Bakgrunn for vedtak
66 kV Vågåmo-Nugga 132 kV Rosten-Vågåmo
Vågå og Sel kommuner i Oppland fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Eidefoss Nett/Oppland Energi
Referanse 201600084-12/ 200800604-127
Dato 09.05.2016
Notatnummer KN-notat 11/16
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Lisa Vedeld Hammer
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Eidefoss Nett tillatelse til å bygge en ny ca.
1,6 km lang jordkabel mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner i Vågå kommune.
Oppland Energi har fått tillatelse til å legge en 132 kV jordkabel i samme grøft som 66 kV kabelen til Eidefoss Nett og tillatelse til å endre kabeltraseen ved Skjellom. I tillegg har Oppland Energi fått tillatelse til å benytte komposittmaster på deler av 132 kV ledningen mellom Rosten kraftverk og Vågåmo transformatorstasjon.
Hva er det gitt konsesjon til?
Tillatelsene omfatter:
Ny 66 kV jordkabel mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner (Eidefoss Nett)
Riving av eksisterende 66 kV ledning mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner (Eidefoss Nett)
Endring av mastetype for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo til komposittmaster for store deler av ledningen.
Endring av kabeltrasé mellom Skjellom og Vågåmo transformatorstasjon for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo
NVE har også gitt Eidefoss Nett ekspropriasjonstillatelse for anleggene mellom Vågåmo og Nugga.
Hva innebærer tillatelsene?
Driftssikkerheten i nettet må opprettholdes ved innføring av mer kraft i systemet. Det medfører at det må gjøres endringer i eksisterende anlegg. Riving av eksisterende luftledning mellom Vågåmo og Nugga vil være positivt for landskapet. De øvrige endringene som det gis tillatelse til, er i hovedsak knyttet til bedre koordinering av nødvendige og tidligere konsesjonsgitte tiltak og ønske om mindre terrenginngrep som følge av anleggsarbeidet.
NVE mener at vilkår om når anleggsarbeidet skal foregå ved kryssing av elva Nugga, vil ivareta verdiene i vassdraget.
Med god bakgrunnsdekning og bruk av samme mastekonfigurasjon, vil bruk av komposittmaster på 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo i stedet for tremaster, etter NVEs vurdering ikke endre de visuelle virkningene vesentlig.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknadene ... 2
1.1 Ny 66 kV jordkabel Vågåmo-Nugga ... 2
1.2 Endringssøknad for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo ... 3
2 NVEs behandling av søknadene ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknader ... 4
2.2 Innkomne merknader ... 5
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ... 5
3.1 Kabeltrasé Nugga ... 5
3.2 Rivning av 66 kV ledningen Vågåmo-Nugga ... 8
3.3 Endring av 132 kV kabeltrasé Rosten-Vågåmo ... 9
3.4 Endring av tverrsnitt for 132 kV Rosten-Vågåmo... 10
3.5 Endring av mastetyper for 132 kV Rosten-Vågåmo ... 11
3.6 NVEs vurdering av vilkår ... 13
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 14
4.1 NVEs vedtak... 14
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 14
5.1 Hjemmel ... 14
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 15
5.3 Interesseavveining ... 15
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 15
5.5 Forhåndstiltredelse ... 16
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 17
Vedlegg B. Sammenfatning av høringsuttalelser ... 19
1 Søknadene
NVE har mottatt søknad fra Eidefoss Nett AS for en ny 66 kV ledning mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner og søknad fra Oppland Energi AS for endringer av 132 kV ledningen mellom Rosten kraftverk og Vågåmo transformatorstasjon.
Søknadene behandles samtidig av NVE i dette notatet ettersom det søkes om å legge 66 kV Vågåmo- Nugga og 132 kV Rosten-Vågåmo i samme kabelgrøft på deler av strekningen.
1.1 Ny 66 kV jordkabel Vågåmo-Nugga
Eidefoss Nett søker om konsesjon for en ny 1,6 km lang 66 kV jordkabel mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner i Vågå kommune i Oppland fylke. Bakgrunnen for søknaden er at ny
kraftproduksjon i Nord-Gudbrandsdalen vil øke kortslutningsytelsene i Eidefoss sitt 66 kV nett. Dette medfører at den eksisterende 66 kV ledningen mellom Vågåmo og Nugga transformatorstasjoner har for lite tverrsnitt for å tilfredsstille kravene til utkobling ved feil. Eidefoss søker derfor om å bygge en ny 66 kV jordkabel og rive den eksisterende 66 kV ledningen på strekningen mellom Vågåmo og Nugga. Kabelen søkes å legges i samme kabelgrøft som den nye 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo på strekningen.
Eidefoss søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova for bygging av kabelen.
Kabelen vil i største del av den omsøkte traseen føres i grøft i vei (se figur 1). Kabelgrøften vil bli ca.
1 meter dyp og 1 meter bred. Kabelen skal krysse elva Nugga. Her vil elvemassene bli fjernet ned til fjell, deretter pigges det plass til OPI-kanal med 12 stk. 160 mm rør. OPI-kanalen vil bli 1,2 meter bred og 0,5 meter høy inklusive støp i topp og bunn. Betongen vil bli dekket med stedlige elvemasser.
Figur 1: Omsøkt 66 kV jordkabel med rød stiplet linje, eksisterende 66 kV luftledning med blått. Blå/svart stiplet linje viser felles masterekke for eksisterende 66 kV og 22 kV.
1.2 Endringssøknad for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo
Oppland Energi AS fikk konsesjon for bygging av 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo den 3.3.2014, og vedtaket ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 13.3.2015. Gjennom detaljprosjekteringen av ledningen har Oppland Energi funnet behov for å gjøre enkelte endringer.
