Bakgrunn for vedtak
132 kV Hellestveit – Herum og Herum transformatorstasjon
Bamble kommune i Telemark fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Skagerak Nett AS
Referanse 201710208-15
Dato 15.10.2018
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Katrine Stenshorne Odenmarck
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Skagerak Nett AS tillatelse for å bygge og drive en ny 132 kV kraftledning mellom Hellestveitåsen og Herum, samt en ny transformatorstasjon på Herum.
Kraftledningen er ca. 8 km lang, og den nye transformatorstasjonen skal bygges inne på
stasjonsområdet til Bamble transformatorstasjon. NVE har også gitt ekspropriasjonstillatelse for det omsøkte nettanlegget.
Dette innebærer utbyggingen
Det omsøkte tiltaket innebærer å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Hellestveitåsen, via Tråkfjell og frem til Herum. Det skal også etableres en permanent 400 meter lang vei opp til Tråkfjell, og den nye transformatorstasjonen skal inneholde ett 132 kV ledningsfelt, en 40 MVA transformator og ett nytt 22 kV koblingsanlegg.
Kraftledningen skal bygges med kompositt- eller stålmaster. Mellom Hellestveitåsen og Tråkfjell er det gitt konsesjon til å bygge dobbeltledning (to ledninger på samme masterekke) etter alternativ 1.0 og 1.2 B. Dette innebærer at ny trasé bygges parallelt med eksisterende ledning, som rives når ny dobbeltledning er idriftsatt. Fra Tråkfjell og frem til Herum er det gitt konsesjon til å bygge en enkeltledning etter alternativ 2.1 (dvs. 2.0 +2.1+2.0). NVE vurderer at ny ledning vil ha en negativ virkning for storfugl, og at anleggsarbeidet vil medføre ulemper for nærmiljøet i form av støy og økt trafikk.
For å redusere de negative virkningene av tiltaket, har NVE satt vilkår om at Skagerak Nett AS skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan.
Hvorfor gir NVE tillatelse?
Bakgrunn for omsøkte tiltak er behovet for å øke forsyningssikkerheten i området ved Skjerkøya og for å legge til rette for etablering av ny industri. Kapasiteten i området begrenses i dag av
spenningsnivå, strømføringsevne på kabler og transformatorkapasitet i de tre nærliggende
transformatorstasjonene Langesund, Brevik og Voll. Reservekapasiteten i transformatorstasjonene er heller ikke tilfredsstillende.
NVE mener omsøkte tiltak vil gi en større fleksibilitet for fremtidig nettutvikling i området, og sørge for økt forsyningssikkerhet. Spenningskvaliteten til industri på Skjerkøya vil også bedres. Det er ventet en stor økning i nærings- og industriaktiviteten på vestsiden av Frierfjorden, og kapasiteten i Herum transformatorstasjon vil dekke fremtidig forventet forbruk.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 4
1.1 Omsøkte tiltak ... 4
1.1.1 Ny 132 kV kraftledning Hellestveitåsen - Herum ... 5
1.1.2 Ny transformatorstasjon på Herum ... 7
1.1.3 Ny permanent vei ... 7
1.1.4 Rettigheter til erverv av nødvendig areal ... 7
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 8
2 NVEs behandling av søknaden ... 11
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 11
2.2 Innkomne merknader ... 11
3 NVEs vurdering av Skagerak Nett sin søknad etter energiloven ... 11
4 Vurdering av behov ... 12
4.1 Dagens nettsituasjon ... 12
4.2 Beskrivelse av tekniske forhold... 13
4.2.1 NVEs vurdering av tekniske valg ... 15
4.3 Alternative løsninger ... 16
4.4 NVEs vurdering av behov ... 18
5 Vurdering av økonomiske forhold... 19
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal ... 20
6.1 Vurdering av visuelle virkninger ... 20
6.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv ... 20
6.1.2 Visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 23
6.1.3 Oppsummering ... 24
6.2 Vurdering av naturmangfold ... 24
6.2.1 Kunnskapsgrunnlaget ... 24
6.2.2 Virkninger for fugl ... 25
6.2.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper ... 27
6.2.4 Samlet belastning for naturmangfold, § 10 ... 28
6.2.5 Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 28 6.3 Vurdering av jordbruk og skogbruk ... 28
6.4 Vurdering av bi-anlegg ... 29
7 NVEs vurderinger av Herum transformatorstasjon ... 32
8 NVEs vurderinger av vilkår og avbøtende tiltak ... 33
8.1 Miljø- transport- og anleggsplan ... 33
8.2 Merking av liner ... 34
8.3 Kamuflering... 34
9 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 34
9.1 Oppsummering av NVEs vurderinger og konklusjon ... 35
9.2 NVEs vedtak... 36
10 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 37
10.1 Hjemmel ... 37
10.2 Omfang av ekspropriasjon ... 37
10.3 Interesseavveining ... 38
10.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 38
10.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 38
10.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 38
10.5 Forhåndstiltredelse ... 39
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 40
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 42
1 Søknaden
1.1 Omsøkte tiltak
Skagerak Nett søkte 15. desember 2017 om konsesjon etter energiloven § 3-1 til bygge en ny ca. 8 km lang 132 kV kraftledning fra Hellestveitåsen til Herum og en ny transformatorstasjon på Herum. I tillegg er det søkt om å få bygge en ny ca. 400 meter lang permanent adkomstvei til Tråkfjell.
Anleggene berører Bamble kommune i Telemark fylke. Skagerak Nett begrunner søknaden med at det er behov for å styrke forsyningssikkerheten i området, samt å legge til rette for etablering av ny industri ved Skjerkøya og nærliggende områder.
Figur 1: Kart over omsøkte kraftledning og plassering av ny transformatorstasjon på Herum. Kilde: Norconsult, 2017.
Skagerak Nett eier og drifter i dag 132 kV ledningene Bolvik – Rafsnes og Brevik – Rafsnes.
Kraftledningen mellom Bolvik og Rafsnes er bygget med dobbeltledning frem til Hellestveitåsen, men i dag blir kun det ene ledningssettet benyttet. Skagerak Nett planlegger å koble på den omsøkte kraftledning på det ledige ledningssettet ved Hellestveitåsen, slik at det oppnås en gjennomgående ledning fra Bolvik til Herum. Den omsøkte løsningen omfatter derfor kun strekningen fra
Hellestveitåsen til Herum transformatorstasjon.
1.1.1 Ny 132 kV kraftledning Hellestveitåsen - Herum
Skagerak Nett har søkt om følgende traséalternativer for bygging av ny kraftledning:
Delstrekning Hellestveitåsen – Tråkfjell:
o Alternativ 1.0
Rive eksisterende kraftledning og deretter bygge ny ledning i eksisterende trasé med dobbeltmaster.
o Alternativ 1.2 A
Bygge omsøkte kraftledning som en enkeltledning med planoppheng mellom Hellestveit og Tråkfjell, parallelt med eksisterende 132 kV kraftledning Bolvik – Rafsnes. Dette alternativet er prioritert foran alternativ 1.2.B.
o Alternativ 1.2 B
Bygge omsøkte kraftledning sammen med eksisterende 132 kV Bolvik – Rafsnes på en ny kraftledning med dobbeltledning mellom Hellestveit og Tråkfjell. Ny trasé bygges parallelt med eksisterende, og Bolvik – Rafsnes ledningen vil rives når ny dobbeltledning er idriftsatt.
Figur 2: Kart over delstrekning Hellestveit - Tråkfjell. Kilde: Norconsult, 2017.
Delstrekning Tråkfjell – Herum transformatorstasjon:
o Alternativ 2.0
Bygge omsøkt kraftledning fra Tråkfjell og frem til Herum i en trasé vest for Kleppseter. Denne løsningen er prioritert foran traséalternativ 2.1. på
strekningen mellom Tråkfjell og Herum.
o Alternativ 2.1
Traséalternativet innebærer at kraftledningen bygges i en trasé øst for Kleppseter over ett ca. 2,5 km lagt strekke.
