Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av
letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Dokumentnummer
AU-TPD DW ED-00331
Tittel:
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-TPD DW ED-00331
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Mohamed Agharbi, Stefan Andreas Veit Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OPLN,
Leder Bore- og Brønnplanlegging
Joar Grimsrud
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK WH,
Boreoperasjonsleder Leif Magne Sjøholt
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN, Leder SUS Hilde Igeltjørn
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
EXP EE WPE, Oppdragsleder Iryna Rasheva Nilssen Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator
Linda-Mari Aasbø
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn
Thomas Bakke
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Borelokasjon og sårbar bunnfauna ... 6
4 Generell informasjon ... 6
4.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Lanterna ... 6
4.1.1 Målsetting for boreaktiviteten ... 7
4.2 Boring og brønndesign for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna ... 7
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 10
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 10
5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 10
5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Lanterna ... 11
5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 12
5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for West Hercules ... 12
5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Lanterna - ... 13
5.5 Sementkjemikalier for letebrønn Lanterna ... 14
5.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Lanterna ... 14
5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Hercules ... 15
5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 15
5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann ... 15
5.8 Utslipp av borekaks... 16
6 Planlagte utslipp til luft ... 16
6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Lanterna ... 16
7 Avfallshåndtering... 16
7.1 Håndtering av borekaks ... 17
7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 17
8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Hercules... 17
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Lanterna ... 18
9.1 Introduksjon ... 18
9.2 Aktivitetsbeskrivelse... 18
9.3 Miljørisikoanalyse... 19
9.3.1 Metodikk... 19
9.3.2 Resultater fra oljedriftsimuleringer ... 19
9.3.3 Konklusjon - Miljørisiko ... 20
9.4 Oljevernberedskap for letebrønn Lanterna ... 22
9.4.1 Utslippsscenarioer ... 22
9.4.2 Forventet oljetype ... 22
9.4.3 Konklusjon oljevernberedskap ... 23
10 Referanser ... 24
Vedlegg A ... 25
Vedlegg B ... 28
1 Sammendrag
Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er lokalisert i Norskehavet i lisens PL796, og er planlagt i posisjon 64º45’25’’ N og 7º49’35’’ Ø. Brønnlokasjon ligger rett nordvest for Mikkel feltet, og ca. 105 km fra Froan i Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er 237 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules.
Primært formål med letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er å påvise hydrokarboner i Lanterna prospektet. Prospektet ligger på vest siden av Trøndelag plattformen rett ved siden av Bremstein forkastingssone. Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna blir den første brønn som bores i lisens PL796.
Brønn 6407/3-2 S Lanterna er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og vannbasert borevæske i de nedre seksjonene med utslipp av borekaks til sjø. Det søkes i tillegg om en opsjon for boring av 16’’
og 12 ¼’’ seksjon med oljebasert borevæske. Det er planlagt boret et 9 7/8’’ pilothull 30m fra brønnlokasjonen.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av DNV GL. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er, for alle VØK-grupper, innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger (se figur under). For fullstendig informasjon vises det til vedlagt miljørisikoanalyse for Lanterna fra DNV GL fra 2019. Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Lanterna vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted. Pelagisk sjøfugl (alke) er dimensjonerende for risikonivået med 45 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid) i vintersesongen. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett) er 15 % (storskarv, vår) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 18 % i Alvorlig miljøskade (havert, høst) og 8 % i Moderat miljøskade (vår og vinter).
Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 6 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. Dersom oljen er bekjempbar vil både mekanisk bekjempelse og kjemisk overflatedispergering kunne bidra til et effektivt oljevern til havs. Det er beregnet et behov for 3 kyst- og 5 fjordsystem, For å ha grunnberedskap i hvert prioritert område stilles det totalt krav til en kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 5 fjordsystemer som vil være mobilisert innen korteste drivtid til de ulike prioriterte områdene.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Borelokasjon og sårbar bunnfauna
Det ble gjennomført en korallundersøkelse for Lanterna borelokasjon, og det ble ikke observert noen koraller i dette området. For Lanterna mener Equinor det ikke er sårbar bunnfauna på borelokasjon en trenger ta spesielt hensyn til, og Equinor planlegger ikke for videre tiltak i forbindelse med dette.
