Bakgrunn for vedtak
132 kV St. Halvard
transformatorstasjon–T-avgreining KH
Sarpsborg kommune i Østfold fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Hafslund Nett AS
Referanse 201704527-18
Dato 14.11.2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Anette Ødegård
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Hafslund Nett AS tillatelse til å bygge og drive en 1,7 km lang 132 kV kraftledning mellom St. Halvard transformatorstasjon og T-avgreining KH i Sarpsborg kommune, Østfold fylke. Kraftledning skal erstatte eksisterende 47 kV ledning på samme strekning, og skal bygges i delvis samme og delvis ny trasé. NVE setter vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. I tillegg settes det vilkår om at det skal monteres fugleavvisere på ledningsspennet over Glomma og at kantvegetasjon ned mot Glomma skal bevares.
NVE gir samtidig Hafslund Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av ledningen. Det forventes at Hafslund Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Begrunnelsen for tiltaket er at dagens ledning nærmer seg teknisk levetid. I tillegg vil tiltaket legge til rette for fremtidig lastsøkning, og omleggingen, som delvis vil være inne på Borregaard AS sin eiendom, vil legge til rette for utbygging av deres industrianlegg.
Innhold
1 Søknaden ... 2
2 NVEs behandling av søknaden ... 3
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 3
2.2 Innkomne merknader ... 3
3 NVEs vurdering og vedtak ... 4
3.1 Tekniske og økonomiske forhold ... 4
3.2 Virkninger for miljø og allmenne interesser ... 5
3.3 Vedtak ... 9
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 9
4.1 Hjemmel ... 9
4.2 Omfang av ekspropriasjon ... 10
4.3 Interesseavveining ... 10
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 11
4.5 Forhåndstiltredelse ... 11
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 12
Vedlegg B – Høringsparter ... 14
1 Søknaden
Hafslund Nett søkte den 10.8.2017 om konsesjon til å bygge en 1,7 km lang 132 kV kraftledning fra St. Halvard transformatorstasjon til T-avgreining KH, ved Storediket, i Sarpsborg kommune. Dagens ledning er en del av 47 kV-ledningen St. Halvard–Navestad, og vil erstatte eksisterende ledning på den omsøkte strekningen. Dagens ledning, bygget i 1963, nærmer seg teknisk levetid, og ifølge Hafslund Nett vil tiltaket bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for fremtidig lastsøkning. I tillegg vil traséjusteringen inne på Borregaard sitt industriområde legge til rette for videre utbygging på frigjort areal.
På den første kilometeren ut fra St. Halvard transformatorstasjon og over Glomma, vil ledningen legges i nytt trasé. Trasé søkes flyttet ca. 100 meter sørvest for dagens ledning. Ledningen vil delvis gå over jordbruksareal, og delvis inne på Borregaard sin eiendom. På de resterende, ca. 600 meterne, til T-avgreiningspunktet KH, vil ledningen følge eksisterende trasé. Dagens ledning skal på dette strekket rives før ny ledning bygges. I figur 1 er omsøkt trasé vist med rød strek.
For å redusere faren for fuglekollisjon søker Hafslund Nett om at ledningen bygges med fugleavvisere over Glomma.
Figur 1: Oversiktskart - omsøkt trasé vises med rød strek. Eksisterende trase er vist med svak grå strek.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV kraftledning kV ble sendt på høring 15.8.2017. Hvilken instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 1.10.2017. Hafslund Nett ble bedt om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok seks høringsuttalelser til søknad. Hafslund Nett kommenterte uttalelsene i brev av 3.10.2017. Høringsuttalelsene og Hafslund Netts kommentarene til disse er sammenfattet nedenfor.
Fylkesmannen i Østfold skriver i uttalelse av 27.9.2017 at det må vises varsomhet ved rydding av vegetasjon, og spesielt i området med eiketrær. Eikene tilhører kategorien utvalgte naturtyper. Eikene berøres ifølge søknaden ikke av tiltaket. Fylkesmannen mener det er positivt at fugleavvisere monteres på ledningen over Glomma, og at grunnforholdene undersøkes.
Hafslund Nett skriver at de vil legge stor vekt på varsomhet ved rydding av vegetasjon, og de vil lokalisere og ta hensyn til eiker som er innenfor rettighetsbeltet.
