2013
Nordlandsnett AS November 2013
Konsesjonssøknad ny 132 kV kraftledning Stigfjell - Salten transformatorstasjon og Hauan
– Fauske transformatorstasjon
1 Sammendrag ... 5
2 Generelle opplysninger ... 7
2.1 Presentasjon av tiltakshaver ... 7
2.2 Grunnlag for søknaden ... 7
2.3 Hva det søkes om ... 8
2.3.1 Anleggskonsesjon ... 11
2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse ... 11
2.3.3 Forhåndstiltredelse ... 11
2.4 Anleggets beliggenhet ... 11
2.5 Eier og driftsforhold ... 12
2.6 Andre søknader ... 12
2.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner ... 12
2.8 Framdriftsplan ... 13
3 Forarbeider ... 14
3.1 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere ... 14
3.1.1 Fauske kommune ... 14
3.1.2 Fauske Lysverk AS ... 14
3.1.3 Sørfold kommune ... 14
3.1.4 Sørfold Kraftlag AL ... 14
3.1.5 Reindriftsnæringen ... 14
3.1.6 Reindriftsforvaltningen i Nordland ... 15
3.1.7 Statsskog ... 15
3.1.8 Nordland Fylke ... 16
3.1.9 Fylkesmannen i Nordland ... 16
3.1.10 Sametinget ... 17
3.1.11 Statens Vegvesen ... 17
3.2 Forhold til grunneiere ... 17
3.3 Sammendrag av forhåndsuttalelser ... 18
3.3.1 Sammendrag av forhåndsuttalelser offentlige instanser ... 18
3.3.2 Sammendrag av forhåndsuttalelser grunneiere ... 19
3.4 Beskrivelse av alternative traseer ... 19
3.4.1 (Alternativ 0) Ingen forsterkninger ... 21
3.4.2 (Alternativ 1) Ingen endring i Salten, men ny transformering i Svartisen ... 21
3.4.3 (Alternativ 2) Forsterkning av 132 kV ledning Hauan – Valljord Tr.St ... 21
3.4.4 (Alternativ 3) Ny 132 kV ledning Fauske – Salten Tr.St. ... 22
3.4.5 (Alternativ 4) Ny 132 kV ledning Sjønstå – Salten Tr.St. ... 22
3.4.6 (Alternativ 5) Ny 132 kV Stigfjell - Salten Trafo, og Hauan – Fauske ... 22
3.5 Andre offentlige eller private planer ... 23
4 Beskrivelse av anlegget ... 25
4.1 Trase og områdebeskrivelse ... 25
4.1.1 Ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon ... 25
4.1.2 Ny 132 kV ledning Hauan - Fauske transformatorstasjon ... 26
4.2 Stasjoner ... 27
4.2.1 Salten transformatorstasjon ... 27
4.2.2 Fauske transformatorstasjon ... 27
4.2.3 Sjønstå koblingsanlegg ... 28
4.3 Kraftledning ... 28
4.3.1 Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg ... 29
4.3.2 Mastekonstruksjoner, rydde- og byggeforbudsbelte ... 29
4.3.3 Overføringskapasitet i linje og kabler ... 29
4.4 Termisk grenselast ... 31
4.4.1 Luftledning ... 31
4.5 Bianlegg ... 31
4.5.1 Transport og adkomst ... 31
4.5.2 Byggemetode ... 31
4.5.3 Avfall og gjenvinning ... 32
5 Økonomisk beskrivelse av anlegget ... 33
5.1 Anleggskostnader ny 132 kV linje Stigfjell – Salten transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon ... 33
5.2 Innledende analyser ... 33
5.3 Behov ... 34
5.3 Alternativer som analyseres ... 34
5.4 Sammendrag av samfunnsøkonomiske analyser ... 35
5.4.1 Investeringskostnader ... 35
5.4.2 Drift- og vedlikeholdskostnader ... 35
5.4.3 Verdiskapning ny produksjon/ Nytten av ny fornybar ... 35
5.4.5 Oppsummering og konklusjon av samfunnsøkonomisk analyse ... 38
5.6 Vedlegg i forbindelse med samfunnsøkonomisk analyse ... 38
5.6.1 Metode ... 38
5.6.2 Forutsetninger for beregningene ... 38
5.6.3 Forutsetning ny fornybar ... 39
6 Begrunnelse og innpassing i kraftsystemutredning ... 40
6.1 Tekniske forhold ... 40
6.2 Konklusjoner regionalnettstudie ... 46
6.3 Begrunnelse for omsøkte anlegg ... 49
6.4 kraftsystemutredning ... 50
7 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 52
7.1 Arealbruk ... 52
7.2 Plan og bygningsloven ... 53
7.3 Friluftsliv og rekreasjon ... 53
7.4 Landskap ... 53
7.5 Kulturminner ... 56
7.6 Plante- og dyreliv ... 56
7.7 Inngrepsfrie naturområder (INON) ... 57
7.8 Andre naturressurser ... 58
7.9 Avbøtende tiltak ... 59
8 Offentlige og private tiltak... 60
8.1 Offentlige og private planer ... 60
8.1.1 Nasjonale planer ... 60
8.1.2 Regionale planer ... 60
8.1.3 Kommunale planer ... 60
8.2 Offentlige og private tiltak ... 61
8.3 Nødvendige offentlige tillatelser ... 61
8.3.1 Lov om kulturminner ... 61
8.3.2 Forhold til naturmangfoldloven ... 61
8.3.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen ... 62
8.3.4 Kryssing av ledninger og veier ... 62
8.3.5 Tillatelse etter havne- og farvannsloven ... 62
8.3.6 Forurensningsloven ... 62
8.3.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei ... 62
8.3.8 Luftfartshindre ... 62
8.3.9 Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) ... 63
8.4 Forhold til bebyggelse og elektromagnetiske felt ... 63
8.4.1 Bakgrunn ... 63
8.4.2 Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse ... 64
8.4.3 Beregnet magnetfeltstyrke ... 64
8.5 Støy ... 69
8.5.1 Koronastøy/ledningskorona ... 69
8.5.2 Isolatorkorona/glimtutladninger ... 69
8.5.3 Kontaktstøy/gnistutladninger ... 69
9 Litteraturliste ... 70
10 Vedlegg til søknaden ... 71
1.1 Kart: ... 71
1.2 Ortofoto: ... 71
10.3 Bilder: ... 71
10.4 Grunneiere: ... 72
10.5 Andre rapporter: ... 72
Søknad om anleggskonsesjon
1 Sammendrag
Nordlandsnett AS søker om å bygge en ny 132 kV kraftledning mellom Stigfjell og Salten transformatorstasjon, og mellom Hauan og Fauske transformatorstasjon, samt utvidelse av koblingsanlegget i Fauske transformatorstasjon. Prosjektet medfører også sanering av den ene 132 kV kraftledningen fra Stigfjell til Hauan (Fauske)
Det er planer om utvidet kraftproduksjon i hele Salten området. I Sulitjelma vassdraget dreier det seg om ca. 16 MW i ny produksjon, i Saltdal er det planer om utvidet
kraftproduksjon på tilsamen ca. 20 MW, og i Skjerstad dreier det seg om ca. 20 MW i ny produksjon. I tilegg er det i Beiarn og Gildeskål planlagt installert effekt på 96 MW, fordelt på 20,7 MW i Gildeskål og 75,3 MW i Beiarn. Denne kraften må leveres inn på regionalnettet i Hopen trafostasjon (132 kV). I tilegg har SKS Produksjon AS fått konsesjon for utbygging av Govddesåga kraftverk. (25 MW, og ca. 58 GWh).
Norconsult AS har på vegne av Nordlandsnett AS studert alternative nettforsterkninger i regionalnettet inn mot Salten transformatorstasjon. Bakgrunnen er at Statnett planlegger å flytte Salten 420/132 kV transformatorstasjon (TS) noen hundre meter til Siso
transformatorstasjon og installere transformator nr 2 på 250 MVA. Den totale
transformatorkapasiteten blir dermed 500 MVA. Når denne utbyggingen er gjennomført, er det regionalnettet inn mot Salten transformatorstasjon som blir begrensende for
kraftutvekslingen med sentralnettet.
I normal tunglast i Salten er den høyest belastede ledningen belastet med 89 %. Dette er 132 kV linjen mellom Sjønstå og Valljord. Det oppstår en flaskehals på denne ledningen i
situasjoner med høy produksjon i Sulitjelma og liten last i Bodø (Belastes med 137 %).
Med de store planene om utvidet kraftproduksjon i området (Beiarn, Gildeskål, Skjerstad, Sulitjelma, og Saltdal), vil denne utbyggingen fører til ytterligere belastning av 132 kV linjen Sjønstå – Valljord (kraftflyten endrer føringsvei).
Analysene er kjørt for to ganske forskjellige kombinasjoner av kraftproduksjon og
kraftforbruk i området. Dette som to karakteristiske driftssituasjoner eller scenarioer som hver for seg representerer ytterpunkter for den variasjon en i fremtiden kan få hva angår overføringsbehov i regionalnettet. Tanken var å analysere hvordan aktuelle
forsterkningsalternativer tilfredsstiller disse overføringsbehovene og på dette grunnlag foreta et valg av forsterkningstiltak. Det er også kjørt nettanalyser for 6 alternative nettmodeller med sammensetning/utbygging som er dokumentert i søknaden.