4 Generell informasjon
4.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Lanterna
Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er lokalisert i Norskehavet i PL796 (Figur 4-1), og er planlagt i posisjon 64º45’25’’ N og 7º49’35’’ Ø. Brønnlokasjon ligger rett nordvest for Mikkel feltet, og ca. 105 km fra Froan i Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er 237 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules.
Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL796. Tabell 4.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.
Figur 4.1 Kart over brønnlokasjon for Lanterna med avstand til land
Tabell 4.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL796
Selskap Prosentandel
Equinor Energy AS (operatør) 60 %
Edison Norway AS 20 %
Vår Energy AS 20 %
4.1.1 Målsetting for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er å påvise hydrokarboner i Lanterna prospektet. Prospektet ligger på vest siden av Trøndelag plattformen rett ved siden av Bremstein forkastingssone. Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna blir den første brønn som bores i lisens PL796. Primært hovedmål er å påvise hydrokarboner i
sandsteinformasjoner fra nedre til midtre Jura alder. Gitt at det er indikasjoner på hydrokarboner er sekundært mål å påvise ekstra ressurser lenger ned i sandsteinkanaler fra øvre Trias alder.
4.2 Boring og brønndesign for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Brønn 6407/3-2 S Lanterna er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og vannbasert borevæske i de nedre seksjonene med utslipp av borekaks til sjø. Det søkes i tillegg om en opsjon for boring av 16’’
og 12 ¼’’ seksjon med oljebasert borevæske.
Det er planlagt boret et 9 7/8’’ pilothull 30m fra brønnlokasjonen. Det er utarbeidet to brønndesign basert på utfallet av pilothullet og målt formasjonsstyrke på 20" sko. Hoveddesignet inkluderer grunn 20" overflaterør og 17" liner, basert på tilstedeværelse av grunn gass og lav formasjonsstyrke. Ved fravær av grunn gass kan 26’’ seksjonen bli boret dypere og 20’’ foringsrør installert og sementeres over hele sin lengde. Sett bort ifra seksjonen med 17’’ liner, er de to designene like. Brønndesignet er vist i figur 4.2.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på tabell 4.2.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på West Hercules (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på West Hercules er 31 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 237 m MSL.
Eventuelle endringer i brønnplanlegging vil ikke føre til økt utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:
Pilothull av lokasjon
Det planlegges med å bore et 9 7/8’’ pilothull for å fastslå om det er grunn gass tilstede og for å optimalisere endelig settedyp på foringsrør. Det er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller.
42”- og 26’’-brønnseksjonene
De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20’’ foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
17 1/2” x 20” -brønnseksjon
Seksjonen er planlagt boret med vannbasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og slippes til sjø. Overflødig borevæske vil bli gjenbrukt på brønnen eller sendt til land for gjenbruk på andre brønner eller avfallsbehandling hvis dette ikke er mulig. Seksjonen vil bli boret med 17 1/2” borekrone og 20”
"underreamer" i bunnhullsstrengen.17” forlengelsesrør er planlagt installert og sementert tilbake omtrent 300 m over settedyp.
16" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med vannbasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og slippes til sjø. Overflødig borevæske vil bli gjenbrukt på brønnen eller sendt til land for gjenbruk på andre brønner eller avfallsbehandling hvis dette ikke er mulig. 13 3/8” foringsrør er planlagt installert og sementert tilbake omtrent 300 m over settedyp.
12 ¼" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og slippes til sjø. Overflødig borevæske vil bli gjenbrukt på brønnen eller sendt til land for gjenbruk på andre brønner eller avfallsbehandling hvis dette ikke er mulig. 9 5/8’’ foringsrør er planlagt installert og sementert tilbake omtrent 300 m over settedyp.
