1 Sammendrag og konklusjon 1
2 Liste over forkortelser og definisjoner 3
3 Innledning 5
4 Overordnet ramme for aktiviteten 7
5 Boreplan 8
5.1 Hovedbrønn 8
5.2 Sidesteg 10
5.3 Produksjonstest 12
6 Naturressurser i området 14
6.1 Generell områdebeskrivelse 14
6.2 Grunnlagsundersøkelsen 15
7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 18
7.1 Vurdering av kjemikalier 18
7.2 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier 18
7.2.1 Borekjemikalier 19
7.2.2 Sementkjemikalier 20
7.2.3 Kompletteringskjemikalier 21
7.2.4 Produksjonstestkjemikalier 23
7.2.5 Riggkjemikalier 24
8 Andre planlagte utslipp til sjø 26
8.1 Utslipp av drenasjevann 26
8.2 Utboret masse (Borekaks) 27
8.3 Sot og oljenedfall under brønntest 27
9 Utslipp til luft 29
9.1 Kraftgenerering på rigg 29
9.2 Produksjonstest 30
10 Utslippsreduserende tiltak 31
12 Miljørisiko ved akutte utslipp 34
12.1 Akseptkriterier for akutt forurensning ved boreoperasjoner 34
12.2 Inngangsdata for analysene 34
12.2.1 Utvalg av naturressurser og bestandsdata 34
12.2.2 Oljens egenskaper 35
12.2.3 Valg av dimensjonerende hendelser 35
12.2.4 Drift og spredning av olje 36
12.3 Oppsummering av miljørisiko 39
12.4 Miljørisiko relatert til en brønntest 40
13 Beredskap mot akutt forurensning 41
13.1 Beredskapsanalyse 41
13.2 Kjemisk dispergering 42
13.3 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 43
14 Kontroll, måling og rapportering 44
15 Referanser 45
16 Omsøkte kjemikalier 46
17 Beredskapskjemikalier 56
3.1 Lokasjon av Fogelberg med omkringliggende felt . . . 5
5.1 Basis brønndesign 6506/9-4S . . . 9
5.2 Planlagt brønndesign sidesteg 6506/9-4A . . . 11
5.3 Hovedkomponenter i testoppsett på riggen . . . 12
6.1 Analyseregion og viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter ( . . . 14
6.2 Korallforekomster og brønnlokasjoner ved Fogelberg . . . 16
6.3 Sannsynlig influensområde utslipp utboret masse . . . 17
12.1 Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt et overflateutslipp. . . 37
12.2 Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt et sjøbunnsutslipp . . . 38
12.3 Høyeste sannsynlighet for miljøskade og miljørisiko for alle analyserte V . . . 39
1.1 K j e m i k a l i e r p l a n l a g t f o r b r u k t o g s l u p p e t u t . . . 1
5.1 E s t i m e r t v a r i g h e t f o r b o r e o g b r ø n n a k t i v i t e t e r . . . 8
7.1 U n d e r k a t e g o r i e r f o r g u l e s t o f f e r . . . 18
7.2 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l b o r e k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i g u l . . . 19
7.3 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l b o r e k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i g u l . . . 19
7.4 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l b o r e k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i r ø d . . . 20
7.5 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r f o r d e g u l e s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e n e . . . 21
7.6 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r f o r d e g u l e k o m p l e t t e r i n g s k j e m i k a l i e r . . . 22
7.7 F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r f o r p r o d u k s j o n s t e s t k j e m i k a l i e n e . . . 23
7.8 M i l j ø e g e n s k a p e r f o r r i g g k j e m i k a l i e r . . . 25
8.1 O v e r s i k t o v e r e s t i m e r t m e n g d e b o r e k a k s f o r d e u l i k e s e k s j o n e n e i h o v e d s . . . 27
8.2 E s t i m e r t e u t s l i p p a v s o t o g k o n d e n s a t v e d e n e v e n t u e l l p r o d u k s j o n s t e s t . . . 28
9.1 U t s l i p p t i l l u f t f r a d r i f t a v r i g g . . . 29
9.2 E s t i m e r t e u t s l i p p t i l l u f t f r a p r o d u k s j o n s t e s t . . . 30
9.3 U t s l i p p s f a k t o r e r b e n y t t e t f o r p r o d u k s j o n s t e s t . . . 30
10.1 E k s e m p l e r p å m u l i g e s c e n a r i e r s o m k a n m e d f ø r e m i n d r e a k u t t u t s l i p p . . . . 32
12.1 C e n t r i c a E n e r g i s a k s e p t k r i t e r i e r f o r b o r e o p e r a s j o n e r ( C e n t r i c a , 2 0 1 2 ) . . . 34
12.2 S a n n s y n l i g h e t s f o r d e l i n g a v u t s l i p p s r a t e r o g - v a r i g h e t e r f o r F o g e l b e r g . . . 36
13.1 T i d s v i n d u f o r k j e m i s k d i s p e r g e r b a r h e t a v S m ø r b u k k k o n d e n s a t f o r u l i k e . . . 42
13.2 A n b e f a l t o l j e v e r n b e r e d s k a p b a s e r t p å d i m e n s j o n e r e n d e D F U . . . 43
16.1 T o t a l e m e n g d e r k j e m i k a l i e r . . . 47
16.2 V a n n b a s e r t b o r e v æ s k e . . . 48
16.3 O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e . . . 49
16.4 O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e i s i d e s t e g . . . 50
16.5 K o m p l e t t e r i n g . . . 51
16.6 S e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r . . . 52
16.7 S e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r . . . 53
16.8 P r o d u k s j o n s t e s t k j e m i k a l i e r . . . 54
16.9 R i g g k j e m i k a l i e r . . . 55
17.1 O v e r s i k t o v e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r f o r m u l i g b r u k i b o r e s l a m . . . 56
17.2 O v e r s i k t o v e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r f o r m u l i g b r u k i s e m e n t . . . 57
1 Sammendrag og konklusjon
Centrica E&P Norge (Centrica) søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av avgrensningsbrønn 6506/9-4 S på Fogelberg prospektet i utvinningstillatelse PL 433.
Arbeidsprogram inkluderer også et potensielt sidesteg (6506/9-4 A), samt en produksjonstest.
Hensikten med boreoperasjonen er å avgrense og verifisere produktiviteten av funn som ble gjort i tidligere undersøkelsesbrønn 6506/9-2 S, boret tilbake i 2010. Resultatene vil gi viktig informasjon for videre arbeid med mulig utbygging av prospektet.
Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og disponering av avfall i forbindelse med boring, samt beredskap ved en akutt utslippshendelse. Prospektet er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, ca. 29 km sør-vest for Statoil sitt felt Heidrun og ca.
18 km nord for Åsgard. Korteste avstand til land er ca. 170 km til øyene Frøya og Froan i Sør- Trøndelag, ca 200 km til fastlandet. Vanndyp på lokasjonen er 300m. Detaljert oversikt over totale mengder grønne og gule stoffer som planlegges forbrukt og sluppet ut innen de ulike kjemikaliegruppene er vist i kapittel 16. Boreoperasjonene planlegges gjennomført med
vannbasert og oljebasert borevæske, og kun med utslipp av grønne og gule kjemikalier. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av totale mengder forbruk og utslipp som er planlagt for hele arbeidsprogrammet.
Tabell 1.1 Kjemikalier planlagt forbrukt og sluppet ut. Totale mengder kjemikalier planlagt forbrukt og sluppet ut ved gjennomføring av hele arbeidsprogrammet for Fogelberg avgrensning
Utslipp andel
Utslipp andel grønne
stoffer (tonn)
gule stoffer (tonn)
Vannbasert boreslam 2112,4 2112,4 2050,8 61,6
Oljebasert boreslam hovedsteg (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon)
1314,5 0,0 0,0 0,0
Oljebasert boreslam sidesteg ( 12 1/4" og 8 1/2" seksjon)
856,7 0,0 0,0 0,0
Kompletteringskjemikalier 525,4 0,0 0,0 0,0
Sementkjemikalier hovedsteg 1219,5 345,7 345,1 0,6
Sementkjemikalier sidesteg 259,8 0,0 0,0 0,0
Produksjonstestkjemikalier 21,3 0,0 0,0 0,0
Riggkjemikalier 14,6 11,4 10,8 0,6
TOTALT 6324,2 2469,5 2406,7 62,8
Applikasjon Forbruk
kjemikalier (tonn)
Utslipp kjemikalier (tonn)
Boreoperasjonene skal gjennomføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Island Innovator, og er planlagt igangsatt tidligst 1. februar 2018. Endelig oppstartsdato vil avhenge av de øvrige aktivitetene med riggen. Total varighet for hele programmet er estimert til 135 døgn.
Fogelberg ligger i et område med potensielt høy tetthet av kaldtvannskoraller. Forekomstene på Fogelberg er kartlagt i detalj, både omfang og beskaffenhet. Borelokasjon er valgt blant annet basert på disse undersøkelsene, og avstand (ca. 2 km) til nærmeste forekomst, er vurdert å være tilstrekkelig for å unngå mulig påvirkning på identifiserte forekomster.
1 Sammendrag og konklusjon 1
Fogelberg er et gass-prospekt, med noe assosiert kondensat. Som en beste tilnærming er oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført for Smørbukk kondensat. Oljedriftsimuleringene viser lave sannsynligheter for stranding, små
strandingsmengder og lang drivtid til land. Den høyeste beregnede relative miljørisikoen er 16 % av Centrica sine akseptkriterier. Dette er beregnet for Norskehavspopulasjon av Alke i
simuleringsperioden vår-sommer. Miljørisikoen er dermed betydelig lavere enn Centricas akseptkriterium, og er vurdert som akseptabel.
Den gjennomførte beredskapsanalysen anbefaler at beredskapen omfatter 1 NOFO-system i barriere 1 for sommer, høst, vinter og vår. Aktuelt fartøy skal ha overvåkningskapasitet og kapasitet for bekjempelse både med mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering.
Beredskapen vil bli planlagt for å sikre rask oppdagelse, mobilisering og aksjonering mot eventuelt kondensatutslipp, og i henhold til de kravene som er stilt i HMS-forskriftene.
Basert på en helhetlig vurdering av den planlagte boreoperasjonen er det Centrica sin
oppfatning at de kan gjennomføres uten å medføre uakseptabel risiko eller skade på det ytre miljø.
1 Sammendrag og konklusjon 2
2 Liste over forkortelser og definisjoner
Forkortelse Forklaring
BOP Blow Out Preventer, utblåsningskontrollventil NOFO-
System
System fellesbetegnelse for et komplett olje-oppsamlingssystem. For et NOFO-system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3.
IMO International Maritime Organisation
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format, skjema for dokumentasjon av miljøegenskaper kjemikalier
HVAC Klima- og ventilasjonssystem
SOPEP Shipboard Oil Pollution Emergency Plan ISO 14001 Internasjonal standard for miljøstyring
Klif tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet
MD Målt dyp
MEMW Marine Environmental Modelling Workbench MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse
MRDB Marin ressurs database
MSL Mean Sea Level, middel havdyp, angir brønndybde fra havoverflate NEMS
Chemicals Database for miljødokumentasjon på kjemikalier, tidligere CHEMS NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskapene
OLF Tidligere Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk Olje og Gass
PLONOR Chemicals that "Pose Little or No Risk to the environment" (se liste hos Miljødirektoratet)
RKB Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av brønndybde fra boredekk
TVD RT Totalt vertikalt dyp fra boredekk (Rotary Table) MD RT Målt dyp fra boredekk
TOC Top of Cement, sement nivå utenfor foringsrør
SKIM Samarbeidsforum innen kjemikalier for myndigheter, leverandører og operatører Akseptkriterier
Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade
2 Liste over forkortelser og definisjoner 3
Barriere
Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system.
Barrierekapasitet
Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.
Bekjempelse
Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli
remobilisert).
Dispergering
Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet, men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
Forvitring
Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.
Influensområde
Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger.
Korteste drivtid
Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst og strandsonen.
OSCAR
OSCAR er en 3 dimensjonal oljedrifts og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.
Persentil
P persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p
persentilen. En 25 persentil er da slik at 25 % av data/observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.
Responstid
Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelse av lenser.
Restitusjonstid
Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.
2 Liste over forkortelser og definisjoner 4
3 Innledning
I henhold til Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 11, samt HMS-forskriftene søker Centrica E&P Norway (Centrica) om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av avgrensningsbrønn 6506/9-4S og sidesteg 6506/9-4A, Fogelberg avgrensning i utvinningstillatelse PL 433. Informasjon inkludert i søknad er basert på Miljødirektoratet sine Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs
(M593/2016). Aktiviteten er planlagt med en tidligst oppstart 1. februar 2018, med en total varighet på inntil 135 dager ved gjennomføring av hele arbeidsprogrammet.
Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, og disponering av avfall i forbindelse med boring, samt beredskap ved en akutt utslippshendelse. Det ble boret en letebrønn (6506/9-2S) i lisensen tilbake i 2010, som påviste gass og kondensat. Prospektet er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, ca. 29 km sør-vest for Statoil sitt felt Heidrun og ca.
18 km nord for Åsgard (Figur 3.1). Korteste avstand til land er ca. 170 km til øyene Frøya og Froan i Sør-Trøndelag, ca 200 km til fastlandet. Vanndyp på lokasjonen er 300m MSL.
Fogelberg-lisensen består per i dag av operatør Centrica (50%), Faroe Petroleum (25%) og DEA Norge (25%). DEA Norge vil fra 1. oktober gå ut av lisensen. Ny eierfordeling vil da bli
Centrica (66,7%) og Faroe Petroleum (33,3%).
Figur 3.1 Lokasjon av Fogelberg med omkringliggende felt
3 Innledning 5
Hydrokarbonforekomster i Fogelberg feltet er gass og kondensat. Basert på resultater og prøver tatt fra letebrønn, er Smørbukk kondensat vurdert som beste referansevæske. Smørbukk
forvitringsdata er brukt i oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført for utslipp av kondensat. Oljedriftsimuleringene viser lave sannsynligheter for stranding, små strandingsmengder og lang drivtid til land, ref kapittel 12.
Brønnen skal bores med flyteriggen Island Innovator. Riggen er vurdert som godt egnet for denne type boreoperasjon. Det vil brukes ankering til posisjonering. Det er etablert gode systemer med fokus på doble barrierer relatert til risiko for akuttutslipp, samt systemer for kildesortering, både for generelt avfall og borerelatert avfall.
Det er gjennom flere havbunnsundersøkelser kartlagt forekomster av kaldtvannskoraller. Disse er nøyaktig lokalisert og vurdert ut ifra beskaffenhet. Avgrensningsbrønn er lokalisert basert på vurderinger i forhold til potensiell risiko for skade på koraller, både for utslipp av utboret masse og ankring. Borelokasjon er plassert ca. 2 km fra forekomster av kaldtvannskoraller, og
aktivitet vil ha minimal negativ påvirkning på forekomstene, ref kapittel 6.
3 Innledning 6
4 Overordnet ramme for aktiviteten
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11
beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Boring av avgrensningsbrønn på Fogelberg skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:
kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet
risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen trening og forberedelser av involverte enheter og personell
åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene
rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttede operasjoner Centrica har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ifht. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK krav. Centrica har knyttet miljøforpliktelsene inn i et styringssystem som er sertifisert etter ISO14001
Standarden, og som vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av operasjonene på Fogelberg. Boreentrepenøren Odfjell Drilling er også sertifisert i henhold til ISO 14001.
Det er gjort helårlige analyser for aktiviteten, men søknaden er spisset for å reflektere miljøforhold i den planlagte boreperiode. Det er etablert akseptkriterier (se kapittel for
Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp) for aktiviteten i forhold til selskapets overordnende krav og kriterier for risikostyring.
4 Overordnet ramme for aktiviteten 7
5 Boreplan
Boreprogrammet for avgrensning av Fogelberg prospektet inkluderer boring av en
avgrensningsbrønn, 6506/9-4S, samt et potensielt sidesteg 6506/9-4A, dersom det blir gjort funn. Det er planlagt for en produksjonstest primært fra sidesteget. Omfanget av
arbeidsprogram vil avhenge av resultater fra boringen, og har en potensiell total varighet på 135 dager, fordelt på følgende aktiviteter:
Tabell 5.1: Estimert varighet for bore og brønnaktiviteter
Aktivitet Estimert varighet
Boring av hovedbrønn 76 dager
Produksjonstest 25 dager
Boring av sidesteg 34 dager
Formålet med boringen er å undersøke og avgrense hydrokarbonpotensialet i to separate reservoarsoner, Garn- og Ile-formasjonene, samt påvise vannivå og reservoarets produktivitet.
Forventet potensiell hydrokarbonforekomst er gass, med assosiert kondensat. Estimert
reservoartrykk ligger under (ca 100 bar) grensen for hva som defineres som en HP-brønn, mens reservoartemperatur ligger innenfor HT-definisjonen. Brønnen er dermed klassifisert som en HT-brønn. Boreoperasjon er planlagt og vil bli gjennomført i henhold til HPHT prosedyrer og standarder der dette er operasjonelt relevant.
5 Boreplan 8
5.1 Hovedbrønn
Hovedbrønnen vil bli boret til en total målt dybde (MD) fra boredekk (RT) på ca 4759 mMD RT, tilsvarende en total vertikal dybde (TVD) på ca 4628 mTVD RT. Brønnen planlegges boret som avviksbrønn (ca. 20° vinkel i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene), for å nå ønsket reservoar mål.
Overflatelokasjon er valgt basert på optimal brønnbane plassering for å nå boremål, korallforekomster samt hensyn til potensiell grunn gass. Brønnen planlegges boret med et design, som er avhengig av resultater fra pilothull. Følgende hullseksjoner er planlagt med følgende design, uten grunn gass/vann:
9 7/8" pilot hull skal bores på brønnlokasjon, ned til ca 1381 MD RT (max dyp) for å identifisere mulig grunn gass eller vannsone (gjennomføres som et sikringstiltak), og innsamling av data. Dersom det identifiseres grunn gass, vil pilothull plugges igjen med sement, og rigg vil flytte til ny identifisert borelokasjon.
Dersom det ikke identifiseres grunn gass, vil pilothull åpnes til 36", ned til 400 m MD RT (utboret lengde 70 meter). Et 30" lederør bli satt med sement i hele seksjonslengden, med overskudd til havbunnen for å sikre god mekanisk forankring.
Deretter bores 26" seksjon ned til ca. 1381 m MD RT (utboret lengde 981meter), hvor 20" foringsrør sementeres, med sement i hele seksjonslengden, med overskudd til havbunnen.
På dette tidspunkt installeres brønnkontrollventilen (BOP) på brønnhodet med riser opp til riggen. Systemet vil bli trykktestet.
Deretter bores 17 1/2" hull ned til ca 2284m MD RT (utboret lengde 903 meter), så settes 14" foringsrør, som sementeres fast.
