Fiskerioversikt for uken som endte 21. Januar.

l •

Ulgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1950. Nr. 4

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se Pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: _FiskenyW.

Fiskerioversikt for uken som endte 21. Januar.

Det va1· noe blandete værforhold på hele kysten i uken som endte

21.

januar. De fø1·ste me1·e betydelige storsildfangste1· ble tatt på Runde- feltet på Sunnmøre den 21. januar. Det drives en del fetsild·· og småsild- fiske i Troms, på Helgeland, i Trøndelag og på Nordmøre, Fisket

i

Finn- mal'k, som tildels gil' gode fangste!', va1· noe hemmet av væl'et og av agnmangel. Skreifisket langs kysten Tl'oms-Lofoten el' l'elativt beskje- dent. Del' e1· en del knapphet på agn. Seifisket med garn i Vestel'ålen er

i

hul'tig avtakende. Kystfiskel'iene forøvl'ig hal' tildels gitt godt ut- bytte. Det tas gode fangste!' av tol'sk med snul'l'evad på Møre, bl'a med sei på snøl'e og store pigghåfangstel' fol' Mål'øy.

Storsildfisket:

D•e fØrste mer påtakelige :storsildfangster ble iland- brakt den 21. januar. Det var driverne som 1lmm ilag med silden på B j Ørnsundfeltet, hvor fangs.rene lå nTel- lom

10

og

20

hl, på Runderfeltet, hvor det ble .taJtt opptil

130

hl, Bren1angerfeltet m'ed opptil

16

hl og Bula.ndet 2 hl. Natt til n1wndag lå drivfangs'tene på Hundefelt'et opptil

350

hl og natt rtil,tirsdag

24.

januar opptil

500

hl. Om .e.ttern1iddagen

23.

januar kom snurpeflåten .i lag [ned .sild ved Vallaboene utf•or Brei-

·sundet (Ålesund). Det va·r meget ~sild til stede og livlig kasting, tnen da sjØen var 111oe tung og silde- tyngden i u1Øten'e noe for :stor ble resultatet heller lite og notskaclene ·svære. Det ble anmeldt

43

fang-

·ster på opptil

2100

hl - .tils. :bare ca.

21 500

hl.

T·ir·sclag

24.

januar lå hovedtyngden av fisket mel- lom Runde og BjØrnsurnd. SØr for Stad var værfor- holdene for tunge til at elet kunne bli utseiling - hvilke sildeforekomst:er .der kan være ~er derfor et åpent spØrsmål.

F etsild- og småsildfisket:

DCit n1:eldes 0111 en del silctefi:ske :i Trom.s, hvor det i uken ble opptatt på Storfjord i Lyngen

730

hl, Kå- fjord, Lyngen

800,

Ka'tfjord i HillesØy

1250

hl, Mal- angen

100

hl, SØrreisa

330

hl, I{alfjord i Trom'SØy- sund

2000

hl og DyrØysundet

300

h l - tils.

5410

hl.

Silden i Katfjonl og Kalfj ord er av stØrrds:en

13- 19

1stlk. pr. kg og frys~es til agn, .det Øvrige l·everes

tU

si1dolj e. På Helgeland ble det i uken fisl«et

7970

hl"

hvorav på Skillebotn

400,

Halsfj ord

250,

Leirfjord!.

370

O!g Sjona

6950

hl. Fangstene har væTt av vari¹e- rende kvalittet, delvis hermetikkvare, litt a:gnvare, m·en på Sjona nvest .sildoljerås:toff.

I TrØndelag ha·r det vært fi'Sket ved L·evanger og på N orclmØre

:i

Ålvundfj orden. Ul<iefang~sten var

3952

hl, hvorav til fersk eikspor.t

212,

hermetikk

3115,

sild-·

olje

475

og agn

150

hl.

Fisket i Finnmark:

V ærforholclene og tem11neli.g uts,tra~t agnmwngd har redusert fisket .i F•innmank i si~ste uke. Fan~stene

er til dels gode og bes't for V <l!rdy by og herr!6d samt

Fisk brakt i land i Finnmark tiden 1. januar

for Hammer,fest. I ukens lØp ble .det oppfisket 1376

til 21. januar 1950.

tonn

~mot

1432 1tonn uken fØr. Av de.Ue bes1tod 977 :tonn .i tor,sk (hengt 80, saltet 621 tonn), des·suten ble det ilandbrald 365 tonn hyse, 2 tonn sei, 18 tonn brosme, 8,6 tonn kvdte, 1,4 tonn flyndr.e, 3,6 tonn uer. Leverurtby1ttet var 1013 hl, rognutbyttet 151 hl, hvonav ·saltet 95 hl. I fi,sket deltar 419 båter, hvorav 322 n1otorer med tils. 1948 mann.

Skreifisket:

A.gnma:ngelen !har ·redusert fiS1lmt noe, likeledes noe urolig,e værforhold. Troms melder om ukefangsit for TromsØ by på 58 .tonn torsk (75 hl lev·er), 57 tonn hy;s·e ( 11 hl l<ever). Trom'sØysund hadde 4 til 6 sjØ- vær,sdager n1ed ukefangst 180

~wnn

på 11 båter. Hil- lesØy hadde 3-5 sjØværsdager med garn og linefang- ster opptil 2000 kg (ujevnt), ækdan.gst 84 tonn, del- takelse 37 båter. Berg og

Tor·s~en

hadde 2--4 sjØ- vær.sdager og :Små .garntangster

~på

opptil 1400 kg, linefang:ster på 400-10 000, gjennomsnittlig .bare 600 k.g. Der deltar 46 båter og er .i .alt oppfisket 468 tonn. I hele fy1k!et er det hirttil anmeldt fiskd 732 tonn. Fisl<iev'ekten oppgis til 450-500 kg pr. 100

·stk., leverholdighet 700-800,

t~ranprosent

55-60.

