Hafslund Nett
Kabling av delstrekning Linderud transformatorstasjon – Bjerkedalen
park, 47 kV regionalnett
Søknad om konsesjon
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 GENERELLE OPPLYSNINGER ... 4
1.1 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD ... 4
1.1.1 Omlegging av kraftledning Vollebekk ... 4
1.1.2 Minnelige avtaler med grunneiere ... 4
1.1.3 Områdekonsesjon ... 5
1.2 ANLEGGETS BELIGGENHET ... 5
1.3 GJELDENDE KONSESJONER I OMRÅDET ... 5
1.4 EIER OG DRIFTSFORHOLD ... 5
1.5 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER ... 5
1.5.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner ... 5
1.5.2 Forhold til naturmangfoldloven ... 6
1.5.3 Kryssing av ledninger og veier ... 6
1.5.4 Forurensningsforskriften ... 6
1.5.5 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei ... 6
1.5.6 Planbehandling etter plan og bygningsloven ... 6
1.6 FREMDRIFTSPLAN ... 6
2 BEGRUNNELSE OG UTFØRTE FORARBEIDER ... 7
2.1 TEKNISK FORPROSJEKT ... 9
2.2 FORHÅNDSUTTALELSER ... 9
2.3 BEFARINGER ... 10
2.4 VURDERTE LØSNINGER FOR LOKALISERING AV KABELENDEMAST ... 10
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET ... 12
3.1 DAGENS SITUASJON ... 12
3.2 BESKRIVELSE AV OMSØKT LØSNING ... 13
3.2.1 Linderud transformatorstasjon ... 13
3.2.2 Innføringsmast ved Linderud transformatorstasjon ... 15
3.2.3 Kabeltrasé og kabeltype ... 17
3.2.4 Kabelendemast ... 18
3.3 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING ... 20
3.4 ANLEGGSGJENNOMFØRING ... 21
3.5 SIKKERHET OG BEREDSKAP ... 22
3.6 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED ... 23
3.6.1 Flom ... 23
3.6.2 Grunnforhold ... 23
4 INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER ... 26
5 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 27
5.1 AREALBRUK ... 27
5.2 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT ... 28
5.2.1 Beregnet magnetfeltstyrke ved dagens situasjon ... 28
5.2.2 Beregnet magnetfeltstyrke rundt kabel ... 30
5.2.3 Vurdering ... 32
5.3 LANDSKAP ... 32
5.3.1 Konsekvensvurdering ... 33
5.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 33
5.4.1 Eldre tids kulturminner ... 35
5.4.2 Nyere tids kulturminner ... 35
5.4.3 Kulturminner i planområdets nærområde ... 37
5.4.4 Konsekvensvurdering ... 37
5.5 NATURMILJØ... 38
5.5.1 Konsekvensvurdering ... 39
5.6 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV ... 39
5.6.1 Konsekvensvurdering ... 39
5.7 ANNEN INFRASTRUKTUR ... 39
5.7.1 Telenor ... 39
5.7.2 Vann og avløp ... 39
5.7.3 Nærvarmeanlegg til Økernbråten borettslag. ... 40
5.7.4 Hafslund Nett ... 40
5.7.5 Hafslund Varme ... 40
5.7.6 TDC ... 40
5.7.7 Broadnet ... 40
5.7.8 GET ... 40
5.8 UTSLIPP OG FORURENSNING ... 40
6 REFERANSER ... 42
VEDLEGG 1 – TILTAKSOMRÅDET ... 43
VEDLEGG 2 – LINDERUD TRANSFORMATORSTASJON... 44
VEDLEGG 3 – KABELTRASÉ ... 45
VEDLEGG 4 – GRØFTESNITT ... 46
VEDLEGG 5 – LINJEPROFIL ... 47
VEDLEGG 6 – VISUALISERINGER ... 48
VEDLEGG 7 – FORHÅNDSUTTALELSER ... 49
VEDLEGG 8 - GRUNNEIERLISTE ... 50
VEDLEGG 9 – KOSTNADSESTIMAT ... 51
1 Generelle opplysninger
Søker er Hafslund Nett AS (HN), som er et datterselskap i Hafslund ASA. Hafslund Nett har anleggskonsesjon for å bygge og drive regionalnettet i Akershus, Oslo og Østfold fylker, samt omsetningskonsesjon som netteier. Kraftoverføringen i nettet består av kraft tatt ut fra
sentralnettet, som er produsert i Solbergfoss og i Akershus Krafts og Hafslund Produksjons kraftstasjoner i Akershus og Østfold, samt kraft tatt ut fra/levert til naboregionalnettet.
Nettkunder i Hafslund Netts regionalnett er nettselskap inkludert Hafslund Nett, samt større industribedrifter.
Regionalnettet består av 1949 km luftledninger / kabler med spenning 132 / 66 / 50 / 33 kV og 169 transformatorstasjoner med transformering til 22 kV og 11 kV spenningsnivå. Maksimalt forbruk i regionalnettet for Oslo, Akershus og Østfold vinteren 2015/2016 ble målt til 4932 MW, mens overført energimengde til forbruk i 2010 var i underkant av 24 TWh.
Kontaktperson i forbindelse med denne konsesjonssøknaden er:
Ivar Bredesen, tlf: 22 43 58 00, e-post [email protected] Postadresse:
Hafslund Nett
Postboks 990 Skøyen 0247 Oslo
Besøksadresse:
Drammensveien144, Oslo
Hjemmeside: www.hafslundnett.no Organisasjonsnummer: 980489698 1.1 Søknader og formelle forhold
1.1.1 Omlegging av kraftledning Vollebekk
Hafslund Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 (1) om konsesjon for å legge eksisterende 47 kV luftledning som kabel på strekningen fra Linderud transformatorstasjon til ny kabelendemast i Bjerkedalen park. Det vil etableres ny innføringsmast øst for eksisterende mast ved Linderud transformatorstasjon (se teknisk beskrivelse i kapittel 3.2). Eksisterende
luftledning vil deretter rives på den aktuelle strekningen. Det søkes om tilbygg for spole på Linderud transformatorstasjon (se teknisk beskrivelse kapittel 3.2).
1.1.2 Minnelige avtaler med grunneiere
Hafslund Nett har rettigheter til kraftledningen. I forbindelse med kabling er det inngått frivillige avtaler med grunneiere som blir berørt av kabelanlegget. Normalt regnes man som direkte berørt dersom eiendommen blir berørt av kabelens klausuleringsbelte eller nødvendige adkomstveier.
Det er forhandlet med alle grunneiere og festere langs traséen og avtalene er signert. Avtalene gir Hafslund Nett rett til bygging, og evigvarende rett til drift, vedlikehold og fornyelse av kabler i traséen. Hafslund Nett har også rett til uhindret adgang til kabelanlegget. Alle grunneiere er listet i Vedlegg 8 - Grunneierliste.
1.1.3 Områdekonsesjon
Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo. Bygging av Petersonspole i Linderud transformatorstasjon, bryteranlegg til spolen og omlegging av 11 kV kabler ved transformatorstasjonen gjennomføres etter områdekonsesjon.
1.2 Anleggets beliggenhet
Det aktuelle området ved Vollebekk ligger i Oslo kommune og fylke (se Figur 1-1).
Figur 1-1. Tiltaksområdet ligger i ved Vollebekk i Oslo kommune og fylke.
1.3 Gjeldende konsesjoner i området
Tiltaket berører en delstrekning av eksisterende 47 kV kraftledning Linderud – Tonsen og
innføringsmasten ved Linderud transformatorstasjon som berører 47 kV kraftledningen Linderud - Furuseth. Rettighetsbeltet er 25 meter (12,5 meter ut fra begge sider av senterlinjen).
Anleggskonsesjon NVE 200000634-4 (punkt 14 og 16) fra 13.03.2000 (2).
1.4 Eier og driftsforhold
Hafslund Nett vil eie og drive de anleggene som omfattes av denne søknaden.
1.5 Andre nødvendige tillatelser
1.5.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner
I følge kulturminnemyndighetene i Oslo kommune er det et potensial for å finne automatisk fredede kulturminner i området der kabeltraseen skal gå. Et eventuelt behov for å gjennomføre undersøkelser i kabeltrasé, transportveier og riggområder vil bli avklart med
kulturminnemyndighetene. Eventuelle funn er meldepliktige og kan gjøre det nødvendig å justere mastepunkter eller trasé.
