Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL589. Imsa

(1)

Imsa

Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by

01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS

01M 20.12.2013 Accepted DB TG LS

Document Title:

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL589.

Responsible Party Wintershall

Norge AS

Wintershall Norge AS

Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger

Security Classification

Internal TAG No.

CTR No. External Company Document Number

Registration codes Document Number

Contract No. Sub Disc Code Project Originator Discipline Document

type Sequence

IM00 WIN D GA 0001

System Area

IM00-WIN-D-GA-0001

(2)

Title: Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL589.

Doc No.: IM00-WIN-D-GA-0001 License/Project: Imsa

Rev. & Date: 01M – 20.12.2013

Page 2 of 5

Document Approval

Revision Updates

Revision Changes from previous version

Hold Record

Hold

No. Section Description of Hold

1.

2.

3.

Security Classification

Security Description of Security Classification Public

Information that has already been published (e.g. on the Internet or in

brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'.

Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'.

Confidential

Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'.

Strictly Confidential

Information to which only employees identified by name in a distribution list may have access shall be classed 'Strictly confidential'.

(3)

Shaping the future.

SØKNAD OM

TILLATELSE TIL VIRKSOMHET

etter Forurensningsloven for boring av brønn 6406/2-8 Imsa

PL 589

(4)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Imsa PL 589

1 Innledning og oppsummering 1

2 Lokasjonsbeskrivelse 3

2.1 Geografisk lokasjon av brønnen 3

2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene 4

2.2.1 Havbunnsundersøkelse 4

2.2.2 Fysiske forhold 4

2.3 Naturressurser og sårbarhet 4

2.3.1 Fisk 4

2.3.2 Sjøfugl 6

2.3.3 Pattedyr 9

2.3.4 Koraller og annen sårbar bunnfauna 11

3 Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 13

3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp 13

3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier 14

3.2.1 Sammendrag 14

3.2.2 Borevæskeprogram 15

3.2.3 Håndtering av borekaks 16

3.2.3.1 Alternative metoder for kakshåndtering 17

3.2.4 Spredningsanalyse 19

3.2.5 Kjemikalier i sement 19

3.2.6 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing 20

3.2.7 Beredskapskjemikalier 20

3.3 Riggkjemikalier 21

3.3.1 BOP - kontrollvæske 21

3.3.2 Vaskekjemikalier 21

3.3.3 Gjengefett 21

3.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer 22

3.4 Rensing av oljeholdig spillvann 22

3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 22

4 Utslipp til luft 23

4.1 Utslipp ved kraftgenerering 23

4.2 Utslipp ved brønntesting 23

4.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 24

5 Avfallshåndtering 25

6 Utslipps- og risikoreduserende tiltak 26

7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 27

7.1 Ankerlegging 27

7.2 Utslipp av borekaks 28

7.3 Utslipp av kjemikalier 32

7.4 Testing 35

7.5 Planlagt miljøovervåkning 35

8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 36

9 Miljørisiko og oljevernberedskap 37

9.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse 37

9.2 Forutsetninger 37

9.3 Utslippspotensial 41

9.4 Miljørisiko 44

9.5 Beredskap mot akutt forurensning 52

10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 54

10.1 Miljørisiko 54

10.2 Oljevernberedskap 54

11 Referanser 56

(5)

Figuroversikt

2.1 Kart over Imsa prospektet. . . . 3

2.2 Gytetider . . . 5

2.3 Alkekonge i Norskehavet . . . 7

2.4 Lunde i Norskehavet . . . 8

2.5 Steinkobbe i Norskehavet . . . 10

2.6 Havert i Norskehavet . . . 11

2.7 Lokalisierte potensielle korallforekomster (Lophelia) . . . 12

3.1 Oppsummering av kjemikalier for boring av Imsa . . . 13

3.2 Base case brønndesign for Imsa . . . 14

3.3 Tid-dypde kurve . . . 15

3.4 Kart over de to CTS lokasjonene . . . 18

7.1 Oversiktsbildene av foreslått spredning av ankerlinene fra Best fit analysen. . . . 27

7.2 Resultater fra DREAM modellering av de fem scenariene for kaksutslipp. . . 30

7.3 Resultater fra korallriskoanalysen for de fem scenariene. . . 31

9.1 Vind . . . 38

9.2 Vanntemperaturer på Heidrun . . . 39

9.3 Lufttemperaturer . . . 39

9.4 Signifikante bølgehøyder ved stasjon 1269 . . . 40

9.5 Oljemengde (m3) på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Larvrans ko . . . 41

9.6 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for Imsa. . . . 42

9.7 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for . . . . . . 43

9.8 Kart over gyte-/yngleområder for snabeluer, NVG sild, nordsjøhyse. . . . 44

9.9 Kart over gyteområder for NØA torsk, kysttorsk, sei og blåkveite. . . . 45

9.10 Arter med utslag i en kategori i april. . . 46

9.11 Arter med utslag i en kategori i mai . . . 47

9.12 Arter med utslag i en kategori i juni . . . 47

9.13 Arter med utslag i en kategori i juli . . . 48

9.14 Arter med utslag i en kategori i august . . . 48

9.15 Arter med utslag i en kategori i september . . . 49

9.16 Arter med utslag i en kategori i oktober . . . 49

9.17 Arter med utslag i en kategori i november . . . 50

9.18 Miljørisiko for strandressurser, vist ved totalen fra alle scenarier som andel (%) av akse . . . 51

9.19 Miljørisiko for strandressurser, vist ved frekvensen i hver konsekvenskategori og bidra . . . 51

12.1 Kjemikalier i lukkede systemer . . . 57

12.2 Riggkjemikalier . . . 57

12.3 Borekjemikalier for 36" seksjonen . . . 57

12.4 Borekjemikalier for pilothull og 26" seksjonen . . . 57

12.5 Borekjemikalier for 17 1/2" seksjonen . . . 57

12.8 Borekjemikalier for 16" liner (beredskap) seksjonen . . . 58

12.9 Sementeringskjemikalier . . . 58

12.10 Brønntestkjemikalier . . . 59

12.11 Beredskapskjemikalier . . . 59

(6)

Tabelloversikt

1.1 O v e r s i k t o v e r I m s a b r ø n n e n . . . . 1

3.1 O v e r s i k t o v e r k a k s m e n g d e r g e n e r e r t p å I m s a . . . 17

4.1 U t s l i p p t i l l u f t - k r a f t g e n e r i n g . . . 23

4.2 U t s l i p p t i l l u f t f r a t o b r ø n n t e s t e r . . . 23

4.3 O v e r s i k t o v e r a l l u t s l i p p t i l l u f t f o r I m s a . . . 24

7.1 P l a n l a g t r o t a s j o n a v a n k e r l i n e n e f o r å u n n g å k o r a l l e r p å I m s a . . . 27

7.2 O v e r s i k t o v e r r e s u l t a t e n e f r a p a r t i k k e l s p r e d n i n g s m o d e l l e r i n g m e d D R E A M m o d e l l e n . . . 29

9.1 T o t a l m i l j ø r i s i k o s o m a n d e l a v a k s e p t k r i t e r i e n e f o r I m s a - s t r a n d h a b i t a t e r . . . 50

(7)

1 Innledning og oppsummering

Omfang

I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars 1981 § 11 og Styringsforskriften § 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 6406/2-8 Imsa, PL 589. En oversikt over brønnen er vist i Table 1.1.