For V ester ålen har det vært fra 3 hele og 2 delvi,se opptil 6 ·sjØværsdag1er med ujevne .geJrn- og linefang- ster på opptil 2000 kg. For Nyksund •er

fisl~ct

av 80 båter

i

'Uken 202 tonn,

i

alt 448 tonn, f1or BØ i uken 262 tonn,

i

alt 373 tonn. A.ndenes mdder om en del skrdfangst,er .i lag med seifangstene på g;a:rn f,ra NDr.d- havet, men det

~er .i~e

noen fart

i

fisket. Vesterålen ha·r :samlet fiSJkeparti på 954 1tonn torsk. På Ytter- siden av Lofoten hadde en 5 hele l delvis sjØværs- dag n1ed totalfangst fnr Borge på 148 og GimsØy på

26 tonn. - rt:ils.ammen 17 4 'tonn. Fiskevekten for V·esterålen oppgis rtil 400-600, Yttersiden 480- 580, leverholdi'ghet 700-800, tranprosent 60.

Lofotoppsynet ble sratt 23. januar. ForelØpig er det få tilreisende fiskene

i

Lofoil:en og lite fiske, m,en dog en .del garn- 1ag linefangst,er for VærØy og RØst.

Hi,ttil er det

~anmeldt

oppfisket 4538 tonn torsk (Finnmark 2678, Tron1s 732, Vesterålen 954, Ytter- siden 174 tonn), hvorav ,saltet 2749, heng't 268, iset og filetent 1500 tonn, produsert 2910 hl damptran, saltet 573 hl1rogn, derav sukl<ier,saltet 100 hl, iset 966 hl rogn.

J(ystfisket for øvrig:

Som tidligere ill:evnt ble .det til Tronl!sØ utenom torsk

~ilandlbrrukt

57 .tom1· hy9e, o1g åes.suten ca. 3 tonn annen

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

Fersk og

l

Saltet

l

Hengt

· iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk,, .... 2 678 675 52 l 740 211

Hyse ... 928 879 - 6 43

Sei, ... 8 1

-

⁷

-

Brosme

...

³¹

-

^{- 15 16}

Kveite .. ,., 25 25

-

^{- -}

Blåkveite ..

-

^{- -}

-

^-

Flyndre .... 3 3 -

-

^-

Uer ... ,. 20 20

-

^{- -}

Stembit .... l 1

-

^{- -}

I alt 3 694 1604 52 1768 270

Leverkvantum .3 093 hl, utvunnet 1 316 hl damptran.

Rogn 413 hl, hvorav saltet 276 hl, iset 129 hl og 8 hl fersk.

fisk, n1est uer. Andenes hadde avtakende seifiske på ,garn med fangster på 400-5000 kg og UJl(lefangst på l 22 tonn sei, hvorav 178 hl lever (inkl. torskelever).

BØ hadde gode seifwngster ,på opptill1 000 kg. MØre m:elder om godt snurrevadfi.s.ke etter rtorsk og bra seisnØreHske. Ukefangsten var 319 toru1, hvorav 119 tonn torsk, 166 ,tonn sei, 7 tonn lange/brosme, 9 tonn hys·e, 2 iton.n skate og 11 tonn pigghå. MålØy hadde

·bra fiske

i

siste u:ke nlled store pigghåmeng.der. Uke- fang.sten var på 416 tonn, hvorav 15 :tonn torsk, 23 tonn sei, 6 ,tonn lange og brosme, 2 tonn hyse og 370 tonn ·pigghå. Stavanger n1elder om godt fiske for strekningen Tananger-KvitsØy. Byen ble i uken tilfØrt 31 500 kg fisk fra disse f.elt -det n1este torsk, hyse sei og rflyndre. SØrlandet melder også om bra fiske ,med uke fangst på godt 50 000 kg fisk. Av sild ble det bare fisket 3000 kg.

Rusefisleet:

Fra Levendefi.sklctgets dis,trikt er det ·i uken blitt levert til MosjØen 8000 kg, Trondheim 30 000 kg og Bergen 33 000 kg torsk.

Rekefisket:

SØrlandet hadde bra rekefangster i siste uke med tilsammen 20 a 25 000 kg. MØre n1dder on1 2300

~g.

Prisen var ca. kr. 3 pr. kg.

H åbrandfisket:

I uken ·er det bare blitt tatt en håbrandfangst på

2000 kg.

Ut-

landet.

Framlegg og vedtak om omfattende fredning av islandske fiskebanker og utvidelse av sjøterritoriet.

På landsmØte i »Landstsambandet av islandske fangstrei- damr« som sluttet ,i uken rtil

17.

desember ble .det ifØlge

»Morgenbladet« gjort .fØlgende vedtak og framlegg til Al- tinget, som også berØrer norske fisker.iinteresser :

l. »Landssambandet av islandske fa.ngstreidar.er«s lands- mØte avholdt 12. desember 1949, anmoder riksstyret og Al,tinget om ikke å la noe uprØv.d når det gjelder å totalfrede Faxaf.loi for all slags trålfiske og få fred- ningen internrusj onalt godkjent.

2. LandsmØtet uttaler sin tilfredshet med at sjØgrenseav- talen med England av 1901 er sag,t opp. MØtet mener en bØr ta sikte på å få alle kystbankene godkjent som islandsk eiendom med det aller fØrste.

MØtet anmoder Altinget o,g riksstyret om å gjØre hva de kan for å få utvidet sjØgrensen, og at den med engang blir utvicle.t når det gjelder sildefangst, og at alle banker og fjorder, N ordurfloinn medreknet fra Horn til Melrakkaslet.ta, blir ·regnet som innenfor sjØ- grensen.

:Møtet regner elet videre for v,iktig at det i fiskeriloven kommer med klar.ere lovregler med tsikte på avgrensning av retten for utenlandske fangs.tbåter tlil å ferdes innenfor den islandske sjØgrensen dler i islandske havner.

Danmark og Grønland. Fisket ved Vest-Grønland.