Figur 3: Kart over delstrekning Tråkfjell - Herum. Kilde: Norconsult, 2017.
1.1.2 Ny transformatorstasjon på Herum
Skagerak Nett har søkt om å bygge en ny transformatorstasjon (Herum transformatorstasjon) på et allerede opparbeidet område inne på stasjonsarealet til Bamble transformatorstasjon (se figur 4).
Området ble opparbeidet da Statnett bygde 420 kV kraftledningen Bamble – Rød i forbindelse med Østre Korridor.
Herum transformatorstasjon er planlagt bygget med ett 132 kV ledningsfelt for tilkobling til regionalnettet, en 40 MVA 132/22 kV transformator og et innendørs 22 kV koblingsanlegg.
I tillegg ønsker Skagerak Nett å sette av arealer for fremtidig tilknytning til 420/132 kV transformator mot Bamble transformatorstasjon, 2 stk. 132 kV transformatorfelt og utvidelse av koblingsanlegget.
Figur 4: Bilde av Bamble transformatorstasjon. Bildet er tatt i retning øst med Frierfjorden i bakgrunnen. Skagerak Nett planlegger Herum transformatorstasjon øst for eksisterende stasjon (se blå pil). Kilde: Norconsult, 2017.
1.1.3 Ny permanent vei
Skagerak Nett søker om tillatelse til å bygge en ny ca. 400 meter lang permanent vei (klasse 3) opp til Tråkfjell. Ved Tråkfjell vil 132 kV-ledningene Bolvik – Rafnes, Brevik – Rafnes og Bolvik – Herum møtes og Skagerak Nett har behov for en adkomstvei opp til dette punktet både for anleggsarbeidet og for fremtidig vedlikeholdsarbeid. Se figur 2 for hvor ny vei er planlagt bygget (rød strek).
1.1.4 Rettigheter til erverv av nødvendig areal
Skagerak Nett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. For de tilfeller at frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere ikke oppnås, søkes det om tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningslovens § 2 pkt. 19, av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Det søkes samtidig om forhåndstiltredelse etter
oreigningslovens § 25, slik at arbeidet med anleggene kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Skagerak Nett har søkt om ulike mastetyper avhengig av traséalternativene. Fra Hellestveitåsen og ved kryssing av Hellestveit, har Skagerak Nett søkt om å bygge dobbeltmaster i fagverk, se figur 5.
Figur 5: Masteskisse for dobbeltmast i fagverk med liner i tre plan. Kilde: Norconsult, 2017.
Etter krysningen av Hellestveit, har Skagerak Nett omsøkt to trasèalternativer frem til Tråkfjell, alternativ 1.2A og 1.2B. Alternativ 1.2A innebærer å bygge en ny kraftledning som en enkeltledning med planoppheng parallelt med eksisterende ledning. Avstanden mellom den nye og den eksisterende ledningen vil være ca. 30 meter mellom ytterfasene, noe som medfører ett totalt ryddebelte på ca. 70 meter. Ny ledning vil ha lik utforming som eksisterende kraftledning og er vist i figur 6.
Figur 6: Masteskisse for enkeltledning med planoppheng som illustrerer 30 meter mellom hver ytterfase. Kilde: Norconsult, 2017.
Alternativ 1.2B innebærer å bygge en ny kraftledning som en dobbeltledning med liner i tre plan.
Dette alternativet innebærer at eksisterende kraftledning rives, og ryddebeltet vil bli på om lag 30 meter. Både fagverksmaster (figur 5) og master i stål eller kompositt (figur 7) er omsøkt.
Figur 7: Masteskisse for dobbeltmast i stål/kompositt med liner i tre plan. Kilde: Norconsult, 2017.
Fra Tråkfjell og frem til Herum transformatorstasjon har Skagerak Nett søkt om enkeltmaster i fagverk eller stål/kompositt, se figur 8 og 9. Ryddebeltet vil bli inntil 30 meter. Mastene bygges med et
ledningssett, men kan bygges om til dobbeltmaster ved behov i fremtiden.
Figur 8: Masteskisse av enkeltmast i fagverk som kan bygges om til dobbeltmast. Kilde: Norconsult, 2017.
Figur 9: Masteskisse av enkeltmast i stål/kompositt som kan bygges om til dobbeltmast. Kilde: Norconsult, 2017
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV Hellestveit – Herum, og nye Herum transformatorstasjon av 15. desember 2017, ble sendt på høring 22. januar 2018. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 8. mars 2018. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i de lokale avisene TA og Varden, samt i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Bamble kommune, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Avinor AS, At Skog SA, Bamble Jeger & fiskerlag, Bamble skogeierlag, Bamble turlag, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Sør, Fortidsminneforeningen i Telemark, Forum for Natur og Friluftsliv avd. Telemark, Luftfartstilsynet, Naturvernforbundet i Telemark, Norkring AS, Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark og Statens vegvesen - Region sør.
NVE arrangerte informasjonsmøte for Bamble kommune 14. februar 2018. Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden samme kveld. NVE gjennomførte på dagtid befaring av utvalgte områder langs traseen, samt av området der Herum transformatorstasjon planlegges.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 17 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kV kraftledning Hellestveit – Herum og nye Herum transformatorstasjon. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Skagerak Nett kommenterte uttalelsene i brev av 15. mai 2018.
Kort oppsummert er de fleste høringsuttalelsene imot traséalternativ 1.2 A da dette vil gi ett bredt ryddebelte på strekningen mellom Hellestveit og Tråkfjell. Mange stiller også spørsmålstegn for hvor mye mer forsyningssikkerheten to enkeltledninger gir på dette strekket, da det allerede er en
dobbeltledning mellom Bolvik og Hellestveitåsen. Det er kun industribedriftene på Rafsnes som ber om at alternativ 1.2 A realiseres, samtidig som dette også er Skagerak Nett sitt prioriterte alternativ.
Videre påpeker flere at traséalternativ 2.0 vil berøre områder med verdifulle naturtyper og at storfugl i området vil bli negativt påvirket uavhengig av hvilken trasé som eventuelt meddeles konsesjon.
3 NVEs vurdering av Skagerak Nett sin søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Det er i forbindelse med dette prosjektet fremskaffet mye informasjon om mulige konsekvenser innenfor ulike fagtema.
Etter NVEs vurdering gir framlagt søknad, supplerende naturmangfoldundersøkelse, og opplysninger framkommet i høringsuttalelsene et godt beslutningsgrunnlag for å fatte et konsesjonsvedtak i denne saken. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere
I de neste kapitlene vil NVE redegjøre for våre vurderinger av de omsøkte nettanleggene og innkomne merknader. Først vurderer vi behovet for det omsøkte nettanlegget, dernest de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderer NVE anleggenes visuelle påvirkning på eksisterende bebyggelse,
landskap og friluftsliv. I de påfølgende kapitlene vurderer vi tiltakets påvirkning på temaene landskap og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og skog- og jordbruk. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurdering av avbøtende tiltak. I kapittel 9 er det en oppsummering av NVEs avveininger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 10 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
4 Vurdering av behov
4.1 Dagens nettsituasjon
Bakgrunn for omsøkte tiltak er behov for økt forsyningssikkerheten i området og for å legge til rette for etablering av ny industri. Kapasiteten i området begrenses av spenning, strømføringsevne på kabler og transformatorkapasitet i nærliggende stasjoner. Reservekapasiteten i transformatorstasjonene er heller ikke tilfredsstillende.
Området ligger mellom de tre transformatorstasjonene Langesund, Brevik og Voll (se figur 10).
Skagerak Nett oppgir at lang avstand mellom eksisterende transformatorstasjoner og områder med kraftkrevende industri, også er utløsende for omsøkte tiltak.