Deretter bores 12 1/4" hull ned til ca 4377m MD RT (utboret lengde 2093 meter), så settes 9 7/8" liner, som sementeres fast.
Den potensielle reservoarseksjonen vil bli boret som 8 1/2" hull ned til ca 4759m MD RT (utboret lengde 382 meter), dersom det blir påvist bevegelige hydrokarboner vil det bli tatt kjerneprøver og gjennomført wireline operasjoner for innhenting av
formasjonsdata.
Avhengig av resultater fra innhentet data vil videre arbeidsprogram bli besluttet. I et definert tørrhulls-scenario vil brønnen bli plugget og forlatt ihht P&A program.
Basis brønndesign er gitt i Figur 5.1 nedenfor (viser basis design).
Figur 5.1 Basis brønndesign 6506/9-4S
5.1 Hovedbrønn 9
De tre dypeste seksjonene planlegges boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske må benyttes fordi brønnen vil bygge vinkel (opp imot 20° i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene), og det er viktig med lav friksjon, god hullrenskning og generell god brønnstabilitet. Etter at brønnen er boret til planlagt dyp og all datainnsamling er gjennomført, vil videre arbeidsprogram bli besluttet. Avhengig av resultat, vil det bli besluttet om det skal gjennomføres produksjonstest og/eller bores et sidesteg. Dersom resultater ikke påviser kommersielle volumer av
hydrokarboner, vil brønnen bli plugget tilbake med sement (ihht P&A program) basert på krav i NORSOK standard. Overflaterørene vil bli kuttet under havbunnen og området omkring
borestedet vil bli sjekket med ROV før riggen går av lokasjonen.
5.1 Hovedbrønn 10
5.2 Sidesteg
Avhengig av resultatene fra hovedbrønn, kan det være aktuelt å bore et sidesteg (6506/9-4A) for ytterligere å avgrense og øke forståelsen for reservoaregenskapene i Fogelberg prospektet.
Sidesteget vil bli boret ut fra hovedbrønn i 12 1/4" seksjonen med oljebasert boreslam.
Sidesteget vil bestå av to seksjoner, 12 1/4" og 8 1/2", med en planlagt vinkel på 10°:
12 1/4" seksjon vil bli boret ned til ca 4175m MD RT (utboret lengde 1951 meter), så settes 9 7/8" liner, som sementeres fast.
Den potensielle reservoarseksjonen vil bli boret som 8 1/2" hull ned til ca 4526m MD RT (utboret lengde 354 meter), dersom det blir påvist bevegelige hydrokarboner til det bli tatt kjerneprøver og gjennomført wireline operasjoner for innhenting av
formasjonsdata.
Dersom det ikke ble gjennomført produksjonstest i hovedsteg, vil det bli gjennomført i sidesteg ved funn. Det vil bli satt en 7" liner i 8 1/2" seksjonen, som sementeres fast.
Brønnen vil deretter bli komplettert med perforering og produksjonstestestreng, ref kapittel 5.3. Komplettering vil bli utført med brønnvask, brine og sjøvann.
Dersom det ikke blir påvist bevegelige hydrokarboner vil brønnen bli boret til planlagt dyp med 8 1/2" hulldiameter, og plugget og forlatt ihht P&A program.
Planlagt design er vist i Figur 5.2.
Figur 5.2 Planlagt brønndesign sidesteg 6506/9-4A
5.2 Sidesteg 11
5.3 Produksjonstest
Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter fra boreoperasjonen. Det kan være aktuelt å
produksjonsteste fra hovedbrønn, men mest sannsynlig fra sidesteg. Det vil kun gjennomføres en produksjonstest. Selve strømningsperioden er planlagt å foregå inntil 36 timer, med ulike intervaller for strømning. Det er forholdsvis stor usikkerhet knyttet til strømningsmengde, estimert til 0,1-1,1 MSm3 gass og inntil 220 m3 kondensat (GOR 5147 m3/m3). Periode og volum er vurdert som tilstrekkelig for innhenting av nødvendig data.
Brønntesten gjennomføres ved avbrenning av brønnstrøm som består av gass med assosiert kondensat. Etter brønnperforering vil brønnstrømmen ledes til testanlegget på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet brenner av typen EverGreen brenner med høy effektivitet og god forbrenning. Slop, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller
reservoaret vil bli samlet opp og sendes til land for behandling.
Valg av testutstyret er basert på at de beste tilgjengelige teknikkene med sikte på å motvirke og forebygge mot uønsket forurensning. Skisse av hovedkomponenter er gitt i Figur 5.3 nedenfor.
Figur 5.3 Hovedkomponenter i testoppsett på riggen
Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflate testtreet på boredekket. Testtreet er utsyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger.
Høytrykkslinjen fra boredekket er terminert i testområdet på riggen og brønnstrømmen går via en nødavstengningsventil til avstrupningsenhet ("choke-manifolden"). På choke-manifolden kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten. Brønnstrøm går fra choke- manifolden via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for effektiv separatorkjøring. I separatoren skilles kondensat,
5.3 Produksjonstest 12
gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-flamme på brennerbommen. Kondensat går til væske brennerhodet på brennerbommen, mens eventuelt utskilt vann samles på en lagertank, som vil bli sendt iland.
I forbindelse med gjennomføringen av en eventuell produksjonstest vil det være stor fokus på sikkerhet for personell og rigg, samt forebygging av uhellsutslipp til sjø. Grundig planlegging, bruk av optimalt utstyr og god kontroll under gjennomføring er identifisert som viktige elementer, og det inkluderer blant annet:
Ekstern verifisering av faktisk testoppsett på riggen (typisk DNVGL)
Automatisk prosess-nedstengingssystem er ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk prosess-
nedstengingssystem, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.
Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk).
Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggen sitt dreneringssystem.
Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift.
Pre-jobb møter, arbeidstillatelse og Sikker Jobb Analyse for kritiske aktiviteter/utstyr
Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3.
5.3 Produksjonstest 13
6 Naturressurser i området
6 Naturressurser i området 14
6.1 Generell områdebeskrivelse
I forbindelse med boreplanlegging er det utarbeidet en tidlig fase miljøvurdering av området (Centrica, 2016), samt en miljørisikoanalyse (Acona, 2016). Et sammendrag av informasjon fra disse rapportene, samt øvrig kjent informasjon (bl.a St.meld. 37 Forvaltningsplanen for
Norskehavet) fra området er gjengitt i dette kapitlet. For miljørisikoanalysen er det definert en analyseregion, som består av influensområde på havoverflaten samt områder som ligger mellom dette og land. Analyseregionen for Fogelberg, samt viktige områder for verdsatte
økosystemkomponenter innenfor denne, er vist i Figur 6.1 og beskrevet nedenfor. Områdene nedenfor kan potensielt berøres av en utblåsning av kondensat fra Fogelberg.
