SØ KN AD
OM TI LLATE L SE TI L VI RKSO M H ET ETTE R FORU REN SNI N GSL OVE N
FOR D RI FT AV GOLI AT, UTVI N NI N GSTI LLATE LSE 229
5 Final for submittal JFB EH RG 12.01.2015
PROJECT OPDS PHASE
REASON FOR ISSUE PREPARED VERIFIED APPROVED DATE
9.3 Drenasjevann 38 9.4 Kloakk, sanitært vaskevann og organisk kjøkkenavfall 38
9.5 Kjølevann og ballastvann 38
10 Planlagte utslipp til luft 40
10.1 Boring 40
10.2 Utslipp i forbindelse med opprenskning av brønn 40
10.3 Regulære utslipp til luft 40
10.3.1 Kraftgenerering 41
10.3.2 Fakling 43
10.3.3 Kaldventilering og diffuse utslipp 43
10.3.4 Lagring og lasting av olje 44
11 Måling og rapportering av utslipp 45
11.1 Utslipp til sjø 45
11.2 Utslipp til luft 45
11.3 Utilsiktede utslipp 46
12 Avfallshåndtering 47
13 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 48
13.1 Effekter av utslipp til luft 48
13.2 Effekter av utslipp til sjø 48
13.3 Gjennomføring av EIF-beregninger 48
13.4 Nullutslippsarbeid 48
14 Miljørisiko og beredskap mot akutte oljeutslipp 50
14.1 Arbeidsprosesser 50
14.2 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og
beredskapsanalysene 50
14.2.1 Etablering og bruk av akseptkriterier 50
14.2.2 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser 51 14.2.3 Goliatoljenes fysiske og kjemiske egenskaper 52
14.2.4 Dispergerbarhet 53
14.2.5 Vannløselige oljekomponenter 54
14.2.6 Oljenes egenskaper av betydning for oljevernberedskapen 54
14.3 Drift og spredning av olje 55
14.3.1 Modellverktøy og inngangsdata 55
14.3.2 Drift og spredningsmodellering av DFU-utblåsning 55
14.4 Miljørisiko 61
14.4.1 Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen 61
14.4.2 Resultater av miljørisikoanalysen 64
14.5 Beredskap mot akutt forurensning 66
14.5.1 Ytelseskrav og metodikk 66
14.5.2 Beredskapsbehov i barriere 1A og 1B (åpent hav) 67
14.5.2.1 Effektberegnet systembehov 67
14.5.2.2 Resultat av statistisk beregning av beredskapsbehov 69 14.5.2.3 Resultat av modellering av enkeltscenario med
NEDRA-tilnærming 74
14.5.3 Resultat av beregningene av beredskapsbehov i barriere 2
og 3 76
15 Referanser 84
Vedlegg 87
5.2 Brønner og infrastruktur på havbunnen . . . 11
5.3 Goliat FPSO . . . 12
5.4 Rensesystemet for produsert vann på Goliat FPSO . . . 14
6.1 Vannsirkulasjon i Barentshavet . . . 18
6.2 Strømrose for årlig strømfordeling på 1,5 meters dyp . . . 18
6.3 Statistisk vindretninger gjennom året . . . 19
6.4 Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde . . . 20
6.5 Lysforhold ved Goliatfeltet . . . 21
6.6 Oversikt over verneområder innenfor interesseområdet . . . 26
6.7 Kart over marine verneområder. . . 27
6.8 Norsk fiskefartøyaktivitet i havområdet rundt Goliatfeltet . . . 28
8.1 Flytdiagram for sporingsstoff . . . 34
9.1 Forventet årlig vannproduksjon og utslipp på Goliatfeltet. . . 37
10.1 Kraftforsyningen på Goliat FPSO . . . 41
14.1 Influensområde sjø gitt en sjøbunnsutblåsning . . . 56
14.2 Influensområde sjø gitt en overflateutblåsning . . . 57
14.3 Influensområde kyst gitt en sjøbunnsutblåsning . . . 59
14.4 Influensområde vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning . . . 60
14.5 Sårbare strandområder i influensområdet til Goliat . . . 63
14.6 Eksempelområder innen influensområdet til Goliat . . . 64
14.7 Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene . . . 65
14.8 Massebalanse for alle overflatescenarioer for sommersesong . . . 71
14.9 Massebalanse for alle overflatescenarioer for vintersesong . . . 72
14.10 Sveipet/påvirket areal på overflaten for overflateutslipp . . . 74
14.11 Oppsummering av massebalanse for de ulike scenarioene . . . 75
14.12 Goliat deteksjon- og fjernmålingssystem . . . 81
4.2 Å r l i g u t s l i p p t i l l u f t f r a G o l i a t f e l t e t . . . 8
5.1 R e t t i g h e t s h a v e r e f o r G o l i a t P L 2 2 9 o g 2 2 9 B . . . 10
7.1 U t s l i p p t i l l u f t f ø r o p p s t a r t . . . 30
9.1 F o r v e n t e t m e n g d e k l o a k k o g s a n i t æ r t v a s k e v a n n . . . 38
10.1 F o r v e n t e d e u t s l i p p t i l l u f t f r a G o l i a t f e l t e t f o r p e r i o d e n 2 0 1 5 - 3 0 . . . 40
14.1 E n i N o r g e s f e l t s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r m i l j ø r i s i k o . . . 51
14.2 O v e r s i k t o v e r D F U - e r . . . 51
14.3 R a t e - o g f r e k v e n s f o r d e l i n g f o r G o l i a t v e d e n u t b l å s n i n g . . . 52
14.4 V e k t e t r a t e r o g v a r i g h e t e r f o r u l i k e u t b l å s n i n g s s c e n a r i e r . . . 52
14.5 U t v a l g t e f y s i s k - k j e m i s k e e g e n s k a p e r f o r G o l i a t o l j e n e . . . 53
14.6 D i s p e r g e r b a r h e t s g r e n s e r f o r b r u k a v d i s p e r g e r i n g s m i d d e l . . . 53
14.7 T i d s v i n d u f o r b r u k a v d i s p e r g e r i n g s m i d d e l . . . 54
14.8 U t v a l g t e V Ø K s j ø f u g l f o r m i l j ø r i s i k o a n a l y s e n f o r G o l i a t f e l t e t . . . 61
14.9 B e r e g n e t s y s t e m b e h o v f o r m e k a n i s k o p p s a m l i n g . . . 68
14.10 B e r e d s k a p s s y s t e m e r b e n y t t e t i O S C A R - m o d e l l e r i n g e n e . . . 69
14.11 B e s k r i v e l s e a v t i l t a k s a l t e r n a t i v e r m o d e l l e r t f o r s o m m e r s e s o n g e n . . . 70
14.12 B e s k r i v e l s e a v t i l t a k s a l t e r n a t i v e r m o d e l l e r t f o r v i n t e r s e s o n g e n . . . 70
14.13 9 5 - p e r s e n t i l f o r s t r a n d e t o l j e e m u l s j o n o g d r i v t i d t i l l a n d . . . 76
14.14 B e r e g n e t k a p a s i t e t s - o g r e s s u r s b e h o v i b a r r i e r e 2 o g 3 . . . 77
14.15 B e r e g n e t e f f e k t a v i n n s a t s e n h e t e r p å v o l u m a v o l j e e m u l s j o n . . . 77
14.16 E n i N o r g e s a n b e f a l t e b e r e d s k a p s l ø s n i n g f o r p r o d u k s j o n s f a s e n . . . 79
14.17 F j e r n m å l i n g s s y s t e m e n e f o r p r o d u k s j o n s f a s e n p å G o l i a t f e l t e t . . . 80
14.18 O v e r s i k t o v e r v a l g a v m å l i n g s v e r k t ø y i u l i k e l y s - o g s i k t f o r h o l d . . . 82
1 Sammendrag
Eni Norge AS (Eni Norge) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
§§ 4 og 11. Søknaden omfatter bruk av kjemikalier i forbindelse med produksjon på Goliatfeltet, samt utslipp til luft og sjø, i perioden fra ankomst av Goliat installasjonen på feltet og gjennom produksjonsfasen. Søknaden omfatter også planlagt bruk av dispergeringsmidler som bekjempingsmetode ved eventuelle akutte oljeutslipp, jf. forurensningsforskriften § 19-4.
Goliatfeltet består av åtte bunnrammer knyttet opp mot en sirkulær flytende installasjon for prosessering, lagring og lossing (FPSO). For utvinning av hydro- karboner fra feltet er det planlagt å bore 22 brønner. Disse fordeler seg som tolv produksjonsbrønner, syv brønner for vanninjeksjon og tre brønner for gassinjeksjon.
