Denne siden inneholder ikke informasjon
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ... 5
FORKORTELSER ... 6
1. INNLEDNING ... 7
1.1 Generell informasjon ... 7
1.2 Reservoarmessige forhold og PUD ... 9
1.3 Miljø- og fiskeriressurser i området ... 9
2. BORE- OG KOMPLETTERINGSPLAN ... 12
2.1 Tidsplan ... 12
2.2 Borerigg ... 12
2.2.1 Oppankring ... 13
2.3 Brønndesign ... 13
2.4 Komplettering og klargjøring for produksjon ... 14
2.5 Lekkasjedeteksjon ... 14
2.6 Bruk av radioaktivt materiale ... 15
3. KJEMIKALIESTYRING ... 16
3.1 Miljøklassifisering av kjemikalier ... 16
3.2 Usikkerhet i beregninger av mengder ... 16
3.3 Substitusjon av kjemikalier og utfasingsplaner ... 16
4. BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREKAKS ... 17
4.1 Omsøkte svarte stoffer ... 17
4.1.1 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer ... 17
4.2 Omsøkte røde stoffer ... 18
4.3 Borevæsker... 18
4.3.1 Vannbasert borevæske (WBM) ... 18
4.3.2 Oljebasert borevæske (OBM) ... 18
4.3.3 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier ... 18
4.4 Utslipp av borekaks ... 18
4.5 Sementering ... 19
4.6 Utslipp av sementkjemikalier ... 19
4.7 Komplettering og brønnopprensking ... 19
4.8 Utslipp av hjelpekjemikalier ... 19
4.9 Beredskapskjemikalier ... 20
4.10 Utslipp av drenasjevann ... 20
4.11 Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 20
5. KRAFTGENERERING OG UTSLIPP TIL LUFT ... 21
6. BEHANDLING AV AVFALL ... 21
7. VURDERING AV MILJØKONSEKVENSER ... 22
7.1 Oppankring av boreriggen ... 22
7.2 Utslipp av borekaks og andre faste partikler samt kjemikalier ... 22
8. RAMME FOR AKTIVITETEN ... 23
8.1 Tiltak for å redusere avfall ved kilden (rigg) ... 23
8.2 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp og HMS-mål ... 23
8.3 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp ... 24
8.4 Risikoutfordringer med operasjonen/aktiviteten ... 24
9. VURDERING AV MILJØRISIKO OG BEREDSKAP VED AKUTTE UTSLIPP ... 25
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 25
9.2 Inngangsdata for analysen ... 25
9.2.1 Definerte fare- og ulykkeshendelser ... 25
9.2.2 Oljeegenskaper ... 28
9.2.3 Drift og spredning av olje ... 28
9.2.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen ... 31
9.2.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten... 32
9.3 Beredskap mot akutt forurensning ... 33
9.3.1 Beredskapsbehov åpent hav (Barriere 1 og 2) ... 34
9.3.2 Beredskapsbehov kyst og strand (Barriere 3-5) ... 34
10. REFERANSER ... 35
11. VEDLEGG, TABELLER MED OVERSIKT OVER KJEMIKALIER ... 36
SAMMENDRAG
Vår Energi AS (heretter kalt Vår Energi) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring, komplettering og opprensking av produksjonsbrønn 6507/2-N-1 H på Marulk- feltet i Norskehavet.
Brønnen skal bores i den eksisterende bunnrammen i utvinningstillatelse (PL 122), hvor det allerede er to produserende brønner. Boringen er planlagt i andre/tredje kvartal 2019 med riggen Scarabeo 8 som vil holdes i posisjon med anker. Brønnen vil produsere gass og kondensat fra Langeformasjonen.
Vanndypet i området er om lag 370 m. Det er kartlagt noen spredte og små forekomster av koraller og svamper på havbunnen. Den ordinære treårige miljøovervåkingen har ikke avdekket forurensning av betydning fra tidligere boring og drift ved Marulkfeltet.
Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikalier fra boring og komplettering av brønnen samt andre utslipp fra drift av boreriggen:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske fra boring av topphullseksjon, før stigerør er installert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring, sementering, komplettering og brønnopprensking, se Tabell 0-1.
• Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen; sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall.
• Transport av avfall til land for behandling ved godkjente anlegg.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann (<30 ppm).
• Utslipp til luft av eksosgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
Etter at brønnen er komplettert, vil den bli klargjort til produksjon. Kjemikaliene som benyttes i forbindelse med komplettering og brønnopprensking, vil transporteres i rørledning og behandles på Norne FPSO.
Borekaks fra boring med vannbasert borevæske av topphullseksjoner deponeres på havbunnen (ca. 970 tonn) i nærheten av bunnrammen. Borekaks som genereres etter at stigerør er installert (ca. 1100 tonn), vil inneholde rester av oljebasert borevæske og vil fraktes til land for videre avfallsbehandling.
Tabell 0-1. Oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier (tonn). Det er ikke planlagt for forbruk eller utslipp av stoffer i gul kategori Y3 og er derfor utelatt fra tabellen.
Totale utslipp til luft fra rigg (hovedsakelig fra kraftgenerering) er beregnet til omtrent 9700 tonn kvotepliktig CO2 og 110 tonn NOx. Det er ikke planlagt noen brønntest med forbrenning av hydrokarboner.
Vår Energis vurdering er at utslipp i forbindelse med boring og komplettering av produksjonsbrønnen ikke vil medføre betydelig og varig påvirkning på det ytre miljø. Det vil bli en lokal nedslamming av sjøbunnen i området for avsetning av borekaks, men bunnfaunaen vil restitueres over tid. Det vil tas hensyn til eventuell forekomst av koraller og annen sårbar fauna ved utlegging av ankere og fortøyninger slik at påvirkning minimeres.
104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Bore- og
brønnkjemikalier 3 270 750 792 14,4 34 2,21 0,02 0,0 12 0,0 0,0 0,0
Sementerings-
kjemikalier 1 201 212 32 28 7,4 0,6 1,0 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0
Riggkjemikalier 19 16 4,6 0 0 0,6 0,1 0,0 3,4 0,0 0,4 0,0
Totalt 4 490 978 829 43 41 3,5 1,1 1,3 15 0,0 0,4 0,0
Forbruk stoff i rød kategori
(tonn)
Utslipp stoff i rød kategori
(tonn)
Forbruk stoff i svart kategori
(tonn)
Utslipp stoff i svart kategori
(tonn) Forbruk stoff i
grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Det er gjennomført en fullstendig miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) som dekker alle årstider. Et sammendrag er gitt bak i søknaden og hele studien er vedlagt søknaden. Marulkfeltet produserer gass og kondensat og ved et utslipp vil disse komponentene i stor grad fordampe. Det vil kunne dannes en tynn oljefilm på havoverflaten, som på grunn av tykkelsen og lav viskositet er vanskelig å samle opp. Det beregnede skadepotensial for sjøfugl og andre miljøressurser er langt under akseptkriteriene for den planlagte aktiviteten. Det er ikke sannsynlig at olje vil nå land. Det er beregnet at ett oljevernsystem nær utslippet og ett lengre unna, er tilstrekkelig beredskapsløsning for å overvåke og bekjempe et eventuelt stort utslipp.
Kontaktperson for søknaden:
Sveinung Birkeland, fagansvarlig ytre miljø, Vår Energi
Telefon: 412 78 266, e-post: [email protected]
FORKORTELSER
Forkortelse Betydning
ALARP As Low As Reasonably Practicable
BOP Blow-Out Preventer/Utblåsingssikring
CO2 Karbondioksid
cP Centipoise/måleenhet for viskositet
CTS Cuttings Transport System/Borekaks Transport System DP Dynamisk Posisjonering
FPSO Floating Production Storage and Offloading GOMO Guidelines for Offshore Marine Operations
H2S Hydrogensulfid
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format HMS Helse, miljø og sikkerhet
IMO International Maritime Organization (internasjonal skipsfartsorganisasjon) MD Målt lengde/dybde av brønn (lengden på brønnbanen). ‘Measured depth’.
MSL Vanndyp, Mean Sea level
mTVD RKB Vertikalt dybde på brønnen, målt fra boredekk (Rotary Kelly Board)
nm Nautisk mil
nmVOC Flyktige organiske forbindelser (utenom metan).