Figur 6.1 Analyseregion og viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) for Fogelberg.. Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) innenfor analyseregionene til Fogelberg avgrensningsbrønn.
(1) Eggakanten (2) Frøya-Froan, (3) Haltenbanken (4) Iverryggen, (5) Vikna vest, (6) Sklinnabanken og (7) Sømna.
Eggakanten angir grensen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet og inkluderer
kontinentalskråningen. Avstanden til kysten varierer betraktelig, og Eggakanten ligger nærmest norskehavskysten i Sunnmøre og utenfor kysten av Vesterålen/Lofoten og Andøya.
Atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen bringer opp næringsrikt vann fra dyphavet langs kanten, noe som gir høy produksjon av plante- og dyreplankton. Området fungerer som
transportområde for gyteprodukter og er et viktig beiteområde for bardehval og pelagisk sjøfugl som alkefugl, havhest og krykkje. Dypvannsfisk som uer, snabeluer, blåkveite og vassild har gyteområder langs ulike deler av Eggakanten. Området har også høy tetthet av korallrev og svampsamfunn og kartlegging av havbunnen har avdekket at det kan finnes flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge i området. Eggakanten er definert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet.
Frøya-Froan Øygruppen Froan er et av de viktigste marine verneområdene i Norge. Øygruppen består av Froan naturreservat og landskapsvernområde med tilhørende dyrelivsfredning.
Området er svært viktig som hekke- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, med blant annet flere store hekkekolonier av storskarv og teist. Både steinkobbe og havert har betydelige kastekolonier på øygruppa, og mer enn halvparten av Norges havertpopulasjon kaster ungene sine her. SVO-området inkluderer sokkelområdet, fra kysten og ut til og med Sularevet (Froan-Sularevet). Området er kandidatområde for nasjonal marin verneplan med formål å ta vare på verneverdier som er representative for den indre del av midtnorsk sokkel.
Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Froan.
Haltenbanken og Sklinnabanken ligger vest for Vikna i Nord-Trøndelag og er spesielt viktige som gyte- og tidlig oppvekstområde for norsk vårgytende sild og sei. Hele området er et
høyproduktivt retensjonsområde (oppsamlingsområde) for drivende fiskeegg og -larver. Banke- områdene er også viktige beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv.
Iverryggen ligger i sokkelskråningen vest for Vikna i Nord-Trøndelag og er et viktig område for Lophelia-korallrev. Området kjennetegnes av stort artsmangfold og høye fisketettheter med brosme, lange og uer som de vanligste fiskeartene. Bunntråling er forbudt i området for å beskytte revene som er sårbare for fysisk påvirkning av sjøbunnen. Haltenbanken,
Sklinnabanken og Iverryggen er vurdert som SVO-område i forvaltningsplanen for Norskehavet og Iverryggen er i tillegg kandidatområde for nasjonal marin verneplan.
Vikna og Sømna er viktige hekke- og overvintringsområder for kystbundne sjøfugl. Områdene har hekkebestander av toppskarv, storskarv, ærfugl og måker. I hekkeperioden bruker de kystbundne artene havområdet opptil 60 km utenfor kysten som beiteområde, og området innenfor denne radiusen er således viktig og sårbart. Vikna-arkipelet og Sømna er også viktig for kystbundne arter i høst- (myteperiode) og i vårsesongen (trekk mot hekkeområder).
6.1 Generell områdebeskrivelse 15
6.2 Grunnlagsundersøkelsen
Det er gjennomført ulike miljøundersøkelser på havbunnen omkring Fogelberg lokasjonen, sist iforbindelse med undersøkelse i Region VI, med grunnlagsundersøkelse (sedimentprøvetakning og ROV undersøkelse).
Et område på 3.6 km x 4 km er kartlagt i detalj for forekomster av kaldtvannskoraller, og det er etablert en oversikt over forekomstene, med nummerering og klassifisering basert på ROV undersøkelser. Figur 6.2 gir en oversikt over brønnlokasjoner og korallforekomster. Figuren viser at lokasjon av avgrensningsbrønnen er flyttet ca 1.3 km vekk (vest) fra tidligere letebrønn og vekk fra hovedforekomster av koraller.
Fogelberg Developm ent Corals (Sept.2016)
(6506/9-2 S) 394 237 E 7 239 978 N
3 393 073 E
7 239 619 N
86
73 116
77 100
85
51 72 69
44 75
74 280
70 281
106
92 89
47 58 82
39 83
43 98
59
53 90
31 29
87
57 66
36 42 35
76
60
25 41 54
45 68
48
32 80
62
37 71 52 93
49
84 99
38 64 61
81
34 79
65 78
55
46 96
63 97
88
67 91
94
56 95
30
33
24 50
40
22 111
184
108
110 211 115
112 118
113 117
119
114
199 205 172
229 187
179 125
105 186
200
215 173
178
214 102
107
101 124
121
180
207 122
231 213
193
104 174 175
120
181
109 182
212 123 183
103
230 216 185
210 201
274 167
391 000 392 000 393 000 394 000 395 000 396 000 397 000
7 23 8 00 0 7 23 9 00 0 72 40 00 0 72 41 00 0 7 24 2 00 0
ED50 UTM Zone 32N Central Meridian: 9° E
0 500 1 000
Meters
Proposed drill location Buffer Zone 50m Buffer (Anchorline) Ancholine Potential Coral (Gardline) Lophelia-Dårlig Lophelia-Død Lophelia-Moderat Lophelia-God Andre koraller Blokk Trolspor GAS LEVEL4 GAS LEVEL3 GAS LEVEL2 GAS LEVEL1 SAND WITH CLAY EXPOSURES SILTY SAND
U:\ArcGIS\GIS\Projects\Fogelberg\Drilling\Fogelberg-Corals_sep2016.mxd
F i g u r 6 . 2 K o r a l l f o r e k o m s t e r o g b r ø n n l o k a s j o n e r v e d F o g e l b e r g
De t bl e i forbindels e me d leteborin g gjennom f ø r t e t omfattend e modellerin g o g overvåkningsprogram, som bl an t anne t inkludert e surve y o g kartleggin g ette r borin g .