Goliatfeltet ligger i blokkene 7122/7 og 7122/8 samt deler av 7122/9, 7122/10, 7122/11 og 7123/7. Feltet ligger i den sørvestlige delen av Barentshavet ca. 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke og ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.
Havdypet på Goliat er mellom 320 og 420 m.
Produksjonen på Goliat vil foregå med FPSO-en. Feltet vil bestå av bunnrammer knyttet opp mot FPSO-en ved hjelp av fleksible stigerør. Produksjonsstart er planlagt til andre halvdel 2015. Produksjonsperiode for Goliatfeltet er 15 år. Utvinnbare olje- og gassmengder er beregnet til 20,2 millioner Sm3 olje, 7,3 milliarder Sm3 gass og 0,3 millioner tonn NGL. Elektrisk kraft- og varmebehov på innretningen leveres som elektrisitet fra land via en 105,5 km lang sjøkabel kombinert med en gassturbindrevet generator på innretningen.
Det vil være ordinært utslipp av renset sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under operasjon. Tilsvarende vil det være utslipp til luft fra kraftgenerering for drift og operasjon på feltet, fra fakling av gass, og ved lagring og lasting av olje. Totale årlige utslipp til luft er beregnet til maksimalt 201 600 tonn CO2, 145 tonn NOx, 3,5 tonn SO2 og årlig gjennomsnitt på 106 tonn CH4 og 844 tonn nmVOC.
I produksjonsperioden vil det bli generert ordinært avfall som sendes til land for videre behandling. Av total mengde produsert vann forventes minimum 95 % å bli reinjisert i reservoarene. Produsert vann som eventuelt kan bli sluppet til sjø, blir renset iht. krav før det slippes ut.
Under produksjon på Goliatfeltet vil det bli brukt produksjonskjemikalier,
gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. Det vil bli benyttet kjemikalier i svart og/eller rød miljøkategori (bl.a. til sporingsstoff, hydraulikkvæsker og
brannskum). Over feltets levetid søkes det om tillatelse til å bruke totalt 389,4 tonn kjemikalier hvorav alle produksjonskjemikalier, som totalt utgjør 76,5 tonn, er planlagt injisert. Omsøkte mengder hydraulikkvæsker og brannskum gjelder «første påfylling» av lukkede systemer. Disse kjemikaliemengdene utgjør en vesentlig andel av planlagt brukte røde og svarte kjemikalier. Forurenset vann (slopvann) blir renset og planlegges injisert sammen med injeksjonsvann som benyttes til trykkstøtte.
1 Sammendrag Page 1
Produksjonen vil foregå med bruk av miljøvennlige produkter så langt det er mulig, og det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Avfallsstyring vil bli gjennomført iht. en FPSO-dedikert avfallsplan. Avfallsstyringen innebærer bl.a. at de satte mål for avfallsreduksjon blir kontrollert og fulgt opp i samarbeid med
avfallskontraktør.
Miljørisikoen for akutte utslipp under produksjonsfasen av Goliatfeltet er analysert iht.
metodikk for miljørisikoanalyse (OLF 2007). Som grunnlag for analysen har Eni Norge definert fem ulike definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) i et år med høy aktivitet på feltet. Resultatene er presentert som andel av Eni Norges feltspesifikke aksept- kriterier og er vist for utvalgte verdsatte økosystem-komponenter (VØK) hvor bidraget fra DFU-ene er illustrert. Pelagisk sjøfugl er mest utsatt ettersom artene tilhørende denne VØK-kategorien oppholder seg i området nær identifiserte utslippslokasjoner.
Resultatene viser begrenset stranding. Dette innebærer redusert oljeeksponering for kystnær sjøfugl og strandhabitat med generell lav miljøkonsekvens i strandsonen.
Totalt er miljørisikobidraget størst for «DFU Utblåsning» sammenliknet med de
bidragene fra de øvrige DFU-ene. Miljørisikoanalysen konkluderer med at miljørisikoen for alle utvalgte økosystemkomponentene både enkeltvis og samlet, med god margin ligger innenfor Eni Norges akseptkriterier og er således lav.
Tap av brønnkontroll med utblåsning fra havbunn eller overflate er lagt til grunn som dimensjonerende hendelse for analyse av beredskapsbehovet ved akutt forurensning under driftsfasen. Dimensjonerende rate er hhv. 4920 Sm3/d for overflateutblåsning og 4505 Sm3/d for utblåsning fra sjøbunn. Korresponderende varigheter er hhv.
9 dager for overflate og 13 dager for sjøbunnsutblåsning. Goliat Realgrunnen er benyttet som dimensjonerende oljetype.
Som grunnlag for å vurdere beredskapsbehovet i barriere 1A og 1B (åpent hav), er det benyttet tre metodiske tilnærminger:
Beregning av mekaniske systembehov etter "Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser" (OLF/NOFO 2007, Norsk olje og gass 2013a) Statistisk modelleringer av ulike tiltaksalternativer
Modellering av enkeltscenario med Net Environment Damage and Response Assessment-tilnærming (NEDRA) med særskilt fokus på bruk av
dispergeringsmidler.
Beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 er gjennomført i samsvar med metodikk for dimensjonering av beredskap i kyst og strandsonen (NPS 2011). Analysene viser at beredskapsbehovet for driftsfasen kan ivaretas med eksisterende beredskap som allerede er implementert for produksjonsboringen på Goliatfeltet både med hensyn til kapasitet og responstid.
Page 2 1 Sammendrag
Fordi sjøfugl på åpent hav og i kystsonen er mest utslagsgivende med hensyn til miljørisiko, vil tiltak som bidrar til effektiv fjerning av olje fra havoverflaten ha en positiv innvirkning på reduksjon av miljørisikoen. Samtidig viser analysene at den økte konsentrasjonen i vannsøylen som følge av dispergering, ikke fører til en målbar effekt på bestandsnivå på fisk. Beredskapen i barriere 1 (åpent hav) foreslås derfor å bestå av en kombinasjon av systemer for både mekanisk oppsamling og
dispergering fra fartøy. I perioder med tilstrekkelig lysforhold inngår også
dispergering fra fly i beredskapsløsningen. Basert på en helhetsvurdering planlegges det med seks NOFO-systemer på helårlig basis hvorav fire fartøyer også vil ha
dispergeringskapasitet.
For barriere 2 vil Eni Norge videreføre den stående beredskapsløsningen for Innsatsgruppe (IG) Kyst med en opptakskapasitet tilvarende syv kystsystemer inklusive støttefunksjoner som støttefartøy, dedikerte fjernmålingsressurser og mellomlagringsenheter for oljeemulsjon. Dette ligger vel innenfor de ressursene som er etablert av Goliatlisensen i Finnmark.
For barriere 3 anbefales videreføring av eksisterende konsepter for Strand Akutt og Strandrensing. For Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) vil kapasiteten i vinterhalvåret, basert på analysen, øke tilsvarende med ett lag.
Behovet for strandrensing foreslås ivaretatt med helårlig tilgang til personell og utstyr tilsvarende syv strandrensegrupper á 40 personer.
En egen plan med tilhørende prosedyrer vil bli utarbeidet for deteksjon og fjernmåling og implementert før produksjonsoppstart. Omfanget for Goliatfeltet går utover det som har vært vanlig for liknende aktiviteter.
1 Sammendrag Page 3
2 Forkortelser
AIS Automatisk identifikasjonssystem AWSAR All Weather Search and Rescue BAOAC Bonn Agreement Oil Appearance Code
BAT Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser
DNV Det Norske Veritas
EIF Environmental Impact Factor FLIR Forward Looking Infra-Red
FPSO Floating Production Storage and Offloading GC Gasskromatograf
GIS Geografisk informasjonssystem GOR Gas Oil Ratio
HFB Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten HI Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format HVAC Heating, Ventilation and Air Conditioning
IG Innsatsgruppe
IGSA Innsatsgruppe Strand Akutt
IMO International Maritime Organization
IR Infrarød
IUA Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning
KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet NEBA Net Environmental Benefit Analysis
NEDRA Net Environment Damage Response Assessment NILU Norsk institutt for luftforskning
NINA Norsk institutt for naturforskning NGL Natural Gas Liquids
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap OIW Olje i vann
Page 4 2 Forkortelser
OILTRAJ Oil Spill Trajectory Model
OLF Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk olje og gass OR Oil Recovery
OSCAR Oil Spill Contingency And Response modell OSD Oil Spill Detection
OSRL Oil Spill Response Limited
PEMS Predictive Emmission Monitoring System PL Production Licence - utvinningstillatelse PUD Plan for utbygging og drift
QRA Quantified Risk Assessment RFO Ready for Operation ROV Remote Operated Vehicle SEAPOP Seabird Population
TVDSS Total Vertical Depth Subsea
TCMS Tactical Collaboration and Management System UV Ultrafiolett
VOC Volatile Organic Compounds - flyktige organiske komponenter VØK Verdsatte økosystem-komponenter
WAF Water Accommodated Fraction - vannløselige fraksjon WHRU Waste Heat Recovery Unit - varmegjenvinningsenhet
2 Forkortelser Page 5
3 Innledning
I henhold til forurensningsloven §§ 4 og 11 og styringsforskriften §§ 4-6, søker Eni Norge om tillatelse til bruk av kjemikalier og utslipp til luft og sjø i forbindelse med oppstart og drift på Goliatfeltet. Søknaden omfatter virksomhet i utvinningstillatelsene (PL) 229 og 229B.