Østfold fylkeskommune skriver i uttalelse av 5.9.2017 at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet. Det vil ikke være behov for arkeologisk registrering. Dersom Hafslund Nett skulle treffe på automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses og
fylkeskonservatoren varsles.
Hafslund Nett skriver at de vil ta uttalelsen med i planleggingen, og følge retningslinjer i anleggsperioden.
Statnett SF skriver i uttalelse av 2.11.2017 at tiltaket ikke vil ha noen virkning for transmisjonsnettet, og de har dermed ikke gjort egne vurderinger av tiltaket.
Statens vegvesen gjør i uttalelse av 26.9.2017 oppmerksom på at det skal søkes om dispensasjon dersom master plasseres innenfor 50 meter fra senter av Rv. 111. Graving langs veg, kryssing av veg og avkjørselsforhold må avklares med Statens vegvesen i egen søknad. Plassering av anleggsområdet må avklares med vegvesenet der anleggsområdet ligger nær riks- og fylkesvegnett.
Hafslund Nett tar dette til følge, og vil informere om anleggsområdet og avkjørselsforhold før anleggsarbeidene starter. Masteplassering vil være mer enn 50 meter fra senter av Rv 111.
Borregaard AS skriver i uttalelse av 25.9.2017 at de støtter at det gis konsesjon til kraftledningen.
Borregaard vil inngå minnelig avtale med Hafslund Nett.
Hafslund Nett skriver at de er i god dialog med Borregaard, og vil inngå avtale med Borregaard.
Gøran Lars Hermansson skriver i uttalelse av 23.8.2017 at han og familien bor nær kraftledningen, og de ønsker ikke en ny ledning med høyere spenning da de er redd dette vil medføre høyere stråling.
Dersom tiltaket fører til økt spenningen må kraftledningen kables.
Hafslund Nett skriver at kabel både vil være dyrere og utfordrende med tanke på utførelse av anleggsarbeidet. Utredningsnivået for magnetfelt på 0,4 µT vil være 11 meter fra senter ledning.
Nærmeste bolig til kraftledningen vil være minimum 40 meter fra ledningen. Alle boliger langs kraftledningen vil derfor ha et magnetfelt som er vesentlig lavere enn 0,4 µT.
3 NVEs vurdering og vedtak
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
3.1 Tekniske og økonomiske forhold
Hafslund Nett søker om å erstatte dagens 47 kV kraftledning med en ny 132 kV kraftledning på strekningen mellom St. Halvard transformatorstasjon og T-avgreining KH. Dette begrunnes med at dagens ledningen nærmer seg teknisk levetid, det er økt last i området og det er et ønske om å justere trasé på grunn av utbygging inne på Borregaard sitt industriområde. Dagens ledning går over
industriområdet og vil komme i konflikt med ønsket utbygging.
Ledningen er en dobbelkursledning, og forsyner i dag normalt transformatorstasjonene St. Halvard, Alvim og Grålum. Østfolds nye fylkessykehus ligger under Grålum transformatorstasjon, og dersom en av ledningene mellom St. Halvard og KH kobles ut ved tunglast, er lasten på de underliggende stasjonene så høy at gjenværende ledninger risikerer å bli frakoblet. Lastflytberegninger for området viser at dagens ledning er belastet med 71% av makslast i tunglastperioder og 61% av makslast i lettlastperioder. Ved utfall av ledningen hentes reserve fra Raa, via Greåker og Grålum, men på grunn av kapasitetsutfordringer på denne ledningen, anser ikke Hafslund Nett dette som en god løsning. Selv om ikke en belastning på 71 % i tunglast er ansett som kritisk, vurderer NVE at belastningen på ledningen totalt sett blir relativt høy siden belastningen ved lettlast nesten er like høy som i tunglastsituasjon. Følgelig kan tapskostnadene for ledningen bli av en betydelig størrelse.