Oppland Energi søker om å endre mastetype fra kreosotimpregnerte tremaster til komposittmaster på strekningene mellom Rosten og Tordkampen og mellom Rusten og Skjellom. Videre søkes det om at kabelendemastene på Rosten og Skjellom og vinkelmasten ved Rusten, endres til stålmast med hulprofil (se figur 7).
Oppland Energi søker også om å justere kabeltrase på følgende strekninger:
Ved Nugga, mellom Øygardsvegen nord for Gardsøy og Vågå hotell, søkes det om å justere konsesjonsgitt kabeltrase over en 600 meter lang strekning. Her legges den i samme grøft som 66 kV kabelen Vågåmo-Nugga.
Mellom Berget og Skjellom søkes det om å justere kabeltraseen over en 545 meter lang strekning, fra kabelendemast øst for Skjellmyre til Skjellvegen og videre langs Skjellvegen forbi Skjellmyre.
Figur 2: Konsesjonsgitt kabeltrasé i stiplet blått, omsøkte endringer for 132 kV Rosten-Vågåmo i rødt. Grønn stiplet er omsøkt 66 kV Vågåmo-Nugga.
Det søkes også om å endre kabeltverrsnitt for Skjellom-Vågåmo til TSLF 2x3x1x630 mm2,
linetverrsnittet mellom Skjellom og Rusten til FeAl 329 og mellom Rusten og Rosten til FeAl 120.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknader
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 66 kV jordkabel Vågåmo-Nugga av 6.1.2016 ble sendt på høring 12.1.2016. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 25.2.2016. Søknaden ble sendt på høring til Eidsiva Nett, Statnett SF,
Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Vågå kommune, Oppland Energi og Statens vegvesen.
Konsesjonssøknaden om endringer av 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo ble sendt på høring 4.2.2016. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 9.3.2016. Søknaden ble sendt på høring til Sel og Vågå kommuner, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Eidsiva Nett, Eidefoss Nett, Statnett SF, Statskog SF og berørte grunneiere/rettighetshavere.
2.2 Innkomne merknader
Totalt har NVE mottatt 8 uttalelser til de to søknadene. Eidefoss Nett kommenterte de mottatte
uttalelsene i brev av 5.4.2016. Oppland Energi kommenterte uttalelsene i brev av 1.4.2016. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B.
I hovedtrekk kan det sies at ingen av høringsinstansene er mot de omsøkte endringene/tiltakene, men flere er opptatt av når anleggsarbeidet bør gjennomføres. Både Vågå kommune, Oppland
fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland mener anleggsarbeidet i elva Nugga bør gjennomføres i perioden 15. juni til 15. august. Oppland fylkeskommune ber om en avklaring på om flomvernet langs Finna blir berørt. Flere av høringsinstansene peker også på mulige konflikter med eksisterende
infrastruktur. Vågå kommune viser til flere kommunale VA-anlegg og Statens vegvesen har planlagt utbedring av gang- og sykkelvei. Vågå kommune er også opptatt av om komposittmaster medføre andre virkninger for landskapet og naturmangfold.
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil vi først vurdere kabeltraseen mellom Vågåmo og Nugga der de to ledningene skal ligge i felles kabelgrøft, for så å vurdere søknaden om å rive den eksisterende 66 kV ledningen Vågåmo-Nugga. Deretter vurderer vi 132 kV kabeltraseen mellom Berget og Skjellom og endring av tverrsnitt for 132 kV ledningen. Til slutt i kapittelet vil vi gjøre en vurdering av søknaden om å endre mastetype.
3.1 Kabeltrasé Nugga
Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Eidefoss Nett begrunner søknaden med at forventet ny kraftproduksjon i området viser at den eksisterende 66 kV ledningen mellom Nugga og Vågåmo transformatorstasjoner ikke tåler kortslutningsytelsene som den nye produksjonen bidrar til. Beregningene viser at
reservevernutløsningene for Nugga ikke vil tilfredsstille kravene til utkobling ved feil, selv med bare produksjon fra Rosten kraftverk. Den eksisterende 66 kV ledningen er fra 1973 og har kort restlevetid.
NVE har ikke gjort egne beregninger av kortslutningsytelser i det aktuelle nettet, men legger til grunn at Eidefoss sin beregning er korrekt utført.
Oppgradering av eksisterende ledning er ifølge Eidefoss Nett ikke et alternativ og det må bygges en ny forbindelse. En ny forbindelse vil måtte gå gjennom områder med tett bebyggelse og flere steder vil det være vanskelig å komme frem uten større nærføringsulemper. Ettersom 132 kV ledningen Rosten- Vågåmo skal legges som kabel mellom Skjellom og Vågåmo vil det være hensiktsmessig å legge ny 66 kV kabel i samme grøft som 132 kV kabelen. Eidefoss mener at anleggsarbeidet for de to forbindelsene kan gjennomføres samtidig.
Dersom den eksisterende ledningen skulle oppgraderes ville det medført at alle mastene måtte skiftes ut og oppgraderingen ville hatt en kostnad på ca. 4 millioner kroner. En ny kabel er estimert til å koste ca. 2 millioner kroner da man får lagt kabelen i samme grøft som 132 kV ledningen. I tillegg kommer rivekostnader som er stipulert til ca. 150 000 kroner. NVE konstaterer at Eidefoss sitt anslag på kostnaden er noe lavere enn erfaringstall tilsier, men vurderer at det skyldes at kabelen legges i samme
grøft som ny 132 kV ledning mellom Rosten og Vågåmo. NVE konstaterer at det er billigere å bygge forbindelsen som jordkabel kontra å oppgradere den eksisterende ledningen.
Eidefoss søker om å legge en kabel av typen TSLF 3x1x400 AL som har en termisk
overføringskapasitet på 67 MVA. NVE mener dette er tilstrekkelig tverrsnitt for å forsyne lasten i Nugga (ca. 10 MW).
