34. årg. Bergen, Torsdag _1. juli 1948.

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag _1. juli 1948.

Nr. 26

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalfer og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr: 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til FiskeridirektØrens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytf".

Direktørskifte Fiskerid irektoratef.l

Direktør Ola Brynjelsen

Den l. juli fratrer fiskeridirektØr Ola Brynjelsen for fra samme dato å overta stillingen som-direktØr i Statens Fiskarbank.

DirektØr Bryn

j

el sen er fØdt

i

1902 i Haugesund.

Etter juridisk embetseksamen i 1928 arbeidet han som dommerfullmektig

og

som sakfØrer, inntil han,

i

1934 ble oppsynssjef for vintersildfisket på ·strel(- ningen Sogn

og Fjordane~Vest-Agcler.

I 1938 ble Brynjelsen ansatt som kontorsjef

og

juridisk kon- sulent i Fiskeridirektoratet. I krigsårene, fra hØsten 1940 til hØsten 1944, fungerte han

i

stillingen som fiskeridirektØr. Etter at det1 ela innsatte nazistclirek- tØr ble avsatt ved frigjØringen i mai 1945, fungerte Brynjelsen som direktØr inntil ·han en tid etter ble konstituert i stillingen. I statsråd den 28. mai 1948 ble Brynjelsen beskikket som direktØr for Statens Fiskarbank.

Direktør Klaus Sunnanå

I statsråd den 25. juni 1948 ble direktØr i Det Økonomiske Samordningsråd, Klaus Sunnanå, ut- nevnt som fiskeridirektØr.

Den nye fiskeridirektØren er fØdt i 1905 i Stanga- land. Han er statsØkonomisk kandidat fra 1930.

Sunnanå begynte tidlig å studere fiskeriforholcl, blant

annet med stipendium fra N ansenfondet,

og

ble i

193 5 sekretær i Fiskeridirektoratet. I 1938 overtok

han stillingen som sekretær i Norges Fiskarlag, hvor

han ble avsatt av tyskerne i 1941. Etter å ha opp-

holdt

seg utenlands i krigsårene gikk han inn igjen

i denne stillingen etter krigen. I 1946 ble Snnnanå

ansatt som direktØr

i

Det Økonomiske Samord-

ningsråd.

Fiskerioversikt for uken som endte 26. ^juni.

Det meldes om kjølig og noe urolig vær også

i

uken som endte 26.

juni. Rapporten om landets samlete torskefiskerier foreligger nå. De samlete resultate1· ligger 42 pst. tilbake for fjorårets tall. . Linefisket ved Bjørnøya skal nå gi fangst av mere stol'fallen fisk, mens fisken tidligere svært ofte har vært undermåls. Våre trålere drifter nå på Skol- penbanken. Bankfisket på Tampen, Shetland og ved Færøyane var noe genert av værforholdene, men ganske bra. Håbrandfisket vise1· noen bedring. Unde1· makrellfisket nå tas det meste av fangsten med not. Sei- snurpefisket på Nordmøre og i Sør-Trøndelag e1· godt. Det fiskes også på Helgeland og i Finnn1ad{. SHdefisket ga i siste uke størst og best resultat på Vestlandskysten. B1·islingfisket har vært smått og det tæres nå hurtig på tidligere satte steng.

Landets samlete torskefiske.

Etter avslutningen av Finnmarks vårfiske, som fant sted 19. juni, foreligger elet sluttoppgave for landets torskefiskerier. De uheldige værforhold i skreisesongen og at fiskens gange avvek fra elet van- lige har bevirket stor fangstsvikt, som heller ikke vårfisket i Finnmark har kunnet bØte på selv om dette siste fiske ga noe stØrre fangst enn i 1947.

Det er i alt av torsk siden l. januar fisket 133 712 tonn mot 229.002 tonn under fjorårets fiske. Gjen- nomsnittsresultatet av torskefisket i siste l O-års- periode, således også omfattende de vanskelige krigsår, utgjØr 150 559 tonn. I årene 1929-1947 var fangstutbyttet gjennomsnittlig pr. år 154 031 tonn. Årets relativt lave fangsttall spores

tyd~lig

i tallene for produksjon av lagervarer - tØrrfisk og klippfisk. I særdeleshet er det til tØrrfisk anvendte parti lite. Der er i år hengt 24 108 tonn,· saltet 69 907 tonn, anvendt fersk 36 862 tonn, filetert 22 835 tonn. Av damptran er det produsert 55 555 hl, av lever brukt til annen tran 4149 hl, saltet av rong 20 692 hl og iset samt hermetisert av rogn 26 335 hl. Tilsvarende tall i 1947 var: 59 109 - 129 870- 36 804- 3219- 110 712- 4909- 39 387 - 30 014.

B j ørnøyfisket.

Det har hittil i år gjennomgående gått tregt med linefisket ved BjØrnØya og fisken har vært småfal- len, til dels undermåls. Nå skal det ha funnet sted et oppsig av mer storfallen fisk, og -deltakelsen i fisket av fartØyer fra Troms er stor. :Hittil i år er det anmeldt ilandbrakt fra BjØrnØya av 28 linefar- tØyer 508,4 tonn saltet torsk, 8,8 tonn annen salt- fisk, 320 kg fersk kveite og 371 hl fersk lever.

Trålfisket.

Så vidt vites har samtlige- av våre trålere i den senere tid driftet på Skolpenbanken, hvor fore- komstene av torsk har vært gode. Flere av båtene er for tiden underveis eller nettopp innkommet fra sine fØrste turer til dette felt. Resultatet av driften for Øvrig i år, hovedsakelig på norskekysten, er 2040,5 tonn saltet torsk, 222,1 tonn saltet sei, 19,5 tonn annen saltfisk, 1142,8 tonn diverse ferskfisk samt 250 180 kg tran.

Saltfiskproduksjonen utenom skrei-

og

lodde- torskefisket utgjØr dermed 2548,9 tonn saltet torsk,

222, l tonn saltet sei og

28,3 tonn annen saltfisk.

