132 kV jordkabelØireina-Sutterø

NVEs bakgrunnsnotatfor vedtak om

utvidelseav Øireinaog Eidum transformatorstasjoner,

ny Sutterøtransformatorstasjon,

ny 132 kV kraftledningEidum-Øireina, og ny

132 kV jordkabelØireina-Sutterø

Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke

Bakgrunn for vedtak

Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

NTE Nett AS

Utvidelse av Øireina og Eidum transformatorstasjoner Ny ca. 4,1 km lang 132 kV kraftledning mellom Eidum og Øireina

Ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Sutterø Nytt ca. 4 km langt 132 kV jordkabelanlegg mellom Øireina o Sutterø transformatorstas'oner

Nord-Trøndela , Sf ørdal

Siv Sannem Inderber Sign.:

Solvei Will ohs Sign.:

4

NVE 201103037-37, 201103039-41, 201103040-58, 201103041-19,

201103043-31 KN: 51/2012

Tiltakshaver o offentli *øres på www.nve.no/kraftlednin er Grunneiere, rettighetshavere, hørin s- o orienterin sinstanser Søker/sak:

Fylke/kommune:

Ansvarlig:

Saksbehandler:

Dato:

Vår ref.:

Sendes til:

Orientering sendes til:

Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: [email protected] Internett: www.nve.no Org. nr.:

NO 970 205 039 MVA Bankkonto:

0827 10 14156

Innhold

Bakgrunn for vedtak 3

Innhold 3

1 Konklusjon 4

2 Søknaden 5

2.1 Søknad etter energiloven 5

2.2 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 6

2.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak 6

2.3.1 Øireina transformatorstasjon 6

2.3.2 Eidum transformatorstasjon 7

2.3.3 Ny Sutterø transformatorstasjon og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon 8

2.3.4 132 kV Øireina —Sutterø 9

2.3.5 132 kV Eidum —Øireina 10

3 Lovverk og behandlingsprosess 11

3.1 NVEs behandling av søknaden 12

3.2 Innkomne merknader 13

3.3 Sammenfatning av hovedtrekk i innkomne høringsuttalelser 13

4 NVEs vurdering av tiltakene 13

4.1 Behov og systemteknisk vurdering 14

4.1.1 Samfunnets behov for sikker strømforsyning 14

4.1.2 Teknisk vurdering 14

4.2 Landskaps- og visuell vurdering 16

4.2.1 Oireina transformatorstasjon 16

4.2.2 Eidum transformatorstasjon 18

4.2.3 Ny Sutterø transformatorstasjon og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon 18

4.2.4 132 kV Oireina og Sutterø 20

4.2.5 Ny 132 kV kraftledningsforbindelse mellom Eidum og Oireina transformatorstasjoner 21

4.3 Arealbruk 23

4.4 Friluftsliv 25

4.5 Naturmangfold 25

4.6 Forholdet til bebyggelse 29

4.7 Kulturminner og kulturmiljø 31

4.8 Støy fra kraftledninger og transformatorstasjoner 32

4.9 Utredningsplikt 32

4.10 Flom og skred 33

4.11 Vurdering av kabel som alternativ 33

4.12 Oppsummering 35

5 NVEs konsesjonsvedtak 35

6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 37

6.1 Hjemmel 37

6.2 Omfanget av ekspropriasjon 37

6.3 1nteresseavveining 38

6.3.1 Vurdering av tiltakene 38

6.3.2 Vurdering av om tiltaket uten tvil er mer til gagn enn til skade 38

6.4 Forhåndstiltredelse 39

7 NVEs samtykke til ekspropriasjon 39

Vedlegg A: Oversikt over lovverk.

Vedlegg B: Innkomne merknader til søknadene og tilleggssøknader

1 Konklusjon

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi NTE Nett AS konsesjon til å bygge og drive en ny 132/22 kV transformator ved eksisterende Øireina transformatorstasjon, en ny 132 kV kraftledning mellom Eidum og Øireina

transformatorstasjoner, en ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Sutterø og et nytt 132 kV jordkabelanlegg mellom Øireina og Sutterø transformatorstasjoner. Samtidig søker NTE Nett om å drive og endre transformatorkapasitet og omsetningsforhold til 132/22 kV i Eidum transformatorstasjon og å rive eksisterende 66 kV kraftledning mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner. NTE Nett søker også om å avvikle normaldriften ved Mælafoss transformatorstasjon for å fungere som reservetransformator for Sutterø og Oireina transformatorstasjoner. De konsesjonsgitte anieggene berører Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag fylke. Tiltakene vil forbedre nettstrukturen og øke forsyningssikkerheten i området.

Tiltakene tilrettelegger også for omlegging til 132 kV systemspenning i området, noe som muliggjør forsyning fra Verdal mot Stjørdal, og en tosidig forsyning til alle stasjoner mellom

Stjørdal og Verdal. Tiltakene legger til rette for økningen av energiforbruk i området som er ventet gjennom etablering av flere industribedrifter ikommunen.

NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn også meddele NTE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for nødvendig areal til kraftoverføringene mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner og mellom Øireina og Sutterø transformatorstasjoner.

2 Søknaden

2.1 Søknad etter energiloven

NTE Nett AS søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 9. mai 2011 om konsesjon for fem ulike tiltak i Stjørdal kommune (Kart 1):

Utvidelse av ytelse og omsetningsforhold i oireina transformatorstasjon til 132/22 kV (40 MVA)

Tilleggssøknad med endringer mottatt 9. juli 2012

Utvidelse ytelse og omsetningsforhold i Eidum transformatorstasjon til 132/22 kV (40MV) Ny 132/22 kV (40 MVA) transformatorstasjon ved Sutterø og avvikling av normaldrift ved

Mælafoss transformatorstasjon

Tilleggssøknad med endringer for Sutterø transformatorstasjon mottatt 9. juli 2012 Nytt ca. 4 km langt 132 kV jordkabelanlegg mellom Oireina og Sutterø transformatorstasjoner Ny ca. 4,1 km lang 132 kV kraftledningsforbindelse mellom Eidum og Oireina

transformatorstasjoner og sanering av eksisterende 66 kV ledning Tilleggssøknad med endringer mottatt 9. juli 2012

NTE Nett begrunner søknadene med at forsyningssikkerheten til regionalnettet i Verdal og Stjørdal i dag vurderes som usikker, særlig i perioder med tunglast. Det er i tillegg en forventet vekst i

energiforbruket i området grunnet stor pågang av industribedrifter som etableres. De omsøkte anleggene, sammen med endringer i 22 kV nettet, vil bety at det etableres en ny ring som sikrer alternative forsyningsmuligheter ved feil på en av disse forbindelsene.

NTE Nett så det nødvendig å gjøre endringer på tre av de omsøkte tiltakene, og sendte derfor inn tilleggssøknader 9. juli 2012.

NTE Nett søkte opprinnelig om å sanere Mælafoss transforrnatorstasjon, men endret dette til å søke om å avvikle normaldrift ved transformatorstasjonen, og ha den som reserve for Sutterø og Oireina transformatorstasj on.

Kart 1: Oversiktskart over NTE Nett AS sine tiltak i Stjørdal.

Kilde: NTE Nett AS 2012.

2.2 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

NTE Nett søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 for anskaffelser av nødvendige rettigheter for å bygge tiltakene det søkes konsesjon for med unntak av endringen i

Øireina og Eidum transformatorstasjoner og for etableringen av ny Sutterø transformatorstasjon.

2.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak

2.3.1 Øireina transformatorstasjon

NTE Nett har søkt om å installere en transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kV i eksisterende Øireina transformatorstasjon. Ny 132/22 kV transformator omsøkes installert med innendørs 132 kV luftisolert koblingsanlegg i en ny transformatorbygning. Den nye bygningen vil ha et arealbehov på ca. 700 m2. I tillegg søkes det om å etablere et høyspent apparatanlegg med tilhørende vern og kontrollanlegg i bygget. Det planlegges å flytte kondensatorbatterier og spole inn i den eksisterende stasjonsbygningen.