Table 1.1 Oversikt over Imsa brønnen.

Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic. Tidligste forventet oppstart for boringen er april 2014.

Boretid er beregnet til 196 dager ved funn og brønntesting. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og avfallshåndtering.

Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (WBM) i topphullseksjonene. For intermediærseksjonene og reservoarseksjonene vil det bli benyttet oljebasert borevæske (OBM).

Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning.

Utboret kaks

Brønn 6406/2-8 er planlagt boret som en vertikal brønn med total dybde av ca. 5243 mMD. Det vil bli boret et 12- 1/4" pilothull for å sjekke at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen. Utboret kaks fra 36" hullseksjonen vil gå til utslipp på havbunnen mens kaks fra 26'' seksjonen vil gå til utslipp fra rig. Utboret kaks fra 17-1/2" seksjonen og reservoarseksjonene (12-1/4" og 8-1/2") vil bli boret med oljebasert borevæske og ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1244 tonn.

Kjemikalier

Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.

Det vil bli benyttet kjemikalier i Grønn, Gul, Rød og Svart kategori, med det planlegges bare utslipp av kjemikalier i Grønn og Gul kjemikalier samt en mindre mengde Røde kjemikalier. Det søkes totalt sett om utslipp av 1257 tonn kjemikalier. Andel gule komponenter i kjemikaliene som planlegges sluppet ut utgjør 47 tonn hvilket tilsvarer 3,7 % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Utslipp av rød andel i produktene utgjør 0,004 tonn.

Koraller og annen sårbar bunnfauna

Det er registrert spredte forekomster av koraller og svamp i området rundt brønnen. Nærmeste korallstruktur er lokalisert 322 m fra brønnen (ref./1/). En spredningsanalyse, en korall- og svamprisikovurdering og en

miljøpåvirkningsstudie (EIS) er blitt utført av tredjeparter. Finpartikulært borekaks/-slam vil spres over et stort område og det forventes derfor lave sedimentasjonsrater. Ankringsanalyser er også gjennomført som har valgt ut det

Innledning og oppsummering 1

(8)

ankerspredningsmønsteret med minst påvirkning på sårbar bunnfauna. Etter Wintershalls vurdering er det ikke forventet at den planlagte boreoperasjonen vil ha negativ påvirkning på korallstrukturene i området. Det planlegges uansett for et overvåkingsprogram for å monitorere potensiell påvirkning på koraller.

Miljørettet risiko og beredskapsanalyse

Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen /2/, i henhold til Norsk Olje og Gass og NOFOs veiledninger. Oljedriftsberegninger er gjennomført med siste versjon av OSCAR/OS3D, og med oppdaterte vinddata. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for periodene mars-desember.

Utslippsratene er moderate og utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn, med en 20/80 fordeling mellom overflate- og sjøbunnsutslipp. Største stranded mengde emulsjon i 95-prosentil er <2 tonn med korteste drivtid 62 døgn. Totalt strander olje i 21 % av simuleringene som er gjennomført. Dersom man inkluderer

sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 7%. Den maksimale strandingsmengden i 100-prosentil er 6361 tonn emulsjon.

Resultatene viser at miljørisikoen for 6406/2-8 er moderat. Perioden april-juli og delvis august er hekkeperioder for sjøfugl. Disse månedene har derfor høyeste miljørisiko i analyseperioden. Resultatene diskuteres derfor ut fra resultatene for månedlig miljørisiko (se miljørisikoanalysen /2/).

Det er sjøfugl på åpent hav som er mest utsatt, også i hekkeperioden, da spesielt alkefugl har næringssøk opp til 100 km fra kysten. I åpent hav er miljørisiko høyest i hekkeperioden april-juli og delvis i høstperioden august-oktober.

Høyeste utslaget er for alke i Norskehavet med 19% av akseptkriteriet i skadekategori Moderat i august, og med utslag i kategori Betydelig på 1,5%. Andre arter som slår ut i april-juni, samt juli er: alkekonge i Norskehavet med 14

% i kategori Moderat, dessuten lomvi og lunde i Norskehavet, svartbak, samt gråmåke, havhest og krykkje, alle med utslag < 2 % av akseptkriteriet i Moderat. Det er moderat til lav miljørisiko for alkefugl i Norskehavet i høstperioden september -oktober.

I april-juni sees også utslag i de to alvorligste skadekategoriene for kystnære ressurser. Kystnært hekker mange arter i området, men miljørisiko er lavere fordi oljen har relativt kort levetid på sjøen og mindre olje når kysten. Fra og med mai og ut juli ses sterkere utslag i miljørisiko for lunde, alke, havsule og lomvi kystnært. Av disse er det høyest miljørisiko for lunde med i underkant av 15 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori Alvorlig i mai. Lunde blir lenger i hekkekolonien med utslag i miljørisiko kystnært også i august, i underkant av 4 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig.

Beredskapsanalysen viser behov for 2 NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Rask oppnåelse av tilstrekkelig kapasitet for oppsamling nær kilden er viktig. Fullt utbygd barriere skal være etablert innen 19 timer. For kystnær beredskap anses den beredskap som er etablert for felt i produksjon som dekkende med hensyn til responstid.

Eventuelle gap med hensyn til kapasitet vil adresseres i den brønnspesifikke beredskapsplanen.

Innledning og oppsummering 2

(9)

2 Lokasjonsbeskrivelse

Lokasjonsbeskrivelse 3

2.1 Geografisk lokasjon av brønnen

Imsa ligger i PL589 som omfatter blokkene 6406/2 og 6406/5, er lokalisert på Haltenbanken i den sørlige delen av Norskehavet og ligger 12 km sør for Kristinfeltet og 22 km vest for Tyrihansfeltet. Wintershall har tidligere boret flere letebrønner i samme område, de nærmeste er Rodriguez som ligger 36 km øst nordøst, og Maria Appraisal 35 km nordøst for Imsa. Nærmeste overflateinstallasjon er Kristinplattformen 27 km nord for Imsa. Plassering av brønnen er vist i Fig. 2.1.