Banlef'i.sleet.

Fra TromsØ meldes at en og annen båt deltar

i

bankdriften på kystbankene. I siste uke hadde Tron1sØ forØvrig tilfØrsler på tilsammen 57 tonn fisk, hvorav nevnes 6 tonn torsk, 11 tonn sei, 3 tonn brosme, 9,6 tonn kveite og 14 tonn steinbit.

Andenes melder at 30 båter deltar i kystbank- fisket. I siste uke hadde man 6 s j Øværsclager med fangster på 500 til 7000 kg pr. tur. Ukefangsten var på 137 tonn, hvorav nevnes 5 tonn torsk, 18 tonn sei, 13,5 tonn lange, 7,9 tonn bros·me, 2,5 tonn kveite, 26 tonn blåkveite og 63,8 tonn uer.

Fra Ålesund opplyses det at bankfisket på Tam- pen, ved Shetland og for FærØyane-Islandsryggen også siste uke var noe hemmet av været. De innkomne fartØyer har imidlertid bra fangster, således ligger kveitefangstene for Tampen på opp til 4-5000 kg

+ rundfisk. I uken ble det på MØre ilandbrakt 696 tonn fisk, hvorav fra bankene 262 tonn lange, 22 tonn blålange, 107 tonn brosme, 63,6 tonn kveite samt litt skate og pigghå. MålØy hadde i uken til- fØrsler på 82 tonn, hvorav fra bankene 45 tonn lange, 2,4 tonn brosme, l ,2 tonn kveite: og 22_ tonn

pigghå. ···

H åbrandfisket,

I uken ble det tatt variable fangster på forskjellige felt i NordsjØen. Et par båter fikk også bra fangst under norskekysten.

I

det hele var fisket bedre enn tidligere. Det kon1 inn 11 fartØyer med fangster på 2000 til 12 000 kg, tilsammen med 60 000 kg.

Jl!I akrellfisket.

Det er notfisket son1 er det toneangivende nå.

Men i det hele er fisket meget mindre enn fØr, og ukefangsten på 350 tonn er bare halvparten så stor sorn foregående ukes. Det regnes nå med et samlet kvantum på tilsammen nærmere 8000 tonn makrell.

Av fangstmengden i siste uke ble det n1este anvendt fersk innenlands, men

2

kuttere ble også anlagt for Tyskland med fersk makrell og

l

kutter for }[olland.

l

Setfisket.

Det fåes noe snurpefisk i Finnmark, således i uken til 26. juni i Østfinnmark 58 tonn og i Vestfinnmark 72 tonn, tilsammen 130 tonn, hvorav hengt 119 tonn.

I

Troms er seisnurpefisket for tiden lite. På Helgeland er elet en bedring i fisket i siste uke. Det er blant annet blitt låssatt 80--90 000 kg, hvorav opptatt levende og til andre anvendelser ca.

30 000 kg.

Seisnurpingen på strekningen fra Sula i SØr- TrØndelag sØrover til Griptaren på NordmØre har i uken gitt 500 000 kg som låssatt kvantum. Det er blitt opptatt fisk son1 var stengt uken fØr i samlet mengde på ca. 220 000 kg, levert så vel i levende- omsetning, s0111 til hengning, ising og frysing. I not står det med andre ord omtrent hele siste ukes fangst.

Bergen opplyser at det i siste uke er blitt tilfØrt 40 000 kg levende sei fra

N

orclmØre-TrØndelag.

Utenon1 dette i1ar byen betydelige tilfØrsler av levende sei fra Sogn og Fjor dane.

l(ystfisket for øvrig.

Fra Finnmark meldes siste uke om torskefangst på 71 tonn, hyse 7 tonn, brosme 2,2 tonn) kveite 47 tonn, flyndre 1,9 tonn, steinbit 22,7 tonn.

Fra MØre meldes on1 bra tilgang på tor5k, h; se og forskjellig annen ky stfisk. Av sei ble det i fylket

i

uken opptatt ca. 187 tonn, for Øvrig henvises til ovenstående.

Fra SØrlandet meldes det on1 ruskevær og noe n1indre fiske enn uken fØr. Det ble oppfisket ca.

20 000 kg fisk og 800 kg sild, hvorav det meste ble ilandbrakt på strekningen Kristiansand-Flekke- fjord.

Nr. 26, 1. juli 1Q4B

Skalldyr.

Fra TromsØ meldes om rekefangst hovedsakelig tilfØrt fra Lyngenfjorden på 9700 kg, pris kr. 2,50 pr. kg. På MØre er det smått med reker for tiden, prisen

~reier

seg om kr. 3. SØrlandet hadde i siste uke hovedsakelig på Revet ukefangst på l O 000 kg reker, pris til fisker ca. kr. 3,33 pr. kg. På MØre var det bra tilgang på hummer, således i uken ca.

5300 kg, pris kr. 4,70 a 5 pr. kg. SØrlandet hadde i uken 1500 kg hummer, pris midlertidig til fisker kr. 4,50.

Sildefisket.

Det foregår fremdeles et ganske betydelig og godt småsildfiske langs vestlanclskysten, med tyngdepunkt i Ytre Sunnfjord. For Øvrig er der på MØre frem- deles en del tilgang på forfangstsilcl og småsild på SunnmØre samt småsild på NordmØre.

^I

TrØndelag har værforholdene lagt en demper på sildefisket. De siste dager har elet imidlertid vært kastet noe mussa i StjØrna og ved Tarva.

Opptakene i siste uke på strekningen Rogaland- SØr-TrØndelag fordeler seg således:

Distrikt

T ronclhein1 ..

AJesund· . . . . Bergen . . . . Haugesund ..

Forfangstsild hl

117

l

823 609 10

2

559

Småsild (mussa) hl

l 732

2 .559 13 102 5 112 22 505 Av ukefangsten av forfangstsilcl er 300 hl levert til frysing for eksport, 333 hl saltet og 1845 hl levert til agn. Av småsilclen ble 18 500 hl levert til sild- olje og 2300 hl til hermetikk. Det er i alt i oven- nevnte distrikter i år fisket 159 979 hl forfangstsilcl og 197 798 hl småsild.

