Bakgrunn for vedtak
ny 132 kV kraftledning fra
Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon
Selbu og Tydal kommuner i Sør-Trøndelag
fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver TrønderEnergi Kraft AS
Referanse 201405455-10
Dato 18.12.2014
Notatnummer KN-notat 32/2014
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Solveig Willgohs
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi TrønderEnergi Kraft AS konsesjon for å tilknytte Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon med en ny ca. 29 km lang kraftledning, og utvidelse i Nea transformatorstasjon. Ledningen skal gå i trasé 1 fra trippelføring sør for Moavollen til Nea transformatorstasjon. Ledningen består hovedsakelig av luftledning, men ved innføring til Nea transformatorstasjon vil ledningen bestå av ca. 400 meter med jordkabel. Utvidelsene i Nea transformatorstasjon vil skje innenfor eksisterende stasjonsareal eid av Statnett. Anleggene berører Selbu og Tydal kommuner i Sør- Trøndelag fylke. NVE gir samtidig tillatelse til TrønderEnergi Kraft AS for å bygge og drive Stokkfjellet vindkraftverk med installert effekt 90 MW. Se egne vurderinger og vedtak for vindkraftverket, NVE 201106956-113.
Etter NVEs vurdering er ledningen nødvendig for å tilknytte Stokkfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 90 MW, som en del av Norges mål om økt andel fornybar energiproduksjon innen 2020. NVE mener at å tilknytte vindkraftverket til Nea transformatorstasjon med behov for kun små endringer i transformatorstasjonen, er den teknisk beste løsningen. NVE mener videre at ledningen ikke vil føre til særlig endrede forhold for allmennheten og naturmangfoldet sammenlignet med i dag, da det allerede går ledninger i området, og ny ledning vil parallellføres med disse. NVE stiller krav om at anleggsarbeidene skal planlegges slik at reindriftens bruk av området hensyntas. Tilsvarende skal det vurderes hvordan potensielle forstyrrelser for rovfugl og spillplasser for skogsfugl i størst mulig grad kan unngås i hekke-/spillperiode.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn også meddele TrønderEnergi Kraft AS ekspropriasjonstillatelse for nødvendige areal til traseen for ny ledning.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fremmet innsigelse til den Stokkfjellet vindkraftverk og den konsesjonsgitte ledningen. Dersom innsigelsen opprettholdes, vil saken bli sendt til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse.
Innhold
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
1.1 Søknad etter energiloven ... 3
1.2 Søknad etter oreigningslova ... 4
1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak ... 4
1.3.1 Trasé Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon ... 4
1.3.2 Tiltak i Nea transformatorstasjon ... 5
2 Lovverk og behandlingsprosess ... 5
2.1 Høring av melding og forslag til utredningsprogram ... 5
2.2 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning ... 5
2.3 Innkomne merknader ... 6
2.4 Innsigelse ... 6
3 NVEs vurdering av tiltaket ... 6
3.1 Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Stokkfjellet vindkraftverk ... 7
3.2 Tekniske og økonomiske vurderinger ... 9
3.3 Kulturminner, friluftsliv og visuelle virkninger ... 11
3.3.1 Friluftsliv og visuelle virkninger ... 11
3.3.2 Kulturminner ... 13
3.4 Reindrift ... 14
3.4.1 Reindriftens bruk av området ... 14
3.4.2 NVEs vurdering av virkninger for reindrift ... 15
3.4.3 Oppsummering ... 17
3.5 Naturmangfold... 17
Kunnskapsgrunnlaget ... 17
3.5.1 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 18
3.5.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven ... 21
3.5.3 Oppsummering naturmangfold ... 23
3.6 Andre vurderinger ... 23
3.6.1 Jordbruk ... 23
3.6.2 Drikkevann ... 24
3.7 Avveiing av fordeler og ulemper ... 24
4 NVEs konsesjonsvedtak ... 25
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 26
5.1 Hjemmel ... 27
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 27
5.3 Interesseavveining ... 27
5.3.1 Vurderinger av virkninger av tiltaket ... 27
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 28
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 28
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 28
5.5 Forhåndstiltredelse ... 29
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 30
B1 Kommunale og regionale myndigheter ... 33
B2 Sentrale myndigheter ... 38
B3 Tekniske instanser ... 40
B4 Interesseorganisasjoner ... 41
B5 Privatpersoner og stiftelser ... 43
Vedlegg i eget dokument:
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning
1 Søknaden
NVE har tidligere samordnet behandlingen av Stokkfjellet, Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk med felles nettilknytning, men vil nå kun sluttbehandle Stokkfjellet vindkraftverk med separat nettilknytning. NVE har valgt å utsette behandlingen av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet på grunn av usikkerhet knyttet til kapasitet i sentralnettet. NVE vil i forbindelse med behandling av disse prosjektene vurdere samlede virkninger for relevante tema, der vil også virkninger av
Stokkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning inngå.
1.1 Søknad etter energiloven
TrønderEnergi Kraft AS søkte den 18. oktober 2013 i medhold av energiloven § 3-1 om konsesjon for nettilknytning av planlagte Stokkfjellet vindkraftverk. TrønderEnergi Kraft AS søkte samtidig om konsesjon for Stokkfjellet vindkraftverk i Selbu kommune. Nettilknytningen berører Selbu og Tydal kommuner i Sør-Trøndelag fylke.
Det søkes om en ny ca. 29 km lang 132 kV kraftoverføring fra Stokkfjellet vindkraftverk i Selbu kommune til Nea transformatorstasjon i Tydal kommune (Kart 1). Ved innføring til Nea
transformatorstasjon søkes det om en ca. 400‒800 meter lang jordkabel, avhengig av traséalternativ.
Kart 1: Oversiktskart over trasé nettilknytning Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon.
Kilde: Konsesjonssøknad nettilknytning, TrønderEnergi Kraft AS 2013.
I Nea transformatorstasjon søkes det om å bygge og drive ett 132 kV utendørs bryterfelt, og å utvide samleskinne og kontroll- og jordingsanlegg. Utvidelsene vil skje innenfor eksisterende stasjonsareal.
Nea transformatorstasjon er eid av Statnett.
1.2 Søknad etter oreigningslova
TrønderEnergi Kraft søker samtidig om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 punkt 19 og forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for. Det søkes ikke om ekspropriasjon for utvidelsene i Nea transformatorstasjon.
1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak
1.3.1 Trasé Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon
TrønderEnergi Kraft søker om å bygge en ca. 29 km lang 132 kV kraftledning fra Stokkfjellet
vindkraftverk til Nea transformatorstasjon (Kart 1). Ledningen planlegges bygget som luftledning med H-master i kreosotimpregnert tre, og hengeisolatorer i herdet glass.
TrønderEnergi Kraft søker om to alternative traséløsninger for ledningen. Begge alternativ vil gå parallelt på nordsiden av eksisterende 420 kV ledning Klæbu‒Nea fra Stokkfjellet vindkraftverk over en strekning på ca. 17 km. Der ledningene møter 132 kV-ledningen Eidum‒Nea nordvest for Koiåsen, sør for Moavollen, vil traséalternativ 1 gå på sørsiden av 420 kV-ledningen Klæbu‒Nea og 132 kV- ledningen Eidum‒Nea til Nea transformatorstasjon. Ved innføring til stasjonen vil ledningen bygges som jordkabel i en lengde på ca. 400 meter fra der ledningen møter riksvei (rv.) 705 og langs veien inn til Nea transformatorstasjon (Kart 2). Det vil være nødvendig å krysse under Statnetts 420 kV ledning Klæbu‒Nea sør for Moavollen. TrønderEnergi Kraft opplyser at dette vil avklares med Statnett.
Alternativ 2 vil gå på nordsiden av 420 kV-ledningen Klæbu‒Nea fra der ledningene møter 132 kV- ledningen Eidum‒Nea. Ved innføring til Nea transformatorstasjon vil ledningen bygges som jordkabel i en lengde på ca. 800 meter fra Kvernfossen og veien rett vest for Neatun, og langs veien inn til Nea transformatorstasjon (Kart 2). Forskjellen på de to alternativene er kun om de går på nord eller sørsiden av eksisterende ledninger, og innføringen til Nea transformatorstasjon.
Figur 1: Illustrasjon omsøkt mastetype for 66 kV-ledningen Stokkfjellet‒Nea.
