SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

This document and its contents are the sole property of EON E&P. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use of this document shall be at the discretion of EON

E&P. To receive a copy of the current controlled document contact the Document Control Team.

Template no: MC-CP-GENR-ADMN-ER-A-KT-0001 Rev 1

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN

PL650, 6507/3-11S, SALANDER

Doc. no: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015

Rev No. Dato Beskrivelse

0 April 2015 Endelig versjon

A Mars 2015 For revisjon

Eier av dette document er: HSEQ Manager Norway

Revision 0, April 2015 Page 3 of 47 INNHOLD

1.0  INNLEDNING OG OPPSUMMERING 6 

1.1  Formål og omfang 6 

1.2  Borgland Dolphin 7 

1.3  Boreoperasjonen 7 

1.3.1  Beskrivelse av prospektet 7 

1.3.2  Boreplan 8 

1.3.3  Borevæsker og kaks 10 

1.3.4  Miljøressurser 11 

1.3.5  Miljørisiko og beredskapsanalyse 11 

2.0  GENERELL INFORMASJON 11 

2.1  Overordnet ramme for aktiviteten 11 

2.2  Fartøy og logistikk 13 

2.3  Havbunnsundersøkelse 13 

2.4  Fysiske forhold 14 

2.5  Anker og ankerhåndtering 14 

3.0  BOREPLAN 15 

3.1  Beskrivelse av boreoperasjonen 15 

4.0  OMRÅDEBESKRIVELSE 16 

4.1  Sjøfugl 16 

4.2  Fisk 16 

4.3  Koraller 17 

4.4  Pattedyr 17 

5.0  PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 18  5.1  Oppsummering omsøkte kjemikalier 18  5.2  Bore- og brønnkjemikalier 19  5.2.1  Borevæskekjemikalier 19  5.2.2  Sementeringskjemikalier 19 

5.3  Beredskapskjemikalier 21 

5.4  Riggkjemikalier 21 

5.4.1  BOP-væske 21 

5.4.2  Riggvaskemiddel 21 

5.4.3  Gjengefett 21 

5.4.4  ROV kjemikalier 22 

Revision 0, April 2015 Page 4 of 47

5.4.5  Kjemikalier i lukket system 22 

5.5  Andre utslipp 23 

5.5.1  Rensing og utslipp av drenasjevann 23 

5.5.2  Utboret kaks 23 

5.5.3  Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 24  5.6  MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 24  5.6.1  Borevæske og kaks 24  5.6.2  Sementeringskjemikalier 25  5.6.3  Riggspesifikke kjemikalier 25  5.6.4  Slopbehandlingskjemikalier 25 

5.6.5  ROV-kjemikalier 25 

6.0  UTSLIPP TIL LUFT 26 

6.1  Utslipp til luft ved kraftgenerering 26 

7.0  AVFALLSHÅNDTERING 26 

8.0  RISIKO FOR BUNNFAUNA 27 

9.0  MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 29  9.1  Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering 30 

9.2  Metode 30 

9.3  Naturressurser og sårbarhet 31  9.4  Miljørisiko, oljedrift og influensområder 31 

9.5  Stranding av olje 34 

9.6  Beredskapsanalyse 36 

9.7  Stranding av olje 38 

9.8  Ressurser brønnkontroll 39 

10.0  Risikoreduksjon 39 

10.1  Kontroll, måling of rapportering av utslipp 39  10.2  Risikoreduserende tiltak 40 

11.0  REFERANSER 41 

APPENDIX A: Tabeller med omsøkte kjemikalier 42 

Borevæsker 42 

Sementkjemikalier 44 

Rigg- og hjelpekjemikalier 46 

Beredskapskjemikalier 47 

Revision 0, April 2015 Page 5 of 47 FORKORTELSER

ALARP As low As Responsibly Practicable

BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi)

BA Beredskapsanalyse (oljevern).

BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil) cP Centipoise, måleenhet for viskositet

DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner DNV Det Norske Veritas

EE-avfall Elektrisk og elektronisk EPN E.ON E&P Norge AS

GOR Gass-olje forhold

HMS Helse, miljø og sikkerhet

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (et dokument for å sammenstille data fra økotoksikologisk testing)

IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning KHMS Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet

MD Measured Depth

MRA Miljørettet risikoanalyse

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon

OSCAR Program for oljedriftsberegninger (Oil Spill Contingency Analysis and Response)

OBM Oljebasert borevæske

PAH Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner PL Produksjonslisens

PLONOR Pose Little or No Risk to the Marine Environment (liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp)

PWL Proposed well location

RKB Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk)

ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) TD Total Depth

TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder THC Total Hydrocarbon Concentration

TVD Total Vertical Depth

VØK Verdsatte Økosystem Komponenter

WBM Vannbasert borevæske

Revision 0, April 2015 Page 6 of 47

1.0 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

1.1 Formål og omfang

I henhold til norsk lovverk søker E.ON E&P Norge AS, heretter kalt EPN, om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 6507/3-11S Salander i lisens PL650 i Norskehavet.

Brønnlokasjonen ligger øst for Skarvfeltet og sør for Norne, ca 164 km fra nærmeste landområde som er Kalvøya i Vikna kommune.

Utvinningstillatelse PL650 ble tildelt EPN i TFO 2011 runden med EPN som operatør (60%) og Statoil som partner (40%). Det foreligger ingen spesifikke begrensinger i tildelingslisensen som er relevant for søknaden. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av Salander.

Dokumentet er utarbeidet i henhold til forurensningsloven, forurensingsforskriften, aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomheten til havs (ref. /1/).

Salander-prospektet er lokalisert i Norskehavet, på Haltenbanken. Primærmålet for brønnen er Fangstgruppen, som er prognosert på 2081 m TVD. Formasjonene forventes å være hydrokarbonførende med oljetype tilsvarende Skarv.

Boretid er beregnet til 41 dager ved tørr brønn, og 66 dager dersom det i tillegg skulle bli aktuelt å bore et sidesteg. Beslutning om eventuelt sidesteg vil ikke kunne foretas før tilstrekkelig reservoarinformasjon foreligger. Borestart ventes i september 2015, men kan bli fremskyndet til 1. august dersom foregående operasjoner gjennomføres raskere enn planlagt.

Søknaden omfatter:

Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø: Dette omfatter borevæske, sement, samt riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Andre utslipp til sjø: Dette omfatter planlagt utslipp av utboret borekaks Utslipp til luft: Dette omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering.

Avfallshåndtering: Dette omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og farlig avfall på Borgland Dolphin. Også slop, drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall.

Miljøforbedrende tiltak: Dette omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Borgland Dolphin.

Miljørisiko og beredskap: Dette omfatter miljørisiko fra den planlagte operasjonen med assosierte utslipp samt miljørisiko for akutte utslipp og oljevernberedskap ved slike utslipp.

Kontroll, måling og rapportering: Dette omfatter rutiner og verktøy for oppfølging og rapportering av forbruk og utslipp.

Revision 0, April 2015 Page 7 of 47 1.2 Borgland Dolphin

Letebrønnen 6507/3-11S Salander vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Borgland Dolphin av typen "Aker H-3" som driftes av Dolphin Drilling AS (Figur 1 Borgland Dolphin). Riggen er bygget i 1977, oppgradert i 1998/1999, og er klassifisert i DNV-kategori 1A1. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) 30.09.2004, og hadde siste hovedbesiktigelse med 5-årig hovedklassing ferdig utført 27.02.2015. EPN har gjennomført tidligere boreoperasjoner med denne riggen i dette området med meget godt resultat når det gjelder HMS.