NOx Nitrogenoksid (NO og NO2)
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OBM ‘Oil Based Mud’, oljebasert borevæske
OSCAR 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter
OSRL Oil Spill Response Limited
PL Production Licence/utvinningstillatelse PLONOR Pose Little Or NO Risk/Gir liten eller ingen miljøskade ppb parts per billion/milliarddel
ppm parts per million/milliondel PUD Plan for utbygging og drift
ROV Remotely Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfartøy RPM Revolutions per minute (omdreininger per minutt) s.g. Specific gravity - Enhet for tetthet på en væske.
SIMOPS Simultaneous Operations/samtidige operasjoner Slop Forurenset oljeholdig vann
SOx Svoveloksid
THC Total HydroCarbon/Total hydrokabonkonsentrasjon TVD Vertikal dybde på brønnen. ‘True Vertical depth’
WBM ‘Water Based Mud’, vannbasert borevæske
1. INNLEDNING
Vår Energi søker om tillatelse for virksomhet i forbindelse med boring og komplettering av produksjons- brønn 6507/2-N-1 H på Marulkfeltet (PL 122) i Norskehavet.
Søknaden er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften § 66, forurensningsloven med tilhørende forskrift (kapittel 36), HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratets veileder for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (M-593|2016).
Søknaden omfatter:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONOR-kjemikalier) fra boring av topphullseksjon, før stigerør er installert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier.
• Utslipp av sement fra sementering av lederør, samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber.
• Transport av boreavfall, borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann (<30 ppm).
• Utslipp av gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphullseksjoner.
• Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil.
• Utslipp til luft av eksosgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
• Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen: sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall.
• Beredskapskjemikalier.
1.1 Generell informasjon
Marulkfeltet ligger i blokk 6507 i Norskehavet, omtrent 30 km sørvest for Norne FPSO og 218 km vest for Brønnøysund (Figurene 1-1 og 1-2). Vanndypet er rundt 370 m.
Rettighetshavere (per 01.01.2019) i PL 122 er:
• Vår Energi AS (20 %, operatør)
• Equinor Energy AS (50 %*).
• INEOS E&P Norge AS (30 %).
*) Equinor har inngått avtale om å overføre omlag 17 % av eierandelene sine til Faroe Petroleum.
Overføringen er forventet å bli godkjent av myndighetene i løpet av 2019.
Marulk er bygget ut med en undervannsløsning hvor en bunnramme med fire brønnslisser er knyttet til Norne FPSO. En kontroll- og injeksjonskabel er knyttet til undervannsinnretningen Alve.
Feltet ble funnet i 1992 og produksjon fra Marulk startet 02.04.2012 med to produksjonsbrønner fra Lysingformasjonen. Disse brønnene ble boret i 2011-2012.
Figur 1-1. Lokalisering av Marulk med avstand fra kysten.
Figur 1-2. Skjematisk oversikt over Marulkfeltet.
1.2 Reservoarmessige forhold og PUD
Marulkfeltet består av to hydrokarbonførende sandsteinsformasjoner, Lysingformasjonen og LA4- reservoaret i Langeformasjonen. Den overliggende Lysingformasjonen er separert fra den underliggende LA4-enheten av et ca. 450 m tykt skiferintervall tilhørende Langeformasjonen.
Marulk PUD (Plan for utbygging og drift) omfattet bare en plan om utbygging av Lysingreservoaret, og denne ble godkjent i 2010 med en betingelse om at også en utbygging av sandsteinsenheter i Langeformasjonen skulle vurderes ved en senere anledning.
Mens Lysingformasjonens reserver har vært produsert siden april 2012, har produksjon fra LA4-enheten i Langeformasjonen hittil ikke vært lønnsom. På bakgrunn av et endret eksportkapasitetsbilde samt en ny evaluering av LA4-prospektet som ble påbegynt i 2015, er en utvinning av gass- og kondensat- ressursene i LA4-prospektet nå modnet fram. Det planlegges derfor å bore en produksjonsbrønn til Langeformasjonen og LA4-prospektet.
1.3 Miljø- og fiskeriressurser i området
Marulk er lokalisert sentralt i Norskehavet. Dette området av Norskehavet er preget av nordgående havstrømmer, hvor den norske kyststrømmen forårsaker virvler i de grunnere områdene inne ved kysten.
Sjøpattedyr forekommer i hele Norskehavet. Vågehval er den mest tallrike av hvalene, men det finnes også en god del større arter som blåhval, finnhval og knølhval. Store bestander av sjøfugl er tilknyttet Norskehavet. Flere av bestandene har høy verdi i nasjonal og internasjonal sammenheng, og havområdet er sammen med Barentshavet viktig som sjøfuglregion i global sammenheng. Det er ikke sannsynlig med spesielt tette forekomster av fugl eller pattedyr ved Marulk, og artene har generelt en vid utbredelse.
Marulkområdet ligger langt fra nærmeste SVO, Særlig Verdifulle Områder (område Eggakanten, mot vest). Registrerte korallforekomster (www.havmiljo.no) ligger ca. 20 km borte, i området ved Skarvfeltet. Strømmen ved bunn er hovedsakelig vestlig (basert på data fra Norne, ca. 30 km borte), Figur 1-3.
Bunnforholdene ved Marulk er nærmere kartlagt i forbindelse med borestedsundersøkelser (Fugro 2008, Acergy 2009). Områdene for plassering av bunnramme og ankere samt trasé for rørledning og kontrollkabel ble særlig undersøkt. Undersøkelsen omfattet blant annet kartlegging av bunntopografi og visuell kartlegging. Grunnlagsundersøkelsen ble utført i 2009 og er senere fulgt opp med treårige undersøkelser (Akvaplan-niva 2010, 2016). Rapporten fra den siste innsamlingen i 2018 er under utarbeidelse. Det var en stund planlagt for mulig boring på to lokasjoner (bunnramme N og O), men bare N ble bygget ut.
Borestedsundersøkelsene ble benyttet til å fremskaffe detaljert kunnskap om habitatene på sjøbunnen og undersøke hvorvidt det finnes forekomster av arter som er spesielt verneverdige, med spesiell fokus om tilstedeværelse av koraller og svamp i området. Sidesøkende sonar, undervannskamera og digitalt videoutstyr ble benyttet. Sjøbunnsoverflaten består for det meste av finkornet silt og sand. Som forventet, i betraktning av kaldtvannskorallers fordelingsområde langs kontinentalsokkelkanten, ble det observert noen enkelte koraller. De fleste av disse var påvekst på store eller små steiner (Figur 1-3). I området til bunnrammen ble det registrert 10 slike funn. Små koraller ble også identifisert i områdene for utplassering av anker. Det var også spredte forekomster av svamp. Det var betydelige mengder med spor/pløyemerker etter isfjellskuring i sjøbunnen (Figur 1-4). I 2009 ble det registrert en mulig korallstruktur på 13 x 6 x 1,2 m, i 2,1 km avstand til Marulk (Figur 1-4). Imidlertid mangler det en nærmere beskrivelse av og bekreftelse på at den foreligger.
Figur 1-3. Bunnstrøm ved Norne (data fra Statoil 2010) og eksempel på en stein med påvekst- organismer (Acergy 2009).
Figur 1-4. Bunntopografi i området. Rød linje er ca. 1000 m lang og rød stjerne viser nærmeste (2,1 km avstand fra Marulk, ‘Template N’) forekomst av en mulig korallstruktur.
Merkene/furene i bunnen stammer fra tidligere skuringer fra isfjell.
De regionale sedimentsundersøkelser i Region VI er utført hvert tredje år på Marulk, sist i juni 2018 (under utarbeidelse). Stasjoner i 250 til 200 m avstand fra bunnrammen ble prøvetatt (Akvaplan-niva 2016). I 2015 bestod sedimentet på stasjonene hovedsakelig (67-90 %) av leire og silt (pelitt).
Resultater fra 2015-undersøkelsen viste at sedimentene på Marulk var i 2015 kontaminert med barium og THC (total hydrokarbonkonsentrasjon, Total Hydrocarbon Concentration) (men innholdet av THC i sedimentene var generelt lavt, med en THC-konsentrasjon fra 1,1 mg/kg til 41,8 mg/kg og et maksimumsareal kontaminert på ~0,44 km2). THC-innholdet hadde avtatt på flere stasjoner i forhold til i 2012, men økt fra 11 mg/kg til 42 mg/kg på én stasjon (250 m mot nordvest).
Klassifisering av faunaindeksene viste miljøtilstand "Svært god" for de fleste undersøkte stasjonene på Marulk. Området ble vurdert å ha en uforstyrret fauna.