Brislingfisket.

I forlØpne uke har det vært satt en del mindre brislingsteng på vestsiden av Oslofjorden ved Hor- ten, Holn1estrand og Åsgårclsstrancl. Det har mest vært tatt n1agervare.

l

Rogaland har elet ikke fore- gått noe fiske, mens elet i Hordaland har vært kastet noen tusen skjepper i Eidfjord i Hardanger og vært tatt noen få småfangster i Masfj orden. Slik som fisket arter seg nå tæres elet hurtig på tidligere' satte lås.

Det antas å være tilstrekkelig råstoff for driften ut inneværende uke og for enkelte også 01 kort tid kommende uke.

IfØlge fabrikkenes oppgaver er det pr. 19. juni i år tilsammen fØrt til hermetikkfabrikkene 158 7 63

Forts. s. 308.

Fiskarsamvirket i Storbritannia.

Ut ..

landet.

Den britiske regjering skal yte »stØtte til britiske kyst- fiskere«, og vil over en femårsperiode yte lån på inntil :E 100 000 tilsammen til etablering og utvikling av fisker- samvirkelag, dog ikke mer' enn :E l 000 til ett enkelt lag. Av de nevnte bel.Øp framgår at myndighetene har regnet med minimum 100, antakelig mange fler fiskersamvirkelag i Storbritannia innen året 1953. Da der nå bare eksisterer 53, til dels meget små, fiskersamvirkelag må man ha regnet med et betydelig oppsving i samvirkebevegelsen blant fiskerne.

I det etterfØlgende redegj .Øres for utviklingen i fisker- kooperasjonen i Storbritannia:

Fislcersamvirkets gntnnleggelse.

Allerede f.Ør forrige århundreskifte gikk Storbritannia i betydelig utstrekning til bygging av stØrre dam.pclrevne fiskefartØyer som nyttet trål. De kostbare fartØyer tilhØrte privatpersoner eller private selskaper med betydelig kapital og de mange tidligere fiskere som ble absorbert av denne fiskeflåte er blitt lØnnsmottakere i fiskerinæringev. En del av de opprinnelige fiskere fortsatte kystfisket for egen reg- ning med sine selveiete, mindre fartØyer, men hadde særlig f.Ør verdenskrigen 1914-1918 en kummerlig tid i konkur · ran se med trålerrederiene som drev fisket i N ords j .Øen. En del utenforstående innflytelsesrike personer som hadde kyst- fiskernes sak på hjerte drØftet allerede i 1912-1913 hv:1 der kunne gj.Øres for bedre organisasjon blant kystfiskerne og samlet underhånden en del pengemidler til igangsettelse av et organisasjonskontor. Slik gikk det til at et »Fisheries Organization Society, Ltd.<< ble stiftet i året 1914.

Fisheries Organization Society) Ltd.

Selskapets formål var og er å .fremme samvirket blant kystfiskerne ved etablering av lokale fiskedag for å oppnå mer rasjonelt fiske, og bedre avsetningen av fisk og fiske- produkter. Dessuten er oppgaven å skaffe fiskerne billigst mulig driftsmidler til sitt yrke og å bistå tilsluttete fisker- lag med råd og dåd og tjene som deres sentralorgan utad i forholdet til regjerings- og lokalmyndigheter o. s. v.

Ministry of Agriculture and Fisheries har i alle år stØt- tet ovennevnte selskap med bidrag fra sitt »Development Fund«. Det årlige bidrag fra lVI. A. F. har, selv i de senere år, ikke oversteget :E 1400 og selskapets årlige bud- sjett har ligget på bare omkring ;t 2000. F. O. S. Ltd.

driver ikke selv handel. Det har opprettet et eget selskap, Fishing V essels Co-operative Insurance Society Ltd., som forsikrer fiskefartØyer på samvirkebasis.

Samvirkebevegelsen blant fiskerne i Storbritannia nådde klimaks i årene 1926/28. Der var da 60-62 lokale lag, med i alt ca. 1900 medlemmer, som tilsammen hadde en årlig omsetning på ca. f: 85 000. Ved slutten av siste

verdenskrig eksisterte bare 45 fiskedag med tilsammen ca.

1500 medlemmer som i 1944, trass i elet h.Øye prisnivå, bare omsatte for knapt :E 110 000.

Fiskersamvirkets framtid i Storbritannia.

Britiske myndigheter synes å være fullt oppmerksom på at kystfiskerne produserer den beste, ferskeste fisk som konsumeres i Storbritannia og at disse produsenter treng·~,­

st.Øtte i konkurransen med trålrederiene som har lagt au på kvantitet mer enn på kvalitet. Når det offentlige i år har bevilget inntil :E 100 000 for en 5-årsperiode som lån til etablering av nye og utvikling av eksisterende fisker·- samvirkelag må eler regnes med framgang i samvirket blant Storbritannias kystfiskere i denne periode.

Disse lån vil bli ytt i samråd med Fisheries Organi- zation Society, Ltd. som synes å stå foran et oppsving i sin virksomhet. F. O. S.' Ltd. har nylig utarbeidete standarrl lover og regler som anbefales godtatt og nyttet av de lokale fiskersamvirkelag som nå eksisterer og de som ventes opp- rettet. Selskapet bekj entgj .Ør at elet gjerne vil motta hen- vendelser fra individuelle fiskere eller grupper av fiskere

som interesserer seg for samvirke og at dets folk gjerne vil besØke de interesserte parter for å bistå dem med sin erfaring i organisasjonsspØrsmål. F. O. S.' Ltd. anmoder stadig om pengebidrag fra hvem som helst som har in·- teresse for »sj .Øens småbrukere« og .Ønsker å stØtte dem.