Figur 10: Plassering av Herum transformatorstasjon og nærliggende stasjoner. Kilde: Norconsult, 2018.
Omsøkte tiltak er omtalt i kraftsystemsutredningen (KSU) for Telemark og Vestfold 2016. Der påpekes det at området langs vestsiden av Frierfjorden har mye industri, men samtidig også store arealer som er tilrettelagt for utvikling av mer industri. Området har svak forsyning på grunn av lange avstander til nærmeste transformatorstasjon, og er i tillegg sårbart for enkeltfeil. Det er ikke kapasitet til nye kunder i området rundt Skjerkøya. Det er i også beskrevet i KSU`en at det har blitt gjennomført en konseptvalgutredning, der en ny transformatorstasjon på Herum, like ved Statnetts Bamble
transformatorstasjon, er utpekt som det beste forsterkingsalternativet.
I effektprognosen som er vedlagt KSU`en, vises det til en forventet lastøkning i både Rafnes, Brevik og Voll de neste 20 årene. I Langesund er forbruket relativt stabilt. Effektprognosen inkluderer også nye Herum transformatorstasjon. I epost av 16. februar 2018 skriver Skagerak Nett at nytt forbruk på Skjerkøya også er lagt inn under Herum transformatorstasjon fra og med 2020. Videre opplyser de at det ligger det an til omtrent 15 MW nytt forbruk på Skjerkøya før 2020, og at det vil øke til over 20 MW mot 2025. Skagerak Nett poengterer at dette er en usikker prognose, men at flere aktører har signalisert at de venter på økt kapasitet i området.
4.2 Beskrivelse av tekniske forhold Delstrekning Hellestveitåsen
Fra koblingspunktet i Hellestveitåsen og over Hellestveit er det søkt om å rive eksisterende ledning, og bygge ny ledning i eksisterende trasé. Årsaken til dette er at det ikke er plass til to enkeltmaster parallelt, og traséalternativ 1.0 er derfor ansett som eneste mulige krysningspunkt over Hellestveit.
Nytt ledningssett for Hellestveit – Herum og Bolvik – Rafnes vil derfor henge på felles dobbelmast i fagverk.
Figur 11: Traséalternativer Hellestveitåsen - Tråkfjell.
Delstrekning Hellestveit – Tråkfjell
Sør for Hellestveit er det omsøkt to alternativer til traseer. Skagerak Nett prioriterer alternativ 1.2 A, hvor ny ledning bygges som enkeltledning med planoppheng parallelt med eksisterende ledning Bolvik – Rafnes frem til Tråkfjell. Alternativ 1.2 B innebærer å rive eksisterende ledning Bolvik – Rafnes, og bygge både denne og omsøkte ledning Hellestveit – Herum på dobbeltmaster.
Delstrekning Tråkfjell – Herum transformatorstasjon
Sørover fra Tråkfjell er det ett alternativ i vest (alternativ 2.0) og ett alternativ i øst (alternativ 2.1), der alternativ 2.0 er prioritert av Skagerak nett på grunn av lengst avstand til bebyggelse. Alternativene går sammen igjen nordvest for Herum transformatorstasjon. Mastene vil bli bygget med et
ledningssett, men være forberedt for en fremtidig Herum – Rafnes linje dersom det blir behov for mer kapasitet til Rafnes.
Figur 12: Trasealternativer mellom Tråkfjell og Herum transformatorstasjon
Herum transformatorstasjon
Herum transformatorstasjon vil etableres på et allerede opparbeidet område inne på tomten til Statnetts Bamble transformatorstasjon. Stasjonen vil inneholde en transformator med omsetning 132/22 kV og det vil settes av plass til en eventuell fremtidig utvidelse med transformering fra 420 til 132 kV på Herum.
Herum transformatorstasjon er planlagt bygget med doble 132 kV samleskinner og med effektbrytere mot hver samleskinne, dvs. med to-brytersystem. Stasjonen vil fjernovervåkes, og driftsbygningen til koblingsstasjonen vil være en enkel konstruksjon med betongvegger. Det settes også av ekstra plass i stasjonen til en eventuell fremtidig utvidelse.
4.2.1 NVEs vurdering av tekniske valg
NVE vurderer at Skagerak Netts tekniske valg for bygging av en ny 132 kV mellom Hellestveit og Herum er fornuftige. Det ikke er beskrevet hvorvidt ledningen vil få gjennomgående jord, men NVE vurderer at det i en eventuell anleggskonsesjon settes krav til gjennomgående jord med minimum tverrsnitt 95 mm2.
Det er kun mellom Hellestveit og Tråkfjell at Skagerak Nett har søkt om to ulike tekniske løsninger for ledningen. De to alternativene innebærer å enten bygge to parallelle traseer med enkeltmaster i fagverk med planoppheng, eller en trasé med dobbeltmaster i stål eller kompositt med liner i tre plan.
NVE mottok innspill fra INEOS-bedriftene på Rafsnes som påpeker at det viktig med stabil forsyningssikkerhet da avbrudd på ledningen kan gi høye avbruddskostnader og svekkede
kundeleveranser. De skriver også at de har hatt betydelige kostnader forbundet med avbrudd de senere årene. De ber om at det gis konsesjon til to parallelle enkeltledninger, slik at industrien er mindre sårbar for utfall ved feil eller ved vedlikehold av ledningen.
Hovedbegrunnelsen til Skagerak Nett for å prioritere alternativ 1.2 A er hovedsakelig
forsyningssikkerheten til industrien på Rafsnes. NVE ba derfor Skagerak Energi om en ytterligere redegjørelse for hvor mye bedre forsyningssikkerhet alternativ 1.2. A vil medføre, sammenliknet med alternativ 1.2.B. I epost av 28. september 2018 opplyser Skagerak at differansen i forsyningssikkerhet ved utfall mellom disse to alternative traseene, i utgangspunktet er liten på den korte strekningen mellom Hellestveit og Tråkfjell. Men de påpeker også at bygging av dobbeltmaster vil medføre utkobling av begge ledningssettene ved inspeksjoner og vedlikehold, noe som gjør at industrifeltet på Rafnes vil være ensidig forsynt fra Brevik i disse tilfellene. I tillegg vil lyn-nedslag i ledninger og på dobbeltmaster påvirke begge ledningssettene, og industrien på Rafsnes er sårbar for spenningsdipper som følge av dette.
NVE mener alternativ 1.2 A vil kunne gi noe økt forsyningssikkerhet og mer stabil leveranse til industrien på Rafsnes enn alternativ 1.2 B. Det er hovedsakelig planlagt vedlikehold av ledningen som medfører utkobling av ledningen, samt sjeldne hendelser som for eksempel nedfall av trær eller lyn- nedslag. Skagerak Nett skriver de prioriterer alternativ 1.2 A av hensynet til sikkerhet ved vedlikehold av ledningen og på grunn av forsyningssikkerheten. Likevel er differansen i forsyningssikkerheten så liten mellom de to alternativene, at Skagerak selv sier at forskjellen er liten og den er ikke er tallfestet.
De opplyser også at planlagte toppkontroller av ledningen, som er standard vedlikeholdsarbeid, kun skjer hvert 8. år.
Når det gjelder Herum transformatorstasjon, er det i KSU for området oppgitt et antatt fremtidig effektbehov for stasjonen. Transformatoren som er valgt, har dobbelt så stor kapasitet som dette
behovet i 2040, men den skal også kunne brukes som reserve ved feil i andre nærliggende stasjoner.
NVE er derfor enig i at en transformator med kapasitet på 40 MVA er et fornuftig valg.
4.3 Alternative løsninger Kabling
Skagerak Nett har vurdert ett alternativ som innebærer å legge kabel istedenfor luftledning i søknaden.
NVE har også mottatt høringsinnspill som ber om at det bygges jordkabel på hele eller deler av strekningen mellom Hellestveit og Herum.