Alternativt til omsøkt løsning ville være en temperaturoppgradering av linene. Hafslund Nett skriver at dette ikke er ønskelig på grunn av ledningens tekniske tilstand. Teknisk levetid for luftledninger er estimert til ca. 80 år for området, og selv om eksisterende ledning «bare» er 54 år gammel skriver Hafslund Nett at dagens ledningen har vært utsatt for kjemikalieutslipp fra Borregaard noe som har redusert levetiden. NVE vurderer at det er rimelig å anta at ledningen vil måtte reinvesteres i relativt nær fremtid, og at en temperaturoppgradering av eksisterende ledning derfor kun vil være en
midlertidig løsning. NVE mener derfor at omsøkt tiltak vil være en bedre langsiktig løsning enn en temperaturoppgradering av linene.
Når det skal søkes om en ny ledning, er NVE positiv til en overgang til 132 kV spenningsnivå, da dette er et uttalt mål for regionalnettet i området. Flere nærliggende ledninger er spenningsoppgradert til 132 kV, og det er ønskelig at også denne ledningen får dette spenningsnivået. Prognostisert
lastutvikling for området (representert ved Grålum) viser en stigning fra 150 GWh i 2016 til 158 GWh i 2035.
Eksisterende kraftledning går over Borregaard sitt industriområde, og når det måtte gjøres tiltak på ledningen ble en justering av trasé vurdert. Bakgrunnen for dette er at Borregaard ønsker å
gjennomføre en utbygging, og eksisterende ledning vil komme i konflikt med denne utbyggingen.
Selve kostnaden av å endre trasé er av Hafslund Nett beregnet til å være kr 500 000. Å flytte
ledningens trasé kan ikke begrunnes med økt overføringskapasitet. Nye utbygging på Borregaards industriområde kan imidlertid være fordelaktig med tanke på økt verdiskapning for industrien i området. I tillegg gjør endring av trasé byggingen av den nye ledningen enklere siden deler av ledningen kan bygges mens det er fortsatt drift på den gamle. Når det uansett måtte gjøres tiltak på ledningen, mener NVE at det er fornuftig at en ser på mulighetene til å justere trasé der dette ikke medfører vesentlige nye negative konsekvenser. NVE mener de samlede nyttevirkningene, i form av enklere og mer fleksibelt anleggsarbeid, korte utkoblingsvindu av eksisterende ledning og potensiell verdiskapning dette medfører for industrien, forsvarer merkostnaden.
Investeringskostnaden for omsøkte tiltak er av Hafslund Nett anslått til 8,25 millioner kroner. Dette inkluderer alt fra selve ledningen og master, til rydding av skog og juridisk bistand. Dette er noe lavere enn NVEs beregninger i tilsvarende investeringskostnader, men forskjellen er liten. Hafslund Nett oppgir at valgt linetype for ny 132 kV ledning vil redusere tapene sammenlignet med eksisterende ledning. NVE har estimert overføringstapene til å bli ca. halvert sammenlignet med fortsatt drift på dagens ledning. Dette anslås å gi en besparelse på minst 100 000 kroner per år.
Av teknisk- økonomiske hensyn vurderer NVE, på bakgrunn av ledningens alder, tekniske levetid og viktigheten, at det er en god løsning å investere i en ny 132 kV ledning selv om ledningen inntil videre vil driftes på 47 kV. Oppgraderingen vil legge til rette for en fremtidig overgang til et 132 kV-nett i området.
3.2 Virkninger for miljø og allmenne interesser Visuelle virkninger og virkninger for bebyggelse
Hafslund Nett søker om at dagens 47 kV luftledning, på det 1,7 km lange strekket mellom St. Halvard og T-avgreining KH, skiftes ut med en ny 132 kV luftledning. De visuelle virkningene av tiltaket vil etter NVEs mening i hovedsak være i form av endret mastetype og en mindre justering av trasé.
Dagens ledning er bygget med gittermaster/fagverksmaster i stål, med høyde mellom 20 og 27 meter.
Hafslund Nett søker nå om rørmaster i stål, se figur 2 nedenfor. Disse er 25-30 meter høye, og det er 7 meter mellom ytterfase-ytterfase. De nye mastene vil dermed være noe høyere enn eksisterende master.
Figur 2: Rørmast i stål
Fra St. Halvard transformatorstasjon søker Hafslund Nett om å justere traseen, og ny ledning er planlagt på sørvestsiden av eksisterende. På det meste skal ledningen flyttes ca. 100 meter.