Fiskeriressurser og fiskeri
Store fiskbare bestander som norsk vårgytende (NVG) sild, nordøstarktisk sei, kolmule og makrell finnes i Norskehavet, særlig om sommeren. Mesopelagisk fisk er tallrike i Norskehavet, særlig artene laksesild og nordlig lysprikkfisk. Dypvannsartene er vanlig uer, snabeluer, blåkveite, lange, brosme, blålange, vassild. Andre viktig fiskebestander som finnes i Norskehavet er nordøstarktisk torsk, kysttorsk, rognkjeks og laks. Figur 1-5 viser at det er lav fiskeriaktivitet ved Marulk.
Figur 1-5. Fiskeriaktivitet ved Marulk, basert på fartøysporing. Norske og utenlandske fartøy i 2017.
Mørk brun og lilla farge angir høy aktivitet (kilde: www.fiskeridirektoratet.no/).
2. BORE- OG KOMPLETTERINGSPLAN 2.1 Tidsplan
Planen er å bore og komplettere produksjonsbrønn 6507/2-N-1 H på 79 dager i andre/tredje kvartal 2019 (Tabell 2-1). Tidspunkt for oppstart er avhengig av hvordan boringen forløper på brønnene i forkant. Opprensking av brønnen vil skje etterpå og operasjonen styres fra Norne FPSO.
Tabell 2-1. Antall dager for boring og komplettering av brønnen. Opprensking av brønnen vil skje mot Norne FPSO uten bruk av rigg på lokasjonen.
Brønn Boring Komplettering (inkludert kjøring av horisontalt
ventiltre (HXT)) Opprensking av
brønnen
6507/2-N-1 H 52,1 26,8 0
2.2 Borerigg
Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 (Figur 2-2), som opereres av Saipem. Riggen er utstyrt med DP 3 (dynamisk posisjoneringssystem), som muliggjør boring på store havdyp (3000 m) hvor ankring under operasjon ikke er et alternativ. Under boringen på Marulk vil riggen ligge for anker.
Figur 2-2. Boreriggen Scarabeo 8
Scarabeo 8 er en sjettegenerasjonsrigg som er rustet for operasjon i kaldt klima, ned til minus 20 °C.
Riggen er utstyrt med dobbelt boretårn (derrick) som gir økt kapasitet og effektivitet i bore- og brønnoperasjoner. Riggen har maksimalt et mannskap på 140 personer.
Boreriggen Scarabeo 8 er konstruert for «nullutslippsoperasjon». I praksis betyr det at alt vann fra dekkområder hvor søl av kjemikalier kan forekomme, samles opp som slop (oljeholdig/forurenset vann), som behandles på rigg med eget renseutstyr. Riggen har stor tankkapasitet og kan lagre til sammen 350 m3 slop (to systemer: ‘non-hazardous’ på 225 m3, ‘hazardous’ på 125 m3).
Riggen har to rensesystem for behandling av vann; ett som renser vann ved hjelp av flotasjon og ett som mottar oljeholdig vann fra blant annet boredekk. Vann som har mindre oljeinnhold enn 30 mg/l slippes til sjø og vann som ikke lar seg rense under grensen tas til land for videre behandling.
En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Vår Energi har besluttet å installere en ekstra enhet for rensing av oljeholdig vann for denne boreoperasjonen, slik at væskemengdene som sendes til land kan reduseres ytterligere. Ved bruk av ENVIROUNIT (MI Swaco) vil også gjenbruksgraden av borevæsker kunne økes.
Riggen har et renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø i tråd med det som regelverket tillater.
De dieseldrevne generatorene (8 stk. Caterpillar generatorsett, hver med 5060 kW, 900 RPM) genererer varme som følger med eksos til kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannssystemet blant annet i forbindelse med drift av ventilasjonssystemet og til drikkevannsproduksjon. Det er installert varmevekslere for hver generator for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er lav-NOx-sertifisert i henhold til IMO-standard. I tillegg til generatorene har riggen tre dieselfyrte kjeler som står for omtrent 20 % av det totale dieselforbruket.
Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæsker og det forventes derfor at forbruket av BOP-kontrollvæsker er redusert ved bruk av dette systemet. BOP-væskene består av gule og grønne kjemikalier.
2.2.1 Oppankring
Vår Energi har besluttet å legge riggen for anker mens boreoperasjonen pågår.
Analyse og beregning av oppankringen er forventet å foreligge i mars 2019, men posisjoner kan antas å bli tilsvarende som for tidligere boring på Marulk. Åtte ankere skal sørge for at riggen holdes i stabil posisjon under boreoperasjonen. Fortøyningene ved forrige boring var omlag 2 km lange og ankrene ble lagt ca. 1500 m fra riggen. Ankerlegging skjer ved at ankrene og ca. 1 km kjetting legges på havbunnen fra anker og inn mot brønnen før riggen kommer til lokasjonen. Arbeidet skjer med ankerhåndterings- fartøy. Det trekkes i fortøyningene slik at ankrene setter seg fast i sjøbunnen og at holdstyrken kontrolleres. Sammen med kjettingen legges ca. 400 m med vaier som benyttes til å hente opp kjettingen. Fortøyningene hentes opp fra bunnen og kobles til riggens fortøyninger (kjetting) når den ankommer. Nye vurderinger (forventes mars 2019) kan konkludere med at det brukes fibertau i stedet for kjettinger.
Før ankrene plasseres på havbunnen, er det planlagt å bli gjennomført en ROV-undersøkelse av lokasjonen og fortøyningstraséene. Undersøkelsen brukes til å vurdere forekomst av sårbar fauna, slik at fortøyningene plasseres med minst mulig påvirkning på koraller eller svamp.
2.3 Brønndesign
Brønnen er planlagt boret som en avviksbrønn og skal bores til 3291 mTVD (vertikal dybde) og totallengde er 4868 mMD (Tabell 2-2). Oppbygging av brønnseksjoner er vist i Figur 2-3 og beskrevet nedenfor.
Tabell 2-2. Generell brønninformasjon:
Utvinningstillatelse/blokknr. PL 122/6507/2
Operatør Vår Energi AS, organisasjonsnummer 919 160 675
Brønnnavn 6507/2-N-1 H
Brønntype Produsent
Lokasjon Dønnaterrassen – Norskehavet
Koordinater (overflatelokasjon) 65° 56' 0.30753" N 7° 32' 37.35111" E (ED50, UTM sone 32N) X: E 433733.03 m
Y: N 7313442.81 m Vanndybde på lokasjon 367 m MSL
Avstand til Brønnøysund 118 nm (ca. 219 km)
Reservoarvæske Gass og kondensat
Hovedmål Langeformasjonen, struktur LA4 Antatt total dybde 4868 m MD/ 3291 TVD m MSL Brønnprofil Deviert brønn, inklinert
Reservoartrykk 474,7 bar
Temperatur i bunn av brønnen 118 °C
36" hull med 30" lederør (‘conductor’):
Fra havbunnen og ned til 466 mTVD RKB: Topphullseksjonen bores med sjøvann, viskøse væskepiller vil bli pumpet etter behov. De viskøse væskepillene består av sjøvann tilsatt bentonitt (leire) og pumpes i forbindelse med hullrensing. Etter boring fortrenges hullet med vektet vannbasert slam (1.20 s.g.).
Lederøret vil bli sementert fast til formasjonen opp til sjøbunn. Borekaks, slam og overflødig sement vil slippes ut til sjø.
24" hull med 20" fôringsrør (forankringsrør, ‘surface casing’):
24"-hullseksjonen bores til 1391 mTVD RKB med bruk av sjøvann og viskøse piller. 20" fôringsrør sementeres sammen med 18 3/4" brønnhode fast til formasjonen. Borekaks, slam og overflødig sement vil slippes ut til sjø.
Utblåsningssikringen (‘Blow out preventer’, BOP) låses inn i brønnhodet i brønnrammen og stigerøret installeres opp til boreriggen. Fra dette tidspunktet slippes ikke borekakset til sjø og brønnseksjonene vil videre bli boret med bruk av oljebasert slam (oil based mud - OBM).
17 1/2" hull med 13 5/8 " fôringsrør (‘intermediate casing’):
Sement i bunnen av 20" fôringsrøret ved 1366 mMD vil bli boret ut og ny brønnseksjon bores med 17 1/2" diameter borekrone ned til 2983 mMD. Denne seksjonen vil bli isolert mot formasjonen ved hjelp av et 13 5/8" ytre diameter fôringsrør. Dette fôringsrøret vil bli sementert fra 2981 m og opp til 2081 m, som er 900 m over bunnen av 13 5/8" fôringsrøret.