I Norconsult sin rapport ”Nettforsterkninger mot Salten transformatorstasjon,
Sammenligning av alternativer Sluttrapport” (28. august 2012) konkluderer rapporten at alternativ 5, bygging av ny 132 kV ledning fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon, og ny 132 kV ledning fra Hauan til Fauske transformatorstasjon vil være det mest fordelaktige ved valg av ny sentralnettstilknytning mot Salten transformatorstasjon.
Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere, men det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av ”Oreigningsloven” av 23. oktober 1959 § 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge kraftledningen.
Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av kraftledningen før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves.
Oppdaterte beregninger viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke nettet med en ny 132 kV kraftledning mellom Stigfjell og Salten transformatorstasjon, og mellom Hauan og Fauske transformatorstasjon. Lønnsomheten vurderes fortsatt som robust i
forhold til endringer i forutsetninger, og vil i tilegg være en gevinst for forsyningssikkerheten.
Området som tiltaket berører er i stor grad allerede påvirket av eksisterende kraftledninger.
Den planlagte kraftledningen vil i hovedsak følge eksisterende kraftledninger.
Kraftledningen fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon vil i hovedsak være lite synlig i terrenget. Sett fra nord vil de første 2,5 km av kraftledningen være delvis synlig fra
Straumvatnet. Fra Hauan til Fauske transformatorstasjon vil kraftledningen gå i et skrånende terreng og den vil ikke være synlig mot horisonten. Sett fra vest vil kraftledningen bli synlig i forkant av eksisterende kraftledninger, og landskapets karakter vil ikke bli endret i vesentlig grad. Effekten av kraftledningen vil i hovedsak være at ryddesonen blir utvidet.
Gjennomføringen av tiltaket er avgjørende for:
Videre utbygging av vannkraftverk i området
Overbelastning av 132 kV ledning Sjønstå – Valljord
Tiltaket vil også forsterke forsyningssikkerheten i området
2 Generelle opplysninger
2.1 Presentasjon av tiltakshaver
Bodø Energi AS er et energiselskap heleid av Bodø kommune. Selskapet ble dannet i 1907 som Bodø Elektricitetsværk, senere skiftet selskapet navn til Bodø elverk. I 1992 ble selskapet omdannet til aksjeselskapet Bodø Energi AS. Fra 2007 gikk selskapet over til konsernform med Bodø Energi som morselskap og fire underselskaper.
I 2010 ble det avsluttet et byttekjøp mellom Bodø Energi AS og Salten Kraftsamband AS, der Salten Kraftsamband AS har kjøpte opp kraftstasjonene i BE Produksjon AS, og Bodø Energi AS kjøpte opp regionalnettet til SKS Nett AS, og etablert selskapet Nordlandsnett AS. Det nye selskapet som ble konstituert den 19.11.2010 eies 95 % av Bodø Energi AS og 5 % av Salten Kraftsamband AS.
Nordlandsnett AS driver nettvirksomhet i Salten regionen. Selskapet eier og driver det meste av regionalnettet i Salten, i tillegg til distribusjonsnettet i Bodø, Beiarn og Gildeskål
kommuner. Selskapet har rett over 30 000 nettkunder og en kraftomsetning på 2 675 GWh på regionalnettsnivå, og ca. 800 GWh på distribusjonsnivå.
Konsesjonssøker er Nordlandsnett AS Postboks 1410 8002 Bodø
Telefon: 75 54 51 10
Organisasjonsnummer: 990 892 679
Kontaktperson: Trond Storjord (992 90 217).
2.2 Grunnlag for søknaden
Det er planer om utvidet kraftproduksjon i Sulitjelma vassdraget, og til sammen dreier det seg om ca. 16 MW i ny produksjon. I Saltdal er det flere planer om utvidet kraftproduksjon, og til sammen dreier det seg om ca. 20 MW i ny produksjon. Det er også flere planer om utvidet kraftproduksjon i Skjerstad, og til sammen dreier det seg om ca. 20 MW i ny produksjon.
Når det gjelder Beiarn og Gildeskål er det planlagt installert effekt på 96 MW, fordelt på 20,7 MW i Gildeskål og 75,3 MW i Beiarn. Denne kraften må leveres inn på regionalnettet i Hopen trafostasjon (132 kV). I tilegg har SKS Produksjon AS fått konsesjon for utbygging av
Govddesåga kraftverk. (25 MW, og ca. 58 GWh).
I normal tunglast i Salten er høyest belastet ledningen belastet med 89 %. Dette er 132 kV linjen mellom Sjønstå og Valljord. Det oppstår en flaskehals på denne ledningen i situasjoner med høy produksjon i Sulitjelma og liten last i Bodø (Belastes med 137 %).
Med de store planene om utvidet kraftproduksjon i området (Beiarn, Gildeskål, Skjerstad, Sulitjelma og Saltdal), vil denne utbyggingen fører til yterligere belastning av 132 kV linjen Sjønstå – Valljord (kraftflyten endrer føringsvei).
2.3 Hva det søkes om
Nordlandsnett AS søker herved om konsesjon i henhold til energiloven av 29.6.1990 [1] § 3-1 om å kunne gjennomføre bygging av en ny 132 kV kraftledning mellom Stigfjell og Salten Trafo (Statnett SF), og en ny 132 kV kraftledning fra Hauan (Fauske) til Fauske
transformatorstasjon. I tillegg planlegges utvidelse av koblingsanlegget i Fauske
transformatorstasjon, og i Salten transformatorstasjon (Statnett SF). Prosjektet medfører også sanering av den ene 132 kV kraftledningen fra Stigfjell til Hauan (Fauske). Anleggene ligger i Fauske og Sørfold kommune i Nordland.
Figur 2.3.1: Viser trase fra Hauan (T-punkt) til Fauske transformatorstasjon.
Figur 2.3.2: Viser ny 132 kV trase fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon
Den nye 132 kV ledningen fra Stigfjell mot Salten transformatorstasjon er planlagt på østsiden av bestående 420 kV ledning til Statnett SF. Eksisterende 132 kV ledning Sjønstå – Valljord transformatorstasjon avsluttes og ombygges ved Stigfjell, og vinkles nordover langs Stigåga mot Salten transformatorstasjon. Ledningen krysser Kjølvikdalsryggen, og følger denne ryggen forbi Einarskaret. Dette er et litt vanskelig parti bygningsmessig med hensyn til klimalaster og fare for ras. Videre følger ledningen 420 kV ledningen forbi Røyrvatnet og ned til Straumvatnet.
Her vil den nye 132 kV ledningen også gå parallelt med 2 andre 132 kV kraftledninger fra Valljord transformatorstasjon til Salten transformatorstasjon. Bestående 420 kV ledningen til Statnett SF krysser begge 132 kV ledningene fra Valljord til Salten transformatorstasjon ved Straumvatnet. Disse ledningene eies av Nordlandsnett AS og Elkem Salten Verk. Den nye 132 kV ledningen vil fortsatt gå på østsiden av disse bestående 132 kV ledningene fra Valljord transformatorstasjon. I tilegg går det en 22 kV kraftledning fra Røyrvatn kraftstasjon tilhørende Sørfold Kraftlag.
I Salten transformatorstasjon vil det gamle 132 kV anlegget fortsatt bestå, men Statnett SF etablerer et nytt 132 kV anlegg like ved siden av det gamle. Det gamle anlegget overføres til Siso Energi AS, og benyttes til Siso kraftverk og en ny 132/22 kV transformator som etableres i forbindelse med Lakshola kraftverk.
Fra Sjønstå koblingsanlegg (Sjønstå kraftstasjon) går det i dag 2 stk 132 kV kraftledninger, den ene går til Fauske transformatorstasjon, og den andre går til Valljord
transformatorstasjon. Ledningene går stort sett parallelt fra Sjønstå til Hauan (tidligere T- punkt mellom disse ledningene), nord for Fauske sentrum. Fra Vatenbygda til Fauske transformatorstasjon går også Fauskeledningen parallelt med 132 kV ledningen Fra Fauske transformatorstasjon til Rognan transformatorstasjon.
Nordlandsnett AS planlegger å sanere den ene av 132 kV ledningene fra Stigfjell til Hauan, og bygge en ny forbindelse fra Hauan og inn til Fauske transformatorstasjon. Bestående 132 kV ledning fra Valljord transformatorstasjon kobles sammen med den mye forbindelsen til Fauske transformatorstasjon. Den nye ledningen bygges på nordsiden av bestående 132 kV ledning Fauske – Sjønstå.
Nordlandsnett AS vil da få en direkte 132 kV ledning fra Sjønstå koblingsanlegg (Sjønstå kraftstasjon) til Salten transformatorstasjon, og fortsatt vil det være en 132 kV kraftledning fra Sjønstå koblingsanlegg til Fauske transformatorstasjon. I tilegg vil det bli en direkte 132 kV ledning mellom Valljord transformatorstasjon og Fauske transformatorstasjon.
2.3.1 Anleggskonsesjon
Det søkes herved om konsesjon for bygging og drift av anlegget i medhold av lov av 29. juni 1990 ”Energiloven”
2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse
Nordlandsnett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere.
Det søkes også om Ekspropriasjonstillatelse i medhold av ”Oreigningsloven” av 23. oktober 1959 § 2, for å kunne erverve de rettigheter som er nødvendig for å bygge kraftledningen.
Denne tillatelsen vil bli brukt overfor de grunneiere der vi ikke lykkes med minnelige avtaler.
2.3.3 Forhåndstiltredelse
Det søkes om rett til å påbegynne byggingen av kraftledningen før rettslig skjønn er avholdt for å fastsette i hvilken grad det skal betales vederlag for de rettigheter som erverves.