Figur 1 Borgland Dolphin

1.3 Boreoperasjonen

1.3.1 Beskrivelse av prospektet

Brønnen vil bli boret for å undersøke Salander-prospektet i PL650 i Revfalletforkastningskomplekset med Dønnaterrassen i vest og Nordlandsryggen i øst. Hovedmålet er Midt-Jura Fangstgruppen bestående av Garn- og Ileformasjonene. Brønnen vil fortsette inn i den underliggende Båtgruppen og videre til Tilje- og Åre-formasjonene med TD-kriterie 50 m inn i Åreformasjonen. Et sidesteg er aktuelt ved funn av olje.

PL650 ligger i Skarvområdet nordøst for FPSOen og like øst for Idun. Brønnen ligger i et område som er godt kjent for EPN hvor to egenopererte brønner er boret; PL350 Sesam (2011/2012) og PL558 Terne (2014).

Lisensen ble tildelt i 2012 og søkt på i TFO 2011. Den forpliktede arbeidsplanen er fullført. Lisensperioden ble utvidet fra februar 2014 på grunn av sen seismisk reprosessering.

Prospektet ble omfattende kartlagt ut fra reprosessert seismikk (EN0804R13). Brønnplasseringen unngår geo-farer som vises tydelig på 3D og 2D-seismikk, mellom lokale høyder på havbunnen.

Revision 0, April 2015 Page 8 of 47 1.3.2 Boreplan

6507/3-11S Salander er planlagt boret til 2394 m MD. Dersom det blir påvist hydrokarboner kan det bli aktuelt å bore et sidesteg til 2567 m MD. Dypene inkluderer havdypet på 350 m og avstanden fra havoverflaten til boredekk på 31 m. Mer detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Hovedløpet for brønnen er planlagt boret med enkelt, slankt design som omfatter et 9 7/8" pilothull, etterfulgt av åpning til 36", 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" hullseksjoner (se Figur 2). Et eventuelt sidesteg vil bli boret fra hovedløpets 13 3/8"

foringsrørsko med 12 ¼" hulldiameter, etterfulgt av en 8 ½" hullseksjon. Alle seksjonene unntatt 12 ¼"

seksjonene planlegges å bores med vannbasert borevæske, med unntak av de to 12 ¼" seksjonene som planlegges boret med oljebasert borevæske.

Opprinnelig borelokasjon var ca 500 m lenger vest, men grunnet at denne viste seg å være i et område med enkelte koraller samt et område med risiko for grunn gass, ble denne flyttet etter borestedsundersøkelsen ble gjennomført. Dette har redusert miljørisiko for nedslamming av havbunnsmiljøet. Det er forøvrig ikke borerelaterte forhold av ekstrem karakter for gjennomføring av denne operasjonen, under moderate trykk og temperaturforhold. På bakgrunn av omfattende forberedelser og analyser har EPN konkludert at denne aktiviteten vil kunne gjennomføres på en fullt forsvarlig måte.

Revision 0, April 2015 Page 9 of 47 Figur 2 Brønnbane for hovedbrønnen for Salander

Revision 0, April 2015 Page 10 of 47 Tabell 1 Varighet av de forskjellige fasene i boreoperasjonen av Salander

Aktivitet P-50 [dager]

Hovedløp

Flytting av rig og oppankring 5,4

Boring av 9 7/8" pilothull 3,9

Boring av 36" seksjonen 1,5

Kjøre og sementere 30" lederør 1,8

Boring av 17 1/2" seksjonen 2,2

Kjøring og sementering av 13 3/8" x 20" casing 1,5

Kjøre BOP og riser 2,6

Bore 12 1/4" seksjonen 5,2

Kjøring og sementering av 9 5/8" casing 3,0

Bore 8 1/2" seksjonen til TD 4,6

Evaluering av formasjonen 7,4

Sementere/plugge hovedløpet 1,1

Eventuelt sidesteg

Kutte og dra ut 9 5/8" casing 2,5

Sette “Kick off plug” 1,2

Boring av 12 1/4'' seksjonen til ny TD 6,3

Kjøre og sementere liner 2,5

Evaluering av formasjonen 5,9

P&A 5,1

Demobilisere 2,1

Totalt 66,0

1.3.3 Borevæsker og kaks

Det planlegges å bruke sjøvann/vannbasert borevæske for boring av pilothull (9 7/8"), topphull (36"), forankringsrørseksjonen (17 ½") samt reservoarseksjonen (8 ½"). For 12 ¼" hullseksjonene vil oljebaserte borevæsker benyttes. Borekaks fra seksjonene boret med vannbaserte borevæsker planlegges sluppet til sjø.

Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63. Søknaden omfatter utslipp av total 50 tonn gule kjemikalier og 905 tonn grønne/PLONOR kjemikalier. Gul andel utgjør 5 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Samlet mengde kjemikalier som det søkes utslippstillatelse for fremgår av Tabell 3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg A.

EPN vurderer det totale utslippet til sjø av kjemikalier og borekaks generert ved boring med sjøvann og vannbaserte borevæsker til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen og vil brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Borekaks vil hovedsakelig sedimentere nær borelokasjonen. De minste partiklene kan spres i vannmassene og transporteres lenger av strømmen, men dette vil være en svært begrenset andel av den totale kaksmengden. Det slanke brønndesignet gjør også at kaksmengden blir relativt lav. Spredningen av kaks er beskrevet i mer detalj i kapittel 8.

Revision 0, April 2015 Page 11 of 47 1.3.4 Miljøressurser

Forvaltningsplanen for Norskehavet beskriver naturressursene i havområdet (St.meld.nr. 37). Kapittel 4 gir en mer detaljert oversikt over disse ressursene.

EPN har gjennomført omfattende kartlegginger rundt borelokasjonen og langs ankerlinjene for å få et godt bilde av sjøbunnen. Borestedsundersøkelsen ble utført av Calesurvey i juni 2014. Alle potensielle koraller innenfor 500m sonen, samt langs alle ankerliner ble kartlagt visuelt og risikovurdert. Ingen levende Lophelia rev ble funnet i området som ble undersøkt, kun enkelte levende polypper på noen få lokasjoner.

Spredte forekomster av sjøtre (Paragorgia Arborea) ble også funnet i området på steiner og kampesteiner.

Dette er vanlig på Haltenbanken. Funnene var ikke signifikante, men det ble likevel besluttet å iverksette tiltak i form av reposisjonering av brønnlokasjonen samt å endre til et slankere brønndesign med betydelig lavere utslippsmengde enn ved konvensjonelt brønndesign. Risikoen for negativ påvirkning på koraller i området som følge av operasjonen er derfor vurdert som lav. Flyttingen av brønnlokasjonen medførte imidlertid at det at det fortsatt er en potensiell korallstruktur innenfor standard influensområde (250m) som i første omgang ikke ble undersøkt visuelt. Dette området ligger ca 154 m fra brønnlokasjonen men likevel med god margin til modellert nedslammingsnivå <1 mm. Denne mulige strukturen vil likevel bli undersøkt i midten av april. Endelig resultat fra den visuelle undersøkelsen vil bli ettersendt Miljødirektoratet sammen med en spredningsmodellering og en best-fit anker analyse, så snart slik oppdatert informasjon foreligger.