Eidefoss mener kabelalternativet også gir flere fordeler sammenlignet med oppgradering av
eksisterende luftledning; lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, lavere nettap grunnet kortere lengde og lavere avbruddskostnader. NVE er enig i at tiltaket vil føre til noe lavere tap og det er også
sannsynlig at vedlikeholdskostnadene vil være lavere enn for luftledningsalternativet. Når det gjelder avbruddskostnader vil feilfrekvensen være lavere for kabel, men gjenopprettingstiden være noe lengre.
Nugga er ensidig forsynt fra regionalnettet med dagens ledning Vågåmo-Nugga, og topplasten under Nugga på litt over 10 MW er ikke antatt å øke fremover. Punktet er ikke oppført i listen over N-0 punkter i KSU for Hedmark og Oppland 2014 og NVE antar at Nugga har tilstrekkelig reserve i distribusjonsnettet. Totalt sett mener NVE den omsøkte løsningen er en god teknisk løsning.
Vurdering av visuelle virkninger
Ettersom den eksisterende ledningen rives og erstattes med en jordkabel vil det ikke bli noen visuelle virkninger etter at anleggsarbeidet er over.
Vurdering av virkninger for naturmangfold
NVE har undersøkt naturtyper og arter i det berørte området via Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Ingen registrerte viktige naturtyper eller arter vil bli berørt av kablene.
Ut fra sakens karakter og omfang anser NVE kunnskapsgrunnlaget knyttet til naturmangfold som tilfredsstillende for å kunne fatte vedtak i saken, jf. naturmangfoldloven § 8.
Både Vågå kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland er opptatt av at kryssingen av elva Nugga må gjennomføres på en skånsom måte slik at naturverdiene knyttet til vassdraget blir ivaretatt på best mulig måte. Fylkesmannen er enig i vurderingen i søknaden om at dersom anleggsarbeidet gjennomføres i perioder på året da konsekvensene av partikkeltransporten er minst mulig, vil ikke tiltaket ha betydning for fisk og ferskvannsorganismer i elva Nugga. Vågå kommune, fylkeskommunen og fylkesmannen mener derfor at anleggsarbeidet bør gjennomføres i perioden 15. juni til 15. september og at elveløpet bør restaureres til opprinnelig stand der det
tilbakeføres løsmasser. Tiltakshaverne kommenterer i brev av 1.4.2016 og 5.4.2016 at tiltaket er tenkt gjennomført senhøsten 2016 fordi perioden 15. juni til 15. september ofte har for høy vannføring/flom.
Når tiltaket skal gjennomføres, må elven være tørr på kryssingsstedet. Dette kan ifølge tiltakshaver enkelt utføres senhøstes ved å etablere en provisorisk demning oppstrøms med rør forbi kryssingen.
Dersom tiltaket skal gjennomføres i den ønskede perioden, må det ifølge tiltakshaver etableres et alternativt elveløp som er dimensjonert for flom, da Nugga kan vokse svært fort i dette tidsrommet.
Tiltakshaver mener dette innebærer økt inngrep, uheldige miljømessige konsekvenser, økte kostnader og usikkerhet knyttet til hvordan flom vil arte seg i et nytt elveløp. Tiltakshaver mener derfor hensynet til sikkerhet, økonomi og miljø rundt krysningspunktet må gå fremfor hensynet til eventuell gytefisk i dette tilfellet. Eidefoss Nett presiserer at Nugga er en elv med svært lite fisk. NVE mener at
anleggsarbeidet bør gjennomføres med sikte på å minimere potensielle ulemper for gytende fisk i Nugga. Anleggsarbeidet bør derfor gjennomføres i perioder på året da konsekvensene for fisk er minst.
NVE er derfor enig med Fylkesmannen i at anleggsarbeidet i Nugga bør gjennomføres i perioden 15.
juni til 15. august. For ledningen Rosten-Vågåmo er det satt vilkår om MTA-plan som inkluderer
denne strekningen. NVE legger til grunn at de to tiltakshaverne samarbeider om denne planen.
Dersom det allikevel viser seg at det ikke er mulig å gjennomføre anleggsarbeidet i denne perioden, kan tiltakshaver ta saken opp med NVEs miljøtilsyn i forbindelse med godkjenning av MTA-planen for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo.
Fylkesmannen ber om at det legges til rette for naturlig revegetering og etablering av vegetasjonssoner mot vassdrag, jf. § 11 i vannressursloven og minner om § 1 i forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.
Fylkesmannen har uttalt at vegetasjonsbeltet nærmere bekken Nugga enn 5 meter ikke bør berøres av hensyn til biologisk mangfold og flom dempende effekt. Kabelgrøftene er planlagt med en avstand på minimum 10 meter, med unntak av krysningspunktet. Ifølge tiltakshaver vil vegetasjonsbeltet mot Finna og Nugga bli lite berørt i forbindelse med anleggsarbeidet, med unntak av krysningspunktet ved Nugga. NVE konstaterer at tiltakshaver sier de vil sørge for at inngrepet på dette stedet blir utført så skånsomt som mulig og at det legges til rette for rask revegetering, og legger til grunn at vegetasjonen kun fjernes i selve kryssingspunktet.
Ca. 150-200 meter vest for Vågå hotell munner en mindre bekk ut i elva Finna og Fylkesmannen peker på at det også her er viktig at kablene legges tilstrekkelig dypt slik at tiltaket ikke fører til
vandringshinder for fisk og ferskvannsorganismer. Ifølge tiltakshaver vil ikke denne bekken berøres av tiltaket ettersom kablene skal legges i vegbanen over stikkrennen til bekken. NVE legger til grunn at bekken ikke berøres av tiltaket.
