Underlag til søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av

(1)

Underlag til søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av

avgrensningsbrønn Gjøa P1 v2

(2)

Innholdsfortegnelse

Dokument godkjenning 1

1 Sammendrag 2

2 Generell informasjon 4

2.1 Omfang 4

2.2 Overordnet ramme for aktiviteten 5

2.3 Lokasjon 7

2.4 Planlagte miljørisikoreduserende tiltak 9

2.5 Forkortelser 10

3 Aktivitetsbeskrivelse 11

3.1 Boreplan 12

3.2 Brønndesign 13

4 Fysisk påvirkning av havbunnen 16

4.1 Oppankring 16

4.2 Borekaks og andre faste partikler 16

5 Planlagt forbruk og utslipp til sjø 18

5.1 Sammendrag av omsøkte utslipp 18

5.1.1 Miljøvurdering av kjemikalier 18

5.1.2 Substitusjon 19

5.2 Bore- og brønnkjemikalier 20

5.2.1 Borevæskekjemikalier 20

5.2.2 Sementkjemikalier 21

5.2.3 Hjelpekjemikalier 21

5.2.4 Beredskapskjemikalier 22

5.3 Utslipp av oljeholdig vann 23

6 Utslipp til luft 24

6.1 Utslipp ved kraftgenerering 24

7 Energiproduksjon og energieffektivitet 25

8 Avfallshåndtering 26

9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 27

9.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse 27

9.2 Gjennomførte analyser 27

9.3 Akseptkriterier og ytelseskrav 27

9.4 Lokasjon og tidsperiode 28

9.5 Egenskaper til referanseoljen 28

9.6 DFUer og dimensjonerende hendelser 29

9.7 Naturressurser i området 29

9.7.1 Sjøfugl 30

9.7.2 Marine pattedyr 30

9.7.3 Fisk 31

9.7.4 Sensitive strandområder 31

9.7.5 Bunnfauna 31

9.8 Drift og spredning av olje 31

9.9 Miljørisikoanalyse 34

9.10 Beredskapsanalyse 36

9.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 38

10 Referanser 40

11 Vedlegg A - Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 41

(3)

11.1 Planlagt forbruk og utslipp av vannbasert borevæske 41

11.2 Planlagt forbruk av oljebasert borevæske 41

11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier 42

11.4 Planlagt forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 42

11.5 Planlagt forbruk av kjemikalier i lukkede system 42

12 Vedlegg B - Beredskapskjemikalier 43

(4)

Figurliste

2.1 Boreriggen Deepsea Yantai ... 5

2.2 Neptune Energy HMS retningslinjer ... 6

2.3 Odfjell Drilling HSE Policy... 7

2.4 Lokasjon P1 avgrensningsbrønn... 8

3.1 Tid- og dybdekurve ... 12

3.2 Skisse brønnkonstruksjon avgrensningsbrønn (35/9-15)... 14

3.3 Skisse brønnkonstruksjon avgrensningsbrønn sidesteg (35/9-15A) ... 15

7.1 Neptune Energy Norges Energy Policy... 25

9.1 Influensområdet for en sjøbunnsutblåsning fra Gjøa Appraisal for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). ... 32

9.2 Influensområdet på strand for en sjøbunnsutblåsning fra Gjøa Appraisal for sesongene vinter (øverst til venstre), vår (øverst til høyre), sommer (nederst til venstre) og høst (nederst til høyre). ... 33

9.3 Maksimalt utslag i miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. ... 34

9.4 Miljørisiko for kystsel som andel av selskapets akseptkriterier i hver sesong. Arten med høyest utslag er vist. ... 35

9.5 Nøkkelegenskaper for Gjøaoljen (fra NOFOs Planverk). ... 36

9.6 . Plasseringen av Gjøa Appraisal og de nærmeste NOFO-basene og fartøyene i stående beredskap. ... 37

(5)

Tabelliste

1.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike

fargekategoriene... 2

1.2 Utslipp av borekaks ved boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl. sidesteg... 2

1.3 Utslipp til luft ved boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl. sidesteg ... 2

2.1 Kontaktdetaljer hos operatør... 4

2.2 Utslipps- og miljørisikoreduserende tiltak ... 9

2.3 Forkortelser... 10

3.1 Basisinformasjon om brønnene... 11

3.2 Operasjonsrekkefølge ... 13

4.1 Estimert mengde borekaks per seksjon for boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl. sidesteg ... 16

5.1 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gjøa-feltet... 18

5.2 Miljøvurdering av kjemikalier ... 19

6.1 Estimert utslipp til luft ved boring av Gjøa P1 avgrensningsbrønn... 24

9.1 Neptune Energys akseptkriterier for aktiviteten ... 27

9.2 Neptune Energys ytelseskrav til oljevernberedskap for Gjøa Appraisal ... 28

9.3 Rate-/varighetsmatrisen for Gjøa Appraisal (Add Energy, 2019). ... 29

9.4 Beregnet behov for beredskap i barriere 1 og 2 for hver av de fire sesongene... 37

9.5 Gangtider og responstider for relevante oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelig responstid avrundes oppad til nærmeste hele time. Følgende transitthastigheter legges til grunn: OR-fartøy = 14 knop, oljevernfartøy (slepefartøy offshore) = 10 knop, fartøy fra NSSR = 20 knop. ... 37

9.6 Beregnet behov for beredskap i barriere 3 for hver av de fire sesongene. ... 38

9.7 Beregnet behov for beredskap i barriere 3 for hvert av eksempelområdene som har en korteste drivtid <20 døgn... 38

11.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske for boring av avgrensningsbrønn på Gjøa- feltet ... 41

11.2 Planlagt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske for boring av avgrensningsbrønn på Gjøa-feltet ... 41

11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for boring av avgrensningsbrønn på Gjøa-feltet... 42

11.4 Planlagt forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier for boring av avgrensningsbrønn på Gjøa-feltet... 42

11.5 Planlagt forbruk av kjemikalier i lukket system under boring av avgrensningsbrønn på Gjøa-feltet... 42

12.1 Oversikt over beredskapskjemikalier... 43

(6)

Dokument godkjenning

Tittel Prosjekt Klassifisering Dokument referanse Versjon

Underlag til søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn Gjøa P1

PL 153 Gjøa P1 Segment Redevelopment

Åpen P1-NEP-S-GA-00001 2

Dokument

Utarbeidet Verifisert Godkjent

Navn Wenche R. Helland Knut Hovem Gerhard Sund

Dato 30/7-19 31/7-19 1/8-19

Dokument godkjenning

Ver. Dato Endringer Utarbeidet Verifisert Godkjent

1 3/7-19 Dok. opprettet Wenche R. Helland Knut Hovem Gerhard Sund

2 1/8-19 Oppdatert kap. 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning

Wenche R. Helland Knut Hovem Gerhard Sund Versjoner

Dokument godkjenning 1

(7)

1 Sammendrag

Neptune Energy Norge AS (Neptune Energy) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven kapittel 3 §11 for boring av avgrensningsbrønn 35/9-15 og 35/9-15 A på Gjøa-feltet. Gjøa-feltet er lokalisert innenfor PL 153 i blokkene 35/9 og 36/7 i den nordlige delen av Nordsjøen.