1.5.2 Forhold til naturmangfoldloven
Tiltaket berører ingen verneområder eller prioriterte naturtyper. For ytterligere vurderinger henvises det til kapittel 5.5.
1.5.3 Kryssing av ledninger og veier
Hafslund Nett vil overholde kravene til kryssing av eller nærføring med eksisterende veier, ledninger og annet i henhold til forskrift for elektriske forsyningsanlegg.
1.5.4 Forurensningsforskriften
Ved eventuell graving i forurensede masser vil det bli utarbeidet en tiltaksplan ihht. 92-6. Oslo kommune er vedtaksmyndighet.
1.5.5 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei
Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til avkjørsel fra offentlig vei der dette er relevant.
1.5.6 Planbehandling etter plan og bygningsloven
I følge Forskrift om byggesak (FOR-2010-03-26-488), § 4-3 bokstav c, er anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges etter bestemmelser gitt eller med hjemmel i Energiloven unntatt behandling etter plan- og bygningsloven.
1.6 Fremdriftsplan
Behandlende myndighet etter energiloven er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE vil foreta en høring av konsesjonssøknaden og deretter ta stilling til om søknad om konsesjon skal innvilges eller bli avslått. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.
Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig.
Tabell 1-1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for tiltaket.
Tiltak Aktivitet 2015 2016 2017 2018
Konsesjonssøknad (Hafslund Nett) Konsesjonsbehandling (NVE) Detaljering, anskaffelse og forberedelse
utbygging (Hafslund Nett)
Byggeperiode med idriftsettelse (Hafslund Nett)
2 Begrunnelse og utførte forarbeider
Eksisterende 47 kV luftledning på strekningen Linderud transformatorstasjon – Bjerkedalen park går gjennom Vollebekk, som er et av de identifiserte byutviklingsområdene i den nye
Hovinbyen. Her ønsker Oslo kommune en transformasjon til boligområde, med tilrettelegging for god bokvalitet.
Bymiljøetaten (BYM) i Oslo kommune er av Byrådsavdeling miljø og samferdsel (MOS) gitt gjennomføringsansvar for samlet kommunal infrastruktur i hele den nye Hovinbyen. Det er utarbeidet og fastsatt planprogram for området (3), og det foreligger en Veiledende prinsipplan for det offentlige rom (VPOR) for Vollebekk (4). Det er også utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU), som vil være grunnlag for en samordnet og omforent hovedplan for teknisk infrastruktur på Vollebekk (5). I nevnte dokumenter er kabling av eksisterende luftledning beskrevet som et viktig miljø- og byutviklingsprosjekt.
«Grønn åre» er et delprosjekt i regi av Groruddalssatsningens områdeløft for Linderud - Økernbråten -Vollebekk, og skal bli en fremtidig park som forbinder friområder, skoler og idrettsanlegg fra Veitvetparken i øst til Bjerkedalen park i vest. «Grønn åre», med planlagt turvei D6 og aktivitetspark, ligger i eksisterende ledningstrasé. Eksisterende ledning går også nær boliger og Thon Hotel Linne. Bymiljøetaten (BYM) i Oslo kommune vurderer at kabling av luftledning vil være et viktig tiltak for opplevelsesverdi og for å fremme god bokvalitet, og har derfor initiert denne konsesjonssøknaden.
Figur 2-1. Grønnstruktur og gangforbindelser ved Vollebekk. Planområdet Vollebekk er markert med brun stiplet linje. Strekning av luftledning som er planlagt som kabel er markert med rød ring. Kilde: Planprogram Vollebekk.
2.1 Teknisk forprosjekt
I 2013 utførte Omega Elkraft et forprosjekt med trasèvurdering og kostnadsoverslag for kabling av luftledningsstrekningen Bjerkebanen – Vollebekk – Veitvetveien (6). Forprosjektet omfattet altså en lengre strekning enn hva som nå konsesjonssøkes.
I forprosjektet konkluderer Omega Elkraft med at det er teknisk gjennomførbart å legge de aktuelle ledningene som kabler. Det vil medvirke til en estetisk opprustning av det berørte området.
Norconsult har videreført arbeidet med å finne en løsning for kabling av luftledning på strekningen Linderud transformatorstasjon til Bjerkedalen park. Det er gjort en grundig vurdering for å finne en løsning for kabelens strekning, plassering av master og innføring av kablene til Linderud transformatorstasjon. Omsøkt løsningen er vurdert ut ifra tekniske forhold og virkninger for miljø og samfunn. I tillegg er konsekvenser i anleggsfasen utredet. I de etterfølgende kapitelene er dette nærmere beskrevet.
2.2 Forhåndsuttalelser
I Norconsults arbeid med kabeltrasé er følgende offentlige myndigheter og private aktører informert om tiltaket:
Bydel Bjerke (BBJ)
Brann og Redningsetaten (BRE)
Bymiljøetaten (BYM)
Eiendom og byutviklingsetaten (EBY)
Plan- og bygningsetaten (PBE)
Omsorgsbygg Oslo KF (OBY)
Oslo Sporveier (OSV)
Vann- og avløpsetaten (VAV)
Byantikvaren (BYA)
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Statens vegvesen Region øst
Broadnet
GET
Hafslund Varme
Norsk Gassnett
Powertech Information System
TDC
Telenor
Viken Fiber
Statens strålevern
Brann- og redningsetaten har ikke gitt tilbakemelding på planene.
I innspillene fra offentlige myndigheter er det kommet tilbakemelding på følgende:
Plassering av kabelendemast i den prisbelønte Bjerkedalen park (BBJ).
Magnetfelt kring strømførende ledning og avstand til barnehager og lekeplasser (BBJ, OBY).
Utforming et grøntanlegg, sikring av store trær og at kabelen ikke forhindrer en fremtidig bekkeåpning av Vollebekken (PBE).
Reetablering av turvei og terrengformasjoner samt etablering av turveien mellom Lunden og Brobekkveien (BYM).
Ved flytting av løsmasser må tiltakshaver forholde seg til Forskrift om fremmede organismer (Fylkesmannen i Oslo og Akershus).
Byantikvaren mener tilbyggene på Linderud transformatorstasjon er godt tilpasset bygningens arkitektur og materialbruk, og de vil ikke motsette seg den skisserte løsningen.
Innspillene er så langt som mulig hensyntatt. Svarbrev fra Bydel Bjerke, Bymiljøetaen, Plan- og bygningsetaten, Omsorgsbygg Oslo KF, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Byantikvaren og Statens strålevern er vedlagt (se Vedlegg 7 – Forhåndsuttalelser).
2.3 Befaringer
Området er blitt befart ved flere anledninger. Linderud transformatorstasjon og traséen er blant annet befart 11. november 2015 og 30. mars 2016. Ved befaring har man samlet grunnlag for å finne teknisk løsning for kabeltrasé, innføring av nye kabler til transformatorstasjonen,
nødvendig omlegging av eksisterende av 11 kV kabler samt plassering av Petersenspole i Linderud transformatorstasjon. Traséen ble også befart for å samle grunnlag til miljøvurdering.
Med på befaring har det vært representanter fra Hafslund Nett og konsulenter fra Norconsult.
2.4 Vurderte løsninger for lokalisering av kabelendemast
Kabelendemastens plassering ved Bjerkedalen park er vurderte ut ifra tekniske forhold, estetikk for parkens brukere og beboere i området, ulemper i anleggsperioden og magnetfelt. Det er vurdert flere alternativer:
- Etablering av kabelendemast øst for eksisterende mast ved Bjerkedalen park. En slik løsning er teknisk mulig, men utfordrende, ettersom det er trangt og kabelen må legges i en slynge i bakken før den går opp i masten (slyngen lages for å skape reserve
kabellengde for bruk hvis kabelendeavslutningen havarer). En slik lokalisering hadde ikke redusert magnetfeltet i uteområdene til Økernbråten og Bjerkedalen barnehage under 0,4 µT (magnetfelt er nærmere beskrevet i kapittel 5.2). Kabelendemasten hadde
beslaglagt areal i en etablert lekeplassen og vært godt synlig for beboere i Martin
Borrebekkens vei. Masten hadde også fremstått som mer skjemmende, ettersom det er en kraftigere konstruksjon. I tillegg hadde byggegropens størrelse gitt vesentlige ulemper for beboere i byggeperioden.