NVE mener vilkår om at anleggsarbeidet skal gjennomføres i periode på året da konsekvensene av partikkeltransporten er minst mulig vil gjøre at tiltaket ikke har betydning for fisk og
ferskvannsorganismer. Etter naturmangfoldloven § 10 skal NVE foreta en vurdering av tiltakets betydning for samlet belastning på naturmangfoldet i området. NVE kan ikke se at de omsøkte tiltakene vil øke belastningen på naturmangfoldet i området.
Vurdering av virkninger for kulturminner
Oppland fylkeskommune ber om en avklaring på om flomvernet langselva Finna berøres av tiltaket.
Dette flomvernet er utpekt som et kulturminne med høy kulturminneverdi i NVEs temaplan.
Fylkeskommunen ber derfor om at detaljplaner for dette partiet oversendes Oppland fylkeskommune når det foreligger og at arbeidet avklares med NVE Museumsordningen. NVE kan ikke se at kabelen vil berøre flomvernet og legger dette til grunn. NVE forutsetter at Eidefoss Nett forholder seg til kulturminnelovens bestemmelser, herunder undersøkelsesplikten § 9.
Vurdering av virkninger for annen infrastruktur
NVE som vassdragsmyndighet har gjort en vurdering av søknaden og saken trenger ikke å sendes inn til NVE for en egen vurdering etter vannressursloven.
Vågå kommune ber om at det blir tatt hensyn til kjøvingsproblematikk. Ifølge Eidefoss Nett vil OPI- kanalen bli utformet slik at det ikke vil fungere som terskel eller føre til oppstuving av is i Nugga.
Eidefoss Nett forventer ikke at tiltaket vil ha konsekvenser for flomforløpet i Nugga. NVE konstaterer at tiltaket ikke vil medføre kjøvingsproblemer.
Vågå kommune peker på at kabelen berører kommunale VA-anlegg og kommunal veg. Eidefoss Nett og Oppland Energi viser til at de jobber med å få avklart eventuelle konflikter med kommunale anlegg og at når detaljprosjekteringen er ferdig vil det avholdes befaring med Vågå kommune. Kommunen vil også få mulighet til å kommentere graveforespørselen før den sendes på anbud. Oppland Energi og Eidefoss Nett vil sørge for at kommunen får en detaljert beskrivelse av hvordan trafikken skal avvikles
i anleggsperioden. NVE legger til grunn at tiltakshaverne avklarer eventuelle konflikter med
eksisterende anlegg før anleggsarbeidet starter og at de omsøkte anleggene ikke medfører vesentlige ulemper for eksisterende anlegg.
Statens vegvesen har planlagt utbedring av gang- og sykkelvei ved Fv. 453 med oppstart i 2017. Både Oppland Energi og Eidefoss vil kontakte Statens vegvesen slik at prosjektene samordnes og konflikter unngås. Tiltakshaverne vil også sørge for at tiltak som krever søknader til Statens vegvesen blir sendt inn i god tid før anleggsarbeidet starter. NVE forventer at Oppland Energi og Eidefoss Nett forholder seg til veglovens bestemmelser.
3.2 Rivning av 66 kV ledningen Vågåmo-Nugga
Eidefoss Nett søker om å rive den eksisterende 66 kV ledningen mellom Vågåmo og Nugga
transformatorstasjoner som er ca. 2 km lang. Den eksisterende ledningen er på den første delen ut fra Vågåmo transformatorstasjon parallelført med 66 kV ledningen Vågåmo-Otta (som skal rives i henhold til vilkår i konsesjon meddelt Nedre Otta kraftverk dersom Nedre Otta kraftverk bygges ut).
På den siste delen inn mot Nugga transformatorstasjon er ledningen ført på felles stolperekke med en 22 kV ledning. Her vil den øverste delen av stolperekken med 66 kV ledningen kappes og stolpene med 22 kV ledningen vil stå igjen. Ved å rive ledningen frigjøres et areal på ca. 32 daa.
Figur 3: Heltrukken blå linje viser ledningen som skal rives. Prikket svart linje viser hvor eksisterende ledning skal stå pga fellesføring med en 22 kV ledning. Grønt skravert område viser naturbeitemark og slåttemark.
Ledningen som skal rives går i gjennom en naturbeitemark ved Søre Blessom som er kategorisert som svært viktig i Narturbase og en slåttemark ved Steinstuggu (se figur 3 og 4) kategorisert som viktig.
Slåttemark er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Eidefoss Nett skriver i søknaden at det vil bli tatt hensyn til disse naturtypene ved planlegging og gjennomføring av arbeidene med rivning av ledningen. I handlingsplanen for slåttemark fremgår det at gjengroing, intensivert bruk og utbygging utgjør den største trusselen for naturtypen. Av kart fra Naturbase fremgår det at en mast og to
linestrekk går gjennom slåttemarken, disse skal fjernes og inngrepet i slåttemarken vil reduseres. NVE
mener at rivningen av ledningen gjennom slåttemarken bør gjennomføres uten bruk av større maskiner for å unngå større inngrep i slåttemarken og vil sette vilkår i konsesjonen om dette. NVE legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre virkninger for slåttemarken.
Figur 4: Registrert lokalitet av slåttemark
Fylkeskommunen informerer om at dagens ledning går over en røys ID 101556 som det er lite opplysninger om. Så fremt saneringsarbeidet ikke berører røysa er det ikke nødvendig med en nærmere avklaring. Dersom røysa berøres bes det om at fylkeskommunen kontaktes slik at røysen funksjon, alder og mulige løsninger kan avklares nærmere. Eventuelle direkte konflikter mellom det omsøkte tiltaket og automatisk fredete kulturminner må avklares gjennom dispensasjonssøknad etter kulturminneloven § 8 om tillatelse til å gjennomføre tiltaket. Videre minner NVE om
kulturminneloven § 8 som sier at anleggsarbeidene skal stanses og melding sendes dersom det kan virke inn på kulturminne som nevnt i kulturminneloven § 3.