NTE Nett søker om å f.jerne to eksisterende transformatorer med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kV med tilhørende 66 kV høy spentapparatanlegg. For å sikre forsyningssikkerheten vil dette først skje etter at ny 132/22 kV transformator er i drift.

De omsøkte anleggene ligger innenfor NTE Netts eiendomsgrense, og på samme område som eksisterende Oireina transformatorstasjon (Kart 2). Tiltaket vil ikke beslaglegge nye arealer.

OVER-511(TSKART

Emeteen - 3-uttler•

Kart 2: Situasjonsplan over oireina transformatorstasjon som gitt i tilleggsopplysninger tilTilleggssoknad for endring av transformatorkapasitet og omsetningsforhold ved Oireina sekundærstasjon, NTE Nett AS 2012.

2.3.2 Eidum transformatorstasjon

NTE Nett har søkt om å installere en ny 40 MVA, 132/22 kV transformator i eksisterende Eidum transformatorstasjon i Stjørdal kommune. Ny 132/22 kV transformator plasseres i bygg hvor dagens transformator er installert.

NTE Nett søker om å fjerne to eksisterende transformatorer med ytelse på henholdsvis 80 MVA og omsetning 132/66 kV og ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kV.

Det omsøkte anleggene ligger innenfor områdene til eksisterende Eidum transformatorstasjon og vil ikke beslaglegge nye arealer (Kart 3).

Statnett har samtidig søkt om tre nye bryterfelt i Eidum transformatorstasjon i forbindelse med NTE Netts omsøkte omlegging til 132 kV systemspenning.

NINGSF .DPMAI Aj

011111

3E3 ,LSE

NTE Kart 3: Kart over beliggenheten til Eidum transformatorstasjon, Konsesjonssøknadfor endring av transformatorkapasitet og omsetningsforhold ved Eidum sekundærstasjon, NTENett AS 2011.

Svart strek: Overføringslinje/kabel Rod strek: 1-1Slinje/kabel

2.3.3 Ny Sutterø transformatorstasjon og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon

NTE Nett har søkt om å etablere en helt ny transformatorstasjon på Sutterø. Anlegget omsøkes med en transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kV, med åtte innendørs felt for 132 kV koblingsanlegg. To av feltene skal være reservefelt for å tilrettelegge for fremtidige utvidelser og omlegging av nettet i Stjørdal. Ny transformatorstasjon vil kreve et bygningsareal på ca. 700 m2.

Etableringen av det omsøkte anlegget er planlagt på tomt med et areal på 7500 m2 som eies i sin helhet av NTE Nett, og i et område som i dag er regulert til industriformål (Kart 4). Nærmeste bolighus er omtrent 60 meter nordvest for tomten.

NTE Nett søkte opprinnelig om sanering av Mælafoss transformatorstasjon, men endret denne søknaden den 7. desember 2012, til å gjelde avvikling av normaldrift ved Mælafoss

transformatorstasjon når tilfredsstillende drift er oppnådd i Sutterø transformatorstasjon. NTE Nett ønsker å bruke Mælafoss som reservetransformator for Sutterø og Oireina transformatorstasjoner. Last som i dag forsynes fra Mælafoss vil fordeles mellom Sutterø og oireina, og 66 kV ledningen mellom Eidum og Mælafoss vil på sikt bli sanert.

Kart 4: Situasjonsplan over Sutterø transformatorstasjon som gitt i tilleggsopplysninger for Endringssoknadfor etablertng av ny 132/22 kV sekundærstasjon ved Sutterø ogflerning av Mælafoss sekundærstasjon, NTE Nett AS 2012.

2.3.4 132 kV øireina —Sutterø

NTE Nett søker om nytt 132 kV jordkabelanlegg på ca. 4 km mellom eksisterende stasjon på Øireina og ny stasjon på Sutterø. Traseen som er omsøkt vil i hovedsak følge eksisterende vei og E6 (Kart 5).

NTE Nett har vurdert muligheten for å bygge 132 kV ledningen som luftledning, men har valgt ikke å planlegge alternative kabeltraseer eller løsninger, og begrunner dette med at det ikke finnes ledig tras mellom stasjonene med tilstrekkelig plass for en sammenhengende luftledning. NTE Nett ønsker ikke en kombinert kabel- og luftledningsforbindelse gjennom de sentrale områdene i Stjørdal.

NTE Nett har inngått skriftlig avtale om forhåndstiltredelse med alle grunneiere og tar sikte på å oppnå endelig enighet med de berørte grunneierne for etableringen av en ny 132 kV ledning mellom Øireina og Sutterø.

1119-A1O-1 AN

PRAKSIS ,, ^{FI O EFjS-:ASiON}

NT, NI-7-AS.

zio 147E E ENT 0.1

, ARCAL

NTE AlIA_EGG Ewevc,..ELE,E (T.RIG 5EBVCISE

F-iffiffir •

No •

TEGNINGSF 3RMAT

Side 10

..ma • 't

tk,

-• so.#

,k••• . "ktieTe

Åk's

.1.1% ••:•••'is, 1‘•

11! • Sutter•

Trantrformator- stasjon

ça

• ,t• „„„ „, 0

? 0.!. ,

.1

' •

.‹e t•gs.

-‘'`Ni"--E•

iffillt et

a^•

te%

.til ••••Q Arn ^{i',... ' • ',..‘}• ^#

1r

. .0,

_ ,....4r. . Transtormator- .1,.

—I ° : stasjon

-,,

L'"'" ----, •....r.•

...

!›...:.?

i:....

:'

riåV , ....1

9k

tz: ^,

øireina ø

-•.-LZ,Q" '4'1"eliZi&J-1W-‘i

5' 1 VC'e• :,

r ,v,...

^t14-.›,

s4

.; -...„.1...;.--.,t.t.,--- fir ,...,,z1:,zw,,pL...1 Fc.1::".4;ViV ;;;,.

1%•°'.

4

c"4-1fr'

Konsesjonssøknad 132 kV øireina - Sutterø Oversiktskart

Tnforylaring Ny

eSegg 1

C:,ersiktskar:

-

M = I 13 000 iA.3, Date: 25.11.20 ti".

Kart 5: Trasé for kabelledning 132 kV Oireina-Suttero, Konsesionssoknad for 132 kabelanlegg mellom Otreina og Suttero transformatorstasioner. NTE Nett AS 2011.

2.3.5 132 kV Eidum —Øireina

NTE Nett søker om konsesjon til å etablere en ny ca. 4,1 km lang 132 kV kraftledning mellom Statnetts 132 kV koblingsanlegg i Eidum transformatorstasjon og NTE Netts transformatorstasjon oireina. NTE Nett søker primært om ca. 3,9 km luftledning fra Eidum transformatorstasjon som avsluttes med en ca. 200 meter lang jordkabel fra kabelendemast til stasjonsbygningen på oireina. Den omsøkte ledningstraseen følger hovedsakelig i eller tett inntil dagens trase for 66 kV luftledning. Etter høringsinnspill fra grunneiere, har NTE Nett endret traseen til å gå nord for Prestmoen kulturpark og gården Nordheim, mot opprinnelig trase som gikk gjennom Prestmoen kulturpark og sør for

Nordheim. Dette har ført til en økning av traselengden med ca. 100 meter (Kart 6).

Sekundært søker NTE Nett om et jordkabelanlegg med lengde 3,8 km og innskutt luftledningsstrekk på 200 meter over Stjørdalselva. Kabelforbindelsen vil bli etablert innenfor det bestående båndlagte arealet for dagens 66 kV luftledning.

NTE Nett prioriterer luftledningsforbindelse mellom Eidum og Oireina. Dette begrunnes ut fra kostnadsestimater der luftledningen vil ha en estimert kostnad på 8 millioner NOK, mens alternativet med jordkabel estimeres til 15 millioner NOK.

NTE Nett søker om tillatelse til å sanere eksisterende 66 kV luftledning som vil bli erstattet av den nye 132 kV kraftledningen.

Kart 6: Omsøkt kraffledningstrase 132 kV Eidum-øireina som gitt iEndringssøknad for ledningsforbindelsen Eidum-Oireina, NTE Nett AS 2012.