- Etablering av kabelendemast på samme sted som eksisterende mast ved Bjerkedalen park. Dette er teknisk mulig, men gir utfordringer, ettersom det er lite plass å bøye kablene som skal opp i masten. En slik løsning hadde ikke redusert magnetfeltet til under 0,4 µT i barnehagenes uteområder. Byggegropens størrelse hadde gitt vesentlige ulemper for barnehagene i byggeperioden, da den vil strekke seg innover i uteområdene.
- Etablering av kabelendemast 20 meter vest for eksisterende mast i Bjerkedalen park. Ved valg av denne løsningen er det plass å legge kablene i en slynge før de går opp i
kabelendemasten. Luftledningen blir sanert mellom barnehagene og magnetfeltet overskrider ikke 0,4 µT (se kapittel 5.2) i barnehagenes uteområder. Dette er det
alternativ som gir masteplassering lengst bort fra bebyggelse og dermed minst ulempe i byggeperioden, men masteplasseringen gir estetiske ulemper for brukerne av parken.
Etter innspill fra Bjerke bydel, som ikke ønsker kabelendemasten i Bjerkedalen park, ble dette alternativet skrinlagt.
- Etablering av kabelendemast ca. 6 meter vest for eksisterende mast i Bjerkedalen park.
Også dette alternativet gir tekniske utfordringer, men det er denne løsningen som
konsesjonssøkes (se kapittel 3.2.4). Her er det nok plass til å bøye kablene før de går opp i masten. Magnetfeltet overskrider ikke 0,4 µT i uteområdene til barnehagene. I
anleggsfasen vil størrelsen på byggegrop ved etablering av den nye kabelendemasten medføre at deler av uteområdene til Bjerkedalens og Økernbråten barnehager må graves opp. En vurderer at dette alternativet gir mindre ulempe for beboere og barnehager sammenlignet med etablering av kabelendemast på samme sted som eksisterende mast.
Kabling er kun sikret finansiering gjennom bidrag fra grunneiere og bykassa på strekningen Linderud transformatorstasjon til Bjerkedalen park der «Grønn åre» skal etableres (se kapittel 3.3). Kabling videre gjennom Bjerkedalen park og etablering av ny kabelendemast vest for parken er ikke en utredet løsning ettersom dette området ikke omfattes av fastsatt planprogram for Vollebekk (3) eller veiledende plan for offentlige rom (VPOR) (4).
Figur 2-2. Kartet viser eksisterende mast ved Bjerkedalen park, vurderte plasseringer av kabelendemast og omsøkt løsning.
3 Beskrivelse av anlegget
3.1 Dagens situasjon
Fra Linderud transformatorstasjon går det dobbeltkursledninger på stålmaster mot Tonsen og Furuset. Hver kurs har 3x1x405 FeAl linetype og driftsspenning 47 kV. Maksimal driftstrøm med -20 grader er 1642 A. Ledningene er bygget i 1967. Den planlagte kablingen av
luftledningen vil berøre 47 kV ledningen mot Tonsen.
Ved Linderud transformatorstasjon står det en mast som fører ledningene fra Furuset og Tonsen inn til stasjonen (se Figur 3-1).
Figur 3-1. Innføring fra vest mot eksisterende innføringsmast ved Linderud stasjon
Linderud transformatorstasjon består av fire transformatorer som transformerer mellom 47 kV (høyspentledning) og 11 kV (det lokale jordkabelnettet som forsyner hele Vollebekk).
Transformatorstasjonen har god kapasitet mht. transformatorytelse og kan også forsterkes.
11 kV-anlegget som distribuerer strøm til lokale transformatorer har kun noen få ledige felt. Når 11 kV-anlegget blir fylt opp, og det blir behov for flere felt, må Hafslund bytte til nytt 11 kV- anlegg. Dagens apparatanlegg er en del mindre enn de som ble bygget på 50- og 60-tallet, så de får inn flere felt på samme areal. Ved vesentlig økt strømbehov i forhold til dagens
bygningsmasse, er det her det største behovet for oppgradering ligger. Imidlertid er det ikke gitt at utviklingen blir slik.
I januar 2013 ble Linderud transformatorstasjon innlemmet i Byantikvarens gule liste. Gul liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner i Oslo. Kulturminnene som er på gul liste betegnes som bevaringsverdige, men har ikke et formelt juridisk vern (7). Linderud transformatorstasjon ble bygd rundt 1965.
Figur 3-2. Eksisterende ledning.
3.2 Beskrivelse av omsøkt løsning
Tiltaket innebærer at eksisterende 47 kV luftledning rives på en ca. 500 meter lang strekning.
Ledningen vil legges som kabel parallelt med eksisterende trasé. Det vil etableres en ny innføringsmast ved Linderud transformatorstasjon og en kabelendemast ved Bjerkedalen park.
Ved Linderud transformatorstasjon er det behov for et tilbygg for spole. Dagens luftledninger drives med en spenning på 47 kV. Ledninger i dette området skal på lang sikt drives med en spenning på 132 kV. På bakgrunn av dette vil kabelen bygges for en fremtidig
spenningsoppgradering til 132 kV, men inntil videre drives med samme spenning som i dag.
Kabelanlegget dimensjoneres for 2100 A for å ta hensyn til at resterende kraftledning kan temperaturoppgraderes til slik kapasitet.
3.2.1 Linderud transformatorstasjon
Eksisterende 47 kV luftledninger går ut fra veggen, rett under taket, på nordsiden av Linderud transformatorstasjon. Ledningene går via en innføringsmast, og deler seg derfra i to separate dobbeltkurser i retning Tonsen og Furuset.
Figur 3-3. Mast utenfor Linderud transformatorstasjon. Ledningen til venstre går til Tonsen og vil rives. Ledningen til høyre går til Furuset.
Planlagt løsning innebærer at kablene vil føres ut fra transformatorstasjonen på samme sted som luftledningene, men vil gå ned i grunnen langs Linderud transformatorstasjons fasade. Det vil bygges en innkassing rundt hver av de to kursene, som vil være kledd med teglstein. I forkant av kassene monteres det en ventilasjonsrist i stål for kjøling. Det må være en mulig adkomst til kablene og derfor blir det en dør i ventilasjonsristen. Døren vil stå i stil med risten. Det overordnede designprinsippet er at kabelkassene i så stor grad som mulig skal gå i ett med det eksisterende byggets materialitet og utforming. Kabelkassene vil gå ca. 1,2 meter ut fra transformatorstasjonens opprinnelige fasade og ha en bredde på ca. 2,6 meter. Det vil være ca.
3,8 meter mellom de to kassene.
Figur 3-4. Bildet til venstre viser dagens situasjon. Visualiseringen til høyre viser hvordan kablene føres ned på utsiden av fasaden til Linderud transformatorstasjon. Se også Vedlegg 6 – Visualiseringer.
Rett utenfor Linderud transformatorstasjon er det seks 11 kV-kabler som må flyttes slik at det blir plass til 132 kV-kablene. 11 kV-kablenes innføring til stasjonen vil flyttes fra nordsiden til vestsiden. Det er utarbeidet en løsning der kablene legges gjennom transformatorstasjonens kjeller for å komme frem til 12 kV koblingsanlegg på samme sted som eksisterende 11 kV- kabler.
Kabelanlegget øker jordfeltstrømmen i nettet. For å kompensere økningen vil det bli installert en Petersonspole i Linderud transformatorstasjon. Det er ikke plass for Petersonspolen i
transformatorstasjonen i dag og det er derfor planlagt et tilbygg inntil eksisterende
transformatorceller på stasjonens sørvestre hjørne. Tilbygget vil være ca. 7 meter langt og ca. 4 meter bredt. Fasaden på tilbygget vil stå i stil med de eksisterende transformatorcellene. Det er et tilfluktsrom med en dør på stasjonen og denne vil fortsatt være i friluft.
3.2.2 Innføringsmast ved Linderud transformatorstasjon
Eksisterende dobbeltkurs luftledninger i retning Tonsen vil rives fra Linderud
transformatorstasjon, og dermed vil masten utenfor stasjonen kun bære dobbeltkursledningen mot Furuset.
