Odal
Nord-Odal kommune i Innlandet fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Elvia AS
Referanse 202008134-16
Dato 12.02.2021
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Katrine Stenshorne Odenmarck
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Hva gir NVE tillatelse til?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Elvia AS tillatelse til å bygge og drive en ca. 15 km lang 132 kV kraftledning fra Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon.
Kraftledningen skal erstatte eksisterende 66 kV ledning som skal rives på samme strekning. NVE gir også Elvia samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av det omsøkte nettanlegget.
Hvorfor gir NVE tillatelse
På bakgrunn av høy alder og teknisk tilstand på dagens ledning, vurderer NVE at det er et stort behov for å oppgradere strekningen mellom Engerfjellet og Nord-Odal. Tiltaket vil tilrettelegge for et mer fleksibelt 132 kV regionalnett i fremtiden, samtidig som forsyningssikkerheten i området styrkes.
Det omsøkte tiltaket innebærer å erstatte dagens 66 kV kraftledning mellom Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon, med en ny 132 kV kraftledning. Den nye ledningen skal bygges med singel pole master (rørmaster) i kompositt med trekant oppheng. Gammel ledning skal rives først og ny kraftledningen skal bygges i samme trasé. Oppgraderingen innebærer at ryddebeltet må utvides fra ca. 15 meter til om lag 30 meter. NVE mener utvidelsen av ryddebeltet vil gi de største negative virkningene for berørte grunneiere, samtidig som en bredere trasé kan bli mer synlig i terrenget.
NVE setter vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser involveres i detaljplanleggingen og i gjennomføringen av anleggsarbeid.
Innhold
INNHOLD ... 2
1 SØKNADEN ... 3
1.1 OMSØKTE TILTAK ... 3
1.2 UTFORMING AV NY 132 KV-LEDNING ... 4
2 NVES BEHANDLING AV SØKNADEN ... 4
2.1 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD OG SØKNAD OM EKSPROPRIASJON ... 4
2.2 INNKOMNE MERKNADER ... 5
3 NVES VURDERING AV ELVIA SIN SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 6
3.1 NVES VURDERING AV BEHOVET FOR NY 132 KV KRAFTLEDNING ... 7
3.1.1 Dagens nettsituasjon og NVEs vurdering av behov ... 7
3.1.2 NVEs vurdering av teknisk løsning ... 9
3.1.3 Vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning ... 10
3.1.4 Konklusjon ... 11
3.2 NVES VURDERING AV VIRKNINGER FOR MILJØ OG AREAL ... 11
3.2.1 Vurdering av visuelle virkninger for landskap, friluftsliv og bebyggelse ... 11
3.2.2 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 13
3.2.3 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 14
3.2.4 Vurdering av virkninger for skogbruk og jordbruk ... 16
3.2.5 Vurdering av bi-anlegg ... 17
4 NVES VURDERING AV VILKÅR OG AVBØTENDE TILTAK ... 17
4.1 MILJØ- TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN ... 17
5 NVES AVVEIINGER, KONKLUSJON OG VEDTAK OM SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 18
5.1 OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER ... 19
5.2 NVES VEDTAK ... 20
6 NVES VURDERING AV SØKNADER OM EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE ... 21
6.1 10.2OMFANG AV EKSPROPRIASJON ... 21
6.2 INTERESSEAVVEINING ... 21
6.2.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 22
6.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 22
6.3 NVES SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON ... 22
6.4 FORHÅNDSTILTREDELSE ... 22
VEDLEGG A - OVERSIKT OVER LOVVERK OG BEHANDLINGSPROSESS ... 24
1 Søknaden
1.1 Omsøkte tiltak
Elvia søkte 9. juli 2020 om konsesjon etter energiloven § 3-1 for å oppgradere nettet mellom Engerfjellet, Linder og Nord-Odal transformatorstasjon fra 66 kV til 132 kV spenning. Tiltaket innebærer å rive eksisterende 66 kV ledning, og deretter bygge ny 132 kV ledning i samme trasé.
Anleggene er i Nord-Odal kommune i Innlandet fylke. Elvia begrunner søknaden med at det er behov for å styrke forsyningssikkerheten regionalt grunnet økt forbruk, ny produksjon, forsyningssikkerhet og aldrende nett.
Figur 1: Kart over omsøkte kraftledning merket med rød strek. Kilde: Elvia, 2020.
Elvia planlegger å gjennomføre oppgraderingen av nettet med følgende spesifikke tiltak:
• Riving av eksisterende 66 kV ledning mellom Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon (ca. 15 km).
• Bygging av ny 132 kV ledning mellom Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon (ca. 15 km).
Elvia tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. For de tilfeller at frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere ikke oppnås, søker de om tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningslovens § 2 pkt. 19, av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Elvia søkes samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeidet med anleggene kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Elvia har søkt om å bygge den nye 132 kV ledningen med singel pole master (rørmaster) i kompositt med trekant oppheng. Mastene vil bli om lag 19 meter høye i gjennomsnitt. I vinkelpunkt vil det kunne bli aktuelt å benytte stålmaster. Byggeforbuds- og skogryddebelte vil bli ca. 30 meter.
Figur 2: Masteskisse over nye planlagte 132 kV komposittmaster med trekantoppheng. Kilde: Elvia AS, 2020.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV av 9. juli 2020 ble sendt på høring 7. september 2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 15. oktober 2020. Nord-Odal kommune ble bedt om å legge ut søknaden til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i avisa Glåmdalen og Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Nord-Odal kommune, Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet, Statnett SF, E.ON Vind AB og DSB- region Øst-Norge. I tillegg ba NVE
Elvia om å sende ut eget høringsbrev til alle berørte grunneiere og rettighetshavere i brev av 7.
september 2020.
Det ble avholdt møte mellom NVE og Nord-Odal kommune via Teams den 24. september 2020. NVE orienterte om saksbehandlingen av søknaden, og Elvia orienterte om prosjektet.