Aktuell trasé for en eventuell kabel vil kreve sprenging av kabelgrøft, noe Skagerak Nett vurderer å være et stort og permanent inngrep i terrenget. Traséen krever også rydding av skog og vil derfor båndlegge areal som ikke kan brukes til skogdrift. I tillegg skriver Skagerak Nett at de generelt ikke ønsker å bygge innskutte kabler i regionalnettet, da dette kan føre til hyppigere feil, lang
reparasjonstid, kortere levetid og mer ekstramateriale på lager. Skagerak Nett har gjort et grovt overslag på kostnad for installasjon av kabel på om lag 12 millioner kroner per kilometer.
NVE har også mottatt to innspill om hvorvidt bruk av sjøkabel mellom Voll og Rafsnes er vurdert som ett alternativ til omsøkte tiltak. Skagerak Nett har kommentert at en sjøkabel ikke vil gi tilknytning til Herum transformatorstasjon, noe som er en forutsetning for å bygge omsøkte kraftledning. I tillegg er det knyttet høye kostnader til bruk av sjøkabel og det er teknisk krevende.
Når det gjelder bruk av jordkabel eller sjøkabel viser NVE til gjeldende forvaltningsstrategi for kabel er som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012). Forvaltningsstrategien setter rammen for NVEs konsesjonsbehandling og for hvordan kabling skal vurderes på ulike spenningsnivåer. Det fremkommer at bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå, men at kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes. Jord- eller sjøkabel skal velges som alternativ til luftledning dersom:
- luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter.
- luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster.
- kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø.
- kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traséer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen.
- kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptalt ut fra andre hensyn.
I tråd med kablingspolicyen, mener NVE er på generelt grunnlag at det skal velges luftledning på dette spenningsnivået dersom ikke spesielle forhold tilsier valg av jordkabel eller sjøkabel. NVE vurderer at omsøkte kraftledning i dette tilfellet ikke oppfyller kriteriene for å kunne bygge jordkabler på hele eller deler av strekket mellom Hellestveit og Herum, eller som sjøkabel mellom Voll og Rafsnes, se vurderinger av miljø- og arealvirkninger i kapittel 6.
Alternative systemløsninger
I konsesjonssøknaden er det vurdert tre ulike systemløsninger (alternativ 1, 2 og 3). Løsningene er basert på behov for økt kapasitet og bedre forsyningssikkerhet. Tabell 1 viser de ulike
systemløsningene og Skagerak Netts vurdering i henhold til det definerte behovet.
Tabell 1: Vurderte systemløsninger og virkning sammenliknet med dagens situasjon (positiv(+), uendret(O) og negativ(-)).
Tabellen viser at alternativ 3 løser flest problemstillinger samtidig som den også gir en større fleksibilitet for videre nettutvikling i området. Denne løsningen er derfor valgt som omsøkte tiltak i søknaden. Videre skriver Skagerak Nett at tiltaket har god innvirkning på forsyningssikkerheten, spesielt mot Langesund, men også mot Brevik og Voll transformatorstasjon. Spenningskvaliteten til industri på Skjerkøya vil bedres. Det er ventet en stor økning i nærings- og industriaktiviteten på vestsiden av Frierfjorden, og Herum transformatorstasjon vil dekke fremtidig forventet forbruk. I stasjonen settes det også av plass til en ekstra 132/22 kV transformator som kan installeres i framtiden ved behov.
NVE mener at omsøkte tiltak ikke påvirker nettstrukturen i området, men tiltaket legger derimot til rette for store endringer i framtida. Tidspunkt for gjennomføring av tiltaket kan påvirkes av at
distribusjonsnettet mellom Brevik og Skjerkøya forsterkes i løpet av 2017/2018. Denne forsterkningen gjør at reservekapasiteten mot Langesundhalvøya bedres på kort sikt, men det vil fortsatt være 50 % udekket forsyning i Langesund ved havari på regionalnettforbindelsen mellom Brevik og Langesund i tunglast.
4.4 NVEs vurdering av behov
Skagerak Nett mener en utvidelse av distribusjonsnettet er null-alternativet i søknaden, og vurderer det som lite hensiktsmessig å fortsette driften som i dag, uten at det gjennomføres investeringer. NVE er enig i dette, da Skagerak Nett er forpliktet til å oppfylle leveringsplikt og leveringskvalitet til abonnenter i kraftnettet. NVE vurderer derfor at det er nødvendig å bygge omsøkte tiltak.
Det er i søknaden oppgitt flere grunner til å bygge ny transformatorstasjon og ny 132 kV ledning, men hovedgrunnen er behovet for øk forsyningssikkerhet. I KSU er det påpekt at det er svak forsyning til distribusjonsnettet i deler av området på grunn av stor avstand til nærmeste transformatorstasjon. NVE er enig i disse vurderingene.
Ut fra behovene i kraftsystemet alene, ville det etter NVEs vurdering mer hensiktsmessig å legge ny stasjon nærmere industrien på Skjerkøya. Vi konstaterer at dette er en dårligere løsning enn omsøkte på grunn av plassmangel i området. Løsningen vil også fått effektuttak på ledningen Brevik – Rafnes, som er negativt for forsyningssikkerheten til industrien på Rafnes. Det er allerede etablert en tomt for transformatorstasjon på Herum, og man unngår tiltak i nye områder. Totalt sett vurderer NVE derfor plasseringen av nye Herum transformatorstasjon som den mest fornuftige.
Alle de vurderte alternativene vil kunne tilfredsstille nåværende og kommende effektbehov ved Skjerkøya. Som vist i Tabell 1, gir derimot alternativ 2 og 3 flere fordeler med tanke på nødvendig reservekapasitet i nettet enn alternativ 1. I tillegg oppgis det i søknaden at alternativ 1 ikke vil løse problemet med dagens jordfeilstrømmer og verneutfordringer i 22 kV nettet.
NVE har gjort en enkel lastflytberegning som bekrefter at nettet i området er høyt belastet. Spesielt gjelder dette de to transformatorene i Brevik transformatorstasjon og ledningen mellom Bolvik og Rafnes. På bakgrunn av alle overstående vurderinger, vurderer NVE at det er et godt dokumentert behov for å bygge en ny 132 kV forbindelse mellom Hellestveit og Herum, og en ny
transformatorstasjon på Herum.
5 Vurdering av økonomiske forhold
Skagerak Nett har beregnet investeringskostnaden for omsøkte tiltak (alternativ 3) til ca. 114 millioner kroner. Dette inkluderer Herum transformatorstasjon, overtakelse av tomt for stasjonen fra Statnett og 132 kV ledning fra Hellestveit til Herum.
Alle de tre alternativene setter krav til at det gjennomføres tiltak i distribusjonsnettet. Kostnaden for dette er av Skagerak Nett beregnet til 45 millioner kroner, og i Tabell 2 er denne kostnaden inkludert i investeringskostnaden.
Tabell 2: Kostnader oppgitt av SN for de ulike alternativene (restverdi beregnet etter 40 år). Orange felter vier hva NVE vurderer som viktige ikke-prissatte konsekvenser.
Alternativ 1 [MNOK] 2 [MNOK] 3 [MNOK]
Investeringskostnader tiltak, inkludert tiltak i distribusjonsnettet (45 MNOK)
65,0 114,5 158,8
Nåverdi av investering 54,6 95,8 131,8
Restverdi -7,8 -20,4 -28,1
Investering justert for restverdi 46,7 75,4 103,7
Drift- og vedlikeholdskostnader - 2,5 4,0
Reduserte avbruddskostnader - -17,7 -33,9
Reduserte tapskostnader - -0,2 -4,0
Gir plass til etablering av ny industri O - O
Kapasitet på ledning mot Rafsnes O - O
TOTALT 46,7 60,0 69,9
For omsøkte alternativ er investeringskostnaden oppgitt i følgende delposter:
Kostnad [MNOK]
Herum transformatorstasjon 73,6
Stasjonstomt 5,0
132 kV ledning Hellestveit – Herum 33,7
Sanering 1,5
Totalt 113,8
Alternativ 2 og 3 baserer seg begge på bygging av ny transformatorstasjon, men på ulike steder. Ved alternativ 3 etableres det en ny 132 kV ledning. Ved alternativ 2 benyttes eksisterende 132 kV ledning mellom Brevik og Rafnes. Dette gjør at investeringskostnaden er høyere for alternativ 3. De oppgitte kostnadene i søknaden for 132 kV ledningen samsvarer med NVE sine beregninger.