Søknaden er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om petroleumsvirksomhet til havs (Miljødirektoratet, 2016) og omfatter boring av én grunn gass pilot og én avgrensningsbrønn inkl. sidesteg.

Boreoperasjonene vil bli utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Yantai. Tidligste oppstart av boreoperasjonen er 1.11.2019 og total varighet på boreoperasjonen er 60 dager.

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering og utslipp av oljeholdig vann. I tillegg er beredskap ved en akutthendelse presentert. En oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks og utslipp til luft er gitt i hhv. Tabell 1.1 , Tabell 1.2 og Tabell 1.3.

Bruk og utslipp av kjemikalier

Oppsummering forbruk og utslipp

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 3244 og 743 tonn stoff i grønn kategori, bruk og utslipp av henholdsvis 948 og 45 tonn stoff i gul kategori, samt forbruk av 12 tonn stoff i rød kategori, se Tabell 1.1 .

Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i kap. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier og ytterligere detaljer er gitt i 11 Vedlegg A - Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier .

Forbruk stoff i grønn kategori

(tonn/

år)

Utslipp stoff i grønn kategori

(tonn/

år)

Forbruk stoff i gul kategori (tonn/år) Utslipp stoff i gul kategori (tonn/år)

Forbruk stoff i

rød kategori

(tonn/

år)

Utslipp stoff i

rød kategori

(tonn/

år) 104 og

100

101 102 103 104 og

100

101 102 103

3243,9 743,2 870,6 32,9 44,3 0,0 42,7 2,0 0,5 0,0 12,0 0,0

Tabell 1.1 Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene

Utslipp av borekaks

Utslipp av borekaks er gitt i Tabell 1.2 og er nærmere beskrevet i kap. 4.2 Borekaks og andre faste partikler.

Aktivitet Mengde (tonn)

Utslipp av borekaks ved boring av grunn gass pilot 86 Utslipp av borekaks ved boring av avgrensningsbrønn inkl. sidesteg 661 Tabell 1.2 Utslipp av borekaks ved boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl.

sidesteg

Utslipp til luft

Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering er vist i Tabell 1.3 og er nærmere beskrevet i kap. 6 Utslipp til luft.

Aktivitet CO2 (tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn)

Boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl. sidesteg

7317,9 122,4 11,5 2,3

Tabell 1.3 Utslipp til luft ved boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl. sidesteg

1 Sammendrag 2

(8)

Sårbar bunnfauna

Basert på gjennomførte borestedsundersøkelser er ingen forekomster at verneverdige bunnhabitater/bunndyrsamfunn identifisert i området ved Gjøa.

Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for boring av avgrensningsbrønnen (Akvaplan-niva, 2019).

Miljørisikoen på tvers av ressurstypene er vurdert som akseptabel. Miljørisikoen er høyest for sjøfugl åpent hav i perioden desember-februar, med 21,7% % av Neptune Energys akseptkriterier.

Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

En havgående beredskap med en ytelse tilsvarende totalt 5 NOFO-systemer (med overløpsopptakere) vil tilfredsstille aktivitetens ytelseskrav. Første system kan være operativt innen 6 timer. Fullt utbygd barriere 1 og 2 kan være operativt innen 24 timer.

En kystnær beredskap med ytelse tilsvarende totalt 5 Current Buster 4-systemer vil tilfredsstille den planlagte aktivitetens behov for å kunne håndtere samtidige operasjoner i de 5 eksempelområdene som har korteste drivtid <20 døgn, samt dekke Neptune Energy sitt ytelseskrav om å kunne håndtere den totale emulsjonsmengden (95-prosentilen) som vil kunne strande i influensområdet. Det første systemet skal være på plass innen 95-prosentilen av korteste drivtid til land (3,0 døgn). De resterende systemene kan mobiliseres sekvensielt.

NOFO vil kunne mobilisere 10 komplette kystsystem til nærmeste NOFO-base innen 5 døgn. Disse systemene vil kunne dekke behovet for beredskap i barriere 3 for 4 av de 5 eksempelområdene med drivtider kortere enn 20 døgn. For området Sverslingsosen-Skorpa vil Neptune Energy etablere en særskilt løsning for å ivareta kravet til kort responstid.

Beredskap i strandsonen kan løses innenfor NOFO sitt eksisterende avtaleverk.

1 Sammendrag 3

(9)

2 Generell informasjon

Aktiviteten det søkes om er å bore én avgrensningsbrønn 35/9-15 og 35/9-15 A på Gjøa-feltet i P1-segmentet. Før boring av de planlagte produksjonsbrønnene, som er en del av den videre utbyggingen av Gjøa-feltet, vil avgrensningsbrønnene 35/9-15 og 35/9-15 A bli boret for ytterligere informasjonssamling om struktur, reservoar, kontakter og fluider.

Søknaden er skrevet i samsvar med aktivitetsforskriften §66 og forurensningsforskriften kapittel 36. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets veileder (Miljødirektoratet, 2016). Operasjonen vil omfatte forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp av borekaks, utslipp til luft, avfallshåndtering, samt utslipp av oljeholdig vann. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø er beskrevet i kap.5 Planlagt forbruk og utslipp til sjø. Utslipp til luft er beskrevet i kap. 6 Utslipp til luft.

Informasjon om kontaktperson hos Neptune Energy er gitt i Tabell 2.1.

Navn Wenche R. Helland

Tittel Environmental Advisor

Adresse Neptune Energy Norge AS

Vestre Svanholmen 6, Sandnes P.O. Box 242, 4066 Stavanger Organisasjonsnummer 983 426 417

E-post [email protected]

Tlf arbeid 52031522

Mobil 99021989

Tabell 2.1 Kontaktdetaljer hos operatør

Kontroll, måling og rapportering

All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boreoperasjonen vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i

forbindelse ved boring av brønnene. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, kaks og avfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør (riggen).

Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i databasen NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier, inkludert de hvor HOCNF ikke er påkrevd. Neptune Energy evaluerer alle kjemikalier som er planlagt for bruk og utslipp ved boring av brønnene. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Neptune Energy benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for registrering og rapportering av miljødata.

Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktete utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings- og aktivitetsforskriften.

I henhold til Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven) § 11 samt HMS forskriftene søker Neptune Energy Norge AS, på vegne av partnere, om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boreoperasjoner på Gjøa-feltet i utvinningstillatelse PL 153.

2.1 Omfang

Aktiviteten som det søkes om er:

• Boring av grunn gass-pilot 35/9-U-4 ned til 1050 m under havbunnen fra en lokasjon nær bunnrammen. Denne aktiviteten gjennomføres som et risikoreduserende tiltak mot grunn gass.

2 Generell informasjon 4

(10)

• Boring av en avgrensningsbrønn 35/9-15 og sidesteg 35/9-15A ned til gjennom reservoaret for å påvise olje/vann kontakt samt å ta væskeprøver.

• Permanent plugge tilbake avgrensningsbrønn 35/9-15 og sidesteg 35/9-15A.

Denne søknaden omfatter:

• Forbruk og utslipp av vannbaserte bore- og brønnkjemikalier

• Forbruk av oljebaserte bore- og brønnkjemikalier

• Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier

• Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (riggkjemikalier)

• Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer

• Utslipp av borekaks fra seksjoner som bores med vannbasert borevæske

• Utslipp av oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

• Utslipp til luft fra daglig drift av riggen

• Beredskapskjemikalier, inkludert brannskum

• Avfallshåndtering

Boreoperasjonene vil bli utført med den nybygde flyteriggen Deepsea Yantai som drives av Odfjell Drilling. Riggen er en halvt nedsenkbar 6. generasjons borerigg, bygget for å operere på norsk sokkel og på havdyp inntil 1200 meter. Riggen er designet ut i fra strenge miljømessige kriterier og har CLEAN notasjon i henhold til DNVs klassifisering av nybygg, med fokus på doble barrierer for systemer med risiko for akutte utslipp.

Figur 2.1 Boreriggen Deepsea Yantai

Tidligste forventet oppstart for boringen på Gjøa er 1. november 2019. Estimert varighet for boreoperasjonen er totalt 60 dager.

2.2 Overordnet ramme for aktiviteten

Boreoperasjonene vil bli gjennomført i henhold til Neptune Energy sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er praktisk mulig.

(11)

Neptune Energy ønsker å være proaktiv i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt å kontinuerlig forbedre prestasjoner innen helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Neptune Energy har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og

beslutningsprosessene i alle aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål, skal beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljømessige praksis (BEP) benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Neptune Energy Norges HMS

retningslinjer er vist i Figur 2.2 og gjengitt på norsk under:

Figur 2.2 Neptune Energy HMS retningslinjer

Neptune Energy Norge AS HMS-retningslinjer

Vårt mål er å drive virksomheten vår uten personskader, skader på miljø og ulykker, både i dag og i fremtiden.

Neptune Energy krever et aktivt engasjement og ansvarlighet med hensyn til HMS fra alle medarbeidere – både egne ansatte og underleverandører.

Vi mener hendelser kan forebygges i våre aktiviteter, og for å nå denne målsettingen er vi avhengige av konstant innsats og samarbeid fra profesjonelle og ansvarlige enkeltpersoner.

Sammen skal vi:

1. Ta vare på medarbeiderne våre (inkludert underleverandører og interessenter) i alle arbeidsrelaterte aktiviteter gjennom identifisering, vurdering og styring av risiko.

2. Integrere HMS i beslutningsprosessene, ledelse og gjennomføringen av alle aktiviteter.

3. Prioritere sikkerhetshensyn høyere enn produksjon, kostnader og tidsplaner.

4. Oppnå best mulig HMS-resultater ved å opptre profesjonelt og etterleve alle gjeldende lover og forskrifter.

5. Lære av hendelser og tilløp, og oppmuntre til og legge til rette for deling av erfaringer og innsikt gjennom å etablere en kultur uten skyld og bebreidelse.

6. Gripe inn når usikre situasjoner oppstår.

7. Forebygge alvorlige ulykker ved å etterleve vår Global Operational Integrity Management Standard (GOIMS) og vårt HMS-styringssystem på en hensiktsmessig og effektiv måte.

8. Minimere påvirkningen på vårt miljø gjennom å forebygge forurensning, redusere utslipp, forbruk av naturressurser, resirkulere og redusere produksjonen av avfall.

9. Kommunisere åpent med interessentene våre og sikre forståelse av HMS-retningslinjene, målene og resultatene våre.

10. Kontinuerlig forbedre HMS-resultatene våre ved å overvåke egnetheten og effektiviteten av ledelsesstandard og styringssystemet vårt og lære av beste praksis i bransjen.

Alt personell som arbeider for Neptune Energy, skal overholde disse retningslinjene og være proaktiv når det gjelder å etterstrebe målet vårt om null ulykker.

Odfjell Drillings mål er å gjennom alle operasjoner opprettholde den høyeste sikkerhetsstandard, beskytte mennesker og minimere miljøpåvirkning. En beskrivelse av virkemidler for å oppnå målene er gitt i Odfjell Drillings HSE Policy (se Figur 2.3).

(12)

HSE POLICY

Odfjell Drilling shall maintain the highest safety standard and protect the health of our employees and others associated with our operations. Operations shall be conducted according to sound and environmental principles and in a manner to minimize any adverse environmental impact.

This will be achieved by:

• Complying with HSE legislation and other relevant requirements

• Avoiding personnel injury and harm to health and reducing environmental risks through effective risk management

• Monitoring, reviewing and continually improving HSE performance, including energy efficiency, through management by objectives

• Ensuring safety leadership and environmental stewardship are a prioritized part of management responsibility

• Developing an HSE culture based on competence, involvement and commitment from all in applying the Odfjell Drilling HSE rules:

I will always comply with rules and procedures I will always risk assess my work

I will always act when I see unsafe behaviour and conditions

• Developing and maintaining emergency response plans to prevent loss to the environment

• Promoting energy saving awareness and use of environmentally preferable processes and technologies

• Evaluating energy efficiency in new design and technologies

• Considering environmental preferable and energy efficient products and services in procurement processes

Simen Lieungh, CEO Odfjell Drilling 20.11.2017

Through continuous improvement achieve zero fault.