NTE Nett har vurdert alternativt å beholde og rehabilitere eksisterende 66 kV ledningsforbindelse mellom Eidum og oireina mot å etablere en ny 132 kV kraftledning. NTE har vurdert at en ny 132 kV kraftledning er å foretrekke ut fra systemtekniske og økonomiske hensyn, da en 132 kV ledning gir en enklere nett- og stasjonsstruktur, økt pålitelighet og mulig effektdekning fra Verdal mot Stjørdal, samt lavest totalkostnad.

NTE Nett har valgt ikke å søke om luftledning eller kabelanlegg i alternative traseer da dagens 66 kV ledningstrasé mellom Eidum og oireina er det gunstigste og korteste løsningen, og går i et område med lite bebyggelse. NTE Nett har også vurdert et tredje alternativ med kabeltrasé i en veiskulder i en sørligere tras. Denne traseen vil krysse Stjørdalselva, og NTE har vurdert at den gamle broen ved Prestmoveien ikke er egnet for kabelanlegg av denne størrelsen. NTE har konkludert med at dette alternativet vil øke kostnadene og forstyrre trafikkavviklingen under anleggsarbeidet og har derfor ikke omsøkt dette alternativet.

NTE Nett søker i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive en ny 132 kV ledning mellom Eidum og Oireina, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. NTE Nett søker videre om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. NTE Nett tar sikte på å oppnå endelig enighet med alle berørte grunneierne.

3 Lovverk og behandlingsprosess

NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.

Ny hoy:perm,ny,Ilnie

„

3.1 NVEs behandling av søknaden

NVE mottok fem konsesjonssøknader fra NTE Nett den 9. mai 2011. NVE har foretatt en samordnet behandling av disse fem søknadene. Tre av konsesjonssøknadene ble sendt på høring 4. juli 2011.

Fristen for å komme med merknader ble satt til 1. september 2011. Følgende søknader ble sendt på høring:

Ny transformatorstasjon ved Sutterø og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon Ny 132 kV kraftledingsforbindelse mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner Nytt 132 kV jordkabelanlegg mellom Øireina og Sutterø transformatorstasjoner

NVE anså virkningene for allmennheten av utvidelsen av Eidum og Øireina transformatorstasjoner til å ha liten virkning for allmennheten, da utvidelsene var små og planlagt innenfor eksisterende

transformatorstasjoner og tomter eid av NTE Nett. NVE anså derfor ikke en høring av disse to konsesjonssøknadene som nødvendig, jf. energiloven § 2-1.

Følgende instanser fikk søknadene på høring: Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sametinget, Direktorat for Naturforvaltning, Friluftslivets fellesorganisasjon, Den Norske turistforening, Nord-Trøndelag turistforening, Norges

Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Norges jeger- og fiskerforbund Nord- Trøndelag, Norsk Ornitologisk Forening Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Nord-Trøndelag bondelag, Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag, Statens landbruksforvaltning, Statens strålevern, Statens vegvesen region midt, Telenor servicesenter for nettutbygging,

Jernbaneverket, Mattilsynet, Luftfartstilsynet, Avinor AS og Statnett SF. I tillegg fikk berørte private grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere søknadene på høring.

Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap flkk søknaden til orientering.

NVE oversendte innkomne høringsuttalelser til NTE Nett 18. januar 2012. NTE Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 23. januar 2012.

NVE sendte 16. september 2011 brev til NTE Nett hvor NVE blant annet ba om kostnadsestimater for etablering av Sutterø transformatorstasjon, sanering av Mælafoss transformatorstasjon, og

kostnadsestimater for endring av transformatorkapasitet ved Eidum og Øireina transformatorstasjon.

NVE ba i tillegg om en mer detaljert beskrivelse av tekniske og økonomiske vurderinger av prosjektene som helhet. NVE ba videre om en sammenligning av dagens avbruddskostnader. NTE Nett svarte på henvendelsen i brev av 14. desember 2011.

NVE ba om ytterligere tilleggsopplysninger i e-post av 13. februar 2012, der flere redegjørelser og beregninger for systemtekniske og økonomiske løsninger ble etterspurt. NTE Nett svarte på henvendelsen i e-post av 17. februar 2012.

NVE sendte 3. april 2012 brev til NTE Nett hvor NVE ba om flere redegjørelser og avklaringer med hensyn til vurdering av foreslått endring av trasé for ny 132 kV kraftledning mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner, vurderinger av risiko for flom og ras, omsøkte maste- og isolatortyper og systemtekniske løsninger.

Den 9. juli 2012 mottok NVE tilleggssøknader fra NTE Nett for tre av de omsøkte tiltakene; ny transformatorstasjon på Sutterø, utviding av Øireina transformatorstasjon og ny 132 kV ledning mellom Eidum-oireina. NVE anså tilleggssøknadene for å føre til så store endringer for tiltakene Oireina transformatorstasjon og spenningsoppgradering av 66 kV ledningen Eidum-oireina i forhold

til opprinnelige søknader, at det var behov for å sende de to søknadene på begrenset høring den 8.

august 2012, med frist for merknader satt til 7. september 2012, jf. energiloven § 2-1.

Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Avinor AS, Luftfartstilsynet, Statnett SF, Statens Vegvesen Region midt og Stjørdal Fjernvarme. På vegne av NVE sendte NTE Nett søknadene på høring til berørte private grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere.

NVE oversendte innkomne høringsuttalelser til NTE Nett den 10. september 2012. NTE Nett kommenterte høringsuttalelsene i e-post av 13. september 2012.

NVE bad om tilleggsopplysninger til tilleggssøknadene i e-post av 30. juli 2012, der det blant annet ble bedt om en redegjørelse for eventuelt endrete kostnader som følge av søknadsendringene. NTE Nett besvarte forespørselen i e-post av 3. august 2012.

Saksbehandlingen av konsesjonssøknader i NVE innebærer blant annet høring av søknadene hos berørte grunneiere, interesseorganisasjoner, og lokale og regionale myndigheter. Gjennom denne prosessen skal NVE sikre at det er gjort rede for alle sider ved saken slik at det kan fattes et vedtak der fordeler og ulemper er vektet mot hverandre. NVE sin myndighet er begrenset, og innebærer blant annet at NVE ikke tar stilling til privatrettslig spørsmål mellom utbygger og eksempelvis grunneiere.

3.2 Innkomne merknader

NVE mottok fem høringsuttalelser til de tre konsesjonssøknadene som ble sendt på høring 4. juli 2011.

Videre mottok NVE fire høringsuttalelser til de to tilleggssøknadene som ble sendt på høring den 8.

august 2012. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. NTE Nett sendte ut et orienteringsbrev om kraftledningen mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner, samt skjema for Avtale om

forhåndstiltredelse, til berørte grunneiere i brev av 30. mai 2011. NTE Nett mottok fire kommentarer til orienteringsbrevet, disse er sammenfattet i vedlegg B. NTE Nett sendte videre ut et orienteringsbrev for alle fem omsøkte tiltak til aktuelle offentlige etater den 30. mai 2011. NTE Nett mottok

høringsuttalelser fra Sametinget og Jernbaneverket til orienteringsbrevet. NVE mottok de samme uttalelsene under sin høring høsten 2011. Se vedlegg B for sammenfatning av høringsuttalelsene.

3.3 Sammenfatning av hovedtrekk i innkomne høringsuttalelser

Grunneieres høringsuttalelser angår hovedsakelig traseen for 132 kV ledningen mellom Eidum og Øireina, med ønske om tras&ndring. Bjørn Tyholt og Eli Kvam Tyholt sitt forslag til tras&ndring ble etterfulgt av NTE Nett. 1 flere av uttalelsene ytres det ønske om at ledningen blir lagt som jordkabel for å unngå båndlegging av areal og for å redusere helseeffekten av elektromagnetiske felt (EMF).

Nord-Trøndelag fylkeskommune ber om at det gjennomføres registrering og befaring for å påvise eventuelle automatisk fredete kulturminner for Øireina transformatorstasjon og 132 kV ledningen Eidum-oireina, jf. kulturminneloven § 9. Stjørdal kommune ikke har kommet med uttalelse til de omsøkte tiltakene.