NVE gjennomførte en befaring av utvalgte områder langs traseen av traseen den 22. oktober 2020 sammen med Elvia.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt sju høringsuttalelser til søknaden om ny 132 kV kraftledning. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor. Elvia har kommentert uttalelsene i brev av 26. oktober 2020, og disse er vist til under hver respektive uttalelse.
Nord-Odal kommune skriver i brev av 20. oktober 2020 at de mener det er nødvendig med oppgradering av omsøkte kraftledning for å bedre forsyningssikkerheten og for å få ned antall
strømbrudd som følge av trepåfall på linja. De ber om at det settes krav til at MTA utarbeides i samråd med kommunen. Ellers mener kommunen at informasjon vedrørende rettigheter berørte grunneiere har, burde fremkommet tydeligere i prosessen. De påpeker også at det burde vært gjennomført en konsekvensutredning av ledningen, da den fra Minne til Nord-Odal er 45 km lang. Kommunen lurer videre på om det finnes erfaringstall på kollisjoner mellom skogsfugl og trekantmaster sammenlignet med H-master. Til slutt ber kommunen om at det gjennomføres tiltak for å minimere risikoen for strømbrudd i under anleggsperioden, og at det det vurderes å gjennomføre en spenningsoppgradering helt frem til Kvisler for å oppnå en reserveforsyning i Nord-Odal.
Elvia kommenterer at MTA-planen vil utarbeides i samråd med kommunen. De påpeker videre at når det gjelder avtaler som gjelder skogshogst, vil dette bli fulgt opp grundig mot alle berørte grunneiere.
Det har ikke vært nødvendig med utarbeidelse av konsekvensutredning for dette prosjektet, og NVE har avklart dette tidligere. Elvia har ikke erfaringstall for kollisjoner for skogsfugl på trekantmaster, sammenliknet med H-master. Under bygging blir Nord-Odal transformatorstasjon forsynt fra Kvisler transformatorstasjon. Ved feil på denne forbindelsen vil det i lavlastsituasjoner være mulig å forsyne Nord-Odal via en 22 kV ledning fra Sand.
Statsforvalteren i Innlandet skriver i brev av 2. oktober 2020 at det ikke er registrert arter som blir direkte berørt av tiltaket verken i anleggsperioden eller i driftsfasen. Statsforvalteren mener NVE burde vurdere å sjekke den sensitive artsdatabasen og kontakte kommunen og ev. andre, for eksempel lokallag av Norsk Ornitologisk Forening, om dette. De legger til slutt til grunn at NVE undersøker hvorvidt det finnes opplysninger om grunnforhold og eventuelle endringer i andre risikoforhold.
Elvia kommenterer at de registrer forespørselen til Statsforvalteren vedrørende undersøkelse av den sensitive artsdatabasen, og setter spørsmålstegn hvorvidt dette er noe som skal gjøres og om de skal bidra med dette.
Innlandet fylkeskommune skriver i brev av 12. oktober 2020 at de ikke har vesentlig merknader til søknaden. De minner om varslingsplikten etter § 8 i kulturminneloven om automatisk freda minner, og at dersom nyere tids minner blir avdekket underveis må seksjon for kulturarv i fylkeskommunen kontaktes. Eller henviser de til at ca. 200 meter fra riggområdet er det registrert to nyregistrerte kullgroper, men at det er såpass stor avstand at tiltaket ikke vil virke skjemmende på minnene.
Elvia kommenterer at de vil kontakte seksjon for kulturarv dersom det underveis viser seg at nyere kulturminner blir berørt, samt at ved funn av automatisk freda minner vil alt arbeid stanses og funnet vil bli innmeldt til fylkeskommunen.
Statnett skriver i brev av 15. oktober 2020 at de generelt er positive til oppgradering av regionalnettet til 132 kV spenning. De påpeker at det er viktig at Elvia involverer Statnett da overgangen til 132 kV
vil kreve utredning og tiltak i Statnetts elektriske komponenter i Minne transformatorstasjon. Statnett henviser til at Elvia må etterfølge systemkrav etter §14 og Nasjonal veileder for funksjonskrav i tidlig fase, og at de har ansvar for å avklare anleggets funksjonalitetsegenskaper i god tid før idriftsettelse.
Elvia kommenterer at de vil involvere Statnett i planleggingen og gjennomføringen av overgangen til 132 kV spenning. De vil også avklare ledningens funksjonalitetsegenskaper før den idriftsettes.
Anders Holt pva. Sand Utmarkslag skriver i brev av 14. oktober 2020 at de støtter oppgraderingen for å sikre mer stabil strøm i Nord-Odal. De kommenterer at det burde vært informert bedre om at traseen skal utvides fra 16 til 30 meter i infobrevene. De ber om at det kalles inn til ett felles møte med berørte grunneiere for å legge til rette for gode forhandlinger mellom Elvia og alle berørte grunneiere.
Elvia kommenterer at det stod i infobrevet at det ble behov for utvidet ryddebelte/rettighetsbelte, men at det ikke ble spesifisert antall meter. Det vil bli innkalt til felles grunneiermøte den 25. november 2020, der det vil bli gitt informasjon om tiltaket og alle får mulighet til å komme med spørsmål.
Truls Holth skriver i brev av 9. oktober 2020 at det burde vært opplyst i høringsteksten at utvidelsen av ryddebelte var fra 15 til 30 meter. Han stiller videre spørsmål om hva sikringshogst innebærer, og hvorfor ikke to av vedleggene til søknaden er tilgjengelige. Holth beskriver også hva han mener avtalene mellom Elvia og grunneier bør inneholde, og stiller en del spørsmål rundt hva som skal erstattes og dekkes av Elvia i driftsfasen av ledning når skogen berøres. Holth mener også Elvia må inngå avaler med alle berørte vei-styrer.