Utslipp fra 6507/3-11S Salander er beregnet å være godt under grensen for å forårsake en negativ konsekvens for koraller. En mer detaljert beskrivelse finnes i kapittel 4.3 og 8.

1.3.5 Miljørisiko og beredskapsanalyse

En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført for 6507/3-11S Salander.

Høyeste strandingssannsynlighet ved oljeutblåsning er i området rund Helgeland, med korteste drivtid til land på 12 døgn. Korteste responstid for et oljevernsystem er 9 timer og første system hentes fra NOFO's områdeberedskap på Haltenbanken. Høyeste miljørisiko utgjør 23,3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), beregnet for VØK-gruppen pelagisk sjøfugl om sommeren.

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-11S Salander ligger for alle VØK-kategorier (Verdsatte Økosystem Komponenter) innenfor EPN's operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for alle sesongene. Det er gitt en oppsummering av analysene i kapittel 7. EPN vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen Salander til å være akseptabel.

2.0 GENERELL INFORMASJON

2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. De overordnede føringene og grunnlaget for boringen av letebrønn Salander er gitt i Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (St.meld.nr.

37), samt gjennom krav i lisenstildelningen.

Ihht til §11 i Forurensingsloven og HMS forskriftene søker EPN om tillatelse til boring av letebrønn Salander i PL650. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og borekaks samt utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen.

Revision 0, April 2015 Page 12 of 47

EPN har sammen med 3 andre operatører (Suncor, Wintershall og Tullow) etablert et konsortium for leteboring med boreriggen Borgland Dolphin på norsk sokkel. Sammen er det utarbeidet et felles HMS- program for 2014/2015. Programmet vil være styrende for HMS aktivitetene på Borgland Dolphin i konsortiumperioden. Konsortiet har følgende visjon og HMS mål:

 Overordnet visjon: Ingen skader på menneske, miljø og materiell.

 Gjennom denne visjonen skal følgende oppnås:

 Å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger.

 Å gjøre risikostyring en prioritet ved å kontrollere (identifisere, vurdere og håndtere) KHMS risikoen i alle faser fra planlegging til gjennomføring av aktivitetene, dette inkluderer også fokus på risiko for storulykker.

 Å få alle som arbeider for konsortiet til å vise at KHMS prioriteres gjennom måten virksomheten drives på.

 Å bygge på Borgland Dolphin sitt HMS-program for å kunne koordinere innsatsen innenfor konsortiet og fremme standardisering/kontinuitet.

 Å prioritere forebyggende tiltak før konsekvensreduserende tiltak.

 Å prioritere proaktive KHMS-indikatorer før reaktive indikatorer.

 Å arbeide med alle involverte parter (on- og offshore) for å fremme forventning om ansvarlig forvaltning og KHMS-engasjement på alle nivåer.

 Samsvar mellom alle relevante KHMS-krav, bransjens beste praksis og justering av arbeidsrutiner.

 Åpenhet og erfaringsutveksling.

EPN har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og å minimere effekten den har på miljøet. EPN vil være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer.

Dolphin Drilling som eier og drifter riggen, følger miljøstyringsstandard ISO 14001. Forurensning forebygges ved kontroll av miljøaspektene som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav.

Tabell 2 Oversikt over lokasjon og lisens Salander

Brønnens koordinater (mN/mE) Lat, Longs:

65° 48’ 59.6’’ N Latitude / 07° 50’ 14.0’’ E Longitude UTM32N ED50:

446 847 / 7 300 139.5

Blokk 6507/3 Avstand til land 164 km (Kalvøya i Vikna kommune)

Vanndybde 350 m

Lisens PL 650 (tildelt i APA2011)

Lisenshavere E.ON 60% (operatør)

Statoil 40%

Estimert borestart tidligst 1. August 2015

Estimert varighet av operasjonen 41 dager ved tørr brønn, 66 dager ved evt. sidesteg Forventet oljetype Skarv olje (tetthet=857 kg/Sm³, GOR=129)

Borerigg Borgland Dolphin (driftet av Dolphin Drilling) Vektet utblåsningsrate 4360 Sm³/døgn

Vektet varighet av en utblåsning 20 dager

Revision 0, April 2015 Page 13 of 47 Figur 3 Plassering av 6507/3-11S Salander i Norskehavet

2.2 Fartøy og logistikk

Et dedikert forsyningsfartøy og et dedikert beredskaps-/standbyfartøy vil være tilgjengelig under operasjonsperioden. Fartøyene vil være i henhold til de krav som det er forpliktet til gjennom samtykket og nasjonalt-/internasjonalt regelverk. EPN har basekontrakt med NorSea Group AS og Vestbase utenfor Kristiansund vil være forsyningsbase. Helikopterflyging til Salander vil bli fra Kristiansund lufthavn.

2.3 Havbunnsundersøkelse

Det er utført en geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse av Calesurvey, ref. /2./, i juni 2014. Et område på 4,5 x 5,5 km ble undersøkt. Borestedsundersøkelsen inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd, sidesøkende sonar og undervannskamera (ROV). Det ble funnet spredte forekomster av koraller. Undersøkelsen avdekket også områder med risiko for grunn gass. For å unngå risiko for skade på koraller i tillegg til å redusere risiko for grunn gass, ble det besluttet å flytte brønnlokasjonen ca 500 lenger øst. Dette medførte at det nye influensområdet for kaksspredning kunne komme til å dekke noen få områder som ble definert å potensielt ha koraller og som ikke hadde blitt undersøkt visuelt. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en ny visuell kartlegging i april 2015. Denne kontrollen vil bli utført for å bekrefte og supplere kartleggingen og kategoriseringsarbeidet fra nevnte borestedsundersøkelse ytterligere, og som allerede vurderes å ta god høyde gjennom konservativ modellering. Skulle resultatene fra forestående oppfølgingskontroll mot formodning vise betydelig endring fra havbunnsbeskrivelsen vi her har angitt, vil oppdateringer til søknaden med mulige ekstra tiltak bli ettersendt med det første.

Revision 0, April 2015 Page 14 of 47 2.4 Fysiske forhold

6507/3-11S Salander er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) i et område som er preget av nordgående strømmer, hvor den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer, og fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, mengdene ferskvann fra elver, samt vindretningen og vindstyrken.

Havdypet på lokasjonen er ca. 350 m. Havbunnen på borelokasjonen er generelt flat, med en svak helning på mindre enn 3° mot nordvest. Sjøbunnen består av et lag av myk sandholdig leire som går over til fast singel- og sandholdig leire med økende dybde. Spredte steinblokker ble funnet over hele området med den nærmeste ca 90 m nordvest. Denne er ca 0,4 m høy.

2.5 Anker og ankerhåndtering

Borgland Dolphin bruker 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. En preliminær analyse ble gjennomført med input fra Global Maritime for å optimalisere plasseringen av ankerliner. Den planlagte risikovurderingen for koraller vil være styrende for plassering av ankrer og bunnkjetting for å redusere kontakten med identifiserte koraller. En "best-fit" analyse vil bli gjennomført etter at en ny visuell undersøkelse blir gjennomført i april 2015. Skulle noen levende korallforekomster mot formodning vise seg å være i konflikt med de planlagte ankerkorridorene, vil for eksempel plasseringen av ankerene bli flyttet.