Kilde: Konsesjonssøknad nettilknytning Stokkfjellet vindkraftverk, TrønderEnergi Kraft AS, 2013.
Ved parallellføring med 420 kV-ledningen til Nea, opplyser TrønderEnergi Kraft at det vil være behov for å utvide rettighetsbeltet med ca. 19 meter, slik at det totalt sett blir 69 meter. Ved trippelføring av ledningene Stokkfjellet‒Nea, Klæbu‒Nea og Eidum‒Nea, vil rettighetsbeltet også utvides med ca. 19 meter ifølge TrønderEnergi Kraft, slik at det totalt sett vil bli ca. 84 meter. Dette vil være uavhengig av valgt traséalternativ. For innføring av jordkabelen vil byggeforbudsbeltet være på ca. 8 meter for begge alternativ.
1.3.2 Tiltak i Nea transformatorstasjon
TrønderEnergi Kraft søker om å bygge og drive ett 132 kV utendørs bryterfelt i nordlig retning, og utvidelse av samleskinne og kontroll- og jordingsanlegg i Nea transformatorstasjon (Kart 2).
Arealbehovet vil være på ca. 0,4 daa. TrønderEnergi Kraft opplyser at det er plass til utvidelsene innenfor dagens stasjonsareal i Nea transformatorstasjon. Nea transformatorstasjon eies og drives av Statnett.
2 Lovverk og behandlingsprosess
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av melding og forslag til utredningsprogram
TrønderEnergi Kraft sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for den planlagte kraftledningen mellom Stokkfjellet vindkraftverk og Nea transformatorstasjon den 29. november 2011. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 14. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat «Bakgrunn for utredningsprogram» av 4. april 2013 (NVE
201106956-49). NVE fastsatte utredningsprogrammet etter at det var forelagt Miljøverndepartementet.
2.2 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring 3. desember 2013. Det var felles høring for de tre vindkraftverkene Stokkfjellet, Brungfjellet og Eggjafjellet med felles og separat
Kart 2: Kabeltrasé for innføring av ny 132 kV ledning til Nea
transformatorstasjon, og utvidelse av Nea transformatorstasjon.
Kilde: Konsesjonsesjonssøknad for nettilknytning Stokkfjellet vindkraftverk, TrønderEnergi Kraft AS, 2013.
nettilknytning i Melhus, Klæbu, Selbu og Tydal kommuner. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 14. februar 2014. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Sametinget og de berørte reinbeitedistriktene ble tilbudt konsultasjon. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Klæbuposten, Trønderbladet, Adresseavisa, Gaula, Stjørdalsnytt og Selbyggen og Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Klæbu og Selbu kommuner 16. januar 2014 og Melhus kommune 17. januar 2014. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden med konsekvensutredning den 15. og 16. januar 2014 i Klæbu og Selbu kommuner.
I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
I tillegg til dette arrangerte NVE en sluttbefaring av det omsøkte vindkraftverket, traseer og transformatorstasjoner i Selbu og Tydal kommuner den 10. november 2014. Selbu og Tydal
kommuner deltok på sluttbefaringen, sammen Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, grunneiere og representanter fra ulike organisasjoner som har kommet med
høringsuttalelser til søknaden. På befaringen ble planområdet for vindkraftverket befart, med utsyn til trasé for ny 132 kV ledning fra Stokkfjellet. Befaring av øvrig trasé til Nea transformatorstasjon, ble hovedsakelig gjort i buss langs rv. 705.
2.3 Innkomne merknader
Det har kommet inn 9 høringsuttalelser som konkret omtaler nettilknytningen. De fleste
høringsuttalelsene er overlappende med hensyn til å uttale seg til både Stokkfjellet vindkraftverk og nettilknytningen. Det vil derfor ikke være alle vurderinger som er relevant for nettilknytningen. Alle de relevante innkomne høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. NVE viser til egen
sammenfatning for uttalelser som omhandler vindkraftverket, NVE 201106956-113.TrønderEnergi Kraft har kommentert uttalelsene i brev av 31. oktober 2014.
Høringsuttalelsene dreier seg hovedsakelig om negative virkninger for og hensyn til naturmangfold, spesielt fugl, og reindrift.
2.4 Innsigelse
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fremmet innsigelse mot Stokkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning på bakgrunn av det de mener er manglende konsekvensutredning med hensyn til reindriften. NVE arrangerte innsigelsesmøte med Fylkesmannen den 27. november 2014 for Stokkfjellet vindkraftverk. Innsigelsen står ved lag etter møtet. Vindkraftverket var hovedtema på innsigelsesmøtet.
3 NVEs vurdering av tiltaket
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for sin vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først vil NVE vurdere konsekvensutredningen og behovet for omsøkte tiltak og valg av systemteknisk løsning. Videre vurderes anleggenes visuelle påvirkning på landskapet, friluftsliv, naturmangfold, reindrift, forholdet til bebyggelse og kulturminner. I kapittel 4 oppsummeres NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om
ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. For beskrivelse av hva som er omsøkt bygget, herunder
dimensjoner og utforming av master, vises til kapittel 1 ovenfor. I følge søknaden vil ingen bolighus få beregnede magnetfelt over utredningsgrensen på 0,4 µT, og temaet vil derfor ikke bli vurdert
ytterligere i dette notatet. NVE viser til eget vedtak for Stokkfjellet vindkraftverk, NVE 201106956- 113.
NVE behandler nå kun Stokkfjellet vindkraftverk, og det er usikkert når Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vil bli tatt opp igjen til behandling. NVE ba opprinnelig om at det skulle
utarbeides en felles nettløsning for de tre vindkraftverkene av tekniske, økonomiske, miljømessige og allmenne hensyn. Det ble så omsøkt tre ulike nettløsninger: felles nettløsning for alle tre
vindkraftverkene; fellesløsning for Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet; og egen separat nettløsning for Stokkfjellet vindkraftverk. Selv om det i utgangspunktet hadde vært fordelaktig med en samordnet behandling av disse søknadene, mener NVE at ut i fra nettløsningene som er omsøkt, står
prosjektløsningene seg økonomisk, teknisk og miljømessig også hver for seg, og er ikke avhengig av en felles nettløsning. NVE mener derfor at det er forsvarlig å behandle Stokkfjellet vindkraftverk uavhengig av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet.
3.1 Vurdering av konsekvensutredningen for nettilknytning av Stokkfjellet vindkraftverk NVE vil i dette kapittelet vurdere konsekvensutredningen for ny 132 kV ledning fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon, og temaer som ble kommentert i høringen for
konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen for Stokkfjellet vindkraftverk og nettilknytningen er felles.
Konsekvensutredningen for nettilknytning av Stokkfjellet vindkraftverk er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredning og utredningsprogram fastsatt av NVE 29. november 2011. På bakgrunn av innkomne merknader, befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye forslag og tema som må belyses. Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant for å vurdere om tiltaket kan gis konsesjon eller ikke, og eventuelt på hvilke vilkår det skal gis konsesjon.
Kraftledningens trasé er utredet og vurdert i følgende rapporter: «Forurensing», «Nærings- og samfunnsinteresser» som inkluderer temaene reiseliv og turisme, landbruk, luftfart og
kommunikasjonssystemer, «Reindrift», «Landskap», «Kulturminner og kulturmiljø» og
«Naturmangfold».
NVE har nedenfor kommentert kunnskapsgrunnlaget tematisk.
Naturmangfold
NVE viser til kapittel 3.5 for vurderinger rundt naturmangfold og kunnskapsgrunnlaget.
Friluftsliv, ferdsel og reiseliv
Tydal kommune, Miljødirektoratet, Thomas Angells stiftelse og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener konsekvensene for friluftsliv, ferdsel og reiseliv er mangelfullt utredet. Ferdsel og reiseliv i regionen er hovedsakelig knyttet til friluftsliv som fiske, jakt og turgåing. Samtlige mener det bør settes krav om tilleggsutredninger for å få tilstrekkelig kunnskap om vindkraftverkets og nettilknytningens konsekvenser for friluftsliv i området rundt Stokkfjellet og ledningstraseen.
