende vekst, var tallene for Det Azovske Hav, Svartehavet, Det Kaspiske Hav og feltene i elet fjerne ø.ste.11 fremdeles utilfredsstillende.

Angående fiske[låttens bemanning uttalte herr M ikoyan at det hadde vokset opp en hær av uforferdete sjØmenn -

<,fiskere som under alle værforhold, •s•torm og tstil.le, kulde eller regn kjempet med elementene og satte eksempler på heroisk

q rheid, mot og tapperhet i fedrelandets tjeneste.» Mens alt som forlangtes av en russi,sk .fisker fØr i tiden var, at han skulle kunne behandle en seilbM og et fiskegarn, må

Fotoet Yl<Ser fiskebruket A/S FiskekjØp med nothjell _og barkeri på det kjente seisted Gjesvær. Også dette foto er stillet til disposisjon av firmaet Clement Johnsen A/S,Bergen

han i dag kunne stelle med moderne maskindrevne, hav- gttende fartØyer utstyrt med det mest moderne av f,i•ske- redskaper.

Av disse årsaker var en del skikkete personer - kap- teiner, ncwigatØrer og mekanikere blitt opplært i fØrkrigs:..

årene, men det var fremdeles mangel på slike folk For tiden var det 12 800 mann under opplæring mot 740 mann i 1940.

Nok en side av den sovjetiske fi,skerinær.ing var opp~

fostPingen av 1filsk i da11nmer og reservoarer i innlandet.

Kons,truksjonen av de 1store vannkraft-elektr.iske anlegg i Valga, Don, Dnj epr, Kum og Anm Darya hadde medfØrt hygging av uhyre reservoarer eller innsjØer, som mer be- hØri,ge •tiltak skulle kunne danne basis for f,iskeoppdret.t i stor målestokk _og fØre til sterk Økning i mengdene av bras, karper, .gjedde, abbor og annen fisk.

De forandringer i flodsy.stemet, som de hydroelektriske anlegg hadde forvoldt, v.nle imidlertid i utstrak.t grad inn- v•irke på forplantningsbetingeJsene for fisk fra Det Azovske og I<lvspiske Hav, og v.ille for å unngå en u.UØmning av forekomJS.tene kreve en intensiv kunstig oppaling av de verdi- fullere fiskesorter. (Det verdifulle stØrjefi.ske, som drives av Sovjetsamvelclet i ly av avtale med Persia, foregår i den sydlige del av Det I(·aspiske Hav).

I\]ekker•ie.r .og særskilte f,iskedammer må der[or bygges i stor utst•rekning. Mr. Mikoyan beklaget at samveldets fisker,imin.ister hadde vist megen ·sendrektighet med å sette disse forholdsregler i verk. Fiskedammer på kollektivfar- mene kunne være en rik kilde til fiskeforsyninger. En r·ik utvikling på cle·tte omr·åde ble forutsett. Det nivå som pro- duksjonen i s.Uke f~sk~eclammer kunne nå fremgikk av eksperimenter i 3 prov·inser i Ukraine, hvot' .. en del dammer hadde gitt fra l ,5 til 2 tonn f.isk pr. hektar dam overflate pr. år.

Fortsettes side 49.

- Nr. 4, 29. januar 1953

Fl S K EF L ÅTEN l 19 52.

Ved sekretær Sverre Mollestad.

De trullene en her g,ir for Æiskeflåten i 1952 byg;ger på Ta;b. 2. Apne og dekkete farkoste1' f31lkes•vis 1940 og 1952.

opptelling av ,merkeregister·et pr. l. juli 1952. De.t er ogsa gitt 'enkelte tall for flfLten ,fØr krigen. Disse bygger på opp- telling av registeret i februar 1940.

Sanuneniikning 1940 og 1952.

En over.s,ikt over registrerte farkoster i 1940 og 1952 framgår av tab. l. Dert: tota:le antall registi·erte farkoster er steget med 8238 Æra 1940 til 1952. Sa;mtidig har tallet på deklmte farkoster •Steget bare ubetydelig (ca. O ,9 pst.) så stigningen skyldes nærmest utelukkende at tallet på åpne motorfankoSiter er blitt nesten fordoblet i denne tiden. Sam-

tid~g er tallet på farkoster uten motor redusert til under en femtepart.