Elvia kommenterer at det stod i infobrevet/høringsteksten at det ble behov for utvidet
ryddebelte/rettighetsbelte, men at det ikke ble spesifisert antall meter. Nevnte vedlegg til søknaden er ikke tilgjengelig da disse er unntatt offentligheten grunnet sensitive opplysninger. Sikringshogst vil i fremtiden hogges i tråd med skogfaglige prinsipper og erstattes hver enkelt grunneier. Elvia
kommenterer videre en del rundt hvordan avtaler utformes, hvordan erstatningsbeløpene blir satt og praksiser rundt dette. Elvia vil opprette en dialog med veieiere for bruk av veier under
anleggsperioden. Elvia minner om at det vil bli innkalt til felles grunneiermøte den 25. november 2020, der det vil bli gitt informasjon om tiltaket og alle får mulighet til å komme med spørsmål.
Arne Strand skriver i brev av 18. september 2020 at han mener oppgraderingen er et positivt tiltak, men mener det bør bygges som jordkabel. Dette ville vært et avbøtende tiltak for utbyggingen av vindkraft som skjer i området.
Elvia kommenterer at det ikke er aktuelt med jordkabel grunnet høye kostnader forbundet med dette.
3 NVEs vurdering av Elvia sin søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Det er i forbindelse med dette prosjektet fremskaffet mye informasjon om mulige konsekvenser innenfor ulike fagtema. NVE mottok innspill fra Statsforvalteren som mener NVE bør ta en utsjekk med Norsk Ornitologisk forening, kommunen eller eventuelt andre relevante instanser for å ytterligere sjekk om tiltaket kan berøre arter som ikke er oppført i naturdatabasen. NVE har i forbindelse med saksbehandlingen av søknaden, sendt søknaden på offentlig høring til blant annet kommunen. Det er ikke kommet inn innspill eller annen relevant informasjon som tilsier at det er arter i området som ikke er registrert som kan bli vesentlig berørt av omsøkte tiltak. Etter NVEs vurdering gir framlagt søknad og opplysninger framkommet i høringsuttalelsene et godt beslutningsgrunnlag for å fatte et
konsesjonsvedtak i denne saken. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere utredninger.
I de neste kapitlene vil NVE redegjøre for våre vurderinger av omsøkte nettanlegg og innkomne merknader. Først vurderer vi behovet for det omsøkte nettanlegget, dernest de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderer NVE anleggenes visuelle virkninger for landskap og friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og skog- og jordbruk. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurdering av avbøtende tiltak. I kapittel 5 er det en oppsummering av NVEs avveininger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om
ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 NVEs vurdering av behovet for ny 132 kV kraftledning
3.1.1 Dagens nettsituasjon og NVEs vurdering av behov
Elvia har søkt om å oppgradere 66 kV-ledningen mellom Engerfjellet, Linder (t-avgreiningspunkt) og Nord-Odal transformatorstasjon, se oversiktsbilde nedenfor. Kraftledningen er henholdsvis bygget i 1950 og 1958 og har snart nådd teknisk levealder. Den nye ledningen som skal erstatte den gamle er omsøkt med et større tverrsnitt, og den vil bli klargjort for 132 kV spenning. Tiltaket er beskrevet i KSU for Hedmark og Oppland 2020, og beskrivelsen der samsvarer med det Elvia har omsøkt.
Figur 3: Oversiktsbilde. Strekningen som er aktuell å reinvestere er markert i rød linje mellom Engerfjellet og Nord-Odal transformatorstasjon. Kilde: NVE Atlas, 2020
Ifølge Elvia er behovet for omsøkte tiltak hovedsakelig grunnet alder og tilstand på dagens ledning, og at det derfor er forventet økte vedlikeholds- og avbruddskostnader dersom ledningen ikke
oppgraderes. Elvia mener oppgraderingen vil gi bedre forsyningssikkerhet i Nord-Odal. Nord-Odal har i dag nok reserve i distribusjonsnettet til forsyning i sommerhalvåret, men dette krever en omkobling på rundt 45 minutter. I tillegg vil også reserveforsyningen til Solør forbedres.
Strekningen som omsøkes oppgradert har vært særlig utsatt for trepåfall og derfor er omsøkte løsning planlagt med bygging av single pole masteoppheng (se figur 2) fremfor dagens H-masteoppheng.
Dette vil ifølge Elvia øke avstanden til trær og redusere risikoen for utfall som følge av at trær faller på ledningen.
Elvia har søkt om å bygge ny ledning med spenningsnivå 132 kV og med et større tverrsnitt. Elvia har vurdert at merkostnaden for et større tverrsnitt er liten sammenliknet med den økte
overføringskapasiteten det gir. Elvia ønsker å øke spenningen og tverrsnittet for å standardisere disse i nettområdet sitt.
Det er gitt konsesjon til Engerfjellet vindpark. Vindparken og Engerfjellet transformatorstasjon planlegges idriftsatt i 2021 (NVE ref. 201201816-259). Engerfjellet vindpark vil kunne mate sin produksjon østover dersom omsøkte tiltak blir gjennomført, noe som medfører større fleksibilitet i kraftsystemet.
NVE mener at det er behovet for å gjøre noe med ledningen mellom Engerfjellet og Nord-Odal da denne er gammel og har en tilstand som tilsier at det er nødvendig å gjøre tiltak for å sikre
strømforsyningen til områdene.
3.1.2 NVEs vurdering av teknisk løsning
Omsøkte tiltak innebærer at dagens ledninger, som er av typen FeAl 70 og FeAl 35, erstattes med typen FeAL 253 Condor. Dette er den samme linetypen som NVE gav konsesjon til på strekningen mellom Minne transformatorstasjon og Engerfjellet (NVE ref. 201201816-259).
Elvia planlegger å oppgradere hele regionalnettet i området til 132 kV. Nominell spenning på ny ledning skal derfor være 132 kV, men ledningen vil driftes på 66 kV inntil videre.
Elvia ønsker å standardisere spenningsnivået til 132 kV i området og ønsker samtidig å bruke samme tverrsnitt på ledningene.