Hovedformålet med brønnen er å studere hydrokarbonpotensialet i Garn formasjonen i Jurassic reservoaret. Videre vil også formasjonene Ile, Tilje, Tofte og Åre undersøkes, siden det også finnes forventninger om hydrokarboner i disse formasjonene. Estimert total lengde for brønnen er 5219 mTVD MSL.

Fig. 2.1 Kart over Imsa prospektet.

(10)

2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene

2.2.1 Havbunnsundersøkelse

Det ble gjennomført borestedsundersøkelser i 2011 og 2013 (ref. /1 og 6/). Vanndypet er 262 m på borelokasjonen.

Sjøbunnen er ujevn på grunn av aktiviteter etter siste istid med pløyespor etter isbreer, noen av disse er opptil 8-10 meter dype. Ellers består sjøbunnen av myk sandig leire med underliggende sedimenter av grus, småstein og blokker.

I og rundt operasjonsstedet, har det også blitt identifisert korallstrukturer av kaldtvannskoraller og svamp (se kapittel 2.3.4).

Det ble ikke påvist vrak/kulturminner ved borestedslokasjonen og heller ikke noen rørledninger. Det er derimot funnet spor etter menneskelig aktivitet gjennom flere funn av tauverk og vaier flere steder rundt borelokasjonen samt områder som viser skader etter trålfiske.

2.2.2 Fysiske forhold

PL589 (Imsa) ligger i den sørlige delen av Norskehavet. Både det varme og salte atlantiske vannet og det relativt kaldere vannet i den norske kyststrømmen flyter begge i en generell nordlig retning i Norskehavet. Området er også sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon.

Strømforholdene og frontene der kaldt og ferskere vann møter varmere og saltere vann er preget av bunntopografien.

Strømforholdene i området viser at ved en utblåsning vil strømmen kunne påvirke oljens drift i hovedsakelig nordøstlig retning.

Norskehavet er dominert av to store bassenger på om lag 3000-4000 m dyp. Sammenlignet med Nordsjøen er Norskehavet kun moderat menneskepåvirket, selv om det pågår fiskeri og en økende petroleumsaktivitet. Hvert sekund strømmer 8 millioner tonn varmt atlantisk vann inn i Norskehavet. Dette tilsvarer 8 ganger summen av global elvetilførsel, og er årsak til det milde klimaet i Nord-Europa. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter forekommer i svært høye antall. Fytoplankton (planteplankton) finnes i enorme antall under våroppblomstringen, noe som gir livsgrunnlag for oppvekst av fiskeressurser og andre arter.

2.3 Naturressurser og sårbarhet

En utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref./2/).

2.3.1 Fisk

Norskehavet kjennetegnes av relativt lav biodiversitet med korte næringskjeder, men med stor biologisk produksjon.

Frontsystemene danner grunnlag for store mengder dyreplankton som gir grunnlag for oppvekst av fiskeressurser.

Boringen planlegges startet i april, som er siste måned med høy gyteaktivitet. Fra og med mai er det færre arter som gyter. Om høsten er produksjonen på sitt laveste, men økende utover våren. I november foregår meget liten gyteaktivitet. Gyteaktiviteten øker generelt utover senvinteren med gytetopper fra februar. Av artene som er viktige for fiskeriene er det spesielt norsk øst-atlantisk torsk (Gadus morhua), nordøst-arktisk sei (Pollachius virens), nordøst-

(11)

arktisk hyse (Melanogrammus aeglefinus) og norsk vårgytende sild (Clupea harengus) som har avgrensede gyteområder i analyseområdet. Datasett i MRDB over gyteområdene til disse artene er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra brønnen. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå.

Gyteperiodene for disse artene forventes kun i liten grad å overlappe med boringen, da man ved borestart i april vil være i oljeførende lag først fra mai. Sild gyter i februar t.o.m. april, og gyteprodukter vil hurtig spres i vannmassene nordover. Torsk gyter i januar t.o.m. april, med gytetopp i februar og mars. Sei gyter i desember t.o.m. april, med gytetopp i februar. Hyse gyter i februar t.o.m. mai, med gytetopp i mars og april. Det er derfor i starten av analyseperioden at det kan forventes noe konfliktpotensial for fiskeressurser. Dette danner grunnlag for Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk.

Gytetider for forskjellige fiskearter med mørkere felter som markerer gytetoppen, er vist i figur 2-2.

Fig. 2.2 Gytetider. Gytetider for ulike arter.

(12)

2.3.2 Sjøfugl

Analyseperioden er mars-desember. Sjøfugl som er tilknyttet Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad.

Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med hekkesesong og høsttrekk. De pelagiske dykkerne alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica), alkekonge (Alle alle), og lomvi (Uria aalge) hekker langs kysten av Norskehavet og kan ha næringssøk opp til 100 kilometer fra hekkekolonien. Alke, lunde og lomvi kan ha tildels høy tilstedeværelse hele året. Alkekonge (Alle alle) og polarlomvi (Uria lomvia) hekker ikke i langs Norskehavskysten, men av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge en høyere tilstedeværelse i analyseområdet

vinterstid, og da kan det også observeres polarlomvi, spesielt i nordre del av analyseområdet.

Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) og ærfugl (Somateria mollissima), er tilstede i kystområdene hele året, og hekker også ved kysten. Etter hekkingen fra august trekker også lommer, dykkere og ender som har hekket i ferskvann i innlandet ut mot kysten for å overvintre i isfrie områder.

Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, havsule (Morus bassanus), havhest (Fulmarus glacialis) og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. I hekkesesongen finner vi også makrellterne (Sterna hirundo) og rødnebbterne (Sterna paradisaea) samt joene storjo (Stercorarius skua) og tyvjo (Stercorarius parasiticus) langs kysten. Også for vadefugl er området meget viktig.

Viktige hekkeområder for sjøfugl finner vi på Runde, langs kysten av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, Røst og i Lofoten/Vesterålen og Andøya. Mange er også viktige trekk- og overvintringsområder.

Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning.

Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i i miljørisikoanalysen.

Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt enten i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller tilhørende nettsted (samtlige arter) (ref./2/).

Figur 2.3 og 2.4 viser fordelingen av henholdsvis alkekonge og lunde i Norskehavet i sommersesongen (representert ved mai).

(13)

Fig. 2.3 Alkekonge i Norskehavet. Fordelingen av alkekonge på åpent hav i Norskehavet i sommersesongen.

(14)

Fig. 2.4 Lunde i Norskehavet. Fordelingen av lunde på åpent hav i Norskehavet og langs kysten i sommersesongen.

(15)

2.3.3 Pattedyr

Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året.

Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret.

Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stadt og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Slutten av boreperioden sammenfaller med kasting som foregår i perioden september-desember. Arten er også sårbar når den feller hår i februar-mars, men dette er utenfor den planlagte boreperioden for Imsa.

Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne delen av analyseperioden.

Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre.

Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter. Nise (Phocoena phocoena) er til stede hele året og er relativt vanlig. Arten har sårbarhet 1 i hele året. Nord i analyseområdet er det registrert viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus) i sommerhalvåret (april-oktober) (Bleiksdjupet). Spekkhogger (Orcinus orca) er en vinterart i våre farvann, og er til stede i små flokker spesielt fra oktober t.o.m. januar i Norge. Den følger særlig sildestimer, selv om den kan ta mange byttedyr. Andre arter migrerer gjennom området i hele sommerhalvåret. I sammenheng med akutt oljeforurensning har hvaler vært vurdert som relativt lite sårbare. Det har vært nevnt at bardehvaler kan være mer utsatt for oljetilsøling ved næringssøk enn tannhvaler. Det er imidlertid ikke kjent om hvaler kan få olje ned i pustehullet eller om de aktivt unngår oljeforurensning. Andre aktiviteter kan derimot forstyrre hvaler, eller tiltrekke dem til området. Det forventes ikke at hvaler vil påvirkes ved et utslipp fra brønnen.

Utbredelse av steinkobbe er vist i figur 2.5

Utbredelse av havert er vist i figur 2.6.

(16)

Fig. 2.5 Steinkobbe i Norskehavet. Utbredelse av Steinkobbe (Rogaland-Lopphavet-bestanden)

(17)

Fig. 2.6 Havert i Norskehavet. Utbredelse av havert fra Stadt til Lofoten.

2.3.4 Koraller og annen sårbar bunnfauna

De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i familien

Caryophyllidae. Lophelia pertusa forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m.

Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-rev kompleksene og den største tettheten av slike korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350m.

Den første undersøkelsen av borelokasjonen på Imsa ble utført av Gardline i 2011 som en del av den geofysiske kartleggingen før leteboring. Denne undersøkelse omfattet undersøkelser med side scan sonar og multi-beam echo sounder samt visuelle undersøkelser av den opprinnelige brønnlokasjonen. Brønnlokasjonen ble flyttet ca. 1000m i 2012 grunnet nye vurderinger av reservoarforholdene i området. Gardline sin side scan sonar og multi-beam

undersøkelse dekket også denne lokasjonen slik at det allerede fantes detaljerte topografiske havbunnskart som dekket dette område og som gjorde det mulig å lokalisere potensielle korallforekomster. En visuell korallundersøkelse rundt den nye Imsa lokasjonen ble utført sommeren 2013 av Calesurvey der potensielle korallstrukturer ble kartlagt gjennom visuelle undersøkelser med ROV med kamera basert på kartene generert av Gardline. Denne omfattet området rundt brønnlokasjonen, de 8 ankertraseene samt en alternativ utslippslokasjon der man potensielt kunne slippe ut kaks og borevæske ved hjelp av en Cuttings Transport System (CTS). Fig. 2.7 viser en oversikt over borelokasjon og inspiserte korallforekomster i området rundt den endelige lokasjonen for brønn 6406/2-8. I etterkant ble det observert tre strukturer som sonarundersøkelsen hadde klassifiser som "potensiell korall" men som

(18)

ikke hadde blitt undersøkt visuellt med ROV. Disse strukturene (C12, C14 og C20 i Fig. 7.2) betraktes derfor konservativt som Lophelia i "excellent condition".

Fig. 2.7 Lokalisierte potensielle korallforekomster (Lophelia)

Det ble funnet L. pertusa i forskjellige stadier, Paragorgia arborea og diverse svamp i området. Det ble funnet 6 korallstrukturer innenfor 500 m sonen i klassene "Excellent" og "Good" som definert i DNV sin veileder

"Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals" (ref). I tillegg finnes 4 strukturer i kategoriene "Fair" og "Poor". Den nærmeste Lophelia strukturen befinner seg 322m fra brønnlokasjonen.

Bløtkorallen Paragorgia arborea ble funnet på flere av de undersøkte stasjonene. Dette var i hovedsak enkelindivider, men det ble funnet en korallskog i kategori "Excellent" 322m fra brønnlokasjonen i tillegg til tre korallskoger i kategori "Good" på en avstand av 325-353m. Potensiell påvirkning på både korallstrukturene og bløtkorallene blir videre diskutert i kapittel 7.2.

Det ble også observert svamp i forbindelse med undersøkelsen av de potensielle korallstrukturene, men dette var stort sett bare hardbunnssvamper som anses som svært vanlig på Haltenbanken. Disse artene er ikke truet eller Rødlistet.

Kaldtvannskoraller er sårbare overfor løse oljekomponenter og dispergert olje i vannmassene, samt overfor nedslamming av borekaks og ankerhåndtering. Alle identifiserte og potensielle korallforekomster vil bli ivaretatt under planlegging av ankring (se kapittel 7.1) og gjennomføring av boreoperasjonen (se kapitel 3.2.3 og 7.2).

Wintershall vil også gjennomføre et overvåkningsprogram for å verifisere at utslipp av borekaks og slam ikke gir negative effekter på koraller ved boreoperasjon på Imsa.

(19)

3 Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø

Kjemikalieforbruk og planlagte utslipp til sjø 13

3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp

Wintershall søker om følgende for boringen av 6406/2-8 Imsa:

Utslipp i forbindelse med boringen:

Borevæske

Sementkjemikalier

BOP-hydraulikkvæske og gjengefett Utboret kaks

I omsøkte mengder er det inkludert ca 50% overskudd da det er vanskelig å anslå eksakt hvor mye som vil bli brukt.

Dette grunnet høy usikkerhet rundt tap av borevæske til formasjonen.

Utslipp knyttet til drift av boreriggen:

Renhold og vaskekjemikalier Dreneringsvann

Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall

Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli tatt til godkjent mottaksanlegg på land for behandling.

Fig. 3.1 Oppsummering av kjemikalier for boring av Imsa

Under boring av Imsa planlegges det å brukes kjemikalier i Grønn, Gul, Rød og Svart kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i de forskjellige fargeklassene fremgår av Tabell 3.1. Mengdene er beregnet ut ifra informasjon på HOCNF som er tilgjengelig i databasen Nems Chemicals. Kjemikalier i Svart, Rød og Gul kategori er valgt ettersom det ikke er tilgjengelig produkter i Grønn kategori som er teknisk akseptable.

Følgende kjemikalier i Gul kategori er planlagt benyttet:

I den vannbaserte borevæsken KCl er det planlagt å tilsette 1 kjemikalie i Gul kategori (GEM GP) I den oljebaserte borevæsken XP-07 er det planlagt å tilsette 4 kjemikalier i Gul kategori.

Der er planlagt å benytte 13 sementkjemikalier i Gul kategori, en av disse har Y2-evaluering og 3 stykker har Y1-evaluering.