Tab. l. Registre1·te farkoster 1940 og 1952.

Alle farkoster-.- ... . Herav:

Dekkete, motor og damp ... . Åpne motorfarkoster ... . Farkoster uten motor ... .

25.889 12.576 10.612 2.701

12.687 20.899 541 Forklaningen på den store Økning i taUet på åpne far- koster må være at det under og etter siste krig kom inn i reg;isteret en rekke mindre farkoster som ikke tidligere hadde vært regiiStrert. Hovedårsaken til dette var raiSjonerin- gen av bensin og olje under krigen og at elet etter kr,igen

·ble solgt billigere bens,in til fiskere. I 1948 ble dessuten registrer.ingspLikten utvidet for åpne farkoster. T iclligere var åpne farkoster reghtreringsplik:tige bare når de deltok i f,iske «hvor det er anordnet ekstraordinært politioppsyn», eller de <<fisker med not eLler vad». Etter lovendPingen i 1948 er alle åpne båter med melmnisk framdriftsntidclel registre-

r~ingspliktige dersom de nyttes til ervervsmessig f,iske. Også av denne grunn er ikke oppgavene over åpne motorfarkoster i 1940 og 1952 direkte scvmmenLiknbar.e. Den reelle Økning i tallet på åJpne motorfarkos.ter som kan ha skjedd i tiden fra 1940 til 1952, er elet derfor ikke mulig å gi noe tall- rness.ig uttrykk for.

A111taU clekkete og åpne farkoster i forskjellige kyst- strØk Æramgår av tab. 2.

Det har vært forholdsvis stØrst Økning i innreg,is.trerte farkos,ter på Skagerakkysten. Økni111gen faller imidlertid bare på åpne farkoster. I tallet på clekkete farkoster har elet tvert om vært en betydelig nedgang. Den sterke Økhing i tallet på åpne motorfarkoster på Skagerakkysten skyldes foruten de fØr nevnte forhold dels at merkeplikten for åpne båter bare delvis var gjennomfØrt fØr kr,igen og dels av at lovendringen i 1948 fikk ~Sædig stor betydning på Skagera.k- kysten. SannsynHgv,is har elet også vært e11 reell Økning·.

Dert: fratngår også av tabellen at tallet på clekkete far·

·tØyer - både forholdsmess·ig og absolutt -- har Øket mest i Finnmark (nesten 30 pst.). I Troms ^og N orcllancl har det

Dekkete fark. Åpne motorfark.

Distrikt (motor og damp)

1940

l

^{1952 1940}

l

¹⁹⁵²

l

Finnmark ... 879 1.138 484 562

Troms ^{• • l • • • l l • •} 1.323 1.531 5

ss

1.412 Nordland ... 3·279 3-403 2.508 5·146

Nord-Trøndelag .. 394 353 525

sss

Sør-Trøndelag . . . 736

l

677 5°7 1.o66

Møre og Romsdal 1.942 I.753 1.442 2.120

Sogn og Fjordane 682 662 988 1.726

Hordaland

og Bergen ... 1.351 I.353 930 2.509 Rogaland ... 1.065 1.010 I.799 2.367

Skagerakkyste:n .. 925 807 841 3·136

I alt l 12.576 1 12.687 l 10.612 l 20.899 også vært noen Økning. I Hordaland og Bergen har cle,t bare vært liten enclr.ing i tallet på clekkete fartØyer, og i de øvr1i•ge distrikter har det vært nedgang. Dette har medfØrt at N orcl-Norges andel av alle dekkete farkoster har Øket fra 43,6 pst. i 1940 til 47,9 ps1t. i 1952.

Reg-istrerte farkoster 1952.

I 1t·ab. 3 er gitt en overs,ikt over registrerte farkoster i alt og fordelt på fylker i 1952.

N ordlancl er elet Æylket .som har flest farkos~ter med hele 25,4 pst. av alle. Dere.tter kommer J\¹IØre og Romsdal, Horda- land og Rogaland. Det framgår eller5 av tabellen bl. a.

a~t der er 67 4 farkoster •som er registrent bare for transport.

Av clekkete lfislmfarkoster er 229 av stål.

.Ap·ne motorfarlwster.