NVE har beregnet den nye overføringskapasiteten på ledningen. Slike beregninger vil variere for valg av meteorologiske parametere, særlig vindhastighet og lufttemperatur. NVE har tatt utgangspunkt i en lufttemperatur på 20 grader Celsius og 1 m/s vindhastighet, og beregnet at dagens FeAl 70 line kan overføre 60 MW, mens ny FeAl253 Condor line kan overføre 135 MW (på 66 kV) eller 270 MW (på 132 kV). Dette er etter NVEs mening en stor økning i
overføringskapasitet.
NVE mener det er fornuftig at det velges samme linetype som mellom Minne og Engerfjellet, fordi
disse ledningene henger sammen. Et stort tverrsnitt vil også i fremtiden medføre en sterk regional forsyningsring når Elvia senere skal oppgradere strekningen mellom Nord-Odal og Kvisler med samme tverrsnitt. NVE legger også til grunn at dersom forbindelsen mellom Nord-Odal og Kvisler rives istedenfor å reinvesteres, har omsøkte løsning uansett ikke kostet så mye mer enn alternativ med lavere tverrsnitt.
Statnett kommenterte i sitt høringsinnspill viktigheten av at Elvia involverer Statnett ved en overgang til 132 kV spenning, da dette vil kunne kreve utredning og tiltak i Statnetts elektriske komponenter i Minne transformatorstasjon. NVE legger til grunn at Elvia god dialog med Statnett under både planlegging av og gjennomføringen av overgangen til 132 kV spenning mellom Engerfjellet og Nord- Odal.
Elvia har presentert to ulike alternative løsninger, i tillegg til den omsøkte; Alternativ 1 er likt omsøkt løsning, foruten at linetypen er FeAl120 som har et tverrsnitt på 120 mm2. Alternativ 2 er lik som omsøkte løsning, men med planoppheng istedenfor trekantoppheng.
Figur 4: Illustrasjon av single pole masteoppheng
NVE har vurdert at ingen av de to løsningene er gode alternative løsninger. Etter vår vurdering finnes det heller ingen andre åpenbare, fornuftige systemløsninger enn det Elvia har søkt om og vi har derfor ikke sett behov for å be Elvia utrede flere systemløsninger.
Investeringskostnaden for omsøkte tiltak med nytt single pole oppheng og FeAl 253 Condor line, er på 52,5 millioner kroner. Utover de oppgitte kostnadene, mener NVE at omsøkte tiltak også gir mange positive ikke-prissatte virkninger sammenlignet med nullalternativet. Først og fremst finnes det industri i Nord-Odal som i dag har ekstra kostnader knyttet til avbrudd og oppstart, utover det som er regnet med i de tallfestede avbruddskostnader. For det andre gir omsøkte tiltak en styrket
reserveforsyning til Solør. For det tredje vil omsøkte tiltak gi fleksibilitet med tanke på å kunne mate vindkraftproduksjon fra Engerfjellet østover, og det legger til rette for videre planlegging og styrking av nettet med en overgang til 132 kV.
NVE mener at omsøkte alternativ, med et stort tverrsnitt og single pole oppheng, legger til rette for en sterk og fleksibel nettplanlegging i området. I tillegg gir single pole oppheng lavere risiko for trepåfall enn planoppheng, og derav også bedret forsyningssikkerhet. Selv om alternativ 1 er anslått å være i underkant 3 MNOK rimeligere enn omsøkt løsning, vurderer NVE at fordelene med å velge omsøkte løsning er verdt mer. NVE legger også til grunn at det totalt sett ikke vil være betydelig forskjell på prissatte virkninger mellom å oppgradere Engerfjellet–Nord-Odal nå, eller om 5-10 år.
3.1.3 Vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning
NVE mottok ett innspill fra en privatperson som ba om at det bygges kabel som et avbøtende tiltak for utbyggingen av vindkraft som skjer i området. Elvia har kommentert at de ikke vurderer bruk av jordkabel på grunn av høye kostnader forbundet med kabling av ledninger på 132 kV spenningsnivå.
I forbindelse med høring av konsesjonssøknader om kraftledninger er krav om mer bruk av kabel framfor luftledning et innspill i de fleste saker. Som utgangspunkt for vurderingen av kabel som alternativ til luftledning viser NVE til den nasjonale forvaltningsstrategien for bruk av kabel på de høyeste spenningsnivåene.
Bruk av jordkabel blir en totalvurdering av nytte og kostnader basert på gjeldende forvaltningsstrategi for bygging av kraftledninger gitt i Stortingets behandling av Meld.St. 14 (2011–2012). Regjeringen presiserte i nettmeldingen kriteriene for når det er aktuelt å vurdere å fravike hovedregelen om at kraftledninger på de høyeste spenningsnivåene skal bygges som luftledning:
• «luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
• luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
• kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
• kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
• kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabel er betydelig dyrere å bygge enn luftledning. Det skal normalt ikke benyttes kabel dersom det finnes andre og billigere tiltak som reduserer ulempene med en luftledning. Eksempler på andre tiltak er trasétilpasning/-justering, kamuflering av master og liner, skånsom skogrydding osv. En vesentlig økning i kablingen på de høyeste spenningsnivåene vil få betydning for de samlede utbyggingskostnadene, som vil få betydning for nettariffen for alle strømkundene i landet.
I tillegg vil kabel kunne ha betydning for forsyningssikkerheten og gi tekniske utfordringer. Dersom det oppstår feil på jord- og spesielt sjøkabler, må det påregnes lang reparasjonstid. Det kan heller ikke underslås at jordkabel er et stort naturinngrep i seg selv, avhengig av terrengtypen den går gjennom.
Elvia har i denne saken ikke funnet at de konkrete forutsetningene for å kunne bygge jordkabel i stedet for luftledning, er oppfylt, og de har derfor søkt om luftledning.
For å sikre likebehandling i slike saker har NVE føringer som følger av Stortingets nettmelding, Meld.
St. nr. 14 (2011–2012). For at NVE skal kunne gi tillatelse til kabel (uten at den blir finansiert eksternt), skal luftledning ha betydelige negative konsekvenser. Ellers må kabelløsningen samlet sett være en mye bedre løsning, for at det skal kunne forsvare merkostnaden. I denne saken kan ikke NVE se at den omsøkte luftledningen har så store konsekvenser eller at den faller inn under kriteriene for når man kan benytte jordkabel til at det er grunnlag for å be Elvia vurdere jordkabel som alternativ for luftledning.