På et mØte i Det grØnlandske Selskap den 15. desember ga .den kjente danske grØnlands-fisker, direktØr Claus SØ- rensen, Esbjerg, en ,redegjØrelse om muhghetene for fiske og fiskeindustri på GrØnland. Han uttalte således at proble- met ikke var å fange fisk, men å forarbeide den. Det ville derfor være nØdvendig å anskaffe et fryseskip i forhindeltse med fry,seriene i J.and.

DirektØr SØrensen uttalte videre at de grØnlandske lyn- frosne torske-fileter hadde vak!t stor begeistring i Frank- rike. Han ·oppfordret også til at det ble oppfØrt et fiske- melstØrkeri, hvorved han trodde rut Danmark kunne bli selv- forsynt med hensyn til fiskemel.

Endelig sa direktØr SØrensen at de Sttore rekeforekom- ster i det .grØnlandske farvann burde utnyttes. Således lå prisen i N ev,r Y ork for fr.osne reker uten hode på 6 kroner pr. kg. og man var vilHg Hl å avta 1så store kvanta som kunne Jeveres.

Alt i a.lt mente direk,tØren at hvis det ble skaffet de nØdvendige kapital-investeringer, kunne fisket ved GrØn- land i lØpet av en lO-års-periode nå opp i en verdi av ca.

100 mill. el. kroner pr. år. (Utdrag fra »BØrsen<< 16. desem- ber f. å.).

Nr. 4, 26. januar 1950

Islands fiskeeksport jan.-:-nov.1949 og 1948.

I jan.-nov. 1949 og 1948 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Vedi (f.o.b) 1000 isl. kr.

Januar-nov. Januar-nov.

1949

l ^{1948 1949} l ¹⁹⁴⁸ 100 kg 100 kg

Klippfisk ... 1758 13 350 880 3 767 Saltfisk, u virket .. 169 269 147 426 34186 26667 Ferskfisk, iset ... 1132 039 1149 078 72 988 83 336

- ( ( - frosset. 355 895 215 506 88 228 61035

Tørrfisk ... 43 59 22 14

Hermetikk ... , 3 561 9 551 1243 4195 Saltsild ... 65 798 105 732 14 828 21731 Frossen sild ... 70 40 263 12 2168 Tran (av torskelev.) 53 090 74 654 17 463 31149 Sildolje ... 65 728 278 565 15 357 71935 Sild og fiskemel .. 68 504 383 052 7 661 39136

Hvalkjøtt ... 139 6 395 38 2 236

Hvalolje ... , .. 24986 77 5 894 2144

Hvalmel, ... 3100 - 340

-

Saltet rogn ... 22 361 11731 2 543 1277

Islands fiskerier i jan.-nov. 1949 og 1948.

I desemberutgaven av Statistical Bulletim som utgis av Islands Nasjonalbank oppgis følgende tall for Islands fiskeproduksjon.

Ising (fisk) ... tonn Frysing (fisk)

...

Tørrfisk

....

^'

...

Hermetikk ...

•

Saltet ... ^l) Hjemmekonsum .... ; ....

Sild frosset til agn ...

Sild til fabrikkene ...

I alt tonn

Januar-nov.

1949 1948 136 591 141614

76 975 75 458 59

271 422

37 024 27 669 3 071 2 781 17 333 14255 7 902 1648 46 003 128 904 325 229 392 751 Samtlige mengdetall gjelder sløyd fisk med hode, unn- tatt sild, som er oppgitt i rund vekt,

Litt om sildeomsetningen under de bohuslenske sildeperioder.

Thorsten Friedlander har s•krevet en artikkel i GØtebo:·g- avisen »Mor,gonposten« om de bohuslenske sildeperioder og elet tyske marked, hvor han framhever dettes overveldende betydning for :sildefiskets Økonomiske resultat i de gode årene.

Han nevner a.t fisket .i sin s~ste periode 1881-1900 hadde en n1iddelfangst på om lag l mill. hl og at fisket var stØrs·t i året 1895 med 2,4 milL hl. I denne perioden spillet fersksilden stØrs,t rolle i omsetningen i motsetning til tid- ligere per,ioder, hvor saLtsilden hadde spillet stØrst .rolle

som eksportvare og da fØrst og fremst til Ty~Skland. På denne tiden av·tok Tyskland nær 70 pst. av eksporten o,g en fjerdedel av hele sildefangsten. Tyskland konsumerte nesten dobbelt så meget som innenlandsmarkedet.

De bohuslensk fiskerne hadde de tyske silderØkeriene å takke for det gode Økonomiske urbyte ^{8 ,.} (!tn hittil siste bohuslenske sildeperiode. Dette var kanskje imidler.tid både

<1V det gode og .onde, fordi rØkeriene opparbe1idet betydelige

markeder i Polen og Østerrike, som svenskene selv muligens kunne ha ,tatt hånd om.

Den uten sammenlikning st.Ørste bohuslenske sildeperiode begynte i 1747 og strakte seg over 74 år til 1809. Periodens hØykonjunktur falt fra 1780 utover til århundreskiftet og var på sitt hØyeste i 1790-årene. Det ble ela fisket opp mel- lom 3 og 4 mill. hl !sild årlig eller 3 .ganger mer enn gjennom- ISnittet under ,sistforlØpne periode. Forbtteren mener at tal- let .er fantastisk tatt i betraktning a,t land vad (lanclnot) med en bemanning på 12 til 20 mann var det viktigste fiskered- skap.

Også i denne perioden var elet tyske marked den vik- tigste· avtaker. I året 1795 for eks. avtok det 83,4 pst. av hele eksporten. Men Jtilv,irkningen av •silden skiftet karakter i 1clenne lange og rike :s,ildeperiode. Til å begynne med do- minerte saltingen og eksporten ^mr saltsi1clen liksom under ticl1igere perioder. Men med de s.tigende fangstene og eler- med fØlgende vansker i avsetningen vokste tranfra.mstillin- gen omkring 1770-tallet fram til nærvecl revolusjonærencle betydning. Vis!Se år ble mer ·enn 60 pst. av hele fangsten anvendt .i trankoker,iene, som vokste opp som svamper av jorden.