Viktige friluftslivsområder er vurdert i konsekvensutredningen, og NVE mener utredningene, sammen med høringsuttalelsene, møter og befaringer i området, utgjør et godt beslutningsgrunnlag med tanke
på friluftsliv. NVE fastslår at de fleste uttalelsene som angår friluftsliv omhandler Stokkfjellet vindkraftverk, og viser til eget vedtak for Stokkfjellet vindkraftverk, NVE ref. 201106956-113.
Reindrift
Gåebrien Sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) mener at utredningen for reindrift er teoretisk og ikke gjenspeiler reindriftens reelle bruk av området, og krever at NVE pålegger utbygger å utrede alle konsekvensene for reindriften i området før en eventuell konsesjon gis. Gåbrien Sijte viser til de tre planlagte vindkraftverkene Brungfjellet, Eggjafjellet/Åsfjellet og Stokkfjellet og krever samlede utredninger av reindrift, og påpeker at det ikke har vært kontakt mellom utreder og reinbeitedistriktet.
Fylkesmannen ber også om flere utredninger av de samlede virkninger av de tre planlagte vindkraftverkene og andre tyngre tekniske inngrep som er utbygd de siste årene, jf. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III, fjerde ledd (samlede virkninger).
NVE fastslår at Fylkesmannen og Gåebrien Sitje krever utredning av samlede virkninger av planlagte og tidligere inngrep. Gåebrien Sitje nevner ikke konkret nettilknytningen i uttalelsen sin, men NVE tolker det dit hen at nettilknytningen inngår i «samlede virkninger av vindkraftverket». NVE viser til at ingen av de tre omsøkte vindkraftverkene berører reindriftsområder i Gåebrien Sitje direkte.
Ledningen berører imidlertid reinbeitedistriktet i hele traseen i Tydal kommune og dette er også tydelig utredet i konsekvensutredningen. NVE forstår det slik at uttalelsen om at utredningen ikke gjenspeiler reinbeitedistriktenes reelle bruk av området, er rettet mot planområdet til Stokkfjellet vindkraftverk og arealer som befinner seg i Selbu kommune. For traseen for ledningen i Tydal
kommune, er reindriftens bruk av området gjennom årstidene og type bruk beskrevet, og det fastslås at området er svært viktig for reindriften store deler av året. NVE mener derfor at når det gjelder
nettraseen, er bruk og områdets verdi for reindriften tilfredsstillende beskrevet. NVE er likevel enig i at konsekvensutredningen for reindrift er noe mangelfullt utredet på det som omhandler konsekvenser av nettilknytningen. NVE vurderer imidlertid at sammen med annen kunnskap som eksisterer om kraftledninger og rein, er kunnskapsgrunnlaget godt nok for å vurdere konsekvensene av ledningen for reindrift. NVE vil på bakgrunn av dette ikke be om tilleggsutredninger for reindrift. NVE viser til vurderinger for Stokkfjellet vindkraftverk i eget vedtak, NVE 201106956-113.
NVE vil ved sluttbehandling av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning vurdere samlede virkninger for tiltak som indirekte berører Gåebrien Sitje.
Kulturminner
Tydal kommune mener at utredningen for kulturminner er mangelfullt utredet og at det mangler beskrivelse og konsekvens for flere kulturminner.
Basert på konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser og søk i Riksantikvarens database Askeladden, mener NVE at kunnskapsgrunnlaget om kulturminner er tilstrekkelig til å fatte en beslutning i saken. Det er ikke foretatt undersøkelser i medhold av kulturminneloven § 9. Etter NVEs vurdering er det hensiktsmessig at slike undersøkelser gjennomføres i tilknytning til
detaljplanleggingen av tiltaket, noe som innebærer at dette skjer etter et eventuelt konsesjonsvedtak, men før anleggsarbeidene starter. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at
undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal være oppfylt før bygging av vindkraftverket med tilhørende nettilknytning.
Konklusjon
NVE mener at søknaden, konsekvensutredninger, innkomne merknader, tiltakshavers kommentarer til disse og gjennomførte befaringer gir tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at NVE kan fatte et vedtak i saken. NVE mener kravene i forskrift om konsekvensutredninger og i det fastsatte
konsekvensutredningsprogrammet er oppfylt.
3.2 Tekniske og økonomiske vurderinger Økonomiske vurdering av omsøkte løsninger
Trønder Energi Kraft har omsøkt ulike løsninger for å knytte vindkraftverket til nettet. Brungfjellet og Eggjafjellet vindkraftverk i Melhus og Klæbu kommuner er omsøkt samtidig med Stokkfjellet og tiltakshaverne for de tre vindkraftverka har søkt om separate tilknytninger, samt en felles
nettilknytning for de tre vindkraftverka i en ny 420/132 kV transformatorstasjon i Selbu kommune.
Kart 3: Oversiktskart over omsøkte vindkraftverk og et mulig felles tilknytningsalternativ med ny 420/132 kV
transformatorstasjon i Bårgarsgruva. Eventuell tilknytning av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk til Klæbu transformatorstasjon vil følge eksisterende 420 kV-ledningen Klæbu‒Nea.
Kilde: TrønderEnergi Kraft AS, 2014.
NVE har vurdert de økonomiske kostnadene ved den separate nettilknytningen av Stokkfjellet vindkraftverk opp mot de felles tilknytningsalternativene. Kostnadene oppgitt i konsesjonssøknaden, og NVEs egne beregninger viser at det er liten forskjell i investeringskostnader mellom separat nettløsning for Stokkfjellet, fellesløsning for Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet, og felles tilknytning av alle tre vindkraftverkene til ny sentralnettstasjon i Bårdgarsgruva. For separat tilknytning av Stokkfjellet til Nea sammen med felles tilknytning av Brungfjellet og
Eggjafjellet/Åsfjellet til Klæbu, har NVE beregnet investerings-, taps-, drift- og vedlikeholdskostnader
til å være ca. 443 MNOK totalt for alle tre vindkraftverkene. For felles tilknytning av vindkraftverkene til ny sentralnettstasjon er kostnadene beregnet til ca. 395 MNOK totalt, og for separat tilknytning av alle tre vindkraftverkene er NVEs beregninger satt til ca. 402 MNOK totalt. Tallene avviker noe fra beregningene til TrønderEnergi Kraft, men ligger likevel så tett opp til disse at de ligger innenfor usikkerheten i NVEs anslag. Ut i fra TrønderEnergi Kraft sine beregningene blir produksjon, investerings- og produksjonskostnader per kilowattime for Stokkfjellet vindkraftverk alene 47 øre/kWh og for felles tilknytning 48 øre/kWh, for Brungfjellet ligger tilsvarende kostnader på
henholdsvis 48 øre/kWh og 49 øre/kWh, og for Eggjafjellet/Åsfjellet 49 øre/kWh og 48 øre/kWh. Ut i fra kostnader er det liten forskjell mellom de ulike alternativene etter NVEs vurdering.
NVE har vurdert TrønderEnergi Kraft sitt kostnadsoverslag for nettilknytningen av Stokkfjellet vindkraftverk, og finner at våre beregninger stemmer godt overens med TrønderEnergi Kraft sine på ca. 51 MNOK i investeringskostnader, og totale kostnader inkludert investeringskostnader, drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, til ca. 87 MNOK. Dette vil være en produksjonsradial og det vil være TrønderEnergi Kraft som må betale kostnadene ved nettilknytningen og ikke TrønderEnergi Nett sine kunder. NVE mener at kostnadene er i tråd med det vi ser i andre tilsvarende prosjekter.
Nettkapasitet
TrønderEnergi Kraft søker om å tilknytte Stokkfjellet vindkraftverk til nettet. I søknaden opplyser de om at det ikke er ledig kapasitet i 132 kV-ledningen Eidum‒Nea, som går i nærheten av Stokkfjellet, til ny produksjon i den størrelsesorden som Stokkfjellet krever. Ledningen er i så god stand ifølge TrønderEnergi Kraft, at det ikke vil være behov for reinvesteringer i ledningen i nær framtid. Det er derfor ikke et alternativ å føre produksjonen fra Stokkfjellet inn på ledningen Eidum‒Nea.
TrønderEnergi Kraft søker derfor om en ny 132 kV tilknytningsledning med flere ulike alternative løsninger som også gir ulik installert effekt i Stokkfjellet vindkraftverk. Ved felles tilknytning med omsøkte Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet med ny sentralnettstasjon i Bårdgarsgruva, søker de om å tilknytte en installert effekt på ca. 100 MW, og ved separat tilknytning av Stokkfjellet til Nea transformatorstasjon søker de om en installert effekt på ca. 90 MW. Dette er begrunnet i at det ikke er kapasitet til mer enn 80 MW i Statnetts sentralstasjon på Nea.