12 1/4" x 13 1/2" hull med 11 3/4" indre rør (‘drilling liner’):
Sement i bunnen av 13 5/8" fôringsrøret ved 2961 mMD vil bli boret ut og ny brønnseksjon bores videre med 12 1/4" x 13 1/2" hulldiameter borekrone ned til 3010 mMD. Denne seksjonen vil bli isolert mot formasjonen ved hjelp av et 11 3/4" ytre diameter fôringsrør (liner). Dette fôringsrøret vil bli sementert fast til formasjonen fra 3012 mMD opp til 2831 mMD.
10 5/8" x 12 1/4" hull med 10 3/4" x 9 5/8" fôringsrør (‘production casing’):
Sement i bunnen av 13 5/8 fôringsrøret ved 2982 mMD vil bli boret ut og ny brønnseksjon bores videre med 10 5/8" x 12 1/4" hull diameter borekrone ned til 2-3 mTVD over Langereservoaret. Denne seksjonen vil bli isolert mot formasjonen ved hjelp av et 10 3/4" x 9 5/8" ytre diameter fôringsrør (‘production casing’). Dette fôringsrøret vil bli sementert fast til formasjonen fra 4024 mMD til 3124 mMD, som er 900 m over bunnen av 10 3/4" x 9 5/8" fôringsrøret.
8 1/2" x 9 1/2" hull (reservoarseksjon):
Reservoarseksjonen bores med 8 1/2" x 9 1/2" borekrone. Seksjonen bores tilnærmet horisontalt i Langereservoaret, til 4868 mTVD/3291 mMD. Lengden på denne seksjonen vil bli 840-850 mMD.
Det installeres et sandfilter (‘gravel pack’/gruspakning) mellom brønnen og formasjonen.
2.4 Komplettering og klargjøring for produksjon
Marulkfeltet produserer allerede til Norne FPSO, og gass og væske fra Langeformasjonen vil ledes i eksisterende rør til Norne. Brønnen renses og klargjøres med kompletteringsvæske som sendes til Norne FPSO.
2.5 Lekkasjedeteksjon
Brønnen vil bli utstyrt med samme detektorer for lekkasje som de to eksisterende brønnene på Marulk.
Dette vil være én som måler kapasitans og én som bruker akustikk. Den nye brønnen vil ellers inngå i overvåking og beredskap som er etablert og oppdateres for Marulkfeltet.
Figur 2-3. Brønndesign.
2.6 Bruk av radioaktivt materiale
Det er ikke planlagt bruk av måleutstyr med radioaktiv kilde eller radioaktive sporstoffer i forbindelse med brønnen. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, vil det søkes til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om slik bruk.
3. KJEMIKALIESTYRING
Vår Energi har utviklet et internt kjemikaliestyringssystem (kjemikalieportalen) hvor alle kjemikalier som ønskes brukt i Vår Energis operasjoner, blir vurdert med hensyn til risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/toksikologi og sikkerhet.
Alle kjemikalier må gjennom en sporbar evalueringsprosess hvor risiko klassifiseres i henhold til anerkjente risikomatriser. Risiko uttrykkes også med fargeklassifisering (Figur 3-1):
1. Ubetydelig 2. Lav 3. Moderat 4. Høy 5. Svært høy Figur 3-1. Fargesymbol brukt for risikoklassifisering i Vår Energis kjemikaliestyringssystem
Godkjennelse av bruk av kjemikalier baseres på vurderinger av farepotensial og planlagt bruk, i henhold til Vår Energis kjemikaliestyringssystem beskrevet i «Chemical Management and Strategy».
Etter at vurdering er gjennomført, utgis en rapport som beskriver under hvilke forhold kjemikaliet kan benyttes og krav til risikoreduserende tiltak og barrierer som gjelder. Ingen kjemikalier kan kjøpes før de er vurdert og godkjent og gitt tidsbegrenset brukstillatelse.
For Marulkbrønnen blir de aktuelle kjemikaliene sjekket opp mot at tilstrekkelige opplysninger finnes i databasen NEMS Chemicals.
3.1 Miljøklassifisering av kjemikalier
Ved vurdering av kjemikalier følger Vår Energi retningslinjene i aktivitetsforskriften kapittel XI, §§ 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø.
Kjemikaliene som planlegges brukt er valgt ut fra miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften § 66).
3.2 Usikkerhet i beregninger av mengder
Beregningene av forbruk av kjemikalier, eventuelt utslipp til sjø eller overføring til slop/avfallsbehandling er beheftet med varierende usikkerhet. Boring av brønner kan møte utfordringer med konsekvenser som ikke lar seg beregne kvantitativt forut for borestart.
Erfaringstall og teoretiske beregninger i forhold til hulldiameter og seksjonslengder er vanligvis utgangs- punkt for kalkylene som brukes i planlegging. Dette gjelder også mengde boreavfall som genereres.
Usikkerhetsmargin er derfor lagt inn i volumberegninger av bore- og sementkjemikalier.
3.3 Substitusjon av kjemikalier og utfasingsplaner
Substitusjonsplikten, som følger av produktkontrolloven, følges opp på to nivåer:
a) ved første gangs kontroll (intern søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier) b) med årlig gjennomgang av kjemikalielistene med hver enkelt leverandør
Kjemikalier som er vurdert å falle innenfor Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3 og/eller Y2), eller kan gi helseskade, inngår i Vår Energis løpende substitusjonsplaner. Substitusjonskandidater som følger vannstrøm til sjø prioriteres.
Bruk av kjemikalier i disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse kjemikaliene.
Når det gjelder utfasingsplaner av kjemikalier, har Vår Energi ikke pålagt riggeier krav om utfasing av kjemikalier som er planlagt brukt i løpet av boreperioden for Marulk Lange-brønnen. Dette fordi det er en forholdsvis kort periode som riggen er på kontrakt for denne boringen.
4. BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREKAKS
Alle omsøkte kjemikalier er vist i tabeller i vedlegg.
Borekaks fra boring av topphullseksjoner (36" og 24") som har vedheng av PLONOR-kjemikalier vil bli sluppet ut til sjø. Ved hjelp av et kakstransportsystem (CTS) fraktes borekakset vekk fra brønnrammen, og deponeres ca. 100 m unna i samme område som ved boring i 2011 og 2012. Volum av viskøse piller og eventuell overskytende sement vil også slippes ut på havbunnen. Borekaksen som genereres etter at stigerør er installert (det vil si i fra og med seksjon 17 1/2") fraktes til land.
De aktuelle kjemikaliene er sortert i henhold til bruksområder:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Sementkjemikalier
• Beredskapskjemikalier
• Riggkjemikalier
Kjemikalier som er kategorisert for miljø som grønne, vil ikke bli beskrevet nærmere i denne søknaden da de per definisjon er regnet for ikke å ha skadelige effekter på det marine miljø/marine organismer.
Kjemikalier som er planlagt brukt, inkludert de som gir utslipp til sjø, er sortert i fargekategorier i henhold til aktivitetsforskriften § 63.
Sement- eller borekjemikalier i rød eller svart kategori er ikke planlagt sluppet ut ved boreoperasjonen.
Hydraulikkvæsker som brukes i lukkede systemer er kategorisert som svarte.
Eventuelt søl av hydraulikkvæske på rigg vil samles i sloptanker på rigg og sendes til land for avfallsbehandling.
4.1 Omsøkte svarte stoffer
Det søkes om bruk av svarte kjemikalier i lukkede hydrauliske systemer. Hydraulikkvæskene utgjør en vesentlig del av den totale mengden av svarte produkter.
4.1.1 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
To systemer på riggen er identifisert med mengde hydraulikkvæske som inkludert første fylling utgjør 3000 kg eller mer og som dermed omfattes av aktivitetsforskriftens krav om HOCNF-dokumentasjon.
HydraWay HVXA 32 HP
Under jevnlig bruk vil det være behov for påfylling av produktet på grunn av forbruk som følge av svetting og krav til utbytting basert på slitasje over tid. Ved utskifting blir gammelt produkt fraktet til land som avfall. Produktet blir ikke sluppet til sjø. Produktet er klassifisert som svart på grunn av en
«additive package» som ikke er testet for miljøegenskaper. Øvrige stoffer i produktet er i rød kategori.
Disse stoffene er ikke giftige for marine organismer, er moderat nedbrytbare og kan ha potensial for bioakkumulering.