2.4 Anleggets beliggenhet
Fauske transformatorstasjon ligger like nord for Fauske sentrum, og eies og drives av Nordlandsnett AS. Det er en privat grusvei fra Grønåsveien, og opp til stasjonen. Stasjonen ble først satt i drift i 1958, og da med 66 kV og 22 kV fordeling.
Sjønstå koblingsanlegg ble etablert i forbindelse med bygging av Sjønstå kraftstasjon (SKS-P), og ble satt i drift i 1982. Stasjonen ligger på Tverråmoen i Sjønstådalen, Fauske kommune.
Salten transformatorstasjon eies av Statnett SF, og er i dag plassert ved Straumvatnet i Sørfold Kommune. Statnett SF har omsøkt flytting av Salten transformatorstasjon med tilhørende vei og ombygging av ledninger. Dette anlegget er planlagt øst for Straumvatnet.
Selve stasjonen er foreslått plassert på ett platå oppe i lia (Lemmen), og inn mot fjellet på platået i nærheten av Siso kraftverk sitt 132 kV koblingsanlegg.
På begynnelsen av 1990 tallet ble det bygget en ny 420 kV ledning mellom Svartisen kraftstasjon og Salten transformatorstasjon. Denne ble innkoblet i 1994. Den nye 132 kV ledningen er planlagt bygd parallelt med denne 420 kV ledningen til Statnett SF fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon, i Fauske og Sørfold kommune.
Nordlandsnett AS søker om ny 132 linje fra Hauan og inn til Fauske transformatorstasjon, og ønsker å koble denne sammen med bestående 132 kV ledning fra Valljord
transformatorstasjon. En får dermed en ny ledning Fauske – Valljord transformatorstasjon, og den nye ledningen bygges på nordsiden av bestående 132 kV ledning Fauske – Sjønstå, i Fauske kommune.
2.5 Eier og driftsforhold
Fauske transformatorstasjon eies og drives av Nordlandsnett AS. Sjønstå koblingsanlegg består av doble samleskinner fem avganger med doble effektbrytere. Nordlandsnett AS eier hele 132 kV koplingsanlegget med unntak av kabelfeltet fra Sjønstå kraftstasjon, som eies av SKS Produksjon AS.
Eksisterende 132 kV ledninger fra Sjønstå koblingsanlegg til Fauske transformatorstasjon, og fra Sjønstå koblingsanlegg til Valljord transformatorstasjon eies og drives av Nordlandsnett AS.
Salten transformatorstasjon eies og drives av Statnett SF. Stasjonen består av et lite 420 kV koblingsanlegg med enkel samleskinne (egentlig del av linje), bryterfelt mot linje Svartisen, bryterfelt mot reaktor, 80 MVA og bryterfelt mot transformator 420/132 kV, 250 MVA. Det er ikke bryterfelt for linje mot Kobbelv.
2.6 Andre søknader
Statnett SF har søkt om konsesjon og tillatelse til erverv av nødvendig areal og rettigheter for bygging av ny Salten transformatorstasjon på Lemmen ved Straumvatnet i Sørfold
Kommune, Nordland Fylke. Stasjonen vil bestå av et 420 kV koblingsanlegg og et 132 kV Koblingsanlegg, samt 2 stk. 250 MVA 420/132 kV – transformatorer, og en 80 MVA reaktor. 2 av komponentene vil bli flyttet opp fra eksisterende stasjon. Eksisterende stasjon vil bli fjernet og området tilbakeført til naturen. Etter det Nordlandsnett AS kjenner til er saken til behandling hos OED.
Etter det Nordlandsnett AS kjenner til har NVE gitt Siso Energi AS konsesjon til bygging av Fagerbakken kraftverk i Sørfold kommune i Nordland. Kraftverket vil få en årlig produksjon på om lag 15 GWh. Kraftverket er planlagt med installert effekt på 4,9 MW. Utbygginga vil nytta et fall i Fagerbakkelva på 426 meter, med inntak på kote 501 og kraftstasjon på kote 75. Ei elvestrekning på om lag 2,1 km vil får redusert vassføring. Vatnet skal føres i tunnel fra inntaket til kraftstasjonen. Det vil også være behov for å bygge en ca. 2,7 km lang
adkomstveg til kraftstasjonen og ca. 250 meter vei til inntaket. I tilegg har Siso Energi AS fått konsesjon for bygging av en ny 132/22 kV transformator i tilknytning til eksisterende 132 kV anlegg på Lemmen.
2.7 Dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealplaner
Nordlandsnett AS søker Fauske og Sørfold kommune om fritak fra reguleringsplikten (§ 23) etter plan og bygningsloven § 7, og dispensasjon fra gjeldende kommuneplaner.
Kommunen kan dispensere fra reguleringsplikten dersom det foreligger særlige grunner. De samme offentlige planhensyn som planloven skal ivareta, ivaretas i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Dette er å betrakte som ”særlige grunner” som vil gi kommunen
anledning til å innvilge en slik dispensasjon.
2.8 Framdriftsplan
Følgende tidsplan er lagt for gjennomføring av prosjektet. Ved eventuell klagebehandling i OED kan det påregnes lengre behandlingstid, eller en utsettelse av Statnett SF sin søknad.
AKTIVITET 2013 2014 2015 2016
Utarbeiding av
konsesjonssøknad Høring og
behandling av
konsesjonssøknad (NVE) Detaljprosjektering og kontrahering
Eventuell byggeperiode
Figur 2.8.1: Viser forventet framdriftsplan for ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten Trafo, og Hauan – Fauske transformatorstasjon.
Bilde 2.8.1: Viser dagen Salten transformatorstasjon med tilhørende 420 kV og 132 kV ledninger
3 Forarbeider
Kraftledningen er under 20 km, og det kreves således ikke konsekvensutredning.
3.1 Forhold til offentlige instanser og rettighetshavere
Tidlig vinter 2013 ble det sendt brev til rettighetshavere og grunneiere med orientering om at Nordlandsnett AS planla en ny 132 kV ledning fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon, og fra Hauan til Fauske transformatorstasjon.
3.1.1 Fauske kommune
Fauske kommune ble orientert om planene med en ny 132 kV kraftledning i brev datert 30.01.2013. Nordlandsnett AS har mottatt svar fra dem den 26.4.2013. Fauske kommune skriver i sitt svar at planlagt trase i stor grad følger eksisterende linje som skal saneres.
Ny linje fra Hauan og inntil Fauske transformatorstasjon er planlagt i et LNF-A område.
Kommunen kan på dette tidspunkt ikke se hindringer for planlagt trase. Nordlandsnett AS må presisere at ny ledning vil følge eksisterende 420 kV ledning, og ikke den traseen som skal saneres.
3.1.2 Fauske Lysverk AS
Det ble skrevet brev til Fauske Lysverk AS den 30.1.2013 der det ble orientert om planene for en ny 132 kV ledning mellom Stigfjell og Salten transformatorstasjon, og mellom Hauan og Fauske transformatorstasjon. Vi har mottatt brev fra Fauske Lysverk AS den 22.4.2013 der de skriver at Fauske Lysverk AS har ingen innvendinger på overforstående arbeider.
Fauske Lysverk AS forutsetter at det tas hensyn til deres installasjoner ved eventuell riving og bygging som berører deres anlegg.
3.1.3 Sørfold kommune
Sørfold kommune skriver i sitt svarbrev datert 11.6.2013 at de på nåværende tidspunkt ikke har noen spesielle merknader eller kommentarer til prosjektet.
3.1.4 Sørfold Kraftlag AL
Det ble skrevet brev til Sørfold Kraftlag den 30.1.2012 der de ble orientert om planene for en ny 132 kV ledning mellom Stigfjell og Salten transformatorstasjon. Vi har mottatt brev fra Sørfold kraftlag den 16.4.2013 der de skriver at de ikke har innvendinger til det foreslåtte trasevalg.
3.1.5 Reindriftsnæringen
Den planlagte 132 kV ledningen befinner seg i Duokta reinbeitedistrikt, og
reinbeitedistriktets leder er Mats Pavall. Området har viktige særverdiområder som flyttvei, trekkvei og oppsamlingsområde for rein. Dette område er primært viktig som beite på
høsten og sen høst/vinterbeite. Den eksisterende linjen fra Straumvatnet til Stigfjellet berører særverdier i reindriften.
Nordlandsnett AS hadde et møte med Duokta reinbeitedistrikts tidligere leder Anfinn Pavall på slutten av 2011. Det ble også gjennomført en helikopterbefaring av planlagt ledningstrase tidlig på forvinteren i 2012. På denne befaringen deltok Anfinn Pavall og Mats Pavall, og etter befaringen ble det avholt et møte. Her signalisert reindriftsområdet at ledningen krysser både trekk og flyttveier, men hvis ledningen bygges på østsiden av eksisterende 420 kV ledning til Statnett SF ville dette medføre mindre ulemper for reindriften. Det ble også presisert at hvis ledningen bygges på vestsiden av eksisterende 420 kV ledning ville dette bli problemer med en flyttvei.
Duokta reinbeitedistrikt har på lik linje med andre rettighetshavere fått informasjonsbrev om prosjektet datert 30.1.2013, og informasjonsmøte den 19.6.2013.
3.1.6 Reindriftsforvaltningen i Nordland
Det ble også sendt eget brev til Reindriftsforvaltningen i Nordland datert den 30.1.2013, med orientering om den planlagte 132 kV ledningen.