Kartlegging påviste ingen n egati v p å virknin g fr a aktivitete n , hverke n fr a utslip p a v borekak s elle r fr a ankrin g . Figu r 6 . 3 vise r lokasjo n fo r avgrensningsb r ø n n indiker t me d samm e
influensområde fra utslipp a v borekak s so m fr a leteb r ø n n . Figure n vise r a t utslip p a v borekak s vil ha et svært moderat inf luensom r å d e so m ikk e vi l kunn e p å virk e korallen e . St r ø m m å linge r fr a letebrønn viste at de sterk est e st r ø mmen e ve d s j ø bunne n gik k mo t ves t , so m reflektere s i fun n fra kartlagt influensområde .
De t e r gjor t e n fore l ø pi g ankringsanaly s e ( indiker t i figu r 6 . 2 me d 5 0 mete r sikkerhetsson e ) so m viser at forsvarlig ankring ka n gjennom f ø re s ute n risik o fo r skad e p å koralle r . I planleggin g fremover vil mer detaljerte studie r gjennom f ø re s fo r plasserin g a v ankr e . Selv e legginge n a v ankerliner vil bli assister t me d bru k a v RO V , fo r å reduser e risik o fo r utilsikte t skad e p å koralle r .
6.2 Grunnlagsundersøkelsen 1 6
Fogelberg - Observed Cuttings
(6506/9-2 S) 394 237 E 7 239 978 N
1
3 393 073 E
7 239 619 N 116
100
51 69 106
47 46 53
55 57 58 60
61 62
89
64
67
71 92
82
87 91 90 93 95
96 98
111
114 115 113
112
110
107 105
104 103
102
101
392 000 392 500 393 000 393 500 394 000 394 500 395 000 395 500
7 23 9 00 0 72 39 50 0 72 40 00 0 7 24 0 50 0 7 24 10 00
ED50 UTM Zone 32N Central Meridian: 9° E
0 250 500
Meters
Proposed drill location Buffer Zone Rad 1&2km Lophelia-Dårlig Lophelia-Død Lophelia-Moderat Lophelia-God Andre koraller Blokk Trolspor GAS LEVEL4 GAS LEVEL3 GAS LEVEL2 GAS LEVEL1 Observed Cuttings
High
Low
U:\ArcGIS\GIS\Projects\Fogelberg\Drilling\Fogelberg Modelled cuttings_sep2016.mxd
F i g u r 6 . 3 S a n n s y n l i g i n f l u e n s o m r å d e u t s l i p p u t b o r e t m a s s e
6.2 Grunnlagsundersøkelsen 1 7
7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø
7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 18
7.1 Vurdering av kjemikalier
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskriften
§§ 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
De gule kjemikaliene er vurdert mht nedbrytningsprodukter. Inndeling av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM sin veiledning for utfylling av HOCNF, og delt inn i følgende kategorier:
Tabell 7.1: Underkategorier for gule stoffer
Gul underkategori Kategori beskrivelse
Y1 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned fullstendig
Y2 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned til stoffer som ikke er miljøskadelige Y3 Kjemikaliet forventes å bli brutt ned til stoffer som kan være miljøskadelige
7.2 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier
Centrica tilstreber å bruke kjemikalier som er teknisk kvalifisert og som har best mulige iboende egenskaper ifht HMS, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering. De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
Borekjemikalier
Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Produksjonstestkjemikalier
Riggkjemikalier, inkludert kjemikalier i lukkede systemer
En oversikt over omsøkte kjemikalier er gitt i kapittel 16 Omsøkte kjemikalier.
Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen, er oppsummert i kapittel 17 Beredskapskjemikalier.
Mengde forbruk og utslipp av kjemikalier viser andel grønne, gule og røde stoffer og
fraksjonene i hvert kjemikalium er benyttet som utgangspunkt for utregningene. For eksempel er et kjemikalium som er kategorisert som gult, hvor 30 % er gult og 70 % er grønt, splittet slik
at mengden av gult (30%) summeres i den totale mengden gult stoff, og mengden av grønt (70%) summeres i den totale mengden av grønt stoff.
7.2 Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier 19
7.2.1 Borekjemikalier
Schlumberger er leverandør av borekjemikalier. Pilothullet (hullseksjon 9 7/8") og
topphullseksjonene 36" og 26" skal bores med sjøvann og Bentonitt (leire), som slippes ut sammen med borekaks på sjøbunnen. Det vil bli benyttet vektet vannbasert borevæske som fortregningsvæske i de øvre seksjoner, som slippes ut på sjøbunnen. Etter at BOP og riser er installert, vil dypere seksjoner 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2" bores med oljebasert borevæske (RheGuard). Denne borevæsken er spesielt godt egnet for HPHT operasjoner, og valgt fremfor andre alternativer. Borekaks med vedheng av borevæske renses og samles opp på riggen, og sendes til godkjent avfallsmottak på land. Renset brukt borevæske vil bli gjenbrukt.
Det er nødvendig å benytte oljebasert boreslam som inkluderer røde kjemikalier for de dypere seksjonene i denne boreoperasjonen, fordi oljebasert boreslam har bedre egenskaper ifht
viskositet, væsketapskontroll og vekt. På grunn av HPHT forhold må polymer (Ecotrol RD) og modifisert leire (VG Supreme), samt Versamod og Rheflat Plus NS (viskositet) ha spesielle egenskaper i forhold til bestandighet mot nedbrytning, som gjør at de opprettholder sine tekniske egenskaper under slike forhold. De brytes derfor ikke ned raskt i biologiske tester, og klassifiseres som røde. Dersom det under boring oppstår vesentlige utfordringer (hullrenskning, fastkjørt borestreng, brønnustabilitet osv.), er det identifisert beredskapskjemikalier som vil bli benyttet i boreslammet. Aktuelle beredskapskjemikalier er listet i tabell med kriterier for bruk, ref Aktivitetsforskriften §67. Alle kjemikalier er vurdert ut fra miljømessige egenskaper.
Tabellene nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert gule og røde.
Tabell 7.2: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i gul kategori i vannbasert borevæske
Produktnavn Hoved komponent
Funksjon Miljøvurdering
GLYDRIL MC Polyalkylen glykol
Leirsvellings inhibitor
Produktet består av en kjemisk substans som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for
bioakkumulering og lav giftighet på marine
organismer. Kjemikaliet er vanlig brukt i vannbaserte boreoperasjoner og ikke planlagt skiftet ut.