8 ½" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og slippes til sjø. Overflødig borevæske sendes til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Videre brønnplanlegging eller resultater under boreoperasjon kan medføre behov for en 7" liner. Denne vil da bli kjørt og sementert. Dette vil medføre at siste del av brønnen bores med en 6" hullstørrelse. Dette er tatt høyde for i utslippskalkulasjoner.
Figur 4.2 viser brønnskissen for brønnen.
Tabell 4.2: Letebrønn Lanterna med oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
Hullseksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av borevæske til
sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
(fra-til) [m] [m3] [m3] [tonn]
9 7/8’’ 268-900 632 WB Spud 173 31 93 utslipp til sjø
42’’ 268-316 48 WB Spud 145 43 129 utslipp til sjø
26’’ 316-400 84 WB Spud 268 29 87 utslipp til sjø
20’’ 400-900 500 KCl/Glycol/Pol 225 102 306 utslipp til sjø
16’’ 900-1400 500 KCl/Glycol/Pol 181 65 195 utslipp til sjø
12 ¼’’ 1400-1926 526 KCl/Glycol/Pol 181 40 120 utslipp til sjø
8 ½’’ 1926-3093 1167 KCl/Glycol/Pol 106 43 129 utslipp til sjø
P&A - -
16’’ (opsjon) 900-1400 500 OBM 181 65 195 Til land
12 ¼’’ (opsjon) 1400-1926 526 OBM 181 40 120 Til land
Totalt 4267 1503 418 1254
5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.
Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-
egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere
substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnene. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for West Hercules. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av
handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Lanterna som beskrevet i kapittel 4.
Konservative doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av forbruk på West Hercules.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 5.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 5.3.3.
Tabell 5.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Lanterna
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 7567 2895
Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 962 68
Total mengde gult Y2 stoff 48 0,878
Total mengde rødt stoff 11 0
Total mengde svart stoff 22 0
5.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Lanterna
Tabell 5.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 5.2 Letebrønn Lanterna med estimert forbruk og utslipp av stoff i svart, rød, gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Anslått i OBM 1300398 0 760903 6881 35748 0 0 0 0 0
Anslått i VBM 4097459 2562660 150255 0 0 53230 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 2154884 318084 32397 6394 12604 7613 1925 878 0 0
Anslått i riggkjemikalier 14209 14209 4011 903 0 3878 903 0 0 0
Anslått mengde andre bore
og brønnkjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 10996 21962
Sum kjemikalier 7566950 2894953 947567 14178 48352 64721 2828 878 10996 21962
5.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
Produktene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.
Vannbasert borevæske:
Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er Glydril MC. Dette er et enkelt glykolprodukt og brukes som et formasjonsstabiliserende middel.
Oljebasert borevæske:
Totalt tre gule kjemikalier er planlagt benyttet der to produkt er i gul Y2 klasse. Truvis er nødvendig for å oppnå god nok viskositet og One-Mul NS er nødvendig som en emulgator i borevæskesystemet. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori. Ett av disse er i gul Y2-kategori og er nødvendig for å kunne beholde en stabil sement under pumpejobber. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR- kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Stack Magic ECO F v2 inneholder også gul Y2, og er nødvendig for å kunne operere BOP på en trygg måte.
5.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for West Hercules
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.
installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på West Hercules, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer.
Det søkes om et forbruk på 35000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 20 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 5.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
I brannskumanlegg på West Hercules brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF3, 3% fra Solberg Scandinavia AS.