Der er planlagt å benytte 4 kjemikalier for riggvaskemiddel, gjengefett og BOP-kontrollvæske i Gul kategori, en av disse har Y2-evaluering og 2 har Y1-evaluering

Der er planlagt å benytte 7 kjemikalier for brønntesting i Gul kategori, en av disse har Y1-evaluering.

Følgende kjemikalier i Rød kategori er planlagt benyttet:

(20)

Der er planlagt å benytte 1 BOP-dope i Rød kategori.

Der er planlagt å benytte 3 kjemikalier i Rød kategori i den oljebaserte borevæsken XP-07.

Der er planlagt å benytte 1 gjengefett i Rød kategori.

Følgende kjemikalier i Svart kategori er planlagt benyttet:

Der er planlagt å benytte 1 kjemikalie i lukket system i Svart kategori

Det er identifisert 4 kjemikalier i lukket system som har et forbruk på over 3000 kg/år.

3.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier

3.2.1 Sammendrag

Brønn 6406/2-8 er planlagt boret som en vertikal brønn med total dybde cirka 5243 m TVD. Da grunn gass ikke kan utelukkes, bores det et 12 1/4" pilothull for på en sikker måte sjekke for evt grunn gass.

Hovedmålsetning med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i Jurassic reservoaret i

formasjonene Ile, Tilje, Tofte og Åre. Primært er Ile og Tofte formasjonene de viktigste undersøkelsesobjektene. Det er tidligere boret 9 brønner innenfor en radius av 16 km i området rundt Imsa.

Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner: 36", 12-1/4" (pilothull), 26", 17-1/2", 12-1/4" og 8-1/2" seksjon.

Ved funn av hydrokarboner vil det bli utført opp til to brønntester. Endelig avgjørelse for gjennomføring av test baseres på kjerneprøver, wireline-logger ved totalt dyp og prøver fra trykkpunktstester (RCI). Planlagt tid for

operasjonen inkludert en eventuell brønntest er 196 døgn. Dette vil også inkludere en 7" liner gjennom reservoaret.

Fig. 3.2 Base case brønndesign for Imsa

(21)

En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet (ref./4/).

Tidsplan for boreoperasjon er vist i Fig. 3.3.

Fig. 3.3 Tid-dypde kurve

3.2.2 Borevæskeprogram

Brønn 6406/2-8 Imsa er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene, og oljebasert borevæske i intermediær og reservoarseksjonene. Imsa er en krevende HTHP brønn der borestedsundersøkelse har vist at risikoen for grunn gass er tilstede, spesielt rundt 726-795m dybde. I pilothull/26" seksjonen vil det derfor bli benyttet vektet borevæske som vil gi større brønnkontroll om en skulle treffe på grunn gass. I tillegg er det høy risiko for

stabilitetsproblemer i Kai formasjonen som kan føre til at borestrengen går fast og at brønnen tettes. Under slike forhold er bruk av vannbasert borevæske det beste alternativet. Boring med både sjøvann og brine er vurdert men er forkastet for Imsa grunnet de tekniske utfordringene i denne seksjonen. Det ble samtidig vist at det ikke var noen signifikant miljøgevinst ved bruk av disse. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 7.2.

Topphullseksjoner

36" seksjon og 30" conductor

36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og viskøse bentonittpiller etter behov. Ved total dybde av seksjonen på +/-133m er det planlagt å pumpe viskøse bentonittpiller før en fortrenger til 1.30sg vektet polymer-borevæske før kjøring av foringsrør. Alle kjemikaliene er i Grønn og Gul kategori.

12 -1/4" seksjon (Pilothull)

12 1/4" pilothull vil bli boret med vannbasert borevæske (KCl GEM Polymer) med hjelp av RMR (Riserless Mud Recovery) system. Pilothullet blir boret for å verifisere at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen. Dersom grunn gass forekommer, vil en sette 20" casing over grunn gass-sonen. 12 1/4 hullet vil bli åpnet til 26" senere.

Seksjonslengden er planlagt å være 1238m. Alle kjemikaliene er i Grønn og Gul kategori.

26" seksjon og 20" casing

26" seksjonen er planlagt boret med vannbasert borevæske (KCl GEM Polymer) med hjelp av RMR systemet.

Seksjonslengden er planlagt å være like lang som pilothullet, 1238m. Totalt dybde av seksjonen er 1500 m. Før kjøring av foringsrør (20") vil brønnen fylles med en borevæske (KCL/Bentonite) med en vekt på 1.3sg, dette for å stabilisere den nedre delen av denne seksjonen. Deretter vil 20" casing kjøres og sementeres, og brønnhodet og Blow- Out Preventer (BOP) bli installert. Alle kjemikaliene er i Gønn og Gul kategori.

(22)

Intermediær seksjonen

16" contingency liner

Dersom grunn gass forekommer, eller at en ikke oppnår tilstrekkelig styrke på 20" sko, vil en sette 20" casing over grunn gass-sonen. Deretter vil 20" hull bli boret og 16" liner kjørt og sementert. Seksjonen vil bli boret med den oljebaserte borevæsken XP-07.

17 -1/2" seksjon og 13-3/8" casing

17-1/2" seksjonen vil bli boret ned til ca. 2660m TVD med den oljebaserte borevæsken XP-07 gjennom

formasjonene Brygge og Tare. Det er planlagt å installere 13-3/8" foringsrør i Springar formasjonen. Seksjonen vil bli boret gjennom tertiære formasjoner som er høyt reaktive. Potensielle problemer inkluderer; rensing av hull,

ustabilitet og fast borerør. Oljebasert borevæske vil gi bedre stabilitet og mindre mulighet for at problemer kan oppstå.

Reservoarseksjonene

12 -1/4" seksjon og 9-7/8" casing

Denne seksjonen har høy temperatur og vil bli boret ned til ca. 4400m TVD (i Melke formasjonen) med den oljebaserte borevæsken XP-07 HT.

Her vil 9-7/8" foringsrør blir installert så nær reservoaret som mulig for å kunne ha kontroll på endringene i poretrykk som skjer i neste seksjon.

8 -1/2" seksjon og 7" liner

Dette er en HPHT seksjon og vil bli boret ned til ca. 5243mTVD, ca. 50m inn i Åre formasjonen. Også denne seksjonen vil bli boret med den oljebaserte borevæsken XP-07 HT. Kjernetagning er planlagt hvis hydrokarboner blir påtruffet i reservoaret.

3.2.3 Håndtering av borekaks

Imsa ligger i et område med spredte korallforekomster som er beskrevet i mer detalj i kapittel 2.3.4. Wintershall har vurdert fire løsninger for håndtering av kaks. Disse er utslipp fra rigg (RMR), transport av kaks med CTS (to

alternative lokasjoner), utslipp ved brønnlokasjonen (enten ved bruk av sjøvann og høyviskøse piller eller ved bruk av brine) samt "skip and ship". Disse er beskrevet i mer detalj nedenfor i kapittel 3.2.3.1. Utboret kaks fra seksjonene 20", 17-1/2", 12-1/4" og 8-1/2" med vedheng av borevæske vil bli fraktet til godkjent mottaksanlegg for behandling på land. Overflødig borevæske skal gå til gjenbruk i andre prosjekter.