Ogs·å i midten av 1500-årene begynte en .av ,de bohus- lenske silcleperioclene. Denne er mindre kj.ent, men den er den fØrs,te av periodene fra hvilken det foreligger noen- lunde eksakte tall. Oppgavene er beregnete, men elet antas at kulminasj onsårenes fangster nådde opp i 20 000 lester (240 000 tØnner). Det tyske marked var den viktigste av- taker ·også dengang med 9000 lester (108 000 tØnner) i de beste årene.

Det har altså slått .inn med en bohuslens·k silcleperiocle i 3 av de s.iste århundrene og to ·ganger har hsket begynt ved midten av århundret. Det er bare 1600-tallet som sav- ner en sådan periode, men elet er faktisk ikke sildens, men menneskenes feil. Silden kom inn også i midten av 1600- årene. Men ela var det urolige tider både i verden og i Norden. Periodens he,gynnelse falt 1sammen med Karl X Gustavs krig mot de nordiske granner - en .s,trkl som blant annet gj alclt Bohuslen. Men et annet forhold var av ennå stØrre uheldig betydning, idet det tyske marked etter den nylig avsluttete treclveårskrig var helt lammet og den tyske handelsorganisasjon i opplsØning.

Forfatteren avsluHer artikkelen med å sammenlikne da- tiden og nå,ti.clen. Han finner likhetspunkter mellom den- gang og nå og anbefaler svenskene å innrette seg i ove.r- ensstemmelse hermed i utnyttelsen av en eventuelt ny til- bakevendende silcleperiode.

Stor ny tråler til den franske Grand Banksflåte.

Like fØr jul ble tråleren »Magdalena« sjØsatt fra Nor- mancli-skipsverftet P.enhoet Shipbuilcling Company i Rouen.

»Magdalena«, som ,tilhØrer selskapet La Peche au Large i Bordeaux hØrer til den såkalte »68 meterldasse«, og er

den Ste i rekken av 6 fartØyer av samme slag ·som skal byg- ges av omtalte verft.

Disse store trålere som er særskilt beregnet på torske- fiske er typisk franske i konstruksj.on og har fØlgende hovedmål: Lengde overalt 241' 2", lengde mellom perpen- dikulærene 223', bredde 38' 7", dybde 20' 8", dypgående på last 18' l". De har en fiskeromskapasitet på 50 642 kubikk- fot motsvarende 20 000 quintaler fisk og deres deplassemen;t på full last er ca. 2700 .tonn. Konstruert med et fortlØpende dekk er skroget delt i 8 vanntette avdelinger. De fleste av dekksfolkene er innkvarter,te i ruff forut, :Som er 49' 3" lang med en hØyde på 7' 7", mens offiserer, maskinister , smØ- rere etc. har sine bekvemmeligheter akter eller i broover- by,gningen. Det finnes også hvilerom og tØrkerom for mann- skapet.

F ramclriftsmaskineriet bes.tår .i en 6 •sy lindret, 4 takts enkeltvirkencle, on1ka·stbar Burmeis.ter & Wain maskine på 1100 hk ved 170 omclæininger pr. minutt, som er bygget av Penhoetverftet, og gir s.kipet en far.t av 11 knob. Sylin- ,clerboringen er på 500 mm og slaglengclen 900 mm. Ma- skinens fleksibilitet er så .stor a,t farten kan reduseres til 50 omdreininger pr . .minutt, hvilket er en stor fordel under be- handlingen av redskapet.

Hjelpemaskinene er elel~tr.isk drevne ved hjelp av to enkeltvirkencle to takts Schneider olj emotorer på hver 250 hk, som driver en 115 k\i'l generator for trålvinsjen ^og en 44 kW generator fm· Øvrige ytelser. Det finnes også et 44 k\iV genera,torsett for bruk i nØdstilfelle clreve.t av en enkel.t- virkencle firtaktsmaskin. SkjØnt alt hj elpemaskineri drives elektrisk er elet behov for damp til clekksbruk o,g til lever- damping, innenbords ·oppvarming og vasking. Spillga.ssen fra hovedmaskinen passerer gjennom en kombinert kjel .til clampframstilling .til sjØs, mens kjel en olj efyres under land.

Disse .s.tore trålere inngår som et ledd i gjenoppbyg- gingsprogrammet for den fmnske fiskeflåte. Det ·skal byg- ges 170 trålere, hvorav 142 motortrålere og 28 da.mptrålere.

76 av disse fartØyer byg,ges utenlands i England, U. S. A., Belgi.a og Kanacla og er allerede leverte. De Øvrige bygges ved forskjellige franske :skipsverft.

Alle disse nye franske fiskefartØyene har et utpreget og smart utseende med lett framtrukket baug, krysserhekl<, ::h·Ømlin j ef.or.mete overbygninger o.g temmelig akterover- hellende •skors.ten. Typi.sk for hele bygningsprogrammet er at samtli,ge fartØyer er utstyrt med en av tre typer fran- ske trålvinsjer, hvis kons.truksjon ble utviklet under krigen.

Disse vinsjer drives elektrisk og .står fullt på hØyde hva

t~~yelighet og pålitelighet angår med de bes.te ·sla1g:s damp- vinsjer. (Fr,a The Fishing News<<).

Ny type britiske dieselmaskiner.

»The Fishing Nevvs« opplyser at firmaet Messrs. \lv. H.

P.odd, Ltd., i Lo1vestoft er gått igang ^~med bygningen av en dieselmotor, som sies å være den fØrs.te som er .særskilt kon- struert n1:ecl henblikk på et fi,skefartØy.s spesielle behov.

Firmaet som har en verks,tedsavdeling ved siden av at elet er prominente trålereiere, var pionerer i innfØringen av dieselmaskinene i Lowestoftflåten.

Den nye maskinen som det her er tale om bygges til en ny kombinert tråler og driver som skal leveres firmaet av Richarcl's Iromvorks i samme by.