De lokale fiskersamvirkelag registreres som aksjesel- skaper (Limited Companies). Aksjenes pålydende er gjerne :E 1.0.0 og medlemmene tegner seg oftest for bare noen få aksjer hver så lagene har hatt liten egenkapital. Aksjeut-- byttet er som regel begrenset oppad til 5 pst. Medlemmene får dessuten en dividende på verdien av sine salg og kjy{p gjennom samvirkelagene. Lagene avregner som regel ,fØrstehånds maksimalpris for fisken fra medlemmene. I form av årlig dividende får altså medlemmene andel i

»kystgrossistens (samvirkelagets) fortjeneste på videresal- get av fisken. Så lenge fisk er underlagt en maksimalpris- forordning i Storbritannia skulle derfor samvirkelagene kunne by fiskerne særlige prismessige fordeler.

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden 1. januar til 19. juni 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 34 341 6128 344 17 032 ²⁾ 11837

Hyse ... 8 446 6 717 47 89 1593

Sei ... 2 312 510 ^- 90 l 712

Brosme

...

^{321 124 - 45 152}

Kveite ... ^l 040 l 040 - - ^-

Flyndre .... 108 108 ^- - -

Uer ... 62 58 ^- - 4

Steinbit .... 719 691 - 28 ^-

I alt 48 349 15 376 391 17 284 15 298 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet

12 448 hl damptran. Lever til annen tran 2169 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

2) Herav rotskjær 371 tonn.

TRYGVE CHBISTENSEN, Va1•dø

Tlf. 237-67

Omsetter og tilvirker fersk og saltet fisk, tran og tørrfisk.

Eksport av torsk- og hysefilet.

Pedersen & Larsen, Vardø

i:~:f~~~~~r.: vardøfisk

Filet - Tørrfisk - Saltfisk Iset fisk av alle sorter CELTEX motoroljer

SØR-VARANGER FISKERSAMVIRKELAG

Telegr.adr. Fiskersamvirke Kl R KEN ES Telefon nr. 80 Omsetter alle sorter fisk og laks

Eget røkeri og fiskematproduksjon

J R k a M h

Telefon 32

• OC

m n n

¹

e am n

Telegramadresse : Rocl<mann

FISKEFORRETNING

SOLAR - SMØREOLJER - BENSIN

Mehamn Fiskarlags Produksjonslag

Telefon nr. 11 Telegramadresse: Produsent Postboks 11

Samvirkekjøp av alle sorter fisk

Tørrfisk - saltfisk - tran selges v. Samvirkesalg, Tromsø Ferskfisk selges v. Fiskernes Ferskfiskomsetning, Tr.heim

Vann - Solar - Smøreoljer

Hammerfest Fiskarsamvirkelag

Telegramadresse tFiskarsamvirke»

Stedet hvor org. fiskere leverer sin fangst Telefon nr. 230

Vann- Solar- Smøreoljer

G. ROBERTSON A.S - Hammerfest

Telegramadresse : Finnmarkfisk Telefon 312 og 96

Kjøper alle sorter fisk

Finnmark Fiskøprodusentørs Fellessalg

Telegr.adr.

Primafisk Ferskfiskavdelingen • Hammerfest ^Telefoner _{128- 365}

Omsetning av alle sorter iset fisk

GUDMUND JEGTVIK • Honningsvåg

Telefon 64 Tilvirker alle sorter ferskfisk for eksport samt Telegramadr. Jegtvik salting og tørring til stokkfisk og råskjær.

Iland brakt fisk utenom torsk under v år fisk et Finnmark i 1948

1

1 _mengde

Fangst-~

^{Hen t} _g ^{l Saltet l}

tonn tonn tonn

Hyse ... 2 355 1071 38

Sei

...

2 277 l 707 90

Brosme . l'i6 88 39

Kveite .. 869 -

-

Flyndre. 46 -

-

Steinbit. 702 - 27

Uer ... 47 -

-

6 442

l

^{2 866 194}

Anv.

fersk tonn 1199

480 19 869 46 675 47 3 335

Filet tonn 47

-

-

-

- -

-

47 Obs! Det oppgis å være produsert 84 hl hysedamptran og

214 hl seidamptran.

Nr. 26, 1. juli 1948

Hvordan Halifax ser på klippfiskmarkedet:

Det er gode markedsutsikter for vår klippfisk de nær- meste 12 måneder, men det er vanskelig å ha noen for- mening om denne lykkelige situasjon vil vare ved utover dette tidsrom. Situasjonens springende punkter er en Økende etterspØrsel fra eksportmarkedet i ly av Marshall- planen og heller beskjedne beholdninger på produksjons- stedene.

De siste nyheter fra Norge tyder på at produksjonen der vil bli betydelig mindre enn foregående år, som var et stor år. Det er for tidlig å gi endelige procluksj on stall, men hittil i år har den norske saltfiskprocluksj on ikke vært stØrre enn 50 pst. av fj orclårets produksjon på samme tidspunkt. Island som produksjonsfaktor teller heller ikke med på samme måte som fØr krigen.

I Syd-Amerika er situasjonen påvirket av de forhand- linger Island nå fØrer med Sovj etsamveldet om frosne fileter. U. K. og U.S. A. hadde til hensikt å kjØpe betyde- lige mengder islandsk fisk til beste for »displaced persons«

i Europa, men det antas nå at det bare vil lykkes dem å få lite av elet de trenger fra nevnte kilde; fØlgelig er elet mulig at våre fiskerier vil bli påkalt som leverandØr av en viss eksportmengde til europeiske markeder - en mulig- het som ikke forelå for noen måneder siden.

I mellomtiden er de gamle fØrkrigsmarkeder store kjØpere av fiskeprodukter. Italia for eks. vil være en .stor kjØper og vil i ly av Marshall-planen ha anledning til å dekke sine fornØdenheter. Spania kommer neppe til å figurere som et særlig lystent salgsmarked, da landet ikke kommer til å få noen stØrre andel av Marshall-midlene. Dessuten har Spania utvidet .sine egne fiskerier sterkt. Også Por- tugal er nå for tiden en meget mere aktiv produksent enn fØr om årene og sender meget vel-utstyrte trålere til Ny- fundlandsbankene. Men andre vesteuropeiske markeder vil være åpne for fiskeprodukter i ly av Marshallplanen.