Goliat er et olje- og gassfelt som ligger i PL 229 og 229B i den sørvestlige delen av Barentshavet ca. 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke og ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet. For mer informasjon om Goliatprosjektet henvises til
Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat (PUD, del 2) som ble godkjent i juni 2009. Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Eni Norges hjemmeside
www.eninorge.com.
Denne søknaden er den tredje i rekken av utslippssøknader for Goliat. Det er tidligere søkt om tillatelse til virksomhet for Goliat feltutvikling (Eni Norge 2012a) og for Goliat avgrensnings- og produksjonsboring (Eni Norge 2012b). Det foreligger tillatelse fra Miljødirektoratet for begge disse aktivitetene. Det er planlagt at pågående
produksjonsboring vil vedvare i omtrent to år etter produksjonsoppstart.
Foreliggende søknad omhandler forventede utslipp til luft og sjø, og planlagt
kjemikalieforbruk i forbindelse med klargjøring ved ankomst på Goliatfeltet, oppstart og drift. Søknaden gjelder ikke for aktiviteter i fjordfase i Hammerfest.
Denne søknaden omhandler
planlagt forbruk av kjemikalier planlagt utslipp til luft
utslipp av organisk kjøkkenavfall, sanitærvann og ballastvann utslipp til sjø av renset produsert vann
avfallshåndtering
bruk av dispergeringsmiddel for bekjemping av eventuelle akutte oljeutslipp på havoverflaten
Eni Norges vurdering av planlagte utslipp fra oppstart og drift av Goliatfeltet er at disse ikke vil gi miljøkonsekvenser av betydning.
Page 6 3 Innledning
4 Søknadens omfang
En fullstendig oversikt over omsøkte kjemikalier, med mengder og miljøklassifisering, er presentert i vedlegg 2 Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat produksjon.
Antatt forbruk av produksjonskjemikalier er basert på estimert årlig forbruk
multitiplisert med driftstid. Planlagt driftstid er 15 år. De ulike kjemikaliene er valgt ut fra hensynet om å ivareta miljøet og produksjonen på best mulig måte. Eni Norge jobber systematisk sammen med kjemikalieleverandørene for å finne mer miljø- vennlige kjemikalier. Det gjelder spesielt substitusjon av kjemikalier i miljøfarge- kategori svart, rød og gul Y2/Y3.
En nærmere beskrivelse av bruk av kjemikalier og regulære utslipp til sjø er gitt i kapittel 8 Bruk av kjemikalier og kapittel 9 Planlagte utslipp til sjø.
Planlagte utslipp til luft for driftsfasen er beskrevet i kapittel 10 Planlagte utslipp til luft, mens planlagte utslipp til luft i forberedelsene til oppstart er beskrevet i kapittel 7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon.
4 Søknadens omfang Page 7
4.1 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og injeksjon
I forbindelse med produksjon vil det benyttes produksjons-, gassbehandlings- og hjelpekjemikalier. Det planlegges å bruke kjemikalier i svart og/eller rød fargekategori (sporingsstoff, hydraulikkvæsker og brannskum).
Over feltets levetid søkes det om tillatelse til å bruke totalt 389,4 tonn kjemikalier hvorav alle produksjonskjemikalier, som utgjør 76,5 tonn, er planlagt injisert.
Omsøkte mengder hydraulikkvæsker og brannskum gjelder «første påfylling» av lukkede systemer. Disse kjemikaliemengdene utgjør en vesentlig andel av planlagt brukte røde og/eller svarte kjemikalier. Forurenset vann (slopvann) blir renset og planlegges injisert sammen med injeksjonsvann som benyttes til trykkstøtte.
Tabell 4.1 Total mengde omsøkte kjemikalier over feltets levetid. Kjemikaliemengdene er fordelt iht. til Miljødirektoratets fargekategorier.
Bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori
(kg)
Injeksjon stoff i grønn kategori
(kg)
Forbruk stoff i gul
kategori (kg) Injeksjon stoff i gul
kategori (kg)
Forbruk stoff i
rød kategori
(kg)
Injeksjon stoff i
rød kategori
(kg)
Forbruk stoff i
svart kategori
(kg)
Injeksjon stoff i
svart kategori
(kg)
Y Y1 Y2 Y Y1 Y2
Produksjon 54 210 54 210 22 328 1 495 1 020 22 328 1 495 1 020 7 7
Hydraulikkvæsker 712 712 18 502 1 047
Hjelpekjemikalier 90 402 119 180 1 794 29 83 000
Sum: 144 612 54 210 142 220 4 001 1 020 22 328 1 495 1 020 18 531 84 054 7
På grunnlag av resultatene fra analyse av netto miljøgevinst (NEBA) og med
forankring i forurensningsloven og forurensningsforskriften, søker Eni Norge som en del av denne søknaden, om tillatelse til planlagt bruk av dispergeringsmidler i sin beredskap for Goliatfeltet. Anvendelse av dispergeringsmidler vil i så fall utgjøre et viktig verktøy i å redusere konsekvensene av akutt oljesøl. Dispergeringsmiddelet som er planlagt anvendt vil være av typen Dasic Slickgone NS.
Page 8 4.1 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og injeksjon
4.2 Forventet utslipp til luft
Forventede årlige utslipp til luft fra Goliatfeltet er vist i Tabell 4.2. En mer detaljert oversikt over forventet utslipp per år vises i kapittel 10.3 Regulære utslipp til luft.
Utslippene av CO2 kommer fra brenning av gass og forbrenning av diesel.
Utslippsnivåene for CO2 er konservative og basert på drift av gassturbinen ved full last. Avgassvarmen fra eksosgassen vil bli utnyttet og energieffektiviteten for
gassturbinen i kombinasjon med gjenvinning av avgassvarmen forventes å være over 80 %.
Tabell 4.2 Årlig utslipp til luft fra Goliatfeltet. CO2, NOx og SO2 er estimert årlig utslipp, som representerer en konstant verdi fra år til år, mens CH4 og nmVOC er estimerte årlige
gjennomsnittsverdier.
Utslippskilde CO2
(tonn/år)
NOx
(tonn/år) SO2
(tonn/år) CH4
(tonn/år)
nmVOC (tonn/år)
Gassturbin 175 000 126 45,5 12,00
Fakkel 21 000 14
Diesel forbrenning 5 600 5 3,5 0,05
Diffuse utslipp og kaldventilering 31,0 27,00
Lagring og lasting av olje 29,0 805,00
Totalt 201 600 145 3,5 105,5 844,05
5 Fe lt b e s kr ive ls e
5 Feltbeskrivelse Page 9
5 . 1 Be lig g e n h e t o g lis e n s fo r h o ld
Golia t e r e t olj e - og gassfun n so m ligge r i de n s ørvestlig e dele n a v Barentshave t ca . 8 5 km nordves t fo r Hammerfes t i Finnmar k fylk e o g ca . 5 0 km s ør ø s t fo r S n ø hvitfelte t , s e Figu r 5 . 1 . Havdype t p å Golia t e r mello m 32 0 o g 42 0 m .
Fig u r 5 . 1 Ka rt o ve r PL 2 2 9 - lo k a s jo n e n . PL 2 2 9 lig g e r h o ve d s a ke lig i kv a d r a n t 7 1 2 2 , m e n g å r o g s å lit t in n i kv a d r a n t 7 1 2 3 .
Goliatfelte t omfatte s a v PL 22 9 o g 229 B so m ligge r inne n blokken e 712 2 / 7 o g 712 2 / 8 samt deler av 7122/9, 71 2 2 / 1 0 , 712 2 / 1 1 og 712 3 / 7 .