Tabell 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering
Estimert årlig forbruk (kg)
Utslipp (kg)
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg)
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 6000 0 10,55 89,45 0,00 0,00 633 5367 0 0 Shell Tellus S2 V 68 Hydraulikkolje Svart 3000 0 38,31 61,69 0,00 0,00 1149 1851 0 0 Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 3000 0 6,00 94,00 0,00 0,00 180 2820 0 0 Houghton-SAFE 273
CTF v2 Hydraulikkvæske Rød 3000 0 0,00 18,09 2,68
79,23 0 543 81
2377 Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/
væske Svart 20000 0 38,31 61,69 0,00
0,00 7662 12338 0 0
Sum 35000 9624 22919 81 2377
*Det er søkt om tillatelse til forbruk av ny olje med tilsvarende eller lavere andel svart stoff sammenlignet med Shell Tellus S2 V68 som i dag brukes på riggen.
5.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Lanterna -
Pilothull, 36x42’’ og 26’’ vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire er planen å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekking av hullet.
Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCL/glykol vannbasert borevæskesystem for 16’’, 12
¼’’ og 8 ½’’ seksjonene. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Kjemikaliene er tilgjengelig i tabell A-1 i Vedlegg A.
Videre brønnplanlegging vil opsjon om oljebasert borevæske i 16’’ og 12 ¼’’ seksjonene bli vurdert og en avgjørelse vil bli tatt om en trenger oljebasert borevæske i 16’’ og 12 ¼’’ seksjonen. Kjemikaliene til opsjon for oljebasert
borevæske er inkludert i tabell A-2 i vedlegg A. Oljebasert borekaks vil da bli separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.
5.5 Sementkjemikalier for letebrønn Lanterna
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20ʺ overflaterør, 17’’ liner, 13 3/8’’ foringsrør, 9 5/8" foringsrør.
contingency 7" liner, skillevæsker og tilbakeplugging.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.
Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Pilothull tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk ringromsvolum
• 36” Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• 20ʺ overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• 17’’ liner: 50% av teoretisk ringromsvolum
• 13 3/8’’ foringsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum
• 9 5/8ʺ foringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• 7ʺ liner: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen og linere vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
• All skillevæske og overflødig sement planlagt for 17’’ liner og i overflateplugg.
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
5.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Lanterna
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1
5.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Hercules
Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 5.3.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere
fullstendig i vannmassene.
En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).
BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.
5.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
5.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens slop renseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skite områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.
Ved rensing via riggen slop renseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for
behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom slop renseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
5.8 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 7132//2-2 Lanterna er vist i tabell 4.2.
6 Planlagte utslipp til luft
6.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Lanterna
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Hercules er estimert til 44 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på mellom 45-60 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 6.1 og 6.2.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 6.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde
forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per døgn 44 3,17 139 0,053 2 0,005 0,2 0,000999 0,044
Anslått for 60 døgn 2640 3,17 8369 - 140 - 13 - 2,637
Tabell 6.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn]
CH4 [tonn/brønn]
nmVOC
[tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner
(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25
7 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal
godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger.
Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
7.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling
7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Hercules
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Lanterna
9.1 Introduksjon
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av DNV GL. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er, for alle VØK-grupper, innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. For fullstendig informasjon vises det til vedlagt miljørisikoanalyse for Lanterna fra DNV GL fra 2019.
9.2 Aktivitetsbeskrivelse
Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er lokalisert i Norskehavet i PL796 (Figur 9-1). Brønnlokasjon ligger rett nordvest for Mikkelfeltet. Vanndypet på borelokasjon er 237 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Kristin Lettolje fra 2006. Oljen er valgt konservativt sett ut fra levetid på sjø. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 9.1.
Figur 9.1 Beliggenheten til letebrønn 6407/3-2 S Lanterna vist i forhold til lisens og avstand til land (Froan, Trøndelag).
Tabell 9.1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 64°45’25,74" N, 07° 49' 35,52" Ø
Vanndyp 237 m
Borerigg West Hercules
Planlagt boreperiode Q3 2019
Sannsynlighet for utblåsning 1,2E-04
Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90
Utblåsningsrate 7935 m3/døgn vektet rate
Oljetype (tetthet) Kristin Lettolje 2006 (893 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)
77 døgn
9.3 Miljørisikoanalyse
9.3.1 Metodikk
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet.