Markedene i britisk Vestindia knapper uheldigvis inn på fiskeimporten på grunn av dollarknappheten. United K irigdom i ster ligblokken frem tvinger restriksjon er for å hjelpe til med å bevare .og bygge opp dollarreserven for å gjenopprette hjemlandets og dets forbindelsers fin~n­

sielle stilling. Som fØlge herav har Jamaica en kvote for ldippfiskimport inneværende år på bare 96 000 quintaler sammenliknet med en normalin1port på 150 000 quintaler, mens på den annen side befolkningen er Øket med ca.

35

pst.

i lØpet av de siste 10-12 år. På. samme måte er det både med Trinidad og Britisk Guiana, begge tidligere gode markeder. Importkvantummet er blitt nedskåret på grunn av den overhåndtakende dollarmangel og spareprogrammet.

Situasjonen på de Øvrige karibiske markeder er lysere.

Puerto Rico og Kuba kjØper stØrre klippfiskpartier enn på mange år - for Kubas del siden 1920. Den Domini- kanske Republikk kjØper også ganske store kvanta.

I Syd-Amerika er situasJonen mere komplisert ved for- skjellige reguleringer og valutavansker, som fremdeles eksisterer omenn ikke i samme grad som i sin tid. For at en eksportØr her i landet skal kunne skipe til Brasil kreves det lisens og det kan ta både to og fire måneder fØr den gordiske knute lØses. Norge har gjort betydelige fot-ret- ninger på Brasil-markedet, hvor de delvis arbeider på bytte- basis og har oppnådd salg der til priser som ligger 50 pst.

over de reglementære priser de senere år. (Fra »Maritime Merchant«, datert Halifax 20. mai.)

· Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar -19. juni 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Saltet ^J Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk • • • • • l • • • • • 175 175 - -

Sei ... ~)769 656 - 113

Lange • • • • • • • • • • l 268 239 29 -

Brosme ... 63 62 l -

Hyse ... 55 55

-

^-

Kveite ... ,.,. 28 28

-

^-

Gull flyndre

...

^- - - -

Skate ... 2 2 -

Annen fisk., ... -

- -

^-

Håbrand ... - - - ^-

Pigghå ... ¹)1 755 l 755 - ^--

Hummer ... 6 6 -

-

Reker ... 4 4 ^- -

I alt 3125 2 982 30 113

(M)

Større løi1J1SOI1111et Større sil(kerl1et •

13ruk

RADIO TELEFON

på

fiskefeltet

Radioforhandlerne gir nærmere opplysninger

STEN TOR

RADIOFABRII<K -AJs

TRONDHEIM

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Lovbeskyftelse for Norges Makrellag S/L i sesongen 1948.

I medhold av kongelig resolusjon av 21. april 1939, jfr.

§

l i midlertidig lov om omsetning av råfisk av 18. juni 1938_. har Fiskeridepartementet den 17. juni 1948 bestemt:

Det er forbudt

å

tilvirke, omsette og/eller utfØre makrell, herunder pir, som ilandbringes på kyststrek- ningen Svenskegrensen-Stad, medmindre makrellen er kjØpt gjennom fiskerorganisasjonen Norges 1\!Iakrellag S/L, Kristiansand S.

FiskeridirektØren og/eller Norges lYiakrellag S/L kan dispensere fra for budet.

Forbudet trer i kraft den

l.

juli 1948 og gjelder 1) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 59 tonn levende. inntil videre, dog ikke utover

30,

septetTtber 1948.

306

Svensk <<oversikt over fisket».

I sitt juninummer skriver »Svenska Vastkustfiskaren«

at det i inneværende fiskesesong har deltatt langt flere fiskere i makrellfisket enn i fjor. De Økete minimums- og garantiprisene har fonnoclentlig bidratt hertil. Garn- fisket har bedret seg gradvis og kan nå sies å ha vært middels. Flere garnbåter har i år solgt fangstene sine i danske havner, hvor prisene har vært bra. Dorgefisket er nå på .sitt beste og tilslutningen er stor. Daglig har det vært ilanclbrakt store garn- og clorgefangster. Takket være eksporten har elet hittil vært avsetning for fangstene med unntak av enkelte mindre partier.

Trål- og snurrevadfisket i Norclsj Øen har hele våren gitt små flatfisk og runclfiskfangster. Mange av de båter som har hatt lisens for levering i britiske havner har ikke kunnet utnytte disse muligheter. Enkelte båter har fortsatt til feltene ved Island, men også derfra meldes elet om gj ennomgåencle .små fangster.

Storlinefiskerne ,har i årene etter krigen tatt meget store fangster av lange, men i år har elet istedenfor forekommet en krCllftig fangstneclgang. Salgsorganisasjon en hadde fØr sesongens begynnelse fastsatt en rasjon på 25 tonn pr. tur, men ela fangstene har minket har en måttet oppheve be- grensningen. Denne står imicller·ticl uforandret med hensyn til totalrasjonen for sesongen på 60 tonn.

Et tilbakeblikk på årets 5 fØrste måneder gir som re- sultat at det har godt over forventning godt. Omsetnings- tallene for GØteborgs fiskehavn gir et godt billede. I tiden januar-mai er elet omsatt i alt 31 708 200 kg fisk etc, til en salgsverdi av kr. 15 160 475, mens tallene for 1947 ligger betydelig lavere. Partiet var ela 20 914 470 kg til verdi kr. 9 980 589. Det har med andre ord i år vært solgt for over 5 mill. kr.oner mere en i fjor. GØteborg er ikke alene om Økning av denne art-Økning er alminnelig langs hele kysten.