Figur 2.3 Odfjell Drilling HSE Policy Boring av brønnene på Gjøa P1 skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og

verdier blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:

• Kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet

• Risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess

• Kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene

• Samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen

• Trening og forberedelser av involverte enheter og personell

• Åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter

• Overvåking, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene

• Rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttende operasjoner

Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Neptune Energy det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

2.3 Lokasjon

Gjøa-feltet er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, omtrent 50 km nord-øst for Troll-feltet. Avgrensningsbrønn 35/9-15 ligger i PL 153 omlag 9 km nordøst for Gjøa innretningen og med korteste avstand til land på 39 km (Bulandet).

Lokasjonen av Gjøa-feltet med P1 avgrensningsbrønn er vist i Figur 2.4. Havdyp på lokasjonen er 363 meter. Gjøa-feltet ble påvist i 1989 og PUD ble levert til og behandlet av norske myndigheter i 2007. En søknad om oppfylt utredningsplikt samt fritak fra plan for utbygging og drift for videreutvikling av feltet ble overlevert OED i februar 2019 (Neptune Energy 2018 og Neptune Energy, 2019). Søknaden ble godkjent av OED 25/6-19.

Beliggenhet og lisensforhold

(13)

ª

1

' ª

'ª 1

1

j 1 1

ª

1

'ª ª

ª

! (

38.5 km PL636

PL929

PL153

PL636 B PL153 C

PL153 B

PL828

35/9-9

35/9-5

35/9-2

36/7-3

35/9-1 36/7-1

36/7-4

36/7-2 35/9-3

35/9-13 35/9-14

35/9-1 R 35/6-2 S

35/9-4 S 35/6-1 S

35/12-5 S 35/12-6 A 35/12-6 S

35/9-14 A

35/9-12 S PL682

PL989 PL930

PL925 PL928

PL378

36 35

5°E 5°E

4°E 4°E

61°20'N 61°20'N

! ( 35/9-15

Neptune operated Neptune partner Other licences

0 2.5 5 10

Kilometers

±

^Florø

Figur 2.4 Lokasjon P1 avgrensningsbrønn

Gjøas influensområde ligger primært i Nordsjøen og Norskehavet. Det atlantiske vannet og den norske kyststrømmen flyter begge generelt i nordlig retning i Norskehavet. Vannet i den norske kyststrømmen har lav salinitet og danner fronter mot det atlantiske vannet. I disse frontene blir det høy biologisk produksjon. Norskehavet er sterkt preget av

frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Til Nordsjøen kommer det vann fra Atlanterhavet med høy saltholdighet og et signifikant bidrag av mer ferskvannspåvirket vann fra Baltikum, og tilsig av ferskvann fra elver. Strømbildet i det området hvor Gjøa ligger er i hovedsak preget av den norske kyststrømmen som beveger seg nordover langs norskekysten. Strømmene ellers i Nordsjøen er meget vindpåvirket. Ved en eventuell utblåsning av olje vil både vindretning og -styrke ha sterk påvirkning på oljens drivretning.

Miljøforhold ved lokasjonen

Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter kan forekomme i svært høye antall. Planteplankton finnes i enorme antall under våroppblomstringen. Dette gir grunnlag for oppvekst av de mange fiskeartene som gytes både i Nordsjøen og Norskehavet (Akvaplan-niva, 2019). Den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer. Fiskeressursene varierer med dybdeforholdene, med innflytelsen av ferskvann fra elver, samt vindretning og -styrke. Dybdevariasjonen påvirker lokale bevegelser i vannmassene.

Vanndypet er 363 m MSL på borelokasjonen. Det er blitt utført borestedsundersøkelser i 2006 og 2019. Området er relativt flatt og består hovedsaklig av fin sand. Ingen potensielt sensitive habitater som kaldtvannskoraller eller

svampsamfunn definert som OSPAR type dyphavs svampaggregering er identifisert. Miljøovervåking av bunnhabitater på Gjøa-feltet har vært utført hvert 3. år siden 2011. Grunnlagsundersøkelser for P1 lokasjon ble gjennomført 2. kvartal 2019, som del av programmet for miljøovervåking i region 3. Programmet for overvåkingen er utarbeidet av DNV GL og godkjent av Miljødirektoratet.

(14)

2.4 Planlagte miljørisikoreduserende tiltak

Den planlagte boreoperasjonen vil foregå i et område hvor Neptune Energy er godt kjent på grunn av tidligere boreaktiviteter i samme område.

Risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen har blitt vurdert gjennom hele planleggingsfasen frem til innsendelse av utslippssøknaden, samt gjennom miljørisiko- og beredskapsanalyser, både operasjonelt og med hensyn til HMS og miljøpåvirkning. I det videre arbeidet frem mot oppstart av boreoperasjonen vil det bli gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av de planlagte aktivitetene.

I Tabell 2.2 er det gitt en oversikt over utslipps- og miljørisikoreduserende tiltak som allerede er eller vil bli implementert i prosjektet.

Risikoaspekt Tiltak

Akutte utslipp av olje (utblåsning/

brønnlekkasje)

• Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen for en ukontrollert utblåsning. Program for setting av foringsrør er gjennomført iht.

retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Neptune Energys styrende dokumenter. I det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging vil flere tiltak bli vurdert. Løpende risikovurderinger vil bli gjort under

boreoperasjonene.

• For å unngå en utblåsning skal det alltid være to uavhengige fysiske barrierer på plass, i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP.

Mindre akutte utslipp • Riggen skal opereres slik at det alltid er to fysiske barrierer mot søl av olje og kjemikalier til sjø

• Prosedyrer og operasjonelle rutiner vil bli implementert for å forhindre akutte utslipp, samt for å begrense og samle opp uhellsutslipp før de går til sjø

• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av kjemikalier og diesel vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.

Utslipp av borekaks • Utslipp av borekaks er begrenset til utslipp fra boring av topphullseksjonene. Boring av 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene vil bli utført med oljebasert borevæske.

• All borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli håndtert av

borevæskeleverandør MI-Swaco. Kaksen blir sendt i dedikerte avfallskontainere til land for forsvarlig og forskriftsmessig håndtering.

Bruk og utslipp av kjemikalier • Det skal være fokus på å minimere kjemikalieforbruk. Gjenbruk skal gjennomføres der det er mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp.

• Fokus på bruk av miljøvennlige kjemikalier (miljøkategori grønn og gul).

• Bruk av ROV, for a verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonen for å se til at dette er iht. plan, vil bli brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner

Utslipp av oljeholdig vann • Lukket drainsystem

• Prosedyrer for opplæring av håndtering av drainsystemet samt for låsing/opplåsing av ventiler for utslipp til sjø på plass.