I søknaden er det ikke oppgitt hvilke komponenter som er inkludert i en eventuell ny
transformatorstasjon på Skjerkøya (alternativ 2), men NVE legger til grunn at det vil være stor likhet med omsøkte stasjon på Herum.
Drift og vedlikehold, KILE (ikke levert-energi) og tap er satt til null for distribusjonsnettløsningen.
Verdiene for alternativ 2 og 3 refererer til dette nivået. Skagerak Nett oppgir at omsøkte alternativ vil redusere de årlige nettapene med omtrent 0,7 GWh og ikke-levert energi med omtrent 103 MWh.
Dette utgjør totalt 37,9 millioner kroner. Siden dette er et masket nett, er det er vanskelig for NVE å ettergå de oppgitte kostnadene for tap og ikke-levert energi. Det er likevel rimelig å anta at alternativ 3 vil gi minst ikke-levert energi, siden denne løsningen legger opp til størst økning i kapasiteten i systemet. For drift og vedlikehold synes NVE at oppgitte kostnader virker fornuftige.
Totalt sett er alternativ 1 det billigste, men det vil samtidig ikke løse utfordringene med reservekapasitet i området. Det vil også ha negativ innvirkning på jordfeilstrømmer og
vernproblematikk som allerede finnes i 22 kV nettet. Alternativ 2 og 3 har mange likhetstrekk og løser begge de fleste utfordringene i nettet. Forskjellen er at alternativ 2 ikke gir bedre kapasitet på
forbindelsen inn mot Rafnes og at plasseringen av transformatorstasjonen tar opp plass som heller kunne vært brukt til industriutvikling. Investeringskostnaden for alternativ 2 er lavere enn for omsøkte tiltak, men sett i sammenheng med andre kostander som tap, avbruddskostnader, og drift og
vedlikehold, koster det omsøkte alternativet ca. 10 millioner kroner mer. NVE vurderer på bakgrunn av dette at alternativ 3, med ny transformatorstasjon på Herum og ledning fra Bolvik, er den beste løsningen samlet sett selv om den ikke er den billigste løsningen for å sikre industrien på Skjerkøya.
Det omsøkte alternativet vil også gi best fleksibilitet med tanke på fremtidig nettutvikling i området.
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal
6.1 Vurdering av visuelle virkninger
Med visuelle virkninger menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet, landskapselementer og de som bor eller ferdes i landskapet.
NVE vil understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves som sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som landskapselement.
I vår vurdering av visuelle virkninger har vi delt opp strekningen mellom Hellestveit og Herum i to delstrekninger, Hellestveit - Tråkfjell og Tråkfjell - Herum. NVE gjør også oppmerksom på at virkninger av Herum transformatorstasjon og ny permanent vei, vurderes i egne kapitler.
6.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv Delstrekning Hellestveitåsen - Tråkfjell
Hellestveit er et område med bebyggelse og jordbruksland, og er lokalisert mellom to åser ned mot Hellestveitvann. Eksisterende kraftledning har planoppheng og krysser i dag over bebyggelsen på Hellestveit, i ett høyt, men nokså kort spenn mellom to høydedrag. Området rundt og frem til Tråkfjell er ellers preget av kupert skogsterreng. Se figur 13 for oversiktskart over strekningen.
Figur 13: Kart over delstrekning Hellestveit - Tråkfjell. Kilde: Norconsult, 2017.
Omsøkte tiltak innebærer at det ved kryssing av Hellestveit, etableres en ny 132 kV kraftledning som erstatter dagens ledning. Skagerak Nett søker om å rive først og deretter bygge ny kraftledning i samme trasé (traséalternativ 1.0) med dobbeltmaster i fagverk. Tiltaket vil medføre at mastene plasseres noe lenger bak, slik at spennet blir litt lenger.
NVE vurderer at ledningen vil gi få nye visuelle virkninger for bebyggelsen i Hellestveit. Det er kun to master og ett spenn som er synlig, og forskjellen fra dagens situasjon til den omsøkte løsningen, er at mastene vil få et nytt utseende og at linene ligger i plan vertikalt istedenfor horisontalt.
Omtrent 200 meter etter Hellestveit, mellom Fløyåsen og frem til Tråkfjell, har Skagerak Nett søkt om to alternative traseer over ett ca. 2 kilometer langt strekke. Disse er:
Traséalternativ 1.2 A innebærer å bygge omsøkte kraftledning som en enkeltledning med planoppheng, parallelt med eksisterende kraftledning. Dette vil medføre to parallelle 132 kV kraftledninger med til sammen et ca. 70 meter bredt ryddebelte. Det finnes flere kjente turstier og lysløyper i området, og NVE har mottatt mange innspill som er bekymret for hvordan to parallelle traseer vil fremstå i terrenget. Dette alternativet er prioritert av Skagerak Nett, fremfor alternativ 1.2 B.
Traséalternativ 1.2 B innebærer å bygge en ny dobbeltledning med planoppheng, parallelt med eksisterende kraftledning, for deretter å rive den gamle ledningen når den nye er idriftsatt. Samtlige innspill som har kommentert strekningen mellom Fløyåsen og Tråkfjell, ber om at alternativ 1.2 B blir prioritert fremfor 1.2 A. Flere høringsinnspill kommenterer at kun en ledning vil virke mindre
fremtredende i terrenget.
NVE mener begge de to omsøkte traséalternativene vil gi nye visuelle virkninger for både friluftsliv og nærmiljø. Ryddebeltet dersom to parallelle kraftledninger bygges blir opp mot 70 meter, og vil for mange vil fremstå mer dominerende og synlig i landskapet, enn en dobbeltledning med et ca. 30 meter
bredt ryddebelte. På en annen side vil en dobbeltledning bli noe høyere enn to parallelle kraftledninger, og kan derfor bli mer synlig på avstand.
Fylkesmannen i Telemark og Bamble kommune kommenterte i høringsprosessen at det bør gis konsesjon til det traséalternativ 1.2 B da dette alternativet beslaglegger minst areal. Flere berørte grunneiere er også opptatt av at det gis konsesjon til kun en dobbeltledning for å unngå negative visuelle virkninger og båndlegging av skogsareal som følge av kraftledningen.
Etter NVEs vurdering vil en dobbeltledning mellom Hellestveit og Tråkfjell føre til mindre arealbeslag av terrenget enn to enkeltkursledninger. NVE mener ryddebeltet for to parallelle ledninger vil være mer synlig i landskapet spesielt for friluftslivsinteresser og andre brukere av området som krysser traseen. NVE mener at dobbeltmaster i stål eller kompositt marginalt vil medføre et enklere estetisk uttrykk og være best tilpasset omgivelsene. Komposittmaster vil fargemessig skjules bedre i et skogkledd terreng enn stålmaster.
Delstrekning Tråkfjell – Herum
Fra Tråkfjell til Herum består landskapet i stor grad av blandingsskog. Fra Tråkfjell og ca. 800 meter sørover planlegger Skagerak Nett å bygge ny kraftledning etter traséalternativ 2.0. Deretter er det omsøkt to alternative traseer (alternativ 2.0 og 2.1.) over en ca. 2,5 km lang strekning.