Mr. Alick King som har konstruer,t maskinen understre- ker fordelen ved .::tt skrog og ma!Skin bygges på samme s.ted,

mens verf.tene tidligere har måttet henvende seg til det britiske innland for å få maskiner.

»Vi har prØvet å bygge en :maskine,<< ·opplyste han,« som er sæPskilt passende •til fiskebruk og har konsentrert oss om en kraf,tig' maskin, som er enkel å manØvrere, og ikke gjØr dett påkrevd at folk må sette seg på skolebenken for å lære å stelle den. I fiske Ønsker vi o,s.s en maskin .som ikke fordrer spesialutdannet arbeidskraft og en maskin som gjØr sitt arbeid dag ut og dag inn.«

Hovedmaskinen blir en 300 hk diesel som arbeider med 300 omdreininger pr. minutt. Tilkoblet maskinen vil det bli installert en ny hjelpemaskin, .som i nØdstilfelle kan star- tes med hånden.

Et annet nytt trekk er at annet underordnet maskineri enten kan drives av hovedmaskinen eller hjelpemaskinen.

En annen forbedring vil være at •tråleren utstyres med pro- pell .med regulerbar stigning, hvilket vil være ensbetydende med at presset på hovedmaskinen vil bli mindre under selve trålingen og at bunkersforbruke.t vil bli betyldelig mindre.

En reverserbar hydraulisk vinsj •som dr.ives enten fra hoved- eller hjelpemaskin og et hydraulisk !Spill for silde- fiske fabrikeres også ved Messrs. Podcls verksted.

Kippers som dollarkilde. USA legger for dagen betydelig interesse for skotske produkter.

I de senere numre av »Fislmts Gang« har vi flere gan- ger nevnt Briti>sh Hen·ing Industry Boards tiltak til ut- v 1clelse av den britiske sildeeksport. I det etterfØlgtcnde gjengir vi ifØlge »Fishing News« de uttalelser Herr ing Boarcls direktØr Sir Frederick Hell ga på en pressekonfe- ranse .i Edinburgh etter sin hjemJmms.t fra en 15 000 miles lang tur. i United States.

Han kom inn på de utmerkete utsikter elet var til at britisk sild :skulle bli en verdifull kilde til clollarinntekter fra U. S. A. og var full av t·os ,til den hjemlige kirpers.

Han medga at mange amerikanere overhode ikke visste hva kippers var for noe og aldri hadde .spist en, men hvis de kunne bli påvirket: til å spise like meget kippers som brittene, ela kunne ikke næringen dekke etterspØrselen.

Amerikanerne er ikk.e tilbØyeli&· til å vente i uker og måne- eler på britiske varer, understreker Sir Frederick. »Hvis vi skal få dem til å bruke kippers, må vi ha lagre på strategiske punkter eler i lande~t,« sa han. Sildeeksporten til U. S. A.

var tor tiden helt ube.tyclelig. I forlØpne år bestod den i 3/10 av l pst. av de samlete ilanclbrakte meng;der i UK eller 3000 crans, hvorav New Y ork avtok elet meste. ·Selv om The Boarcl overveiet ·å kny.tte til seg en representant i U. S. A., ~trodde han ikke at elet Ønsket å opptre som sel- ,gere utenlands, men heller ville oppmuntre næringen til å

ta fatt. Sammenliknet med den amerikanske versjon av varen var den britiske kipper·s ikke stØrre, men bedre.

RØkingen og :saltingen som den utfØres her i landet, var også bedre.

Fra \Vashington ble elet sendt prØver av vår sild til 85 familier. Flue av disse visste overhodet ikke hva varen var for noe. Enkelte .oppskrifter ble vedlagt, og mottakelsen 'ar forbausende gunstig. Bare 4 av 85 familier likte den ikke. Samtlige Øvrige var ·enten entuSiiasti:Sike eller vel for- nØyde. Det var et eksperiment i .liten målestokk, men meget interessant, sa Sir Frederick. Hensikten med reisen var å aktivere mulighetene for britisk sild og silcleproclukter;

samt uncler;sØke den amerikanske J<'onsuments særskilte smak

og trekke konklusjoner angående de beste måter å utvikle clollarmarkeclet på. Sir Fr.eclerick hadde med seg 300 kas- ser utvalgt, lynfrosset skotsk .sommerkipper!S til fordeling.

Uten unntakelse ble prØvene av betydelige kjØpere sagt

~ •. >iære det amerikanske produkt langt overlegent og faktum er a,t elet b~gynte å innlØpe ordres på stØrre partier 1til The Boarcl allerede fØr Sir Fredericks hjemkost i Storbritannia.

Utsiktene var de beste forutsatt at den hØye kvalitets- standard ble opprettholdt, at proclukite.t ble bydel fram til konsumentene gjennom en .godt planlagt publis.itet, og at leveransen kunne skje prompte og fortlØpende. Prisen var en betydningsfull faktor, men elet hersket ikke tvil on1 at amerikanerne var forberedt på å betale ekstra for en bedre vare.

Det skulle dog ikke være noen grunn til at britiske pri- ser ikke ·skul.le kunne konkurrere med US hjemmepriser især på ves.tkysten, som ligget· like langt fra New York som denne by fra England.

Et tydelig tegn på mulighetene for skotsk kippers i US var, at elet faktisk i hver eneste by Sir Frederiok besØkte fantes kippers til salgs, og alle disse var, ·skjØnt .amerikansk, produserte _merket med navn som fØrte tanken hen på ;sko.tsk

·Opprinnelse.

:Mange av pakningene over.trykte med skotske mØnst1·e og slike ord .som »Scotch cure<<.

Betydningen av tiltalende pakninger framgikk med tyde- lighet. »Selvbetj e111ings prinsippet« i butikk handelen grep hur.tig om ^~Seg. The Boarcl hadde allerede i noen tid syslet mecl utviklingen av en maskin foi· innpakning av kippers.