• Riggen har installert en Rena slopbehandlingsenhet som renser alt vann fra både rene og skitne områder til <15 ppm før utslipp til sjø.

Bruk av gjengefett (dope) • Bruk av gjengefett på borestreng, foringsrør og stigerør vil bli begrenset i størst mulig grad, men innenfor operasjonelt akseptable nivåer. Det vil bli benyttet gjengefett i gul kategori.

Utslipp til luft • Under boringen av topphull og geopilot vil riggen være oppankret, noe som reduserer utslippene til luft sammenlignet med bruk av dynamisk posisjonering.

• Det benyttes diesel med lavt svovelinnhold, hvilket reduserer SOx-utslippene til luft.

• Rigg vil implementere et system for energiledelse med fokus på energieffektivitet og reduksjon av utslipp fra boreoperasjonene.

Avfall • Det vil være gode kildesorteringsløsninger for avfall ombord på riggen, og det vil være fokus på å redusere avfallsmengden og følge opp avfallshåndteringen slik at det ikke oppstår avvik. Riggen har spesielt fokus på å redusere forbruket av engangsservise, som plast- og pappkopper.

Tabell 2.2 Utslipps- og miljørisikoreduserende tiltak

(15)

Risikoaspekt Tiltak

Verifikasjoner • Det planlegges for en ytre miljø verifikasjon med fokus på barrierestyring/

utslippspunkter, kjemikaliestyring og avfallshåndtering. Dette omfatter blant annet kontroll og inspeksjon av slanger, ventiler, kjemikalielagring, kakshåndtering og dreneringssystem. Det vil også være fokus på at operasjonene gjennomføres iht. krav og tillatelser.

SSRA og WSRA • En områdespesifikk risikovurdering (SSRA) og brønnspesifikk risikovurdering (WSRA) med relevant personell vil blir gjennomført. Ytre miljørisiko vil bli dekket i denne gjennomgangen.

ALARP As Low as Reasonably Practicable

BAT Best Available Techniques/Technologies

BOP Blow out preventer

CB4 Current Buster 4 system

DP Dynamisk posisjonering

HI Havforskningsinstituttet

HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format

MD Measured Depth

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

NOROG Norsk Olje og Gass

OED Olje- og Energidepartementet

Ptil Petroleumstilsynet

PUD Plan for utbygging og drift

RMR Riserless Mud Recovery

sg specific gravity

SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter

Tabell 2.3 Forkortelser

2.5 Forkortelser

(16)

3 Aktivitetsbeskrivelse

Primærmålene for boring av grunn-gass pilot er:

• Bekrefte at det ikke er grunn gass tilstede før boring av topphull (det er lettere å forhindre innstrømming av gas i et mindre borehull enn i det store topphullet)

Primærmålene for boring av P1 avgrensningsbrønn (35/9-15 (15A)) er:

• Forbedre beslutningsgrunnlaget for boring av en eventuell tredje oljeprodusent ved å bore gjennom oljesonen og vannsonen for å innhente data om reservoaregenskapene i randen av P1 Nord struktur

• Bekrefte olje-vannkontakten og reservoar trykk

Primærmålene for permanent plugging av P1 avgrensningsbrønn (35/9-15 (15A)): er:Duva

• Sikre at avgrensningsbrønn ikke forhindrer boring av oljeprodusent

• Sikre at reservoar væsker ikke kan lekke ut gjennom den forlatte brønnen Basisinformasjon om 35/9-U-4 og 35/9-15 (15A) er gitt i tabell Tabell 3.1.

Brønnidentitet 35/9-U-4, 35/9-15 og 35/9-15A

Utvinningstillatelse PL153

Tidspunkt for tildeling 08/07/1988

Organisasjonsnummer for PL153 997 004 523

Lisenshavere Neptune Energy Norge AS (operatør) (30%)

Petoro AS (30%) Wintershall (20%) DEA (8%) OKEA AS (12%)

Spud lokasjon (lengde-/breddegrad) avgrensningsbrønn 61°23'55,62" N, 3°58'23,96" E Spud lokasjon (UTM koordinater, sone 31) avgrensningsbrønn 551 983E, Y : 6 807 757N

Vanndyp 363,3 meter

Avstand til land 39 km

Planlagt boredyp 1050 mMDRT for 35/9-U-4

2560 mMDRT for 35/9-15 3250 mMDRT for 35/9-15A

Varighet inntil 60 dager

Tabell 3.1 Basisinformasjon om brønnene

Reserver og reservoar

Gjøa er et olje- og gassfelt i den nordlige delen av Nordsjøen, 50 kilometer nordøst for Troll. Gjøa ble påvist i 1989 og ligger i utvinningstillatelse 153. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2007 og produksjonen startet opp i 2010.

Reservoaret i Gjøa inneholder gass over en relativt tynn oljesone i sandstein av jura alder i Dunlin-, Brent- og

Vikinggruppene. Feltet omfatter flere skråstilte forkastningssegmenter (P1-P7) med variabel reservoarkvalitet. I PUD for Gjøa ble det besluttet å kun utvinne olje og gass fra Viking-gruppen, mens de dypereliggende reservoarene ble klassifisert som mulige framtidige tilleggsreserver. Ressursene i Brent- og Dunlin-gruppene, påvist av letebrønn 35/9-1 i 1989, er nå planlagt utbygd gjennom P1-prosjektet. Utbyggingskonseptet inkluderer tre produksjonsbrønner boret fra en

havbunnsramme med fire brønnslisser. Før boring av produksjonsbrønnene vil avgrensningsbrønnene 35/9-15 og 35/9-15A bli boret for ytterligere informasjonssamling om struktur, reservoar, kontakter og fluider.

3 Aktivitetsbeskrivelse 11

(17)

3.1 Boreplan

Grunn-gass pilot

I åpent vann bores det til dyp 1050 m MD. 9 7/8" grunn gass pilot er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Grunn gass pilot er planlagt plugget med sement.

Avgrensningsbrønn

37,5" seksjon bores til 455 m MD og lederør settes. 26" blir deretter boret til 1050 m MD og 20" foringsrør satt. Stigerør og BOP monteres på brønnhode og 17 1/2" vil bli boret med oljebasert borevæske fra 1050 m MD og til 2850 m MD med retur av borevæske og kaks til rigg. Foringsrør i størrelse 13 3/8" vil bli kjørt og sementert på plass. Fra 13 3/8" foringsrør sko bores 12 1/4" seksjon ned til reservoar til dyp m MD. Foringsrør i størrelse 9 5/8" vil bli sementert på plass. Fra 9 5/8

" foringsrør sko bores 8 1/2" seksjon ned til dyp 2560 m MD. 8 1/2" seksjonen er planlagt plugget tilbake med sement til 9 5/8" foringsrør. 8 1/2" sidesteg vil bores fra 9 5/8" foringsrør sko til 3250 m MD.