Statnett har bekreftet at det er plass til maksimalt 70-80 MW i Nea transformatorstasjon, en vurdering NVE er enig i ut ifra kjent produksjon tilknyttet Nea. Maksimal mulig installert effekt i Stokkfjellet vindkraftverk er derfor 80 MW. Statnett opplyser også at på grunn av stort behov for nettutbygging, og begrenset kapasitet hos leverandører og entreprenører, er Statnett usikker på hvorvidt nye
tilknytningsprosjekter kan bli etablert innen 2020. Statnett foretrekker derfor løsninger som omfatter utvidelser i eksisterende transformatorstasjoner framfor etablering av nye sentralnettstasjoner. NVE mener at tilknytning til Nea transformatorstasjon slik det er planlagt, er en god teknisk løsning ut i fra forutsetningene tilknytning til Statnetts anlegg legger, da den ikke vil utløse større investeringer i Nea transformatorstasjon.
Oppsummering teknisk og økonomiske vurderinger
NVE fatter nå kun vedtak for Stokkfjellet vindkraftverk av de tre vindkraftverkene som er omsøkt i området. Ut i fra NVEs vurdering, er det små tekniske og økonomiske forskjeller mellom å velge en felles nettilknytning for eventuelt to eller tre vindkraftverk i området, og å velge separate
tilknytningsløsninger. NVE mener at den tekniske løsningen med tilknytning i Nea
transformatorstasjon for Stokkfjellet vindkraftverk er en god teknisk og økonomisk løsning. Denne løsningen er etter NVEs mening den som er mest realistisk i et 2020-perspektiv, da en eventuell ny sentralnettstasjon kan bli en flaskehals med hensyn til gjennomføring av prosjektet.
3.3 Kulturminner, friluftsliv og visuelle virkninger
Med visuelle virkninger, menes vurderinger av hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer. NVE vil redegjøre for landskaps- og visuelle virkninger i avsnittene under. NVE vurderer at temaet reiseliv inngår i vurderingene av friluftsliv og visuelle virkninger, da reiseliv i området hovedsakelig er knyttet til fiske, jakt og friluftsliv. Tiltaket som helhet berører tre landskapsregioner slik de er presentert i Norsk institutt for skog og landskaps Nasjonalt referanse for landskap: Dal- og fjellbygdene i Trøndelag, fjellskogen i Sør-Norge og lågfjellet i Sør- Norge.
3.3.1 Friluftsliv og visuelle virkninger
Den nye kraftledningstraseen fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon er planlagt lagt parallelt med eksisterende 420 kV ledning Klæbu‒Nea i hele traseen, og med både 420 kV og 132 kV Eidum‒Nea fra der disse to ledningene møtes sør for Moavollen til Nea transformatorstasjon.
Pilegrimsleden, Romboleden, går på nordsiden av Nea, og parallelt med 420 kV ledningen og nettilknytningen fra Stokkfjellet vindkraftverk (Kart 4), og vil berøres visuelt. I
konsekvensutredningen konkluderes det med at områdene for ledningstraseen har liten verdi som turområde, men at Romboleden, som går på nordsiden av Nea har stor verdi. Ledningstraseen vil gi liten/middels negativ konsekvens for området som turområde og for friluftsliv ifølge
konsekvensutredningen. Vurderingene er gjort basert på turplanleggeren GodTur.no for å se om det er registrerte turer i tillegg til tilrettelagt friluftsområde og lignende.
Tydal kommune skriver i sin uttalelse at kraftledningen vil gi direkte inngrep i landskapet og påvirke friluftsliv og ferdsel på en svært negativ måte. Spesielt med tanke på at det her er snakk om
parallellføring av to og tre kraftledninger. Tydal kommune mener at utredningene som er gjort ikke er gode nok når det kommer til samlede konsekvenser av ledningene. Dersom det likevel gis konsesjon til tiltaket, anbefaler kommunen at ledningen føres på sørsiden av eksisterende 420 kV ledning hele veien fra vindkraftverket. Dersom det av tekniske årsaker ikke lar seg gjøre anbefaler de alternativ 1 på sørsiden av eksisterende ledninger. Det har også kommet flere uttalelser til søknaden for selve vindkraftverket som omhandler friluftsliv og visuelle virkninger. NVE antar at disse på generelt grunnlag også inkluderer eventuelle konsekvenser av en ny kraftledning ettersom den er en
konsekvens av vindkraftverket. Eventuelle konsekvenser av kraftledningen er imidlertid ikke spesifikt omtalt.
Ny kraftledningstrasé er omsøkt parallelt med eksisterende ledninger, og vil således ikke føre til en ny type inngrep i området. Rettighetsbeltet vil imidlertid bli utvidet fra 50 meter til 69 meter ved
dobbelføring, og fra 65 meter til 84 meter ved trippelføring, og vil dermed føre til en betydelig økning av totalt ryddebelte og synlighet.
Etter NVEs vurdering vil en parallellføring av to og tre ledninger skape et dominerende element i landskapet som vil bli godt synlig for turgåere og fra bebyggelsen langs Nea. Ved parallellføringen av ny 132 kV ledning og eksisterende 420 kV ledning Klæbu‒Namsos, går traseen så tilbaketrukket inne på fjellet at det hovedsakelig vil være turgåere i fjellet som vil oppleve de visuelle virkningene av ledningen. Det er først ved trippel parallellføring fra sør for Moavollen og Gressli, og videre mer eller mindre parallelt med Nea til Nea transformatorstasjon, at ledningen vil bli synlig fra veier og
bebyggelse.
Tydal kommune ønsker at ledningen skal bygges på sørsiden i hele traseen fra Stokkfjellet
vindkraftverk med mindre det finnes tekniske grunner for at dette ikke lar seg gjøre. TrønderEnergi Kraft opplyser at årsaken til at ledningen er lagt på nordsiden fra Stokkfjellet til den møter 132 kV- ledningen Eidum‒Nea er for å unngå ett automatisk fredet kulturminne i form av en kullgrop rett nordøst for Hammervollen, og SEFRAK-registrerte Vordvollen seter øst for Vorda. Tiltakshaver er pålagt etter kulturminneloven § 3 å ta hensyn til automatisk fredete kulturminner, dog kan
dispensasjon søkes etter kulturminneloven § 8. Etter NVEs vurdering vil det ved en eventuell konsesjon til alternativ 1 gi et ryddigere visuelt inntrykk dersom ledningen går på sørsiden av eksisterende ledninger i hele traseen. NVE mener likevel at forskjellen er så liten at det ikke kan anbefales å søke dispensasjon fra kulturminneloven § 3 for tiltaket, og at hensynet til kulturminnene må ivaretas, se kapittel 3.3.2 for egne vurderinger rundt kulturminner.
Langs traseen for trippelføring er det flere steder relativt store hogstfelt. Hogstfeltene bidrar til å forsterke synligheten av ledningene, og sammen gir de et dominerende og uryddig synsinntrykk av landskapet og menneskeskapte inngrep. NVE legger til grunn at området er et aktivt
skogbruksområde, og at hogstfelt i og langs traseen vil bidra til å forsterke det visuelle inntrykket av en trippelføring, også i fremtiden. Dette inntrykket vil likevel etter NVEs mening være i konstant endring da ny skog vil vokse opp der det i dag er snauhogd, og nye områder langs traseen vil hugges.
Etter NVEs mening ville ikke ledningene fremstått like synlig og dominerende uten hogstfeltene.
Ettersom hogstfeltene vil være en faktor som vil variere over tid, mener NVE at det er vanskelig å vektlegge synligheten slik det fremstår med de hogstfeltene som finnes i dag og slik det er antatt å fremstå i fremtiden ved trippelføring. Men NVE vurderer at man må anta at ledningene også i fremtiden vil bli svært synlige som følge av aktivt skogbruk.