HydraWay HVXA 46 HP
Produktet blir brukt på samme måte som HydraWay HVXA 32 HP, og det vil heller ikke være utslipp av dette produktet. Produktet inneholder stoffer i svart og rød kategori. Ett stoff i svart kategori er ikke lett nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering. Stoffet er ikke giftig for marine organismer. De øvrige stoffene i svart kategori inngår i «additive package» og er ikke testet for miljøegenskaper. Stoffet i rød kategori er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering.
4.2 Omsøkte røde stoffer
Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer bruker produkter som er miljøklassifisert som svarte, og inneholder stoffer som er miljøklassifisert som røde. Disse er nevnt under seksjon 4.1.1.
En detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker som omfattes av aktivitetsforskriften og krav om HOCNF-dokumentasjon vises i vedlegg.
Det søkes om bruk av ett produkt i rød kategori ved boring med oljebasert borevæske; Versatrol M er et filtertapsmateriale.
Se seksjon 4.9 for beskrivelse av brannskumkjemikalie i rød kategori.
4.3 Borevæsker
4.3.1 Vannbasert borevæske (WBM)
Topphullseksjonene, 36" og 24", vil bli boret med vannbasert borevæske. Stoffene som inngår er viskositetsdanner Bentonite OCMA og CMC Polymer, natriumkarbonat (Soda Ash) for pH-kontroll, vektmaterialet baritt og drillvann (kjemikaliebehandlet sjøvann). Alle stoffene er kategorisert som grønne, PLONOR-stoffer. Som nevnt over, vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli transportert bort fra bunnrammen i et rør og deponeres på sjøbunnen.
4.3.2 Oljebasert borevæske (OBM)
Seksjonene som bores etter at lederør er satt, 17 1/2"–9 1/2", vil bli boret med oljebasert borevæske.
Vår Energis erfaring med bruk av oljebasert borevæske i stedet for vannbasert borevæske er svært gode. Oljebasert borevæske (produktnavnet er EMS 4600) har tekniske egenskaper som gir økt sikkerhet i boringen, bedre hullintegritet, raskere boring og lavere forbruk.
Det planlegges bruk av produkter i gul kategori og ett produkt i rød kategori ved boring med oljebasert borevæske. De gule produktene inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Versatrol M inneholder ett stoff i rød kategori som har lav biodegradering. Stoffet er ikke giftig og har ikke potensial for bioakkumulering. Siden produktene i gul og rød kategori ikke skal slippes til sjø ved boring med oljebasert borevæske, anser Vår Energi bruken av produktene som akseptabel.
4.3.3 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier
Borevæsken til topphullseksjonene består av sjøvann, saltlake, bentonitt og polymer og inneholder stoff som er kategorisert som grønne, PLONOR-stoffer. Stoffer i grønn kategori er lett nedbrytbare, er ikke giftig og har ikke potensial for bioakkumulering.
Oljebasert borevæske vil ikke bli sluppet til sjø.
Det er estimert at 30 kg gjengefett (gult) vil følge med borevæskene.
4.4 Utslipp av borekaks
Oversikt over planlagt totale utslipp av borekaks er vist i Tabell 4-1. Totalt antas 972 tonn borekaks fra topphullboringen å deponeres på havbunnen ca. 100 m sørvest for bunnrammen. Borekaks som er boret etter at stigerøret er installert utgjør totalt 1101 tonn og inneholder i tillegg rester av oljebasert borevæske. Dette borekakset fraktes til land for videre behandling ved godkjent avfallsmottak.
Tetthet til borekaks er antatt å variere noe, avhengig av hvilken type sedimenter/avsetninger som bores.
Tabell 4-1. Teoretisk beregning av mengde borekaks (hullvolum) og disponering av borekakset. Det er brukt Norsk olje og gass’ omregningsfaktor på 3 t/m3 ved vektberegning.
Boring av produksjonsbrønn 6507/2-N-1 H Lange Boreseksjon (tommer) Seksjon
Lengde (m)
Volum borekaks
(m3)
Utslipp til sjøbunn
(m3)
Utslipp fra
rigg (m3) Oppsamlet kaks på rigg/frakt til
land (m3)
Mengde borekaks
(tonn)
36 (WBM) 60 54 54 0 162
24 (WBM) 925 270 270 0 810
17 1/2 (OBM) 1595 248 0 0 248 744
12 1/4 x 13 1/2(OBM) 31 3 0 0 3 9
10 5/8 x 12 1/4 (OBM) 1012 77 0 0 77 231
9 1/2 (OBM) 844 39 0 0 39 117
Total 4467 691 324 0 367 2073
4.5 Sementering
Fôringsrørene som settes i brønnen blir sementert på konvensjonelt vis. Estimert totalt forbruk av kjemikalier for sementeringsarbeider er vist i vedlegg. Totale sementkjemikaliemengder er beregnet med overskuddsmargin.
4.6 Utslipp av sementkjemikalier
Utslipp sement til sjø: Utslipp i forbindelse med sementering av 30" lederør estimeres normalt til 50 % av det teoretiske ringromsvolumet. Ved sementering av 20" fôringsrør beregnes 25 % av det teoretisk ringromsvolumet som utslipp.
Alle andre sementjobber medfører 0,5 m3 utslipp av sementslurry i forbindelse med vaskejobber.
Noe sement ledes til slop:
• 1 m3 slurry for sementering av fôringsrør
• 3 m3 for hver «spacer» (dødvolum i tank (‘pit’))
• 100 % av «spacere» som brukes i forbindelse med sementering av fôringsrør
Små mengder av sementkjemikalier i dypere seksjoner går til utslipp til sjø, mesteparten blir værende i brønnen. Utboret sementmasse følger med borekaksen og blir sendt til land for avfallsbehandling.
Etter at sementering av fôringsrørene for hver enkelt seksjon er gjennomført, vaskes riggens sementeringsutstyr, og vaskevann med sementrester blir sluppet til sjø. Ved sementering av lederør vil noe sement komme opp til havbunnen.
4.7 Komplettering og brønnopprensking
Marulkfeltet er koblet opp mot Norne FPSO. Dette medfører at væskestrøm med kjemikalier brukt i komplettering og opprensking av brønnen, er planlagt transportert via rørledning til Norne og dette vil dekkes av Norne FPSOs tillatelse til virksomhet. En alternativ beredskapsløsning er å frakte væskene til land.
4.8 Utslipp av hjelpekjemikalier
BOP-væske benyttes ved funksjonstest og aktivering av ventiler og systemer. Riggen har et lukket system hvor væsken returneres opp til riggen, men ved testing og fra tømming av slanger vil noe væske bli sluppet til sjø. Det er en BOP-væske i gul kategori (Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate) og en frostvæske i grønn kategori (Pelagic Stack Glycol V2) som vil bli brukt.
Riggvaskemiddel i gul kategori (Microsit Polar) brukes til å vaske områder og utstyr som er skittent av olje eller fett. Ved bruk av middelet og vaskevann samles dette opp i avløp og ledes videre til slop for rensing før utslipp.
4.9 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier er produkter som under normale forhold ikke blir brukt.
Ved uforutsette utfordringer som for eksempel uventede tekniske problemer, vil disse kjemikaliene bli vurdert brukt for å ivareta sikkerhet i operasjonene. I helt spesielle situasjoner som kan være kritiske for sikkerheten, kan det være behov for å bruke kjemikalier som er kategorisert som røde og/eller svarte.
Ved boring av Marulk Lange vil Scarabeo 8, som beredskapstiltak ved branntilløp, bruke brannskummet RE-HEALING™ RF1, 1% FOAM. Dette produktet er HOCNF-vurdert som rødt og inneholder to stoffer i rød kategori. Ett av de røde stoffene er akutt giftig for marine organismer og er moderat nedbrytbar. Stoffet er ikke forventet å bioakkumulere. Ett rødt stoff er lite nedbrytbar, men er ikke giftig og vil ikke bioakkumulere.
4.10 Utslipp av drenasjevann
Utslipp av urenset drensvann vil kun forekomme fra områder på riggen hvor det ikke er olje eller kjemikalier, for eksempel fra helikopterdekk.
Vann som er kontaminert vil bli oppsamlet via avløpssystemer og ledet til oppbevaringstanker.
Oljekontaminert drensvann renses og vannfasen slippes til sjø når innholdet av olje er under 30 ppm.
I snitt slippes det ut 3000 m3 med renset drensvann per måned fra Scarabeo 8.