Det er gjennomført spredningsberegninger av DNV for de fem løsningene for utslipp av kaks fra topphull. Etter å ha vurdert resultatene fra spredningsanalyser, korallers tålegrenser for eksponering av kaks, tekniske begrensinger, kostnadsvurderinger og sikkerhet for personell, ønsker Wintershall å gjennomføre boring med utslipp av borekakset fra 36'' seksjonen fra borestedet, og pilothulles samt 26'' seksjonen fra riggen ved bruk av RMR. Alle andre seksjoner vil bli boret med oljebasert borevæske og bli tatt til land. Wintershall har endt opp med denne løsningen fordi den har lik påvirkning på korallene som de andre alternativene, men det er den eneste løsningen som tillater bruk av vannbasert borevæske (WBM). Imsa er en krevende HPHT brønn som krever bruk av WBM som beskrevet i kapittel 3.2.2. Bruk av WBM vil også gi minst kaksutslipp siden borevæskens komposisjon sikrer at brønnbanen holdes stabil og hindrer kollaps samt minimerer utvask. Det antas konservativt en utvaskingsfaktor på 10% i forhold til teoretisk hullvolum. Ved boring med sjøvann og høyviskøse piller risikerer man å miste stabiliteten i brønnen samt at mye mer kaks vil bli løst opp og vasket ut av sjøvannet. Man regner med en utvaskingsfaktor på 30% ved boring med sjøvann.

(23)

Bruk av RMR løsningen vil heller ikke kreve bruk av ekstra båter hvilket CTS ville krevd. Dette reduserer også miljøpåvirkningen. Siden RMR har store tekniske fordeler samtidig som det ut fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning anser Wintershall dette å være den mest forsvarlige løsningen miljømessig, sikkerhetsmessig og økonomisk, noe som også er i tråd med Klifs rapport om håndtering av borekaks (ref./12/). Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 7.2.

Table 3.1 Oversikt over kaksmengder generert på Imsa.

3.2.3.1 Alternative metoder for kakshåndtering Riserless Mud Recovery (RMR)

Første alternativet som ble vurdert for håndtering av kaks er bruk av RMR (Riserless Mud Recovery) for transport av kaks og borevæske opp til rig. I dette alternativet vil borekaks fra 36'' seksjonen (227 tonn) slippes ut på havbunnen mens borekaks fra pilothull (185 tonn) og 26'' seksjonen (832 tonn) vil bli sluppet fra riggen. Pilothull og 26'' seksjonen vil for dette alternativet bores med vannbasert borevæske, mens 36'' seksjonen bores med sjøvann og høyviskøse bentonitt piller. Denne løsningen er den eneste som tillater bruk av vannbasert borevæske ved boring av pilothull og 26" seksjonen.

CTS North og CTS South

Disse alternativene innebærer bruk av CTS som gir mulighet til å deponere kaks der det gir minst effekt på sårbar bunnfauna. Plassering av utslippspunkt fra CTS-slangen vil ta hensyn til kartlagt sårbar bunnfauna og strømretning.

På Imsa er det funnet to mulige CTS lokasjoner for plassering av utløpet på CTS slangen som er vist i Fig. 3.4. Det første alternativet er ca 900 m nord for brønnlokasjonen (CTS north), og den andre er ca 300m sør for lokasjonen (CTS south). På grunn av lengden på slangen ved bruk av den nordlige CTS lokasjonen vil et installasjonsfartøy med WROV være nødvendig. Anslagsvis 10 dager med fartøystid vil være nødvendig for å installere og gjenopprette subsea slangene og tilknyttende systemer (ref./3/).

Det er ikke identifisert noen koraller innenfor 500m rundt "CTS north" unntatt 2-3 enkeltindivider av Paragorgia ca 130 m fra utslippspunkt. Ved "CTS south" er det funnet noen enkeltindivider av Paragorgia 411 m fra

utslippspunkt, en korallstruktur i god forfatning med både Lophelia og Paragorgia 447 m fra utslippspunkt, samt en korallstruktur i "Excellent" kategori som også inneholder Lophelia koraller og en korallskog med >15 Paragorgia 492 m unna. Spredningsmodelleringer viser imidlertid at spredningen fra CTS løsningen er mye større en ved utslipp fra brønnlokasjonen grunnet en relativt liten diameter på utslippsrøret som leder til høy utgangshastighet på væsken som pumpes gjennom slangen. Dette leder til at flere av korallstrukturene utenfor 500m sonen rundt utslippspunktet risikerer å bli utsatt for sedimentering høyere enn 1 mm.

Alternativet er i tillegg meget kostnadsdrivende ved at to CTS slanger må installeres og ekstra båt må engasjeres for drift av pumper og overvåkning av CTS slange. Ettersom risikoen for sårbar bunnfauna er funnet å være like liten som ved andre alternativ (se kapittel 7.2), er bruken av CTS vurdert som unødvendig og kostnadsdrivende.

(24)

Utslipp på havbunn ved brønnlokasjon

Alternativ 3 antar boring av 36'', pilothull og 26'' seksjonene ved bruk av sjøvann og høyviskøse bentonitt piller der all utslipp foregår ved brønnlokasjonen. Ingen RMR eller CTS vil brukes med denne løsningen.

Det er også sett på et alternativ der brine brukes som borevæske for å redusere utslipp av partikler.

I tillegg til disse ble det vurdert en metode for oppsamling av boreslam og kaks (skip & ship) fra topphullseksjonene for frakt til land. For skip & ship løsningen, må all kaks fra pilothull og 26" seksjonene sendes opp til riggen. Dette ville eventuelt blitt gjennomført ved bruk av RMR. Totalt 6-8 tanker ombord på riggen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig mellomlagringskapasitet, noe som fører til ytterligere plassbehov for tanker som må vurderes. Denne løsningen krever modifikasjon på rigg, et betydelig antall ekstra kranløft som er situasjoner som vil øke risiko for løfteulykker (ca. 180 flere heiser med 50% ansett som tunge løft). Dette fører til en økt sikkerhetsrisiko (ref./3/).

Metoden vil gi ekstra kostnader i form av økt økonomiske kostnader, økt HMS-risiko for nedetid for boreoperasjonen, økt energibruk og utslipp til luft, samt miljøulemper ved behandling og sluttdeponering av borekaks på land. Det er kjent at kaks boret med vannbasert borevæske tidligere har forurenset grunnvann ved avrenning fra deponi, og de store saltmengdene som finnes i borekakset anses å være en miljøutfordring på land. Sett fra et sikkerhetsmessig og økonomisk aspekt, og basert på erfaringer fra boring på norsk sokkel og rapporten fra DNV, har Wintershall konkludert med at denne metoden ikke er et forsvarlig alternativ for deponering av borekaks.