Som en av årsakene til elet gode resultat oppgis at alle farvatn har vært isfrie i 1948 i motsetning til 1947. :i\!Ien ikke nok med elet. Avsetningen, som alltid er en faktor av stor betydning, har vært upåklagelig. En har kunnet regne med en livlig etterspØrsel etter fisk, idet fisk i stor utstrekning har måttet erstatte kjØtt, som elet har vært meget knapt om. Samtidig har eksporten av fiskevarer vært livlig. Gjennom avtaler som er sluttet gjennom stats- maktene har en fått igang en eksport av ferske varer, som har medvirket til at praktisk talt all ilanclbrakt fisk har oppnådd salg. Eksportprisene har ikke vært hØye, men en må regne med verdensmarkedets stilling - en faktor elet ikke lar seg gjØre å komme utenom.

De Økete salgsbelØp lmmmer dog ikke fiskerne bare til gode. Fiskerne har samtidig fått Øket sine utgifter.

Våre fiskeres clirekteleveringer i britiske og hollandske havner har minket betraktelig i forhold til salgsårene 1946-1947. Salgsverdien for både eksport og direkte- landinger i Storbritannia belØper seg i årets fØrste 4 måne- eler til ca. 900 000 kroner.

Svensk fiskerisfyrelse

skal

ha sete i Gøfeborg.

Fra en artikkel i' »Svenska Viistkustfiskarens« juninum- mer hitsettes fØlgende:

»lVfecl bare to stemmers overvekt besluttet riksdagen ved votering den 2. juni å henlegge fiskeristyrelsen til GØteborg. Stemmetallet var 161 for og 159 mot, hvorav

Nr. 26, 1. juli 1948 i fØrstekammeret 63 for og 55 mot, og i annet kammer 98 for og 104 mot. Ved tidligere votering hadde kamrene som kjent forskjellig mening om fiskeristyrelsens plasering - annet kammer stemte for Stockholm og fØrste kammer

for GØteborg. . .

Fiskeristyrelsens plasering i GØteborg bhr selvfØlgehg til stØrre fordel for fisket, da de framtidige fiskeriembecls- men får den påkrevde kontakt med fiskerinæringen - 70 pst. av vårt fiske finnes på vestkysten. Som sjef for den nye statsinstitusJon har vært nevnt den tidligere redak- tØr i dette blad fil. lic. Ingemar Gerhard, som 1:å arbeide:·

i Stockholm. Blant dem som i hØy grad har v1rket for a få fiskeristyrelsen plasert i GØteborg kan nevnes forbundets formann, riksdagsmann Birger Utbult.«

Av artikkelen forØvrig fremgår det at fiskeristyrelsens oppgave blir noenlunde den samme som vårt fiskeridirek- torat har. Styrelsen vil også få en biologisk avdeling.

Da flere gØteborgere har tilbudt passende lokaler til den nye institusjon er elet mulig at lokalspØrsmålet allerede kan være ordnet til l. jul i.

Fisk brakt i la.nd i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-19. juni 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

^Saltet/

H~fi:e-IHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ¹)679 647 - 28 4 -

Sei ... ²)2 845 2 356 47 lO 25 407

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... 1490 1178 - 312 - -

Blålange ^l • • • • • 44 lO ^- 34 ^{- ·} -

Brosme ... 513 379

-

^{134 - -}

Hyse ... 385 385 - - -- -

Kveite ... 172 172 - ^- - ^-

Gullfl., rødsp. 4 4

-

^{-- - -}

Smørflyndre .. ^- -- - - - -

Uer (rødfisk) . - -- ~-·- - - -

Stejnbit ... l l - ^{- · - -}

Skate, rokke .. 111 111 ^- - - -

Annen fisk ... 38 38 -- - - -

Håbrand ... 11 11 - ^- - ^-

Pigghå ... 971 971 - -- - -

Hummer ... 24 23 - - l ^-

Reker.

.

^.

.

.

...

28 28 - ^- - -

- - -- - · - - - · - - - · · · ·

I alt 7 318 ³)6 316 47 518 30 407 Herav til:

Ålesund ... 2 491 2 283 - 208 - -

Kristiansund N. 1277 1248 ^- 29 ^-

Smøla ... 591

3531

^{- 24 .. 214}

Bud-Husta.d .197 153 ^- 44 - -

Ona- Bj ørnsund 330 328 ^- 2 ^- -

Bremsnes

..

1181 l 003 ^{- ·} lO 168

Haram ... 71 62 ^- 4 5 -

Søre Sunnmøre 666 444 - 197 25 -

Grip ... 241 1691 47 - - :!.5

Kornstad ' .. 273 273j - - -

Lever 2562 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 11 tonn. 3) Herav levende 349 tonn.

Iland brakt fisk til T r o m s ø juni 1948.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 806 357 Sei ... 2 2

Lange ... 7 4

Brosme ... 53 18 Hyse ... 855 717

Kveite ... 30 30

Gullflyndre • • l • • • 4 4

Smørflyndre ... 7 7

Uer ... 10 5

Steinbit ... 4 4

Annen ... 6 4

Reker ... 91 91 I alt l 875 1243

tiden 1 januar-19 Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

158 282 9

- ^{- -}

- 3

-

1 33 l

113 14 11

-- ^{- -}

- -

-

-- - -

- 5 -

-

-

^-

- 2 -

-- - -

- - - -

272 339 21 Lever 848 bl, damptran, 553 bl, rogn 276 bl.

Sis

«Ernest Holt» innleder en ny fase i britisk fiskeri- forskning i arktiske farvann.

»The Fishing News<< av 19. juni gir ~fØlgende med- delelse:

SjØsettingen onsdag av Landbruks- og Fiskerideparte- mentets forskningsfartØy for arktiske farvann »Ernest Holt<<

markerer begynnelsen til en ny fase i engelske fiskeriunder- sØkelser.

De arktiske forsyningskilder ved BjØrnØya, Spitsbergen og i Barentshavet gir for tiden omlag fjerdeparten av den samlete i britiske havner ilandbrakte fiskemengde - far- vannet er sikkerlig den rikeste torskekilde som britiske fiskefartØyer utnytter. Kjennskapet til de grunnleggende faktorer som bestemmer fiskets gang i disse farvann er imidlertid relativt liten, idet norsk og russisk forskning vesentlig har vært begrenset til kystfarvann.