Ved innføring til Nea, vil en innføring i traséalternativ 2 nord for eksisterende ledninger etter NVEs mening bli mer synlig fra bebyggelsen fordi traseen vil avvike fra eksisterende ledningstrasé ved Kvernfossen, og komme nærmere bebyggelsen før den blir lagt i jordkabel inn til Nea. Alternativ 1 vil være trukket noe lengre unna bebyggelsen ved at den legges på sørsiden av eksisterende og ikke krysser over Kvernfossen mot bebyggelsen på Kirkvollen.
Oppsummering
Etter NVEs mening vil ikke en ny ledning tilføre området særlig nye virkninger da det allerede går en ledning i området i dag. Fra punktet fra der trippelføringen starter, vil hele traseen inn til Nea
Kart 4: Pilgrimsleden Romboleden på nordsiden av Nea og eksisterende og planlagte ledninger.
Kilde: Fagrapport – konsekvensutredning Stokkfjellet vindkraftverk friluftsliv og ferdsel, Konsesjonssøknad nettilknytning Stokkfjellet vindkraftverk, TrønderEnergi Kraft AS, 2013.
transformatorstasjon være mer eller mindre synlig fra rv. 705 og for bebyggelsen på nordsiden av elven, og det visuelle inntrykket kan forsterkes av hogstfelt langs traseen. NVE mener at med hensyn til visuelle virkninger vil traséalternativ 1 sør før eksisterende ledninger fra punktet for trippelføring, og helt inn til Nea være det beste.
3.3.2 Kulturminner
Tydal kommune mener at utredningen for kulturminner og kulturmiljøer er mangelfull. De påpeker spesielt at ledningen krysser Karolinerleden i Græsli, kulturområdet Brekka bygdetun og Brekka‒
Henfallet. Det er planer om å knytte disse to attraksjonene til hverandre ved å bygge gangbro over Nea til Kistefoss. I tillegg krysser alternativ 2 kulturmiljøet Kvernfossen der ledningen er tenkt å krysse elven Tya ved innføringen til Nea transformatorstasjon. Tydal kommune ønsker at ledningen skal legges som jordkabel et lengre stykke enn omsøkt i forbindelse med Kvernfossen og av hensyn til kulturminner. Kommunen påpeker også at det er registrert automatisk fredede kulturminner i nærheten av eksisterende ledninger, og at ny ledning vil føre til visuelle konsekvenser for opplevelsen av kulturminnene «Romboleden» pilegrimsled og myntfunn på Græsli på motsatt siden av dalen.
Kommunen skriver videre at det er den indirekte påvirkningen av kulturminner som vil være størst av ledningen, og at det vil føre til betydelig skjemming og reduksjon av opplevelsesverdi.
Det har kommet høringsuttalelse fra Ingebrigt Kirkvold som er nabo til Nea kraftverk og
transformatorstasjon, og som blir berørt av nettilknytningen. Han mener at alternativ 1 vil beslaglegge mer skog enn dagens 70 meter brede kraftgate, og er ikke glad for å få enda en ledning over
eiendommen. Imidlertid er alternativ 2 enda mindre ønskelig, da ledningen vil komme nærmere bebyggelsen. Dette alternativet vil også berøre kulturminneområdet ved Kvernfossen som er et viktig element i en kultursti som er under opparbeidelse. Kirkvold ber om at kraftledningen utføres som jordkabel på den siste strekningen mot Nea transformatorstasjon.
I følge konsekvensutredningen og NVEs egne søk i Riksantikvarens database Askeladden, er det kun ved Kvernfossen ved innføring til Nea transformatorstasjon at ledningen direkte vil kunne berøre kjente, automatisk fredede kulturminner. Eksisterende trasé for 420 kV ledning berører i dag en automatisk fredet fangstgrop rett nordøst for Hammervollen. I tillegg opplyser TrønderEnergi Kraft at en trasé på sørsiden av eksisterende ledninger helt fra Stokkfjellet, ville ført til at en kullgrop
(automatisk fredet) nordøst for Hammervollen og SEFRAK-registrerte Vordvollen seter, ville blitt direkte berørt. For å unngå inngrep i det automatisk fredete kulturminnet, har TrønderEnergi Kraft lagt ledningen på nordsiden av eksisterende 420 kV ledning. Dette er også forklaringen på Tydal
kommunes spørsmål om hvorfor ikke traseen er lagt på sørsiden av eksisterende 420 kV ledning i hele traseen.
Etter NVEs vurdering kan TrønderEnergi Kraft nord for Hammervollen unngå inngrep i kulturminnene ved å planlegge anleggsfasen og merking av kulturminnene. Ved en eventuell konsesjon kan dette inngå i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Ved Kvernfossen vil alternativ 2 krysse over kulturminnet i fossen før ledningen blir lagt som
jordkabel. Etter NVEs vurdering vil en slik kryssing bli svært skjemmende for kulturmiljøet, og NVE er enig i kommunens vurdering. Dette er også i tråd med innkomne høringsinnspill fra grunneier Ingebrigt Kirkvold. Begge alternativene vil ha innføring med jordkabel til stasjonen i lengder på henholdsvis ca. 400 meter (alt. 1) og 800 meter (alt. 2). NVE kan ikke se det som hensiktsmessig å be om at ytterligere strekninger skal legges i jordkabel inn til stasjonen da alternativ 1 vil gå på sørsiden av eksisterende ledninger og komme lengre unna bebyggelsen enn dagens ledninger, og alternativ 2 er planlagt som kabel fra den møter bebyggelsen. NVE er imidlertid enig i at alternativ 1 vil være bedre
med hensyn til bebyggelsen enn alternativ 2, da den vil følge samme trasé som eksisterende ledning fram til kabling, og gi et ryddigere visuelt inntrykk og slik bli mindre dominerende. Man vil da også unngå å berøre kulturminnet Kvernfossen slik grunneier Kirkvold ber om. Ved en eventuell konsesjon mener NVE at alternativ 1 vil være det beste med hensyn til kulturminnet ved Kvernfossen.
NVE er enig i Tydal kommunes vurderinger om at det vil være de indirekte visuelle virkningene av ledningen som vil påvirke kulturminnene og -miljøene, hovedsakelig på nordsiden av elven. NVE fastslår at kulturminnene og -miljøene i stor grad er visuelt påvirket av eksisterende inngrep i området i dag, både av kraftledninger, kraftverk og store hogstfelt. En ny 132 kV ledningen vil føre til et bredere ryddebelte og trasé, men vil etter NVEs vurdering i liten grad endre de visuelle påvirkningen sammenlignet med i dag. NVE viser til kapittel 3.3 for vurderinger av visuelle virkninger av
ledningen. Når det gjelder kryssingen av Karolinerleden, vil ledningen spenne over denne, og NVE mener at ved planlegging av mastepunkt og anleggsarbeider, kan man unngå direkte inngrep i leden.
Ved en eventuell konsesjoner mener NVE at tiltaket totalt sett vil gi små endrede virkninger for kulturminner og -miljøer i området dersom traséalternativ 1 på sørsiden av eksisterende ledninger velges, og tiltaket slik unngår å berører kulturmiljøet ved Kvernfossen.
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Når det gjelder hvorvidt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt i konsekvensutredningen, er det vanlig i kraftledningssaker at tiltakshaver kan oppfylle
undersøkelsesplikten etter at konsesjonsvedtak er fattet, men før anleggsarbeidene starter. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med
automatiske fredete kulturminner (jf. kulturminneloven § 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminneloven § 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike
undersøkelser skal være gjennomført i god tid før anleggsstart. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø, transport- og anleggsplan, og før godkjenning av denne skal forholdet til § 9- undersøkelser etter kulturminneloven være klarert med kulturminnemyndighetene.
3.4 Reindrift
3.4.1 Reindriftens bruk av området
I følge konsekvensutredningen ligger planområdet for Stokkfjellet vindkraftverket og den delen av nettilknytningen som ligger i Selbu kommune like nord for beiteområdet til Gåebrien Sitje, som omfatter 10 siidaandeler. Planområdet er lokalisert nord for reindriftsområder definert som vårbeiter, som benyttes tidligst på våren og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden på våren. Disse vårbeitene er av stor verdi for reindriften. I utredningene blir det vist til at rein streifbeiter nord for distriktsgrensen og at reinbeitedistriktet mener at også disse
områdene på Stokkfjellet er viktige for reindriften. Se eget vedtak for Stokkfjellet vindkraftverk, NVE 201106956-113, for vurderinger av konsekvenser av vindkraftverket for reindrift.