PL 22 9 bl e tildel t i "Barentshavsru n de n " i 199 7 . Runde n bl e igangsat t a v myndi g - hetene for å få en økt interess e i Barentshave t so m olj e - o g gassregio n . PL 229 B bl e tildelt i 2007. En mindr e de l a v Golia t e r kartlag t ti l å ligg e i PL 229 B.
De t bl e funne t olj e i leteb r ø n n 712 2 / 7 - 1 i 200 0 . Rettighetshav e r e fo r Golia t e r vis t i Tabel l 5 . 1 . Rettighetshav e rn e ha r bore t fe m b r ø nne r plus s e t sideste g p å Golia t i perioden 2000-07. Det ha r blit t funne t olj e o g gas s i fler e strukture r / segmente r p å flere nivå. Avgrensning- o g produksjonsbo rin g starte t i 201 2 , o g fra m ti l i da g ha r de t totalt blitt boret én av grensningsb rø n n ( 712 2 / 7 - 6 ) o g å tt e utvinningsb r ø nne r .
Tabell 5.1 Rettighetshavere for Goliat PL 229 og 229B
Rettighetshavere Andel (%)
Eni Norge AS 65
Statoil Petroleum AS 35
Page 10 5.1 Beliggenhet og lisensforhold
5.2 Reservoarforhold
Reservoarene ligger 1100-1800 m under havbunnen. Utvinnbare olje- og gass- mengder er beregnet til 20,2 millioner Sm3 olje, 7,3 milliarder Sm3 gass og 0,3 millioner tonn NGL.
Strukturen er et resultat av den tektoniske ekstensjonsfasen i sen jura til tidlig kritt.
Goliatfeltet er delt i to hovedreservoarer som begge inneholder gass og olje: Kobbe avsatt i midtre trias alder og Realgrunnen avsatt i sen trias. I tillegg er det gjort begrensede oljefunn i Snadd- og Klappmyssformasjonene som ikke er inkludert i reservegrunnlaget. Både Kobbe- og Realgrunnenreservoarene er segmentert.
Realgrunnen er klart delt opp i tre separate roterte horststrukturer, mens
segmenteringen i Kobbeantiklinalen skyldes små forkastninger som ikke danner egne strukturer.
De to hovedreservoarene i Goliatfeltet har en poretrykk gradient på ca. 1,1 kPa/m.
Realgrunnen ved 1100 m TVDSS, som representerer hoved-, sentral- og sørlig seksjon, har et reservoartrykk på 120 bar. Kobbe ved 1800 m TVDSS har et
reservoartrykk på 190 bar. Goliat skal dreneres med vann som trykkstøtte. Gassen reinjiseres inntil en gasseksportløsning er funnet gjennomførbar.
Realgrunnen råolje er klassifisert som en bionedbrytbar parafinholdig olje, med høyere egenvekt enn råolje fra Kobbereservoaret. Kobbe råolje er klassifisert som en lett parafinholdig olje.
5.3 Boring og brønnoperasjoner
For Goliat er det planlagt å bore 22 brønner til bruk for utvinning i driftsfasen. Disse fordeler seg som tolv produksjonsbrønner (hvorav to er flergrensbrønner), syv brønner for vanninjeksjon og tre brønner for gassinjeksjon.
Det er totalt åtte brønnrammer med fire slisser på hver, som muliggjør boring av inntil 32 brønner. De første 22 brønnene bores med boreriggen Scarabeo 8. Boringen av produksjonsbrønnene startet sent 2012 og antas å vare frem til høsten 2017.
Figur 5.2 Brønner og infrastruktur på havbunnen
5.3 Boring og brønnoperasjoner Page 11
5.4 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning
Produksjonsperioden for Goliatfeltet er estimert til 15 år, med planlagt oppstart 31. juli 2015.
Goliatfeltet blir bygget ut med en sirkulær FPSO, modell Sevan 1000, (Figur 5.3) og et havbunns produksjonssystem. Til sammen åtte havbunnsrammer er koblet til FPSO-en via produksjonsrørledning installert som en rundsløyfe. FPSO-en har foruten prosessering et integrert lager- og lastesystem.
Prosesstekniske og operasjonelle løsninger på Goliatfeltet er valgt på basis av BAT- analyser. Både kraftløsning, fakkelløsning, system for rensing av produsert vann og valg av utstyrskomponenter i prosessystemet er besluttet etter at BAT-metodikken har vært benyttet.
Figur 5.3 Goliat FPSO
Page 12 5.4 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning
5.5 Brønnsystemet
Undervannsproduksjonssystemer er designet for inntil 32 brønner, fordelt på 22 planlagte og 10 mulige fremtidige. For produksjons- og testmanifolden er det satt av plass til å ta imot brønnstrømmen fra 12 produserende brønner med ledig kapasitet for fremtidige tilknytninger.
Brønnsystemet omfatter brønnhoder, produksjonsrør, strupeventiler, produksjons-, test- og trykkutligningsmanifolder samt en brønndrepingsmanifold.
Avleiringshemmer og vokshemmer er designet for kontinuerlig injeksjon. Disse planlegges brukt kontinuerlig ved hhv. start vannproduksjon (avleiring) eller lave driftstemperaturer (voks). I tillegg har hver brønn injeksjonspunkt for høytrykks-MEG (glykol), som primært er tenkt for hydratinhibering. Høytrykks-MEG brukes også for å trykkutligne over ventiler på brønnhodet ved oppstart.
5.5 Brønnsystemet Page 13
5.6 Prosessanlegg
En grafisk oversikt over hovedprosessene på Goliat FPSO er vist i vedlegg 1.
Prosessanlegget på FPSO-en vil inneholde følgende hovedsystemer:
Undervanns produksjonssystem Separasjon
Oljeeksport
Gassrekompresjon
Øvrige støtte- og hjelpesystemer inkluderer bl.a. følgende:
Slangelastesystem for ferskvann, diesel, MEG, vokshemmer, asfalthemmer Kjøle- og varmemedium
Kjemikalieinjeksjon Fakling og ventilering Produsert vann
Sjøvann
Ferskvannsgenerering og varmt vann Dreneringssystem
Dieselsystem Komprimert luft Nitrogengass Hydraulisk kraft
Undervanns-hydraulikkraft
System for avløpsvann fra boligkvarter Felles smøreolje og tetningsolje
Brannvann
Aktive brannslukningssystemer Klimakontrollsystemer (HVAC)
5.7 Separasjon og oljeprosessering
Separasjonssystemet skal skille brønnstrømmen i tre faser: olje, gass og vann.
For å sikre gode separasjonsforhold er det installert innløpsvarmere før innløp og testseparator. Disse varmer brønnstrømmen opp til 55 °C, som er funnet fra
separasjonsforsøk som en sikker temperatur for effektiv separasjon mellom olje og vann.
Systemet er satt opp med innløpsseparator og lavtrykkseparator, med følgende designkapasiteter:
16 500 Sm³/d olje
12 000 Sm²/d produsert vann 3,9 MSm³/d gass
Kapasiteten for produsert vann er høyere enn nødvendig for Goliat for å kunne
håndtere innfasing av nye volumer når Goliat går av platåfase for oljeproduksjon. Det er i tillegg installert en testseparator med lik kapasitet som innløpseparator som planlegges brukt for brønnoperasjoner og økt robusthet for separasjonstid og store væskemengder i en oppstart.
Saltinnholdet i oljen kontrolleres via egen vannvaskeenhet, hvor oljestrømmen mikses med en ferskvannsstrøm før vannet skilles ut igjen. Basis oppholdstid er 3 minutter i alle separatorer, med fleksibilitet i innløpsarrangement for å øke oppholdstid ved å bruke test- og innløpsseparator i parallell. Operasjonstrykkene er 9 barg og 0,8 barg for hhv. innløpseparator og lavtrykkseparator.
Page 14 5.7 Separasjon og oljeprosessering
5.8 Produsert vann, drenasjevann og kloakk
Rensesystemet for produsert vann består av et tre-trinns system med hydrosykloner og flotasjonsenhet i kombinasjon med avgassingstank.
Det er installert fire injeksjonspumper, to stigerør for injeksjon, to vanninjeksjons- linjer og syv vanninjeksjonsbrønner som vil bidra til at man når målet om 95 % regularitet, se Figur 5.4. I tillegg vil eventuell produsert sand bli separert og fjernet i dette systemet.
Figur 5.4 Rensesystemet for produsert vann på Goliat FPSO
Dreneringssystemet om bord er designet for å kunne samle opp og rense alt som måtte være av drenering fra områder med fare for miljøfarlig søl og lekkasjer og olje- og kjemikalieforurenset søl.