»Ernest Holt« som på passende måte har sitt navn etter en av de ledende fiskeribiologer i slutten av forrige århundre, som arbeidet i Grimsby, bygges for å kunne drive fØrstehånds studiearbeid over hele rekken av arktiske banker kontinuerlig året rundt.

FartØyet er tegnet av skipsbyggerne Cochrane & Sons, Ltd., Selby i samarbeide med skipsingeniØrene C. W. Wil- son & Son, Glasgow etter modell av den velprØvde Coch- rane-Sel.by trålerklasse og er 175 fot mellom perpendi- kulærene, 30 fot bred og 16 fot dyp med maskineri fra Messrs. Amos & Smith bestående av en tripleekspansjons- maskin 15, 25 og 42 tommer med 27 tommers slaglengde.

»Ernest Holt<< vil få fullt fiskemannskap og dertil be- kvemmeligheter for vitenskapsmenn. Dens fremtreden ·som

Forts. fra s. 303.

skjepper primabrisling, 14 887 skjepper Y-vare,

og

av blanding (brisling

og

sild) respektive 3

726 og

353 skjepper. Samlet tilfØrsel blir med andre ord 177

729

skjepper. Siste ukes opptak dreier

seg for-

modentlig om 70-80 000 skjepper.

308

fiskefartØy vil bli som typisk for arktik-flåten. Mange av de erfaringer som vil bli hØstet under fartØyets drift vil være av direkte verdifull karakter for fiskerinæringen.

To særskilte forskningsområder vil legge beslag på far- tØyet de to fØrstkommende år. I fØrste rekke kommer på den ene side biologiske .studier med hensyn til de arktiske fiskerier, eller med andre ord en studie i torskens og hysens livs- cyclus og næringsvaner, og på den annen .side studiet av havvannets fysikk som danner fiskens omgivel- ser, dets temperatur og saltholdighet. Et komplett labora- torium innrettet ombord vil gi full anledning til å dra nytte av resultatene av iaktakelsene senere under samme tokt.

En håper at studiene vil fØre til at fiskeflåten vil kunne få verdifulle forhåndsopplysninger angående fiskens sann- synlige utbredelse på de forskjellige årstider.

Det annet forskningsområde er tilknyttet de viktige handelsmessige problemer i forbindelse med bedringen av kvaliteten av den fisk som ilandbringes fra fjerne farvann.

Av denne grunn er »Ernest Holt« utstyrt med eksperi- mentelle fiske-rom som igjen er utstyrt med temperatur- avlesningsinnretninger, slik at nye isolasjonstyper for og konstruksjonen av fiskerom kan prØves.

»Ernest Holt's« Øyeblikkelige oppgave blir derfor viet undersØkelser a~ mulighetene for i nær framtid å Øke av- kastningen av fiskeriene i arktiske farvann. Senere hen håper en å kunne bruke fartØyet bare i forskningsØyemed og muligens til å prØve utviklingen av nye fiskerier i fjerne farvann.

59 portugisiske fiskefartøyer på Grand Banks i år.

De i det portugisiske torskefiske på Grand Banks (Ny- fundland) deltakende fartØyer samlet seg i og forlot Lis- boa den 18. april. IfØlge lokale pressemeldinger besto flåten for det meste i 3-mastrete motorskonnerter i et antall av 59 stykker. Denne flåte er den stØrste som noen- sinne ar forlatt elva Tejo destinert for Grand Banks. De fleste av far,tØyene er som fØlge av de store anstrengelser portugiserne har tatt de senere år for å utvide sitt torske- fiske av moderne konstruksj.on. For et ti-år siden dekket den portugisiske torskefiskeflåte omkring 20 pst. av hjem- mekonsumet; i år derimot antas det at flåten vil dekke omlag 50 pst. av hjemmekonsumet, som anslås til 60 000 tonn årlig. Resten vil bli importert fra Norge og Island.

(Kilde: Fisheries Council of Canada Bulletin mai 1948).

Iland brakt fisk til An elene s i tiden 1. jan. -19. juni 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Torsk ...

. ..

^{1320 578 509 233}

Sei. . l . ' . . . ' .•. '. 417 256 141 20

Lange ... ' .. l. 30 19 3 8

Blålange ... 48 33 5 lO

Brosme ...

"l

^{120 79 7 34}

Hyse ... 80 77

-

³

Uer ... 248 243 5 --

Kveite ... 34 34

- -

Blåkveite ....

..

^{18 18 - -}

I alt 2 315 l 337 670 308 2082 bl lever hvorav utvunnet Dessuten 968 hl damptran.

Nr. 28, 8. juli 1948 Siste rapporl.

Rapport nr. 21 om torskefisket pr.

^19/6

1948.

Fisket i 1948.

Total- Anvendelse Lever Rogn

fangst Filet Damp- til annen

Distrikt sløyd Hengt Saltet Fersk tran tran Saltet Fersk og

torsk inkl. iset tonn hl til herm.

tonn tonn tonn tonn hl hl

hl

Finnm. vinterfiske 10 210 122 4 500 4 943 45 4 097

-

^{818 437}

Finnmark, vårfisk. 25132 14)1.1115 12 532 1185 299 8 351 2124

-

^-

Troms

...

9911 164 4 702 ¹)4779 266 5198 1261 1268 4 373

Lofotens opps.d. 70 961 ⁶)10 499 ³)43 339 ¹⁰)15 044 2 079 30 991

-

^{4) 16 966 7)14 240}

Lofoten forøvrig

l

_{12 481 1540 4709 6)6 218 14 6 054 617 l 500} 11)6 075 Vesterålen ....

J

Helgeland-Salten . 448 63 3 382 ^- 186 34 6 326

Nord-Trøndelag .. 172 5 7 lOS 55 5 13)- 26 59

Sør-Trøndelag

..