Reindriftsforvaltningen i Nordland skriver i sitt svarbrev at den planlagt 132 kV ledningen befinner seg i Duokta reinbeitedistrikt. De skriver videre at området har viktige
særverdiområder som flyttvei, trekkvei og oppsamlingsområde for rein. Dette område er primært viktig som beite på høsten og sen høst/vinterbeite. Den eksisterende linjen fra Straumvatnet til Stigfjellet berører særverdier i reindriften.
Reindriftsforvaltningen har vært i kontakt med leder i Duokta reinbeitedistrikt v/Mats Pavall, han har uttalt at en ny linje parallelt med den eksisterende ledningen mellom Salten
transformatorstasjon og Stigfjellet ikke vil berøre reindrifta i større grad. Men ser at utbygging av ny linje skjer i sommerhalvåret mellom 15. mai og 5. oktober i hensyn til distriktets bruk av flyttleier og drift. Helst i tidspunktet mellom juni til september.
Reindriftsforvaltningen vil at reinbeitedistriktet blir konsultert i den videre saksgangen.
3.1.7 Statsskog
Nordlandsnett AS sendte brev til Statsskog den 30.1.2013, med orienterte om planene med en ny 132 kV kraftledning. Statsskog svarte med brev den 21.2.2013, at de har ingen
innvendinger til planlagte trasevalg, men forutsetter at Nordlandsnett AS kommer tilbake til saken i forbindelse med avtale om rettighet til bruk av grunn, anleggsperiode og erstatning for oppstart. Det har senere vært et møte mellom Statsskog og Nordlandsnett AS angående avklaringer om grunnforhold.
3.1.8 Nordland Fylke
Nordland Fylkeskommune sin miljøvernavdeling ble tilskrevet den 30.1.2013, med
orientering om planene om ny 132 kV kraftledning. Nordland Fylkeskommune ved Plan og miljø svarte med brev den 1.3.2012, at Nordland fylkeskommune er opptatt av at
konsesjonsbehandlingsprosesser er åpne og gir rom for bred medvirkning. Dette gir gode prosesser og opplyste søknader som igjen gir samfunnsnyttige konsesjoner.
Fylkeskommunen ser imidlertid også at konsesjonssøknader om energisaker ofte tar lang tid.
For å redusere saksbehandlingstiden er det viktig at konsesjonssøknader som omhandler arealinngrep er godt opplyst med tilstrekkelig dokumentasjon om konsekvenser for miljø og allmenne interesser. Ofte kan alternative utbyggingsløsninger og/eller forslag til avbøtende tiltak redusere eller forhindre eventuelle negative konsekvenser. Fylkeskommunen ber derfor om at konsesjonssøker vurderer alternative utbyggingsløsninger, og at alternativene og vurderingene av disse dokumenteres i søknaden.
Nordland Fylkeskommune har sjekket planene mot Deres arkiver, og så langt kjenner de ikke til at planene er i konflikt med verneverdige kulturminner. De vil mest sannsynlig ikke ha behov for å gjennomføre befaring i marken pga beskjedent potensial for automatisk fredete kulturminner som fylkeskommunen er delegert forvaltningsansvar for, i det aktuelle
området. Fylkeskommunen vil gi endelig kulturminnefaglig uttalelse i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden.
3.1.9 Fylkesmannen i Nordland
Den 30.1.2013 skrev Nordlandsnett AS et brev til Fylkesmannen i Nordland, og orienterte om planene med en ny 132 kV kraftledning. Vi mottok svarbrev fra Fylkesmannen den
22.2.2013, og de hadde følgende kommentarer:
Stigfjell Salten trafo: Ny 132 kV linje fra Stigfjellet til Salten trafo følger i all hovedsak eksisterende 420 kV ledning. Området Straumvatnet, Røyrvatntet og Nevervatnet er registrert som friluftsområde. Videre er området ved Einarhola registrert som spillplass for storfugl. For å begrense tiltakets virkning på friluftslivet og storfugl synes det fornuftig å legge ny 132 kV linje langs eksisterende kraftlinje. Det bør i tillegg etterstrebes minst mulig inngrep i form av hogst og eventuelle kjørespor i området, og anleggstiden i området ved Einarhola bør legges utenom hekkeperioden for storfugl.
Hauan- Fauske trafo: En gjennomgang av kunnskapsbasene for traséen avdekker ikke
registrerte arter som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter 2010.
Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader på dette stadium i prosessen.
3.1.10 Sametinget
Sametinget ble tilskrevet den 30.1.2013, med orientering om planene om ny 132 kV
kraftledning. Vi mottok svar fra Sametinget den 6.2.2013, og de skriver at etter en vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold kan de ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner.
Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til de to nevnte traseene for 132 kV kraftledning fra Stigfjell til Salten Trafo, og fra Hauan til Fauske transformatorstasjon.
Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. De forutsetter at dette pålegget formidles videre til de som skal utføre arbeidet i marken.
De gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland.
3.1.11 Statens Vegvesen
Det ble sent brev til Statens vegvesen den 30.1.2013, med orientering om planene med en ny 132 kV kraftledning. Statens Vegvesen svarte med brev den 21.2.2013, og konstaterer ut fra kartvedleggene at de planlagte linjetraseene ikke vil berøre noen riks- eller fylkesveger i Sørfold kommune eller i Fauske kommune.
Fremtidig E6 utenom Fauske sentrum er planlagt ikke langt fra Fauske Transformatorstasjon.
Veitrasen er lagt inn på Kommunedelplan for Fauske sentrum, del 1. Linjeplanleggingen må ta hensyn til den fremtidige veitrasen og arealbruken i kommunedelplanen.
Når konsesjonssøknaden for disse tiltakene foreligger, forutsetter at De at de får den på høring fra NVE. Statens Vegvesen har så langt ingen merknader til de planlagte tiltakene.
3.2 Forhold til grunneiere
Nordlandsnett AS har utarbeidet liste med oversikt over alle grunneiendommer som blir berørt av omsøkt trase. Digitale eiendomskart, økonomisk kartverk, og informasjon fra kommune, kjentfolk og grunneier er lagt til grunn. Vi tar forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at dette medles inn til Nordlandsnett AS.
Alle grunneiere etter omsøkt trase ble tilskrevet den 24.4.2013, og orienterte om planene med en ny 132 kV kraftledning. Vi ønsket tilbakemelding på begge foreslåtte trasevalg.
Nordlandsnett AS har den 2.7.2013 mottatt tilbakemeldinger fra Stigfjell utmarkslag, angående ny kraftledning på Stigfjell. De skriver at grunneierne er organisert i Stigfjell utmarkslag, og har gjennom tidene benyttet skogen og fjellene til høsting (bær, småvilt og
elg), skogsdrift og rekreasjon. Her er fritidsboliger, og det selges jaktkort organisert gjennom Fauske Utmarksråd.
Alle grunneierne ble invitert til et informasjonsmøte på Fauske Hotell den 19.6.2013. Her ble det en presentasjon av Nordlandsnett AS, problemstillinger ved strømforsyningen i området, og videre framdrift i forbindelse med konsesjon for 132 kV kraftledning. På møtet var også Fauske og Sørfold kommune, samt tilhørende kraftselskaper invitert. Det var dessverre forholdsvis lite oppmøte på dette informasjonsmøtet, og på møtet kom det fram en del ønsker i forbindelse med prosjektgjennomføringen.
Søknaden vil bli lagt ut til offentlig ettersyn av NVE, og det blir informert om dette i avisen Nordland, Saltenposten, og eventuelt andre lokale tidskrift. Alle kjente
grunneiere/rettighetshavere vil bli tilskrevet direkte med orientering om søknaden.
3.3 Sammendrag av forhåndsuttalelser
3.3.1 Sammendrag av forhåndsuttalelser offentlige instanser
Nordlandsnett AS har kontaktet aktuelle offentlige innstanser og rettighetshavere i forkant av denne konsesjonssøknaden, og følgende innvendinger og kommentarer er framkommet:
Mats Pavall i Duokta teinbeitedistrikt utaler seg gjennom Reindriftsforvaltningen at en ny linje parallelt med den eksisterende ledningen mellom Salten
transformatorstasjon og Stigfjellet ikke vil berøre reindrifta i større grad. Men ser at utbygging av ny linje skjer i sommerhalvåret mellom 15. mai og 5. oktober i hensyn til distriktet bruk av flyttleier og drift. Helst i tidspunktet mellom juni til september.
Reindriftsforvaltningen vil at reinbeitedistriktet blir konsultert i den videre saksgangen.
Duokta teinbeitedistrikt tidligere leder Anfinn Pavall har i møte presisert at ledningen må bygges på østsiden av eksisterende 420 kV ledning, hvis ikke vil dette skape problemer med hensyn til reinens trekkruter gjennom Einarskaret.
Fylkesmannen i Nordland skriver at området Straumvatnet, Røyrvatnet og Nevervatnet er registrert som friluftsområde. Videre er området ved Einarhola registrert som spillplass for storfugl. For å begrense tiltakets virkning på friluftslivet og storfugl synes det fornuftig å legge ny 132 kV linje langs eksisterende kraftlinje.
Det bør i tillegg etterstrebes minst mulig inngrep i form av hogst og eventuelle kjørespor i området, og anleggstiden i området ved Einarhola bør legges utenom hekkeperioden for storfugl.
Sametinget kan ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. by 9. juni
1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. De forutsetter at dette pålegget formidles videre til de som skal utføre arbeidet i marken.