Vår Energi har besluttet å installere en ekstra renseenhet (ENVIROUNIT) for avløpsvann på riggen og det er forventet at dette kan redusere vannmengdene som går til land med opp mot 90 %. Vann fra renseenheten slippes til sjø når innholdet av olje er under 30 ppm.
Forurenset vann som ikke kan renses tilstrekkelig, vil sendes til land for behandling ved godkjent anlegg.
4.11 Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Sanitærvann vil bli behandlet på rigg og sluppet ut i henhold til gjeldende maritime regler. Sanitærvann fra driften av boligkvarteret tilsvarer forbruk fra maksimalt 140 personer per døgn under borekampanjen.
Organisk kjøkkenavfall vil bli malt opp og sluppet til sjø i tråd med gjeldende regelverk.
5. KRAFTGENERERING OG UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering på riggen vil være eksos fra forbrenning av diesel. Det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold. Oppankring av riggen reduserer forbruket av diesel i forhold til om den skal ligge på lokasjon ved hjelp av DP.
Basert på erfaring fra tidligere tilsvarende operasjoner og drift av riggen, har Scarabeo 8 et forventet dieselforbruk på 40 m3 (med tetthet 0,855 tonn/m3 tilsvarer det 34,2 tonn) per dag. Utslipp til luft fra maritim drift av riggen er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO-krav). Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. Planlagt riggtid er 79 dager, men for å ta høyde for uforutsette hendelser, er 89 dager brukt i beregningene.
Norsk olje og gass’ anbefalte utslippsfaktorer for motorer er benyttet som grunnlag for å beregne utslipp av nmVOC (0,005 t/t), SOx (0,001 t/t) og kvotepliktig CO2 (3,17 t/t) til luft (Norsk olje og gass 2017).
For utslipp av NOx har Scarabeo 8 beregnet egne faktorer som er på 0,04439 tonn/tonn diesel for generatorene og 0,0036 for kjeler. Utslipp til luft er vist i Tabell 5-1.
Det er ikke planlagt brønntest med forbrenning av produksjonsstrøm fra reservoar.
Tabell 5-1. Beregnet forbruk av diesel (tonn) og utslipp av NOx, nmVOC, SOx og kvotepliktig CO2
(tonn) til luft, inkludert 10 dager sikkerhetsmargin.
Kilde Forventet daglig forbruk
Totalt for perioden
NOx-utslipp
CO2-utslipp nmVOC-utslipp SOx-utslipp
(89 dager)
Motorer 27,4 2435 108 7719 12 2,4
Kjeler 6,8 609 2,2 1930 3,0 0,6
Totalt
(tonn) 34,2 3044 110 9649 15 3,0
6. BEHANDLING AV AVFALL
Riggen har et etablert og beskrevet system for sortering og behandling av avfall. Dette er i tråd med Norsk olje og gass’ retningslinjer for avfallsstyring. Formålet med avfallsstyring er blant annet å sortere avfallet og redusere mengdene som blir generert. Det anslås at >90 % av avfallet sorteres ved kilden.
Avfallet fra boringen vil bli håndtert og deklarert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og levert til godkjent avfallsmottaker.
Farlig avfall deklareres på https://www.avfallsdeklarering.no/.
Forurenset vann (slopvann) og rester av oljebasert borevæske med borekaks fra boreaktiviteten vil også bli fraktet til land for behandling ved godkjent anlegg.
Rent matavfall kvernes og slippes til sjø mens sanitærvann behandles og slippes til sjø.
7. VURDERING AV MILJØKONSEKVENSER
Vurderingene av miljøkonsekvenser er blant annet basert på følgende elementer:
• Naturressurser i området rundt borelokasjonen:
Tidligere gjennomførte havbunnsundersøkelser ved borelokasjonen og ankerplasseringsområder påviste noen enkelte og spredte forekomster av koraller og svamp. Det er en mulig korall- struktur 2,18 km fra Marulk.
• Resultatene fra tidligere miljøundersøkelser på Marulkfeltet i 2015 (den siste utført i juni 2018, rapport ikke mottatt ennå) har ikke påvist forurensning av betydning fra tidligere boring.
• Valg av miljøvennlige kjemikalier og det generelt høye fokuset på nullutslipp og bruk av avfalls- minimerende løsninger i boreoperasjonen.
• Erfaring og kunnskap om effekter fra tidligere tilsvarende operasjoner.
For fiskeri vil boreoperasjonen føre til midlertidig arealbeslag og økt skipstrafikk i området, men etter endt aktivitet vil situasjonen være lik dagens forhold.
7.1 Oppankring av boreriggen
Arbeidet med å utplassere ankere og ankerkjettinger vil føre til at havbunnen påføres spor og forsenkninger som skapes av bevegelser til ankere og ankerkjettingene under oppkopling, operasjon og frakopling. Et område langs med ankerlinjene (smalest ved ankrene og bredest der fortøyningen forlater bunnen) kan bli påvirket. Fortøyninger og ankrene fjernes etter endt boring.
Før ankrene plasseres på havbunnen, er det planlagt gjennomført en ROV-undersøkelse av lokasjonen og fortøyningstraséene. Undersøkelsen brukes til å vurdere forekomst av sårbar fauna slik at fortøyningene plasseres med minst mulig skade på koraller eller svamp.
Den fysiske påvirkningen vil for en periode føre til lokale forandringer i sedimentene og påvirke organismene som lever på havbunnen og i sedimentene. Re-kolonialisering av organismer og gjenopprettelse av de naturlige forhold i de påvirkede områder på havbunnen forventes å skje i løpet av få år.
7.2 Utslipp av borekaks og andre faste partikler samt kjemikalier
Vannbasert borevæske anses å ha midlertidige lokale effekter ved utslippspunktet. De vannløselige komponentene vil fortynnes raskt, mens baritt vil deponeres nært utslippsstedet. Miljøpåvirkning vil hovedsakelig være relatert til nedslamming under deponering, og er regnet som akseptabelt.
Utslipp av borekaks fra boring av topphull vil føre til en tildekkingseffekt av sjøbunnen nær området for hvor transportsystemet deponerer utslippet (ca. 100 m i sørvestlig retning fra bunnrammen). Det vil være høyest sedimentasjon ved utslippet med en avtagende gradient i økende avstand. Basert på erfaring, vil det bli liten synlig effekt av sedimentering utenfor maksimalt 50 m avstand. Den dominerende strømretningen er vestlig og utslippet vil spres mest i den retningen. Det samme området ble brukt til å deponere borekaks fra topphullsboring i 2011 og 2012.
Påvirkningsfaktorer som følge av deponeringen av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil være en stressfaktor for bunnlevende organismer i utslippsområdet, som følge av forandring i sedimentkornstørrelse og fysisk overdekning/begraving av bunnlevende organismer. Bunnfaunaen forventes å kunne tilpasse seg de endrete miljøforholdene og re-etableres der opprinnelig artssamfunn blir helt tildekket. I området som blir mest påvirket av utslippet er det ikke identifisert koraller.
Miljøpåvirkningen ved å deponere borekakset på havbunnen er vurdert til å være mindre enn hva tilfellet ville vært hvis dette skulle fraktes til land for landeponering (CO2-utslipp ved transport og risiko for avrenning av saltlake og forurensning av terrestrisk miljø).
Overskudd av sement fra sementering av lederør og forankring av forankringsrør vil til en viss grad bidra til begraving av bunnlevende organismer i nærmeste område av borehullet.
8. RAMME FOR AKTIVITETEN
Boreoperasjonen er planlagt utført med bruk av mest mulig miljøvennlige produkter, og det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. En betydelig del av den oljebaserte borevæsken planlegges å gjenbrukes, noe som gir en reduksjon i forbruk av nye kjemikalier.
Kjemikalier i svart kategori blir ikke brukt i selve boreoperasjonen. Med unntak av ett produkt i rød kategori benyttet i oljebasert borevæske, vil kjemikalier som er kategorisert svarte og/eller røde kun anvendes i lukkede, hydrauliske systemer og i brannslukningsutstyr på riggen.
PLONOR-kjemikalier (miljøkategori grønn) som finnes i vannbasert borevæske brukt ved boring av topphullseksjonene slippes ut på havbunnen i nærheten av bunnrammen.
8.1 Tiltak for å redusere avfall ved kilden (rigg)
Dreneringsvann fra rene områder på riggen rutes direkte til sjø. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og videre til rensing ved hjelp av riggens sloprenseanlegg, før utslipp. Vann fra såkalte skitne områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker brukt til lagring av kjemikalier under boreoperasjonen.