Kloakk sammen med sanitært vaskevann vil bli behandlet i eget renseanlegg om bord iht. etablerte tekniske prosedyrer for anlegget. Kloakken renses iht. regelverkskrav.
5.8 Produsert vann, drenasjevann og kloakk Page 15
5.9 Gassrekompresjon
All gass fra lavtrykkseparator og gjenvunnet gass fra fakkelsystem komprimeres tilbake til innløpstrykk. Kompressorsystemet består av to trinn med felles motor.
Det er kjøling og væskefjerning foran hvert trinn.
5.10 Gasskompresjon for injeksjon og løftegass
All gass fra innløpseparator, testseparator og rekompresjonssystemet komprimeres via totalt tre kompresjonstrinn. Første og andre trinn er to enheter i parallell, med kjøling og væskefjerning foran hvert trinn. Løftegass til Realgrunnenbrønner tas ut etter andre trinn, mens resten av gassen sendes til injeksjon.
Goliat vil ikke ha en eksportløsning for gass ved oppstart, men det er via tekniske studier verifisert mulige løsninger og bekreftet at det er tilstrekkelig plass for en fremtidig eksportløsning.
5.11 Lossing av olje
Olje vil bli lagret om bord på innretningen i tanker med en total kapasitet på omtrent 950 000 fat (151 000 Sm3). Lagertankene er plassert på innsiden av ballasttankene som vil medføre dobbel skrogfunksjon. Det vil være frekvensstyrte elektriske motorer for lossepumper, 3 x 50 %, som håndterer lossing fra alle tanker via et manifold- system. Normal losserate for olje vil være 8000 Sm3/time. Alle tankene er beskyttet med hydrokarbondekkgass med et lite overtrykk. En fiskal målepakke vil måle oljen som overføres til skip via en losseslange på innretningen.
5.12 Kraftløsning
Elektrisk kraft- og varmebehov på innretningen blir dekket ved kraftforsyning fra land via en 105,5 km lang sjøkabel kombinert med en gassturbindrevet generator installert med varmegjenvinningsenhet på innretningen.
Goliat FPSO har et høyt varmebehov og den valgte løsningen muliggjør maksimal utnyttelse av spillvarme fra gassturbinen. Løsningen med to uavhengige energikilder vil bidra til høy driftsregularitet, og gjør det mulig å opprettholde produksjon ved utfall av en av kraftkildene, men med reduksjon i kapasitet.
Page 16 5.12 Kraftløsning
5.13 Fakkel og ventilering
Fakkelsystemet skal ivareta sikker håndtering og utslipp av gass i følgende situasjoner:
Overtrykking av prosessutstyr som følge av prosessforstyrrelser
Trykkavlastning av hydrokarbonsystemer i nødsituasjoner og for vedlikehold Fakling på grunn av kompressorstopp/-start
Kontinuerlig ventilasjon av atmosfærisk utstyr som spyles med nitrogen
6 Miljøforhold og naturressurser
I dette avsnittet er det gitt en kortfattet beskrivelse av fysiske miljøforhold og biologiske ressurser på Goliatfeltet og i influensområdet.
For nærmere beskrivelse av fysisk miljø og biologi vises det til:
Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (von Quillfeldt (red.) 2010).
Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV/NINA 2010)
Goliat konsekvensutredning (Eni Norge 2008)
Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 (DNV 2009) Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV 2008a)
Naturressurser og miljøforhold i Barentshavet 2007. Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat (HI/NINA 2008)
6 Miljøforhold og naturressurser Page 17
6.1 Fysiske miljøforhold
Barentshavet er et forholdsvis grunt sokkelhav og vanndypet i Goliatområdet er mellom 325 og 390 m.
Havbunn
Havbunnen i området er forholdsvis flat og består av et løst lag øverst. Ved Goliat- feltet er dette undersøkt og målt til vel 1,3 m tykkelse av sandig eller siltig leire som går over i et 10-15 m dypt lag med sandig leire. På de grunneste delene av feltet er sedimentene noe grovere. Det ble under den visuelle undersøkelsen sommeren 2008 registrert høy tetthet av spor etter tråling i sedimentene og enkelte spor etter hva som sannsynligvis kan ha vært ankerkjettinger og andre tegn på riggvirksomhet (DNV 2008a).
Strømforhold
Vannsirkulasjonen i Barentshavet domineres av innstrømmende atlantisk vann, som igjen er viktig for biologiske prosesser i hele havområdet. Strømmen følger
kontinentalskråningen og går langs utsiden av Tromsøflaket og videre inn i
Barentshavet (Figur 6.1). Langs norskekysten kommer også vann med kyststrømmen og denne strømmen er dominerende i Goliatområdet. Strømmen danner et stort virvelsystem over Tromsøflaket, men lokale virveldannelser skjer også over banker lenger øst (gjerne 5-10 km omfang). Det finnes også sterke tidevannsstrømmer i Barentshavet som i hovedsak bidrar til vertikal blanding av vannmassene.
Strømretning i overflaten er generelt øst- og nordgående, men med lokale virvel- dannelser (Figur 6.2). Strømhastigheten varierer over året. For sesongmessig strøm i området ved Goliat henvises videre til grunnlagsrapporten fra HI/NINA (2008).
Figur 6.1 Vannsirkulasjon i Barentshavet. Lengden på pilene angir ikke styrke. Goliat lokasjon er indikert med rød stjerne. Kilde: Havforskningsinstituttet, 2012.
Figur 6.2 Strømrose for årlig strømfordeling på 1,5 meters dyp. Figuren er basert på målte data og strømretningene er oppgitt som "går mot". Kilde: Saipem, 2008.
Page 18 6.1 Fysiske miljøforhold
Sjøtemperatur
Overflatetemperaturen i området er normalt 5-6 °C, noe høyere sommer og høst (6-10 °C). På 300 m dyp er temperaturen mer stabil, rundt 4 °C.
Vindforhold
Det er spesielle værforhold som skiller Barentshavet fra andre norske havområder lenger sør. Lave temperaturer, ising, tåke og plutselige værforandringer er eksempler på dette. I tillegg til vanlig lavtrykksaktivitet kan det dannes polare lavtrykk og
arktiske fronter som igjen kan gi betydelig påvirkning på lokal vind- og bølgeaktivitet.
Polare lavtrykk i sammenheng med vanlige lavtrykk kan medføre sterke vinder, normalt fra øst og nord. Denne typen vær har vist seg vanskelig å varsle, basert på færre observasjonskilder i tillegg til mindre romlig utbredelse av lavtrykkene enn lenger sør (Grønås 2004).
Det generelle vindbildet viser dominerende vindretninger fra sørvest til sørøst (Figur 6.3). De sterkeste vindene (>20 m/s) kommer imidlertid statistisk sett i hovedsak fra vest og nordvest. Det er noe sesongmessig variasjon i vindretninger og styrke.
Figur 6.3 Statistisk vindretninger gjennom året. Figuren for Goliatområdet er basert på hindcast-data og vindretningene er oppgitt som "kommer fra". Kilde: Saipem, 2008.
Lufttemperaturer
Månedlig gjennomsnittstemperatur i området er normalt rundt 0 °C om vinteren og ca. 8 °C om sommeren, med minimumstemperaturer om vinteren ned mot -15 °C og maksimumstemperaturer om sommeren opp mot 15 °C.
6.1 Fysiske miljøforhold Page 19
Bølgeforhold
Normale bølgeforhold i området er om lag 2 m signifikant bølgehøyde (40 % av tiden) og generelt lavere enn 3 m (80 % av tiden) (Figur 6.4). Bølger over 6 m signifikant inntreffer i vel 3 % av tiden. På grunn av spesielle værforhold som nevnt over, kan det imidlertid oppstå ekstremsituasjoner med høye bølger. I designbasis for Goliat er det derfor lagt til grunn 100-årsbølger opp mot 16,5 m. Sammenlignet med norsk del av Nordsjøen og Norskehavet er det generelt større forekomst av lavere bølgehøyder i Goliatområdet (jf. www.nofo.no).
Figur 6.4 Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde. Signifikant bølgehøyde (Hs) i Goliatområdet er angitt i meter. Kilde: Saipem 2008.
Isforhold
Det vurderes å være svært lite sannsynlig med isfjell/drivis i dette området. Det er kun tre observasjoner av isfjell så langt sør som til kysten av Finnmark; i 1881, 1929 og 1939 (Ptil 2014).