3.3.2 Sammendrag av forhåndsuttalelser grunneiere
Nordlandsnett AS har sendt brev til alle registrerte grunneiere, der vi ønsket tilbakemelding på begge foreslåtte trasevalg, og et informasjonsmøte den 19.6.2013. Vi har foreløpig bare mottatt skriftlig tilbakemelding fra Stigfjell utmarkslag, og de ser med uro på at det nå planlegges nye inngrep i dette området, og ønsker alternative plasseringer for planlagte ledninger langs 420 kV ledninga på tvers av Stigfjell/Kjølvikdalen. Disse vil fungere som særdeles effektive ”fangstnett” for småvilt som rype, orrfugl og storfugl, ettersom de
kommer i ulik høyde. Vi motsetter oss med andre ord de planene som nå foreligger. Dersom planene som foreligger likevel blir vedtatt gjennomført, vil vi fremme følgende krav:
Utbygger anlegger ny vei fra Øvrevatn og opp til gårdene på Stigfjell. Denne må være mulig å kjøre traktor/ATV/snøscooter på. En slik vei vil gjøre det mulig for oss å realisere en del av verdiene som ligger i skogen, samt lette linje-eiers behov for tilsyn med anlegget sitt.
I forbindelse med veien må adkomsten fra Øvrevatn til Stiland gjøres lettere.
Anleggsaktivitet på Stifjell-Engans elgjaktfelt må ikke foregå i perioden 20.9.-31.10.
(under elgjakta).
Utbygger sørger for at det blir gitt betydelig kompensasjon for kjøp av stolpefester, tap av skog, redusert småviltbestand/jaktkortsalg m.m.
En mulig oppgradering av eksisterende nettlinje fra Stigfjell til Sulitjelma blir foretatt på samme tid som en eventuell nedtaking/ombygging mot Sørfold, slik at begge prosjekter foregår samtidig.
Utbygger er behjelpelig med helikoptertransport av eksempelvis materialer og lignende, dersom grunneierne har behov for det, og det passer med utbyggers aktivitet i området. For eksempel inntil fire turer i et tiårsperspektiv.
Rydding av linjegater må ikke foregå på en slik måte at det gjør framkomsten for brukerne av naturen vanskelig. Vi har tidligere måttet bruke timevis på å fjerne trær og kvister som har blokkert stiene våre i området
3.4 Beskrivelse av alternative traseer
Det er vurdert, men ikke omsøkt flere alternative traseer. Nordlandsnett AS har engasjert Norconsult AS til å vurdere, og kjøre nettanalysene for disse. Disse alternativene er:
Nr Alternativ Beskrivelse 1 Alternativ 0 Ingen forsterkninger.
2 Alternativ 1 Ingen endring i Salten, men ny transformering i Svartisen.
3 Alternativ 2 Forsterkning av 132 kV ledning Hauan – Valljord Tr.St 4 Alternativ 3 Ny 132 kV ledning Fauske – Salten Tr.St.
5 Alternativ 4 Ny 132 kV ledning Sjønstå – Salten Tr.St.
6 Alternativ 5 Ny 132 kV Stigfjell - Salten Tr.St, og Hauan – Fauske Tr.St.
Tabell 3.4.1: Viser vurderte trase alternativer som er vurdert, men ikke omsøkt. Det er i tilegg kjørt nettanalyser på disse.
Bakgrunn for utredningen
Regionalnettet i Salten har behov for forsterkning pga.:
Ny kraftproduksjon under utbygging og planlegging
Forbruksvekst i Bodø-området
Ønske om økt forsyningspålitelighet
Alder/tilstand
Senere tids avklaringer i området:
Eksisterende 420/132 kV Salten transformatorstasjon flyttes til Siso
transformatorstasjon, og ny 250 MVA transformator installeres (Totalt 500 MVA).
Etablering av ny 420/132 kV Svartisen transformatorstasjon (Kilvik)
Etablering av ny 132 kV ledning Svartisen - Halsa
Observasjoner: Med økt transformatorkapasitet i Salten transformatorstasjon blir 132 kV nettet inn mot hovednettet en flaskehals.
Dimensjonerende lastflytsituasjoner
Scenario 1: Lettlast og full produksjon. Produksjonen settes til 90 % av maksimal ytelse.
Belastningene settes til 30 % av maksimal last. Dette er ment å reflektere situasjonen om natten i sommerhalvåret, i perioder med snøsmelting eller mye regn. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til nivået på "full produksjon".
Scenario 2-A: Tunglast og ingen produksjon, stadium 2017. Dette er ment å reflektere situasjonen i kalde perioder på vinteren, med høyt kraftforbruk og ingen tilsig til
kraftverkene (elvekraftverker og småkraft). Det forutsettes dessuten at magasinverkene står fordi i) kraftprisene er lave, eller ii) det er en betydelig tomkjøringsrisiko ut på senvinteren.
Nettplanleggingskriterier
• Det overordnede mål er at investeringene skal være lønnsomme totalt sett.
• Planleggingen skjer under usikkerhet omkring fremtidige behov og hendelser
• Behov for robuste forsyningsløsninger
• Valg av planleggingskriterier er viktig for å kunne forenkle selve
planleggingsprosessen. Da planleggingsoppgavene kan være utrolig kompliserte, bør en ikke bruke for store ressurser på å regne "hjem" alle tiltak økonomisk
• Forsyning av forbruk: Når forbruket har vokst til et visst nivå, blir det lønnsomt å bygge etter (N-1).
Vurdering av alternativene:
3.4.1 (Alternativ 0) Ingen forsterkninger
I dette alternativet er det kjørt beregninger med eksisterende regionalnett i Salten, og at eksisterende 420/132 kV transformator i Salten transformatorstasjon flyttes til Siso.
Transformatorkapasitet oppgraderes til 2 x 250 MVA. Beregningene fra dette alternativet viser at det blir høy belastning på mange ledninger, og disse vil ikke kunne dekke
overføringsbehovene i regionalnettet i Salten.
3.4.2 (Alternativ 1) Ingen endring i Salten, men ny transformering i Svartisen
Dette alternativet er i likhet med alternativ 0 benyttet eksisterende regionalnett i Salten, og at eksisterende 420/132 kV transformator i Salten transformatorstasjon flyttes til Siso. I tilegg er det medtatt etablering av ny 420/132 kV transformering i Svartisen
transformatorstasjon (Ytelse 1 x 300 MVA), og ny 132 kV ledning mellom Svartisen
transformatorstasjon og Halsa transformatorstasjon. Beregningene i alt. 1 viser at overlasten på mange ledninger redusert betydelig sammenlignet med Alt. 0. Dette viser at 420/132 kV transformeringen i Svartisen og den konsesjonssøkte 132 kV ledningen Kilvik – Halsa har en veldig god effekt. Men Alt. 1 og Alt. 2 har fortsatt høy belastning på mange ledninger, og er følgelig utrekkelig. Dette gjelder noen ledninger inn mot Salten transformatorstasjon, og spesielt ledninger i søndre deler av regionalnettet.
3.4.3 (Alternativ 2) Forsterkning av 132 kV ledning Hauan – Valljord Tr.St
I forbindelse med utbygging av Elkem AS sin ferrosilisiumverk i Straumen i Sørfold i 1968 ble det bygget en ny 132 kV ledning mellom Hopen og Valljord transformatorstasjon, og i samme periode ble det bygget en ny 132 kV ledning mellom Valljord transformatorstasjon og Fauske transformatorstasjon. Ledningen mellom Valljord og Fauske transformatorstasjon ble bygd med Fe-al nr. 3 x 185. De første ledningene i indre Salten ble bygget i 1953 på 66 kV nivå i tilknytning til Oldereid kraftverk, og forbindelse med utbygging av Daja kraftverk i Sulitjelma i 1958. Senere kom det flere kraftstasjoner i Sulitjelma vassdraget, og i 1983 ble Sjønstå koblingsanlegg etablert. Fra Sjønstå koblingsanlegg ble det bygget to nye 132 kV ledning (fe-al nr. 240) til Hauan nord for Fauske. Her ble 132 kV ledningen mellom Valljord og Fauske transformatorstasjon kuttet, og den ene ledningen ble koblet mot Fauske transformatorstasjon, og den andre ble koblet mot Valljord transformatorstasjon.
Dagen ledning mellom Sjønstå og Valljord består dermed av ca 15,3 km Fe-al nr. 240, og ca.
9,0 km Fe-al nr 185. Vår første plan var å forsterke ledningen fra Hauan til Valljord transformatorstasjon til Fe-al nr. 240, men de første beregningene viser ar dette ikke vil være tilstrekkelig med dagens prognoser for ny småkraft i området.
3.4.4 (Alternativ 3) Ny 132 kV ledning Fauske – Salten Tr.St.
Neste alternativ som er vurdert, er bygging av en ny 132 kV forbindelse mellom Fauske transformatorstasjon og Salten transformatorstasjon. Denne ledningen er ikke beregnet å gå innom Valljord transformatorstasjon, men å bygges parallelt med dagens 132 kV ledning mellom Sjønstå og Valljord transformatorstasjon, og begge ledningene mellom Valljord til Salten transformatorstasjon. Denne traseen vil beslaglegge flere skogeiendommer, og vil bli synlig fra E6 nord for Fauske, og delvis langs veien inn mot Siso. Beregningene i alternativ 3 har mer moderat overlast på noen ledninger inn mot Salten transformatorstasjon, men betydelig overlast i de søndre deler av regionalnettet. For Scenario 2 (tunglast og ingen produksjon) gir alternativ 3 betydelig reduksjon i overlasten på 132 kV ledningene Siso - Valljord og Valljord - Hopen sammenlignet med alternativ 1 og alternativ 2.