Miljørisikoanalysen for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til OLF veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat (OLF, 2007).
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års
restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser (OLF, 2007).
9.3.2 Resultater fra oljedriftsimuleringer
En utblåsning med de utblåsningsratene som er lagt til grunn i dette studiet vil kunne nå ulike deler av kysten med 5- 70 % sannsynlighet. En overflate- og sjøbunnsutblåsning vil ha relativt likt spredningsområde og man kan forvente at utslippet sprer seg inntil 400 km nordover fra utslippspunktet. Sannsynligheten for at olje på overflaten driver lengre enn dette er begrenset. Det er noe variasjon i spredning fra sesong til sesong, og dette skyldes variasjon i vær og vinddata i de ulike sesongene.
Korteste ankomsttid til land (Frøya og Froan) og største strandingsmengder av emulsjon gitt en utblåsning fra Lanterna er vist i Tabell 9.2 (95- persentil). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene. 95-persentilen av scenariene gir maks oljeemulsjon langs kystlinjen i vårsesongen. 95-persentilen av korteste drivtid er 5,3 døgn også i vårsesongen.
Tabell 9.2 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra letebrønn 6407/3-2 S Lanterna (95-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene presentert.
Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn)
Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter
95 6996 6504 4269 6156 5,3 10 9,1 6,4
9.3.3 Konklusjon - Miljørisiko
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna ligger, for alle VØK-grupper, godt innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er akseptabel sett i forhold til Equinors akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Lanterna vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted. Pelagisk sjøfugl (alke) er dimensjonerende for risikonivået med 45 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid) i vintersesongen. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett) er 15 % (storskarv, vår) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 18 % i Alvorlig miljøskade (havert, høst) og 8 % i Moderat miljøskade (vår og vinter).
Brønn 6407/3-2 S Lanterna har planlagt oppstart i Q3, og det vil derfor være høstsesongen (avhengig av
boreoperasjonenes varighet) som vil være aktuell i forhold til miljørisiko. For denne sesongen er det fortsatt pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for alke med 28 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett), marine pattedyr og
strandhabitat er ≤18 % i høstsesongen.
Konsekvenspotensialet er størst for sjøfugl i åpent hav, noe mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og strandressurser.
Det er liten risiko for skader på bestandsnivå for fisk. Analysene viste ingen sannsynlighet for tapsandeler av torsk eller sild (larver) over 1 %, og således ingen kvantifiserbare effekter. Maksimale utslag i miljørisiko for de fire analyseperiodene for hver av skadekategoriene er gitt i Tabell 9.3. Miljørisikoanalysen for Lanterna er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og sesonger. Figur 9.2 oppsummerer høyest miljørisiko per VØK-gruppe per skadekategori, mens figur 9.3 viser månedlig miljørisiko.
Tabell 9.3 Miljørisiko som andel av akseptkriteriet vist for de ulike VØK gruppene og sesongene
Figur 9.2Oppsummering av høyest miljørisiko per VØK-gruppe forbundet med utblåsning fra letebrønn 6407/3-2 S Lanterna, presentert som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i de fire skadekategoriene.