3.1.4 Konklusjon
På bakgrunn av høy alder og teknisk tilstand, vurderer NVE at det er behov for å oppgradere ledningen mellom Engerfjellet og Nord-Odal. Omsøkte tiltak vil tilrettelegge for et mer fleksibelt 132 kV
regionalnett i fremtiden, samtidig som forsyningssikkerheten i området styrkes. NVE mener også at det ikke vil være noen betydelig kostnadsmessig besparelse å utsette tiltaket med 5-10 år, og er enige i at den tekniske løsningen som er valgt er fornuftig.
3.2 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal
3.2.1 Vurdering av visuelle virkninger for landskap, friluftsliv og bebyggelse
NVE vil i dette kapitlet vurdere tiltakets visuelle virkninger for friluftsliv, naturopplevelser,
kulturmiljøer og synlighet fra bolig- og fritidsbebyggelse. Vurderingene begrenser seg til de visuelle virkningene, og omfatter ikke direkte arealinngrep, som vil bli vurdert i senere kapitler.
Utgangspunktet for vurderingene av visuelle virkninger er tiltakets virkninger for landskapet.
Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den, og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. Det legges vekt på om en kraftledning går gjennom landskap som vurderes å ha stor verdi, da noen landskap tillegges større vekt enn andre. Konsekvensene for landskapet vil derfor variere.
Hvor stor virkningen er må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte.
Områder hvor mennesker bor og ferdes daglig, og mye brukte friluftsområder er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene får mer omfattende konsekvenser enn mindre brukte områder.
Det er viktig å understreke at den visuelle opplevelsen av en kraftledning i stor grad vil være subjektiv.
For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Andre inngrep i samme landskapsområde kan bidra til å redusere den visuelle virkningen ved at ledningen legges nær eksisterende infrastruktur. Samtidig kan en ny ledning et område med mange inngrep og få gjenværende grøntområder, forsterke de samlede konsekvensene.
Ofte oppleves ledninger som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vent seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synlighet og opplevelsen av
kraftledningen som et landskapselement.
Området traseen går i består hovedsakelig av tett skogsterreng, men også noe myr og dyrket mark.
Stedvis krysser traseen bilveier og den passerer noen få bolighus. Under befaringen av traseen i oktober 2020 fikk NVE muligheten til å se de områdene der traseen i dag er mest synlig for nærmiljøet.
De visuelle endringene av omsøkte tiltak vil være at nye master bygges som singel-pole master som får en gjennomsnittshøyde på 19 meter og som derfor er høyere enn dagens H-master som er ca. 15 meter. Samtidig vil antall mastepunkter halveres, og avstanden mellom de nye mastene blir derfor dobbelt så lang som dagens avstand. Grunnet den nye høyden på de nye mastene vil disse kunne sees på noe lengre avstand der topografien og vegetasjon ikke dekker, men NVE mener likevel mastene vil bli lite dominerende i det totale landskapsbildet. Dette gjelder spesielt i områder der traseen beveger seg gjennom tett og høy skog.
Bildene under ble tatt av NVE under befaringen i oktober 2020 og viser de to områdene der traseen i dag passerer bolighus på det nærmeste. Ny kraftledning vil få samme avstand til bebyggelsen, men ryddebeltet vil komme noe nærmere da dette er bredere enn dagens.
Figur 5: Øverste bildet viser traseen der den passerer en gård og ett bolighus i Bruvoll på strekningen mellom Engerfjellet og Linder. Det nederste bildet viser der traseen passer den eneste bebyggelsen på strekningen mellom Linder og Nord-Odal transformatorstasjon. Kilde: NVE 2020.
NVE mener det nye ryddebeltet vil endre synligheten av ledningen der traseen kan sees fra
utsiktspunkter, naturstier eller fra bebyggelse. Bredden på traseen vil med de nye mastene økes fra ca.
15 meter til ca. 30 meter, og særlig i terreng med tett skog, vil dette bli en synlig endring. Det er få steder traseen vil bli synlig på lang avstand, men der den er det mener NVE det er ryddebeltet, og ikke de nye mastene, som vil utgjøre en endring i landskapet.
Traseen går gjennom skogsterreng hvor det er registrert to friluftslivsområder, Trautskogen og Linder.
Der turstier krysser traseen eller i åpne myrområder, vil utvidelsen av ryddebeltet og de nye, større mastene bli mest synlig.
NVE vurderer at oppgraderingen mellom Engerfjellet, Linder og Nord-Odal samlet sett vil gi små nye visuelle virkninger for bebyggelse, friluftsliv og landskap. Strekningen består hovedsakelig av store sammenhengende skogsområder, myrer, dyrka mark og noe bebyggelse. Området er preget av menneskelig aktivitet i terrenget med både skogsbilveier og bilveier. Kraftledningen vil bygges i eksisterende trasé hele veien, og NVE mener det hovedsakelig er utvidet ryddebelte som vil utgjøre den største synlige endringen i landskapet. Ettersom mastene er høyere enn eksisterende master kan enkeltstående master bli synlig fra områder der dagens master ikke synes.
NVE vurderer at det vil i perioden med anleggsarbeid vil kunne bli visuelle virkninger for nærmiljøet.
Det er viktig at Elvia sørger for raskt og godt oppryddingsarbeid etter endt anleggsarbeid i områder som blir benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Dette vil væres spesielt viktig i områder der turstier krysser traseen, og der anleggsarbeidet blir godt synlig for ferdende i terrenget. NVE vil i en eventuell anleggskonsesjon sette et eget vilkår i MTA-planen om at Elvia beskriver hvordan
oppryddingsarbeidet etter anleggsperioden gjennomføres i områder som benyttes til friluftsliv.