Figur 4 Ankerspredning for Borgland Dolphin for 6507/3-11S Salander basert på resultatene av ankerplasseringsanalysen. Linjene øst for brønnen er en fiberkabel (grønn) og en gassrørledning (rød) med tilhørende sikkerhetssoner (100m på hver side).

Anker og bunnkjetting vil bli prelagt på en kontrollert måte på lokasjon og holdekraft på ankrer testet ca. 14 dager før riggen ankommer. Oppsettet møter hensynet til de eksisterende fiber- og rørledningene i nærområdet. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte ankersystemet, ved hjelp av 3 – 4 fartøyer. Hensynet til havbunnssårbarhet vil bli adressert når oppankringsoperasjon forberedes i detalj.

Revision 0, April 2015 Page 15 of 47

3.0 BOREPLAN

3.1 Beskrivelse av boreoperasjonen

Opprinnelig havbunnslokasjon for brønnen var planlagt som en vertikal brønn direkte over boremålet. Etter å ha studert resultatene fra borestedsundersøkelsen ble det imidlertid åpenbart at havbunnslokasjon burde flyttes. Et stort og omfangsrikt lag med «high risk» grunn gass var kartlagt direkte over boremålet på ca 640 m TVD RT, et dyp som ble vurdert for grunt til å sette første foringsrør. I tillegg var det akkumulasjoner av koraller på den opprinnelige havbunnslokasjonen. Kombinasjonen av grunn gass og koraller trigget en revisjon av havbunnslokasjonen.

Et område rett øst for opprinnelig PWL viste seg å ha mer fordelaktige egenskaper, d.v.s. ingen indikasjoner på grunn gass og ingen akkumulasjoner av koraller. En annen fordel av å flytte havbunnslokasjonen er at ved å legge noe vinkel på brønnen vil den komme inn mer perpendikulært på lagene i reservoaret som er vinklet i utgangspunktet.

Fordi det uansett kan være akkumulasjoner av grunn gass lateralt i.f.t. brønnbane, skal det av sikkerhetshensyn bores et 9 7/8’’ pilothull direkte fra havbunnen. Pilothullet vil definere settedyp på første foringsrør. Dersom det ikke påvises grunn gass i pilothullet, vil det først settes et 30’’ lederør før det bores et 17 ½’’ hull ut av dette ned til samme dyp som pilothullet på 950 m TVD RT. Et 20’’x13 3/8’’ foringsrør vil bli installert på 950 mTVD RT. Det er åpenbare fordeler med å bruke er 20’’x13 3/8’’ «slimhole» foringsrør istedet for standardløsningen som innebærer boring av 26’’ hull og setting av 20’’ forigsrør; med mindre kaksvolumer til utslipp og høyere styrke i røret. Hvis en mot formodning skulle påtreffe grunn gass i pilothullet så vil en likevel måtte anvende den sistnevnte løsningen, d.v.s en 20’’ casing som blir satt over grunn gass dyp for så kunne installere BOP. Deretter vil et 13 3/8’’ foringsrør installeres ned til 950 m TVD RT.

Fordi brønnen må bores med vinkel (ca 26º) så blir den påfølgende 12 ¼’’ seksjonen noe mer krevende fra et boreteknisk synspunkt. Seksjonen skal bores gjennom leirelag av Tertiær og Kritt alder i et område hvor en tidligere har erfart enkelte hullstabilitetsproblemer. Seksjonen vil bli ca 1200 m som vurderes å være midlere lengde, men kombinasjonen med ustabile formasjoner og vinkel i hullet avhjelpes ved å anvende oljebasert slam i denne seksjonen. Valget av oljebasert slam er først og fremst gjort på boreteknisk grunnlag men en vil også få ytterligere redusert borekaks til utslipp da dette vil tas til land for destruksjon.

12 ¼’’ sesjonen vil bli boret til ca 2127 m MD RT og et 9 5/8’’ foringsrør vil bli installert på samme dyp.

En full streng med 9 5/8” foringsrør er foretrukket framfor et 9 5/8” forlengelsesrør for å avhjelpe eventuelt høye utblåsningsrater i tilfellet hvor en kunne påtreffe en full kolonne med gass. Merk at gasskolonne i reservoaret er et mindre sannsynlig scenario enn en oljekolonne, men det er gjort en sensitivitetsanalyse med tanke på «worst case» (gass). Ved bruk av 9 5/8’’ foringsrør vil en uansett få nok strupingseffekt til å være innenfor kravet til å kunne drepe brønnen med kun en avlastningsbrønn i begge tilfeller. En annen fordel med 9 5/8’’ foringsrør er at dette kan trekkes dersom det er behov for å isolere geologiske lag med strømningspotensiale i 12 ¼" seksjonen.

For å møte absolutt krav til deteksjon av hydrokarboner i reservoaret, så vil 8 ½" seksjonen bores med vannbasert slam i hovedløpet. Før en fortrenger til vannbasert slam så må slamtanker og overflatesystemer rengjøres, men alt forurenset vaskevann vil samles opp. 8 ½’’ reservoarseksjon vil bores til ca 2394 m MD RT 50 m inn i Åre formasjonen eller til en vannkontakt påtreffes i samme formasjon.

Dersom det påvises hydrokarboner vil det bores med kjerneutstyr og Wireline logging vil bli utført.

Dersom det ved et oljefunn ikke påtreffes en vann kontakt i reservoaret så kan det være aktuelt å gjøre et sidesteg. Det aktuelle sidesteget nedflanks vil innebære plugging av originalt hull, trekking av 9 5/8’’ casing og at ny brønnbane etableres allerede ved 13 3/8’’ sko. Operasjonen med 12 ¼’’ hull, 9 5/8’’ foringsrør og 8 ½’’ hull må da repeteres i sidesteget. Det er planlagt å bore 8 ½’’ hullseksjonen med vannbasert borevæske, men det er mulig at det blir besluttet å heller bore denne med oljebasert borevæske.

Revision 0, April 2015 Page 16 of 47

Brønnen vil bli permanent forlatt med to uavhenginge barrierer. Alle potensielle stømningskilder høyere oppe i brønnen vil også bli isolert med to barrierer. 30’’ lederør og seksjon av 20” foringsrør vil bli kuttet og trukket fra ca 3 m under havbunnen og borelokasjonen vil bli inspisert, og om nødvendig ryddet, før riggen forlater lokasjonen.

Det er ikke planlagt å gjennomføre en brønntest av Salander. Søknaden inneholder forbruk og utslipp av kjemikalier for begge utfall, dvs. hovedløp og eventuelt sidesteg.

4.0 OMRÅDEBESKRIVELSE

Feltet ligger nær skjæringsflaten mellom kystvannet i den norske kyststrømmen og atlantiske vannmasser i Atlanterhavsstrømmen utenfor. Økosystemet i Nordatlanteren har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca 200 millioner tonn.

Nesten ¾ av denne store biomassen utgjør dyreplankton, hovedsakelig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen.

Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra flere fiskearter, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur o.l. Planktonmengdene varierer sterk i løpet av året. Biomassen er svært lav om vinteren, for å øke til et maksimum i mai.