En hadde maskineri i Storbritannia til ,trykning av en type innpakning eller omslag, som hadde v.ist seg å være blant de lettest »selvselgencle« i U. S. Å. Storbritannia h~u·

også den sild hvorav den fineste kippens kan framstilles og midler til å fry·se dem slik at de kan n!å markedet i absolutt prima forfatning.

»Det ventes at The Boanl >;il være i s.tancl til å treffe foranstaltninger sl.ilt a·t næringeh kan produsere kippers av den forlangte hØye .kvalitet. Den adgang en har gj en~10111 Expont Credits Guarantee Departement •skulle gjØre det mulig å gj·ennomfØre ·en fulls:ten.clig unclersØkelsesplan og å plasere de lagerbeholclnin,g·er på strategiske centra, sum vil væ're påkrevd til å dekke ettemp'Ør.selen som ventes etter åpning1ssalgskampanje.n,<< sa Sir Freclerick.

Det var også blitt brakt på elet rene at markeder for andre sildeprodukter, ela især for mart:jesbehanclle,t sild, kunne utvides i betydelig utstre.kning.

Det ville bli nØclvenchg å opprette nye distribusjonskana- Jer og sØrge for nye pakningsmicller. I saltet sild, som i andre sildepr.oclukter, tok etterspØrselen retning mo1t pro- dukter som var fercligtilbereclte for kokning elle1~ for spise- bordet.

The Boarcl hadde i noen tid prØvd å gjØre fabrikantene interesserte i produksjon av en passe konsumentstØrrelse i tØnner for sa1tsild. Prototyper herpå, som forhåpentlig ville vise seg brukbare, ville snart være å få.

EksportØrene måtte være merksamme på at elet ves.tl.ige og .sØrli,g·e av United States på alle måter og i alle henseen- der var adskilte land og ventet å bli for;synt og betjent direkte uten .n1ellomkoms.t av mekler eller agent i New Y ork.

Det va.r like enkelt, om ikke .c:nklere, å skipe til sØr- og vestkysten som det er til New York, og det var også bil- ligere å levere direkte.

Forts. s. 36.

w

~

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 7. januar 1950 og i uken som endte 7. januar.

Fersk Fersk

Frossen Frossen

l!

^{Fersk Fersk Fersk Feisk brisling} Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst

og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

1-

^{sild sild sild småsild}

TOLLSTEDER - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 40.52 4053 407 4()61 4064

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

^-

-

^-

- - - - -

-

- - - - - - - - - - -

Oslo

... - - - - - - - -

-

_{- - -}

-

-

- -

-

^- -

-

Kristiansand S. • ..

- - - ^- - - ^- - ^{- - - -} - - -

^-

-

^-

- -

Egersund

... -

^{- -}

-

^-

- - - - - -· -

-

- - - -

^-

-

-

Stavanger ...

-

^-

- -

^-

- - -

^-

-

^-

-

^l

- - - - - -

^-

Kopervik •...

Haugesund •...

l _{301 88 l 19 l}

Bergen .•... -

- - -

-

-

^{- - -}

- - -

189

- -

^- 6

Florø

...

Måløy ...

l ^-

^-

^{l - l -}

^-

l ^-

^-

l ^-

^l

^{- -} l

^-

^-

⁹⁷

Ålesund ... -

-- - - ^- -

^-

^{- l}

^-

-

^-

-

⁹¹

- -

^l

-

²

Molde ...

Kristiansund N.

..

-

- - -

-

-

lO

l

^-

~

-

l ^{- -}

⁵

Trondheim ... -

- - ^- -

^-

- - - -

^{lO 23 71 - - 11}

-

^{4 l}

Bodø ...•..

- - - - -

-

-

Svolvær ...

- -

^-

- - - ^-

^-

^- -

^{- -}

831

- ~:

^-

l

⁷⁷

lsl ^- l ^-

^l

Tromsø

....

⁾

...

-

- - - -

-

-

^-

- -

^-

-

²⁷

-

^{- - 9}

Hammerfest •... -

- ^{- -} - -

^{· - - -}

- -

^{- 20 -} - 17 - 2 l

Vardø ...••.... -

-

^-

- -

-

- -

^-

- - -

^--

Andre ... - - - -

- -

^-

- - -

^-

-

¹²

1

2

1 - l

5

1 - l - l

3: ^l

^l

I alt.~

l - - ~~

^{lO 466 43 82 133 lO}

I uken~ lO 466 43 - 82 133 - 38 ' lO

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i .tt.

Fersk _ål Fersk _{uer brosme} Fersk _pigghå Fersk håbrand laks Fersk Fersk Steinbit Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen rogn fisk fisk l alt

to:::-

Rund-frossen seifilet Frossen frossen Rund- Frossen h~- frossen Rund-

l

^Frossen makrell

l

annen fisk Frossen

l

^Tørrfisk i alt

l

fisk i ^Klipp-alt

torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER

, ^__

_{- - - - - -}- - -- - -^{- - -}

Stat. nr.

l l

4174.518.191

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-5s Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4202-4216 Stat. nr. ^j Stat.nD

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4203 4172 4202 4173 4203 422 423-431 433-38 439-43

8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn l tonn

l

Fredrikstad

...

Oslo

...

Kristiansand S. • ..

Egersund

···

Stavanger •... l - l

-

^l

-

^{l - l}

- - ^{- -}

^l

Kopervik •...

Haugesund ••...

l

Bergen ...•... -

- -

5 40

- -

^l - 3 l 21

- - - - -

^{- l 42} 50

Florø

···

Måløy •...•...

- - -

⁹⁶

-

^-

- -

^l

Ålesund ...•... _l

- -

³

-

^-

-

- 3 136 136

- -

^-

- - -

^{- 43} 772

Molde •...•.

- - - - - - - - - -

^-

- - - - - - -

^-

Kristiansund N.

.. - -

^{- 3}

-

^{- -} 2 - 7

- -

^-

- - - -

^{7 18 130}

Trondheim ....•...