Fig. 3.4 Kart over de to CTS lokasjonene

(25)

3.2.4 Spredningsanalyse

DNV har utført en spredningsanalyse for Imsa ved bruk av den videreutviklede versjonen av DREAM-modellen, som inkluderer beregning av spredning og miljørisiko i forbindelse med utslipp av kaks fra boreoperasjonene

(ref./9/). Det ble utført en modellering av sedimenteringen for hvert scenario som har vært vurdert for Imsa. Fig. 7.2 viser resultatene fra disse modelleringene. Sedimenttransport fra utslippspunktet vil være korrelert med

strømningsmønsteret i området, og influensområdet vil være størst i perioden med sterkest strøm. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med leteboring på norsk sokkel har vist at merkbar akkumulering av borekaks begrenser seg til en avstand innenfor 50-80 m fra utslippspunktet på havbunnen. Modelleringsresultatene ble videre brukt for å vurdere risiko for korallene i området. Korallrisikoanalysen ble brukt som grunnlag for miljøpåvirkningstudiet (ref./3/) til DNV for boringen av Imsa.

3.2.5 Kjemikalier i sement

Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20"

forankringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør og 100 % overskudd på 20" forankringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav for å gi brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene av sementeringskjemikalier. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.

Sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sement spacer samles opp og sendes til land som avfall.

12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering viser en oversikt over forbruk og utslipp av

sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i Gul og Grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton.

I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved

havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.

Sementering av 17 1/2" og 12 1/4"

Foringsrørene for 17 1/2" og 12 1/4" vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene men forurenset vaskevann vil bli produsert og dette vil bli sent til land for behandling.

7" liner sementing

I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, vil brønnen bli testet. Da kommer en 7" liner til å bli kjørt og sementert på plass. En sementering av en "liner" krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av "liner" vil bli sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og siden sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr, vil ikke 7" bli installert.

Sementering av P&A plugs

Det er planlagt at brønnen blir plugget og forlatt. Dette vil gjøres ved hjelp av ca. 6 sementplugger. Et detaljert program for sement pluggene vil bli levert i boreprogrammer (ref/4/). Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:

(26)

Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn.

Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement" tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.

I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.

I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 30 liter slurry i forbindelse med vasking av sement unit.

Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 6 Utslippsreduserende tiltak.

3.2.6 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing

Det planlegges for to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn i Garn formasjonen. Brønnens test design og kjemiske forbruk vil være lik for hver test.

Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil en 7" liner kjøres og sementeres på plass. Brønnbanen vil bli rengjort og sirkulert til sjøvann. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av brønnbane er baseolje, Barazan

(viscosifier), Baraklean Dual (rengjøringsmiddel), Sodium Bromide Brine, Baraklean Gold (rengjøringsmiddel), Sourscav og Starcide (biocid). Disse kjemikaliene sendes til land.

Metanol vil bli injisert i brønnstrømmen i de tidlige og sene stadier av hver flyt periode for å fjerne eventuelle

hydrater som kan dannes på grunn av kalde "statiske" temperaturer. Sjøvann/MEG blandingen brukes til trykktest av brønntestutstyr subsea og ved overflaten.

Beredskapskjemikalier for brønntesting er:

• Emulsatron CC3295-G (emulsjonabryter), som vil bli injisert i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon/vann separasjon

• AF451 (Defoamer) vil bli injisert i brønnstrømmen for å hindre skumming og å stabilisere brønnen

• PI-7188 (Wax dissolver) vil bli injisert i brønnstrømmen for å fjerne voks innskudd, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntest systemet. Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten blusset i testen eller

returnert til land.

Totalt forbruk av kjemikalier under testing med miljøklassifisering er vist i vedlegg 12 - Kjemikalier.

3.2.7 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken, sement eller ved brønntest dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.

En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier for bruk og dosering i borevæsken er vist i vedlegg 12. krav iht.

Aktivitetsforskriften § 67.

(27)

3.3 Riggkjemikalier

Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt Grønn, Gul, Rød og Svart andel av riggkjemikalier er vist i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.

3.3.1 BOP - kontrollvæske

BOP-væsken som er planlagt brukt er Pelagic Stack Magic ECO-F (Gul, Y2). Forbruk og utslipp er anslått til henholdsvis 6.7 tonn og 6.7 tonn. I tillegg kan det bli benyttet og sluppet ut opptil 2.3 tonn MEG (frostvæske) avhengig av temperatur under boreperioden. MEG er i Grønn kategori.

3.3.2 Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP (kategori gul) til rengjøring på Transocean Arctic. Det er estimert at 50 % av brukt Cleanrig HP går til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 2.7 tonn riggvaskemidler for boring av Imsa.

3.3.3 Gjengefett

Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og foringsrør for å beskytte gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett er gjort på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse,

driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Forbruk og utslipp er basert på 196 dagers boretid.

Borestreng

For borestreng planlegges det å bruke Bestolife 3010 NM Special som er i gul (Y1) kategori ved boring av topphull og intermediærseksjonene. Det er estimert et forbruk på 0.6 tonn og utslipp på 0.09 tonn. For reservoarseksjonene vil det brukes Jet-Lube Kopr Kote i rød kategori grunnet høye temperaturer i reservoaret. Dette vil imidlertig ikke gå til utslipp.

Foringsrør

For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke Jet Lube Sealguard ECF som er i gul (Y1) kategori.

Estimert forbruk er 0.4 tonn og utslipp på 0,04 tonn. For reservoarseksjonen vil Jet-Lube Kopr Kote også bli brukt for foringsrør uten noe utslipp til sjø.

Marine stigerør

Transocean Arctic benytter Jet Lube Alco EP 73 Plus som er et kjemikalie i rød kategori til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Dette gjøres hver gang BOP er på dekk. Estimert forbruk er 0.024 tonn og vil ha et estimert utslipp på 0.004 tonn.

(28)

3.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer

Per januar 2010 er det et krav å ha HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Med forbruk menes første fylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliene. Transocean Arctic har har HOCNF på alle kjemikalier i lukkede system med forbruk på over 3000 kg i året. Kjemikaliene er presentert under lukkede systemer i 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.

3.4 Rensing av oljeholdig spillvann

Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø. Renseenheten som er installert på riggen er levert av Halliburton "BSS Offshore Slop Treatment Unit". Rensekapasiteten er 30-100 bbl/time.

Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til et godkjent mottaksanlegg for behandling.