3.2.2 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
NVE har undersøkt om det finnes kulturminner eller kulturmiljø i området som blir berørt av omsøkte tiltak. Ut ifra kulturminnesøk i Naturbase og Askeladden finnes det ingen registreringer av automatisk freda kulturminner som blir påvirket av ny kraftledning. Fylkeskommunen viser kun til at det finnes to nyregistrerte kullgroper ca. 200 meter fra riggområdet, men at det er såpass stor avstand at tiltaket ikke
vil virke skjemmende på minnene. De minner også om varslingsplikten etter § 8 i kulturminneloven om automatisk freda minner, og at dersom nyere tids minner blir avdekket underveis må seksjon for kulturarv i fylkeskommunen kontaktes.
NVE vurderer at tiltaket ikke vil få virkninger for kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljø. Det er likevel viktig at Elvia i størst mulig grad benytter eksisterende anleggsveier og riggplasser. Dersom det under anleggsarbeidet fremkommer automatisk freda kulturminner, skal arbeidet straks stanses og seksjonen for kulturarv hos Fylkeskommunen må kontaktes (jf.
kulturminneloven §8-2).
3.2.3 Vurdering av virkninger for naturmangfold
Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. NVE fokuserer i vurderingene på arter/naturtyper som står på den norske rødlisten, prioriterte arter, jaktbare arter eller norske ansvarsarter, rovfugl og viktige eller utvalgte naturtyper. Samtidig omtaler vi kun arter eller naturtyper som tiltaket vil kunne få vesentlige virkninger for.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
3.2.3.1 Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden.
Elvia har benyttet følgende datakilder i utredningen:
- Naturbase
- Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken
NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være til stede. NVE vurderer at den samlede
dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8.
3.2.3.2 Virkninger for fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. Hva som faktisk vil skje når ledningen bygges i eksisterende trasè slik som omsøkt i denne saken, er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning.
Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
I driftsfasen er virkninger til fugl knyttet til risiko for at fugl kan kollidere med ledningene. Den konsesjonssøkte ledningen vil ha master med hengeisolatorer, trekantoppheng og stor nok faseavstand til at det etter NVEs vurdering er liten risiko for elektrokusjon av fugl. I tillegg vil det også bygges færre master. Mastene og lineføringen bli likevel bli en del høyere enn dagens ledning, og det vil være tre liner i høyden. Etter NVEs vurdering kan dermed kollisjonsrisikoen øke noe med den nye
ledningen. Linetverrsnittet øker imidlertid sammenlignet med dagens ledning, slik at faselinene trolig blir forholdsvis godt synlig for fugl. Etter NVEs vurdering utgjør derfor topplinen sannsynligvis den største kollisjonsrisikoen.
Elvia oppgir ikke i søknaden hvorvidt det finnes rødlistede fuglearter i området i og rundt ledningen.
NVE har heller ikke mottatt innspill som omhandler konkrete fuglearter, men Nord-Odal kommune stiller spørsmål om hvorvidt det finnes erfaringstall på kollisjoner mellom skogsfugl og trekantmaster sammenlignet med H-master. Elvia svarer at det ikke har tall for dette, og NVE er ikke kjent med studier som beskriver dette. Det vi vet er at skogsfugl og særlig storfugl er dårlige flyvere og er derfor generelt utsatt for kollisjon med kraftledninger. Storfuglen er også var for habitatendringer rundt spillplassene, og hogst gjennom eventuelle leikområder vil være negativt. Generelt er også storfugl avhengig av større, sammenhengende områder med eldre skog for å trives.
NVE legger til grunn at det kan være forekomster av storfugl i områdene som kan bli forstyrret av anleggsarbeidet dersom dette gjennomføres ved aktive leikplasser. NVE mener derfor det er viktig at Elvia etterstreber å ta hensyn til eventuelle leikplasser i perioder da det foregår leik, og vil sette krav til at dette beskrives i en MTA-plan.
3.2.3.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper
For vegetasjon er det anleggsfasen som gir størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og
opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter.
Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding.
Omsøkte tiltak berører ikke vernede naturområder eller rødlistearter direkte, men ledningen krysser i dag to myrområder, Langbumyrane og Øytjern. Begge de to myrområdene er beskrevet i Naturbase som «Intakte lavlandsmyrer i innlandet». Langbumyrane er angitt verdien «Lokalt viktig» og Øytjern er angitt verdien «Viktig». Foruten dette krysser også ledningen bekken Trøftåa som er registrert som ett «viktig bekkedrag» og hvor det er registrert forekomst av elvemusling. Elvemusling er definert som en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Det er ikke planlagt inngrep i Trøftåa ved riving eller nybygging av ledningene. NVE mener det er viktig at Elvia planlegger anleggsarbeidet på en slik måte at kantvegetasjonen ikke berøres og at det ikke blir avrenning til vassdraget. NVE vil derfor stille vilkår om utarbeidelse av MTA-plan som skal beskrive hvordan Elvia skal sørge for at elvemusling i Trøftåa ikke skal påvirkes negativt av anleggsarbeid. Ved Linder er det også registret et område med naturtypen «gammel boreal lauvskog», men traseen går i dag sør for lokaliteten, og omsøkte tiltak vil ikke berøre naturtypen.
Elvia mottok i forbindelse med høringen av MTA-plan for omlegging av ledninger rundt Minne transformatorstasjon i 2018, innspill fra Statsforvalteren som kommenterte strekningen mellom Minne og Linder. Der påpekte Statsforvalteren at en eventuell utvidelse av traseen måtte hensynta
myrområdene slik at så lite myrareal som mulig ble berørt. Dette gjaldt spesielt kjøring over områdene under anleggsperioden. I innspillet fra Statsforvalteren tilknyttet denne søknaden, har NVE ikke registrert at myrområdene kommenteres direkte, men legger til grunn at tidligere kommentar fortsatt er gjeldene. NVE er enig i at spesielt myrområder er utsatte arealer under anleggsperioden, og at bygging på de våteste myrområdene bør skje på vintertid og med minst mulig arealpåvirkning. Etter NVEs
mening vil godt planlagt anleggsarbeid og detaljplanlegging være tilstrekkelig for å sikre at de to myrområdene blir ivaretatt.