Traséalternativ 2.0 innebærer en ny kraftledning som går vest for Kleppseter og videre ned til Herum transformatorstasjon. Traseen vil krysse et kupert naturområde med skog og myr. Ifølge
konsesjonssøknaden er det til dels tett skog i lavere partier, med områder preget av tidligere skogsdrift.
Det er ikke bebyggelse på denne strekningen, og de nærmeste husene ligger på Kleppseter, ca. en halv kilometer unna. Kraftledningen vil ikke bli synlig for denne bebyggelsen. NVE har også mottatt høringsinnspill som ønsker at traséalternativ 2.0 realiseres med begrunnelse i blant annet at alternativet er mindre synlig fra bebyggelsen på Kleppseter.
Ved Herum transformatorstasjon vil kraftledningen bli ført inn på transformatortomten fra baksiden og parallelt med eksisterende kraftledninger, i ett område som allerede har mange andre kraftledninger som går inn til Bamble transformatorstasjon.
Trasealternativ 2.1. innebærer en ny kraftledning vest for Kleppseter over en omtrent 2,5 km lang strekning. Dette alternativet vil få ett spenn over ett jorde med dyrka innmark, og master og spenn vil kunne sees fra bebyggelsen på Kleppseter. Det vil likevel være et lite synlig spenn på grunn av avstand og bakgrunnsdekning. Landskapsbildet er ellers noe preget av tekniske inngrep som vei og
eksisterende 22 kV nett.
NVE vurderer at de to omsøkte traséalternativene mellom Tråkfjell og Herum transformatorstasjon er relativt like med hensyn til visuelle virkninger for landskap og friluftsliv. Traséalternativ 2.1 vil kunne være synlig akkurat der traseen krysser forbi bebyggelsen på Kleppseter, men vil ikke utgjøre
vesentlige negative visuelle konsekvenser. Det vil etter NVEs vurdering være en fordel å benytte samme mastetype på hele ledningen og enkeltmaster i kompositt er etter NVEs vurdering en god estetisk løsning for denne strekningen med mye skog.
Det vil også være viktig at Skagerak Nett sørger for raskt og godt oppryddingsarbeid etter endt anleggsarbeidet i områder som blir benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Dette vil spesielt være i områder der turstier krysser traseen, og anleggsarbeidet blir godt synlig for ferdene i terrenget. NVE vil i en eventuell anleggskonsesjon sette vilkår om at dette hensynet planlegges for i en MTA-plan.
6.1.2 Visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Skagerak Nett har vurdert kulturminner og kulturmiljø for de ulike traséalternativene. Det er til sammen kartlagt 10 verdiområder innen tema kulturmiljø i influensområdet til kraftledningen, hvorav de største verdiene finnes i nord mellom Hellestveit og Herre, og øst i området fra Tråkfjell og mot Rønningen og Asdal (figur 14). Det er kun ved Hellestveit at omsøkte kraftledning krysser ett definert kulturmiljø.
Figur 14: Verdiområder innen kulturmiljø. Kilde: Norconsult, 2017.
Kulturmiljøet ved Hellestveit er vurdert til å ha stor verdi. Området innehar flere kulturminner hvorav fire automatisk freda kulturminner og Sefrak-registrerte bygninger. Området representerer også industrihistorie fra 1500-tallet. Traséalternativ 1.0 forbi Hellestveit skal bygges med dobbeltmaster i eksisterende trasé, og vil krysse kulturmiljøet ved Hellestveit. De nye mastene med to ledningssett vil kunne bli noe mer synlig enn dagens kraftledning, og NVE vurderer at omsøkte tiltak derfor vil kunne
gi en noe økt negativ virkning for kulturmiljøet. Både traséalternativ 1.2 A og 1.2. B vil få ett nytt koblingspunkt til traséalternativ 1.0 ved Fløyåsen. Dette punktet kan bli noe synlig fra vestlige deler av kulturmiljøet på Hellestveit, men NVE vurderer at terrenget og vegetasjonen vil gi god skjerming og at virkningen blir liten.
NVE har mottatt høringsinnspill fra Telemark fylkeskommune som kommenterer at de ikke er kjent med nyere tids kulturminner av verdi innenfor tiltaksområdet. De ber likevel Skagerak Nett om å ta hensyn til eventuelle lokale kulturminneverdier som ligger innenfor eller i nærheten av tiltaksområdet, samt registrerte Sefrak-bygninger innenfor og i nærheten av tiltaksområder. NVE legger til grunn at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (jf. kulturminneloven § 9).
Samlet sett mener NVE at tiltaket ikke vil få nevneverdige virkninger for kulturminner og kulturmiljø.
Det er kun ved Hellestveit kraftledningen kan sees fra et kjent kulturmiljø, men tiltaket innebærer her å bygge i eksisterende trasé, og de visuelle endringene som følge av dette er kun synlig fra noen få punkter.
6.1.3 Oppsummering
NVE vurderer at en ny kraftledning fra Hellestveit til Herum vil gi nye visuelle virkninger for nærmiljøet, friluftsliv og kulturmiljø. Kraftledningen vil hovedsakelig bygges i kupert skogsterreng, og derfor bli mest synlig fra turstier som krysser traseen. Mellom Hellestveit og Tråkfjell vil de visuelle virkningene etter NVEs vurdering bli større dersom det bygges to parallelle kraftledninger, sammenliknet med en dobbeltledning. Fra Tråkfjell til Herum vil det etter NVEs mening være små forskjeller visuelt sett mellom de to omsøkte traséalternativene. Det prioriterte alternativet vest for Kleppseter vil ikke være synlig fra noe bebyggelse, og således gi minst visuelle virkninger.
6.2 Vurdering av naturmangfold
Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner, elektrokusjon av fugl og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige
naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
6.2.1 Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden.
Skagerak Nett har benyttet følgende datakilder i utredningen:
- Naturbase
- Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken - Befaring av tiltaksområdet fra 3. – 11. november 2016
I tillegg ble det etter fylkesmannens anbefalinger gjennomført en supplerende naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13, for å fremskaffe tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for behandling av
konsesjonssøknaden. Kartleggingen ble gjennomført av Norconsult i juni 2018 som befarte hele strekningen mellom Hellestveit og Herum. Det ble foretatt vurderinger av potensielle
funksjonsområder for storfugl i arealene som blir berørt av omsøkte tiltak samt tiltakets effekt på naturtyper.
NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være tilstede. NVE vurderer at den samlede
dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8.
Etter NVEs vurdering er det viktig at anleggsarbeid som potensielt kan berøre viktige biotoper og leveområder gjennomføres og tilpasses slik at inngrepene i disse områdene blir minst mulige. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en detaljert miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) der blant annet avbøtende tiltak i anleggsperioden blir beskrevet nærmere.
6.2.2 Virkninger for fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Bamble kommune ba i høringsprosessen om at anleggsarbeidet ikke blir gjennomført i sårbare perioder for vilt og rovfugl, spesielt med tanke på helikoptertrafikk i fuglenes hekkeperioder. Skagerak Nett kommenterte til dette at det er mulig å legge restriksjoner på anleggsarbeidet i avgrensede områder for å ta hensyn til hekkeperioder for fugl.
I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. Hva som faktisk vil skje dersom ledningen bygges i traseen det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av
forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er
registrert at reir blir forlatt.
Skagerak Nett opplyser i søknaden at omsøkte tiltak ikke vil bygges nærmere enn 4 kilometer unna registrerte hekkeplasser for sårbare rovfuglarter. Skogen i influensområdet til kraftledningen er også mye benyttet til skogsdrift, og det er derfor ifølge Skagerak Nett lite skogsfugl i området. I
høringsinnspillet fra Bamble kommune vises det derimot til skogfaglige- og miljøfaglige vurderinger utført av kommunen, og det pekes på at tiltaket vil komme i berøring med viktige områder for storfugl og orrfugl.