Traseen for den planlagte 132 kV ledningen i Tydal kommune berører det som faller inn under reinbeitedistriktets høstbeiter, vinterbeiter og vårbeiter/kalvingsområder. Områdene vurderes i
konsekvensutredningen til å ha stor verdi for reindriften. Den nordlige delen av traseen som er i Selbu kommune, er ikke offisielt definert som reinbeiteområder.
Gåebrien Sitje omtaler hovedsakelig konsekvensene av selve vindkraftverket i sin uttalelse, og understreker verdien av områdene på Stokkfjellet. De viser til at rein beiter nord og vest for
distriktsgrensen og at den oppholder seg der i lange perioder. De hevder at distriktsgrensen er omstridt som rettighetsgrense for reindriften, og viser til den såkalte Selbudommen i Høyesterett fra 2001.
Selbudommen gjaldt beiterettigheter for Gåebrien Sitje og Essand reinbeitedistrikter på privat grunn i Selbu kommune. Grunneierinteresser gikk til sak mot reindriften i området med påstand om at det ikke forelå beiterett på deres eiendommer. Etter å ha tapt saken i herredsretten og lagmannsretten, vant grunneierne fram i Høyesterett. Imidlertid delte Høyesterett seg i et flertall og et mindretall, 9-6, der mindretallet gav reindriften medhold. Reindriftsrettens geografiske utstrekning er siden et tema som har stått sentralt.
Selbu kommune viser i brev av 4. april 2014 til uttalelsene fra regionale myndigheter vedrørende reindriftens utbredelse og beiterettigheter i Selbu kommune. Kommunen sier at de er kjent med Selbudommen, herunder foranledningen og resultatet fra denne dommen, og mener regionale myndigheter feiltolker dommen fra Høyesterett. Selbu kommune mener også de regionale myndighetene har brukt feil fakta og mangler lokalkunnskap.
NVE viser til vedtak for Stokkfjellet vindkraftverk, NVE 201106956-113, for NVEs vurdering rundt Selbu kommune og Gåebrien Sitje uttalelser om bruksrett av beiteareal berørt av vindkraftverket og kraftledningstraseen i Selbu kommune.
3.4.2 NVEs vurdering av virkninger for reindrift
Langs traseen for nettilknytning i Tydal kommune finnes reinbeiteområder av stor verdi for
reindriften, både kalvingsland, forsommerbeiter og senhøst- og vinterbeiter. De negative virkningene av nettilknytningen for reindriften er i konsekvensutredningen vurdert til å være store under
anleggsarbeidene, dersom det ikke tas hensyn til reindriften i anleggsfasen.
Andre høringsinstanser kommenterer også tiltakets eventuelle virkninger for reindrift, blant annet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som mener en konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning vil få store negative konsekvenser for den sørsamiske reindriften. Fylkesmannen
påpeker at tiltaket vil være i strid med regionale og nasjonale målsettinger i reindriftspolitikken. Andre høringsinstanser understreker områdenes betydning for sørsamisk reindrift og viser til at tiltaket kan true reindriftens eksistensgrunnlag.
Gåebrien Sitje skriver at også områdene nord og vest for Stokkfjellet benyttes som beite av rein. Etter NVEs vurdering vil dette også gjelde den delen av ledningstraseen som går i Selbu kommune parallelt med eksisterende 420 kV ledning Klæbu‒Nea. NVE oppfatter at uttalelsen hovedsakelig retter seg mot arealer berørt av selve vindkraftverket, men inkluderer også delstrekningen til ledningen i Selbu kommune, uten at ledningen bli eksplisitt nevnt. NVE viser derfor til eget notat for vurderinger av Stokkfjellet vindkraftverk og vurderinger rundt reinbeitedistriktets uttalelse og bruk av området i Selbu kommune, NVE 201106956-113.
I Tydal kommune berører ledningen reinbeitedistriktets arealer som er i bruk store deler av året langs hele traseen. Området blir brukt fra senhøst til forsommer, og er av stor betydning både som
kalvingsområde, pregningsområde og senhøst-/vinterbeite. Konsekvensutredningen konkluderer med at anleggsarbeidene kan føre til svært negativ konsekvensgrad for reindriften hvis arbeidene pågår hele året. Dersom anleggsarbeidene pågår høst og vinter er konsekvensgraden satt til middels/stor negativ, og dersom det kun arbeides sensommer og tidlig høst, er konsekvensgraden satt til liten negativ. De negative konsekvensene er vurdert til å være at reinen trekker bort fra områdene på grunn av
forstyrrelser. Dette kan få konsekvenser for tilgang til gode beiteområder i kalvings og vinterperioden, og for bedekkingsgraden om høsten, noe som gir konsekvenser for antall rein i flokken påfølgende år.
NVE er enig i konsekvensutredningens konklusjoner når det gjelder konsekvenser for reindriften i anleggsperioden, og vil ved en eventuell konsesjon sette som vilkår at det skal redegjøres for hvordan anleggsarbeidene i størst mulig grad kan gjennomføres i perioder der forstyrrelser av
reindriftsutøvelsen unngås, fortrinnsvis midtsommer til senhøst. Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan der arbeidene skal beskrives og hvordan reindriften skal tas hensyn til.
Planen skal utarbeides i samråd med Gåebrien Sitje.
I driftsfasen er konsekvensgraden satt til middels/lite negativ i konsekvensutredningen. I
konsekvensutredningen blir det vurdert at ryddebeltet og kraftledningstraseen i seg selv kan virke som en barriere som reinen vegrer seg for å krysse. I tillegg er det parallellføring med flere ledninger, noe som kan forsterke barrierevirkningen. Imidlertid konkluderer konsekvensutredningen med at reinen er vant til eksisterende ledninger som går over området i dag, og sannsynligvis vil ikke reinen bruke lang tid på å ta opp igjen bruken av området etter at ny ledning er etablert.
Etter NVEs mening vil ledningen i driftsfasen gi ubetydelige direkte arealinngrep i reinbeiteområdet, men vil kunne ha indirekte virkninger i form at barrierevirkninger. NVE er imidlertid enig i
vurderingene som er gjort av driftsfasen i konsekvensutredningen med hensyn til barrierevirkninger og tilvenning til eksisterende og nye ledninger. Etter det NVE kjenner til, har tidligere studier av
kraftledningers påvirkning på vill- og tamrein hatt motstridende konklusjoner når det gjelder om reinen unnviker kraftledninger og om kraftledningene gir barrierevirkninger. Enkelte studier har konkludert med at rein skyr områder med kraftledninger, og at den negative påvirkningen har vært målbar hele fire kilometer fra kraftledningen. Flere av disse studiene har vært omdiskuterte grunnet metodiske svakheter. Andre studier har ikke funnet noen negative konsekvenser for villrein i det hele tatt. Blant annet er det vist at villrein i Ottadalen villreinområde regelmessig krysset under en 132 kV kraftledning som passerer området. Felles for alle er at de er gjennomført på 1990- og 2000-tallet, og vært basert på feltobservasjoner av rein eller måling av indirekte virkninger, som for eksempel lavtykkelse. I den senere tid har utviklingen av GPS-sendere gitt villreinforskningen mer presis informasjon enn hva som var mulig tidligere. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har de siste årene drevet et prosjekt hvor nesten 150 villrein ble utstyrt med GPS-sendere på Hardangervidda og i Nordfjella for å se på effekten av menneskelig forstyrrelser. Dette gir forskerne informasjon om hvor reinen befinner seg nær sagt til enhver tid. Konklusjonen fra prosjektet er at kraftledninger i seg selv ikke ser ut til å ha signifikant effekt på villrein. Imidlertid fant forskere ut at veier i fjellet har en negativ effekt på villrein, og at kraftledninger som går i samme område kan forsterke effekten av veiene. NVE har også gjennom en årrekke bidratt til prosjektet KraftRein som ble drevet av
Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Prosjektet har gjennom flere studier basert på bruk av GPS-sendere, vist at tamrein ikke skyr kraftledninger i driftsfasen. I ett av delstudiene i prosjektet ble tamrein studert i Essand i Sør-Trøndelag, og effekten av både en enkelt kraftledning og to parallelle kraftledninger ble undersøkt. Reinen i dette studiet viste ingen tegn til unnvikelse fra disse ledningene. Imidlertid konkluderte forskere med at anleggsperioden førte til at reinen unngikk området rundt kraftledningen. Etter at anleggsarbeidet var ferdig, vendte reinen tilbake igjen.