4.1 Sjøfugl

Norskehavet er et viktig område for mange sjøfuglbestander. De viktigste artene av pelagisk sjøfugl i sjøområdene rundt boreområdet er havhest, havsule, sildemåke, gråmåke, svartbak, krykkje, alke, alkekonge, lomvi og lunde (ref. /9./). Utbredelsesmønsteret til sjøfugl er sesongavhengig. Dette henger sammen med sesongmessige endringer i fuglenes biologi som hekking, myting, trekk og overvintring, og utnyttelse av viktige næringsemner. For de pelagiske artene er utbredelsen av næringstilgang i stor grad styrt av oseanografiske forhold som frontområder, strøm, temperatur og saltholdighet. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl som havhest, havsule og krykkje er avhengig av å finne næringen konsentrert i overflaten. Pelagisk dykkende sjøfugl som alkekonge, alke, lomvi, polarlomvi og lunde er generelt gode dykkere og følger gjerne vandringene til byttedyrene. Men de kan også oppholde seg i frontområder med høye konsentrasjoner av stimfisk og dyreplankton. Sjøfugl på åpent hav forekommer ofte aggregert i flokker og høye konsentrasjoner.

Sjøfugl regnes blant de biologiske ressursene som på bestandsnivå er mest sårbare for oljesøl (DNV og NINA 2010). Dykkende arter er spesielt sårbare, særlig i hekketiden (april-august) og ved mytingen om høsten.

4.2 Fisk

Fiskebestander som er tilknyttet geografisk avgrensede områder gjennom hele eller deler av sin livssyklus er mest sårbare for petroleumsvirksomhet. I Norskehavet er dette tilfelle for sild, torsk og sei under gyteperioden, samt for driftende gyteprodukter i vannmassen i etterfølgende periode. I havområdet rundt borelokasjonen er Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken viktige gyteområder for disse bestandene, og den mest sårbare perioden er januar til april. Makrell og sild ansees som de viktigste fiskeriressursene i området, og det foregår et utstrakt fiske med pelagisk trål etter artene. Det foregår også blandingsfiske etter ulike bunnlevende arter, samt rekefiske. Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fangsten tas i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. I områdets kystsone er fiskeoppdrett en økonomisk nøkkelressurs.

Revision 0, April 2015 Page 17 of 47 4.3 Koraller

Salander er lokalisert i Norskehavet på Haltenbanken. Haltenbanken er kjent for skuremerker på havbunnen fra isbreer og gode forhold for kaldtvannskoraller. Enkelte områder i Norskehavet har signifikante og verdifulle korallerhabitat og svampsamfunn som for eksempel korallrev. Korallrevene består hovedsakelig av kaldtvannskorallen Lophelia Pertusa og de meste kjente revene er Sularevet og Iverryggen. Eggakanten er et typisk habitat for kaldtvannskoraller, men det finnes også forekomster av arten på det grunnere platået nærmere kystsonen. Det refereres til Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.

Mld. No. 37) for en grundigere beskrivelse av sårbare naturressurser i havområdet. Området er også beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Norskehavet (OLF 2003).

Det er utført en borestedsundersøkelse som beskrevet i kapittel 2.3. Salanderområdet består av skuremerker fra isbreer og det er en blanding av myke sedimenter og områder med grus, stein og steinblokker. Alle potensielle korall områder innen en radius på 500 meter fra planlagt borelokasjon ble visuelt inspisert. Basert på data som ble samlet inn under borestedsundersøkelsen er borelokasjon besluttet flyttet lenger øst. Dette grunnet at borestedsundersøkelsen viste områder med risiko for grunn gass samt at det ble avdekket noen korallområder. En ny borelokasjon ble på bakgrunn av dette vurdert som mer egnet med tanke på koraller og også med tanke på risiko for grunn gass. Den nye lokasjonen er innenfor området som ble undersøkt med sonar og ekkolodd, men er bare delvis undersøkt visuelt.

Tolkning av sonar data tilsier at denne nye lokasjonen har minimalt med potensielle korallstrukturer men der er en mulig korallstruktur som ikke er blitt undersøkt visuelt ca 154 m sør for brønnlokasjonen.

Modellering viser også at influensområdet ikke strekker seg lenger ut enn ca 100 m sør og 155 m nord fra brønnlokasjonen. Erfaring har vist at mesteparten av områdene som sonarundersøkelsen kategoriserer som potensielle koraller, viste seg å være enten stein, eller døde korallstrukturer når disse ble undersøkt visuelt med ROV. På noen steder var det enkelte spredte forekomster av levende polypper av Lophelia. På de døde korallstrukturene ble det observert enkelte sjøtrær som Paragorgia arborea og Primnoa resedeaformis. Enkeltvis og noen få samlede individer av sjøtrer finnes over hele området på store steiner og kampesteiner. Den nærmeste levende korallforekomsten på Salander er sjøtrer i "Fair" kategori som ligger 144 m fra brønnlokasjonen. Dette er den eneste forekomsten innenfor influensområdet. Ut fra forsiktighetshensyn vil det uansett gjennomføres en oppfølgende visuell miljøkartlegging med ROV for blant annet å verifisere den ene strukturen innenfor 250 m. Denne vil gjennomføres i april 2015. Resultater fra denne undersøkelsen vil bli ettersendt til Miljødirektoratet så snart disse foreligger. Som forventet var det ikke avdekket noen ansamlinger av svamp i området.

4.4 Pattedyr

Rundt 24 arter av marine pattedyr er å finne i Nord-Atlanteren og Barentshavet, hvorav 7 er selarter, 12 er store hvaler og 5 er små hvaler (niser og delfiner). Selene dominerer i antall mens hvalene dominerer i forhold til biomasse. Flere av disse artene har en utbredelse som strekker seg utover landegrensene og Norge deler derfor forvaltningsansvaret med en rekke andre land.

Revision 0, April 2015 Page 18 of 47

5.0 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ

Kjemikaliene som er valgt er vurdert både ut fra tekniske egenskaper, miljøkategori og sikkerhetsmessige forhold. EPN planlegger å bruke kjemikalier som er mest mulig miljøvennlige. Det planlegges ikke for utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Kjemikaliene som skal benyttes er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:

 Borevæskekjemikalier

 Sementeringskjemikalier

 Riggkjemikalier (BOP-væske, riggvaskemiddel og gjengefett)

 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer

Forbruk og utslipp av kjemikalier er oppgitt som andel av produktet i hver miljøkategori.

Beredskapskjemikalier som er ombord på riggen under boreoperasjonen er også listet opp i Vedlegg A.

Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) hentet fra NEMS Chemicals. Kategoriseringen av kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i aktivitetsforskriften § 62-65. De gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen:

 Y1: Kjemikaliet forventes å brytes ned fullstendig.

 Y2: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som ikke er til skade for miljøet.

 Y3: Kjemikaliet forventes å brytes ned til produkter som kan være til skade for miljøet.

5.1 Oppsummering omsøkte kjemikalier

Salander er planlagt boret med vannbaserte- og oljebaserte borevæsker. Vannbaserte borevæsker består kun av grønne og gule kjemikalier, mens den oljebaserte borevæsken også inneholder et rødt kjemikalie.

Riggen vil bli driftet med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede system samt oljebaserte borevæsker og vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp.

Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori. Ingen av kjemikaliene er i kategori gul Y3. Det søkes om utslipp av 50 tonn kjemikalier i gul kategori, som er omtrent 5 % av det totale utslippet for boring av Salander.