Rivning av ledningen vil frigjøre areal og redusere de visuelle virkningene av kraftledninger i
lokalmiljøet i Vågåmo, noe NVE mener er positivt. De potensielle negative virkningene ved rivning av ledningen for naturmangfold mener NVE kan minimeres ved at anleggsarbeidet gjennomføres
skånsomt i disse områdene.
3.3 Endring av 132 kV kabeltrasé Rosten-Vågåmo
Oppland Energi søker om endre kabeltraseen mellom Skjellom og Vågåmo transformatorstasjon se figur 5) for å kunne legge kabelen i samme grøft som omsøkte 66 kV Vågåmo-Nugga. For å få lengst mulig strekning der kablene kan legges i samme grøft, vil kabelen ikke gå på vestsiden av boligfeltet på Blessom, men gå sør og delvis parallelt med elva Nugga. Kabelen fra Øygardsvegen og ned til krysningspunktet av Nugga over dyrket mark. Fylkesmannen ønsker at grøftedybden over dyrket mark skal ha minimum 1,2 meter overdekning for å ivareta hensyn til en eventuell dreneringsgrøft over kabelen. Oppland Energi imøtekommer ønsket fra Fylkesmannen.
Figur 5: Endring av kabeltrasé for 132 kV Rosten-Vågåmo. Blått er konsesjonsgitt, rødt er omsøkt endring.
Ved Skjellom er det gitt konsesjon til å legge kabelen over Skjellmyre. Oppland Energi ønsker å unngå å legge kabel gjennom myra. Kabeltrasé gjennom våte myrområder er utfordrende
anleggsarbeid som vil kreve store masseutskiftninger for å få stabile masser rundt kablene. En trasé rundt myra vil redusere kostnadene knyttet til anleggsarbeid og man slipper å drenere myra med påfølgende økologiske endringer. Det søkes derfor om å legge kabelen langs Skjellvegen. Dette medfører at kabeltraseen blir lengre, ca. 545 meter lang. Ved å justere traseen vil ikke lengre
kulturmiljøet ved Skjellom berøres. Kulturmiljøet består av fraflyttede husmannsplasser og et område med fossile dyrkingsspor. Fylkeskommunen er positive til den omsøkte endringen.
Endring av kabeltraseen mellom Skjellom og Vågåmo har er merkostnad på ca. 2,2 millioner kroner. I denne kostnaden er det ikke tatt høyde for eventuelle fordyrende element som graving gjennom kulturmiljø og myr.
Etter NVEs vurdering er den omsøkte løsningen en god løsning for landskapet, kulturmiljø og naturmangfold. Vi legger også til grunn at kostnadsforskjellen sannsynligvis vil være noe lavere på grunn av enklere anleggsarbeid.
3.4 Endring av tverrsnitt for 132 kV Rosten-Vågåmo
Oppland Energi søker om å endre tverrsnittet på jordkabelen mellom Skjellom og Vågåmo transformatorstasjon. Oppland Energi søker om å legge to sett med TSLF 3x1x630 mm2. Med de oppgitte ytelser for generatorene i Rosten og Nedre Otta kraftverk, pluss maksimal innmating over 66 kV transformatoren i Nedre Otta kraftverk blir maksimal overføring fra T-punktet til Vågåmo ca. 245 MVA. Ut fra termisk grenselast for kabler må tverrsnittet for kabelen inn til Vågåmo
transformatorstasjon økes i forhold til konsesjonsgitte spesifikasjoner. Dette medfører at kabelgrøften vil bli 60 cm bredere enn tidligere omsøkte, men det nødvendig byggeforbudsbelte vil forbli uendret på 5 meter. Kabeltverrsnitt og grøftebredde avhenger av utbygging av Nedre Otta kraftverk
(investeringsbeslutning er forventet i september 2016). Dersom dette ikke realiseres, vil Rosten kraftverk tilknyttes ett kabelsett a 3x1x630 mm2. Linetypen for luftledningen var ikke spesifisert i den eksisterende konsesjonen fordi man ikke visste om Nedre Otta kraftverk ville få konsesjon. Oppland Energi har nå bestemt at de søker om å benytte til FeAL 120 på strekningen fra kabelendemast ved Rosten til Rusten og FeAl 329 fra Rusten til Vågåmo for å kunne ta med eventuell produksjon fra Nedre Otta kraftverk. NVE er enige i vurderingene Oppland Energi har gjort for forventet produksjon og tverrsnitt på liner og kabler.
3.5 Endring av mastetyper for 132 kV Rosten-Vågåmo
Oppland Energi søker om å endre mastetype fra tremaster til komposittmaster på flere strekninger. Det søkes om å endre 34 master på strekningen Rusten – Skjellom, 5 master på strekningen Rusten – Tordkampen og 8 master i Horgelia.
Figur 6: Konsesjonsgitt trasé mellom Rosten kraftverk og Skjellom
I tillegg søkes det om at kabelendemastene ved Rosten og Skjellom endres til en mast bestående av hulprofiler (se figur 7).
Komposittmastene er brune og vil på avstand se ut som kreosotimpregnerte trestolper. Ifølge Oppland Energi gjør fargen at komposittmastene vil gli godt inn i omgivelsene spesielt der det er skog.