På bakgrunn av dette, mener NVE at det ikke er grunnlag for å anta at reinen vil bli skremt vekk fra området når ny ledning er i drift.
3.4.3 Oppsummering
NVE mener at ny ledning fra Stokkfjellet til Nea kan gi negative midlertidige konsekvenser for reindriften i anleggsfasen dersom ikke TrønderEnergi Kraft tar hensyn til reindriftens bruk av området fra senhøst til tidlig sommer. NVE mener at anleggsarbeidet kan planlegges slik at reindriften i området i minst mulig grad blir berørt. Dette skal beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides i samråd med Gåebrien Sitje, og godkjennes av NVE før anleggsstart. NVE mener at driftsfasen vil gi små konsekvenser for reindriften da det allerede finnes ledninger i området i dag som reinen har vent seg til. Etter NVEs vurdering vil derfor eventuelt én ny ledning ikke føre til særlig endrede forhold sammenlignet med i dag.
3.5 Naturmangfold
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger vil i hovedsak handle om risiko for fuglekollisjoner med ledninger, og arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon.
Det kan være konsekvenser i både anleggs- og driftsfasen. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og
mastetype/lineoppheng.
Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies (jf. naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12).
I dette kapittelet vil NVE først gjøre en vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet for den omsøkte nye 132 kV ledning Stokkfjellet‒Nea. Deretter vil NVE vurdere samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 10.
Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk Rødliste 2010, høringsuttalelser, befaring og møter, og informasjon gitt i konsesjonssøknaden og i konsekvensutredning fra 2013. NVE mottok åtte høringsuttalelser angående naturmangfold som blir direkte berørt av nettraseen.
Tydal kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Thomas Angells stiftelse mener at utredningen med hensyn til naturmangfold er mangelfulle, spesielt med hensyn til fugl og samlet belastning, og mener det bør gjennomføres ytterligere utredninger før en eventuell konsesjon gis. Tydal kommune uttaler at de har intern informasjonene i kommunen om naturtyper og arter langs traseen. Kommunen er uenig i at det ikke finnes verdifulle og viktige områder for naturmangfold. Tydal kommune påpeker hekkeplass for hønsehauk, perleugle og svartspett som ikke er nevnt i konsekvensutredningen.
Kommunen ønsker at en lengre strekning av ledningen skal kables ved innføring til Nea transformatorstasjon, blant annet på grunn av hensyn til fugl.
NVE understreker at konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante, noe som innebærer at de skal omhandle temaer som er viktige å få belyst før det kan treffes et vedtak. I tillegg skal de i
hovedsak baseres på eksisterende informasjon og eventuelt suppleres med feltbefaringer. NVE fastslår at det i forbindelse med utredningsarbeidet til Stokkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning er gjennomført feltbefaring i området. Videre fastslår NVE at det ligger hekkelokaliteter for sjeldne, truede eller sårbare fuglearter i nærheten av traseen, og at områdene rundt sannsynligvis brukes av disse artene blant annet til næringssøk. Fagrapporten og innspill fra faginstanser gir oversikt over hekkelokaliteter og viktige funksjonsområder for sensitive og rødlistede arter i og ved traseen. Det gjør at tiltakshaver vil kunne redusere mulige negative virkninger knyttet til forstyrrelser gjennom detaljprosjektering av ledningen og planleggingen av anleggsperioden. For anleggsperioden gjelder det særlig å tilpasse arbeidet til utenfor hekketiden for de aktuelle artene.
NVE mener at de gjennomførte utredningene er i henhold til fastsatt utredningsprogram og at
foreliggende konsekvensutredning, høringsuttalelser og det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget om kraftledninger og fugl, til sammen gir en tilstrekkelig oversikt over, og kunnskap om området, til å kunne fatte vedtak i saken.
Ved søk i Naturbase har NVE funnet at de omsøkte tiltaket berører områder som er registrert som leveområde for ulike fuglearter.
NVE anser utredningsplikten for naturmangfold som oppfylt, og ser ikke behov for å be om ytterligere utredninger. Dersom det meddeles konsesjon til nettilknytning av Stokkfjellet vindkraftverk, kan det være aktuelt å fastsette vilkår om avbøtende tiltak for å unngå mulig vesentlig skade på
naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 9.
NVE mener at konsesjonssøknaden, konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser, tilgjengelige databaser og informasjon, og NVEs egne erfaringer og vurderinger til sammen utgjør et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken. Kravet i
naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.
3.5.1 Vurdering av virkninger for naturmangfold Fugle- og dyreliv
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne gi opp hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i
langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning på hjortevilt, ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenlignet med tilstanden før ledningen ble anlagt.
Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges i de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Konsekvensutredningen oppgir at ledningstraseen er planlagt i leveområder for fjellvåk, storfugl, orrfugl, smålom (nær truet), og en hekkeplass for hønsehauk (nær truet) og fiskemåke (nær truet). Utredningen oppgir også at traseen berører eller ligger i umiddelbar nærhet til gamle yngleplasser for fjellrev (kritisk truet), siste observerte yngling var på midten av 1980-tallet, og yngleområde for gaupe (sårbar) og jerv (sterkt truet).
Ved søk i Naturbase finner NVE at ledningstraseen i tillegg berører yngleområder for ande-, måke-, alke- og vadefugler og svartspett, og umiddelbar nærhet til leveområde for jerpe og rasteområde for trane. Hovedsakelig befinner disse områdene seg i Tydal kommune. Traseen berører også spillplasser for orrfugl flere steder.
Hekkeplassene for fjellvåk, hønsehauk og smålom, ligger ikke i ledningstraseen, men det ligger to hekkeplasser for hønsehauk ca. 500 meter og 2,5 km fra traseen. Det er kun hønsehauk av disse som står på Norsk Rødliste over arter, og den er klassifisert som nær truet.
Sør for Guldbrandsegga i Tydal kommune går traseen i sørenden av yngleområde for ande-, vade-, måke- og alkefugler, og sør for en spillplass for orrfugl. Også nord for traseen ved Hyllingvollkjølen, ved Hammervollfloen der traseen knekker mot nordøst og Gubben, er det registrerte spillplasser for orrfugl. Rett nord for traseen ved Hyllingvollkjølen og på Henneset er det registrert leveområde for storfugl. Det er registrert yngleplasser for svartspett og flaggspett i traseen ved innføring til Nea. I tillegg opplyser konsekvensutredningen at det antas at spurvehauk hekker i området, og kongeørn hekker noen kilometer fra den nordlig delen av traseen. I følge konsekvensutredningen er det ingenting som tyder på at traséområdet har viktige funksjoner for rastende eller trekkende fugl.
Hekketiden vil være en sårbar periode for alle artene, og man bør unngå forstyrrelser så langt det lar seg gjøre i denne perioden. Det er hovedsakelig i anleggsfasen dette er aktuelt. Det er kun hønsehauk av de nevnte artene som står på Norsk Rødliste 2010 over truede arter. Imidlertid er storfugl og orrfugl jaktbare arter og er også sårbare for hogst i spill- og parringstid. Etter NVEs mening bør man ta spesielt hensyn til disse artene under anleggsarbeidene. Ved en eventuell konsesjon, mener NVE at TrønderEnergi Kraft så langt det lar seg gjøre, bør minimerer forstyrrelsene under anleggsarbeider i hekkeperioden for hønsehauk i perioden 1. april‒1. juli. For de andre fugleartene vil en mulig konsekvens av forstyrrelser i anleggsperioden være en midlertidig nedgang i årskull når anleggsarbeidene pågår, men dette vil etter NVEs vurdering være forbigående og bestanden sannsynligvis gjenopprettes etter at anleggsarbeidene er ferdig.