Traséjusteringen vil være over jordbruksområdet ved Sandesund, deretter inne på Borregaard sitt industriområde, og gjennom et lite skogområde før ledningen krysser Glomma, se figur 1.
På den resterende strekningen skal dagens ledning rives før ny ledning bygges. Hafslund Nett skriver at de vil flytte dagens mastefundamenter 10-15 meter slik at disse kan støpes før man river
eksisterende ledning. Dette for å redusere utkoblingstiden på dagens ledning. Mastepunktene blir dermed noe forskjøvet, men de vil plasseres i samme rettighetsbelte/trasé og i tilknytning til eksisterende mastepunkter. Hafslund Nett vil demontere eksisterende master før de nye mastene monteres.
Ved St. Halvard transformatorstasjon er det bebyggelse. De nærmeste boligene er 40 meter unna kraftledningstrasé, og som figur 3 og 4 viser vil ledningen komme noe nærmere boligene som ligger sørvest for transformatorstasjonen. Ledningen vil etter NVEs mening bli noe mer synlig for disse boligene fordi ledningen i større grad enn dagens krysser åpen innmark istedenfor å ligge langs annen infrastruktur.
For den øvrige bebyggelsen vil ikke tiltaket medføre at ledningen kommer nærmere. NVE vurderer at i forbindelse med bygging og riving av ledning vil anleggsvirksomheten medføre negative
konsekvenser, som støy og økt anleggstrafikk, for de som bor i området.
Figur 3: Oversikt over bebyggelse ved St.Halvard transformatorstasjon
NVE har mottatt innspill fra Gøran Lars Hermansson. Hermansson bor i Melløsveien, ca. 50/60 meter unna St. Halvard transformatorstasjon, se kart under.
Hermansson ønsker ikke en ledning med høyere spenning, og er redd for økt magnetfelt fra ledningen.
Hermansson skriver at dersom spenningen på ledningen økes må kraftledningen kables. Hafslund Nett skriver at en kabelløsning ikke er vurdert på grunn av høyere kostnader, vanskelig kryssing av
Glomma, og at det går en luftledning på samme strekning i dag.
Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En skal kartlegge omfanget av eksponering for bygginger som kan få magnetfelt over utredningskravet på 0,4 µT i årlig gjennomsnitt. Hafslund Nett skriver at utredningsnivået på 0,4 µT vil være 11 meter fra senter ledning. Ingen bolighus er nærmere enn 40 meter fra ledningen, og magnetfeltet vil dermed være vesentlig lavere enn 0,4 µT. NVE ser ikke grunnlag for å kreve utredninger av et eventuelt kabeltrasé eller justering av trasé på grunn av magnetfelteksponering.
Selv om ledningen vil komme nærmere bebyggelsen sørvest for transformatorstasjonen, vurderer NVE at tiltaket ikke vil medføre vesentlige endrede konsekvenser sammenliknet med dagens situasjon. De omsøkte mastene vil være noe høyere enn dagens master, samtidig vil stålrørmasten ha et mindre fotavtrykk og gi en mindre dominerende visuell fremtoning enn de eksisterende fagverksmastene som står der i dag. Størstedelen av området er sterkt preget av tekniske inngrep og ledningen har liten innvirkning på helhetsbildet både i dag og etter nybygging etter NVEs vurdering.
For resten av kraftledningstrasé er det kun industri- og næringsbebyggelse langs trasé. Avstanden til industribebyggelsen økes til ca. 60 meter som følge av traséjusteringen. Der ledningen skal bygges i dagens trasé går ledningen gjennom et næringsområde, og nærmeste lager- og garasjebygg vil være 13,5 meter unna nærmeste strømførende line. NVE mener dette ikke vil medføre endret konsekvens sammenliknet med dagens situasjon. Områdene er preget av industri, næringsbebyggelse og annen infrastruktur, og NVE mener at en justering av trasé og ny mastetype ikke vil ha noen konsekvenser for næringsområdet.
Arealbruk
Hafslund Nett søker om et byggeforbudsbelte på 27 meter og et skogryddebelte på 40 meter.