Avgrensningsbrønn sidesteg

Det er planlagt å bore et sidesteg 8 1/2" til sørlig del av P1 segmentet (35/9-15A). Utslippsmengder er omsøkt og sidesteg er vist i tid- og dybdekurve.

Plugging av brønn

Brønn vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010, Chpt. 9 Abandonment (NORSOK D-010, 2013).

9 7/8”

Pilot Hole

Drill 12 1/4” Section

Drill 8 ½”

Section Drill 8 ½”

Sidetrack BOP Work

Run 30”

Run 20”

Run 9 5/8”

P&A Mainbore

P&A Well Run 13 3/8”

Drill 17 1/2” Section

35/9-15 (15A Sidetrack) – P1 Appraisal well

Drill 37.5” Section Drill 26” Section

Figur 3.1 Tid- og dybdekurve

(18)

Brønn Aktivitet Tidsestimat (dager)

Akkumulert tid (dager)

Rigg Mob 3 3

Grunn gass pilot 35/9-U-4 Grunn gass pilot 4 7

Avgrensningsbrønn (inkl. sidesteg) 35/9-15 (15A) Bore 37,5" hull 1,5 8,5

Sette 30" lederør 1,5 10

Bore 26" hull 3 13

Sette 20" lederør 2 15

Se BOP 1,5 16,5

Bore 17 1/2" hull 2,5 19

Sette 13 3/8" foringsrør 3 22

Bore 12 1/4" hull 4 26

Sette 9 5/8" foringsrør 5 31

Bore 8 1/2" hull 4 35

Data innsamling 5 40

Bore 8 1/2" Sidesteg 9 49

P&A Sidesteg 2 51

P&A hele brønn 4 55

Subsea move off 2 57

Demob 3 60

Tabell 3.2 Operasjonsrekkefølge

Den planlagte brønnkonstruksjonen består av et 4-strengers brønndesign som beskrevet under og vist i Figur 3.2 og Figur 3.3.

3.2 Brønndesign

9 7/8" hullseksjon

Grunn gass pilot

Et 9 7/8" hull bores fra lokasjon nær hovedbrønn til 1050 m MD for å undersøke om det er grunn gass tilstede.

37,5" seksjon / 30" lederør

Avgrensningsbrønn 35/9-15

Et 37,5" hull er planlagt boret fra 363,3 m MD til 455 m MD. Hullet bores med sjøvann med retur til havbunn. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 30" lederør .

26" seksjon / 20" overflaterør

Et 26" hull er planlagt boret fra 455 m MD til et gitt dyp innenfor 1050 m MD. Hullet bores med 1,40-1,45 sg tung borevæske med retur til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 20" overflaterør som støpes på plass med sement.

17 1/2" seksjon / 13 5/8" overflaterør

Et 17 1/2" hull er planlagt boret fra 1050 m MD til et gitt dyp innenfor intervallet 1700 m MD til 1800 m MD. Hullet bores med 1,20 - 1,35 sg tung borevæske med retur til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 13 3/8" foringsrør som støpes på plass med sement.

(19)

12 1/4 " seksjon / 9 5/8" overflaterør

Et 12 1/4" hull er planlagt boret fra 1750 m MD til et gitt dyp innenfor intervallet 2050 m MD til 2150 m MD. Hullet bores med 1,20 - 1,30 sg tung borevæske med retur til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 9 5/8" foringsrør som støpes på plass med sement.

8 1/2"seksjon for prøvetaking

8 1/2"seksjonen er planlagt boret fra 2130 m MD til totalt dyp på 2560 m MD, med 1,20 - 1,30 sg tung borevæske med retur til riggen. Det er forventet at det i reservoaret blir funnet olje slik at væskeprøver kan innsamles med loggeverktøy.

Hullseksjonen skal blir plugget med sement til 9 5/8" overflaterør.

Top Reservoir Seabed 363,3 m MSL / 390,6 m BRT

Surface Casing

Intermediate Casing

Wellbore Drawing PL 153 Gjøa Gjøa 35/9-15

Date: 28.06.2019 By: Malte Damm Drawing not to scale

MSL 27,3 m

Conductor

Production Casing

8 ½ Open Hole

2560 m MD RT / 2500 m TVD RT RT 0 m

Tryggvas on Weak Zone Lower Kyrre Losses Nordland Rogaland Shallow Water

Viking Depletion Nordland Boulders

9 5/8 Production casing 2132 m MD RT / 2080 m TVD RT 13 3/8" Intermediate casing 1750 m MD RT / 1745 m TVD RT 20" Casing

1050 m MD RT / 1050 m TVD RT 30" Conductor

455 m MD RT/ 455 m TVD RT

Figur 3.2 Skisse brønnkonstruksjon avgrensningsbrønn (35/9-15)

(20)

Avgrensningsbrønn sidsteg 35/9-15A

8 1/2" seksjon

8 1/2" seksjonen er planlagt boret fra 2130 m MD til totalt dyp på 3250 m MD, med 1,20 - 1,35 sg tung borevæske med retur til riggen. Hullseksjon blir plugget med sement til 9 5/8" foringsrør.

Top Reservoir Seabed 363,3 m MSL / 390,6 m BRT

9 5/8 Production casing 2132 m MD RT / 2080 m TVD RT Surface

Casing

Intermediate Casing

Wellbore Drawing PL 153 Gjøa Gjøa 35/9-15A (Sidetrack from 9 5/8" shoe)

Date: 28.06.2019 By: Malte Damm Drawing not to scale

MSL 27,3 m

Conductor

Production Casing

13 3/8" Intermediate casing 1750 m MD RT / 1745 m TVD RT

8 ½ Sidetrack

3250 m MD RT / 2460 m TVD RT 20" Casing

1050 m MD RT / 1050 m TVD RT 30" Conductor

455 m MD RT/ 455 m TVD RT RT 0 m

Tryggvas on Weak Zone Lower Kyrre Losses Nordland Rogaland Shallow Water

Viking Depletion Nordland Boulders

Figur 3.3 Skisse brønnkonstruksjon avgrensningsbrønn sidesteg (35/9-15A)

(21)

4 Fysisk påvirkning av havbunnen

Fysisk påvirkning av havbunnen inkluderer eventuell oppankring av borerigg samt utslipp av borekaks og andre faste partikler. En vurdering av konsekvenser knyttet til disse aktivitetene er gitt i påfølgende kapitler.