Fugler er spesielt utsatt for kollisjon og elektrokusjon med kraftledninger i driftsfasen. Erfaring viser at elektrokusjon vanligvis ikke er et problem på spenningsnivå over 66 kV på grunn av avstanden mellom linene. Da den omsøkte ledningen er en 132 kV-ledningen, vurderer NVE faren for
elektrokusjon som liten. Imidlertid vil kollisjonsfaren være til stede og øke sammenlignet med dagens situasjon fordi det er parallellføring med to og tre ledninger på hele strekningen i ulik høyde. Omsøkt ledning vil bli noe lavere enn eksisterende 420 kV ledning, men høydeforskjellen kan utjevnes i traséalternativ 1 ved at denne legges høyere i terrenget enn 420 kV ledningen, dette oppnår man ikke i traséalternativ 2. Konsekvensutredningen konkluderer med at det er usikkert hvorvidt smålom
fremdeles bruker området, men at ledningen vil representere en ubetydelig økt kollisjonsrisiko. NVE har ved søk i Naturbase ikke funnet registrerte forekomster av smålom langs traseen. NVE mener at kollisjonsrisikoen for fugl generelt kan øke da det blir to parallelle ledninger i ulik høyde, samtidig er to ledninger lettere å se. NVE mener derfor at det ikke vil bære behov for avbøtende tiltak med hensyn til fuglekollisjon. NVE mener også at alternativ 1 vil være bedre av hensyn til fugl, da man oppnår mindre høydeforskjeller ved parallellføringen, samtidig som den skrånende topografien i området
reduserer sjansen for kollisjon. Med hensyn til kabling av en lengre strekning inn til Nea
transformatorstasjon slik Tydal kommune ønsker, mener NVE at dette er lite hensiktsmessig som avbøtende tiltak da ledningen parallellføres med eksisterende luftledninger, for så å kables over 400 meter inn til Nea transformatorstasjon der traseene avviker fra hverandre.
Store deler av traseen fra Guldbrandsegga til Nea er registrert som beiteområde for elg. Det er også registrert kadaverfunn sannsynligvis etter bytte tatt av bjørn ved Usmedalen øst for ledningstraseen, og bytte tatt av gaupe i dalføret langs Nea. I følge konsekvensutredningen inngår Stokkfjellet i et større regionalt yngleområde for gaupe som dekker det meste av Sør-Trøndelag, men det er ikke registrert gaupe innenfor traseen. NVE finner imidlertid i Naturbase at det er skutt en hunngaupe ved
Kistefossen nord for traseen tett opp til bebyggelsen. Traseen går gjennom yngleområde for jerv, men det er gjort få registreringer av jerv i influensområdet ifølge konsekvensutredningen. I følge
konsekvensutredningen går også traseen i umiddelbar nærhet av gamle yngleplasser for fjellrev, sist observert på midten av 80-tallet.
Etter NVEs vurdering vil ikke en eventuell konsesjon til ny ledning parallelt med eksisterende føre til særlig endrede forhold i driftsfasen for rovdyr og elg langs og i nærheten av traseen, men kan føre til noe forstyrrelser i anleggsfasen for eventuelle dyr som oppholder seg i området. Imidlertid er områdene så store, at det etter NVEs mening vil være mulig for dyrene å trekke bort til områder uten forstyrrelser. Med hensyn til yngleplasser for fjellrev, er siste observerte yngling gjort på 1980-tallet.
Det er en nasjonal målsetting at gamle yngleplasser for fjellrev skal tas i bruk igjen. Etter NVEs mening vil ikke driftsfasen av ledningen være til hinder for dette, og NVE finner derfor ikke grunnlag for å stille spesielle krav av hensyn til fjellrev. For elg kan beiteforholdene bli bedre ved at man får en bredere ryddegate med oppslag av småtrær og lav vegetasjon, og slik ha en positiv effekt.
NVE mener at totalt sett vil en eventuell etablering av ny ledning parallelt med eksisterende medføre økt fare for fuglekollisjon langs traseen da ledningen er planlagt lavere enn eksisterende 420 kV, men at alternativ 1 kan utjevne dette noe på grunn av topografien.
Naturtyper og inngrepsfrie naturområder
Konsekvensutredningen oppgir at nettilknytningen av Stokkfjellet vindkraftverk vil føre til en marginal reduksjon i inngrepsfrie naturområder (INON) i den sørøstlige traseen. Dersom alternativ 1 blir konsesjonsgitt, vil det ved at det etableres en ny ledning på sørsiden av dagens ledninger bli en liten reduksjon av INON ettersom skogrydningsbeltet utvides sammenlignet med dagens belte (Kart 5). Dersom traséalternativ 2 blir konsesjonsgitt, vil ikke situasjonen endres for INON sammenlignet med i dag, da ledningen vil gå på nordsiden av eksisterende ledninger og lenger unna INON. For nettilknytningen vurderer NVE at virkningene for INON sammenlignet med dagens situasjon vil være liten uavhengig av om alternativ 1 eller 2 får konsesjon.
Kart 5: Oversikt over INON i nærheten av eksisterende kraftledning, og som vil bli berørt av alternativ 1, øverst ved innføring til Nea transformatorstasjon, under viser midt i trasé.
Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet 2014.
3.5.2 Vurdering av samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven
I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s.
381-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak
og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. NVE vil her vurdere den samlede belastningen begrenset til kjente energitiltak.
Vindkraftverk
Stokkfjellet var et av de tre første vindkraftverk som ble omsøkt i innlandet i Sør-Trøndelag. I tillegg har E.ON Wind Norway søkt konsesjon for Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk på grensen mellom Selbu og Klæbu. Videre har TrønderEnergi Kraft søkt om konsesjon for Brungfjellet vindkraftverk på grensen mellom Melhus og Klæbu kommuner. De to vindkraftverkene ligger henholdsvis ca. 20 og 30 km vest for Stokkfjellet. I Nord-Trøndelag har E.ON Wind Norway søkt om konsesjon for Kopperaa vindkraftverk som ligger ca. 50 km nordøst for Stokkfjellet.
Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk sluttbehandles ikke i denne omgang, og det er usikkert når en behandling vil tas opp igjen og hvorvidt vindkraftverkene vil tildeles konsesjon. Med bakgrunn i dette, vil NVE ikke inkludere de to omsøkte konsesjonssøknadene i de videre vurderingene av samlet belastning for naturmangfold i denne omgang. NVE vil ved senere behandling av disse prosjektene vurdere samlet belastning av alle vindkraftverk i regionen.
NVE legger til grunn at utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk kan føre til direkte arealbeslag i lokaliteter med den truede naturtypen kalkrike områder i fjellet. Planene om Kopperaa vindkraftverk berøres også denne naturtypen. NVE mener imidlertid at virkningene for denne naturtypen vil være små, da de planlagte vindkraftverkene direkte beslaglegger relativt lite areal ved bygging av veier og oppstillingsplasser. NVE legger også til grunn at virkningene kan reduseres, dersom det tas hensyn til naturtypen ved detaljplanleggingen av tiltaket.
Vannkraft
Selbu kommune er en vannkraftkommune og vannkraftressursene er i stor grad utnyttet. I Selbu finnes store vannkraftverk, herunder Nedre Nea kraftverk som ble satt i drift i 1989. Flere vann og vassdrag er regulert, herunder Selbusjøen, Nea, Rensjøen, Sørungen, Østrungen og Slindvannene/Slindelva. Det finnes likevel uutnyttede ressurser som kan utnyttes gjennom mindre prosjekter, og det finnes planer om flere små vannkraftprosjekter i kommunen, herunder Mølnåa, Råna, Prestfossan og Sternesbekken.
I Tydal kommune er det flere småkraftverk under bygging langs Nea, blant annet Litj-Hena og Hynna kraftverk i området ved Gressli. I tillegg er Gresslifoss og Seteråa kraftverk allerede utbygd.
NVE er av den oppfatning at vannkraftverk innebærer andre påvirkningsfaktorer enn vindkraftverk og kraftledninger, og vil i det vesentlige ha virkninger for andre arter og funksjoner i økosystemet.
Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres.
NVE mener på bakgrunn av dette at eksisterende og nye vannkraftverk ikke direkte vil forsterke virkningene av vindkraftverkene og kraftledningene for enkeltarter eller spesielle naturtyper.
Kraftledninger og transformatorstasjoner
De to kraftledningene 420 kV Klæbu‒Nea og 132 kV Eidum‒Nea går i dag hele eller deler av traseen for omsøkt ny kraftledning, og én annen sentralnettsledning og én regionalnettsledning går inn fra nordøst og sørøst til Nea transformatorstasjon i Tydal kommune. En eventuell tilførsel av en ny kraftledning kan føre til økt fare for fuglekollisjoner langs traseen.