Miljøklassifisering av kjemikalier er utført med dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals (ref. /7/). Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/PLONOR kategori som er teknisk akseptable. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell 3.

Revision 0, April 2015 Page 19 of 47 Tabell 3 Totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av Salander

5.2 Bore- og brønnkjemikalier 5.2.1 Borevæskekjemikalier

Hovedløp 6507/3-11S Salander er planlagt boret med bruk av både vannbaserte- og oljebaserte borevæsker. Pilothull (9 5/8") og topphullseksjonene (36" og 17 1/2") skal bores med sjøvann og bentonittpiller. Intermediærseksjonene (12 1/4") skal bores med den oljebaserte borevæsken Innovert NS, mens, reservoarseksjonene (8 1/2") er planlagt boret med vannbasert borevæske av typen Performadril.

Halliburton er leverandør av borevæsker.

Performadril inneholder tre komponenter i gul kategori (Performatrol (Y2), Baraklean Dual (gul) og GEM GP (gul)). Borevæsken gir brønnstabilitet, god borehastighet, lav friksjon og bæreevne over et vidt spekter av temperaturer. Den er også velegnet for boring i leirsoner ved å inhibere vannopptaket til leiren og vurderes til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.

Forbruk og utslipp av borevæske

Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som eksempelvis at borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen, annet poretrykk i formasjonen enn prognosert og lignende.

Borevæske egnet for gjenbruk vil bli overført til neste seksjon eller neste brønnprosjekt. I planene inngår gjenbruk av borevæske fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene i hovedløp og sidesteg. Det er planlagt for utslipp av 900 tonn borevæskekjemikalier, hvorav 853 tonn er i grønn/PLONOR og 45 tonn er i gul kategori.

Vedlegg A viser en oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Utslipp fra de vannbaserte borevæskesystemene anses ikke å skulle ha betydning på det marine miljø, da de forventes å være fullstendig nedbrytbare og varigheten av eksponeringen kort og porsjonsvis.

5.2.2 Sementeringskjemikalier

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Sement blir benyttet for å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Lederør og det etterfølgende overflaterøret sementeres med retur til havbunnen.

Sementen skal gi en robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av dypere seksjoner. Sementsystemer planlagt brukt på Salander benytter sementkjemikalier i gul/Y2 og grønn/PLONOR miljøklasse.

Borevæske og 

kompletterings væske 1949,7 853,1 884,5 45,2 13,0 0,0

0 0

Sementering av 

foringsrør 1430,9 49,2 34,1 0,9 0,0 0,0

0 0

Hjelpe‐ og 

Riggkjemikalier 5,6 3,1 6,2 3,7 1,8 0,0

0,2 0

SUM  3386,3 905,4 924,8 49,8 14,8 0,0 0,2 0,0

Forbruk svart  fraksjon 

(tonn)

Utslipp svart  fraksjon 

(tonn) Utslipp grønn 

fraksjon  (tonn)  Forbruk grønn 

fraksjon (tonn)

Forbruk rød  fraksjon 

(tonn) Aktivitet

Utslipp rød  fraksjon 

(tonn) Forbruk gul 

fraksjon  (tonn)

Utslipp gul  fraksjon 

(tonn)

Revision 0, April 2015 Page 20 of 47

Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført tester for hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til sementen og den omkringliggende formasjonen. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene.

Overflaterørene sementeres med ekstra overskudd av sementvolum i forhold til teoretisk utboret hullvolum.

Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene blir vasket ut og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Av den grunn estimeres det at 50% av sementen som benyttes ved boring av lederøret vil slippes ut til sjø, mens utslippsandelen ved boring av fôringsrør er 25%.

Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen.

For å unngå at sementrester størkner og plugger sementlinjer, må sementlinjene vaskes. 300 liter vann med sementrester er estimert å gå til sjø for hver sementjobb ved vasking av sementeringsenheten/rørledning.

På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin for sementmengden. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. For topphullsseksjonen vil den resterende mengden sement bli pumpet ut på sjøbunnen.

Det planlegges for følgende sementjobber: 30" lederør, 20" x 13 3/8" forankringsrør og 9 5/8"

forlengelsesrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging av hovedløp 6507/3-11S og det eventuelle sidesteget.

På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:

 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass/vann og dermed må tilbakesementere pilothull

 30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

 13 3/8" fóringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum

 9 5/8" fóringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum

 P&A: 50 % av teoretisk volum

På Borgland Dolphin er det et blandesystem som gjør at man kan tilsette sementkjemikaliene direkte i sementblanderen. Dette medfører at de kjemikaliene som blandes blir utnyttet i sementen, og det unngås da restkjemikalier i blandetanken. Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og spylevannet med sementrester vil gå til utslipp, estimert volum er 300 liter sementblanding per sementjobb.

Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært små effekter på miljøet. Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet som 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % åpent hull for 13 3/8" fóringsrør, da disse sementeres tilbake til havbunnen. Før sementering tilsettes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen.

Estimert mengde utslipp for hele brønnen er 50 tonn sementkjemikalier, hvorav 0,9 tonn (ca. 2 %) gule kjemikalier og 49 tonn (ca. 98 %) er grønne/PLONOR kjemikalier. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes over lengre avstander. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes i vannmassene. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme skadelige konsentrasjoner av kjemikalier i vann vil være svært begrenset.

Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp.

Vedlegg A viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøklassifisering for boring av hovedløp. Tabell 15 og Tabell 16 viser kjemikalier for hovedløp og eventuelt sidesteg.

Revision 0, April 2015 Page 21 of 47 5.3 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften § 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. De fleste kjemikaliene for beredskap er i grønn/PLONOR kategori, og resten i gul kategori. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i vedlegg A, Tabell 18.

Forbruk av brannvernkjemikalier kan også forekomme i forbindelse med testing av utstyr. På Borgland Dolphin blir Arctic Foam 203 AFFF 3 % benyttet i riggens brannvannsystem. Dette kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Det er ikke planlagt noe testing under boring av Salander. Hvis brannvernutstyret skulle bli testet under operasjonen, vil forbruk av brannskum oppgis i årsrapporten.

5.4 Riggkjemikalier

Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende.

 BOP-væske

 Riggvaskemiddel

 Gjengefett (borestreng, marine stigerør og fóringsrør)

Det er beregnet forbruk/utslipp av riggspesifikke kjemikalier for 66 dagers boring og drift av riggen basert på historisk erfaringsdata og omfatter kun kjemikalier som er HOCNF-/rapporteringspliktige ihht til aktivitetsforskriften §62. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i vedlegg A, Tabell 17.

5.4.1 BOP-væske

BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/ sikkerhetsventil.

Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. For boring av 6507/3-11S Salander vil BOP væskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/PLONOR) og Pelagic 50 BOP Fluid Consentrate (gul Y1) benyttes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og ved spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Pelagic 50 BOP Fluid Consentrate er et væskekonsentrat som fortynnes 3:100 i vann. Hovedsystemet er åpent, det vil si at det er ikke er retur til tank og alt går til utslipp.

Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes.

5.4.2 Riggvaskemiddel

For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes de gule kjemikaliene CC Turboclean og Marclean RC. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC til lettere rengjøring og CC Turboclean til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 350 liter CC-Turboclean og ca. 39 liter Marclean RC, men kan variere avhengig av aktivitet ombord. Generelt vil ca. 50 % av vaskemidlene gå til utslipp og 50 % til slop.