Stigetrinnene langs mastebeina kan oppleves som visuelt forstyrrende når man står nær masten, mens på avstand er trinnene knapt synlig. Komposittmaster er betydelig lettere enn tradisjonelle master, det
gjør at montasjearbeidet kan utføres på en anleggsplass mens mastene ligger på bakken og muliggjør utflyvning av komplette master. Komposittmaster kan bygges høyere enn tremaster og dermed står man friere med hensyn på spennlengder og masteplasseringer. Endringen fra tremaster til
komposittmaster innebærer en økning i byggeforbudsbelte på en meter.
Mellom Skjellom og Rusten er det problemer med at hakkespett ødelegger mastene, noe som øker vedlikeholdskostnadene. Ved bruk av komposittmaster unngår man dette.
Over Tordkampen ønsker ikke Eidefoss å benytte komposittmaster fordi de ikke ser at fordelene med komposittmaster veier opp for de ekstra investeringskostnadene. Over Tordkampen er det også vektlagt å ha moderate mastehøyder for å unngå at mastene blir stående i silhuett.
Fra Rosten kraftverk og til Tordkampen søkes det om å bruke komposittmaster fordi det er bratt og vanskelig fremkommelig terreng. Ved å bruke komposittmaster reduseres antall master i denne lia, noe som også reduserer behovet for veibygging i dette området. NVE mener en av de store fordelene med komposittmaster er at man unngår store skader i terrenget som følge av anleggskjøretøy.
Figur 7: Komposittmast til venstre og kabelendemast med hulprofil til høyre
Vågå kommune er skeptisk til at mastene kan bli inntil 7 meter høyere ved bruk av komposittmaster og etterlyser en vurdering av visuelle konsekvenser. Vågå kommune stiller spørsmål ved om å bruke høyere komposittmaster vil redusere negative miljøkonsekvenser. I den eksisterende konsesjonen er det ikke satt vilkår om høyden på tremastene, NVE har lagt til grunn den høyden som var oppgitt i konsesjonssøknaden som var 12-16 meter. I dette ligger det at enkelte master kan være høyere der det er spesielle behov som ved innføringsvern. Oppland Energi viser til at i Vågå kommune vil den høyeste komposittmasten bli 21 meter, mens gjennomsnittshøyden for komposittmastene i Vågå kommune er 16,5 meter. NVE konstaterer at komposittmastene vil bli høyere enn tremastene. NVE mener det er positivt at Oppland Energi har foretatt stedlige vurderinger av hvert enkelt mastepunkt for å ivareta hensynet til visuelle virkninger.
Fra Skjellom til Vågåruste vil ledningen ha god bakgrunnsdekning. Skogen her er i all hovedsak av middels bonitet med en høyde på fullvokst skog på 17-21 meter, noe som gjør at man unngår master i silhuett. Fra Vågåruste til skoggrensen på Tordkampen der ledningen går over til tremaster, er det valgt lavere master på de 6 komposittmastene da skogen blir gradvis lavere her. NVE mener at bruk av komposittmaster på strekningen fra Skjellom til skoggrensen på Tordkampen ikke vil medføre særlige visuelle endringer sammenliknet med bruk av tremaster ettersom traseen har god bakgrunnsdekning.
Vågå kommune ønsker en tilbakemelding på hvilke konsekvenser høyere master får for skogsfugl og rype. Oppland Energi har kontaktet NINA (Norsk institutt for naturforskning) som informerer om at det er linene og ikke mastene som er problemet for fugl. NINA viser til at det finnes ingen forskning på hvilke linehøyder som er mest skadelig for fugl. Både skogsfugl og rype er utsatt for kollisjon med kraftledninger, men NVE har heller ikke kjennskap til at høyere liner medfører en økt kollisjonsrisiko for disse artene, og ikke grunnlag for å mene at noe høyere liner vil medføre økt kollisjonsfare.
Komposittmaster er noe dyrere enn tremaster, men det forventes at vedlikeholdskostnader er mindre.
Oppland Energi forventer en kostnadsforskjell på ca. 700 000 kroner per kilometer i
investeringskostnad. NVE legger til grunn at levetidskostnadene for de to mastetypene er omtrent det samme på grunn av lavere vedlikeholdskostnad for komposittmaster.
Totalt sett mener NVE fordelene ved bruk av kompositt på de omsøkte strekningene er større enn ulempene da anleggsarbeidet medfører vesentlig mindre inngrep, man unngår reparasjoner pga.
hakkespett og endring av de visuelle virkningene ikke vurderes å være vesentlige.
3.6 NVEs vurdering av vilkår
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan eller krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om avbøtende tiltak, tiltak som reduserer antatt negative virkninger, vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
Vågå kommune ber om at det blir satt vilkår om at konsesjonæren skal utarbeide MTA-plan. Planen må legge føringer for nedlegging/bygging, drift og vedlikehold av anleggene og må utarbeides i nær dialog med kommunen. Kommunen mener at både endringer av konsesjonen for 132 kV ledningen Rosten – Vågåmo og konsesjon for ny 66 kV jordkabel må omfattes av MTA-plan. For 132 kV kraftledningen Rosten-Vågåmo har NVE satt krav om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Deler av denne MTA-planen er allerede godkjent av NVE. Strekningen der 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo og 66 kV ledningen Vågåmo- Nugga skal legges som kabel i samme grøft er ikke godkjent av NVE, men i den innleverte planen er de omsøkte endringene beskrevet. Ettersom 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo har krav om en MTA- plan mener NVE det er ivaretatt for byggingen av ny 66 kV Vågåmo-Nugga på strekningen der disse ledningene fellesføres i samme grøft. Rivingen av den eksisterende 66 kV ledningen mellom Vågåmo og Nugga er ikke omfattet av denne MTA-planen. NVE setter vilkår i konsesjonen om at
terrengskader ved rivingen skal minimeres. For å sikre at rivningen av ledningen foregår på en måte som ikke skader forekomst av slåttemark, setter NVE om at det ikke skal brukes større maskiner ved riving av ledningen i dette området.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
NVE konstaterer at den omsøkte 66 kV ledningen Vågåmo-Nugga er nødvendig for å sikre forsyningen av Nugga transformatorstasjon når at ny vannkraftproduksjon kobles til nettet. De omsøkte endringene av 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo mener NVE er små justeringer som ikke medføre særlig nye ulemper og heller reduserer virkningene ved kulturmiljøet på Skjellom gjennom mindre terrenginngrep ved anleggsarbeidet.