4 NVEs vurdering av tiltakene

Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som

samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

En rekke hensyn må avveies når nye nettanlegg planlegges. Særlig hensynet til

kraftforsyningsberedskap og driftssikkerhet tillegges betydelig vekt. Flere andre hensyn spiller også inn, på den ene siden tilsier natur- og miljøhensyn at anlegget bygges i områder med tidligere inngrep eller der det er begrensede naturverdier. På den andre siden tilsier hensynet til bebyggelse at man bør unngå boligområder, fritidsboliger og nærområder til disse, og at ledningene legges i mer uberørte områder. I konsesjonsbehandlingen etter energiloven må disse hensynene veies mot hverandre med sikte på å finne den løsningen som samlet sett har minst negative konsekvenser.

I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Ikapittel 4 gjøres en systemteknisk vurdering av tiltakene. I kapitlene 4.2-4.10 vurderes øvrige hensyn, herunder landskaps- og visuelle virkninger, arealbruk, friluftsliv, naturmangfold, forholdet til bebyggelse og kulturminner og kulturmiljøer. NVE har gjort en vurdering av avbøtende tiltak i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden..

4.1 Behov og systemteknisk vurdering

4.1.1 Samfunnets behovfor sikker strømforsyning

I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst,

kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur.

"Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendigefor å opprettholde samfunnets kritiskefunksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens

trygghetsfølelse."

Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv.

Forsyningssikkerhet i Norge er avhengig av:

Sikker og stabil kraftoverføring uten lengre avbrudd.

Tilstrekkelig produksjon, og evne til å tåle vesentlig produksjonsreduksjon fra vannkraft i tørre år.

Tilstrekkelig overføringskapasitet fra utlandet som et alternativ til økt produksjon i Norge.

Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge. Ny produksjon forutsetter ofte utbygging av nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Nye kraftledninger vil være med på å sikre en stabil strømforsyning og sørge for at forsyningssikkerheten er akseptabel i alle deler av landet.

Samfunnet er i økende grad avhengig av elektrisitet, og sårbarheten ved utfall øker. De

samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnadene ved utfall øker i takt med denne sårbarheten.

Det vil alltid være en risiko for at det kan inntreffe hendelser som setter enkeltkomponenter i kraftsystemet ut av spill, selv med godt vedlikehold og tilsyn. Flere kraftledninger mellom områder med underskudd og overskudd av kraft, er et tiltak som bidrar til å sikre mot at slike hendelser får alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen.

4.1.2 Teknisk vurdering

I Kraftsystemutredningen 2010 kapittel 4.1.11 omtales Stjørdal som et sårbart område ved hendelser i tunglast, videre i kapittel 6.2.24 omtales leveringssikkerheten til Stjørdal og omkringliggende områder

som ikke gode nok med dagens nettløsning. NTE Nett beskriver de omsøkte tiltakene som en langsiktig plan for å utbedre disse svakhetene i leveringssystemet.

Bakgrunnen for de fem konsesjonssøknadene er å øke forsyningssikkerheten i Stjørdal. De omsøkte anleggene, sammen med endringer i 22 kV nettet, vil bety at det etableres en ny ring i Stjørdal som sikrer alternative forsyningsmuligheter ved feil på en av disse forbindelsene. De omsøkte tiltakene legger til rette for å avvikle normal drift i Mælafoss transformatorstasjon, og bruke denne som

reservetransformator for Sutterø og Øireina transformatorstasjoner når disse er ferdigstilt, og for på et senere tidspunkt sanere Mælafoss transformatorstasjon i sin helhet. Tiltaket legger også til rette for å rive 66 kV ledningen Eidum-Mælafoss på et senere tidspunkt.

I dag drives regionalnettet i Stjørdal med 66 kV systemspenning, og NTE Nett søker om å legge om til 132 kV systemspenning. Lastøkningen i området og forenkling av stasjonskonfigurasjonen i Eidum transformatorstasjon er viktige drivere for å legge om til 132 kV spenning. NTE Nett har vurdert alternativt å beholde og rehabilitere eksisterende 66 kV ledningsforbindelse mellom Eidum og Øireina, mot å etablere en ny 132 kV kraftledning. NTE Nett har funnet flere ulemper ved å beholde dagens 66 kV systemspenning, blant annet at stasjonsanlegget i Eidum transformatorstasjon vil trenge store utvidelser og bli meget komplisert, det vil ikke være mulig å forsyne Stjørdal fra Verdal, og løsningen vil gi høye tapskostnader. I følge NTE Nett vil en omlegging til 132 kV systemspenning også gi full effektdekning av Stjørdal fra Verdal, redusert arealbehov og enklere

stasjonskonfigurasjon, og mindre avhengighet av sentralnettstilknytning i Eidum transformatorstasjon.

Ved valg av 132 kV som systemspenning må den eksisterende 66 kV luftledningen mellom Eidum og Øireina oppgraderes til 132 kV. I tillegg må det installeres nye 132/22 kV transformatorer i Eidum og Øireina transformatorstasjoner, og dagens 66/22 kV transformatorer f:jernes. Valg av

transformatorytelse begrunnes med behovet for å etablere en ring i regional- og distribusjonsnettet i Stjørdal, og ut i fra at en feil på dagens 66 kV ledning fra Eidum til Mælafoss eller Eidum til Oireina vil være kritisk for forsyning av henholdsvis Mælafoss og Øireina. NVE vurderer at det i dag ikke er god nok reserve i distribusjonsnettet til å opprettholde full forsyning i Stjørdal sentrum ved en feil i regionalnettet. Sammenlignet med dagens situasjon vil nettet etter omsøkt tiltak imidlertid medføre tilsvarende sårbarhet overfor utfall av 132 kV forbindelsen mellom Eidum og Øireina som i dag, men tiltakene vil tilrettelegge for overgang til 132 kV som systemspenning i nettet som igjen vil medføre bedret forsyningssikkerhet.

NTE Nett begrunner etableringen av Sutterø transformatorstasjon som erstatning for Mælafoss transformatorstasjon, med at tilstanden til Mælafoss transformatorstasjon ikke er tilfredsstillende og har omfattende behov for ombygging og vedlikehold. Mælafoss transformatorstasjon er etablert på rasfarlig grunn ved Gråelva, noe som vil kreve omfattende sikringstiltak ved en eventuell ombygging og utvidelse. NTE Nett søker om å avvikle Mælafoss transformatorstasjon for normal drift, men ønsker å beholde stasjonen som reserve i en overgangsperiode til idriftsettelsen av 132 kV ledningen Sutterø-Skogn/Verdal, og den videre nettutviklingen for området er klarlagt for å sikre forsyningen i området. Plasseringen av nye Sutterø transformatorstasjon vil være nærmere forbruket, og det er forventet økt etablering av industribedrifter i nærheten av stasjonen. For å koble Sutterø

transformatorstasjon til regionalnettet er det søkt om å legge

en

132 kV jordkabel fra Øireina

transformatorstasjon til Sutterø. NVE er enig i at tilstanden til Mælafoss transformatorstasjon ikke er tilfredsstillende og at den eventuelt snart må fornyes, den ligger i tillegg på rasfarlig grunn og det vil derfor være usikkerhet knyttet til videre drift. NVE mener derfor at det vilvære samfunnsmessig rasjonelt å flytte transformeringen nærmere lasten ved å etablere Sutterø transformatorstasjon og jordkabelanlegget mellom Suttero og Øireina transformatorstasjoner. Dette tilrettelegger for avvikling

av normaldrift i Mælafoss transformatorstasjon og at denne kan brukes som reservetransformator, økt

forsyningssikkerhet for området og omlegging til 132 kV systemspenning når Sutterø transformatorstasjon er etablert.