Mastens dimensjoner er målt og det er gjennomført kontrollberegninger som viser at det må bygges en ny innføringsmast, ettersom masten ikke er dimensjonert for å tåle ensidig strekk. Den nye innføringsmasten vil bli plassert ca. 10 meter øst for eksisterende mast. Utkoblingstiden på ledningen vil holdes nede ved at å etablere innføringsmasten i et nytt mastepunkt. Mastens nye plassering gjør også at skjøt av liner unngås og at fasefestene (avspenningsklemmen) kommer på utsiden av eksisterende festepunkt på linene. Det er behov for å flytte 11 kV-kabler slik at det blir plass til den nye innføringsmasten.
Eksisterende og ny innføringsmast vil tilnærmet ha samme mastehøyde. Det vil være ca. 16 meter opp til nedre travers og totalmastehøyde vil være ca. 23,5 meter.
Figur 3-5. Mastebilde av ny innføringsmast.
Tabell 3-1. Den nye innføringsmasten respektive kabelendemasten (se kapittel 3.2.4) vil inneholde følgende tekniske spesifikasjoner.
Komponent Beskrivelse
Spenningsnivå 50 kV
Linetype FeAl 405
Jordline Fe 50 mm2
Mastetyper Dobbelkurs vertikaloppheng stålmast
Faseavstander Innføringsmast: vertikal 1,25 m
Kabelendemast: vertikal/horisontal 5 m/5,5 m
Mastehøyder Innføringsmast: ca. 23,5 m
Kabelendemast: ca. 25,5 m Isolatorer/lengde Glassisolatorer/ ca. 1,0 m.
3.2.3 Kabeltrasé og kabeltype
Kablene vil legges i to kurser med tre kabelsett per kurs og tre 1-lederkabler i hvert sett.
Kabeltypen vil være plastisolert (PEX) med ledertversnitt 1600 mm2.
De planlagte 132 kV kablene vil omtrent følge eksisterende luftledningstrasé fra Linderud transformatorstasjon og videre vestover til Bjerkedalen park. Kablene vil på hoveddelen av strekningen gå i sandfylt grøft og graves ned til ca. 1 meters dybde. Kursene vil bli gruppert i to parallelle traséer med minimum 2 meters avstand der kablene ligger i sandfylt grøft. Kabelens to kursene vil stedvis gå lenger fra hverandre.
Grunnet veikryssinger og annen infrastruktur i bakken vil kabelen til dels gå i betongkanal (kabelkanal). Kabelen vil gå i kanal der den krysser veiene Lunden, Brobekkveien og Martin Borrbekkens vei. Det vil også være kabelkanal under parkeringen mellom Brobekkveien og Martin Borrbekkens vei og i en gangvei som passerer mellom uteområdene til to barnehager rett øst for Bjerkedalen park. Gørtesnitt for 132 kV kabelen fremgår av Vedlegg 4 – Grøftesnitt.
Tabell 3-2. Tekniske spesifikasjoner for kabel.
Komponent Beskrivelse
Nominell systemspenning (Um) 145 kV
Nominell spenning Driftsspenning 47 kV inntil omlegging til 132 kV Nominell overføringskapasitet (IN) 2100 A per kurs, 2 kurser
Kabel – ledemateriale Al
Kabel – ledertversnitt 3 kabler per fase, hver kabel 1600 mm2
Kabel - isolasjonsmateriale PEX
Trasélengde Ca. 530 m
Det er eksisterende infrastruktur i bakken i form av lavspentkabler, fjernvarmerør, vannrør, avløp og IKT-anlegg som setter føringer for hvor kabeltraséen kan komme frem. Det er planlagt en trasé som holder forskriftsmessige avstand til eksisterende infrastruktur og som oppfyller krav til overdekning.
3.2.4 Kabelendemast
Ved Bjerkedalen park vil det etableres en ny kabelendemast. Den nye masten er plassert ca. 6 meter vest for eksisterende mast. Ved å etablere et nytt mastepunkt reduseres utkoblingstid på 47 kV-ledningen, ettersom ny mast kan fundamenteres og bygges delvis ferdig under eksisterende luftledning. Denne masteplasseringen vurderes også å være en akseptabel løsning i forhold til landskapsmessige hensyn i Bjerkedalen park og utbredelsen av magnetiske felt (se kapittel 5.2 og 5.3).
Figur 3-6 viser eksisterende mast i Bjerkedalen park som skal erstattes av en kabelendemast.
Linene (fasene) mot venstre vil demonteres.
Figur 3-6. Eksisterende mast, Bjerkedalen park.
Figur 3-7. Ny kabelendemast, Bjerkedalen park. Se også Vedlegg 6 – Visualiseringer.
Eksisterende mast har en mastehøyde på ca. 22 meter. Kabelendemasten vil ha en høyde opp til nedre travers på ca. 12,5 meter. Dette gir en total mastehøyde (til toppspir) på ca. 25,5 meter.
Grunnen til at den nye masten blir høyere enn eksisterende mast er at det kreves vertikal faseavstand på 5 meter, ettersom det må være plass for flere kabelmuffer og
overspenningsavledere som skal inn under hver fase. Kabelendemasten vil bli påmontert
braketter og anordninger for feste av jordkabler. Kablene monteres på mastens vest og syd side, og det monteres tre kabler pr. fase. Totalt blir dette 18 kabler, fordelt på 9 kabler på hver side av masten, se Figur 3-8.
Figur 3-8. Mastebilde av kabelendemast.
Eksisterende master mellom den nye kabelendemasten og Linderud transformatorstasjon skal demonteres i sin helhet etter at de nye jordkablene er lagt, og montert opp i den nye
kabelendemasten.
3.3 Teknisk/økonomisk vurdering
Investeringskostnader ved for rivning og bygging slik som beskrevet i kapittel 3.2 er beregnet til ca. 36 mill. kr (Vedlegg 9 – Kostnadsestimat).
Tiltaket skal i sin helhet finansieres med kommunal bevilgning over bykassa i Oslo kommune og med anleggsbidrag fra Thon hotell Linne og Lunden 25 AS. Tiltaket vil ikke påvirke nettariffen til kundene.
3.4 Anleggsgjennomføring
Byggearbeidene startes først ved Linderud transformatorstasjon, eventuelt samtidig som bygging av kabelkanalene. Etter at kabelkanalene er bygget graves det grøfter for de to kursene, og man starter med den del av traséen som kan stå åpen lengst tid uten å skape problemer i nærmiljøet.
Dette gjelder området mellom Brobekkveien og Lunden og østover fra Lunden. Grøften gjennom borettslaget graves sist. Etter at kursene er trukket gjennom kabelkanalene og –grøftene vil området fylles igjen og istandsettes. I endepunktene må kablene tilpasses og kabelmuffene monteres før kablene er klare for montering i mast og transformatorstasjonens vegg.
Transport i forbindelse med anleggsarbeidene vil foregå på eksisterende veier i området. I grøntområdene må det etableres midlertidige anleggsveier langs grøftetraséene samt i
Bjerkedalen park for tilkomst til kabelendemast. Det innebærer at matjord fjernes og at fiberduk og pukk vil legges ut. Etter endt anleggsdrift skal anleggsveiene fjernes og området gis en parkmessig utforming etter Bymiljøetetaens planer. Figur 3-9 viser riggområder og veier som kan bli benyttet til bygging av anleggene.
Ved bygging av ny innføringsmast ved Linderud transformatorstasjon vil det være behov for å etablere en midlertidig «bukk» for å opprettholde tilstrekkelig høyde i dagens kryssinger av T- bane og gangvei (bro). Øst for Linderud transformatorstasjon er det to barnehager som har tillatelse fra Hafslund til adkomst og parkering. I anleggsperioden vil det legges til rette for at det brukes en annen adkomst.
Størrelsen på byggegrop ved etablering av den nye kabelendemasten ved Bjerkedalen park medfører at deler av uteområdene til Bjerkedalens og Økernbråten barnehager må graves opp.
Det rammer i særlig grad barnehagen syd for masten (Økernbråten) der også eksisterende bod med busker og sandkasser ligger innenfor byggegropen og må reetableres. I anleggsperioden vil det etableres en midlertidig adkomst til barnehagen. Oppgraving og bygging av
mastefundamentet gjøres hvis mulig i ferieperioden når barnehagen er stengt.