Ved rensing med riggens sloprenseanlegg, vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l slippes til sjø. Forurenset vann som ikke kan behandles om bord, sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Bruk av vannrenseanlegg på rigg bidrar til reduksjon i mengde avfall som må sendes til land for behandling.
Vår Energi har besluttet å installere en ekstra enhet for rensing av oljeholdig vann for denne boreoperasjonen slik at væskemengdene som sendes til land kan reduseres ytterligere. Ved bruk av ENVIROUNIT (MI Swaco) forventes en 90 % reduksjon av vannmengdene som sendes til land.
Prinsipper om reduksjon av avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer i henhold til aktivitetsforskriften § 72 vil bli fulgt for håndtering av avfall. Generering av avfall på Scarabeo 8 er redusert ved bruk av moderne utstyr for håndtering av riggavfall, separasjons- og renseteknologi, ved gjenbrukstiltak og ved systematisk kildesortering av riggavfall.
Riggavfall sendes til land til godkjent avfallsmottak og videre distribusjon til gjenvinning og resirkulering av de ulike avfallskategoriene.
Forurenset vann (slop) som sendes fra rigg vil bli kontrollert med hensyn på blant annet flammepunkt og mulig H2S-dannelse før det lastes til båt og sikker transport til land. Interne rutiner, i samsvar med GOMO, er implementert.
8.2 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp og HMS-mål
Riggen er utformet med blant annet fysiske barrierer på riggdekk for å unngå utslipp. Det er etablert doble barrierer ved steder hvor det kan oppstå søl eller oppsamling av væske. Riggen har integrerte rensesystemer for rensing av drensvann og sanitærvann.
Risikostyring for boreoperasjonen skal utføres i henhold til ALARP-prinsippet.
HMS- mål for boreoperasjonen er:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på ytre miljø
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Redusere utslipp og boreavfallsgenerering ved bruk av effektive teknikker
8.3 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp
For alle boreoperasjoner gjennomfører Vår Energi en vurdering av miljørisiko og utarbeider et forslag til beredskapsløsning, med tanke på under hvilke forutsetninger disse er gjort. Studier for boring av avlastningsbrønn i tilfelle tap av brønnkontroll og dynamisk simulering for drepeoperasjon, gjennomføres i henhold til standard prosedyre.
Et tverrfaglig team av ingeniører i Vår Energis reservoaravdeling/leteboring og brønnoperasjoner undersøker og beregner utblåsningspotensial og varighet. Simuleringer av utblåsningsrater gjøres for ubegrenset og begrenset hullstrømning; ringromstrømning og strømning gjennom borestreng for både havbunn- og overflatescenario.
Beregnet utblåsningspotensial og varighet er deretter brukt i den miljørettede risiko- og beredskaps- analysen.
Vår Energi er medlem i NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) og de primære oljevern- ressursene opereres av NOFO. Vår Energi har i tillegg avtale med selskapet Wild Well Control om tilgang til utstyr og personell ved behov for å kontrollere/begrense konsekvenser av uforutsette hendelser, som for eksempel brønnutblåsning med store utslipp av hydrokarboner. Wild Well Control har utarbeidet en brønnspesifikk beredskapsplan for avlastningsbrønn og vil gjennomføre modelleringer etter behov ved en eventuell hendelse. Videre har Vår Energi avtale med OSRL om leveranse av oljevernutstyr. Gjennom avtalepartnerne gis det tilgang til utstyr som kan dekke over en utblåsning fra en brønn, ‘capping stack’.
Vår Energi har i tillegg utarbeidet plan for boring av en eventuell avlastingsbrønn.
Vår Energi har laget en beredskapsplan som er basert på en konservativ vurdering av potensial for utblåsning fra brønnen og påfølgende konsekvens av selve utblåsningen.
8.4 Risikoutfordringer med operasjonen/aktiviteten
Boreriggen og fartøyer som leverer tjenester knyttet til boringen, vil til en viss grad krysse eller ligge over lokasjonen med Marulkinfrastruktur på havbunnen og opererer dermed over hydrokarbonbærende systemer.
I den forbindelse vil det være en teoretisk risiko for at eksempelvis utstyr kan falle over bord og skade havbunnsinstallasjonene. Denne trafikken er pålagt spesielle tiltak for å sikre at det ikke vil være hendelser som kan skade havbunnsinstallasjonene. Det vil dessuten bli utviklet egne prosedyrer (SIMOPS, plan for sikker håndtering av samtidige operasjoner) for å overvåke og systematisk kontrollere at farlige situasjoner ikke oppstår. I tillegg vil et dedikert brodokument bli etablert for å sikre jevn kommunikasjon og koordinering av aktiviteter mellom de forskjellige involverte partier (Vår Energi som operatør og Equinor og Norne FPSO-ledelse, riggeierne).
9. VURDERING AV MILJØRISIKO OG BEREDSKAP VED AKUTTE UTSLIPP
Det har blitt gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Marulkfeltet (DNV GL, 2019).
Analysen er utført i henhold til Norsk olje og gass-veiledningene (OLF, 2007; Norsk Olje og Gass, 2013).
Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger, gjennomført for overflate- og sjøbunnsutslipp, basert på full rate-/varighetsmatrise og med Marulk kondensat som referanseolje. Simuleringene er gjennomført med OSCAR (versjon 10.01), og med oppdaterte strøm- og vinddata. Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, med influensområdene presentert sesongvis.
Miljørisiko er beregnet for sjøfugl, marine pattedyr, kystlinje og fisk og present helårlig for feltet.
Dette kapittelet oppsummerer resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen for Marulkfeltet.
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser skal det være etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området skal det gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade.
Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Vår Energis akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 9-1).
Tabell 9-1. Vår Energis feltspesifikke akseptkriterier for forurensning.
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke akseptkriterier
Mindre 1 mnd. – 1 år 2,0 x 10-2
Moderat 1-3 år 5,0 x 10-3
Betydelig 3-10 år 2,0 x 10-3
Alvorlig >10 år 5,0 x 10-4
9.2 Inngangsdata for analysen
9.2.1 Definerte fare- og ulykkeshendelserDefinerte fare- og ulykkeshendelser for miljørisikoanalysen er utblåsning fra boreaktivitet, produserende brønner, rørledningsutslipp og utslipp fra stigerør. For felt i drift måles miljørisikoen per år. Det er i miljørisikoanalysen valgt å analysere for potensiell miljørisiko forbundet med planlagte aktiviteter i årene 2019-2022 (Tabell 9-2).
Tabell 9-2. Operasjoner og aktiviteter for Marulkfeltet i årene 2019 til 2022 (Eni, 2018).
Aktivitet 2019 2020 2021 2022
Produksjonsboring 1 0 0 0
Komplettering 1 0 0 0
Produsenter 3 2 2 2
I beregning av sannsynlighet for en utblåsning er det tatt utgangspunkt i høyaktivitets- (2019) og normalår (2020) (Tabell 9-3). Normalår har to produksjonsbrønner plassert i en bunnramme og en utblåsning herfra vil derfor utelukkende være sjøbunnsutblåsning. Boreaktiviteten på feltet planlegges gjennomført med en flyterigg, der frakopling av rigg gitt en overflateutblåsning anslås å finne sted innen to døgn. Ved frakopling omgjøres utblåsningsstatus fra overflate- til sjøbunnsutblåsning.
Tabell 9-3. Operasjoner og aktiviteter for Marulkfeltet i 2019 og 2020 (Eni, 2018). Frekvensene er generiske frekvenser fra SINTEF offshore database 2017 (Lloyd’s, 2018), og er summert basert på aktivitetsnivået for feltet.
Aktivitet/operasjon Aktivitet
Frekvenser
fra Lloyds' Utblåsningsfrekvens
2019 Utblåsningsfrekvens 2020 2019 2020
Produksjonsboring 1 - 3,96x10-5 3,96x10-5 -
Komplettering 1 - 2,02x10-4 2,02x10-4 -
Produsenter 3 2 3,97x10-5 1,19x10-4 7,94x10-5
Totalt 3,61x10-4 7,94x10-5
Basert på dataene i Tabell 9-4 og Tabell 9-5 ble rate- varighetsmatrisen i Tabell 9-6 utarbeidet.
Modelleringsratene er fremkommet ved gruppering og vekting av de opprinnelige ratene. Hele matrisen legges til grunn for boreoperasjonene mens produksjonsmodellering utelukkende er gjort på sjøbunnsratene.