NVE har vurdert den forventede økningen i avbruddskostnader etter gjennomføringen av de omsøkte tiltakene. I Eidum transformatorstasjon er det i dag to 132/66 kV transformatorer som begge må være i drift ved topplast. Ved omlegging til 132 kV i Stjørdal vil ikke forsyningen kun være avhengig av de to transformatorene. Gevinsten forbundet med lavere investeringskostnad og enklere stasjonsstruktur i Eidum transformatorstasjon ved oppgradering til 132 kV systemspenning i Stjørdal, er større enn de forventede samfunnsmessige ulempene. Ved at Stjørdal blir tilknyttet Eidum transformatorstasjon med færre kritiske komponenter, bedres forsyningssikkerheten. Det vil etter NVEs beregninger være mer rasjonelt å bygge for 132 kV systemspenning enn for 66 kV, da det ved 132 kV spenningsnivå ikke vil være behov for å transformere 132/66 kV i Eidum og det totale antall komponenter vil bli redusert. Ut i fra beregninger NVE har gjort, vil kostnadene ved å bygge for 132 kV spenning være ca. 84

millioner kroner, mens kostnadene å bygge for 66 kV spenning vil være ca. 95 millioner kroner. Det vil altså være ca. 10 millioner kroner billigere å bygge for 132 kV systemspenning enn å bygge for 66 kV. NVE har ikke tatt hensyn til restverdi av eksisterende anlegg i våre beregninger. NVE fastslår at det vil være rasjonelt å gå over til 132 kV systemspenning i stedet for å rehabilitere dagens 66 kV-nett.

NVE vurderer de omsøkte tiltakene med ornstrukturering i nettet og ny stasjon på Sutterø, til å være teknisk og økonomisk mest rasjonelt å tilrettelegge for på sikt å sanere Mælafoss transformatorstasjon, og oppgradere til 132 kV. Tiltakene legger også til rette for en eventuell ny kraftledning nordover mot Skogn ved et eventuelt fremtidig behov.

NVE vurderer at for alternativet med luftledning mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner, er valgte linetverrsnitt økonomisk optimalt, da det medfører overkapasitet i ledningen med hensyn til forventet lastøkning, dette gir lavere tapskostnader enn et mindre tverrsnitt. Valgte kabeltverrsnitt for det 200 meter lange kabelstrekket inn til Øireina transformatorstasjon er beregnet til å tåle dagens, og fremtidig last. NVE er enig i at valgte kabeltverrsnitt for jordkabelalternativet mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner har tilstrekkelig overføringskapasitet, også med tanke på fremtidig lastutvikling og med tanke på at ledningen skal fungere som reserve ved feilhendelser i nettet i Levanger og Verdal.

4.2 Landskaps- og visuell vurdering

Med visuell påvirkning, menes vurderinger av hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet,

friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. NVE vil redegjøre for landskaps- og visuelle forhold ved hvert enkelt tiltak i avsnittene under.

4.2.1 Øireina transformatorstasjon

Utvidelsen av Øireina transformatorstasjon planlegges innenfor eksisterende tomt eid av NTE Nett.

Anlegget omsøkes installert innendørs i ny transformatorbygning med et arealbehov på 700 m2.

Eksisterende og ny transformatorcelle vil få påmontert tak. Det høyeste punktet på

transformatorbygningen vil være ca. 10,3 meter. NVE mener at fasadetegningene av stasjonsbygget gir et godt inntrykk av hvordan bygningsmassen i stasjonen planlegges (Figur 1 og Kart 2, side 7).

. . .

•

at(44

Figur 1: Fasadetegninger av Øireina transformatorstasjon som beskrevet iEndringssøknad for endring av transformatorkapasitet og omsetningsforhold ved Øireina sekundærstasjon, NTE Nett 2012.

På nabotomten nord for Oireina transformatorstasjon, mot Lillemoen, bygger Stjørdal Fjernvarme en ny varmesentral som vil bli større enn omsøkte transformatorstasjon. NTE Nett antar at denne vil bli mer dominerende i nærmiljøet enn bygningsmassen i stasjonen.

Øst og sør for eiendommen ligger nye fylkesvei 32 og videre østover er det jordbruksarealer.

Nærmeste bebyggelse er et boligfelt i Lillemoveien, vest for transformatorstasjonen, med et vegetasjonsbelte som skille mellom transformatorstasjonen og boligfeltet.

Fra kartutsnitt og bilder, vurderer NVE beliggenheten til transformatorstasjonen til å bli svært synlig fra fylkesveien, men være mindre visuelt dominerende enn varmesentralen som er under etablering.

Området er i dag preget av utbygging av ny fylkesvei, ovennevnte varmesentral og Værnes flyplass like i nærheten, NVE vurderer derfor en etablering av Øireina transformatorstasjon til å utgjøre liten visuell forskjell utover det som finnes i området i dag.

NVE vurderer at en etablering av et nytt transformatorbygg vil utgjøre liten visuell forskjell utover dagens situasjon.

4.2.2 Eidum transformatorstasjon

Utvidelse av Eidum transformatorstasjon planlegges innenfor avgrensning til eksisterende transformatorstasjon. Det omsøkte tiltaket vil ha et utendørs 132 kV koblingsanlegg og en ny transformator vil plasseres i eksisterende bygg. Det omsøkte tiltaket vil i hovedsak benytte seg av etablert infrastruktur og bygninger i området. 1dag ligger store deler av stasjonstomten omgitt av skog og jordbruksareal. Nord for anlegget går en jernbanelinje og en vei. Nærmeste bebyggelse er to gårder som ligger henholdsvis nordøst og nordvest for stasjonen på andre siden av jernbane- og veikryssing (Kart 3, side 8). Da de omsøkte endringene vil skje innenfor eksisterende tomtegrenser og i hovedsak benytte seg av eksisterende infrastruktur, vurderer NVE at det omsøkte tiltaket vil føre til små visuelle endringer. Ut i fra kartutsnitt fremgår det at tomten i dag i stor grad er skjermet av skog og at innsynet derfor er begrenset.

NVE vurderer at utvidelse av Eidum transformatstasjon vil utgjøre liten visuell forskjell sammenlignet med eksisterende 66 kV anlegg.

4.2.3 Ny Suttero transformatorstasjon og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon Etableringen av ny transformatorstasjon på Suttero vil skje på tomt som i dag eies av NTE Nett.

Stasjonsarealet vil etter NTE Netts vurdering være på ca. 7500 rn2, med et bygg på 340 m=. Tomten

ligger på Sutterøya som i dag er regulert til industriområde (Kart 4, side 9). Koblingsanlegget vil bli plassert innomhus i planlagt stasjonsbygning. Nærmeste bolighus ligger omtrent 60 meter nordvest for tomten, og mellom bolighus og tomten er det i dag et vegetasjonsbelte som hindrer innsyn til

stasjonen. NVE mener at plantegningene og fasadetegningene av stasjonsbygget gir et godt inntrykk av hvordan bygningsmassen i stasjonen planlegges (Figur 2). Da det omsøkte anlegget vil bli lagt på en allerede eksisterende industritomt, med begrenset innsyn fra boligbebyggelse, anser NVE det som at tiltaket gir få visuelle ulemper.

Driftsendringen i Mælafoss transformatorstasjon vil ikke utgjøre noen forskjell for omgivelsene ved stasjonen, men de omsøkte tiltakene vil på sikt tilrettelegg for å sanere Mælafoss transformatorstasjon i sin helhet, og å fjerne 66 kV ledningen Eidum-Mælafoss. NVE vurderer derfor driftsendringen av Mælafoss, sett i sammenheng med de øvrige tiltakene i Stjørdal, til å kunne medføre positive visuelle endringer på sikt. Kart 1 viser beliggenheten til planlagte Sutterø transformatorstasjon og dagens Mælafoss transformatorstasjon.

NT! Stett•ra Stelhjon PRAI<StS em20120/22

Figur 2: Fasadetegninger for Suttero transformatorstasjon som gitt iEndringssoknad for etablering av ny 132 22 kt sekundærstasjon ved Suttera. NTE Nett 2012.

NVE vurderer at en etablering av en ny transformatorstasjon på Sutterø vil utgjøre liten visuell forskjell utover det som allerede finnes på industriområdet på Sutterø i dag. E

4.2.4 132 kV øireina og Suttero

Etableringen av en ca. 4 km lang kraftledning fra oireina til Sutterø, er planlagt som jordkabel, og traseen vil fra Oireina transformatorstasjon følge innsiden av tomtegrensen til Forsvarsbygg på Værnes flystasjon. Tomtegrensen er i dag hovedsakelig et grøntområde bestående av trær og noe barmark. På vestsiden av flyplassen fortsetter traseen over Innherredsveien og krysser under jernbanelinjen før den fortsetter under gamle og nye kjørefelt på E6 og legges på sjøsiden av denne

fram til Tangen. Traseen vil følge gangsti rundt Strandveien 4 og følge Strandveien frem til

Havnegata. Videre følger den Havnegata mot vest, krysser Gråelva og følger Industriveien nordover til Sutterøygata og til slutt nye Sutterø transformatorstasjon (Kart 7).