Det vil også være behov for et midlertidig tiltak for å sikre at eksisterende luftspenn over Brobekkveien har tilstrekkelig høyde i byggefasen, samtidig som det vil være nødvendig å frigjøre anleggsplass for bygging av den nye kabelendemasten. Dette gjøres ved at det settes opp en midlertidig mast bygget av trestolper 15-20 meter øst for eksisterende mast. Dette gir også kortere utkoblingstid på linjen og mulighet for å raskt koble inn linjen hvis oppstår uforutsett behov.
Figur 3-9. Eksisterende veier ved Vollebekk som kan bli brukt som anleggsveier i forbindelse med rivning og bygging. Det vil også være behov for å etableres midlertidige anleggsveier langs grøftetraséene samt i Bjerkedalen park for adkomst til
kabelendemast. Riggområdene og anleggsveiene er omtrentlig inntegnet og arealbehov kan være annerledes enn det som vises på kartet.
3.5 Sikkerhet og beredskap
Både feil i overføringssystemet og planlagt vedlikehold kan føre til avbrudd i strømforsyningen når ingen annen forsyningsmåte eksisterer. Andre feil forårsakes av mennesker eller av generell materialsvikt.
Av tekniske grunner stiller Hafslund Nett krav til minimumslengde ved kabling av eksiterende luftledning. Kravet er at dersom det fra tiltaksområdet er;
mindre enn 1500 meter frem til nærmeste transformatorstasjon, skal det kables helt inn til transformatorstasjonen. Det skal minimum kables 500 meter.
mer enn 1500 meter frem til transformatorstasjonen, skal det kables 1000 meter.
Når det eksisterende kabelanlegget ønskes forlenges, dvs. erstatte deler av luftledning, kreves det at minimum 500 meter kables.
Kabling vil øke jordfeilstrømmene i nettet og det vil derfor installeres en Peterson spole i Linderud transformatorstasjon.
En kabel med endeavslutninger og skjøter er et svakere ledd enn en ledning, da det er størst sannsynlighet for feil nettopp i endeavslutningene og skjøtene. Reparasjonstiden for en kabelfeil vil være mellom noen dager opptil to uker. Av hensyn til beredskap har Hafslund Nett valgt 132 kV 1600 mm2 som standardkabel. Dette gir færre reservedeler og standardiserte rutiner ved reparasjon. Hafslund Nett vil ha det meste av reservemateriellet for kabelanlegg på lager, samt beredskapsavtale med elektroentreprenør.
3.6 Sikkerhet mot flom og skred
I konsekvensutredning til Planprogram for Vollebekk (8) er risiko for naturfare vurdert. Risikoen for jord-, stein- eller fjellskred er vurdert som mindre sannsynlig, ettersom området er relativt flatt. Risiko for flom og ustabile grunnforhold beskrives i kapitelene nedenfor.
3.6.1 Flom
NVEs aktsomhetsområder for flom er et nasjonalt dekkende kart som viser potensielt flomutsatte områder på oversiktsnivå (se Figur 3-10), og har vært brukt til en vurdering av potensiell
flomfare. Flomaktsomhetskartet gir et grovt anslag på maksimale flomvannstander for ekstrem flom, avhengig av nedbørfeltstørrelser. I henhold til aktsomhetskartet kan det være risiko for flom i området (9).
Konsekvensutredningen til planprogrammet (8) konkluderer med at planområdet Vollebekk kan være utsatt for flom, men at det er mindre sannsynlig. Bekkeløp må ha stor nok kapasitet for å ta unna regnvann ved store regnskyll.
For en jordkabel er den største risikoen ved flom at omkringliggende materialer blir vasket ut og at det i den forbindelse raser ut steiner som kan skade eller ødelegge kabelen slik at det oppstår driftsavbrudd og svikt i strømforsyning. Risikoen for flom som kan få konsekvenser for kabelen vurderes som liten.
Figur 3-10. Kartet viser NVEs aktsomhetskart for flom ved Vollebekk. Rød strek viser strekning der det planlegges kabeltrasé (9).
3.6.2 Grunnforhold
Kartet nedenfor viser at det over hele Vollebekk er tykk havavsetning, og at det mellom
Vollebekk T-bane stasjon og Østre Akervei er et område med marin strandavsetning. Totalt sett antas det derfor at det er relativt mye løsmasser (hovedsakelig naturlig leire) over fjell i området.
Figur 3-11. Kartet viser løsmasser i området. Strekningen for kabeltrasé er markert med rød linje. Kilde: NGU Løsmasser (10).
Langs Alna, sør for tiltaksområdet, er det flere faresoner med kvikkleire (se Figur 3-11). NVE har gjennomført en kartlegging av potensielt skredfarlige kvikkleireområder og områdene er klassifisert med hensyn til faregrad og risiko (11). Faregrad for områdene langs Alna gjenspeiler graden av usikkerhet med hensyn til områdets stabilitet. Områdene ligger på det nærmeste ca.
800 meter fra planlagt kabeltrasé.
I NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred» (12) presiseres at faresonene ikke gir en fullstendig oversikt over alle faresoner i de kartlagte områdene. I konsekvensutredning til Planprogram for Vollebekk (8) er det konkludert at området ligger innenfor marin grense, at kvikkleire ikke kan utelukkes og at grunnforhold må kartlegges ved fagkyndig geoteknisk utredning.
Figur 3-12. Kartet viser aktsomhetsområde der gul er faregrad lav, oransje er faregrad middels og rød er faregrad høy.
Strekningen for kabeltrasé er markert med rød linje. Kilde: NVE kvikkleire (13).
4 Innvirkning på private interesser
Konsesjonssøknaden berører kabling av en eldre luftledning. Den eksisterende traséen er fra tidlig 1900-tall. Det foreligger rettigheter (overrettskjønn) fra 1924 som dokumenterer et
rettighetsbelte (byggeforbudsbelte) på 25 meter (12,5 x2). Det er inngått avtaler med alle berørte grunneiere. Avtalene gir Hafslund Nett rett til bygging og drift av kabelanlegget.
I planleggingsfasen gir oreigningslovens § 4 rett til adkomst for «Eiger til og rettshavar i slik eigedom som er nemd i § 1, lytt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». (14). Hafslund Nett vil, i tråd med loven, varsle grunneiere og rettighetshavere før slik aktivitet igangsettes. De inngåtte
avtalene med grunneiere gir Hafslund Nett rett til atkomst til ledningstraseen i bygge- og driftsfasen.
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
5.1 Arealbruk
Ledningstraséen berører områder som er avsatt til eksisterende og fremtidig grønnstruktur samt eksisterende og fremtidig bebyggelse og anlegg i Oslos kommuneplans arealdel (15).
Figur 5-1. Utsnitt fra Oslos kommuneplan arealdelen. Strekning der luftledning vil legges som kabel er markert med rød linje (15).
Kabeltraséen til 132 kV og omlegging av 11 kV kabler berører følgende reguleringsplaner og formål fra Linderud transformatorstasjon til Bjerkedalen park.
Tabell 5-1. Reguleringsplaner som berøres av kabeltraséen.
Reguleringsplan Formål
V210562 El-verk. m. tilh. anlegg
S-3706 Felles avkjørsel
Bolig m.tilh. anlegg Turvei-Skiløype
S-501 Turvei-skiløype
S-954 Offentlig kjørebane-veigrunn
S-4862 Kombinerte grønnstrukturformål
S-4809 Kombinerte grønnstrukturformål
S-4583 KjøreVeg
Annen veggrunn - grøntareal Gang-/sykkelveg
S-2864 Bolig m.tilh. anlegg
V070454 Offentlig kjørebane-veigrunn
S-4183 Friområde-park
5.2 Nærføring og elektromagnetiske felt
Når det går strøm gjennom en kraftledning eller en kabel genereres det et magnetisk og et elektrisk felt, ofte omtalt som elektromagnetiske felt. Størrelsen på feltene er avhengig av hvor mye strøm som overføres (overført effekt). I dette kapittelet gis det en oversikt over bebyggelse i nærheten av planlagt ledning. Det er også foretatt beregninger av magnetiske felt omkring planlagt ny ledning. Magnetiske felt måles i mikrotesla (µT). I Norge forholder man seg til et utredningsnivå på 0,4 µT for bygging av nye boliger og nye høyspentanlegg.