3.4.5 (Alternativ 4) Ny 132 kV ledning Sjønstå – Salten Tr.St.
Dette alternativet innebærer at det bygges en helt ny 132 kV forbindelse fra Sjønstå koblingsanlegg til Salten transformatorstasjon. Denne ledningen må bygges parallelt med eksisterende 132 kV ledninger Sjønstå til Fauske og Valljord transformatorstasjoner fram til Stigfjell. Fra Stigfjell bygges den i omsøkte trase fram til Salten transformatorstasjon. Det ville blitt tre parallelle ledninger fra Sjønstå til Stigfjell, og ville blitt lite synlig fra Rv830 mellom Finneid og Sulitjelma. Derimot ville den blitt godt synlig fra den fredete Sjønstå gård (fredet av Riksantikvaren i 2006).
Beregningene viser at også alternativ 4 har mer moderat overlast på noen ledninger inn mot Salten transformatorstasjon, men betydelig overlast i de søndre deler av regionalnettet. For Scenario 2 (tunglast og ingen produksjon) gir også alternativ 4 betydelig reduksjon i
overlasten på 132 kV ledningene Siso - Valljord og Valljord - Hopen.
3.4.6 (Alternativ 5) Ny 132 kV Stigfjell - Salten Trafo, og Hauan – Fauske Dette er omsøkte alternativ med bygging av en ny 132 kV kraftledning mellom Stigfjell og Salten transformatorstasjon (Statnett SF), og en ny 132 kV kraftledning fra Hauan (Fauske) til Fauske transformatorstasjon. Prosjektet medfører også sanering av den ene 132 kV
kraftledningen fra Stigfjell til Hauan (Fauske).
Beregningene viser at alternativ 5 har moderat overlast på ledningene inn mot Salten transformatorstasjon, men også her overlast i de søndre deler av regionalnettet. For Scenario 2 (tunglast og ingen produksjon) gir også alternativ 5 betydelig reduksjon i overlasten på 132 kV ledningene Siso - Valljord og Valljord – Hopen.
Figur 3.4: Viser kart over tre alternativer som er vurdert i denne prosessen.
3.5 Andre offentlige eller private planer
Nordlandsnett AS er kjent med at Siso Energi AS har fått konsesjon for bygging av
Fagerbakken kraftverk. Fagerbakken kraftverk kommer til å utnytte fallet i Fagerbakkelva mellom kote 500 og kote 74, en brutto fallhøyde på 426 meter, som gir en installert effekt på 4,9 MW og en årsproduksjon på ca 15,8 GWh. Det bygges ny 22 kV kraftlinje fra stasjonen til Lemmen koblingsstasjon. Linjen legges som kabel langs adkomstveien det første strekket frem til veien krysser den eksisterende 420 kVledningen og 132 kVledningen som passerer rett vest for stasjonen. Her går linjen over i luftledning og følger parallelt med de
eksisterende ledningene inn til Lemmen koblingsstasjon. Prosjektet medfører også etablering av en ny 132/22 kV transformering i Siso.
Figur 3.5.1: Viser planer for Fagerbakken kraftverk, beliggenhet, vannvei, og inntaksdam (Kart Rådgivende Biologer AS)
Nordlandsnett AS er også kjent med at Siso Energi AS planlegger å bygge Veiski Kraftverk i Sørfold kommune, Nordland. Det er planlagt å utnytte fallet umiddelbart nedstrøms Nedre Veiskivatn, med inntak ved kote 793 og kraftstasjon ved Rundvatnet der vannstanden varierer mellom kotene 615 og 671.
Statens vegvesen og Fauske kommune har utarbeidet reguleringsplan for omlegging av Rv80 og E6 utenfor Fauske sentrum. Dette er planlagt med en tunnel gjennom Hauan som
kommer ut like vest for Fauske transformatorstasjon. Dette skal ikke få innvirkninger for utvidelsen av Fauske transformatorstasjon.
Statnett SF har som tidligere nevn søkt om ny transformator T2 250 MVA (420/132 kV), inkl.
transformatorsjakt, samt Flytting av eksisterende transformator T1 250 MVA (420/132 kV), inkl. transformatorsjakt. I tillegg er det omsøkt nytt utendørs 420 kV koblingsanlegg med doble samleskinner, og nytt utendørs 132 kV koblingsanlegg med doble samleskinner.
Omsøkte prosjekt er avhengig av at Statnett får sin konsesjon.
Nordlandsnett AS kjenner til at NVE har mottatt søknad fra flere søkere om tillatelse til å bygge 8 småkraftverk i Fauske kommune. Dette dreier seg om aktører som Suliskraft AS, Fjellkraft AS, Nord-Norsk Småkraft AS, og Blåfall AS. De fleste av disse kraftprosjektene vil være avhengig av en ny 132 kV ledning fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon for å kunne transportere kraften ut av området.
4 Beskrivelse av anlegget
4.1 Trase og områdebeskrivelse
Søknaden gjelder en bygging av en kraftledning med nominell spenning på 132 kV fra Stigfjell til Salten Transformatorstasjon (Statnett SF), og en ny 132 kV kraftledning fra Hauan (Fauske) til Fauske transformatorstasjon. I tilegg planlegges utvidelse av koblingsanlegget i Fauske transformatorstasjon, og i Salten transformatorstasjon (Statnett SF). Prosjektet medfører også sanering av den ene 132 kV kraftledningen fra Stigfjell til Hauan (Fauske). Anleggene ligger i Fauske og Sørfold kommune i Nordland.
4.1.1 Ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon
Salten transformatorstasjon er i dag plassert ved Straumvatnet i Sørfold Kommune, men Statnett SF har søkt om flytting av denne stasjon til Lemmen. Dagens Salten
transformatorstasjon ble bygd på slutten 80-tallet, som en midletidig løsning, og er senere trinnvis blitt utvidet. Først kom 420 kV ledningen fra Kobbelv til Salten, og deretter ble det etablert en transformator (420/132 kV, 250 MVA) på enden av ledningen (1988). Senere ble også reaktoren tilkoblet, og til slutt kom 420 kV ledningen fra Salten til Svartisen satt i drift i 1994.
Nordlandsnett AS har i dag 2 stk 132 kV kraftledninger fra Sjønstå koblingsanlegg til henholdsvis Fauske og Valljord transformatorstasjon. Disse ledningene følger et flatt platå fra koblingsstasjonen til de krysser Sjønståelva, og videre på vestsiden av bebyggelsen på Sjønstå fram til Sjønståvika. Her krysser ledningene Sjønståvika (Øvervann) i et ca. 845 meter langt fjordspenn over til Nakkeneset. Ledningen fortsetter ca. 7-8 spenn over Nakkeneset til en nytt fjordspenn over Laksåbokta. Dette spennet er ca. 1080 meter langt. Ledningene fortsetter opp og over Stigfjellet fram til eksisterende 420 kV kraftledning til Statnett SF ved Stigåga. Ved Stigåga planlegger Nordlandsnett AS å kutte den ene 132 kV ledningen, og bygge den videre mot Salten transformatorstasjon.
Ved Stigåga bygges det en forankring/vinkelmast slik at ledningen kan vinkles nordover på østsiden av eksisterende 420 kV kraftledning, og opp mot Kjølvikdalen, og videre opp mot Kjølvikdalsryggen. Ledningen vil krysse Kjølvikdalsryggen i en litt vanskelig trase med mot Skaret og videre opp mot Einarskaret. Videre fortsetter traseen fra Einarskaret ned mot Einarhola, og videre ned mot Røyrvatn. Det er også en litt vanskelig trase fra Einarskaret og ned mot Einarhola, på grunn rasfare. Videre følger den nye 132 kV ledningen samme trase som 420 kV ledningen til Statnett SF på østsiden av Røyrvatnet, ned mot Røyrvaseidet.
Fra Røyrvaseidet vinkler ledningen inn mot Durmålstinden, og kommer inn i same trase som 132 kV ledningene fra Valljord transformatorstasjon til Salten transformatorstasjon. 420 kV ledningen til Statnett SF krysser begge 132 kV ledningene fra Valljord til Salten
transformatorstasjon i Straumvasbotten på østsiden av Straumvatnet. Den nye 132 kV ledningen fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon skal ikke krysse eksisterende 132 kV ledninger, men bygges på østsiden av disse opp mot Salten transformatorstasjon.
Statnett SF har som kjent søkt om bygging av ny Salten transformatorstasjon på Lemmen, like ved det gamle 132 kV anlegget til Siso Energi AS og Nordlandsnett AS. Det nye anlegget i Salten transformatorstasjon er planlagt med 5 stk 132 kV felt, men dette må utvides med et ekstra felt for ledningen mot Sjønstå koblingsanlegg.
4.1.2 Ny 132 kV ledning Hauan - Fauske transformatorstasjon
Som tidligere nevnt går det i dag 2 stk 132 kV kraftledninger fra Sjønstå koblingsanlegg til henholdsvis Fauske og Valljord transformatorstasjon. Den ene ledningen er som kjent planlagt å kuttes ved Stigfjell, og bygges over til Salten transformatorstasjon. Den andre ledningen skal fortsatt gå fra Sjønstå koblingsanlegg til Fauske transformatorstasjon. Den ledningen, som kuttes ved Stigfjell går i dag til Valljord transformatorstasjon, og etter planen skal denne sanneres fra Stigfjell til Hauan, nord for Fauske sentrum. Fra Fauske
transformatorstasjon er det planlagt å bygge en ny 132 kV ledning mot Hauan, som skal kobles samens med ledningen som kommer fra Sjønstå, og som går videre til Valljord transformatorstasjon. Dermed vil vi få en ny 132 kV forbindelse mellom Fauske og Valljord transformatorstasjon.