NVE vil i en eventuell anleggskonsesjon sette vilkår om utarbeidelse av en MTA-plan som skal beskrive hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å ta hensyn de to myrområdene og hvordan ledningen skal bygges over bekken Trautåa for å hensynta elvemusling. Samlet sett vurderer NVE virkningene for flora, vegetasjon og naturtyper som akseptable.
3.2.3.4 Samlet belastning for naturmangfold, § 10
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningene på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep.
Menneskelige inngrep i området er svært variert og landskapet er preget av landbruk, veier,
bebyggelse og hytter. Det er ingen store sammenhengene områder med urørt natur, men området er i stod grad dekket av skog. Det finnes i dag andre ledninger i området, samtidig som det er planlagt et nytt vindkraftverk på Engerfjellet. Oppgraderingen av ledningen mellom Engerfjellet og Nord-Odal innebærer å erstatte eksisterende ledning med en ny ledning i samme trasé, og NVE vurderer at tiltaket i liten grad vil medføre vesentlig mer total belastning på naturmangfoldet, enn dagens ledning. NVE legger likevel til grunn at anleggsarbeidet i en begrenset periode vil kunne gi sumvirkninger for dyre- og fugleliv i planområdet i form av økt støy og ferdsel, dersom både oppgraderingen av kraftledningen og nytt vindkraftverk på Engerfjellet bygges samtidig.
NVE mener tiltakene ikke vil ha betydning for forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, jf. Naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
3.2.3.5 Kostnader med miljøforringelse
Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet.
I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av
driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Elvia må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 er hensyntatt. NVE viser til vurderingene gjort i kapitel 3.2.3 «Naturmangfold» og kapitel 4 «NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak».
3.2.4 Vurdering av virkninger for skogbruk og jordbruk
Mellom Engerfjellet og Nord-Odal er det hovedsakelig skogsarealer med skog av middels og høy bonitet, og skogbruksressursene er vurdert å være av stor verdi. Ledningen krysser også mindre områder med fulldyrket jordbruksarealer.
Ryddebelte vil utvides fra ca. 15 meter til 30 meter som vil medføre host av mye skog og fremtidig beslagleggelse av skogsarealer. Dette vil medføre ulemper for den enkelte grunneiers drift av arealene både i anleggsfasen og i driftsfasen av ledningen. NVE mener likevel at når kraftledningen ført skal oppgraderes, er løsningen ved å benytte eksisterende trasé den beste for å ikke berøre mer nytt terreng og areal enn nødvendig. NVE vurderer at den nye kraftledningen har akseptable virkninger i
driftsfasen, og at de største negative virkningene hovedsaklig vil være som følge av anleggsarbeidet.
NVE har mottatt høringsinnspill som ønsker klarhet i avtalene som må gjøres med hver enkelt grunneier for erstatningen av tapt skogsareal, samt hvilket ansvar og plikter som følger av
skogssikringen/ryddebeltet under hele driftsfasen av ledningen. Elvia har kommentert at sikringshogst i fremtiden vil hogges i tråd med skogfaglige prinsipper og erstattes hver enkelt grunneier. Når det gjelder konkrete avtaler med grunneiere, er dette privatrettslige avtaler mellom tiltakshaver og den enkelte grunneier og NVE kan ikke kan sette verken føringer eller vilkår for dette. NVE legger likevel til grunn at Elvia søker å komme frem til minnelige avtaler med alle berørte grunneiere.
3.2.5 Vurdering av bi-anlegg
Elvia har ikke søkt om noen permanente nye anleggsveier eller riggplasser. Elvia planlegger å benytte eksisterende skogsbilveier, og anlegge midlertidige riggplasser for premontering, lagring og parkering.
Midlertidige riggplasser skal fjernes etter endt anleggsvirksomhet, og områdene skal tilbakeføres.
Kartet under viser eksisterende skogsbilveier og punkter som kan bli aktuelle å benytte under anleggsfasen.
NVE konstaterer at Elvia ikke søker om varige bi-anlegg. I hovedsak vil det benyttes eksisterende skogsbilveier. Riggplasser og eventuelle nye veier skal fjernes og tilbakeføres etter endt
anleggsvirksomhet. NVE forutsetter at MTA-planen finner hensiktsmessige løsninger for plassering og utformingen av nødvendige bi-anlegg.
Figur 6: Kartutsnitt over planlagte midlertidige bi-anlegg. Kilde: Elvia 2020.
4 NVEs vurdering av vilkår og avbøtende tiltak
4.1 Miljø- transport- og anleggsplan
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og
anleggsplan, tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger – vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer.
Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledninger. Denne planen er forpliktende for entreprenør og byggherre. Elvia beskriver i søknaden hvordan anleggsvirksomheten er planlagt gjennomført. NVE forutsetter at terrenginngrep begrenses i størst mulig grad under
anleggsarbeidet og at opprydding vil bli gjort på en skånsom måte. NVE har utarbeidet en veileder for utforming av miljø-, transport- og anleggsplan. Der går det frem at tiltakshaver blant annet skal beskrive nødvendig transport og anleggstrafikk, og foreslå en plan for istandsetting. NVE forutsetter at denne veilederen følges dersom det meddeles konsesjon til omsøkte tiltak.
Vi mener en miljø-, transport- og anleggsplan vil kunne bidra til at hensynet til blant annet
naturmangfold og lokalmiljø ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet og for å redusere de totale negative virkningene av tiltaket. NVE vurderer at de største negative virkningene er knyttet til
anleggsarbeidet. Hvordan arbeidene gjennomføres er derfor helt avgjørende for hvordan andre interesser påføres ulemper.