Varigheten er fordelt på fem tidsrom, med den lengste varighet lik tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Fordelingen overflate/sjøbunn er basert på antakelsen om frakopling innen to døgn ved boring og 100 % sannsynlighet i produksjonsfasen.
Tabell 9-4. Utblåsningsrater for produksjonsboring og produksjon på Marulkfeltet (Eni, 2018).
P angir sannsynlighet.
Eksponering i reservoar/
scenario
P-ekspo- nering i
reservoar Utslipp P-utslipps-
rate Strømming gjennom:
P- utstrøm
nings- rate
Utstrøm nings-
rate [Sm3/d]
Prate
Overflate 20
%
Scenario 3 5 m i Lange-
forma-sjonen 60 %
Full
utblåsning 51 %
Ringrom 87 % 85 26,6 % Åpent hull 4 % 92 1,2 % Borestreng 9 % 85 2,8 % Begrenset
utblåsning 49 % Ringrom 87 % 85 25,5 % Åpent hull 4 % 92 1,2 % Borestreng 9 % 82 2,7 % Scenario 4
Lange-
formasjonen 40 %
Full
utblåsning 51 % Ringrom 87 % 1180 17,7 % Åpent hull 4 % 1833 0,8 % Borestreng 9 % 847 1,9 % Begrenset
utblåsning 49 %
Ringrom 87 % 911 17,0 % Åpent hull 4 % 1300 0,8 % Borestreng 9 % 458 1,8 % Vektet, overflate, oil [Sm3/d] 464 100 %
Sjøbunn 80
%
Scenario 3 5 m i Lange-
forma-sjonen 60 %
Full
utblåsning 51 % Ringrom 87 % 83 26,6 % Åpent hull 4 % 90 1,2 % Borestreng 9 % 82 2,8 % Begrenset
utblåsning 49 % Ringrom 87 % 83 25,5 % Åpent hull 4 % 92 1,2 % Borestreng 9 % 85 2,7 % Scenario 4
Lange-
formasjonen 40 %
Full
utblåsning 51 % Ringrom 87 % 1151 17,7 % Åpent hull 4 % 1888 0,8 % Borestreng 9 % 855 1,9 % Begrenset
utblåsning 49 %
Ringrom 87 % 896 17,0 % Åpent hull 4 % 1323 0,8 % Borestreng 9 % 450 1,8 % Vektet, sjøbunn, olje [Sm3/d] 456 100 %
Tabell 9-5. Varighet- og lokasjonsfordeling som grunnlag for Marulk modellering (Eni, 2018; Lloyd’s, 2018).
Utslippssted Fordeling overflate/
sjøbunn 2 5 15 35 79 Vektet
varighet Overflate 20 % 53,0 % 18,4 % 16,5 % 5,3 % 6,8 % 11,7
Sjøbunn 80 % 50,6 % 18,7 % 17,6 % 6,1 % 7,0 % 12,3 Tabell 9-6. Utblåsningsrater og -varigheter for modellering av aktivitet på Marulkfeltet. O markerer full
åpning mens R begrenset åpning (DNV GL, 2019).
Utslipps- sted
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dager) og
sannsynlighetsfordeling (%) Sannsynlighet for raten (%)
2 5 15 35 79
Overflate 10,6 %
85
100,0 - - - -
60,0
458 1,8
1043 37,4
1833 0,8
Sjøbunn 89,4 %
83 (O)
45,2 20,9 19,5 6,6 7,8
30,6
84 (R) 29,4
450 (R) 1,8
915 (R) 17,8
1123 (O) 19,6
1888 (O) 0,8
Tabell 9-7 gir en oversikt over lekkasjescenariene fra stigerør og rørledninger knyttet til Marulkfeltet.
Lekkasjescenariene er presentert med utslippsvolumer, utslippsvarighet og frekvens for lekkasjer.
Volumene og varighetene i tabell fremkom ved modellering i 2014 (DNV, 2014). Frekvensene for rørledning og stigerør er hentet fra "Recommended failure rates for pipelines" (DNV GL, 2017).
Tabell 9-7. Lekkasjescenarier for stigerør og rørledning knyttet til aktivitet på Marulkfeltet (DNV 2014;
DNV GL, 2017).
Scenario Utslipps-
sted Volum (Sm3) Varighet
(min) Frekvens
Stigerør
Liten
Overflate
1.3 16a)
3,7x10-3
Middels 7.4 16a)
Stor 12.2 16a)
Rørutslipp
Liten
Sjøbunn
15.8 22 timer b)
2,3x10-3
Middels 24.4 13 timerb)
Stor 29.2 5 timerb)
a) Ventil stengt etter 15 min, total utslippsvarighet 16, b) Ventil stengt etter 25 min.
I etterkant av 2014-studiet er utslippsraten redusert fra 4 MSm3/d til 2-2,5 MSm3/d. I tillegg var utslippsvarigheten for rørledningsscenariene 25 minutter, uavhengig av type utslipp, men basert på nyere vurderinger er det antatt at rørledningen vil kunne bli stengt raskere. Basert på disse to parameterne anses modellering av full åpning scenario å være heldekkende for rørutslipp. For stigerør er full åpning dekkende for de øvrige scenariene.
Frekvensene oppgitt er samlende for alle potensielle lekkasjescenarier. I inneværende studie er frekvensen knyttet opp mot full åpning scenariene, noe som innebærer en konservativ tilnærming i beregning av miljørisiko.
9.2.2 Oljeegenskaper
I modelleringen av oljedrift gitt en utblåsning fra Marulkfeltet benyttes Marulkkondensat. Bakgrunns- informasjonen er innhentet fra forvitringsstudie gjennomført av SINTEF (SINTEF, 2014).
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Rask fordampning av de høye andelene av lette komponenter bidrar til en kort levetid på sjøen. Selv ved rolige vindforhold vil oljen forsvinne fra vannoverflaten innen 24 timer etter utslippet. Sammen med lav viskositet og begrenset vannopptak bidrar dette til naturlig dispergering i vannsøylen.
Marulkkondensatet har en tetthet på 759 kg/Sm3 med lavt innhold av voks (<0,01 vekt %) og asfaltener (<0,01 vekt %). Eksplosjonsfaren vil være høyest så lenge flammepunktet for oljen er under sjøtemperaturen. Marulk vil nå et flammepunkt over sjøtemperaturen innen en time ved en vindstyrke på 2 m/s under både sommer- og vinterforhold. Ved sterkere vind vil denne grensen nås raskere.
Karakteristikker for Marulk kondensat er sammenfattet i Tabell 9-8.
Tabell 9-8. Forvitringsparametere for Marulk kondensat, benyttet i spredningsberegningene for Marulkfeltet (SINTEF, 2014).
9.2.3 Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp fra Marulkfeltet, som beskrevet i kapittel 9.2.1, med bruk av SINTEFs OSCAR modell (versjon 10.01). Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes og spres. En sesongvis oversikt over influensområdet gitt overflate- og sjøbunnsutblåsning fra Marulkfeltet er vist i Figurene 9-1 og 9-2.
Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske oljedrifts- modelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden ≥1 tonn i ruten gitt at den treffes.
Influensområdet vil være større i utstrekning da den også inneholder ruter med mer enn 1 tonn olje selv med små treffsannsynligheter.
Resultatene for utblåsninger viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Norskehavet, med større influensområder gitt en sjøbunnsutblåsning sammenliknet med overflate- utblåsning. Oljen trekkes nordover med den nordatlantiske strømmen gitt en sjøbunnsutblåsning.
Lekkasjer fra rørledning og stigerør gir ikke influensområder (≥5 % treff av >1 tonn olje) på overflaten for noen av de modellerte scenariene.
Det er ingen sannsynlighet for stranding (≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje) gitt en utblåsning eller lekkasje fra Marulkfeltet.
Det er ingen THC over 50 ppb i vannsøylen, hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning eller lekkasjer fra Marulkfeltet. 58 ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og -larver (Nilsen et.al., 2006).
Parameter Marulk kondensat
Oljetetthet [kg/m³] 759
Maksimum vanninnhold [ %] for 5 °C og 13 °C -
Voksinnhold, fersk olje [vekt %] <0,01
Asfalteninnhold (harde), fersk olje [vekt %] <0,01
Viskositet [cP] ved 13 °C og 10 s-1 1
Figur 9-1. Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥5 % treff av >1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Marulkfeltet. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
Figur 9-2. Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥5 % treff av >1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Marulkfeltet. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.