4.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg:
Eidefoss Nett, ref. NVE 201600084-13 får tillatelse til å bygge en ca. 1,6 km 66 kV lang jordkabel mellom Vågåmo transformatorstasjon og Nugga transformatorstasjon. Det settes vilkår om tidspunkt for kabellegging over Nugga for å minimere virkning for gytefisk. Luftledningen på samme strekning skal rives når kabelen er satt i drift med unntak av strekningen mellom Øygard og Nugga
transformatorstasjon hvor deler av ledningen står igjen pga. fellesføring med 22 kV.
Oppland Energi, ref. NVE 200800604-129 får tillatelse til å gjennomføre omsøkte endringer i form av endret kabeltrase mellom Skjellom og Berget og mellom Nugga og Vågåmo transformatorstasjon, endret tverrsnitt og endret mastetype på tidligere konsesjonsgitte 132 kV ledning mellom Rosten kraftverk og Vågåmo transformatorstasjon. De øvrige vilkårene i konsesjonen endres ikke.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
Eidefoss Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Eidefoss Nett har søkt om ekspropriasjonstillatelse for kabelgrøften mellom Nugga og Vågåmo transformatorstasjoner. Fra elvekryssingen ved Nugga skal det legges tre kabelsett i denne grøften, 66 kV ledningen og to sett med 132 kV kabler som overfører produksjonen fra Rosten og Nedre Otta kraftverk. Totalt har 37 grunneierne vært berørt av de
alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 37 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Eidefoss Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kabeltraseen
Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabel bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 5 meter bred trasé for en 66 kV og to 132 kV jordkabler lagt i samme grøft. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
Riggplasser (ev)
Rett til å etablere riggplasser.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets forsyningssikkerhet og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon skal veies opp mot hensynet til grunneiere som blir berørt og til allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. NVE anser at tiltaket ikke vil føre til særlige virkninger så lenge anleggsarbeidet utføres slik at virkninger for fisk minimeres, vi viser til
vurderinger av tiltakets virkninger i kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Eidefoss Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201600084-14.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Eidefoss Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Eidefoss Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B. Sammenfatning av høringsuttalelser
Vågå kommune har uttalt seg i brev av 26.2.2016 til søknaden om ny 66 kV Vågåmo-Nugga og endringssøknaden for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo. Hovedutvalget for teknisk, landbruk og naturforvaltning gjorde den 26.2.2016 vedtak om høringsuttalelse med følgende merknader:
«1.Omsyn til kommunale anlegg
Omsøkt kabeltrasé råkar kommunale VA-anlegg og kommunal veg. Det må ved bygging, drift og vedlikehald av kablane takast omsyn til dei kommunale anlegga i samsvar med det til ein kvar tid gjeldande regelverk, samt gjeldande standardar og rettleiarar.
2. Kryssing av Nugga
Omsøkt kabeltrasé kryssar Nugga. Ved legging av kabeltrasé under Nugga må det sikrast at
naturverdiane knytt til vassdraget blir ivaretekne på best mogleg måte, samt at det blir teke omsyn til kjøvingsproblematikk.
3. Auka mastehøgder 132 kV leidning
Vågå kommune er skeptisk til opning av inntil 7 meter høgare master i kompositt og etterlyser
vurderingar av visuelle konsekvensar. Vågå kommune har i tidlegare uttaler til 132 kV overføringslina lagt vekt på at kommunen blir sterkt belasta med kraftliner og at ein ut frå dette ventar at
konsesjonsgjevande styresmakter legg vekt på å redusere negative konsekvensar der dette er mogleg.
Ein stiller spørsmål ved om opning for høgare master i kompositt er eit bidrag i å redusere negative miljøkonsekvensar. Vågå kommune ber spesielt om attendemelding på kva for konsekvensar høgare master eventuelt vil få med tanke på skogsfugl og rype.
4. Miljø-, transport og anleggsplan (MTA-plan)
Vågå kommune ber om at det ved vedtak om konsesjon etter energilova og energilovforskrifta blir sett vilkår om at konsesjonæren skal utarbeide MTA-plan. Planen må legge føringar for
nedlegging/bygging, drift og vedlikehald av anlegga som ivaretek dei forhold som omtalt i punkta over. Planen må utarbeidast i nær dialog med kommunen og godkjennast av NVE før anleggsarbeid kan ta til. Både endringar av konsesjonen for 132 kV leidningen Rosten – Vågåmo og konsesjon for ny 66 kV jordkabel må omfattast av MTA-plan. Punkta over er ikkje ivaretekne i MTA-plandokumentet som så langt er utarbeidd av konsesjonær.
5. Vågå kommune viser generelt til opplysningane og vurderingane som går fram av saksframlegget.
Desse inngår i høyringsuttalen og utfyller hovudpunkta over.»
Oppland fylkeskommune skriver uttalelse til søknaden i e-post av 24.2.2016. Av søknaden fremgår det at fylkeskommunen har gitt en forhåndsuttalelse i saken. Fylkeskommunen påpeker at de ikke tidligere har uttalt seg til traseens vestre del langs Finna og ikke til saneringen av eksisterende ledning.
Dagens ledning går ifølge fylkeskommunen over en røys ID 101556 som det er lite opplysninger om.