I <tab. 4 er gitt en oversikt over åpne motorfarkos,ter for- delt etter bJggeår og lengde.

Det er bygget flest farkoStter i 5-års perioden 1935-39 ela hele 21,4 pst. av .alle åpne motorfarkoster ble bygget Det er eUers bygget et stod antall farkoster i årene 1930-34, 1940-44 og etter krigen. GjennomsniUs·alderen for alle åpne motorfarkoster var 14,7 år i 1932 mot 14,0 år i 1940.

Åpne farkoster er sterkt konsentrert om. stØrrelsesgrup- pen 20-24,9 fot. I denne gruppen alene er 54,2 pst. av alle farkostene. I gruppen under 20 fot er 24, l pst. og i gruppen 25-29,9 fot 16,8 pst. I e;lt er 95,1 pst under 30 fot.

Gj ennomsni.ttslengden er beregnet til 24,6 fot i 1940 og til 23,8 fot i 1952.

nekkete fi:skefarkoster av tre.

I tab. 5 er gitt en oversikt over clekJ.·æte fiskefarkoster av tre i 1952, fordelt etter byggeår og lengde. Av tabellen framgår at alclersfordelit~gen er svært «ujevn». Det er sær- lig mange. farkoster som ble bygge·t under fØrste verdens-

b,ig og i s,lutten av tredveårene. Etter sis,te krig· er det også en mindre topp, men ikke så markert som en kunne vente. En kan eller,s bemerke at tab. 5 ·selvsagt ikke gir opplysning om hvor mange farkoster som er bygget, men hare hvor mange som er igjen ,i registeret av de som ble bygget i de forskjellige år. Tab. 5 ~synes å gi uttrykk for en sterk konjunkturbe,tont utbygging av fiskeflåten. Hvor-

Nr. 4, 29. januar 1953 elan sammenhengen med den alminneilge konjunkturutv,ik- ling måtte være, v,il det imidlertid fpre for langt å komme inn på her.

Det Ætan11går eller,s ·av tabellen (5) at de fleste farkos,te.ne er i stprrelsesgruppene 25 til 50 fot. I di<S,se gruppene er 74 pst, av cvlle. Videre er 8,3 pst. under 25 fot og 17,7 pst.

er over 50 fot.

Tab. 3. Farkoster i merlwregisteret 1. jnli 1952.

Fylke I alt

l

Dekkete fiskefarkoster

l

Åpne

l

Fark. uten

l

Transport av tre ¹ av stål motorfark. motor farkoster Finnmark • • • • • • • • • • o o • • • • o • • • • • • • • • • • l.i06 1.122 - 562 6 16 Troms ^{• o} • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • 2.964 1.492 15 1.412 21 24 Nordland ^{• • o} • • o . o • • • o o • • • • • • • • • • • • • • • • o 8.669 3.287 7 5.146 120 109 N .-Trøndelag ^{• • • o} • • • • • • • • • • • • • • • • o o • • o . 1.238 336 - 855 30 17 S.-Trøndelag . ^{• o . o • • • o} • • • • • • • • o • • • • • o • • • 1.819 605 2 1.726 76 45 Møre og Romsdal • • • • • • • o • • • • o • • • • • o . o . 3.936 1.510 92 2.120 63 151 Sogn og Fjordane ^{• • • • • l • • • • • • • • • • '~ • • o • •} 2.503 609 8 1.726 115 45 Bergen • • • • • • • • • • • l l • • • • • • • • • o • • o • • o • • • 88 31 10 24

-

²³

Hordaland . ^{• • • l • • • • o} • • • • • • l • • • • • o • • • • • • 3.848 1.128 35 2.485 74 126

Rogaland ... 3.406 891 55 2.367 29 64

Vest-Agder • • • • • l o • • • • • • • • • l • • • • • • • • • • • 1.544 227 2 1.304 3 8

Aust-Agder

...

548 70 - 476 2 ^-

Telemark

...

354 75 - 276 - 3

Vestfold.

...

430 67 1 360 - 2

Buskerud

...

105 33 - 70 1 1

Akershus

...

169 67 - 100 1 1

Oslo

...

62 19 2 41 - -

Østfold

...

738 215 - 509

-

¹⁴

I alt 34.127 11.784 229 20.899 541 674

Tab. 4. Åpne motorbåter 1952 fordelt j1å b:;1ggeår og lengde (hele landet).