Rettighetsbeltet som omsøkes er derfor 40 meter. Dagens rettighetsbelte er på 20 meter, og det søkes totalt om en økning i båndlagt areal fra dagens 34 daa til 68 daa. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 30 meter bred trasé for 132 kV luftledninger. Hafslund Nett har ikke vist til spesielle punkter langs omsøkt trasé, eller andre forhold som tilsier at rettighetsbeltet bør være bredere enn det som vanligvis gis til ledninger med dette spenningsnivå. NVE vil derfor, ved en eventuell konsesjon gi tillatelse til ett 30 meter bredt trasé. Rettighetsbeltet for ledningen vil øke fra 20 til 30 meter. Samlet areal for tiltaket vil være 51 daa, noe som er en økning på 17 daa sammenliknet med dagnes rettighetsbelte.
Dersom Hafslund Nett trenger en utvidelse til 40 meter på utvalgte punkter langs trasé må Hafslund Nett avklare dette med berørte grunneiere, og skaffe minnelige avtale for et rettighetsbelte utover de 30 meterne som det eventuelt gis konsesjon til. Alternativt kan Hafslund Nett begrunne dette i en ny søknad til NVE.
Kulturminner
NVE legger til grunn at det er ikke er registrert automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet.
Området er sjekket i databasen «Askeladden». Østfold fylkeskommune skriver at det ikke er kjente fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet, og skriver at det ikke vil være behov for arkeologisk registrering.
Naturmangfold
Området er sjekket i Miljødirektoratet database, Naturbase. Det er ikke registret spesielle sårbare eller rødlistede dyrearter i tiltaksområdet. Ledningen skal imidlertid krysse Glomma, og Hafslund Nett var i forkant av konsesjonsprosessen i kontakt med fylkesmannen i Østfold. Tilbakemeldingen fra
fylkesmannen var at det burde monteres fugleavvisere over Glomma. Glomma er en naturlig trekkléd for vannfugler, og fugleavvisere vil redusere faren for kollisjon med linene. Hafslund Nett skriver at fugleavvisere vil medføre en merkostnad 3000 til 4000 kroner, og mente at dette var en forsvarlig kostnad med tanke på nyttevirkningene. Selv om ledningsspennet over Glomma skal erstatte det eksisterende spennet, støtter NVE fylkesmannens og Hafslund Nett sine vurderinger om at det bør monteres fugleavvisere. NVE mener fordelen, med økt synlighet for vannfugl, vil forsvare de beskjedne merkostnadene. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at det skal monteres fugleavvisere på ledningen over Glomma.
Området hvor nye ledning skal bygges er preget av jordbruks- og industri/næringsområder og ser ikke grunnlag for å vurdere virkninger for annet dyreliv.
Plantene bukkenbeinurt (nær truet) og sandfaks (kritisk truet) er registret nær ledningstrasé. I
driftsfasen vil ikke ledningen påvirke plantene, men i anleggsfasen kan disse bli påvirket. NVE mener det er viktig at disse artene hensynstas i forbindelse med riving og bygging av ny ledning. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. I denne planen skal registeringer av rødlistede arter vises.
Jord- og skogbruk
Ledningen går ved St. Halvard transformatorstasjon og ved T-avgreiningspunktet KH, ved Storediket (altså i endepunktene av ledningstrasé) over jordbruksarealer. De som driver jordbruket har
restriksjoner langs og under eksisterende kraftledning. De nye mastene vil være høyere enn dagens master, og dette vil minske risikoen for at noe kommer i kontakt med strømførende liner. I tillegg skriver Halfsund Nett at mastefundamentet vil bli mindre. I dag er det fire fundamenter i bakken per mastepunkt, dette vil skiftes ut med ett større fundament som i sum er mindre i omfang enn dagens mastefundament. NVE vurderer at tiltaket ikke vil medføre nye negative konsekvenser for
landbruksinteresser i driftsfasen.
Det er noe spredt skog langs traseen, og den skogen som ligger i umiddelbar nærhet til kraftledningen vil måtte hugges. Hafslund Nett skriver at skogen som blir hugget ned på Borregaard sitt område mest sannsynlig vil benyttes som ved.
Inne på Borregaard sitt område er det et område med eiketrær. Fylkesmannen i Østfold skriver at det må vises varsomhet ved rydding av skog, og spesielt i området med eiketrær. Hafslund Net skriver at
de vil lokalisere og ta hensyn til eiker innenfor rettighetsbeltet. De vil òg legge vekt på varsomhet ved rydding av skog. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan.