Kart 7: Trase for jordkabelanlegg mellom oireina og Sutterø transformatorstasjoner.

Kilde: Konsesjonssoknacl,for 132 kf" kabelanlegg mellom Oireina og Suttera transformatorstasjoner, NTE Nett 2012.

Langs kabelanlegget vil det fastsettes et båndlagt belte på 2 meter på hver side av senter for

kabelanlegget, totalt 4 meter. Der kabeltraseen går i vei, ventes det ikke å båndlegge areal utover vei og veiskulder. NVE anser at tiltaket vil gi få visuelle ulemper da traseen er planlagt nedlagt i bakken og dermed ikke vil være synlig, båndlagt belte vil også bli betydelig redusert ettersom store deler av traseen følger eksisterende vei eller vil bli lagt ned langs kjørefelt for E6. Da kabelanlegget legges delvis langs tomtegrenser som i dag er grøntareal, og langs en gangvei langs Strandveien, mener NVE at båndlagt belte må settes i en slik stand at det mest mulig tilbakeføres til dagens situasjon. Omtale av dette skal fremlegges i miljø-, transport- og anleggsplanen.

';‘.‘ _ •sgto -

".."*

7.:1 .115

-

NTE—

Sutter Transformator-

stasjon *

.1*

‘..

'41E'

1,k,• `'N 13.

• I fl :

it'j

-

;.1t.

kin

%, .,r 1‘'.'.t ...,•,..;•.

s;.nr,',:^:t:,—,°,14;!.;*.*- ';.,,,,Z,>.

.., , • 7;i"«

..

'Ii.‘1'.• 1

,*.• gi'• "'"'

re a$

-4

„,,r;),,Z;›,Z,/itf,-s;••

34, 4,

Kott,,esjonssoknod 2 dCfireuta - Sutt.m ø v er sI tsk art

- 1111t•i +1,1,)

, 2hrema Transformator-

- ~-1 , •-• stasion

, edie.j.j f.1 = I 3.

0 4

NVE vurderer at etableringen av en ca. 4 km kabeltrasé ikke vil gi vesentlige visuelle endringer sammenlignet med dagens situasjon langs den planlagte traseen.

4.2.5 Ny 132 kV kraftledningsforbindelse mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner

NTE Nett har utredet og omsøkt to alternativer for ny 132 kV kraftledningsforbindelse mellom Eidum og Øireina transformatorstasjoner; 132 kV luffiedning og 132 kV jordkabelanlegg. NTE Nett

prioriterer alternativet med luftledning, og alternativet med jordkabel som en sekundær løsning. For begge alternativene planlegges det å sanere eksisterende 66 kV ledning når 132 kV ledningen er etablert. Mellom Øireina og Hognesaunvegen går det en tilnærmet parallell 22 kV luftledning på deler av strekningen. Denne ledningen vil bli sanert og erstattet med jordkabel for å gi plass til ny 132 kV kraftledning.

Alternativet med luftledning er planlagt som 3,9 km luftledning og 200 meter jordkabelanlegg.

Traseen var opprinnelig omsøkt i dagens trasé for 66 kV ledningen. Gjennom høringen av konsesjonssøknaden fremkom det at grunneier Jensson vektlegger at nye ledninger vil bli visuelt skjemmende og ikke ønsker dette over sin eiendom. Grunneieren kan derimot gå med på

jordkabelanlegg. Bjørn Tyholt og Eli Kvam Tyholt foreslo en endring i traseen vest for Ydstinesveien, der de ønsket at ledningen skal bøye av mot øst og gå nord for Nordheim mot dagens trasé som er lagt midt mellom bebyggelsen (Kart 8). Forslaget er begrunnet med at ledningen vil etableres lenger bort fra bolighus og båndlegge mindre areal med tanke på fremtidsrettet bruk.

Med bakgrunn i høringsuttalelsene og krav fra NVE, endret NTE Nett ledningstraseen til dagens omsøkte tras (Kart 8). Traseen følger dagens trasé for 66 kV-Iedningen, men med to avbrekk

nordvest og nord for gården Nordheim. Kabelanlegget på 200 meter vil gå fra Øireina stasjonsbygning til en kabelendemast for ledningen ved fylkesvei 32. Ledningen videre vil bygges ca. 20 meter på nordsiden av dagens 66 kV ledning i ca. 1,5 km fram til Hognesaunvegen. Fra Hognesaunvegen går ledningen på sørsiden for dagens ledning i 0,7 km, før den avviker fra dagens trasé og krysser mot nordøst på jordet mellom Kongsreina og gården Nordheim. Nord for gården Nordheim gjør ledningen på ny en knekk mot sørøst over Stjørdalselva og inn til Eidum transformatorstasjon (Kart 8). NVE mener at omsøkt alternativ med luftledning som følger dagens trasé for 66 kV, med en justering nord for gården Nordheim, er visuelt bedre enn eksisterende tras. Ved å legge traseen nord for gården Nordheim, vil ledningen komme lenger bort fra bebyggelsen, nærmeste bolighus på Nordheim vil ligge ca. 115 meter fra ledningen, og NVE antar at ledningen vil bli mindre synlig og dominerende sett fra bebyggelsen. Eksisterende 66 kV ledning skal rives, og NVE mener det vil bli små endringer sammenliknet med dagens situasjon.

Ledningen var opprinnelig planlagt med stålmaster av rundstål, alternativt komposittmaster. Etter høringsuttalelser fra grunneiere og naboer med ønske om komposittmaster og NTE Netts egne gode erfaringer med kompositt, søkte NTE Nett i tilleggssøknaden om å bruke en-kurs komposittmaster av type E-mast, A-mast og A3-mast (Figur 3) og komposittisolatorer. Komposittmastene vil være brune og ha en høyde på 15-21 meter med en spennlengde på 200-300 meter. Det vil være behov for å bardunere mastene der ledningen endrer retning.

Komposittmastene vil være noe høyere enn dagens tremaster på eksisterende ledning, men muliggjør en spennlengde på opptil 300 meter, mens tremaster på dette spenningsnivået kun har en spennlengde på inntil 200 meter. I følge NTE Nett muliggjør komposittmaster dermed færre mastepunkter

sammenlignet med dagens tremaster. NTE Nett skriver at de har god erfaring med komposittmaster, blant annet ved montering. Mastene kan fraktes ut i moduler og monteres på masteplassen, eller fraktes ut i terrenget ferdigmontert. Komposittmaster er lettere enn andre master, noe som gjør at det kan brukes lette maskiner ved montering, og man kan bruke mindre og billigere helikopter. Bruk av lettere maskiner og økt bruk av helikopter fører til mindre anleggsskader i terrenget.

•

+±.

'NTE

Ny h,yspenningslinie Eictum - Ørein.,

„

jtr

1.`

117

meiew

Kart 8: Kart over ledningstrase for spenningsoppgradering til 132 kV Eidum- Øireina som gitt iEndringssøknadfor ledningsforbindelse Eidum-Øireina,NTE Nett 2012.

Den mørke fargen på komposittmaster vil gli bedre inn i et jordbrukslandskap og ha mindre gjenskinn i sollys enn stålmaster og glassisolatorer. Den geometriske utformingen av komposittmastene er også mindre i øyenfallende enn master i rundstål. Det omsøkte luftledningsalternativet vil få høyere master enn dagens tremaster, men vil ha færre mastepunkt da spennlengden til de nye mastene kan være lengre, og fordi mastetypen endres fra dagens portalmaster til enkeltmaster.

1111,„, 11111

E

Figur 3: Illustrasjoner til venstre omsøkte mastetyper i kompositt. Bilde til høyre viser omsøkt A3-mast.