Elektriske felt omtales ikke nærmere, ettersom kabelen har en jordet skjerm som skjermer det elektriske feltet.
5.2.1 Beregnet magnetfeltstyrke ved dagens situasjon
Det er foretatt en beregning av magnetfelt rundt den eksisterende ledning. Det er lagt til grunn et årsgjennomsnitt på 120 A og snudd faserekkefølge på den ene kursen i forhold til den andre.
Maksimal feltstyrke rett under ledningen er mindre enn 2 µT. Grensen for 0,4 µT går ca. 14 meter fra ledningens senter. Magnetfeltet er beregnet 1 meter over bakkenivå.
Figur 5-2. Dagens situasjon. Av figuren fremgår at magnetfeltstyrken vil være ca. 0,4 µT, målt ca. 14 meter fra senter av masten.
Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Figur 5-3. Kartet viser grensen for0,4 µTfor eksisterende luftledning og for ny kabel.
Grunnet veikryssinger, annen infrastruktur i bakken og annen tilrettelegging vil kabelen til dels gå i kanal. Kabelkanal innebærer at kablene går i støpte rør. På hoveddelen av strekningen vil kabelen gå i sandfylt grøft
Det er foretatt beregning av magnetfelt rundt kabelen og det redegjøres for treeksempler. Det ene viser magnetfeltet rundt kabelen når den ligger i sandfylt grøft, slik kabelen i hovedsak vil ligge på strekningen Linderud transformatorstasjon til Brobekkveien. Den andre beregningen viser magnetfeltet rundt kabelen i kabelkanal slik det vil være ved kryssing av vei og størstedelen av strekningen mellom Brobekkveien og Martin Borrbekkens vei. Det er også foretatt en
beregning av magnetfelt ved kabelkanal med skjerming. Slik skjerming er planlagt ved
barnehagen i Bjerkedalen og ved Brobekkveien. Det er lagt til grunn et årsgjennomsnitt på 120 A.
På strekninger der det er aktuelt å begrense magnetfeltets utbredelse vil kabelen skjermes. Ved skjerming med metallplate over kabelen vil magnetfeltet reduseres til mellom 30 –10 % av opprinnelig magnetfelt (16). Figur 5-3 viser det magnetiske feltets utbredelse rundt kabelen.
Tegningene er basert på beregningeneunder.
Kabel i sandfylt grøft
Det er beregnet magnetfelt for sandfylt grøft der avstanden mellom de to innerste kabelsettene i respektive kurser (lysåpning) er ca. 2 meter og den totale grøftebredden er ca. 5 meter.
Grensen for 0,4 µTgår ca. 5 meter fra senterlinjen. Maksimal feltstyrke over kablene i denne høyden er0,7µT. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Figur 5-4. Av figuren fremgår at magnetfeltstyrken vil være ca. 0,4 µT, målt ca. 5meter fra senter av grøften. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Kabelkanal
Det er beregnet magnetfelt for kabelkanal der avstanden mellom kanalene er ca. 1 meter.
Grensen for 0,4 µTgår her ca. 5 meter fra senterlinjen mellom de kursene, dvs. at kursene danner et belte på omtrent 10 meter der feltstyrken er mer enn 0,4 µT. Maksimal feltstyrke over kablene er ca. 2,3 µT. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Figur 5-5. Av figuren fremgår at magnetfeltstyrken vil være ca. 0,4 µT, målt ca. 5 meter fra senter av grøften. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Kabelkanal med skjerming
Magnetfeltet er beregnet med skjermingsfaktor 3, dvs at magnetfeltet begrenses til ca. 30% av opprinnelig verdi. Beregningen er gjortfor kabelkanal der avstanden mellom kanalene er ca. 1 meter. Grensen for 0,4 µT går ca. 3 meter fra senterlinjen mellom de kursene, dvs. at kursene danner et belte på omtrent 6 meter der feltstyrken er mer enn 0,4 µT. Maksimal feltstyrke over kablene er ca. 0,8 µT. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
Figur 5-6. Av figuren fremgår at magnetfeltstyrken vil være ca. 0,4 µT, målt ca. 3 meter fra senter av grøften. Magnetfeltet er beregnet for 1 meter over bakkenivå.
5.2.3 Vurdering
De tre eksemplene viserat magnetfeltets utbredelse vil reduseres sammenlignet med dagens situasjonogdet ikke er boliger som vil omfattes av magnetfeltet over 0,4 µT, etter kabling av luftledningen. Figur 5-3 viser grensen for 0,4 µTlangs den planlagte kabelen.
5.3 Landskap
Eksisterende master er dobbeltkurs gittermaster der fasene henger i tre høyder. Luftledningen går vestover fra Linderud transformatorstasjon og passerer nær Thon Hotel Linne og over et nylig opparbeidet parkområde med turvei. Luftledningen krysser Lunden og fortsetter over et
grøntareal mellom boligblokkerinord, og parkeringsareal og næringsbygg i sør. Den planlagte transformasjonen av Vollebekk innebærer at det skal bygges boliger i området sør for
eksisterende ledning. Ledningen krysser Brobekkveien og passerer mellom boligblokker og over et grøntareal med lekeplasser og trær. Det er ca. 10 meter fra nærmeste bygning til senter av ledningen og den ytterste faselinen går dermed tett opp mot balkongene til leilighetene (se Figur 5-7). Det står en kraftledningsmast i den nylig anlagte Bjerkedalen park og rett øst for denne masten går luftledningen til dels over uteområdet til Økernbråten barnehage. Bjerkedalens barnehage ligger rett nord for den eksisterende ledningen.
Luftledningen går over ”Grønn åre” som er et prosjekt i regi av Groruddalssatsingens
områdeløft. ”Grønn åre”skal forbinde parker, friområder, skoler og idrettsanlegg fra Bjerkedalen park i vest til Veitvetparken i øst. Ved å grave ned luftledningen som kabel blir en visuelt
dominerende teknisk installasjon borte i et grøntområde som skal innby til lek, turgåingog utendørsaktiviteter. Grunnet krav til kabelens overføringsevne kan den ikke dekkes over med masser som overstiger ca. 1 meter. Dette utgjør en begrensning for variasjoner i terreng ved opparbeiding av parkområdene. Det kan heller ikke vokse trær over eller nær kabeltraséen.
Ved Linderud transformatorstasjon vil det anlegges en ny innføringsmast ca. 10 meter øst for eksisterende mast. I Bjerkedalen park må det anlegges en kabelendemast som er en høyere og kraftigere konstruksjon sammenlignet med eksisterende mast. Kabelendemasten vil etableres ca.
6 meter lenger vest og vil dermed fortsatt være lokalisert til parkens utkant, men noe lenger unna boligene og barnehagene sammenlignet med dagens situasjon.
5.3.1 Konsekvensvurdering
Den eksisterende ledningen er et betydelig blikkfang sett fra hotell, boliger, barnehager, «Grønn åre» og Bjerkedalen park. Det at luftledningen legges som kabel vurderes generelt å gi en stor positiv konsekvens for byrommet. Ved Linderud transformatorstasjon vil eksisterende
innføringsmast rives og erstattes av en lignende mast. Ved Bjerkedalen park vil den eksisterende masten og linespennene østover rives. Det vil etableres en høyere og kraftigere mast som vil være mer synlig og utgjøre en visuell forstyrrelse i parken. Konsekvensen ved Bjerkedalen park vurderes som liten negativ.
Figur 5-7. Eksisterende ledning passere tett opp mot leilighetene i borettslaget.
I anleggsfasen vil den åpne kabelgrøften og byggegropene virke skjemmende i nærområdet, men denne fasen vil være relativt kortvarig, slik at det ikke vurderes å ha noen nevneverdig
betydning.
5.4 Kulturminner og kulturmiljø
Konsekvenser for Kulturminner og kulturmiljø er tidligere omtalt i KU til Planprogram for Vollebekk (8). Denne konsekvensutredningen baserer seg på Byantikvarens innspill til planarbeidet og DIVE-analysen (17).