Lysforhold
Lysforhold ved Goliatfeltet for ulike måneder er presentert i Figur 6.5. Lysforhold er interessant i forhold til operasjoner og viktig i forhold til oljevern og behov for fjernmåling. Med operasjonslys menes dagslys i tillegg til perioder med borgerlig/
alminnelig tussmørke. I desember er dette nede i 15 %, mens det i perioden mai- september er operasjonslys hele døgnet. Samlet sett over året er det mer lys i Nord- Norge enn lenger sør, noe som skyldes solens bane under horisonten (lengre
tussmørkeperioder).
Page 20 6.1 Fysiske miljøforhold
Figur 6.5 Lysforhold ved Goliatfeltet. Lysfasene gjennom døgnet er inndelt i dagslys, borgerlig tussmørke (BTM), nautisk tussmørke (NTM), astronomisk tussmørke (ATM) og mørke. Kilde: Saipem, 2008.
6.1 Fysiske miljøforhold Page 21
6.2 Plankton
Primærproduksjon (planteplankton)
Planteplanktonproduksjon i Barentshavet varierer gjennom året og er i hovedsak styrt av tilgangen på lys og næringsstoffer. Om våren når stratifiseringen av vannmassene kommer over det kritiske dyp og næringstilgangen er god, vil en kraftig
våroppblomstring finne sted. Mot sommeren vil produksjonen avta og en stabil produksjon vil finne sted basert på regenererte næringssalter. En ytterligere reduksjon av planteplanktonproduksjon skjer utover høsten til et minimum på vinteren når lysforholdene er ugunstige. Det er stor variasjon i planteplankton- produksjonen i Barentshavet med lavest produksjon i isdekte områder til høy produksjon i områder med kraftig miksing av vannmassene.
Planteplanktonproduksjonen kan også variere mellom år. Omtrent halvparten av primærproduksjonen i Barentshavet er ny produksjon (dvs. produksjon på
næringsstoffer tilført området) og dermed høstbar produksjon.
Sekundærproduksjon (dyreplankton)
I Barentshavet er det høye konsentrasjoner av dyreplankton, noe som gir et godt næringsgrunnlag for fiskelarver og yngel samt de store bestandene av pelagisk fisk som lodde, kolmule, sild, torsk og polartorsk. Våroppblomstringa av planteplankton og oppblomstringa ved iskanten gir gode beiteforhold for herbivor dyreplankton, men også innstrømming av dyreplankton via Atlanterhavstrømmen fra Norskehavet, og isfauna fra Polhavet over kontinentalskråningen nord for Svalbard bidrar til de store konsentrasjonene av dyreplankton.
Hoppekreps og krill dominerer i biomasse og er viktig føde for fisk. Det finnes flere arter av hoppekreps og den dominerende arten er Calanus finmarchicus (Raudåte) som ved våroppblomstringa alene kan utgjøre 80-90 % av den totale
dyreplanktonbiomassen i Barentshavet. Av krill er Meganyctiphanes norvegica (Storkrill) den viktigste for det sørvestlige Barentshavet. Denne arten gyter langs norskekysten og avkommet drifter med strømmen inn i Barentshavet. Thysanoessa intermis og T. longicaudata er to andre krillarter som dominerer, disse gyter i
Barentshavet. Krill går i liten grad inn i arktiske vannmasser. Amfipoder er den tredje viktige dyreplanktongruppa i Barentshavet og utgjør et bindeledd mellom hoppekreps og fisk, sjøfugl og sel. Den dominerende arten er Themisto libellula og er i motsetning til krillen godt tilpasset arktiske forhold og kan forekomme i store konsentrasjoner i den nordlige delen av Barentshavet.
Page 22 6.2 Plankton
6.3 Bunndyr/bunndyrsamfunn
Makrofaunasamfunnet på sedimentoverflaten (Epifauna) karakteriseres som relativt arts- og individfattig. Individer av bløtbunnsvamp finnes spredt utover, den vanligst forekommende er piperensersvamp (Asbestopluma sp.). Andre vanlige arter på feltet er rødpølse (Parastichopus tremulus), rød kråkebolle (Echinus acutus), og
mudderbunnsjørose (Bolocera tuediae). Tubelaria-liknende athekate-hydroider er også vanlig på hele feltet. Helt sør på feltet er det registrert høye tettheter av denne hydroiden i et område med relativt skrånende bunn og noe sterkere strøm.
Bunndyrsamfunnet (innfaunaen) på Goliat domineres av polychaeta både med hensyn til antall taxa og antall individer. Andre som utgjør en stor andel av de representerte taxa er Crustacea og Mollusca.
Tilstanden til området er generelt god. Diversitetsindeksene er høye og er sammen- lignbare med de på de regionale stasjonene. Det er representert taxa som anses følsomme for forstyrrelse, samtidig med opportunistiske arter som anses å favorisere forstyrrede områder.
Det er ikke registrert steinkoraller, hornkoraller eller rester etter dette på Goliatfeltet, hverken under den visuelle undersøkelsen eller ved grabbprøver og tråling. Det
nordligste registrerte Lophelia-revet ligger nordvest for Sørøya innenfor utrednings- området. Også sør for Sørøya innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet finner en flere Lophelia-rev samt forekomster av koralltreet Paragorgia.
6.3 Bunndyr/bunndyrsamfunn Page 23
6.4 Fisk
Barentshavet er et polart økosystem og sammenlignet med mange tempererte
økosystem er det relativt enkelt i den forstand at noen få nøkkelarter har avgjørende betydning for dynamikken. Tre arter av fisk blir ofte regnet som avgjørende for å forstå den trofiske dynamikken i Barentshavet: lodde, torsk og sild. Alle tre
bestandene er potensielt de største i verden innen sin art, og er sentrale som føde for dyr på høyere trofisk nivå, føde for hverandre og som konsumenter av mindre dyr.
Lodda er den viktigste føden for torsken og lav loddebestand virker negativt inn på torskeveksten. Torsken beiter i tillegg på silda og yngre torsk (kannibalisme). Silda er til stede i Barentshavet fram til 3-4 års alderen og konkurrerer med ung lodde i
matfatet i de sørlige delene av Barentshavet. I tillegg beiter ungsild på loddelarver i en slik grad at store årsklasser av sild i Barentshavet kan desimere hele
loddeårsklasser og medføre svikt i lodderekrutteringen.
Fra april og framover mot sommeren vil det være store mengder larver av torsk og sild, som strømmer inn fra gytefeltet utenfor Lofoten og Møre, i området omkring Goliat. Lodde gyter i Barentshavet både vest og øst for Goliat, avhengig av sesong.
I år med vestlig gyting vil det være store mengder larver omkring Goliat fra april og framover sommeren. Etter flere år med lave bestander, har loddebestanden i
Barentshavet stabilisert seg i det siste. 2009 var det første året for kommersielt fiske av lodde siden 2003. For norsk vårgytende sild og arktisk torsk er gytebestanden på et historisk høyt nivå.
6.5 Sjøfugl
Barentshavet er et svært viktig område for sjøfugl; store forekomster av
kolonihekkende sjøfugl er tilknyttet de gode næringsbetingelsene i Norskehavet og Barentshavet. De største sjøfuglkoloniene langs kysten tilgrensende Barentshavet finnes på Nord-Fugløy, Loppa, Hjelmsøy, Gjesvær, Omgang, Syltefjord og Hornøya.
Av disse ligger Hjelmsøy og Gjesvær innenfor området som potensielt kan bli berørt av et større oljeutslipp fra Goliat.
Myting, et fullstendig skifte av vingefjær for gjess, ender og alkefugler, varer i 3-7 uker mellom juli og august. Fuglene mister flygeferdigheten og kan finnes i konsentrerte flokker langs kysten, noe som gjør dem spesielt sårbare i denne perioden.
Lunde er den desidert mest tallrike arten på fastlandet med over 1,7 millioner hekkende par (minimum 3,5 millioner individer avhengig av størrelsen på ungfugl- bestanden). Barentshavsbestanden av lundefugl består av 900 000 hekkende par.
Deretter følger krykkje med 250 000 par i Barentshavregionen og gråmåke med 100 000 par (DNV/NINA 2010).
Datagrunnlaget for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet ble revidert i forbindelse med utarbeidelse av Grunnlagsrapporten for forvaltningsplan Barentshavet og Lofoten (DNV/NINA 2010). Beskrivelse av datagrunnlaget er i noen grad gjengitt i det
følgende, men det henvises til rapporten for ytterligere informasjon.