Den nye 132 kV ledningen fra Fauske transformatorstasjon til Hauan er planlagt på nordsiden av dagens 132 kV ledninger fra Fauske til Rognan transformatorstasjon, og fra Sjønstå til Fauske transformatorstasjon. Inn mot stasjonen velger vi å bygge ledningen et stykke fra de andre ledningene. Dette gjøres for å finne en optimal trase, og muligheten for å strekke direkte inn på innstrekkstativet i Fauske transformatorstasjon. Det vil dermed bli delvis tre ledninger i parallell fra Fauske transformatorstasjon til Hauan. I dag er det tre ledninger i parallell fra Hauan og til Vatnbygda der 132 kV ledningen til Rognan
transformatorstasjon vinkler ut av denne traseen og går mot Rognan. Etter saneringen av den ene ledningen mellom Stigfjell og Hauan, vil det bare bli to ledninger i parallell gjennom dette området. Nordlandsnett AS mener at dette visuelt vil være et bedre alternativ en dagens løsning, da dagens ledninger er godt synlig fra Fauske, mens den nye ledningen vil bli lite synlig fra Fauske.
Fra Fauske transformatorstasjon vil den nye kraftledningen følge en nokså flat trase mellom Grønåsveien og bebyggelsen i Hauan. Den nye ledningen vil for det meste bli bygget i skjult for bebyggelsen i Hauan, men vil normalt kunne sees fra E6 som går nordover mot Narvik.
Etter vår mening vil dette gi små ulemper for allmennheten i Fauske kommune.
4.2 Stasjoner
4.2.1 Salten transformatorstasjon
Salten transformatorstasjon ble etablert som en midlertidig løsning på slutten av 80- Tallet, og er senere blitt gradvis utvidet. Først ble det bygd en ny 420 kV ledningen fra Kobbelv kraftstasjon til Salten. Senere ble det bygget en (420/132 kV, 250 MVA)
transformator på enden av ledningen. Senere ble det også tilkoblet en reaktor, og til slutt ble 420 kV ledningen fra Salten transformatorstasjon til Svartisen kraftstasjon satt i drift i 1994.
”Samleskinnen” er i dag en del av ledningen som går gjennom stasjonsområdet og det mangler bl.a. effektbryter i Salten transformatorstasjon mot Kobbelv kraftstasjon. Det er ikke plass til utvidelse av dagens stasjon med ny samleskinne, og en ny transformator.
Den nye omsøkte Salten transformatorstasjon med tilhørende vei og ombygging av ledninger vil bli liggende øst for Straumvatnet ca 5-6 km fra Straumen som er kommunesenteret i Sørfold kommune, Nordland Fylke. Selve stasjonen er foreslått plassert på ett platå oppe i lia (Lemmen) og da bak, inn mot fjellet på platået i nærheten av Siso kraftverk sitt 132 kV koblingsanlegg. Stasjonen er tenkt plassert bort fra den bratteste fjellsiden (sør for foreslått plassering), for på den måten å unngå både snø og jord/steinras. Erfaring med eksisterende stasjon (Siso kraftverk) tilsier at foreslåtte plassering ikke vil være problematisk i forhold til dette. Eksisterende vegetasjon viser heller ikke tegn på ras eller snøsig.
Stasjonen vil bestå av følgende anleggsdeler (friluftsanlegg):
- Nytt 420 kV koblingsanlegg med 5 avganger (2 linjer, 2 transformatorer og en reaktor) og doble samleskinner.
- Nytt 132 kV koblingsanlegg med 5 avganger (3 linjer, 2 transformatorer) og doble samleskinner.
- 2 stk. 250 MVA transformatorer 420/132 kV (den ene flyttes opp fra eksisterende stasjon) inkl. nye transformatorsjakter og oljeavskiller.
- 1 stk. reaktor 80 MVA (eksisterende flyttes opp) inkl. sjakt og tilkobling mot oljeavskiller.
- Nytt kontrollhus for kontrollanlegg, fellesanlegg, verksted/lager og servicedel.
- Oppgradering av eksisterende vei til ny stasjon ved nybygging av ca. 900-1000 meter veg samt utbedring av eksisterende strekning som blir benyttet videre.
4.2.2 Fauske transformatorstasjon
Fauske transformatorstasjon ligger nord for Fauske sentrum, på en avkjøring fra
Grønåsveien. Veien opp til stasjonen eies av Nordlandsnett AS. Fauske transformatorstasjon ble første gang satt i drift i 1958 i forbindelse med etableringen av Daja kraftverk i Sulitjelma, og den gang med 66 kV og 22 kV fordeling. Nytt 132 kV anlegg ble spenningssatt i 1971 i
forbindelse med nye ledninger til Valljord og Hopen. Anlegget ble senere utvidet og ombygget i 1988.
Stasjonsbygningen er gammel og upraktisk. Etter at rele og kontrollanlegget ble ombygget, er det flere rom som er ledig, og et bredbandselskap har en del utstyr montert i disse rommene.
Fauske transformatorstasjon består i dag av doble samleskinner på 132 kV og delt
samleskinne på 22 kV nivå. Stasjonen har 5 stk linjefelt på 132 kV spenningsnivå, og både olje og SF6 type effektbrytere. I tillegg går det en 66 kV ledning mot Rognan, men denne forsynes via 22 kV anlegget i stasjonen, og transformeres opp på 66 kV nivå via 2 stk 7,5 MVA transformatorer. Stasjonen har i tilegg 2 stk 132/22 kV (30 MVA) hovedtransformatorer som er reserve for hverandre. Dessuten kan det tas inn ca. 14 MVA via 66 kV forbindelsen fra Rognan, slik at forsyningssikkerheten til Fauske transformatorstasjon er god.
I forbindelse med en ny linje til Valljord transformatorstasjon, må det etableres et nytt 132 kV felt i Fauske transformatorstasjon. Anlegget utvides med et nytt felt i sørenden. Dette feltet bygges opp helt likt de andre feltene, med doble samleskinner, og to effektbrytere på 132 kV nivået.
For Fauske transformatorstasjon vil dette prosjektet inkludere:
1 stk. 132 kV luttisolert bryterfelt
1 stk komplett distansevern for 132 kV luftledninger
1 stk komplett fjernstyringsanlegg 4.2.3 Sjønstå koblingsanlegg
Sjønstå koblingsanlegg ligger på Tverråmoen i Sjønstådalen, Fauske kommune, og med avkjøring fra Rv830. Sjønstå koblingsanlegg ble satt i drift i 1982 i forbindelse med
etableringen av Sjønstå kraftverk. Anlegget består av fire stk 132 kV linjeavganger som eies av Nordlandsnett AS, i tilegg til en kabelavgang til Sjønstå kraftverk som eies av SKS
Produksjon AS. Det vil ikke bli noen endringer i dette anlegget i forbindelse med etableringen av ny 132 kV ledning fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon.
4.3 Kraftledning
Søknaden gjelder en kraftledning med nominell spenning 132 kV fra en ny vinkelmast ved Stigåga til Salten transformatorstasjon (Statnett SF). I tilegg gjelder søknaden etablering av en ny 132 kV kraftledning fra Hauan og inn til Fauske transformatorstasjon. Anleggene vil ligge i Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke. Begge omsøkte kraftledninger er
planlagt bygd i samme trase som eksisterende kraftledninger. Prosjektet er et resultat av ny planlagt kraftproduksjon inn i nettet, hvor det er kjørt lastanalyser på eksisterende nett.
4.3.1 Lengde, nominell spenning, tverrsnitt og materialvalg
Spennlengdene vil variere ut i fra terrenget, og vi vil få spennlengder betraktelig lenger enn snittet som er oppgitt i tabellen under. Jevnt over blir mastene lave, men på grunn av krav om høyde over terreng vi få enkelte høye master, dette kan være ved kryssing av elver, dalsøkk, andre installasjoner, eller ved kryssing av andre kraftledninger.
Alternativ Luftledning Jordkabel Mastehøyde (Snitt)
Spennlengde (Snitt)
Sum
Trase 1. 12 km 0 m 19 m 150 m 12 km
Trase 2. 1 km 0 m 19 m 150 m 1 km
Tabell 4.3.1: Viser lengder, nominell spenning, tverrsnitt, og materialvalg for ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon.
Ledningen er i utgangspunktet beregnet bygd som tremastledning (Nytt alternativ kan være kompositt), med kreosotimpregnerte trestolper, og travers av tre, stål eller aluminium.
Strømførende ledninger er beregnet med 3 x Fe-al nr. 240 (26/7), og 2 x Fe 70 (19 x 2,15) som toppline i innføringssonen (ca. 900 meter ut fra stasjonene). Faseavstand blir 5 meter i bæremastene, og 6-7 meter i enkelte forankring og vinkelmaste (3A eller 3H-maste). I enkelte vinkel eller forankringsmaste kan det være aktuelt å benytte stål på grunn av topografi, og store klimalaste. Det kan være aktuelt å bruke både kompositt og glassisolatorer på denne ledningen.
4.3.2 Mastekonstruksjoner, rydde- og byggeforbudsbelte
Mastekonstruksjonene vil variere etter belastning og terrengprofil, men de mest vanlige konstruksjonene er bæremast m/hengeisolatorer, og eventuelt innføringsvern (H-mastre).