Så fremt saneringsarbeidet ikke berører røysa er det ikke nødvendig med en nærmere avklaring.
Dersom røysa berøres bes det om at fylkeskommunen kontaktes slik at røysa funksjon, alder og mulige løsninger kan avklares nærmere. Langs Finna vil kabelgrøfta gå parallelt med elvas flomvern. Dette flomvernet er utpekt som et kulturminne med høy kulturminneverdi i NVEs temaplan (kulturminner i vassdrag – Flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak). Flomvernet er foreslått som hensynssone i Vågå kommunes kommuneplan som nylig var på høring. Ut fra søknaden er det ifølge
fylkeskommunen vanskelig å vurdere om anleggsarbeidet vil berøre deler av flomvernet.
Fylkeskommunen ber derfor om at detaljplaner for dette partiet oversendes Oppland fylkeskommune når det foreligger og at arbeidet avklares med NVE Museumsordningen. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at tiltak i elva Nugga bør skje i perioden 15. juni til 15. september og at elveløpet bør restaureres (tilbakeføre løsmasser) til opprinnelig tilstand.
Fylkesmannen i Oppland uttaler seg til søknaden i brev av 25.1.2016. Fylkesmannen peker på at kryssingen av elva Nugga kan være problematisk med tanke på å ivareta naturverdiene i vassdraget.
Fylkesmannen er opptatt av at kryssingen av elva med en OPI-kanal gjøres på riktige måte, noe som innebærer at OPI-kanalen må tildekkes med tilstrekkelig store mengder elvemasser og at den naturlige elvebunnen ikke må endre seg vesentlig fra den opprinnelige tilstanden. Der kabelen legges langs Kvernvegen fra Vågå hotell, foreslår Fylkesmannen at kablene legges på nordsiden av vegen slik at eksisterende vegetasjon mot elva kan bevares. Ca. 150-200 meter vest for Vågå hotell munner en mindre bekk ut i elva Finna og Fylkesmannen peker på at det også her er viktig at kablene legges tilstrekkelig dypt slik at tiltaket ikke fører til vandringshinder for fisk og ferskvannsorganismer.
Fylkesmannen er enig i vurderingen i søknaden om at dersom anleggsarbeidet gjennomføres i perioder på året da konsekvensene av partikkeltransporten er minst mulig vil ikke tiltaket ha betydning for fisk og ferskvannsorganismer i elva Nugga. Fylkesmannen ber derfor om at tiltak i Nugga unngås i perioden 15. september til 15. juni. Fylkesmannen ber om at det legges til rette for naturlig
revegetering og etablering av vegetasjonssoner mot vassdrag, jf. § 11 i vannressursloven og minner om § 1 i forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.
Statens vegvesen uttaler seg i epost av 25.2.2016 til søknaden om 66 kV Vågåmo-Nugga. Fra de vedlagte tegningene i søknaden ser det ut til at det vil bli kryssing av fv. 453 Skogbygdsvegen i krysset mellom fylkesvegen og Øygardsvegen. På strekningen fv. 453 Vågå hotell-Sætagrenda er det planlagt vegutbedring og gang- og sykkelvei med mulig oppstart i 2017. Statens vegvesen mener kryssingen her må utføres slik at det ikke kommer i konflikt med denne utbedringen. Når det gjelder kryssing og nærføring med jordkabel kreves det søknad jf. vegloven §§ 32 og 57. Statens vegvesen ber om at søknad sendes inn i god tid før arbeidet starter. Vegvesenet stiller gjerne på befaring for
gjennomgang av aktuell kryssing.
Statens vegvesen uttaler seg i brev av 10.2.2016 til endringssøknaden for 132 kV ledningen Rosten- Vågåmo. Vegvesenet peker på at det er planlagt utbedring av gang- og sykkelvei ved kryssing av fv.
453 i 2017. Kryssingen med kabel på utføres slik at det ikke kommer i konflikt med utbedringen. Når det gjelder ledning langs med fv. 438 viser vegvesenet til at byggegrensa for vegen er 30 meter. Der master kommer nærmere enn dette er det søknadspliktig i henhold til vegloven §§ 29-32. Når det gjelder kryssing og nærføring med jordkabel kreves det søknad jf. vegloven §§ 32 og 57. I tilfeller der det må bygges avkjøringer for å få utført dette arbeidet så er det søknadspliktig i henhold til vegloven
§ 40. Statens vegvesen ber om at søknad sendes inn i god tid før arbeidet starter og vegvesenet stiller gjerne på befaring for gjennomgang av aktuell kryssing.
Jernbaneverket uttaler seg til endringssøknaden for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo i brev av 17.2.2016. Detaljplan for kryssingen av Dovrebanen må godkjennes av Jernbaneverket i forkant. I den sammenheng viser Jernbaneverket til at det er viktig at tiltakshaver legger ved en risikovurdering der blant annet elektromagnetisk kompatibilitet, naturfarer som flom og skred er vurdert. I tillegg på tiltakshaver gi en vurdering av om tiltaket kan medfører fremtidige hindringer for jernbanen.
Jernbaneverket informerer også om at det må inngås en avtale om kryssing med dem.
Eidsiva Nett AS uttaler i epost av 26.1.2016 at den omsøkte 66 kV kabelen Vågåmo-Nugga ikke er omtalt i gjeldende KSU (kraftsystemutredning). Eidsiva Nett finner vurderingene som er gjort i søknaden om at kabelen trengs for å opprettholde forsyningssikkerheten i området fornuftig og har ingen øvrige kommentarer til søknaden.
Eidsiva Nett AS uttaler i epost av 10.2.2016 at de ikke har noen kommentarer til de omsøkte endringene for 132 kV ledningen Rosten-Vågåmo.