I rapporten fra Norconsult som vurderer potensielle funksjonsområder for storfugl, er det konkludert med at kraftledningen berører arealer som er viktige funksjonsområder. Rapporten skriver at tiltaket blant annet vil medføre fysiske inngrep i to lokaliteter som vurderes som aktive leiklokaliteter for storfugl (se figur 15). Disse befinner seg sentralt i bestander av eldre skog.
Figur 15: Registrerte, potensielle leiklokaliteter for storfugl i tilknytning til ledningstraseen. Som det fremgår av figuren er leikområdene lokalisert sentralt i bestander av eldre skog. Kilde: Norconsult, 2018.
I følge rapporten vil effekten av fysiske inngrep i disse arealene medføre bortfall av leiklokalitetene, eller eventuelt oppsplitting/flytting til arealer med egnet habitat i nærliggende områder, dersom dette er tilgjengelig. Rapporten anbefaler videre at med hensyn til storfugl og andre arter knyttet til habitater i eldre skog, vil tilpasninger og justeringer av tiltakets lokalisering bidra til å redusere negative
effekter av tiltaket. Som minimumsløsning, og uavhengig av valg av alternativ, anbefaler rapporten at det gjennomføres merking av ledninger i nærheten av leikområdene. Også Bamble kommune ber om at det spesielt i området rundt Herum settes krav til avbøtende tiltak for å forhindre kollisjoner med fugl.
NVE legger til grunn at storfugl er avhengig av større, sammenhengende områder med eldre skog for å trives. Storfuglen er en dårlig flyver og er derfor utsatt for kollisjon med kraftledninger. Storfuglen er også var for habitatendringer rundt spillplassene, og spesielt hogst gjennom det sentrale leikområdet
vil være negativt. Med bakgrunn i rapporten fra Norconsult, legger NVE til grunn at omsøkte tiltak vil få en negativ virkning for storfugl, spesielt ved de to registrerte leiklokalitetene. Tiltaket vil kunne medføre at begge leiklokalitetene ødelegges, og at storfuglen forsvinner fra området eller finne andre egnede leikplasser i nærheten. Ledningen vil uansett kunne påvirke bestanden negativt ved at
storfuglen kolliderer med linene. NVE mener derfor det er hensiktsmessig å merke deler av ledningen for å redusere sjansen for kollisjon, og vil i en eventuell konsesjon sette eget vilkår om dette.
Ledningen skal i så fall merkes innenfor de to avmerkede leikområdene for storfugl, og i eventuelt andre områder med eldre skog som potensielt er leveområder for storfugl og orrfugl. NVE mener også det er viktig at Skagerak Nett etterstreber å ta hensyn til de registrerte leikplassene i perioder da det foregår leik, og vil sette krav til at dette beskrives i en MTA-plan.
6.2.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper
For vegetasjon er det anleggsfasen som gir størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og
opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter.
Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding.
Skagerak Nett skriver i søknaden at på grunn av omfattende skogbruk i området finnes det lite
verdifulle naturtyper i influensområdet til tiltaket. Unntaket er ett definert område med rik edelløvskog like nordvest for Kleppseter, som alternativ 2.0 vil krysser over et ca. 110 meter langt strekke.
Området ellers er dominert av eik i med innslag av gran på fuktig mark med høy bonitet. I området finnes det også død grov ved, som kan øke potensialet for forekomst av truede og krevende arter.
I rapporten fra Norconsult beskrives det at området hovedsakelig består av barskog med varierende bonitet. Arealet langs traseen er stedvis svært kupert, og ledningstraseen krysses av flere relativt dype daler med fragmenter av gammel, flersjiktet og grandominert barskog i dalbunnene og dalsidene.
Høyereliggende arealer er preget av fattig, lavbonitets barskog med høyt innslag av furu. Under befaringen ble det i tillegg til edelløvskogen nordvest for Kleppseter, også funnet ett område til med rik edelløvskog lenger sør ved Seterheia. Dette området vil også bli berørt av traséalternativ 2.0 over et ca. 60 meter langt strekke. Rapporten konkluderer derfor med at det østlige traséalternativet vil være best med hensyn til naturtyper.
Bamble kommune støtter at det gis konsesjon til traséalternativ 2.1 øst for Kleppseter for å unngå å komme i kontakt med de verdifulle naturtypene. Kommunen ber også om at barmarkkjøring i terrenget begrenses, særlig i og ved myr og fuktige områder. Eventuelle kjørespor må ifølge kommunen
utbedres ved endt anleggsperiode. Kommunen ber også om at dersom traseen berører bekker, bør det settes igjen kantsone/vegetasjonsbelte der det er mulig. Det må heller ikke forekomme utslipp fra betongarbeider eller vaskevann til vann og vassdrag. Skagerak Nett kommenterer til dette at de ikke planlegger barmarkskjøring på myr eller fuktige områder, men dersom det blir nødvendig vil det iverksettes tiltak for å begrense skadene. Der traseen krysser bekker vil kantsonene og
vegetasjonsbelte forbli, og Skagerak Nett vil beskrive i en eventuell MTA-plan hvordan tiltak kan iverksettes for å hindre utslipp fra betongarbeider til vann og vassdrag. Bamble kommune
kommenterer også at med hensyn til naturmiljøet vil traséalternativ 1.2.B være den beste løsningen.
NVE vurderer virkningene for flora, vegetasjon og naturtyper som relativt små og akseptable, men traséalternativ 2.0 vil krysse to områder med rik edelløvskog. Det vil være nødvendig å sette vilkår om
at MTA-planen beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre utslipp fra betongarbeider til vann og vassdrag.
6.2.4 Samlet belastning for naturmangfold, § 10
NVE mener tiltakene ikke vil ha betydning for forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, jf. Naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningene på et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep.
Det går i dag mange ledninger i området omsøkte kraftledning planlegges bygget i. Mellom
Hellestveit og Tråkfjell vil kraftledningen bygges parallelt eller i samme trasé som eksisterende 132 kV kraftledning Bolvik – Rafsnes, men fra Tråkfjell til Herum vil ledningen representere ett nytt teknisk inngrep i skogsområdene med flere økosystemer. Det er ikke meldt om andre
energiutbygginger i området som kan påvirke den samlede belastningen på området.
Når det gjelder byggingen av Herum transformatorstasjon, skjer dette innenfor eksisterende stasjonsareal til Bamble transformatorstasjon. Etter NVEs vurdering vil tiltaket ikke gi noen nye virkninger for naturmangfoldet utover det Bamble transformatorstasjon allerede har påvirket.
6.2.5 Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet.
I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av
driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Skagerak Nett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§
11 og 12 er hensyntatt. NVE viser til vurderingene gjort i kapitel 6.2 «Naturmangfold» og kapitel 8
«NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak».
6.3 Vurdering av jordbruk og skogbruk
Skagerak Nett skriver i søknaden at strekningen mellom Hellestveit og Herum er preget av barskog og blandingsskog, og det pågår aktivt skogbruk i området. Mellom Hellestveit og Tråkfjell er det i hovedsak skog av høy bonitet, men også innslag av middels og lav bonitet. Mellom Tråkfjell og Herum er det et sammenhengende område med skog av lav bonitet som lenger sørover går over i skog med høy og middels bonitet. Sørøst i området er det også jordbruksareal med fulldyrket jord, men områdene er relativt små. Omsøkte traseer vil ikke berøre jordbruksarealer, og vil ikke bli vurdert i det videre.
De omsøkte traseene mellom Hellestveit og Tråkfjell er vurdert av Skagerak Nett til å få en liten og/eller middels negativ konsekvens for skogbruket. Fylkesmannen i Telemark kommenterte i sitt
høringsinnspill at det er aktiv skogdrift på hele strekningen mellom Hellestveit og Herum som utgjør viktige landbruksressurser i Bamble. Fylkesmannen mener derfor det er viktig at kraftledningstraseen får minst mulig negativ virkning for videre næringsdrift av disse arealene.