Det planlegges for at boreriggen Deepsea Yantai skal operere på DP (dynamisk posisjonering) under operasjon på lokasjon 35/9-15 (15A) samt ved boring av grunn gass pilot. Ved å operere på DP kan riggen effektivt skifte posisjon samt

orientering etter behov. Omsøkte utslipp til luft er basert på bruk av DP. Endelig beslutning angående valg av oppankring vs. DP er avhengig av resultater fra forankrings- og stigerøranalyse. Skulle analyser tilsi at riggen må ankres opp vil riggen ankres opp iht gjeldende regelverk. 35/9-15 (15A) er en åpen lokasjon med minimal interferens for ankersystemer. Det er ikke forventet negative konsekvenser for miljøverdier ved en eventuell oppankring da det i Gjøa-området ikke er

identifisert potensielt sensitive habitater som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn.

4.1 Oppankring

4.2 Borekaks og andre faste partikler

Borekaks

Beregnede mengder borekaks er vist i Tabell 4.1. Kaks generert under boring av den øverste topphullsseksjonen vil bli sluppet til sjø på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. For 26" seksjonen vil borekakset og boreslammet bli pumpet opp til riggen (ved bruk av RMR) og bli separert over vibrasjonssikt (shakere). Borekaks med vedheng av vannbasert boreslam vil deretter bli sluppet ut fra riggen.

Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil etter utslipp fra rigg spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske andre steder på sokkelen har vist at konsekvensene vil være kortvarige og begrenset til lokal nedslamming av havbunnen.

For 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene (som bores med oljebasert borevæske), vil borekakset med vedheng av

borevæske bli samlet sammen på vibrasjonsristen, og deretter sendt i land i containere for forsvarlig behandling som farlig avfall.

Brønnseksjon Lengde (m) Type borevæske Borekaks

(tonn) Disponering

9 7/8" (grunn gass pilot) 669 Vannbasert 86 Utslipp til sjø

37 1/2" 68 Vannbasert 125 Utslipp til sjø

26" 601 Vannbasert 536 Utslipp til sjø

17 1/2" 694 Oljebasert 281 Ilandføring

8 1/2" sidesteg 973 Oljebasert 94 Ilandføring

Totalt (tonn) 1231

Totalt til sjø (tonn) 747

Totalt til sjø (m3) 287

Tabell 4.1 Estimert mengde borekaks per seksjon for boring av grunn gass pilot og avgrensningsbrønn inkl.

sidesteg

Kaksspredningsanalyse er ikke utført for Gjøa ettersom det ikke er påvist koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen. Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller bunnsamfunn som følge av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet.

4 Fysisk påvirkning av havbunnen 16

(22)

Sement

Sementering av topphullseksjonene vil som vist i tabell i kap. 11.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier medføre et totalt utslipp på opptil 278 tonn sementkjemikalier til sjø. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp.

Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og sement fra produksjonsboring på Gjøa er oppsummert vurdert å medføre små og forbigående konsekvenser for bunnfauna i form av lokal nedslamming begrenset til

nærområdene rundt borelokalitetene.

4 Fysisk påvirkning av havbunnen 17

(23)

5 Planlagt forbruk og utslipp til sjø

5.1 Sammendrag av omsøkte utslipp

Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp fordelt på bruksområder er vist i Tabell 5.1. En detaljert oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fremgår av tabeller i 11 Vedlegg A - Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier.

Kjemikaliemengder er beregnet ut fra informasjon fra HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals. Kjemikalier i gul kategori er valgt dersom det ikke er tilgjengelig produkter i grønn/PLONOR kategori som er teknisk akseptable. Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i kategorien sort eller rød. Det er ikke benyttet kjemikalier i kategori gul Y3.

En miljøvurdering av kjemikalier i kategori gul Y2 og rød er gitt i kapittel 5.1.1 Miljøvurdering av kjemikalier.

Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)

Grønne Gule Røde Grønne Gule

Vannbasert borevæske 477 29 477 29

Oljebasert borevæske 742 776 12

Sementkjemikalier 2 020 142 262 16

Hjelpekjemikalier 4,6 0,7 4,6 0,5

Tabell 5.1 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gjøa-feltet

5.1.1 Miljøvurdering av kjemikalier

Neptune Energy legger vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Fokus er å velge kjemikalier basert på vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT), teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (beste miljøpraksis - BEP).

Kategoriseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til aktivitetsforskriften §§ 62 og 63.

Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot HOCNF data mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via databasen NEMS Chemicals. Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategori (svart, rød, gul eller grønn) i henhold til aktivitetsforskriften § 63 og til å utføre en miljørisikovurdering. Gule kjemikalier er i tillegg kategorisert på bakgrunn av forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliet (Y1, Y2, Y3). Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen.

Kjemikalier kategorisert som grønne, gule og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko.

Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesielt fokus. Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig

miljørisiko, og skal, i henhold til Neptune Energys interne prosedyrer, unngås brukt.

En miljøvurdering av omsøkte produkter i kategoriene gul Y2 og rød er gitt i Tabell 5.2. Kjemikalier i grønn, gul og gul Y1 kategori er ikke med i tabellen da miljørisiko ved bruk av disse kjemikaliene er vurdert som lav.

5 Planlagt forbruk og utslipp til sjø 18

(24)

Produkt Miljøkategori Miljøvurdering Begrunnelse for bruk av kjemikalier i svart, rød og gul 102/103 kategori Borevæske-

kjemikalier

One-Mul NS Gul Y2 One-Mul inneholder et langkjedet fettsyrederivat og tilsettes oljebasert borevæske for å sikre stabilitet og brønnkontroll. Kjemikaliet er lite giftig for vannlevende organismer og middels

nedbrytbart. Noe potensial for bioakkumulering.

Komponenten som er klassifisert Y2, må benyttes for å ha kontroll på mudstabilitet og sikre stabil trykkolonne i brønnen.

Truvis Gul Y2 Produktet består av kvartære

ammoniumsforbindelser og har en moderat nedbrytning. Forventes å biogradere til stoff som ikke er miljøfarlige. Er ikke giftig for vannlevende organismer.

Komponenten som er klassifisert Y2, må benyttes på grunn av temperaturen i brønnen og sikre kontroll for sig stabilitet og hullrensing.

Versatrol M Rød Produktet består av en komponent som ikke har potensial for bioakkumulering, men som brytes sakte ned i marint miljø. Svært lite giftig.

Komponenten som er klassifisert rød må benyttes på grunn av temperaturen i brønnen, og stabilitet for å sikre kontroll på potensiell væsketap til formasjonen.