Bygge år

Før 1900 ^{• l . l} • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

1900-04

...

1905-09

...

1910-14

...

'.

1915-19 • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l • •

1920-24

...

1925-29 ...

1930-34

...

1935-39 ...

1940-44 ...

1945

...

1946 ...

1947 ...

1948 ...

1949 ...

1950

...

1951

...

1952 ...

Uoppgitt.

...

I alt

Under 20'

6 21 26 64 126 181 267 577 1.064 632 160 192 203 241 225 288 208 36 517

l

^{24,9' 20-1}

50 54 60 174 335 4-85 727 1.506 2.527 1.586 270 340 356 419 424 439 363 64 1.144

25,- 29,9'

27 37 49 89 113 184 339 528 705 454 115 88 69 86 71 83 41 12 291 5.034 l 11.323 l 3.381 j

30,- 34,9'

6 13 27 51 154 54 137 134 136 76 27 10 8 9 15 16 4 1 73 951 l

35-1

39,9' 40-j

44,9'

- -

3 -

6 1

8 3

16 -

12 1

38 4

37 7

29 3

2 -

6 -

6 -

1

- -

2 1

-

^]

- -

1 -

15 1

182 l 22

l

45,- 49,9'

- 1 -

1

-

-

l - -

-

-

- 2

-

1 - -

I alt

89 129 169 390 744 917 1.513 2.879 4.464 2.750 578 636 639 755 738 828 616 114 2.041 6 l 20.899

Nr. 4, 29. januar 1953

Tab. 5. Dekkete fiskefarkoster av tre 1952) fordelt etter lengde og bj1ggeår. Hele landet.

Lengde

År

Underl20-~25-~30-~35-~40-~45-~50.:_ 155-~60-~70-~80-~90-~100-~l20

ogl 20 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 119,9 over I alt Før 1900

..

l

l

^{6 24 37 19 lO 19 30 65 35 11 7 3 l 268}

1900-04

..

7 38 58 39 24 25 13 12 3 4 6 l 230

1905-09

..

l

l!

l

^{20 106 142 136 147 52 21 28 14 7 4 679}

1910-14

..

72 198 299 198 211 111 39 22 8 12 3 1187

1915-19

..

l 14

l

56 193 320 304 197 161 98 84 11 6 lO 9 3 1467

1920-24

..

2 28 100 157 136 98 60 32 13 17 5 2 3 4 657

1925-29

..

l 33 203 353 238 120 72 55 29 20 5 3 l l 1134

1930-34

..

3 106 330 312 258 168 117 48 17 22 7 2 2 1392

1935-39

..

2 222 397 328 251 185 164 63 42 50 22 9 3 3 1741

1940-44

..

7 121 206 124 109 72 61 47 24 41 25 16 19 26 6 904

- - - -- - ^{- - - -} - - ^{- - - -} - - ^{- -} - - ^{- -} - - - - ^{- -}

1945 ^{• • o • • •} 17 52 29 23 lO 14 12 12 9 16 5 7 1 207

1946 ^{o o • • • o} 2 36 66 29 35 20 13 15 8 19 7 l 5 l 257

194-7 • • • • o. 2 65 70 25 44- 12 19 22 13 21 6 6 3 2 310

1948 • • • • o. 59 64 14 20 15 19 16 18 25 9 1 3 1 264

1949 ^{• o . o • •} l 60 68 14 19 15 25 18 5 27 9 2 4 2 l 270

- - - - - - - - - - - - - -- - ^{- - - -} - - - - ^{- -} - - - -

1950

...

l 52 42 5 lO 14 16 9 7 20 10 4 6 2 1 199

1951 . . . . o. 42 20 lO 9 6 lO 4 4 9 4

l

^{l 1 120}

1952

...