Byantikvaren gjennomførte en DIVE-analysen for Linderud, Økernbråten og Vollebekk høsten 2012 (17). DIVE er en kulturhistorisk stedsanalyse, utviklet av Riksantikvaren, for landskap, byer og steder. Analysen skal brukes som kunnskapsunderlag i prosesser på ulike forvaltnings-, planmessige og geografiske nivå. I analysen samles, systematiseres, og formidles kunnskap om kulturarven som fellesskapsverdi, som grunnlag for utvikling av gode og bærekraftige
lokalsamfunn. Gjennom fire målrettede arbeidstrinn omdannes passiv historisk informasjon om analyseområdets kulturhistoriske karakter, betydning og verdier til praktisk anvendbar kunnskap om stedets muligheter og handlingsrom.
I DIVE-analysens vurdering er området delt inn i delområder basert på historisk struktur. Det er utarbeidet en verdi- og sårbarhetsbeskrivelse med tilhørende kart (Figur 5-8). Den planlagte kabeltraséen berører delområde 7 (Statsråd Mathiesens vei, Lunden BL og Linne hotell) og delområde 4 (Bjerkedalen/Økernbråten). Områdene har fått verdi D respektive B, der D innebærer at verdiene er borte og B innebærer at området har regionale verdier.
Videre gir DIVE-analysen forslag til handlingsrom for de forskjellige områdene. Forslag til handlingsrom viser rammer for ønsket utvikling (Figur 5-9).
I beskrivelse av handlingsrom omtales delområde 7 som et utydelig område uten større
kulturhistoriske kvaliteter som bør kunne åpnes for større endringer. Grønne årer basert på gamle ferdselsårer og bekkefar i området vil være viktige elementer i en ny struktur.
Bjerkedalen park i delområde 4 beskrives som en ressurs tilgjengelig for hele naboområdet.
Sterkt grep mellom 50-talls bebyggelse og landskap, og godt bevart grøntdrag som bør tas vare på. Parken bør ikke bebygges ytterligere.
Figur 5-8. DIVE-analysens vurdering av verdi. Strekningen der det planlegges kabeltrasé er markert med blå linje (17).
Figur 5-9. DIVE-analysens vurdering av handlingsrom. Strekningen der det planlegges kabeltrasé er markert med blå linje (17).
5.4.1 Eldre tids kulturminner
Forholdet til automatisk fredede kulturminner er i dag uavklart i store deler av planområdet.
Funn i nærområdet, gamle navnetradisjoner og nærhet til kjent middelaldergård er faktorer som indikerer at planområdet har stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner.
Kabeltraséen kan få konsekvenser for eldre tids kulturminner og behov for arkeologisk registrering vil bli vurdert. Eventuelle avbøtende tiltak vil følges opp.
5.4.2 Nyere tids kulturminner
Planområdet for Vollebekk var opprinnelig et jordbrukslandskap under gården Økern. Gården er kjent fra skriftlige kilder fra middelalderen. På 1800-tallet ble Øvre og Nedre Vollebekk skilt ut fra Økern gård. I dag er alle byggene som var relatert til gårdsdriften revet, og det er etablert næringsbebyggelse i området.
Som et ledd i DIVE-prosessen har Byantikvaren vurdert om bygninger og bygningsmiljø innenfor analyseområdet skal inn på Byantikvarens gule liste. Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner i Oslo. Kulturminnene som er på gul liste betegnes som bevaringsverdige, men har ikke et formelt juridisk vern. Linderud
transformatorstasjon er innlemmet i Oslo kommunes gul liste.
Eksisterende 47 kV luftledning som krysser planområdet for Vollebekk, både mastene, trafostasjonen og selve traséen, er kulturminner som forteller om Oslos infrastruktur.
Tiltaket innebærer at luftledningen legges som kabel. Dette medfører at det vil bli en endring av fasaden på Linderud transformatorstasjon samt et tilbygg på stasjonens hjørne i sørvest.
Figur 5-10. Linderud transformatorstasjon. Dagens situasjon.
Figur 5-11. Linderud transformtorstasjon. Visualiseringen viser innkassingene der kablene føres ned på utsiden av fasaden til Linderud transformatorstasjon. Det vill også bli et tilbygg til Peterson spolen på transformatorstasjonens hjørne i sørvest. Se også Vedlegg 6 – Visualiseringer.
5.4.3 Kulturminner i planområdets nærområde
Viktige kulturminner i planområdets nærområder er Linderud gård, som er fredet, og Lunden kloster, som er oppført på Byantikvarens gule liste. I tillegg til Linderud transformatorstasjon er også Linderud skole og en enebolig på Økernveien på gul liste
Figur 5-12. Figuren viser kulturminner ved Vollebekk. Strekning der luftledning vil legges som kabel er markert med blå linje.
5.4.4 Konsekvensvurdering
Kabeltraséen kan få konsekvenser for eldre tids kulturminner, da det er stor sannsynlighet for at man vil gjøre funn av automatisk fredede kulturminner i planområdet. Behovet for arkeologisk registrering vil bli vurdert.
Meldeplikten sier at dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk fredete
kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturminnemyndighetene kontaktes. Entreprenør som skal ut i felt må være informert om meldeplikten.
5.5 Naturmiljø
I henhold til Naturbase (18) og konsekvensutredning for Vollebekk (8) vil verken verneområder, viktige naturtyper eller registrerte rødlistede arter bli direkte berørt av at luftledningen legges som kabel. I nærområdet finnes det imidlertid flere områder med viktige naturverdier. Det er registrert hule eiker ved Linderud gård. Linderud gårds hage er registrert som naturvernområde (plantefredningsområde). Sauedalen og alléen fra Trondheimsveien til Linderud gård er lokalt viktige naturtyper (parklandskap). Det er også registrert tre viktige naturtyper i området; et skogholt (parklandskap) sørvest for Lunden Kloster, en rik edelløvskog mellom Hans Møller Gasmannsvei og Øster Aker vei, samt en dam nord for Linderud gård.
Figur 5-13. Kartutsnittet viser registreringer i Naturbase. Strekning der luftledning vil legges som kabel er markert med rød linje.
I følge forskrift om fremmede organismer, som trådde i kraft 1.1.2016 heter det at "Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for
å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg".
Det er ikke registrert fremmede, skadelige arter i den planlagte kabeltraseen, men i
Vollebekkområdet generelt er det registrert en rekke arter i kategoriene SE og HI på norsk svarteliste. Det er derfor et potensial for at masser som graves opp i forbindelse med
kabelleggingen vil inneholde frø fra slike arter. Artene sprer seg meget lett ved masseforflytning, samt via kjøretøy og anleggsmaskiner. Før anleggsarbeidet starter anbefales det derfor å
gjennomføre en kartlegging av fremmede, skadelige arter i/nær anleggsområdet. I den forbindelse bør risiko for spredning og aktuelle tiltak for å forhindre spredning vurderes og beskrives.
5.5.1 Konsekvensvurdering
Siden ingen av de nærliggende naturverdiene vil bli direkte berørt av kabeltraseen vurderes kabling av luftledningen å ha ubetydelig konsekvens for naturmiljø, forutsatt at forskrift om fremmede organismer følges.
5.6 Nærmiljø og friluftsliv
Området er per i dag til dels tilrettelagt med parker, lekeplasser og turveier som innbyr til
sykling, turgåing i nærområdet og rekreasjon. Hensikten med å legge luftledningen som kabel er å tilrettelegge for at turveien og omkringliggende areal skal bli mye brukt, og for at det kan lages en forbindelse mellom parker, friområder, skoler og idrettsanlegg fra Bjerkedalen park i vest til Veitvetparken i øst.
5.6.1 Konsekvensvurdering
For friluftsliv og rekreasjon vurderes tiltaket å få middels/stor positiv konsekvens, ettersom et visuell forstyrrende element vil bli borte. Kabelendemasten i Bjerkedalen park vil bli mer fremtredende grunnet plassering og at masten blir høyere og kraftigere. I Bjerkedalen park vurderes tiltaket å få ubetydelig/liten negativ konsekvens for friluftsliv og rekreasjon.
I anleggsfasen vil det være noen støymessige og visuelle virkninger knyttet til gravearbeidet, og veien forbi Linderud transformatorstasjon vil ikke kunne benyttes i denne perioden. Det vil imidlertid legges til rette for at en alternativ, trygg rute vil kunne benyttes så lenge
anleggsarbeidet pågår. De negative konsekvensene i anleggsfasen vurderes alt i alt som begrensede for nærmiljø og friluftsliv.