Ved kraftige vinkler vil det bli benyttet vinkelmaste, og de er ofte konstruert som 3A-maste eller 3H-maste m/barduner. I endene benyttes normalt forankringsmaste, og de er ofte konstruert som 3A-maste. Det vil også kreves en del forankringsmaste andre steder langs traseen. Byggeforbudsbeltet vil bli 30 meter, 15 meter til hver side av senter kraftledning.
Skogryddingsbeltet vil bli som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra sikringsbehov.
4.3.3 Overføringskapasitet i linje og kabler
En kraftledning skal utformes og konstrueres slik at den i løpet av dens dimensjonerende brukstid oppfyller sitt formål mht. driftspålitelighet og økonomi, sikkerhet mot kaskadefeil dersom bestemte komponenter svikter og med hensyn på sikkerhet mot personskader eller dødsfall ved bygging og drift. En kraftledning skal også utformes, dimensjoneres og
vedlikeholdes slik at det tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten for allmennheten, miljømessige forhold og utseende.
Tabellen under viser tekniske data for luftledningsanlegget Spenningsnivå 132 kV
Strømførende liner 3 x Fe-Al 240 (26/7) i planoppheng. Diameter 28,4 millimeter.
Toppline 2 x Fe 70 (19 x 2,15) i innføringssonen. Diameter 10,8 millimeter.
Faseavstand 5 meter i bæremastene, og 5 meter i forankringsmastene.
Isolator Glass eller kompositt
Mastetype Bæremaster (H-maste), vinkelmaste (3H og 3A-maste), og forankringsmaste (3A-maste).
Byggeforbudsbelte 30 meter, 15 meter til hver side av senter kraftledning.
Skogryddebelte Som byggeforbudsbeltet, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører ekstra
sikringsbehov.
Tabell 4.3.3: Viser tekniske data for ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon.
Figur 4.3.3: Viser mastebilde av en 132 kV ledning i parallell med en 420 kV ledning
4.4 Termisk grenselast
4.4.1 Luftledning
Det anvendes data utgitt av SEFAS. Disse legger til grunn en driftstemperatur på lederen på 80 °C, lufttemperatur 20 °C, vindstyrke 0,6 m/s (flau vind) og med en emisjonskoeffisient for linen på 0,5. Disse forholdene tilsvarer sommersituasjon. Ved analyser hvor maksimal
vinterlast inngår, og hvor systemet er presset vil vi i mer detaljerte analyser anvende 0 °C som lufttemperatur, samt ta hensyn til aktuelle spenningsgrenser.
4.5 Bianlegg
4.5.1 Transport og adkomst
Nordlandsnett AS ønsker i størst utstrekning å benytte eksisterende veger og skogsveier i dette området. Statnett SF, Sørfold Kraftlag AL, Fauske Lysverk AS, Nordlandsnett AS, og Siso Energi AS har tidligere bygd og vedlikeholdt kraftledninger i deler eller hele området. Det arbeides ut fra at det skal etableres minst mulig nye veger i forbindelse med bygging og drift av kraftledningen.
På sørsiden av Kjølvikdalryggen må det etableres en midlertidig/permanent anleggsvei opp til Stigfjell, og dette søkes å gjennomføres i samarbeid med grunneierne i området. Området mellom Kjølvikdalryggen og Einarskaret er vanskelig tilgjengelig med anleggsmaskiner, og transport inn til området må vurderes nærmere i transportplan. Fra Einarskaret og opp til Salten transformatorstasjon vil mesteparten av transporten foregå i ledningstraseen.
Nordlandsnett AS er kjent med planer om utbygging av kraftproduksjon i Nevervatnet, og det kan vurderes en samordning av anleggsvei inn til området i samarbeid med dette prosjektet.
På snøføre benyttes fortrinnsvis snøskuter langs hele ledningstraseen. I byggetiden vil en benytte gravemaskin langs hele ledningstraseen, men terrengtransport på sommerføre av stolper og tungt materiell vil bare forekomme i begrenset omfang. Slik transport vil enten skje som vintertransport på snøføre eller som helikoptertransport med omlastningsplasser i begge ender av ledningen. Transportplanen må for øvrig tilpasses i samråd med grunneiere, reindriftsnæringen, og andre berørte parter.
4.5.2 Byggemetode
Ledninger av denne type bygges vanligvis på følgende måte:
Stolper med tilhørende utstyr, bardunforankringer og lignende transporteres ut til
masteplassene ved hjelp av helikopter eller ved terrengtransport på snøføre. Enkelte stolper
kan bli aktuelt å transportere som terrengtransport på sommerføre dersom det er kort transportveg og det ikke er spesielt sårbar vegetasjon.
Stolpene fastkiles med låsestein, som vanligvis finnes i terrenget, i oppgravde eller oppsprengte groper. For fundamentering og oppreising av stolper vil det bli nyttet gravemaskin der det går an å komme fram til mastepunktet med slikt utstyr. På enkelte vanskelige mastepunkt må oppgraving av stolpegroper og reising av stolper utføres manuelt.
Dette er imidlertid vesentlig mer arbeidskrevende enn maskinarbeid.
Traverser, isolatorkjeder og blokker for uttrekking av liner, kan heises på plass ved hjelp av handvinsj og david i mastetopp, men det kan også benyttes helikopter som transport og montasje av traversen i en operasjon.
Linene leveres på store tromler i lengder på 2000 m eller mer. Linene trekkes ut over blokker i hver mast ved hjelp av dragline, vinsj og brems. Det vil bli satt krav om at linene i hovedsak skal uttrekkes som ”fristrekk”. Dette innebærer at bremseutstyret som plasseres ved
trommelplass holder et bremsestrekk som gjør at linene holdes klar av terrenget under uttrekkingen. Til slutt justeres linestrekket til riktig ”pilhøyde” og linene festes til isolatorene ved hjelp av hengeklemmer og avspenningsklemmer.
Ved alle master i innføringsvernet nedlegges jordelektroder i form av kveiler i mastegropen, stråler i grøft (kråkefotsystem) og/eller jordspyd. I tillegg vil det bli nedlagt noen
jordelektroder som arbeidsjording også i linjen utenom innføringsvernet.
4.5.3 Avfall og gjenvinning
Prosjektet innbefatter sanering av eksisterende ledning mellom Stigfjell og Hauan, og det vil dermed bli mye materiell som skal leveres til gjenvinning. Selve ledningene vil bli innspolet og lagret midlertidig ved riggplasser, og vil senere bli uttransportert med terrengkjøretøy eller helikopter. Traverser, isolatorer, klemmer, og barduner vil bli demontert og lagret ved midlertidige deponier i terrenget. Dette vil senere bli uttransportert med terrengkjøretøy eller helikopter. Stolpene vil mest sannsynlig bli kuttet i roten, og roten vil senere bli oppgravd av gravemaskin, og transportert ut av området med terrengkjøretøy eller
helikopter. Demontering av stolper vil avhenge litt av hvilken arbeidsmetode entreprenøren ønsker å benytte.
Ved bygging av de nye ledningene vil det bli en del emballasje i forbindelse med levering av Isolatorer, armatur, traverser og beslag, og dette skal leveres på godkjent avfallsplass.
Stolper bestilles i fastsatt lengde, men noe blir tilpasset ute i terrenget, og rester leveres til avfallsplass eller gjenbruksstasjon.
5 Økonomisk beskrivelse av anlegget
5.1 Anleggskostnader ny 132 kV linje Stigfjell – Salten
transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon
Anleggskostnader for etablering av ny 132 kV ledning fra Stigfjell – Salten
transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon er anslått til slik, angitt i NOK:
Budsjett ny 132 kV kraftledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon, og
Hauan – Fauske transformatorstasjon Estimat (kr.)
1. Planlegging og konsesjonssøknad 1 800 000
2. Bygging nye 132 kV kraftledninger 50 100 000
3. Sanering av eksisterende 132 kV kraftledning 8 000 000
4. Utvidelser i Fauske trafostasjon 5 500 000
5. Ombygging i Salten transformatorstasjon 500 000
Totalt 65 900 000
Tabell 5.1: Viser kostnader ved bygging av ny 132 kV ledning Stigfjell – Salten transformatorstasjon, og Hauan – Fauske transformatorstasjon
5.2 Innledende analyser
De samfunnsøkonomiske beregningene er utført av Nordlandsnett AS med støtte fra Norconsult AS. Verdien av ny produksjon er beregnet av Nordlandsnett AS.
Norconsult AS har utarbeidet en rapport ”Regionalnettstudie, Nettforsterkninger mot Salten Transformatorstasjon”. Videre har Nordlandsnett AS har sammenstilt resultatene fra denne rapporten med interne analyser og beregninger i en egen rapport: Stigfjell – Salten Trafo, Sammendrag av analyser. Denne rapporten konkluderer med at følgende
nettforsterkningstiltak bør gjennomføres:
Etablering av en 132 kV ledning fra Stigfjell til Salten transformatorstasjon. Denne ledningen kobles sammen med eksisterende ledning Stigfjell - Sjønstå.
Eksisterende 132 kV ledning Sjønstå – Valljord rives på strekningen Stigfjell – Hauan.
Etablering av en 132 kV ledning fra Hauan til Fauske transformatorstasjon. Denne ledningen kobles sammen med eksisterende ledning Hauan – Valljord.
Sammenstillingen av resultatene viser at dette prosjektet har en meget god
samfunnsøkonomisk lønnsomhet selv om kun en liten andel av den potensielle nye fornybare produksjonen realiseres. Dette skyldes i hovedsak en betydelig reduksjon i