Datasettene for sjøfugl er delt i to, med ett kystdatasett som er basert på tellinger fra land, sjø og fly, og ett datasett for sjøfugl i åpent hav som er basert på båttransekter utenfor grunnlinjen. Sjøfuglarter med særlig tilknytning til området er valgt som indikatorarter i analysen. Disse er representert ved pelagisk dykkende arter som lomvi og lunde, pelagisk overflatebeitende arter som krykkje, og kystbundne dykkende arter som ærfugl, toppskarv og storskarv.
I regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP (www.seapop.no), hvor også oljeindustrien deltar via Norsk olje og gass, har det blitt foretatt nye tellinger i Lofoten, Vesterålen og Troms i deler av året, samt i Finnmark (sommer) i perioden 2005-09. Tellingene har gitt følgende nye funn:
Bestandnedgang for krykkje på norsk fastland Bestandnedgang for polarlomvi på Hjelmsøy
Tilbakegang for lomvi som hekker åpent i Nordland, Troms og Vest-Finnmark Økning i kystnære bestander, for eksempel storskarv og toppskarv
Page 24 6.5 Sjøfugl
6.6 Sjøpattedyr
Hvalarter
En rekke hvalarter forekommer i Barentshavet, de fleste er gjester i sommerhalvåret i forbindelse med beitevandringen, mens noen få er til stede året rundt.
Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er den mest tallrike av hvalartene som benytter Barentshavet som beiteområde. Vågehvalen beiter på krill og amfipoder, samt lodde og sild i Barentshavet, fra mai til oktober helt nord til iskanten. Innen utrednings-området er det hyppige observasjoner av vågehval i beiteperioden mars- november, men det er vist at fordelingen i Barentshavet kan variere kraftig mellom år og at utbredelsen enkelte år er øst for det estimerte influensområdet til Goliat.
Finnhval (Balaenoptera physalus) og knølhval (Megaptera novaengliae) er to andre arter av bardehval som har fisk på menyen. Finnhval beiter på lodde om våren i Barentshavet og trekker ut i Norskehavet og beiter der på dyreplankton og til en viss grad sild. Knølhvalen beiter på lodde på senvinteren i Barentshavet og krill utover sommeren.
Av tannhvalarter er springerne (Lagenorhynchus spp.) de mest tallrike i Barentshavet.
Springerne i Barentshavet tilhører to arter: kvitnosen (L. albirostris) og kvitskjevingen (L. acutus). Biologien til disse to springerartene er lite kjent, men en antar at sild og torskefisk er viktig i dietten. Det er også en del nise (Phocoena phocoena) i området;
estimert at omkring 11 000 individer av en anslått totalbestand på 95 000 niser i norske farvann oppholder seg i områdene nord for Lofoten. Nisa er kystbunden og sjelden å finne i farvann med dyp større enn 200 m. Den er relativt stasjonær og beiter på lodde, sild, kolmule og sei.
Selarter
Steinkobbe (Phoca vitulina) og havert (Halichoerus grypus) oppholder seg gjennom hele livet i kystnære strøk relativt stasjonært. Sild, torskefisk og steinbit er trolig den viktigste føden. Disse er spesielt sårbare i kaste- og hårfellingsperioden. Steinkobbe har parringstid og ungekasting (fødsel) i juni-juli. Hårfelling skjer i august-september.
Havert har parringstid og ungekasting i september-desember. Hårfelling skjer i februar-april.
Grønlandssel (Phoca groenlandica) er den mest tallrike og trolig den viktigste topp- predatoren av sjøpattedyra i Barentshavet. Den består av to bestander hvorav den ene overvintrer i Østisen (sørlige deler av Barentshavet/Kvitsjøen), mens den andre bestanden overvintrer i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen). Grønlandssel er opportunistisk i fødevalget, men lodde, polartorsk, sild, krill og amfipoden Themisto libellula utgjør størstedelen av dietten. Under overvintringen og kaste- og hårfellings- perioden er grønlandsselen fordelt utenfor utredningsområdet. Også i sommer-
perioden vil fordelingen i hovedsak være nord for området, men en liten andel vil typisk beite innenfor utredningsområdet.
Andre selarter i Barentshavet er ringsel (Phoca hispida) som i hovedsak befinner seg i isfylte deler av Barentshavet og ved Svalbard. Svalbard er viktigste kaste- og
hvileområde om vinteren og våren. Polartorsk er essensiell føde, men andelen
krepsdyr øker utover sommeren (særlig amfipoden T. libellula). Ringselen er et viktig byttedyr for isbjørn. Storkobben (Erignathus barbatus) er solitær og knyttet til isen;
på Svalbard og drivisen i Barentshavet. I kaste- og hårfellingsperioder (mai-juni) ligger storkobben ofte på små isflak i åpen is. Den lever av bunndyr og foretrekker derfor grunne områder (<100 m).
Oter
Oter tilbringer det meste av døgnet på land, men er en fremragende svømmer og jakter hovedsakelig etter byttedyr i vann/sjø. Den er utbredt langs kysten, og i noen grad langs elver og vann i hele utredningsområdet. Utbredelsen er sammenhengende, men med noe høyere forekomster i de ytre kyststrøkene. Trolig er det ingen store sesongmessige forskjeller i utbredelse. Den er angitt med stor sårbarhet for olje.
6.6 Sjøpattedyr Page 25
6.7 Kystbeskrivelse
Finnmark fylke har en lang og variert kystlinje som består av en mengde ulike habitattyper med særegne fysiske og biologiske karakterer. Kysten består av både dype fjorder og grunne viker, og en mengde større og mindre øyer, holmer og skjær.
Kystlinjen innenfor interesseområdet er på totalt 2646 km og strekker seg fra beskyttede fjordområder til sterkt eksponerte klippeområder mot åpent hav.
Strandberg er den dominerende strandtypen med 1986 km av kystlinjen etterfulgt av klipper, steinstrand og sandstrand på hhv. 578 km, 286 km og 196 km.
Bløtbunnstrender som leirstrender er tilnærmet ikke representert i interesseområdet med kun 1,4 km strandlinje (Akvaplan-niva 2008).
Page 26 6.7 Kystbeskrivelse
6.8 Verneområder
Innen interesseområdet er det lokalisert flere miljøprioriterte områder. Verneområder som er lokalisert er én nasjonalpark (Seiland), 15 naturreservater, ett naturminne og ett område med artsfredninger og biotopvern. En oversikt over lokaliseringen av disse verneområdene er vist i Figur 6.6. Nærmere beskrivelse av de ulike verneområdene og formålet med vern er gitt i vedlegg 1 i «Beskrivelse av miljøforhold og
naturressurser i kyst- og strandsonen» (Akvaplan-niva 2008).
Figur 6.6 Oversikt over verneområder innenfor interesseområdet. Kilde: Eni Norge, 2008.
Lopphavet ligger innenfor det estimerte influensområdet for Goliat, og er ett av 17 områder som det i september 2009 ble meldt oppstart for i første pulje i Nasjonal marin verneplan (Figur 6.7). To andre foreslåtte marine verneområder ligger i randsonen av influensområdet; de indre deler av Porsangerfjorden og deler av
Tanafjorden. De foreslåtte verneområdene ligger generelt et godt stykke fra områder som planlegges berørt av Goliatutbyggingen (Eni Norge 2008).
Figur 6.7 Kart over marine verneområder.
Det er også registrert en rekke kulturminner og kulturlandskap innenfor
interesseområdet. For nærmere beskrivelse, se «Beskrivelse av miljøforhold og naturressurser i kyst- og strandsonen» (Akvaplan-niva 2008).
6.8 Verneområder Page 27
6.9 Fiskeri
Økt innstrømning av varmt vann i Barentshavet de siste årene med korresponderende økt oppblomstring av plankton, fører til at vi nå finner de største forekomstene av voksen torsk (skrei) som noen gang er målt. I tillegg er Barentshavet et viktig
oppvekstområde for norsk vårgytende sild som utgjør en sentral matressurs for torsk og sei. Vinterfiske etter lodde, som er på vei inn til kysten for å gyte, representerer sammen med fiske etter torsk, en stor del av samlet fiskeriaktivitet i havområdet rundt Goliatfeltet slik som vist i Figur 6.8.
1. Kvartal 2013 2. kvartal
3. kvartal 4. kvartal
Goliat Goliat
Goliat Goliat
Figur 6.8 Norsk fiskefartøyaktivitet i havområdet rundt Goliatfeltet. Aktiviteten er vist kvartalsvis for 2013 basert på AIS-data. Goliatfeltet markert med rød stjerne. Kilde:
www.fiskeridirektoratet.no.