Denne skal blant annet inneholde en plan for rydding og skjøtsel av skog der kraftledningen direkte berører skogsareal. I tillegg vil det settes vilkår om at det utvises spesiell varsomhet med skader/hogst av eiketrær. NVE mener at dette vil ivareta hensynet til skogsinteressene og eiketrærne.
Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf. vannressursloven § 11. NVE vil derfor sette vilkår om at kantvegetasjon ned mot Glomma skal bevares så langt det er mulig.
Grunnforhold
Hafslund Nett skriver at det er påvist kvikkleire i området kraftledningen er planlagt. Det er derfor blitt gjennomført grundige grunnundersøkelser. Dette arbeidet er gjort av Muliconsult på oppdrag fra Hafslund Nett. Hafslund Nett skriver at de venter på den endelige rapporten. Fylkesmannen i Østfold mener det er positiv at grunnundersøkelse har blitt gjennomført. NVE forventer at Hafslund Nett iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at kraftledningen ikke vil bli berørt av skred og at ikke tiltaket forverrer stabiliteten for omkringliggende areal. Dersom det må gjøres konkrete tiltak for å ivareta stabiliteten, skal dette inngå i MTA-planen.
3.3 Vedtak
NVE mener tiltaket vil bidra til å øke forsyningssikkerheten og legge til rette for en fremtidig oppgradering til 132 kV, og kan ikke se at endringen vil medføre vesentlige negative virkninger for verken landskap, bebyggelse eller naturmangfold gitt at anleggsarbeidet gjennomføres på en god måte.
NVE vil sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan hvor det bl.a. skal beskrives hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for unngå skader/hogst av eiketrær, hvordan merking av rødlistede plantearter skal merkes i anleggsperioden og hvilke tiltak som ev må gjennomføres for å sikre stabile grunnforhold. I tillegg settes det konkrete vilkår om merking av ledningen over Glomma for å redusere risiko for fuglekollisjon og at kantvegetasjon ned mot Glomma skal bevares.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
NVE mener dette kravet er oppfylt i denne saken og vil derfor gi i Hafslund Nett AS konsesjon til å bygge og drive en ny 132 kV kraftledning fra St. Halvard transformatorstasjon til avgreiningspunkt KH i Sarpsborg kommune, Østfold fylke, ref. NVE 201704527-19.
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
4.1 Hjemmel
Hafslund Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder
rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Seks grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
4.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Hafslund Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Hafslund Nett har søkt om ett klausuleringsbelte på 40 meter. For 132 kV ledninger vil klausuleringsbeltet normalt utgjøre ca. 30 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
4.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Hafslund Nett har søkt om rett til å ekspropriere for ett traséalternativ.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i
forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. Endringen fra i dag er minimal på østsiden av Glomma. NVE mener at de
samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningslova § 2, annet ledd er derfor oppfylt.
Hafslund Nett søker om et rettighetsbeltet på 40 meter. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 30 meter bred trasé for 132 kV luftledninger. I denne saken har ikke NVE funnet noen forhold som tilsier
at rettighetsbeltet burde være 40 meter (for ytterligere begrunnelse vises det til kapittel 3.2), og gir derfor Hafslund Nett rett til å ekspropriere ett 30 meter bred klausuleringsbelte.
4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Hafslund Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201704527- 18.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Hafslund Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
4.5 Forhåndstiltredelse
Hafslund Nett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige
ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Høringsparter
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Borregaard AS
Borregaard AS v/Jostein Røynesdal
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Øst Fortidsminneforeningen i Østfold
Forum for natur og friluftsliv Østfold Fylkesmannen i Østfold
Hafslund ASA
Hafslund ASA v/Anne Stenseth Spilling Kingsrød Holding AS v/Jon Trygve Hagen Kingsrød Transport AS v/Jon Trygve Hagen Naturvernforbundet i Østfold
NJFF – Østfold
Norsk Ornitologisk Forening - Østfold Sarpsborg kommune
Statens Strålevern
Statens vegvesen - region øst Statnett SF
Telenor Kabelnett
Østfold Bonde- og Småbrukarlag Østfold Bondelag
Østfold fylkeskommune