^{5 5} l l l 2 2 17

Uoppgitt .. 3 52 76 94 102 77 37 14 12 8 3

l

^{3 481}

I alt

l

26

l

928 11860 12053 12111 11509 11217

l

725

l

405

l

501

l

199

l

95

l

83

l

58

l

14 111784

Tab. 6 vi.ser gjennomsnittLig lengde og alder i fors,kjel- lige distrikter. Gjennomsn~ttslengden er stØrst i Bergen, Hordaland o1g MØre og Romsdal og minst i Nord-TrØnde- lag og Finnmark Gjennomsnittet for hele landet er 40)7 fot. For alle dekkete fm·koster var gjennomsnitts,lengden 42,4 fot i 1952 mot 41,0 fot i 1940 Gjennomsnittsalderen vanierer fra 16,63 år 1 Finnmark til 27,18 år i Rogaland med et gjennomsnitt f.or hele landet på 22,97 år. Gjennom- snittsalderen for alle dekkete farkoster var i 1952 24,1 år mot 20,0 år i 1940. Den lave gjenno.nrsnittsalcler i Finnmark ''iser at ·det har foregått en langt sterkere gjenoppbygging av fiskerflåten i dette fylke enn i de andre. Dette henger selvsagt .sammen .med oppby.gg.ingen etter de store Ødeleg- gelser i Finnmark under kl;i,gen.

I alt er 2858 clekkete farkoster av tre ombygget. Dette svarer til 24,3 pst. av alle. Et relattivt stort antall av disse er ombygget etter krigen. Fra 1945 til 1951 er det således ombygget 1229 farkoster med elet hØyeste tall (226) i 1949.

I de laveste lengclegrupp.er er elet ombygget relativt få far- koster. Gjennomsnittslengclen er derfor noe stØrre for de som er ombygget enn for alle (43,77 fot mot 40,17 fot). Som om:byggin.gsår har en nyttet siste ombyggingsår.

At så meget som <fjerdeparten av hele den clekkete flåte er ombyg.g.et, må virke sterkrt: inn på tlåtens tekniske gjen- nom:snilttsalcler. Den utregnete gj ennomsni.ttsalcler i tab. 6 på 22,97 år bygger på elet opprinneLige byggeår. Det ville dessverre fØre for langt å foreta beregninger over hvor meget ombygg,ingen har virket inn på alderen av flåten.

Far koster av stål.

Som elet framJgår ,a;v .tab. 3 er elet i alt 229 fiskefarkoster av s•tål. Av disse er 161 farkos·ter eller 70,31 pst. over 100 fot. Gjennomsni·ttslengden [or alle er 110,15 fot. Stålfar- kostene har svært hØy Clilder. Hele 43 stk. er bygget fØr 1900 og 156 fØr 1920. Det er bygget 16 fiskefarkoster av stål

48

etter krigen, hvorav 8 i 1951. Gjennomsnit1:salderen for alle er 38,1 år. I alt er 96 farkoster ombygget, herav 53 etter krigen.

Beregning av tonnasje.

For 1952 er det beregnet tonnasje. Beregningen er fore- tatt for hver av de tre gruppene: åpne motorfarlwster, dekkete f.i:skefarkoster av tre og clekkete fiskefarkoster av stål. En overs,ikt over tonnasjen Jor hver av disse tre gruppene er gitt for hver•t fylke fra Finnmark til Rogaland og for Skagerakkysten i tab. 7. Det frCllmgår av tabellen at Tl:lØre og Romsdal er det fylket som har stØrst tonnasje med 61 605 b.r.reg. tonn. Deretter kommer N ordlanclmed 59 924,9 br .reg. tonn og Hordaland 01g Bergen med tils. 48 882, l br.reg. tonn.

Tab. 6. Dekkete fiskefarkoster av tre 1952) - gjennom- sn:ittlig lengde og alder.

I

Gj .lengde l Gj .alder

fot år

Finnmarlc ... . 34,08 16,63 Troms ... . 41,41 23,51 Nordland ... . 36,79 21,68 Nord-Trøndelag ... . 33,85 21,44 Sør-Trøndelag ... . 40,09 24,71 Møre og Romsdal ... . 43,33 25,41 Sogn og Fjordane ... . 42,86 23,97 Bergen ... . 69,35 23,34 Hordaland ... . 46,go 23,45 Rogaland ... . 45,95 27,18 Skagerakkysten . . ... . 37,79 24,93 Hele landet . . 40,17 22,97

Tab. 7. FiskeJ'flåtens br.tonnasje .19521 foJ·delt på fylker.

l

Åpne

l

^Dekkete

l

^Dekkete

l

motorb. av tre av stål I alt br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn Finnmark ... I.5II,9 I3.097,I

-

q.6o9,o Troms l • • • • • • • l . 3·7I0,6 29.309,4 3·329,I 36·349,!