Tabell 7.3: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i gul kategori i oljebasert borevæske
Produktnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Escaid 120
ULA
Petroleum destillat Baseolje Produktet er en mineralsk baseolje som brytes lett ned og som er lite giftig for marine organismer. Denne baseoljen har lav avdamping, og lavt innhold av
aromater, og er ikke planlagt skiftet ut.
Produktnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering
One Mul NS Fett syre Primæremulgator One Mul NS er en fettsyre basert gul emulgator med tre komponenter som alle brytes ned og som er lite giftig for marine organismer. Fettsyre er klassifisert Y2, men er ikke planlagt skiftet ut.
Versawet Fett syre Wetting agent Inkluderer komponent som brytes lett ned og er lite giftig
Tabell 7.4: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i rød kategori i oljebasert borevæske
Produktnavn
Hovedkomponent
Funksjon Miljøvurdering
Ecotrol RD Polymer Væsketapskontroll Består av en komponent som ikke har potensial for bioakkumulering men som brytes sakte ned i marint miljø. Svært lite giftig. Er identifisert for utfasning, men ikke funnet akseptable alternativer
VG Supreme Modifisert leire Viskositetsgiver Består av et mineral som ikke er nedbrytbart (<20% etter 28 dager). Det er per idag ikke identifisert produkter med denne funksjonen som har bedre miljøegenskaper.
Versamod Fett syre Modifier Består av en komponent med lav
bionedbrytbarhet (<20% etter 28 dager). Må benyttes på grunn av HPHT forhold.Det er per idag ikke identifisert produkter med denne funksjonen som har bedre
miljøegenskaper.
Rheflat Plus
NS Polyamide Modifier Består av komponenter med lav
bionedbrytbarhet (<20% etter 28 dager). Må benyttes på grunn av HPHT forhold. Det er per idag ikke identifisert produkter med denne funksjonen som har bedre
miljøegenskaper.
7.2.1 Borekjemikalier 20
7.2.2 Sementkjemikalier
Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier. Centrica har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og sikkerhetsforhold.
Sement blir benyttet for å isolere og forankre foringsrørene i brønnen. Lederør (30") og det etterfølgende forlengelsesrøret (20") i topphullsseksjone sementeres med retur til havbunnen.
Sementen skal gi robust mekanisk støtte og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de dypereliggende seksjoner, hvor det påtreffes formasjoner med trykk som overstiger
vanngradienten. Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjonsintegritetstest ved utboring av hver nye seksjon for å bekrefte
integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende formasjonen. Sement er et viktig element i brønnens barrierer under boreoperasjonen, og også senere, når brønnen eventuelt skal produksjonstestes og skal plugges permanent tilbake.
Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av topphullseksjonene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for
sementrester. Topphullsseksjonene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene er utvasket og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig fundament også for de øvrige seksjonene. Tabell i kapittel 16 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av
sementeringskjemikalier fra brønnen, inkludert sidesteg. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som er kategorisert gule.
Tabell 7.5: Funksjon og miljøegenskaper for de gule sementeringskjemikaliene
Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering
B213 Polymer Dispergeringsmiddel 30,4% gult, Y2, lite bioakkumulerende, lite giftig
D193 Alkohol Kjemikalie for å unngå
tap til formasjon
3,6 % gult, Y2, lite bioakkumulerende, lite giftig
D168 Polymer Kjemikalie for å unngå
tap til formasjon
19 % gult, lite bioakkumulerende, lite giftig
B411 Planteolje Skumdemper 100 % gult Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig
U066 Alkohol Solvent 100% gult, lett nedbrytbart, lite giftig,
lite bioakkumulerende
B323 Surfactant Emulgator 93,3% gult, Y1, lett nedbrytbart, lite giftig, lite bioakkumulerende
7.2.2 Sementkjemikalier 21
7.2.3 Kompletteringskjemikalier
I forbindelse med klargjøring av brønnen til en eventuell produksjonstest, vil en vannbasert inhiberingsvæske bli pumpet ned i brønnen. Brønnen vil i forkant bli rensket opp ved pumping av vaskepiller. Inhiberingsvæske består av kjemikalier som skal sikre mot blant annet eventuell dannelse av skum, bakterievekst, og eventuell H2S dannelse (beredskap). Kjemikaliene består av grønne og gule kjemikalier med akseptable miljøegenskaper. Miljøvurdering av gule kjemikalier er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 7.6: Funksjon og miljøegenskaper for de gule kompletteringskjemikalier
Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering SafeSolv 148
og SafeSurf Y
Overflateaktive stoffer
Brønnvask Produktetene er vannløselige og består av en blanding overflateaktive stoffer, inneholder 100% gule stoffer. Disse brytes lett ned og det er ikke knyttet spesiell miljørisiko til bruk av disse stoffene. Kjemikaliene blandes med vann og pumpes ned i brønnen for rengjøring.
Safe-Cor EN Overflate aktivt stoff i vannløsning
Korrosjonshemmer Produkt inneholder et kjemisk stoff som er vannløselig og brytes lett ned i marint miljø, 20% gult, resten vann. Tilsettes for å hindre uønsket korrosjon nede i
brønnen.
Safe-Scav CA Organisk salt Oksygenfjerner Produkt består av en kjemisk komponent som er vannløselig og som brytes ned i marint miljø, 100% gul Y1. Tilsettes inhiberingsvæske i svært lave konsentrasjoner, tilstrekkelig til å kontrollere uønsket oksygen.
MB 5111 Alkanoleter Biosid Produkt består av en kjemisk komponent som er vannløselig og som brytes lett ned i marint miljø, 100% gul. Tilsettes inhiberingsvæske i svært lave
konsentrasjoner, tilstrekkelig til å kontrollere uønsket bakterie vekst.
Nullfoam Petroleum destillat Skumdemper Består av 100% gule komponenter som brytes lett ned. Tilsettes
inhiberingsvæske i små konsentrasjoner for å hindre dannelse av skum.
7.2.3 Kompletteringskjemikalier 22
7.2.4 Produksjonstestkjemikalier
Eventuell produksjonstest av en av brønnene vil avhenge av om det påvises forventet reservoar og at det er bevegelige hydrokarboner tilstede. Dersom brønntest, vil det bli kjørt og sementert et 7" produksjonsrør. Brønnen vil bli perforert i gass-sonen og det forventes lavt vanninnhold i brønnstrømmen. Det planlegges å benytte brennerhode med høy effektivitet og god forbrenning.
Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25% vannkutt. For å skape undertrykk i teststrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes brine inn i teststrengen og fortrenger volum som er i strengen. Det kan bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte gass/kondensat blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil en skumdemper (DF-519), en emulsjonsbryter (EB-8785) og/eller en
vokshemmer (PI-7258) bli benyttet. Under brønntesten vil det bli injisert monoetylenglykol (MEG), som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen, og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil bli blandet med vann i forholdet 50/50 under
trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og teststreng. Dette er for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Som beredskap i tilfelle en får hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette Metanol. Dette vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning.
Estimert mengde til forbrenning er 100% av forbruket.
Tabell 7.7: Funksjon og miljøegenskaper for produksjonstestkjemikaliene
Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering
DF-519 Alkylkarboksylat Skumdemper Produktet består av kjemiske substanser som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og lav til moderat giftighet på marine organismer. 65, 9% gult, forventes å nedbrytes totalt,
moderat giftig.
EB-8785 Polymere
surfaktanter
Emulsjonsbryter Produktet består av kjemiske substanser som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og lav giftighet på marine organismer. 15,3% gult Y1, ikke bioakkumulerende, lav giftighet.
17,6% gult, Y2, ikke bioakkumulerende, moderat giftighet.
PI-7188 Lav aromatisk løsningsmiddel
Voksinhibitor Produktet består av kjemiske substanser som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og lav giftighet på marine organismer.
7.2.4 Produksjonstestkjemikalier 23
7.2.5 Riggkjemikalier
Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler, kjølevannsbehandling, BOP væske, brannskum og kjemikalier i lukket system. Tabell i kapittel 16 gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne, og gule stoffer. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra faktiske operasjoner, tekniske utstyr samt lengste varighet av operasjonen.
BOP Væske
BOP væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av den gule BOP væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate. Forbrukt væske vil delvis slippes til sjø (65%) og delvis brukess igjen (35%). Det vil, avhengig av temperatur, bli benyttet frostvæske av type Pelagic Stack Glycol. Dette kjemikaliet er kategorisert som
PLONOR og all forbrukt væske vil slippes til sjøen.
Grovvask av rigg
Kjemikalier til vasking brukes ved rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett osv. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann.
Vaskemiddelet som benyttes på riggen er GreenCare Synergy, kategorisert som PLONOR.
Vaskemiddelet vil følge drensvannet om bord, og føres til lukket avløp eller til renseanlegg før det slippes til sjø, så fremt oljekonsentrasjonen er under 30 mg/l. Det forventes bortimot 100%
utslipp av riggvaskemiddelet.
Gjengefett
Gjengefett vil brukes på borestreng, fôringsrør og marine stigerør. Valg og bruk av gjengefett er basert på teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Borestreng:
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet Lube NCS 30 ECF kategorisert gult.
Overskytende gjengefett vil følge borevæsken som vedheng til kaks. Estimert utslipp er satt til 10 % av forbruk ved boring med vannbasert borevæske.
Fôringsrør og marint stigerør:
For smøring av gjenger på fôringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet Lube Seal Guard ECF. Det regnes med en utslippsfaktor på 10 %.
Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert et kjemikalie som benyttes i lukkede system på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Dette vil ihht. aktivitetsforskriften §62 følgelig være omfattet av kravet om HOCNF.
Det aktuelle kjemikaliet er hydraulikkvæke Houghto-Safe 273CTF som er kategorisert som et rødt kjemikalie. Kjemikaliet benyttes i sylindre i hiv kompensator systemet, og vil ikke bli sluppet ut. Det er estimert et årlig forbruk (utskiftning) på 6,4 tonn.
Brannskum
Island Innovator bruker Arctic Foam 201 AF AFFF 1% og Arctic Foam 203 AFFF 3% som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som svart.
Begge brannskumtypene som benyttes på boreriggen har HOCNF. Siden begge produktene inneholder fluorsulfonater, så er de identifisert for utfasning. Riggeier er foreløpig avventende i påvente av nye produkter som tilfredsstiller miljøkrav, viskositet og krav til fryspunkt.
Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann og går til lukket avløp.
7.2.5 Riggkjemikalier 24
Tabell 7.8: Miljøegenskaper for riggkjemikalier
Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering GreenCare
Synergy
Overflateaktive- stoffer
Riggvask Produktet er vannbasert og består av en blanding overflateaktive stoffer, inneholder 100% grønne stoffer. Produktet inneholder ingen stoffer som planlegges skiftet ut.
Jet Lube Seal Guard ECF
smørefett Gjengefett for fôringsrør
Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger.
Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i
Aktivitetsforskriften, inneholder 98% gule stoffer og 2% grønne stoffer. Ikke prioritert for utfasing.
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate
glykol BOP
hydraulikkvæske
Vil bli benyttet som en hydraulikk væske for kontroll av ventiler i BOP.Produktet består av 61% gule stoffer, og 39% grønne stoffer.
Jet Lube NCS 30 ECF
smørefett Gjengefett for borestreng
Valg av Gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger.
Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i
Aktivitetsforskriften, inneholder 73% gule stoffer,der 99% og 1% grønne stoffer. Ikke prioritert for utfasning.
Houghto-Safe 273 CTF
glykoler hydraulikkvæske Inkluderer komponenter med lav
bionedbrytbarhet. Hydraulikkvæske i lukket systemer, uten utslipp til ytre miljø.
7.2.5 Riggkjemikalier 25
8 Andre planlagte utslipp til sjø
8 Andre planlagte utslipp til sjø 26
8.1 Utslipp av drenasjevann
All drenering om bord på boreriggen går til oppsamlingstanker før det rutes videre (inklusive regnvann). Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en
oppsamlingstank og deretter en IMO-sertifisert enhet ned til mindre enn 15 mg/l før det slippes til sjø. Dette vannet behandles ikke med kjemikalier.
Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra oppsamlingssumper til en hazardous drain tank (34 m3). Fra denne tanken suges innholdet opp til slop uniten (Baker Fes). Slop blir først ledet inn i en "dirty" tank (4m3) hvor det behandles, og deretter ført til en "clean" tank (4m3) hvor faste partikler går til skip og resten av det forurensede vannet går tilbake til hazardous drain tank. Når skippen er full, sendes den til land for behandling som farlig avfall. Behandling av slop medfører ikke bruk av kjemikalier. Renset vann vil bli kontrollert for oljeinnhold før utslipp.