- - -

^-

-

-

- - -

^{19 19}

-

^-

-

^-

- -

^{- 8}

Bodø •...

- ^-

^{- -}

^- - - - -

^-

^-

Svolvær •... -

-

- -

-

^-

-

⁴

-

^{21 21 l}

-

^l

-

^{l -} l - l

- ^-

^l

^-

^{l 16}

Tromsø

...

Hammerfest

...

Vardø ••...•.•• - - -

- -

^-

- -

^-

- - _1_,_ - -

Andre •...•..

-

^- _{- - -}

-

^-

-

_{- - -}^- _{- - -}

- - -

^- -

-

z ....

~

""

9>

o;·

:l s::

e: ....

<O OI o

w

Ul

TOLLSmDER

Fredrikstad ... . Oslo ...•

Kristiansand S ... . Egersund ... . Stavanger ...•

Kopervik •...

Haugesund ... . Bergen •...

Florø ... . Måløy ... . Ålesund ...•.•..

Molde ... . Kristiansund N ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfe:st ... . Vardø ...•...

Andre ... .

S~tet _sild vårsild storsild Saltet Saltet fetsild skJ"ærsild Nords)ø- islands-Saltet Saltet Salt~t _Saltet brisling Srltet Krydder Krydder sild saltet S~tet fisk Saltet rogn Røykt H sild ummer

l

^{R k} e er

l

skalldyr ^Andre

Herme-_tikk

l . l

Sildemel ^Fiskemel (Herund. ITangmel i alt

i alt sild sild brisling i alt

- - - - 1 - -

Stat. =-1Stat. nr.,

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sht. nr. Stat. nr. Stat. nr.IStat. nr.

4441-1' 4441 4441 4441 444, 4446 4440 444v 4451 4452 ~ ·562 47231-2 460 466 469

tonn

17 9 1838

19

52

tonn

2

tonn tonn tonn tt)nn

1782 3

52

tonn

17 7 53

19

tonn

-

tonn

-

49

22

tonn tonn

- -

21 -

-

^{l 252}

tonn tonn tonn l tonn

- -

^-

l 21 l

-

12 l

- 2

18 l ^{- -}

-

^{61 2 l}

- -

--

-

-

100

- -

^-

- -

^-

- -

⁴

- l

- - -

16

c:: ..

-·· nr.

4 73-97 12131 467.-468

470.-471

tonn tonn 1 tonn

l

-

3 - 341

- 23 186 60 48 79 - 108 162

108 3 l -- 3

tørrfiskmel) Stat. nr. IStat. nr.

12132 1226

tonn tonn

4

Ialt ... 119351 2117821 521 31 l 961 11791 21 2521 1611791

17~~~

-

l

¹⁰¹⁴

I uken*).... l 935 2 l 782 52 3 - 96 - li9 2 252 16 179 17 12 - l 014

4 4

TOLLSmDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ...•....

Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ...•...

Andre ... . I alt.~

I uken*) .•..

Andre forstoffer

Damp- medisin-

tran sintran tran tran Kveite- rå sperma- ⁰ 1: tran- fett m. v.

syrr

^{lim uano skinn og} l - - - -

l

Høyvita Bottle- . l Avfalls- Sel-,

Råmedi-~ Blank- ~: Brun- Håtran minhold. Selolje nose og Sll~e- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- G kobbe- Annet

tran olje m. v. settolje ra grakse og ⁰ em klappm. Stat. nr.

- - - 1 - - - 1 - - - - rå - - - - - - - - 207.461-465.1504.1507.

Stat. nr.J Stat. nr. Stat.

nr.l

^{Stat. nr.} Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. - - -Stat. nr.l Stat. nr. Stat.

nr.

^{Stat. nr.} Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1508.1510.1519.152l.t-z Stat. nr.

1214-16.

23. 12251 tonn

75 28

Stat. nr.

15162.3 tonn

l

80

71

15161 1517 1518z 1518a 1515t-a 1514 1513 Stat. nr. 1512 1520 1543, 1548 15501 1681 19011-a 2318.19 1522.1523.l544.2320.2321.

15181 1511 15432 1549 • 4717.4724-28.47314-32

ronn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

734 1675

45 40 21

66 l 4 3 32 26

30 70 25

34

21

~l

¹⁵²

l l

^{196 l 41}

^{l • 41} -;l ^l

^{3 !}

^{l l l}

⁷³⁴

1

1 - - i 321 ! l -

l

⁷²⁶

103 152 - 196 l 41 - 4 91 3 - - --- 734 - 32 - - - 1726

z ...

~

...

~ ø;·

::l s::

s::u

..,

-

co 01

o

Utlandet. Forts. fra s. 33, Fra Pacific Fisheries Conference.

Representanter for fisker1inæringen på ·Stillehavskysten

h<l.r nylig vært samlet til en Pacific Fisheries Conference

i Los An1geles den 17. og ] 8. november.

Av »Pacific Fisheman«s refera•ter framgår det at kon- feransen anbefalte at sta.tens fiskeriorganer bØr skilles fra de organer som har med jakt og vildt å gjØre. Det bØr opp- rettes en egen fiskeriavdeling i Handelsdepartementet eller et nytt departement under navn Depantement of N atm·al Resources, .som skal ledes av en viseminister. En skilnad mellom de statlige organer for kommersielt fiske og spor,ts- fiske finnes usunt og uØnslmt.

F AO's fiskeriavdeling bØr begrense sitt virke til å opp- muntre .til frivillig samarbeid mellom nasjonene om å istand- bringe en fornuftig og fullstendig utnyttelse av f1iskefore- komstene. Avdelingen bØr ikke tilla.te1s å vokse fram som et agressivt organ som prØver å absorbere de funksj aner som er tillagt opprettede frednings- og utviklingsorganer.

Den bØr heller ikke tilla.tes å blande seg bort i normal fiskevareomsetning.