Sesong VØK-gruppe Mindre
(< 1 år)
Moderat (1 - 3
år)
Betydelig (3 -10
år)
Alvorlig (> 10
år) Pelagisk sjøfugl 4,4 % 19,4 % 22,5 % 37,0 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 3,2 % 15,1 % 7,3 % 4,9 %
Marine pattedyr 2,7 % 11,3 % 1,2 % 0 %
Strandhabitat 5,5 % 7,7 % 0 % 0 %
Pelagisk sjøfugl 4,3 % 20,1 % 10,8 % 14,5 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,6 % 11,5 % 9,4 % 12,7 %
Marine pattedyr 2,2 % 9,3 % 2,3 % 0,9 %
Strandhabitat 4,6 % 7,1 % 0 % 0 %
Pelagisk sjøfugl 4,6 % 21,2 % 22,6 % 27,5 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,7 % 10,9 % 2,3 % 0 % Marine pattedyr 3,0 % 15,8 % 14,4 % 17,7 %
Strandhabitat 5,2 % 7,5 % 0 % 0 %
Pelagisk sjøfugl 4,2 % 19,5 % 24,5 % 44,7 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 1,8 % 9,6 % 5,9 % 0 % Marine pattedyr 3,0 % 14,6 % 10,1 % 13,0 %
Strandhabitat 5,5 % 8,0 % 0 % 0 %
Vår
Sommer
Høst
Vinter
Figur 9.3Dimensjonerende arter for miljørisiko for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna i de ulike månedene gjennom året. Artene i figuren er fra datasett pelagisk sjøfugl og kystnære sjøfugl i Norskehavet, da det er disse datasettene som gir høyest miljørisiko i månedene gjennom året. Det er høyest utslag i skadekategori moderat (grønn) og alvorlig (blå) i de ulike månedene.
9.4 Oljevernberedskap for letebrønn Lanterna
9.4.1 Utslippsscenarioer
Tabell 9.4 gir oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna.
Tabell 9.4 Utslippsscenarier for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype Utblåsning – 7935
m3/døgn
Langvarig utblåsning fra reservoar
(Maks varighet 77 døgn)
Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 6407/3-2 S Lanterna
Kristin lettolje (2006)
Mindre utslipp - 100 m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering
Kristin lettolje (2006) Mindre punktutslipp av
lette produkter
Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem
- Kondensat eller andre
petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm
9.4.2 Forventet oljetype
Kristin lettolje (2006) er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6407/3-2 S Lanterna. Valget er gjort konservativt ut fra levetid på sjø. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Kristin lettolje (2006) av SINTEF i 2006.
Kristin har et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Den høye avdampingen vil imidlertid raskt føre til en kraftig oppkonsentrering av voks og asfaltener initielt i en sølsituasjon. Med tid på sjøen vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha en viss levetid på sjøen.
Forvitringsegenskaper for Kristin lettolje (2006) ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 9.5.
Tabell 9.5 Detaljerte forvitringsegenskaper for Kristin lettolje (2006) 2 og 12 timer etter utslipp, sommer og vinter Tid
etter utslipp
Parameter
Vinter 5 ºC - 10 m/s
Sommer 15 ºC - 5 m/s
2 timer
Fordampning (%) 36 31
Nedblanding (%) 5 0
Olje på overflate (%) 59 69
Vanninnhold (%) 28 5
Viskositet av emulsjon (cP) 500 95
12 timer
Fordampning (%) 48 48
Nedblanding (%) 34 4
Olje på overflate (%) 18 48
Vanninnhold (%) 61 52
Viskositet av emulsjon (cP) 1800 500
Kristin lettolje (2006) har et godt potensial for kjemisk dispergering og kan være dispergerbar utover 5 døgn etter et utslipp på sjøen både ved sommer og vinterforhold. Ved høyere vindhastigheter reduseres dispergerbarheten.
9.4.3 Konklusjon oljevernberedskap
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er etablert gjennom foreliggende beredskapsanalyse og oppsummert i Tabell 9.6. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 6 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. Dersom oljen er bekjempbar vil både mekanisk bekjempelse og kjemisk overflatedispergering kunne bidra til et effektivt oljevern til havs.
For barriere 3 og 4 stilles det krav til grunnberedskap i alle NOFO eksempelområder med drivtid kortere enn 20 døgn. Det stillers derfor krav om kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 5 fjordsystemer med responstid på korteste drivtid til land.
Fullt utbygget barriere vil være mobilisert innen korteste drivtid til de ulike prioriterte områdene.