I driftsfasen vil arealbeslag i første rekke kunne være til ulempe for fiske med
bunntrål. Det foregår bare et begrenset trålfiske omkring Goliatfeltet. Torsketrålfiske ved feltet er av begrenset omfang og siden det i tillegg er kvoteregulert, vil et
arealbeslag i praksis ikke medføre fangsttap, men en geografisk forflytning av fiskeriaktiviteten. Reketrålfisket i området er av et så begrenset omfang at et
arealbeslag ikke forventes å medføre fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper av noen betydning (Acona Wellpro/Akvaplan-niva 2008).
Page 28 6.9 Fiskeri
I forbindelse med oppdatering av HFB er Goliat vurdert med hensyn på konsekvenser for fiskeri i underlagsrapporten "Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet" (Acona Wellpro/Akvaplan- niva 2010). For Goliat konkluderer rapporten at fiske med garn, line, snurrevad, not, flytetrål og bunntrål vil bli ubetydelig påvirket av en feltutbygging med unntak av første kvartal hvor påvirkningen antas å være liten. For reketrål antas virkningen å være ubetydelig hele året.
6.9 Fiskeri Page 29
7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon
Fra planlagt ankomst av Goliat FPSO på lokasjon i månedsskiftet april-mai, vil det pågå aktiviteter før oppkobling av brønner og oppstart av produksjon. Et flotell
(boligplattform) planlegges anvendt i en begrenset periode etter ankomst av FPSO-en på feltet.
Page 30 7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon
7.1 Goliat FPSO
Kraftgenerering
Kraftgenerering før elektrisk kabel er tilkoblet og klar, vil være ved bruk av fem midlertidig installert dieselgeneratorer hver på 1 MW. I tillegg vil nødgeneratoren om bord og gassturbinen kunne supplere med noe kraft i kortere perioder før oppstart.
Hovedsakelig vil fire av de fem midlertidige generatorene være i drift i forbindelse med oppankring av FPSO, tilkobling av stigerør og oppkobling av elektrisk kabel.
Omtrent 10 uker er planlagt for bruk av disse før elektrisk kraftforsyning vil skje via elektrisk kabel. Dieselgeneratorene vil da bli løftet av og transportert til land.
Forventet utslipp fra de midlertidige dieselgeneratorene på feltet, i tillegg til mindre bidrag fra nødgenerator og gassturbin, er vist i Tabell 7.1.
Tabell 7.1 Utslipp til luft før oppstart
Hydraulikksystemer og hjelpesystemer
Kjemikalier til hydraulikksystemer og hjelpesystemer vil allerede være installert om bord på FPSO ved ankomst feltet og vil delvis bli benyttet i forbindelse med oppankring og kranaktivitet. Omtale av kjemikaliene, inkludert estimerte forbruks- mengder, er gjort i kapittel 8 Bruk av kjemikalier.
Klargjøring ved oppstart
Klargjøringsfasen før oppstart av produksjon vil bestå av følgende aktiviteter:
Testing av lastesystemet og lasteoperasjon med tankfartøy Testing av kraftoverføring fra land
Testing av telekommunikasjonssystemet
Testing av kommunikasjon til frakteskip, vaktfartøy, borerigg og tankfartøy Rekalibrering av samtlige nedstengningsventiler for hydrokarbonsystemer Nitrogen-/heliumlekkasjetesting av alle hydrokarbonsystemer
Oppkobling av FPSO mot brønn med håndtering av kompletteringsvæske (jf. 8.1 Kjemikalier brukt under produksjonsboring)
Ballastvann
Ved transport av Goliat FPSO fra verftet i Sør-Korea til Barentshavet vil det følge med noe ballastvann som rester fra sjøtest før avreise samt noe tilførsel av vann for
stabilisering av innretningen for transport. Når FPSO-en ankommer havnebassenget nær land ved Hammerfest, vil ytterligere mer sjøvann bli tilført før slep til feltet. På feltet vil resirkulering av ballastvann starte etter forankring av innretningen for stabilisering.
7.1 Goliat FPSO Page 31
7.2 Flotell (Boligplattform)
Intensjonen med å bruke boligplattform er å innkvartere det nødvendige antall personell i løpet av installasjonsfasen. For ytterligere informasjon vises det til egen samtykkesøknad for å ta i bruk boligplattformen.
Boligplattformen er planlagt brukt i perioden 1. juni 2015 til slutten av august 2015, men i tilfelle uforutsette hendelser, søker Eni Norge om samtykke fra 1. juni til 30. september 2015.
Utslipp til luft
Kraftgenerering om bord på boligplattformen er ved drift av seks dieselgeneratorer, hver på 3,68 MW. Avhengig av varighet for bruk av boligplattformen, forventes det totale CO2-utslippet å bli maksimum 9000 tonn CO2 og 96 tonn NOx.
Forbruk og utslipp til sjø
Boligplattformen benytter et kjemikaliestyringssystem for kvalitetssikring av kjemikaliebruk. Det finnes bl.a. en kjemikaliedatabase om bord for å sikre rask tilgang på informasjon om kjemikalier. Boligplattformen har lukkede systemer med hydraulikkvæske. Mengde med kjemikalie i systemer med hydraulikkvæske er mindre enn 3000 kg; det er derfor ikke krav til HOCNF-dokumentasjon for hydraulikk-
væskene. Vann fra rensesystem om bord på boligplattformen blir renset for olje iht. til regelverkskrav, før utslipp til sjø. Månedlig utslipp av renset vann er beregnet til omtrent 36 m3 basert på erfaringstall. Vann som går til utslipp blir analysert for oljeinnhold. Renset vann som har oljekonsentrasjon mindre enn 15 ppm planlegges sluppet til sjø. Oljeholdig avfall blir transportert til godkjent mottak på land.
Forventet mengde sanitærvann (kloakk og sanitært vaskevann) fra boligplattformen er estimert til 200 liter per person per dag. Maksimal aktivitetsperiode for bolig- plattformen er på 129 dager og maksimalt antall personell om bord, inklusive
boligplattformens egen besetning, er på 440 personer. Ved maksimal antall personell om bord vil utslipp av sanitærvann være på omtrent 88 m3 per døgn.
Biologisk nedbrytbart husholdningsavfall kvernes før det blir sluppet til sjø.
8 Bruk av kjemikalier
Dette kapittelet tar for seg bruk av kjemikalier i produksjonsfasen.
Eni Norge har utviklet et kjemikaliestyringssystem som kontrollerer at alle kjemikalier som ønskes brukt, blir vurdert ut fra risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/
toksikologi, og tekniske håndteringsmessige forhold som har betydning for bruk av kjemikaliene, før godkjenning til spesifikt bruk gis. Regelverkskrav om godkjent dokumentasjon for hvert kjemikalie/produkt legges til grunn for alle vurderinger som skal utføres. Behandling av søknad om bruk av kjemikalier utføres av personell med særskilt kompetanse innen respektive fagdisipliner. Endelig totalvurdering av
kjemikalier omfatter og imøtekommer krav som bl.a. er beskrevet i aktivitets-
forskriften §§ 62-66 og produktkontrolloven § 3a. Substitusjonsplikten, som følger av produktkontrolloven, ivaretas på to nivåer: ved første gangs kontroll (intern søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier), deretter med årlig gjennomgang av kjemikalie- listene sammen med hver enkelt leverandør.
Kjemikalier som er vurdert innen Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3 og/eller Y2), inngår i Eni Norges løpende substitusjonsplaner. Bruk av kjemikalier i disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse
kjemikaliene. Eni Norge prioriterer substitusjonskandidater som følger vannstrøm til sjø.
Tabell 4.1 viser en oversikt over omsøkte kjemikalier for bruk under produksjon av Goliatfeltet. Det vises til vedlegg 2 Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat produksjon for en detaljert oversikt over omsøkte mengder og miljøklassifisering av kjemikaliene for de forskjellige bruksområdene.
Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes om forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori. Disse kjemikaliene benyttes i lukkede systemer, som for eksempel hydrauliske systemer, og som sporingsstoff i reservoaret. Noen av hydraulikkvæskene er klassifisert som svarte og utgjør en
vesentlig del av de svarte produktene. I tillegg kommer sporingsstoff (7,2 kg) og bruk av brannskum (83 000 kg). For detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av sporingsstoff og hydraulikkvæsker, se vedlegg 2.
Omsøkte røde kjemikalier
Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer inneholder kjemikalier som er miljøklassifisert som svarte, men inneholder også kjemikalier som er miljøklassifisert som røde. Det omsøkes ikke bruk av andre røde kjemikalier. En detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker vises i vedlegg 2.
Page 32 8 Bruk av kjemikalier