3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Riggen har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

(29)

4 Utslipp til luft

Utslipp til luft 23

4.1 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med kjele og dieselmotorer av type Wärtila VASA og Wärtila 8R32 for kraftgenerering.

Gjennomsnittlig dieselforbruk er anslått til 25 tonn/døgn. For Imsa er forventet forbruk ca. 4900 tonn i de 196 døgnene boring vil foregå. Utslippsfaktorer anbefalt av Norsk Olje og Gass er benyttet i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx som vist i tabellen under. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. Tetthet for diesel er 0.85 tonn/m³.

Table 4.1 Utslipp til luft - kraftgenering

4.2 Utslipp ved brønntesting

Det planlegges for to brønntester med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Maksimumsrate for brønnen under testing er estimert til omtrent 1429 Sm³/dag kondensat (GOR 1400 Sm³/Sm³) og 2.000.000 Sm³/dag assosiert gass for testene. Høyeste rate oppnås under opprenskning av brønnen.

Brønnen vil bli perforert i gassonen og det forventes ingen vanninnhold i brønnstrømmen.

Brønnstrømmen vil ledes til testanlegg på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Ved oppstart av brønnstrømming samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes, og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon.

Planlagt tid for strømning av brønnen er beregnet til 12 timer opprenskning og 94 timer hovedstrøm for hver test.

Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i Table 4.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk Olje og Gass er benyttet. Estimert produsert mengde er 2.450.000 Sm³ naturgass og 1750 Sm³ kondensat for hver brønntest.

Table 4.2 Utslipp til luft fra to brønntester

*Beregnet for tetthet olje= 0.85 tonn/Sm³

(30)

For å forsikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet brenner av typen Sea Emerald Burner med høy effektivitet og god forbrenning. Den har 12 brennerdyser med forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning og har kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Brenneren er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv.

Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønn- strømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en foran og en bak på den aktuelle riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner.

Under forbrenning av kondensat ved brønntest vil det være noe uforbrent kondensat som faller ned på sjøen. Norsk Olje og Gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0.05 % av total mengde kondensate forbrent. For disse

brønntestene vil det tilsvare et nedfall av på ca. 1,75 m³.

Utslipp til luft 24

4.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen

Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i Table 4.3.

Table 4.3 Oversikt over all utslipp til luft for Imsa

*Utslippfaktor for SOx for brønntest er ikke tilgjengelig fra Norsk Olje og Gass.

(31)

5 Avfallshåndtering

Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje & Gass (tidligere OLF) og som regnes som bransjestandard.

Avfallet sorteres i kontainere og leveres i land for følgende typer avfall:

Papp og papir Matbefengt avfall Treverk

Glass Plast EE-avfall

Metall (jern og stål) Farlig avfall

Matbefengt/brennbart avfall (rest)

Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS.

Avfallshåndtering 25

(32)

6 Utslipps- og risikoreduserende tiltak

Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen:

Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal skje når mulig.

Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle søl hvis de oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse.

Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre akutte utslipp blir rutet til sjø.

Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp.

Der mulig vil brukt borevæske bli sendt til land for gjenbruk.

Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber, så langt praktisk gjennomførbart.

Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel.

I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter med sement måtte sirkuleres ut sammen med noe

borevæske samt sement spacer. Denne blandingen planlegges det å ta vare på i en sloptank eller en pit og tatt til land som avfall.

Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) blir sjekket som en del av

forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/

testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler etc.

Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er iht. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner.

Boring av 17 1/2" seksjon med oljebasert borevæske. All kaks fra denne seksjonen tas til land for behandling.

Boring av pilothull og 26" seksjonen med vannbasert borevæske som genererer ca 15% mindre kaks enn ved boring av sjøvann.

Bruk av RMR for å gjenbruke den vannbaserte borevæsken hvilket minimerer utslipp av borevæske.

Strukturer som ble kategorisert fra sonarundersøkelsen som potensielle koraller men som ikke ble undersøkt visuelt betraktes konservativt som Lophelia pertusa koraller i "Excellent condition".

Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 96% er Grønne kjemikalier.

Det vil jobbes kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. Det røde produktet (Jet Lube Alco EP 73 Plus) vil ha spesiell fokus. Det jobbes kontinuerlig med å få substituert dette produktet, og forhåpentligvis vil en erstatning være på plass innen operasjonen starter. Et gult alternativ er funnet (Jet-Lube Alco EP-ECF), men leverandør av BOP der dette røde kjemikalet brukes vil per dags dato ikke begynne å bruke dette kjemikalet fordi garantien på utstyret da ikke vil gjelde. Det gule alternativet er testet subsea på andre innretninger med gode resultater, men det er ikke testet på Transocean Arctic.

Jet-Lube API Modified i svart kategori ble tidligere brukt som gjengefett for HTHP seksjoner. Jet-Lube API Modified inneholder stoffer på prioritetslisten, og det er også et helsefarlig kjemikalie. For Imsa vil Jet-Lube Kopr Kote bli benyttet på gjengene til borestrengen i 8 1/2". Under boringen av seksjonene vil borestreng og koblinger bli utsatt for de største langvarige temperaturer (150-170 ^oC) og trykkpåkjenninger (opp mot 650 bar). Jet-Lube Kopr Kote vil ikke bli sluppet til sjø, dermed vil det ikke ha noen miljøeffekt.

Ellers brukes det og slippes ut kjemikalier i gul kategori og PLONOR, av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2.

Utslipps- og risikoreduserende tiltak 26

(33)

7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen

Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 27

7.1 Ankerlegging

Transocean Arctic bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen, som i dette tilfellet innbefatter 300 m kjetting, 400 m fiber og ca 1200 m rig kjetting.

Det er gjennomført en ankringsanalyse (ref./5/) som er basert på DNV sin "Best fit analysis" der det gis en anbefaling om hvor man bør plassere ankerlinene for å unngå påvirkning på koraller (ref./17/). På Imsa ble det konkludert at det er mulig å gjennomføre ankerleggingen uten å komme i konflikt med korallstrukturer (se Fig. 7.1). Ankerliner legges ut med stor presisjon, og det er også definert et minimumsstrekk i ankerliner ved forhaling av riggen for å unngå konflikt med koraller dersom dette skulle bli nødvendig. ROV vil bli brukt under operasjonene for å sikre/dokumentere at koraller ikke kommer til skade. I tillegg har Wintershall tilegnet seg erfaring fra både

planlegging og utføring av tilsvarende operasjoner i nærliggende korallområder som for eksempel på Mjøsa, Maria og Rodriguez.

For å unngå skade på koraller vil ankerlinene roteres som vist i Table 7.1.

Table 7.1 Planlagt rotasjon av ankerlinene for å unngå koraller på Imsa.

Fig. 7.1 Oversiktsbildene av foreslått spredning av ankerlinene fra Best fit analysen.