For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres i en hendelse.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler med NOFO, OSRL og Kystverket. Gjennom aksjonsledelse vil Equinor fortløpende tilpasse bruk av bekjempelsesmetoder, utstyr og
dimensjonering til de gjeldende forhold.
Tabell 9.6 Krav til beredskap i hver barriere for 6407/3-2 S Lanterna Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 6 NOFO-systemer
Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer
Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet er 5 timer med 52 m3 dispergeringsmiddel om bord.
Ytterligere 238 m3 er totalt tilgjengelig i barriere 1 og 2.
Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 5 fjordsystemer (= antall berørte eksempelområder med drivtid <20 døgn)
Tidlig varsling og mobilisering i samråd med NOFO
Responstid for første system 6 døgn, fullt utbygget barriere innen drivtid til NOFOs eksempelområder.
Barriere 5 – strandrensing
Systemer Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 24 timer
10 Referanser
DNV GL (2019) Miljørisikoanalyse for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna i PL 796 i Norskehavet.
Equinor (2019) Beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna.
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for letebrønn Lanterna
Handelsnavn Bruksområde
Farge-
kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori
Forbruk stoff i kategori(
kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Gul 100 -104 Grønn Gul 100 -104 Grønn Gul 100 -104 Grønn
Barite Vektmateriale PLONOR 1209210 538448 0 100 0 1209210 0 538448
Bentonite OCMA Viskositetsdanner PLONOR 75495 75495 0 100 0 75495 0 75495
Soda Ash pH PLONOR 2757 957976 0 100 0 2757 0 957976
CMC Viskositetsdanner PLONOR 4163 4163 0 100 0 4163 0 4163
LIME pH PLONOR 675 675 0 100 0 675 0 675
Glydril MC Inhibering GUL 150255 53230 100 0 150255 0 53230 0
Duotec NS Viskositetsdanner PLONOR 9159 3248 0 100 0 9159 0 3248
POLYPAC ELV Filtertap PLONOR 45750 15994 0 100 0 45750 0 15994
M-I PAC Filtertap (alternativ) PLONOR 45750 15994 0 100 0 45750 0 15994
KCl Brine Inhibering PLONOR 2704500 950669 0 100 0 2704500 0 950669
Sum: 4247714 2615890 150255 4097459 53230 2562660
Handelsnavn Bruksområde Farge-kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)
Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn
Barite BaSO4 Plonor 1191600 0 0 100 0 1191600
CaCl2 Brine kalsium klorid Plonor 82038 0 0 100 0 82038
EDC 95/11 Mineral Oil Gul 743220 0 100 0 743220 0
ONE MUL NS Emulsifier Gul 25524 0 100 0 25524 0
LIME Kalk Plonor 26760 0 0 100 0 26760
TRUVIS Organophillic leire Gul 18732 0 100 0 18732 0
EMI-1824 Glykol derivate Gul 16056 0 100 0 16056 0
Sum: 2103930 0 803532 1300398
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for letebrønn Lanterna
Handelsnavn Bruksområde Farge-
kategori
Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn
B018 Antisedimentation agent Plonor 190662 10632 0 100 0 190662 0 10632
B165/D240
Environmental Friendly Dispersant
Plonor
38342 3508 0 100 0 38342 0 3508
B174 /D244
Viscosifier for MUDPUSH II Spacer
Plonor
7635 3960 0 100 0 7635 0 3960
B213/D245 Dispersant Gul 41415 2884 30 70 12604 28810 878 2006