Traséalternativ 1.0 mellom Hellestveit og over til Fløyåsen, innebærer at ny ledning bygges i eksisterende trasé, og Skagerak Nett har vurdert at alternativet ikke vil gi negative konsekvenser for skogbruket. NVE er enig i denne vurderingen.
På den neste delstrekningen, mellom Fløyåsen og Tråkfjell, har Skagerak Nett søkt om to alternative traseer. Traséalternativ 1.2 A innebærer at ny ledning bygges parallelt med eksisterende kraftledning som også beholdes. Ryddebelte vil derfor bli om lag 70 meter på en om lag 1,6 kilometer lang
strekning. Traséalternativ 1.2 B innebærer at ny ledning bygges parallelt med eksisterende, for deretter og rives når ny er satt i drift. Ny trasè vil berøre ny skog, men gammelt ryddebelte vil bli frigitt og skogen kan vokse opp igjen. NVE har mottatt flere innspill fra både kommunen, grunneiere, skogeierlag og landbruksforum som påpeker at de ønsker at traséalternativ 1.2 B skal meddeles konsesjon av hensyn til skogbruksinteressene. NVE er enig i at alternativ 1.2 B vil få mindre negativ virkning for skogbruket enn alternativ 1.2 A. Området opp til Tråkfjell er i dag allerede berørt av flere kraftledningstraseer, og grunneiere i området er derfor allerede påvirket av tapt skogbruksareal.
Hvorvidt alternativ 1.2 A eller 1.2 B eventuelt skal meddeles konsesjon, avhenger til slutt av flere faktorer enn kun skogbruksinteresser, men NVE anser at tap av skog med høy bonitet i området vil være negativt for grunneierne.
Mellom Tråkfjell og Herum har Skagerak Nett vurdert at konsekvensen for skogbruket vil bli middels negativ. Både traséalternativ 2.0 og 2.1 vil innebære ett helt nytt ryddebelte for mange
skogseiendommer. I arealbrukskartet utmerker ikke en av alternativene seg som en bedre løsning med hensyn til skogbruksinteresser enn den andre, men NVE har fått innspill fra Bamble skogeierlag og Bamble landbruksforum som ber om at alternativ 2.0 velges. NVE mener det i utgangspunktet er liten forskjell for skogbruket mellom de to alternative traseene fra Tråkfjell til Herum, men legger til grunn at skogeierlaget og landbruksforumet har gjort en prioritering.
6.4 Vurdering av bi-anlegg Permanent anleggsvei
Ved Tråkfjell vil 132 kV ledningene Bolvik – Rafnes, Brevik – Rafnes og Bolvik – Herum møtes, og Skagerak Nett har behov for en ny adkomstvei opp til dette punktet både for anleggsarbeidet og for fremtidig vedlikeholdsarbeid. Skagerak Nett søker derfor om å bygge en ca. 400 meter lang og inntil 4 meter bred permanent skogsbilvei av klasse 3 opp til Tråkfjell. NVE vurderer at den nye veien vil medføre et nytt teknisk inngrep i området, og at tiltaket vil få negative virkninger i anleggsfasen for friluftsliv og brukere av området. NVE mener veien er nødvendig for å kunne transportere
anleggsutstyr inn til traseen, og for fremtidig vedlikehold og drift av ledningen. I en eventuell
anleggskonsesjon vil NVE sette vilkår i MTA-planen om at Skagerak Nett skal beskrive og planlegge for hvordan veien kan bygges for å få til en best mulig terrengtilpasning opp til Tråkfjell, og at planleggingen gjøres i samarbeid og dialog med berørte grunneiere.
Figur 15: Kartutsnitt av ny permanent anleggsvei opp til Tråkfjell. Veien er merket med rød strek. Kilde: Skagerak Nett, 2018.
Midlertidige anlegg
Skagerak Nett har søkt om å etablere fire mindre riggplasser (figur 17), og en stor riggplass på innmark ved Kleppseter. Når det gjelder de midlertidige riggplassene, opplyser Skagerak Nett om at disse vil bli tilbakeført etter nærmere avtale med grunneiere.
Bamble kommune ønsker at den midlertidige riggplassen ved Kleppseter etableres et annet sted for å hindre skade på jordbruksmarka. Dersom riggområdet likevel blir lagt på Kleppseter, ber kommunen Skagerak Nett å bekoste tiltak på arealet etter endt anleggsperiode, som sikrer at arealet blir minst like egnet til jordbruksdrift som før.
NVE mener riggplasser i utgangspunktet skal fjernes etter endt anleggsvirksomhet dersom Skagerak Nett ikke har behov for disse til drift av ledningene. Dersom grunneier ønsker at riggplasser som Skagerak Nett ikke lenger har behov for skal bli liggende, må dette avklares gjennom kommunal planbehandling. NVE mener den planlagte riggplassen på Kleppseter er et egnet område, selv om dette vil påvirke jordbruksmarka i anleggsperioden. Dersom Skagerak Nett meddeles konsesjon, vil NVE eventuelt sette vilkår om at det i en miljø-, transport- og anleggsplan skal beskrives hvordan
tilbakeføringen av arealet skal utføres.
Figur 16: Kartutsnitt av planlagte midlertidige riggplasser. Kilde Skagerak Nett, 2018.
7 NVEs vurderinger av Herum transformatorstasjon
Herum transformatorstasjon er planlagt bygget inne på Bamble transformatorstasjon sin tomt, og arealet er allerede opparbeidet. Bamble transformatorstasjon ble opparbeidet da Statnett bygde 420 kV ledningen Bamble – Rød i forbindelse med Østre korridor, og det er ikke behov for ytterligere
utvidelse av tomten for å bygge Herum transformatorstasjon.
Figur 17: Flyfoto av Skagerak Netts Bamble transformatorstasjon. Skagerak Nett vil bygge nye Herum transformatorstasjon øst for eksisterende stasjon (se ble pil). Kilde: Skagerak Nett
Herum transformatorstasjon er planlagt bygget med et 132 kV ledningsfelt for tilkobling til
regionalnettet, en ny 40 MVA transformator samt et 22 kV koblingsanlegg. I tillegg vil det bli av satt arealer for fremtidig tilknytning til 420/132 kV transformator mot Bamble transformatorstasjon, 2 stk.
132 kV transformatorfelt, utvidelse av 22 kV koblingsanlegg og utvidelse med inntil 7 stk. 132 kV ledningsfelt.
Skagerak Energi skriver i søknaden at hovedbegrunnelsen til Herum transformatorstasjons plassering var at området allerede var avsatt til transformatorstasjon da Statnett bygde Bamble
transformatorstasjon. Stasjonen plasseres i ett område med begrenset kapasitet i distribusjonsnettet, samtidig som den vil gi reservekapasitet til tre andre transformatorstasjoner. Ifølge Skagerak Energi vil plasseringen også sørge for god fleksibilitet ved videre utvikling av området.
NVE mottok høringsinnspill fra Statnett vedrørende plasseringen av Herum transformatorstasjon. De påpekte at omsøkte kraftledning må krysse dagens 300 kV kraftledning inn mot Bamble
transformatorstasjon og de legger til grunn at krysningen skjer i henhold til forskriftene og derav bygges under eksisterende ledning. I tillegg forutsetter Statnett at Skagerak Nett holder en dialog vedrørende krysningen, ledningsføring og evt. kabling inn mot Bamble transformatorstasjon. Statnett påpekte også at det var viktig at Skagerak Nett sitt prosjekt ikke forhindrer en mulig fremtidig
utvidelse av Bamble stasjon. Skagerak Nett kommenterte til dette at de vil initiere avtaler og ha dialog med Statnett vedrørende kryssing og ledningsføring.