5.4.3 Gjengefett

Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør, for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. For boring av 6507/3-

Revision 0, April 2015 Page 22 of 47

11S Salander vil kjemikaliene Jet-Lube Seal Guard ECF (fóringsrør) og Jet-Lube NCS-30 ECF (borestreng og marine stigerør) bli benyttet. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjon. Forbruket er basert på erfaringer fra operatører og Borgland Dolphin sine månedlige rapporter på forbruk. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Ut fra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket.

5.4.4 ROV kjemikalier

Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og korrosjonsinhibitoren Lanopro 20-10 G, som begge er i gul kategori. Panolin Atlantis 22 går i utgangspunktet i lukket system, men utslipp kan forekomme når det kommer store belastninger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10% av forbruket. Lanopro 20-10 G er en væske som påføres jevnlig løftekabalen til ROVen for å forhindre korrosjon, hvorav forbrukt væske vil gå til sjø over tid.

5.4.5 Kjemikalier i lukket system

I henhold til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier i lukkede systemer som dette kravet omfatter.

Det er identifisert tre hydraulikksystemer på Borgland Dolphin med et potensielt årlig forbruk på over 3000 kg, og disse er oppsummert i Tabell 4. Kjemikalier i lukkede systemer vil bli rapportert i årsrapporten dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. En oversikt over systemvolum av disse systemene er vist i Tabell 4.

Tabell 4 Kjemikalier i lukkede systemer på Borgland Dolphin som krever HOCNF-datablad

Produktnavn Bruksområde Systemvolum

Houghto-Safe NL1 Underhullsguide 1000 liter

Hyspin AWH-M 32 Hydraulikksystem dører og ventiler 300 liter Hyspin AWH-M 46 Hydraulikksystem HPU og

ankervinsjsystem

HPU 19200 liter, ankervinsjer 6000 liter

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

 Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)

 Forebyggende vedlikehold

 Kritisk vedlikehold

Hydraulikkvæskene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse kjemikalieproduktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling.

Revision 0, April 2015 Page 23 of 47 5.5 Andre utslipp

5.5.1 Rensing og utslipp av drenasjevann

Borgland Dolphin har en policy om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet.

Riggen er delt inn i følgende områder:

1. Åpne avløpssystem 2. Lukket avløpssystem

3. Lukket avløpssystem med rensing

De åpne systemene defineres av hvor det ikke er mulighet for forurensning, eksempelvis avløp fra tak og fra mesteparten av hoveddekkområdene. Her blir vannet ledet direkte til sjø. Lukket avløpssystem er drenasje fra prosessområdene, det vil si områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje.

Drenering av maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til tank.

Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp ved bruk av et vannrenseanlegg fra Halliburton BSS. Renseanlegget på Borgland Dolphin er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5 – 16 m³/time, og erfaringsmessig renses det 400 m³slop per måned under operasjon på en rigg tilsvarende som Borgland Dolphin. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og det rensede vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for sluttbehandling.

Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring siden 2010 er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m³MO-67 og 0,8 l/m³PAX-XL60. Dette er gjennomsnittet etter rensing av om lag 40.000 m³slop, noe variasjon kan forventes avhengig av typen boreslam som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene må likevel sies å være representative.

Kjemikaliene forbrukes hovedsakelig i prosessen gjennom å flokkulere faststoff/tilsatte stoffer i væsken.

Dette faststoffet blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som blir sluppet i havet. Forbruk av kjemikaliene varierer følgelig med hvor mye spillvann som blir prosessert. I denne søknaden er det satt et utslipp av 10 % for begge kjemikaliene basert på erfaringstall fra leverandør.

Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i Vedlegg A, Tabell 17.

5.5.2 Utboret kaks

Ved boring av Salander vil generert borekaks bli sluppet til sjø fra 36" og 17 ½" seksjonene inklusive pilothull, samt reservoarseksjonen (8 1/2" seksjonen).

Borekakset fra 36" og 17 ½" seksjonene vil bli sluppet til sjø fra havbunnen. For 12 ¼" seksjonene vil borekaks gå i retur til riggen for så å tatt til land for behandling. Kaks fra 8 ½" seksjonene vil også gå i retur til riggen, for så å gå til sjø ved overflaten. Mengde generert kaks er vist i Tabell 5. Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks per m³teoretisk utboret hullvolum.

For boring av 6507/3-11S Salander er det beregnet et utslipp på rundt 1230 tonn kaks for utboring/utvasking av de nevnte hullseksjonene og utgjør rundt 1/3 av det kaksvolum som ellers ville bli dumpet ved bruk av en konvensjonell brønndesign. Tilsvarende redusert nedslamming rundt borelokasjonen kan antas.

Revision 0, April 2015 Page 24 of 47

Som nevnt tidligere, er det en opsjon å heller bore 8 ½" seksjonen i sidesteget med oljebasert borevæske.

Kaks fra denne seksjonen ville da blitt tatt til land, og utslippsmengder ville da blitt ytterligere redusert.

Tabell 5 Mengde kaks generert for boring av hovedbrønn og sidesteg for Salander Seksjon

diameter Lengde Borevæske Teoretisk

volum Estimert

generert vekt* Kaks til sjø

(inch)  (m)     (m3)  (tonn)  (tonn) 

Hoved‐

løp 

36  79  SW+sweeps  72,2 155,6 155,6 

17,5  500  SW+sweeps  222,3 232,7 232,7 

12,25  1214  OBM  377,7 276,8 0 

8,5  226  WBM  48,8 24,8 24,8 

Side‐

steg 

12,25  1058  OBM  329,2 241,2 0 

8,5  309  WBM  66,7 33,9 33,9 

Total 3386 1117 3351 447

5.5.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Borgland Dolphin har kapasitet til 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø.

Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.

5.6 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP

I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og/eller slippes ut. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et svært begrenset areal.

Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer EPN at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.

5.6.1 Borevæske og kaks

Ved boring av pilothull, 36" og 17 ½" seksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes til havbunnen. 8

½" seksjonen i hovedløp og sidesteg er planlagt boret med vannbasert borevæske (Performadril) og her vil borevæske slippes til sjø fra riggen som vedheng på borekaks.

Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Mye av borekakset er finpartikulært materiale som vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et meget begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 8.

Erfaringer ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene som slippes til sjø fra boring av topphullseksjonene og

Revision 0, April 2015 Page 25 of 47

seksjonene med vannbasert borevæske er i grønn/PLONOR og gul kategori og vil ikke ha negativ effekt på miljøet.

12 ¼" seksjonen i hovedløp og sidesteg er planlagt boret med oljebasert borevæske og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Borevæsken Innovert NS inneholder et kjemikalie i rød kategori (BDF-513) som fungerer som filtreringskontroll. Produktet er i liten grad giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Under operasjon vil BDF-513 kun tilsettes i oljebasert borevæske ved behov. Leverandøren jobber med å finne en erstatning for BDF-513.

5.6.2 Sementeringskjemikalier

Sementkjemikaliene (grønn/PLONOR og gul kategori) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forkomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet.

5.6.3 Riggspesifikke kjemikalier

De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp ved eventuell utskiftning av væske i aktivitetsperioden. Disse kjemikaliene er klassifisert gule og grønne/PLONOR. Pelagic 50 BOP fluid concentrate har 13,6 % gul Y1- klassifisert stoff og forventes å være fullstendig biodegraderbart.