Kilde:Endringssoknad for ledningsforbindelse Eidum-oireina. NTE Nett 2012.

Siden bruk av kraftledningsmaster av komposittmateriale er et relativt nytt tiltak i Norge, er det etter NVEs syn ønskelig med en tettere oppfølging hva gjelder både tekniske og visuelle forhold. Det bør derfor settes vilkår om at det hvert 5. år skal utføres en enkel tilstandskontroll, og rapport skal oversendes NVE. Rapporten skal inneholde vurderinger av både teknisk/driftsmessig karakter og visuelle/miljømessige forhold.

Det er alternativt omsøkt et ca. 4 km langt jordkabelanlegg. Anlegget er planlagt etablert i kabelgrøfter med en lengde på 3,8 km innenfor det eksisterende rydde- og byggeforbudsbeltet på 20 meter for eksisterende 66 kV ledning, og følger således dagens trase. Kabelgrøften vil være 0,8-1,0 meter bred på bakkenivå og med en dybde på 0,8-1,2 meter og dypest i landbruksmark. Over Stjørdalselva vil det komme et 200 meter langt ledningstrekk.

NVE vurderer at justert, omsøkt luftledningstrasé som følger dagens 66 kV ledning med en omlegging nord for gården Nordheim, og med master av kompositt, er en visuelt bedre løsning da man unngår at ledningen går midt mellom bebyggelsen, og det vil bli færre master.

4.3 Arealbruk

NTE Nett søker om flere tiltak på tomter som allerede eies og/eller er i bruk av NTE Nett. Dette gjelder Øireina, Eidum og Sutterø transformatorstasjoner og driftsendring av Mælafoss

transformatorstasjon. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser som omhandler arealbruk til disse tiltakene. Etter NVEs vurderinger kommer ikke disse stasjonene i konflikt med landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-område) eller allmenne interesser. NVE kan ikke se at disse tiltakene vil endre arealbruken for de aktuelle områdene slik at allmennheten blir vesentlig påvirket.

NTE Nett sendte inn en Tilleggssoknad for endring av transformatorkapasitet og omsetningsforhold ved øireina sekundærstasjon. I denne var bygningsarealet økt til 700 m2 innenfor egen tomt på Oireina. Økningen av areal gjorde at NTE Nett måtte søke Stjørdal kommune om dispensasjon fra regulert byggegrense, denne ble innvilget.

Ved omsøkte 132 kV kabelanlegg mellom Oireina og Suttero transformatorstasjoner, beskriver NTE Nett at kabelstrekningene vil følge tomtegrensene til Forsvarsbygg, ulike veistrekninger og en gangsti.

Traseen krysser under jernbanelinjen ved lnnherredsveien. 1 sin høringsuttalelse skriver

Jernbaneverket at NTE Nett må søke om tillatelse til å legge jordkabel på Jernbaneverkets grunn, og at

bygging må skje i samsvar med Jernbanelov og Jernbaneverkets interne tekniske regelverk. Etter det NVE erfarer kommer ikke kabeltraseen i konfiikt med LNF-områder eller andre områder av særlig allmenn interesse. NVE kan ikke se at tiltaket vil endre arealbruken for det aktuelle området i noen vesentlig grad sammenlignet med dagens bruk, men ved en eventuell konsesjon må NTE Nett forholde seg til gjeldende lover og regler under arbeidet med anlegget.

Ved omsøkte spenningsoppgradering til 132 kV mellom Eidum og Øireina, planlegger NTE Nett å legge luftledningstraseen i eller tett opp til dagens 66 kV ledning, men med et avvik fra dagens trasé til å gå nord for gården Nordheim, og med et byggeforbudsbelte på 25 meter mot dagens 20 meter. NTE Nett har sekundært vurdert jordkabel i dagens 66 kV ledningstras. For begge alternativ vil traseen gå i LNF-område der landbruk dominerer. I følge NTE Nett vil skogrydding kun bli aktuelt der ledningen går over dalsøkket ved Hognesaunvegen, samt på sørsiden av jernbanelinjen ved innføringen til Eidum. Under anleggsperioden vil det være nødvendig å bruke innmark som adkomstvei til traseen.

Dette kan medføre ulemper for jordbruksaktiviteten i området, spesielt hvis dette foregår på vår-, sommer- og tidlig høst, samt medføre belastninger på marken i form av tungtransport og lignende.

Ulempene for jordbruksdriften anses å bli noe mindre for luftledning i selve anleggsfasen, men større i driftsfasen. Ved omsøkt alternativ jordkabel, vil ulempene bli størst i anleggsperioden ettersom det vil være mye graving i traseen, men mindre i driftsfasen. NVE mener NTE Nett må ta hensyn til

jordbruksdriften, og at dette skal inngå i en eventuell miljø-, transport- og anleggsplan.

Uttalelser fra grunneierne Bjørn Tyholt og Eli Kvam Tyholt, og Per Annar Ydstines angikk området der traseen krysser over ved gården Nordheim og Prestmoen kulturpark. I sine uttalelser til NTE Nett, uttalte de at traseen ville båndlegge areal for fremtidig utnyttelse og at de ønsket at traseen skulle flyttes eller legges som jordkabel.

Som følge av disse uttalelsene og NVE sitt krav om utredning av trasalternativet foreslått av grunneierne Tyholt, endret NTE Nett traseen til å gå nord for gården Nordheim slik høringsuttalelsen foreslo. Dette alternativet ble sendt på høring og det kom ingen nye uttalelser fra de ovennevnte grunneiere til dette. NVE vurderer at den endrete traseen er et bedre alternativ. Den omsøkte, endrete traseen går nå lenger vekk fra Prestmoen kulturpark og fra bebyggelsen på Nordheim, noe som ansees som positivt for fremtidig arealutnyttelse av området. Etter NVE sin vurdering, vil ikke omsøkt alternativ ny 132 kV luftledning og en økning av båndlagt areal fra 20-25 meter føre til vesentlig økt ulempe for allmennheten, da traseen i hovedsak følger trasé for dagens 66 kV, og med tilpasning etter ønske fra grunneiere.

Eierne av Hognesaunvegen 98 uttalte i sin høringsuttalelse at de mener en luftledning mellom Eidum og Øireina vil forringe nærmiljøet og utviklingen av området, og at de ønsker ledningen som

jordkabel. NTE Nett skriver i sitt svar til uttalelsen at de ikke kjenner til noen konkrete planer om utvikling av området verken fra grunneieres side eller kommunen, og at de ikke finner det økonomisk lønnsomt å legge jordkabel over dette området.

NVE fastslår at en 132 kV luftledning over området ved Hognesaunvegen vil øke byggeforbudsbeltet med 5 meter sammenlignet med dagens situasjon, og at dette vil legge føringer for en eventuell utvikling av området. Så langt NVE kjenner til, eksisterer det ikke konkrete utviklingsplaner av området verken fra grunneieres side eller fra kommunen. For vurdering av jordkabel som alternativ, se kapittel 4.11.

NVE mener omsøkte tiltak ikke vil gi betydelige endringer i arealbruk i de aktuelle områdene.

Det foreligger ikke kjente utviklingsplaner for ny arealbruk i området. NTE Nett må imidlertid forholde seg til gjeldene lover og regler med hensyn til jernbanen, og eventuelt ta hensyn til

jordbruksdriften i området i anleggsfasen av spenningsoppgraderingen fra 66 kV til 132 kV spenning mellom Eidum og Øireina.

4.4 Friluftsliv

Det har ikke kommet inn høringsuttalelser angående friluftsliv. NVE vurderer at de omsøkte tiltakene ikke ansees å komme i konflikt med friluftsinteresser. De omsøkte tiltakene skjer i hovedsak innenfor eksisterende stasjonstomter eller i industriområder eller til erstatning for eksisterende ledning.

NVE vurderer tiltaket slik at begge alternativer ikke kan anses å komme i konflikt med friluftsinteresser og rekreasjonsaktiviteter.

4.5 Naturmangfold

Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies (jf. naturmangfoldloven § 7 jf, §§ 8-12).

Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at

naturmangfoldet blir skadet.

Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk Rødliste 2010. NVE har ikke mottatt høringsuttalelser angående naturmangfold.