5.7 Annen infrastruktur 5.7.1 Telenor
Telenor er kommet med innspill til planene. Telenor stiller krav om separasjonsavstand mellom sine anlegg og kabel og jordleder med isolasjon på 1,5 meter. Dette kan reduseres til 0,5 meter ved behov. Krav om separasjonsavstand mot jordleder uten isolasjon er 20 meter. Hafslund Nett planlegger å bruke isolert jordleder der det er nødvendig. Separasjonsavstandene vil bli
overholdt.
5.7.2 Vann og avløp
Kabelkanalene for høyspent vil krysse over eksisterende vann- og avløpsledninger i veiene Lunden, Brobekkveien og Martin Borrebekkens vei. Avstanden mellom kabelkanal og ledningene vil være slik at det i fremtiden vil være mulig å reparere evt. utskifte VA-anlegget etter avklaring med netteier. Vest for Martin Borrebekkens vei må en eksisterende 100 mm vannledning legges om før kabel-/ kanalanlegget før høyspent bygges.
5.7.3 Nærvarmeanlegg til Økernbråten borettslag.
Økernbråten borettslaget planlegger å skifte ut sitt interne distribusjonsnett med
varmtvann/sentralfyr mellom blokkene i løpet av 2016. Traséen vil krysse den planlagte kabelen og arbeidene vil derfor koordineres.
5.7.4 Hafslund Nett
Det er 11 kV distribusjonsnett, som eies av Hafslund Nett og må legges om rett ved Linderud transformatorstasjonen. Distribusjonsnettet omfattes av områdekonsesjon.
5.7.5 Hafslund Varme
Hafslund Varme har fjernvarmeledninger i området. Hafslund Varmes krav er i utgangspunktet et avstandskrav på 0,5 meter (Beskrevet i NS 3470 del 1 avstandskrav.), men når det gjelder 132 kV høyspentkabel er det strengere krav. I felles føring over en slik lengde må det beregnes i forhold til induksjonsspenninger og mulig jording av fjernvarmeledningene.
Hafslund Varme stiller seg i utgangspunktet positivt til prosjektet, men tilpasninger og krav i forhold til etablerte fjernvarmeledninger må utbygger ta hensyn til.
Det er tatt hensyn til Hafslund Varmes anlegg ved planlegging av kabeltraséen.
5.7.6 TDC
TDC har en fiberkabel hengende i 47 kV luftledningen. Det er tilrettelagt for at fiberen kan legges ned sammen med kabelen. Dette fremkommer av grøftesnittet i Vedlegg 4 – Grøftesnitt.
Denne fiberen går også inn til Linderud transformatorstasjon. TDC har videre en rørtrase i området der kabelen er planlagt.
Det er tatt hensyn til TDCs anlegg ved planlegging av kabeltraséen.
5.7.7 Broadnet
Broadnet har etablerte fiberanlegg på den aktuelle kraftledningen til Hafslund Nett. Det er Hafslund Nett som er den formelle eier av OPGW-anlegget, som er montert på toppspiret av eksisterende master/ledning. Dette anlegget er en kombinert jordline for høyspentledningen og fiberkabel. I tillegg eier Broadnet en metallfri fiberkabel (ADSS), som er montert under
faselinene. Broadnet har en egen avtale med Hafslund Nett, som regulerer forhold som påvirker drift og endringer av disse fiberanleggene. Broadnets eksisterende fiberanlegg må ivaretas og bli videreført i et nytt bakkebasert kabelanlegg.
Det er tatt hensyn til Broadnets anlegg ved planlegging av kabeltraséen.
5.7.8 GET
GET har anlegg i bakken på strekningen fra Linderud transformatorstasjon til Brobekkveien.
Det er tatt hensyn til GETs anlegg ved planlegging av kabeltraséen.
5.8 Utslipp og forurensning
I forbindelse med arbeid med å opparbeide turvei ble det i 2014 tatt 10 prøver (19). I henhold til analyseresultatene fra boringene ble det påvist forurensede masser tilsvarende klasse 2 i et borepunkt og klasse 1 i ni borepunkter.
Det er overskridelse av normverdi for Benzo(a)pyren (BaP) i prøvetakningspunktet B5 (tilstandsklasse 2), grønt punkt i Figur 5-14. Det er ikke noen overskridelser av normverdi i resterende punkter, blå punkter. På det grunnlaget betraktes ikke normverdi som overskredet for de undersøkte massene.
Figur 5-14. Kartet viser prøvetakningspunkter samt skjærings- og fyllingsintervaller i området (20).
Strekningen mellom Lunden og Brobekkveien er ikke undersøkt, men fyllings- og
skjæringskartet samt analyseresultatet fra prøvetakningspunktene tilsier at det ikke er mistanke om forurensing på denne delen.
Det må tas prøver av overskuddsmasser før de deponeres.
Rivning av master og liner vil genere avfall, hovedsakelig fraksjonene armert betong (fundamenter), stål (master og jordtråd), kobber (jordelektrode), FeAl (elektrisk leder) og isolatorer (porselen, glass). Alt avfall skal sorteres fullstendig og bringes til godkjent avfallsmottak.
6 Referanser
1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
(energiloven). LOV-1990-06-29-50.
2. NVE. Anleggskonsesjon. 13.03.2000. NVE 200000634-4.
3. Oslo kommune Plan og bygningsetaten. Planprogram for Vollebekk (forslag til politisk behandling).
22.08.2014, revidert 29.09.2014.
4. —. Vollebekk – Veiledende plan for det offentlige rom, VPOR (forslag til politisk behandling).
26.06.2015.
5. Oslo Kommune Bymiljøetaten. Vollebekk - KVU Teknisk infrastruktur. 30.06.2015.
6. Omega Elkraft AS. Trasevurdering og kostnadsoverslag for kabelanlegg Bjerkebanen - Vollebekk - Veitvetveien. 26.11.2013. 13101-09-D-001-01.
7. Oslo kommune. [Internett] https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/kulturminner-og- bevaring/gul-liste/.
8. —. Planprogram for Vollebekk Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. 05.08.2013 Høringsutkast.
9. NVE. NVE aktsomhetskart for Flom. [Internett] 01.04.2016. http://gis3.nve.no/link/?link=flomaktsomhet.
10. NGU. NGU Løsmasser. [Internett] 07.04.2016. http://geo.ngu.no/kart/losmasse/.
11. NGI. Program for økt sikkerhet mot leirskred. 2001.
12. NVE. Sikkerhet mot kvikkleireskred. 2014. Veileder nr 7 - 2014.
13. —. NVE Kvikkleire. [Internett] 07.04.2016. http://gis3.nve.no/link/?link=kvikkleire.
14. Lov om oreigning av fast eigedom [oreigningslova]. LOV-1959-10-23-3.
15. Oslo kommune. Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030. Vedtatt i bystyret 23.09.2015 sak 262.
[Internett] http://od2.pbe.oslo.kommune.no/xkart/kpinnsyn/.
16. CIGRE. Impact of EMF on current ratings. Desember 2013. ISBN : 978-2-85873-254-8.
17. Asplan Viak. DIVE Kulturhistorisk stedsanalyse Linderud, Brobekk og Vollebekk. 2013.
18. Miljødirektoratet. Naturbase. [Internett] 2016. http://kart.naturbase.no.
19. DMR. Tiltaksplan, miljø, Bjerkedalen - Brobekkveien, Oslo. 03.10.2014. 14-0031.
20. Norconsult. Vollebekk - Miljøtekniske grunnundersøkelser. Innledende studie (Fase 1). 2015.
21. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven). LOV-1917-06-01-1.
22. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag . LOV-1977-06-10-82.
23. Saxebøl, G. Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg - rapport fra arbeidsgruppe. 2005. Strålevernrapport 2005:8.
24. Statens strålevern. Boliger nær høyspentanlegg. Brosjyre. [Internett] 2014.
http://www.nrpa.no/dav/1795074b60.pdf.
25. —. Bebyggelse nært høyspentanlegg. Informasjon til kommuner og utbygger. Brosjyre. [Internett]
2014. http://www.nrpa.no/dav/0e2afe6961.pdf.
26. —. Straum og helseeffekter. [Internett] http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/straum-og- helseeffektar.