Utover det som er beskrevet i MTA-plan veilederen skal det for denne saken beskrives:
Hvordan oppryddingsarbeidet etter anleggsperioden gjennomføres i områder som benyttes til friluftsliv
Hvordan anleggsarbeidet skal ta hensyn til eventuelle leikplasser til storfugl dersom arbeidet utføres i perioder da det foregår leik
Hvordan anleggsarbeidet skal utføres for å ta hensyn til myrområdene Langbumyrane og Øytjern og unødvendige inngrep i disse
Hvordan anleggsarbeidet skal utføres for å hensynta elvemusling i bekken Trautåa
5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert søknaden til Elvia om å få bygge en 132 kV kraftledning fra Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
5.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Bakgrunnen for søknaden om å bygge en ny 132 kV ledning mellom Engerfjellet, Linder og Nord- Odal er at den eksisterende ledningen er gammel og bør byttes ut for å sikre strømforsyningen til områdene.
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne interesser og NVEs vektlegging av disse. I tabellen er NVEs vektlegging delt inn i tre kategorier for å synliggjøre vår skjønnsmessige vurdering av ikke prissatte konsekvenser; «liten-middels-stor». Hensikten er å vise hvilke hensyn NVE har tillagt mest vekt ved avgjørelse av konsesjonsspørsmålet og eventuelle avbøtende tiltak. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3 og 4.
Tema NVEs
vektlegging
NVEs vurdering Avbøtende tiltak
Prissatte virkninger Investeringskostnader Les mer i kap. 3.4.1
Investeringskostnad på 52,5 MNOK.
Avbrudds- og tapskostnader.
Vedlikehold- og driftskostnader
Omsøkte tiltak vil gi besparelser i KILE- taps-, vedlikeholds- og
driftskostnader i forhold til ingen tiltak. KILE-kostnadene er for Nord-Odal
transformatorstasjon med utgangspunkt i historiske brudd og KILE-satser.
Ikke-prissatte virkninger Forsyningssikkerhet Les mer i kap. 3.1
Stor
Omsøkte ledning gir økt forsyningssikkerhet utover de prissatte konsekvensene. En del industri under Nord-Odal tr.stasjon får fordeler som ikke er fullstendig tatt med i kalkulasjonene
(oppstartskostnader etc.) Omsøkte tiltak gir økt
mulighet for reserveforsyning mot Solør.
Tilrettelegging for kraftsystemutvikling Les mer i kap. 3.1
Middels
Omsøkte tiltak gir en økt fleksibilitet i fremtidig planlegging av nettet, det innskrenker ikke muligheten for å bygge et framtidig 132 kV-nett i regionen. Vindkraft fra Engerfjellet vindpark vil i større grad kunne mates
5.2 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Elverum, Våler og Trysil kommuner, ref. NVE 201842907-39:
• En ny 132 kV ledning mellom Engerfjellet, via Linder og frem til Nord-Odal transformatorstasjon (ca. 15 km).
østover gjennom omsøkte forbindelse mot Solør, i tillegg til vestover mot Minne tr.st.
Visuelle virkninger Les mer i kap. 3.2.1
Middels
Et bredere ryddebelte vil gjøre ledningen mer synlig enn dagens ledning.
Anleggsarbeidet vil kunne få midlertidige visuelle
virkninger for friluftslivbrukere
MTA- plan skal beskrive hvordan
opprydningsanleggsarbeidet skal gjennomføres i
friluftslivområder.
Kulturminner og kulturmiljø
Les mer i kap. 3.2.2 Liten
Ingen direkte virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Naturmangfold Les mer i kap. 3.2.3
Middels
Anleggsarbeidet kan forstyrre aktive leikplasser for storfugl.
Traseen krysser myrområdene Langbumyrane og Øytjern
MTA-planen skal beskrive hvordan anleggsarbeidet skal ta hensyn til eventuelle leikplasser for storfugl og myrområdene
Skogbruk/Jordbruk Les mer i kap. 3.2.4
Middels
Utvidet ryddebelte i
skogsområder med middels og høy bonitet
Arealbruk
Liten
Ny ledning i samme trasé som ledning som skal rives. Tiltaket innebærer utvidelse av
eksisterende ryddebelte på ca.
15 meter til 30 meter over et ca. 15 km langt strekke NVEs samlede vurdering/konklusjon:
På bakgrunn av høy alder og teknisk tilstand på dagens ledning, er et stort behov for å oppgradere strekningen mellom Engerfjellet og Nord-Odal. Tiltaket vil tilrettelegge for et mer fleksibelt 132 kV regionalnett i fremtiden, samtidig som forsyningssikkerheten i området styrkes. De samlede
negative virkningene for samfunnet er klart mindre enn fordelene.
NVE gir samtidig også tillatelse til å rive følgende kraftledning:
• Riving av eksisterende 66 kV ledning mellom Engerfjellet, Linder og Nord-Odal transformatorstasjon (ca. 15 km).
Elvia skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Denne planen vil etter NVEs vurdering, bidra til å redusere ulempene knyttet til anleggsfasen.
6 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Elvia søker i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Omtrent 40 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
6.1 10.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av det omsøkte anlegget.
Elvia søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. For 132 kV ledninger vil klausuleringsbeltet normalt utgjøre ca. 30 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på
eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter.
Riggplasser
Rett til å etablere inntil 7 midlertidige riggplasser.
6.2 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Elvia har søkt om ekspropriasjon. Det vil være løsningene som tiltakene innebærer, som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
6.2.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé
NVE mener konsesjonsgitte trasé mellom Engerfjellet, Linder og Nord-Odal vil gi akseptable
virkninger sammenlignet med dagens situasjon for den enkelte grunneier. Eksisterende 66 kV ledning vil først rives, og ny 132 kV ledning skal bygges i samme trasé men vil få utvidet ryddebelte. Det vises til kapittel 3.2 for vurdering av blant annet visuelle virkninger, virkninger for
kulturminner/kulturmiljøer og naturmangfold.
6.2.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til forsyningssikkerhet, utbygging av fornybar kraftproduksjon sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader, avveies mot
hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
6.3 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Elvia har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 202008134-19.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Elvia forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
6.4 Forhåndstiltredelse
Elvia søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