Ved søk i Naturbase har NVE funnet at de omsøkte tiltakene berører områder som er registrert med naturtyper kategorisert som svært viktig og viktig, og med rike forekomster av fugl, blant annet flere arter som er registrert i Norsk Rødliste 2010. Områdene vil bli beskrevet nærmere under.

NVE mener at konsesjonssøknadene, innkomne høringsuttaleser, tilgjengelige databaser og informasjon, og NVEs egne erfaringer og vurderinger til sammen utgjør et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken. Kravet i

naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.

Vurderin av konsekvenser for naturman fold

Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger vil i hovedsak handle om risiko for fuglekollisjoner med ledninger, og arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon.

Det kan være konsekvenser i både anleggs- og driftfasen. I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor

aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne gi opp hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode.

Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av

hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/linekonfigurasjon.

Ved etablering av jordkabel forsvinner risiko for fuglekollisjon, men det direkte arealbeslaget øker.

Konsekvensene for naturtyper og vegetasjon kan dermed være større ved etablering av jordkabel enn luftledning.

NVE mener anleggsarbeidet ikke vil gi noen store konsekvenser for fugl og vilt så lenge det utvises normal forsiktighet i anleggsperioden. For kraftledninger vil det i driftsfasen hovedsakelig være fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. For transformatorstasjoner vil det være permanent beslag av areal som kan føre til endring av habitatbruk for dyr og fugl. Tiltakshaver må vurdere om det er spesielle tiltak som er nødvendige i forbindelse med utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplanen.

Utvidelse av trans ormato telse ved Eidum o Øireina trans ormatorstas'oner NTE Nett skriver at ved endring av transformatorkapasitet ved Eidum og Øireina

transformatorstasjoner, anses tiltakene som uten innvirkning på tilgrensende områder, da endringene kun vil skje innenfor områdene til dagens stasjoner. NVE vurderer at endring av

transformatorkapasitet ved Eidum og Øireina transformatorstasjoner ikke vil påvirke naturmangfoldet i området, da det skjer innenfor eksisterende stasjonstomter i tilknytning til eksisterende anlegg.

N Sutterø trans ormatorstas'on

Ved etablering av Sutterø transformatorstasjon og driftsendring av Mælafoss transformatorstasjon skriver NTE Nett i sin søknad at tiltakene er sjekket mot Direktorat for Naturforvaltning (DN) sin Naturbase. Ved søk i Naturbase finner NVE imidlertid at NTE Netts tomt på Sutterø i nord grenser til et område med strandeng og strandsump som er karakterisert som svært viktig (Kart 9). Området er beskrevet som hekkeområde for fugl. NVE konstaterer at naturområdet ikke går innenfor

tomtegrensene til NTE Nett, og at det ikke vil bli direkte berørt. Ved en eventuell konsesjon vil det imidlertid være viktig at NTE Nett tar hensyn til omkringliggende områdes verdi med hensyn til naturmangfold, og at det i perioder vil

fi

nnes hekkende fugl og fugl med unger tett opp til anlegget.

Det er videre viktig at NTE Nett tar spesielt hensyn til dette under anleggsperioden og gjør de

nødvendige tiltak for ikke å påvirke områdets naturmangfold negativt dersom konsesjon blir gitt, dette skal omtales i en eventuell miljø-, transport- og anleggsplan.

Kart 9: Kartutsmtt der skravert felt viser område for strandeng oe strandsump nord for NTE Netts tomt på Sutterm Kilde: Direktorat for Naturforvaltnine. Naturbase wv, s .dirnat.no

En avvikling av normal drift ved Mælafoss transformatorstasjon, legger til rette for å på sikt fierne stasjonen i sin helhet, og legger også til rette for å sanere 66 kV ledningen Eidum-Mælafoss. NVE vurderer dette til å være et positivt tiltak på sikt for naturmangfoldet i området.

N tt kabelanle mellom Øireina o Sutterø trans ormatorstas'oner

Ved etablering av kabelanlegg mellom Øireina og Sutterø transformatorstasjoner, har NTE Nett ved søk i Naturbase, funnet at traseen ved Halsøen går langs et område som er registrert med rike forekomster av fuglearter, deriblant arter oppført i Norsk Rødliste 2010. Dette er ulike andefugler, blant annet snadderand (Anas strepera) med kategori nær truet, og taffeland (Anas querquedula) som ikke er kategorisert som rødlistet, men som er beskrevet som sporadisk hekkende i området. Det er også registrert vade-, måke- og alkefugler, deriblant dverglo (Charadrius dubius) med kategori nær truet, vipe (Vanellus vanellus) med kategori nær truet, og brushane (Philomachus pugnax) med kategori sårbar. Området er hovedsakelig registrert som raste- og trekklokalitet, men også som område for overvintring for enkelte arter. Halsøen har mindre betydning som hekkeområde. I følge Naturbase gjelder dette kun et titalls arter hvor noen er registrert som rødlistet, blant annet fiskemåke (Larus canus) med kategori nær truet, og makrellterne (Sterna hirundo) med kategori sårbar. I tillegg er Halsøen registrert som hekkeområde for ærfugl (Somateria mollissima) og tjeld (Haematopus ostralegus), disse er imidlertid ikke registrert som rødlistet.

Ved søk i Naturbase finner NTE Nett videre at lokaliteten er registrert som leveområde for oter (Lutra lutra) med kategori sårbar. NTE Nett skriver i sin søknad at i dette området vil traseen bli tilpasset ved detaljplanlegging for å unngå eventuelle konflikter, og at det i anleggsfasen vil kunne bli behov for spesielle tiltak. NVE har ikke funnet ytterligere arter ved søk i Naturbase.

NVE fastslår at området tiltaket er planlagt i^, allerede er betydelig utbygd i dag, med blant annet E6 og Værnes flyplass like ved. NVE vurderer at tiltaket ikke vil føre til vesentlig mer belastning på de ulike artene i det aktuelle området enn det som allerede finnes i dag, da tiltaket er planlagt som jordkabel og planlegges langs nye E6 og eksisterende gangvei. Belastningen av tiltaket vil være størst i

anleggsfasen, NVE mener derfor at NTE Nett må ta spesielt hensyn til områdets naturmangfold i anleggsfasen. NVE vurderer videre at anleggsarbeidet bør koordineres med Statens Vegvesen sitt anleggsarbeid for nye E6, for å redusere belastningen for fugle- og dyrelivet i området.

N 132 kV or kra tlednin s orbindelse mellom Eidum o Øireina trans ormatorstas'oner

For etableringen av ny 132 kV kraftledning mellom Eidum og Oireina, har NTE Nett etter søk i Naturbase funnet at Stjørdalselva er leveområde for oter. Videre har NTE funnet at ved Mælen, om lag

100 meter sør for der traseen krysser Stjørdalselva, finnes det prioritert naturtype gråor-heggeskog.

NVE fastslår at traseen vil krysse Stjørdalselva som luftledning i begge omsøkte alternativ, og

vurderer at kraftledningen ikke vil komme i konflikt med artsforekomsten av oter. NVE konstaterer at avstanden mellom traseen og prioritert naturtype gråor-heggeskog er så stor, at det ikke kan anses for å skape konflikt med dette området ved en oppgradering av traseen.

I driftsfasen for 132 kV luftledning mellom Eidum og Øireina, vil det hovedsakelig være fugl som kan bli negativt påvirket av tiltaket gjennom fare for kollisjon med linene. Faren for at fugl skal kollidere med kraftledninger vil alltid være tilstede, og det må eventuelt gjøres en konkret vurdering av avbøtende tiltak på utsatte steder. NTE Nett har uttalt at det ikke er et problem med fuglekollisjoner med dagens ledning. Så langt NVE erfarer, er det ikke avdekket vesentlig potensial for konflikt med fugl i traseen for ny 132 kV kraftledning mellom Eidum og Øireina. Traseen er planlagt med trekantoppheng (Figur 3). Etter det NVE kjenner til vil et slikt oppheng kunne øke faren for fuglekollisjon da linene vil gå over flere plan. Et slikt oppheng vil redusere faren for elektrokusjon.