Fiskerimessig as.s,istanse til tilbakeliggende nasj aner i henhold til presidentens planer bØr skje som e.n hjelp .til

~~kning av disse nasjoners nær,ingsfor.syning til hjemmekon- sumet, og ikke som en hjelp til å produsere fisk med hvil- ken det skal konkurreres om verdensmarkedene.

Konferansen uttryl(Jte for Øvrig .sin tilfredshe,t med Uten- riksdepartementets vellykte forhandl:inger om stØ.rjetrakta1:er rned Mexico o,g Costa Rica, og uttrykte håp .,om at elet også ville lykkes å opprette en ny kveiteoverenskomst med Ka- Ijiada tillikemed en ny havneprivilegiekontrakt med samme Tand.

Næringen som har vært konsulter,t i spØrsmål vedr. en framtidig fredstraktat med Japan, ga uttrykk for at denne politikk måtte bli oppretholdt og at en person eller perso- ner med kjenn skap .til Stillehavskystens fiskerier i sin tid må bli innbefat.tet i den offisielle delegasjon fra U. S. A.

når fredstral\Jtaten skal sluttes.

hnportsituasjonen: Pacific Fisheries Conference anser importsituasjonen med hensyn til fiskeriprodukter som av- gjort faretruende.

På grunn av probleme.ts sammensatte natur og dets hØys,t forskjelligartete virkninger innen de forskjeUige grener av næringen kunne konferansen ikke anbefale at det ble tatt særskilt .s·kr.itt, men anbefalte at de .i konferansen deltakende or.ganisasj aner skulle undersØke problemet nØye utfra sine .individuelle standpunkt og trekke opp et bestemt program bere,gnet på å beskytte mot destruktiv impo.rt.

Størjefisket fra California.

Den l. november var bruttofangsten for SØr Kaliforn.ia 1av stØrje inklusive albacore 133 606 ·tonn. Den senest inn- komne klippere og snurpere g1ikk etter utlossing til verk- steder eller sine fortØyningsplasser i påvente av ny <Seilings- ordre fra de fabrikkanlegg de hadde kontrakt med. Frem- deles befant det seg 55 fartØyer av San Diegoflåten o:g der- til muligens 8 snurpere i sj.Øen. Med disse :bartØyer ute kunne det påregnes ytterl.igere 15 000 tonn .i fangtst. Dette anslag var imidlertid av konservativ 111atur og basert på tid- l,igere ·erfaring. Det kunne like gjerne ligge noen tusen

tonn hØyere. :Med ytterligere fangstØkning på 15 000 tom1 etter l. november vil årsfangsten bli 149 000 tonn.

Produksjonstallet for hermetikkindustrien i både San Diego og Los Angelos-Long Beachdistriktet den l. noveln- ber var 5 575 234 kasser. Med normal utnyttelse av ytter- ligere 15 000 tonn råstoff skulle årets .samlete produksjon kunne komme til å ligge noe over 6 000 000 kasser. Fjor- årsftangsten av stØrje var på 150 000 tom1 råf,isk. (Pacific Fisherman).

Det hollandske sildefiske.

I uken som enc1te 31. desember ble det i hollands,ke hav- ner ilandbrakt 4189 tØnner fiskepakket 'saltsild og 11 100 kg fersksild. Siden .sesongens begynnelse 17. mai er det blitt ilandbrakt tils. 164 997 nr. matjessild, 173 105 tnr.

fullsild, 415 091 tnr. over.ga:ngs;s1ikl og 19 497 tnr. 1:Dinsilcl - tils. 772 690 .tnr. Hertil kommer 4 504 462 kg sild iland- brakt i fers!k stand. I 1948 samme tid var elet il.andbra:k<t .tils. 971 747 tnr. 'saltsild og 6 898 228 kg fersksild.

Det svenske sildefiske.

I uken :som endte 31. desember ble det i Sver.i~ge iland- 1Jrakt 2180 tonn sild, hvorav 1658 tonn trålsild og 521 tonn snurpesild. Ved utgangen av året er det i alt av .svenske fiskere tillagt leveransene i Danmark i desember måned på ca. 2300 1tonn blitt oppfisket siden l. jul i tils. 39 339 tonn .sild mot 36 415 tonn på samme tid i 1948. Av siste sesongs fangst er det ·blitt sal1tet 14 807 tonn mot av foregående 10 032 tonn.

Fisk er hjerneføde.

Fisk som hjernefØde fikk slagferdig reklame i elet kana- diske underhus forleden. »Når medlemmene av Underhu- set nå reiser hjem til sine valgkre·tser må de opptre som talsmenn for fiskesp.ising«, sa Gordon Higgins .fra St. J ohn's East. »Ingen må .glemme at fisk er den beste hjernefØde<<.

D. A. Riley fra Sai.nt John i Alberta innskjØt ·som svar på dette: »Hvorpå baserer elet ærede medlem sin påstand om .a.t fisk er hjer.nefØcle ?« Mr. Higgins repliserte uten å 11fHe: »Jeg behØv·er bare be Dem betral<Je parlamentsmed- lemmene fra Nyfundland.« (The Fishing News).

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

HeJzgningsforbnd ·i Lofoten oppsynsdistrikt.

l. I medhold .av paragraf l i lov .nr. 4 .av 16. juni 1933 om behandling, tilvirkning og transport av fisk og fiske- produkter bestemmes at det .skal være forbudt å henge tor:sk i Lofoten oppsyns.clistrikt i ·tiden inntil l. mar:S 1950. For- Luclet omfatter __ Uzke f,i§k JU~cler 58 cm tre netters og eldre garnfisk, skinnfisk og beskadiget fi.sk <Som ikke egner seg til salting, frysing eller fersk anvendelse.

2. Fisker1ideparte1nentet eller den departementet overdrar elet til kan dispensere fra forbudet.

3. Over:treddse av forbudet straffes med bØter.

4. Denne resolusj-on trer i 1kraf.t 23. januar 1950.

Norges Råhskla1g er .gitt bemyndigelse til å dispensere fra forbudet.