Riggvaskmidlene som benyttes på Borgland Dolphin er vannbaserte kjemikalier i gul kategori og består av en blanding av overflateaktive stoffer. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.

Gjengefettet benyttes til å smøre fóringsrør og borestreng, hvorav 10 % av forbruk er estimert til å gå til utslipp. Mindre mengder fettfraksjoner kan løses i sjøvann. Utslippet vurderes til ikke å ha negativ miljøpåvirkning, da gjengefettene som er planlagt brukt består av ca. 98 % stoff med gul klassifisering.

5.6.4 Slopbehandlingskjemikalier

Kjemikaliene som benyttes til rensing av oljeholdig vann (slop) er av gul klassifisering. De tilsette kun ved behov når eksempelvis slopet inneholder lite løselige komponenter og benyttes i svært små mengder.

Renset drenasjevann vil ha minimal effekt på det marine miljøet.

5.6.5 ROV-kjemikalier

ROV-en bruker små mengder kjemikalier med gul klassifisering i lukket system og på løftekabelen.

Kjemikaliene har ingen bioakkumulerende egenskaper og er vurdert til ikke å ha negative effekter på miljøet.

Revision 0, April 2015 Page 26 of 47

6.0 UTSLIPP TIL LUFT

6.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering.

Borgland Dolphin er utstyrt med 5 dieselmotorer, fire 4500 kVA Caterpillar 3612 TA, og en nødgenerator av typen 2280 kVA Caterpillar 3500 B. To av hovedmotorene ble oppgradert i 2009 og to i 2012.

Oppgraderingen har ført til mer effektive motorer med lavere NOx utslipp. Riggen har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 19 m³/døgn (16,2 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3 og den type diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %. Totalt dieselforbruk for aktivitetene er beregnet til 1070 tonn for boring av Salander.

Planlagt varighet for boreoperasjonen, inkludert forventet nedetid, venting på vær og boring av sidesteg er anslått med totalt 66 dager.

Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft, med unntak av NOx, som er spesifikk for riggen.

Tabell 6 Utslipp til luft ved kraftgenerering for boring av Salander

Brenselforbruk CO₂ NOx CO nmVOC SOx 16,2 tonn diesel

per døgn i 66 døgn

Faktor (tonn/tonn) 3,17 0,0268 0,007 0,005 0,0001 Utslipp (tonn) 3389,4 28,6 7,5 5,4 0,1

7.0 AVFALLSHÅNDTERING

Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av Norsk olje og gass og som regnes som bransjestandard.

Det er plassert ut containere for følgende typer avfall:

 Papp og papir

 Treverk

 Glass

 Plast

 EE-avfall

 Metall (jern og stål)

 Farlig avfall

 Matbefengt/brennbart avfall

 Restavfall

Alt avfall blir sendt til land og behandlet videre av avfallskontraktør Maritime Waste Management, unntatt borevæske, slop og kaks som håndteres av Halliburton.

Revision 0, April 2015 Page 27 of 47

8.0 RISIKO FOR BUNNFAUNA

I området rundt borelokasjon, ble det bare avdekket små og spredte koraller og svamper i generelt dårlig forfatning. En oversikt over beliggenheten, størrelsen og forfatningen av disse forekomstene vil bli ettersendt etter at en tilleggsundersøkelse blir ferdigstilt. Denne er planlagt å gjennomføres i april 2015.

For levende koraller regnes sedimentering fra boreoperasjonen som en av de største truslene. Plassering av ankerliner er en annen trussel som både direkte og indirekte kan skade korallene.

De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia pertusa forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den største tettheten av slike korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.

Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Partikulært utslipp fra boreoperasjoner nær koraller er en potensiell trussel, enten som følge av sedimentering, eller som følge av økt nivå av suspendert sedimenter i vannkolonnen rundt borestedet.

Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, (CORAMM) tok sikte på å vurdere potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleums utvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra bl.a. CORAMM prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I laboratorieeksperimenter utført av CORAMM har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser (ref. /12./) viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt. Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begraving. Larsson and Purser (ref. /12./) påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begraving. Dødeligheten økte til 3,7% ved 19 mm begraving. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resultatene fra Smit et al. (ref./11./) som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi. Nyere forskning støtter konklusjonen at korallene har et evne å effektivt kvitte seg med partikler som den blir eksponert for. Allers et al. (2013) utførte eksperimenter der Lophelia pertusa ble eksponert for høye nivåer av borekaks som tilsvarer 6,3 mm, 19 mm, og 44 mm for å se hvordan koraller håndterer oksygenmangel som følge av nedslamming over lang tid. Det ble observert at nedslamming ikke ledet til en signifikant negativ påvirkning selv om man kunne måle reduserte oksygenkonsentrasjoner ved korallens overflate under eksperimentene. Selv ved nedslamming av sedimentmengder som tilsvarer 44 mm sediment klarte korallene å stikke sine tentakler opp forbi sedimentlageret da virkelig sedimenttykkelse på korallens grener var 1,5 - 15 mm. Dette siden mye av sedimentet vil falle gjennom korallstrukturen til havbunn og ikke bli liggende på koralldyrene. Det ble ikke observert synlig skade på korallene i dette eksperimentet selv ved de høyeste nedslammingsratene, ref. /14./.

EPN har valgt å konservativt bruke 1 mm sedimentering som referanseverdi for påvirkning av koraller i

"Excellent" eller "Good" forfatning som definert av DNV sin korallveileder, ref. /3./. Denne veilederen sier også at en sedimenteringsnivå på >1mm kan antas å nå 250 m ut fra utslippspunkt. Lokasjonspesifikk modellering som er basert på strømdata fra Salanderområdet samt de aktuelle kaksmegdene for denne brønnen viser at influensområdet strekker seg ca 100 m sør og ca 155 m nord for utslippspunkt (Figur 5).

Innefor dette influensområdet er det bare en korallforekomst som er sjøtrer i "Fair" kategori. I tillegg til

Revision 0, April 2015 Page 28 of 47

denne finnes det ytterligere en forekomst av sjøtrer i "Fair" kategori ca 220m fra utslippspunkt. Utover disse to forekomstene er det et område som begynner ca 154 m sør for utslippspunktet som ikke er undersøkt visuelt. Denne vil bli undersøkt ved en tilleggsundersøkelse som beskrevet tidligere.

Basert på foreliggende informasjon forventer EPN ingen signifikant påvirkning på koraller ved denne operasjonen. En risikovurderingen for koraller vil bli utført når tilleggsundersøkelsen er utført, samt en best- fit anker analyse av DNVGL. Funnene og resultatene fra dette vil bli ettersendt til Miljødirektoratet så snart dette foreligger.

Ankere og ankerkjetting vil bli prelagt med god visuell kontroll både før og under denne operasjonen ved hjelp av ROV. Anerkjent metode for skånsom opphenting av ankersystemet vil også bli benyttet. Best-fit analysen skal sikre at valgt ankeroppsett ikke kommer i konflikt med korallforekomster. Det forventes derfor ikke noen negativ påvirkning fra ankere.

Figur 5 Modellert influensområde av sedimentering ved Salander. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt kaksutslipp, men er det området som berøres i ≥ 10 % av enkeltsimuleringene som ble gjennomført, det vil si 90-persentil av alle modelleringene.