Sement- kjemikalier

Halad-300L NO

Gul Y2 Inneholder omlag 7 % virkestoff, resten er ferskvann og brukes under sementering. I det gule stoffet er en liten andel et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart. Det resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke

bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned.

Akutt miljøeffekt av utslippet av dette kjemikalet vil i fortynnet tilstand være lav, men vil medføre noe utslipp av polymerer med lav

bionedbrytbarhetsevne (Y2).

Kjemikaliets funksjon er å hindre tapt sirkulasjon. Det er ikke identifisert et egnet produkt for substitusjon.

Halad-350L NO

Gul Y2 Produktet er lett biologisk nedbrytbart og løselig i vann. Forventes ikke å bioakkumulere. Inneholder tre stoff i gul kategori, ingen av disse har

potensiale for bioakkumulering.

Kjemikaliet er nødvendig for å redusere faren for tap av sement under

pumpejobber. Det er ikke identifisert et egnet produkt for substitusjon.

SCR-100L NS Gul Y2 Benyttes som retarder i sementering. Produktet har moderat bionedbrytbarhet og dermed på substitusjonslisten. For øvrig er kjemikaliet biologisk inert ved å ikke bioakkumulere eller være giftig slik at miljørisiko vil være knyttet til marin kontaminering. Produktet brukes i sementblandinger og blir fanget i herdet sement slik reell miljøeksponering er liten.

SCR-220L (gul Y1) vil delvis kunne erstatte SCR-100 L NS og bruken av kjemikaliet er økende. Bruk av SCR-200L vil kreve et sterkere dispergeringsmiddel enn hva som finnes på markedet idag. Arbeid pågår for å finne dette.

Hjelpe- kjemikalier

Jet-Lube HPHT Thread Compound

Gul Y2 Produktet består av organiske og uorganiske gule stoffer samt grønne stoffer. Det gule organiske stoffet har lavt potensiale for bioakkumulering og har moderat bionedbrytbarhet.

Nedbrytningsprodukter vil raskt biodegradere til forbindelser som ikke er miljøfarlige. Er ikke giftig for marine organismer.

Valgt ut fra tekniske egenskaper. Til bruk ved boring med oljebasert borevæske og dermed ingen utslipp til sjø.

Tabell 5.2 Miljøvurdering av kjemikalier

Ved kontraktsinngåelse og gjennom de ulike fasene av brønnarbeidet vil Neptune Energy følge opp leverandørene med hensyn til valg av kjemikalier, substitusjon eller utfasing av farlige kjemikalier som går til utslipp. Leverandørene har selv utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori) og Neptune Energy vil i samarbeid med dem gjøre nødvendige vurderinger om mulighet for substitusjon eller utfasing. Videre er det utarbeidet prosesser for boreriggen knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring av kjemikalier mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinsten. En substitusjonsplan for boreriggen vil bli utarbeidet.

5.1.2 Substitusjon

(25)

Under de omsøkte Gjøa-operasjonene vil det brukes og slippes ut kun kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Av disse kjemikaliene er størst miljørisiko knyttet til kjemikalier i kategori gul Y2, dvs. produkter som brytes langsomt ned og gir opphav til stabile komponenter som ikke er farlige for miljø. Disse kjemikaliene vurderes som akseptable, men Neptune Energy har fokus på denne type produkter som et en del av føre-var prinsippet. Y2-kategorien utgjør 1,1 % av det totale utslippet av kjemikalier kategorisert som gule. Videre vil det benyttes røde og svarte stoffer i forbindelse med hhv.

oljebasert borevæske og lukkede system. Disse stoffene vil ikke slippes ut til sjø.

5.2 Bore- og brønnkjemikalier

5.2.1 Borevæskekjemikalier

Et oversikt over omsøkte mengder forbruk og utslipp av borevæske er vist i Tabell 5.1. En detaljert oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier fremgår av tabeller i kap. 11 Vedlegg A - Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier . Grunn gass pilot

Grunn gass pilot er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Grunn-gass pilot er planlagt plugget med sement.

Avgrensningsbrønn

37,5"-seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. 37,5"-hullet vil bli fortrengt til vannbasert borevæske før kjøring av brønnhode med 30" foringsrør som sementeres på plass.

26"-seksjonen som er planlagt boret med vektet vannbasert borevæske med retur til riggen. 26"-hull vil bli fortrengt med egnet vannbasert borevæske før kjøring av 20" foringsrør som sementeres på plass.

Videre boring av avgrensningsbrønnen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem, 17 1/2"-seksjonen, 12 1/4"- seksjonen og 8 1/2"-seksjonen er alle planlagt boret med oljebasert borevæske. Nærliggende brønner har vist

tilstedeværelse av reaktiv leire i Rogaland formasjonen. Erfaringer fra tidligere Gjøa borekampanje danner grunnlaget for beslutningen om bruk av oljebasert borevæske. I tidlige faser av Gjøa borekampanje ble det brukt vannbasert borevæske, men hull/skifer ustabilitet var blant problemer som ble observert (Gjøa 36/7 E-4H, F-1H), og som en konsekvens ble borevæskesystem endret til oljebasert for alle de påfølgende brønnene i Gjøa sin borekampanje.

MI-Swaco er valgt som leverandør av borevæsker. Komponentene i den valgte Versatec oljebaserte borevæske består av en rekke produkter som vist i Tabell 11.2. Mengden røde kjemikalier som skal benyttes er i størrelsesorden 0,8 vekt%, mens mengden gule produkter utgjør omtrent 50 vekt%. Resterende er grønne produkter, i hovedsak vektmaterialet barytt. En miljøvurdering av borevæskekjemikalier i kategori gul Y2 og rød, og begrunnelse for bruk, er gitt i Tabell 5.2.

Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske samles opp på riggen vil bli sendt til godkjent avfallsmottak på land.

Utslipp av borevæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkulering. Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og ikke kan rekondisjoneres for gjenbruk. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske som renses og samles opp på riggen vil bli sendt til godkjent avfallsmottak på land.

Dersom det under boring oppstår vesentlige utfordringer (hullrenskning, fastkjørt borestreng, brønnustabilitet osv.), er det identifisert beredskapskjemikalier som vil bli benyttet i boreslammet. For detaljer om beredskapskjemikalier, se kap. 12 Vedlegg B - Beredskapskjemikalier.

Plugging av avgrensningsbrønn

Avgrensningsbrønn er planlagt plugget med sement. Det vil være rester av oljebasert slam som vil ligge igjen i avgrensningsbrønnen etter plugging.