Nordland . l . l . l . r2.868,8 46.036,5 r.or9,6 59·924,9 Nord-Trøndelag .. 2·449,5 3·654,9

-

^6.I04,4

Sør-Trøndelag . . . 3.888,r ro.6or,9 256,5 !4·746,5 Møre og Romsdal 6.803,7 35·954,21 r8.847,1 ^6r.6o5,o Sogn og Fjordane 7·350,8 r2.338,2 908,2 20.597,2 Hordaland

og Bergen ... 8.963,5 32·575>4 7·343,2 48.882,r Rogaland • l • • • • l 8.503,5 2!.762,5 9·394,4 39·660,4 Skagerakkysten .. 9·054,2 II.I39,0 884,I 2I.077,3

Av den samlede tonnasje utgjØr åpne motorfarkoster 20,1 pst., clekkete farkoster av tre 66,9 pst. og dekkete farkoster av stål 13 pst. Den gjennomsnittlige tonnasje for åpne motorfarlws.ter er 3,12 br. 1onn, for clekkete far- kos·ter av tre 18,37 hr. tonn og for dekkete s~tålfarkoster

183,34 br. tonn.

Ved utregningen av tonnasjen har en nyttet antatte gje.n- notnsnittstall for brutto regis,ter tonn i de forskjellige fot- grupper. Tonnasjen for farkoster over 100 fot er opptalt etter registeret. Beregningen kan selvsagt ikke gjØre krav på å være helt nØyaktig.

En mere utfØrlig oversikt over fiskeflåtens stØrrelse og sammensetning i 1952 v,il senere bli publisert i Fiskeridi- rek,tØrens serie «Årsberetning ved kommende Norges fiske- r.ier».

Utlandet (forts. fra side 45).

Det var enhver mulighet, fremholdt herr Mikoyan, for at Satnvelclets samlete fiskefangst kunne Økes i og med ennå stØrre tempo enn tidLigere, og at produkisjonen av fiskeprodukter av hØy kvaLitet også kunne bli betraktelig.

Øket for dermed å få oppfylt, ja til og med over-oppfylt målene i inneværende femårsplan, som gikk ut på å Øke fangstmengden til over elet dobbelte av 1940-nivået. For å ,gjennomfØre denne oppgave ville elet være nØdvendig å utvide antallet av kystbaser for fiskeflåten, nØdvendig å bygge flere f,iskeprocluksjonsfabrikiker, utvide mekaniser,in- gen i fisket og tilvirkingen samt utvide programmet for bygging av hus til r6i·sker:ne.

I annen del av .sin tale henvi,ste herr Mik.oyan ·til om- fange.t av handelen med ·frosne matvarer, derunder også fisk. Han fremholdt at Sovjetsamveldets kjØleJagerkapasi- tet hadde fordoblet seg i lØpet av 1952, og at kapa:s,i.teten ved avslutningen av femårsplanen i 1955 ville være 4 gan- ger stØrre enn i 1940.

Forsinkelser i distribusjonsnettverkets utstyr,i.ng med mekanisk drevne kjØ,leanlegg ble hurtig overvunnet. I 1948 hadde man hatt 1650 sentra utstyrt med sådant anlegg. I 1952 var. tallet 18 000 mens det i 1955 skal være Øket til 40.000. Antallet av selvdrevne fry!Seriskip, som overveiende 111est er beskjeftiget i f1skerinæringen, ble mer enn for- doblet i 1952 og vil til 1955 være tredoblet.

Nr. 4, ~9 januar 1953

r

Vi leverer

INNDAMPINGSANLEGG

FOR LIM VANN

i ett eller flere trin

Fladmarks System (pat.)

Vi har har for denne sesong instal- lert 3 anlegg for trykkinndamping av limvann (Fiadmarks system) i norske

sildoljefabrikker.

Send oss oppgave over fabrikkens kapasitet og limvannmengde, så sen- der vi Dem forslag med pristilbud.

Spør

A.S. MYRENS VERKSTED

Boks 4200 OSLO Telef. 3718 20

\_ _ _ _ _ _ _)