B557 Surfactant Gul 15390 4623 82 18 12592 2798 3782 841
B411/D242 Antifoam Gul 2970 1020 100 0 2970 0 1020 0
D075 Silicate additive Plonor 26271 8614 0 100 0 26271 0 8614
D077 Accelerator Plonor 22563 4543 0 100 0 22563 0 4543
D907 Class G cement Plonor 1674750 275250 0 100 0 1674750 0 275250
D081 Retarder Plonor 6145 846 0 100 0 6145 0 846
B151 HT Retarder Plonor 7887 1240 0 100 0 7887 0 1240
D066 Silica Flour Plonor 106029 3089 0 100 0 106029 0 3089
D241A Solvent Gul 12870 3879 100 0 12870 0 3879 0
Sum: 2206281 328500 51396 2154884 10416 318084
Handelsnavn Bruksområde
Farge- kategori
Forbruk
(kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori
Forbruk stoff i kategori(
kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Rød
Gul 100-
104 Grønn Rød
Gul 100-
104 Grønn Rød
Gul 100-
104 Grønn
Microsit polar Riggvaskemiddel Gul 3972 3972 0 19 81 0 746 3226 0 746 3226
JET-LUBE© NCS-30ECF Gjengefett Gul 108 11 0 99 1 0 108 1 0 11 0
JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF Gjengefett Gul 41 4 0 99 1 0 41 0 0 4 0
Pelagic Stack Glycol V2 BOP Plonor 8361 8361 0 0 100 0 0 8361 0 0 8361
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate BOP Gul 6641 6641 0 61 39 0 4020 2622 0 4020 2622
Sum: 19124 18989 0 4914 14209 0 4780 14209
Vedlegg B
Tabell B-1 Beredskapskjemikalier for letebrønnen Lanterna
Trade Name Function Environmental
Classification
Concentration
[kg/m3] Criteria for use
Ammonium Bisulphite Oksygen fjerner Grønn 0,1 - 2 Ammonium Bisulphite kan bli benyttet for å fjerne oksygen i borevæsken eller kompletteringsvæske/packer fluid før denne settes igjen i brønnen, evt bak casing.
Citric Acid Bit Balling / Stuck Pipe/pH Grønn +/- 250 Citric Acid (Sitronsyre) kan brukes når det er nødvendig å redusere pH-verdien i slammet, spesielt i forbindelse med sementforurensning.
CMC EHV Viskositet Grønn < 15 CMC EHV brukes i stedet for bentonitt i tilfelle denne ikke gir nok viskositet.
Defoam AL Skumdemper Gul 0,5 - 2 Defoam AL kan bli benyttet for å hindre dannelse av skum.
EMI-1010 Tapt sirkulasjon Grønn Etter behov EMI-1010 kan benyttes ved tapt sirkulasjon.
EMI-1729 Biosid Gul < 100 EMI-1729 biocide for å hindre bakterievekst i pakningsvæske.
EMI-742 Friksjonsreduserende Gul 10 - 30 EMI-742 brukes for å redusere friksjon.
Fordacal (CaCO3) Filtertap/Tapt sirkulasjon Grønn 100-200 Fordacal brukes både ved tapt sirkulasjon og små vedvarende tap til formasjonen.
Form - A - Plug Tapt sirkulasjon Gul 230 - 440
Form-A-Plug, Form-A-Plug II, Form-A-Plug Acc, Form-A-Plug Retarder and Form-A- Squeeze kan bli brukt dersom tapt sirkulasjon.
Form - A - Plug Acc Tapt sirkulasjon Grønn 230 - 440
Form - A - Plug II Tapt sirkulasjon Gul +/- 280
Form - A - Plug Retarder Tapt sirkulasjon Grønn 230 -440
Form - A - Squeeze Tapt sirkulasjon Grønn < 200
G-Seal/ G-Seal Fine/ G-Seal Pluss Tapt sirkulasjon Grønn 0 - 50 G-Seal brukes både ved tapt sirkulasjon og små vedvarende tap til formasjonen, settes både som pille og tilsettes i borevæsken.
Ironite Sponge H2S fjerner Grønn Etter behov Ironite Sponge brukes for å fjerne H2S-gass i boreslammet.
Mica F/M/C Tapt sirkulasjon Grønn 25 - 40 Mica F/M/C kan bli brukt som piller (25-50 m3) dersom tapt sirkulasjon.