782 - 59 ⁸) 723 ^- 35 ⁹)113 5 302

Møre og Romsdal 3 616 - 56 ²}3 483 77 638 ^- 103 ¹²)523

Tils. 133 712 24108 69907 36 862 2 835 55 555 4149 20 692 26 335

1) Herav rundfrosset 129 tonn. 2) Heri inkludert 346 tonn til hermetikk. ³⁾ Heri inkludert 1127 tonn anvendt til saltfilet. 4) Herav tungsaltet 11213, sukkersaltet 5 753 hl. ^{5 )} Herav rundfrosset 29 tonn og herm.etisert 28 tonn.

6) Herav 116 tonn hengt som rotskjær. ⁷⁾ Herav 13 829 hl til hermetikk. ⁸⁾ Herav 21 tonn til hermetikk. ⁹) 516 hl lever oppgis brukt til hermetikk etc. 10) Herav 24 tonn til hermetikk. ^{11 )} Herav til hermetikk 359 hl. ¹²⁾ Herav til hermetikk 80 hl. 13) Leverparti 130 hl anvendt til anwm tran og mat. H) Herav 371 tonn rotskjær.

Sammenlikning med tidligere år.

..

-

Tonn sløyd torsk

År Finnmark LofotensJ Lofoten Møre

Troms Steigen- Helgel.- Nord- Sør- Len- Tilsam-

Vinterf.l oppsyns-,forøvr. og Ofoten Salten Trøndel. Trøndel. og gersør men

Vårf. distr. V esterål. ^Romsdal

1948 •... lO 210 25132 9911 70 961 12 48L

-

^{448 172 782 3 616 - 133 712}

1947 .... 12 667 22 934 18141 145 897 24 631 ^- 598 303 1326 2 sos ^·- 229 002

1946 .... 916 12 573 12 343 128 769 20 072 ^- 722 301 l 925 +449 - 182 070

1945 .... - l 923 3 719 67 716 10 387 724 l 822 848 l 887 7138 733 96 897 1944 .... 3 967 6 250 3:124 83 300 7 464 5 654 1142 862 2 078 4 605 162 118 808

1943. 5 017 6 655 5 056 57 863 10 276 767 658 728 l 855

2

5481

^{307 91730}

1942 .... 5471 5 562 7199 78 949 13 982 232 705 366 1106 3 006 118 116 696 1941 .... 12 326 9 791 10 435 85 067 16 635 l 250 915 508 l 036 2 587 177 139 477 1940 .... 23 615 5 211 17 444 94293 12 607 45 241 251 721 31131 ²⁷⁷ 157 773 1939 .... 31216 28 302 17 655 115 318 13 973 652 261 237 l 073 2 8281 384 211247

Anvendelse, total Vårtorskefisket i Finnmark

Råfisk Biprodukter Anvendelse råfisk

År Hengt til

Fersk Rogn Hengt til _·+->

:o~~

,!1:1 1-4

Saltet inkl. filet Damp- Lever til Fersk og ^{,!1:1 1-4} t~ ~~~

P,

^:!:l

.~!=l .~~ tran annen Saltet til her- ^{.~ 1=1 $,1=1 ;!:l~ ~ '+; ~}

s

^{1=1 1-4 (])} _~ § §

~§ ^~~ tonn m.m. ~§ ^{~~ cd o} (])...-<o _{cd cd}

fil O hl tran, hl hl metikk ^{(/l o (f)+-'} ~~+-' ~.!:; ~cd_Jj

§-+-> 6-+-> ^tonn _hl ^{g+' +'+'} o

1-4 1-4 1-4 1-4

1948 .... 23 621 487 69907 39 697 55 555 4149 20 692 26 335 10 744 371 12 532 14841 8 351 2124 1947 .... 58 780 329 129 870 40 023 110 712 4 909 39 387 30 014 8 495 222 10 631 3 586 5 284 685 1946 .... 50 686 236 105 481 25 332 99 910 3 659 62 785 18 824 6 594 172 4 628

11~;1

3 830 1408 1945 .... l8 808 174 24 558 53 357 43 749 l 597 25 367 28 040 l 086 122 632 459 412 1944 .... 13 650 61 29064 76 033 45 352 1652 27 230 39 331 717 46 1 343 4144 l 038 233 1943 .... 9 090 405 12 835 69 399 24 865 1997 22 374 24696 1585 329 1365 3 375 685 436 1942 .... 22 687 191 38475 55 343 51543 8 243 29 545 31 720 572 58 883 4 0491 ^l 095 187 1941 .... 42 628 585 51794 44470 52 688 3 226 33 380 34 999 2 276 242 l 817 5 456 2 240 399 1940 .... 45672 l 022 72 756 32 667 72 245 3446 43 945 14 459 2 526 837 824 9681 1161 409 1939 .... 83 991 2 291 117 618 7 347 91638 4 735 59 605 20 640 21976 1347 4 750 2291 7 735 ^l 307

c•

w

__;j"

o

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . Ialt.~

luken~

a 'li

Fersk l Fersk Fersk sild i alt vårsild storsil

u uar tii

2.

juni

fetsild for~angst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild ild ⁵ og

S1ld sild ⁵ småsild

og

Fersl' fisk i alt

u som

Fersk Fersk torsk lange

12.

jun ..

Fersk ^J Fersk l Fersk \ Fersk

sei l hyse makrell kveite Fersk flyndre Fersk

l

^Fersk

;b~=

^{l Frossen} l Frossen l Frossen l Frossen

~f~~::ntl t:~

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , - - - l - - - l - - - 1 - - - 1 - - - l - - - l - - - 1 - - - l - - - - Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.[' Stat. nr.l Stat. nr.l Stat.nr.l Stat. nr.l Stat. nr.

403!-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4A4 4043 4045

tonn

117 3 722

tonn

89 3 722

tonn

413 413 - 38 238 26 263 11 736 44 420 12 130 30 603

4 313 3 619 - 2116 2 021 - 14 890 2 244 12 314

tonn tonn

28

239 1687 694 95 332

tonn tonn

3 359 430 2 013 4 899 335 569 7 291 761 1208

610

tonn

1916 305 1380 2 444 233 342 2 815 323 365

tonn

1301 125 497 2175 102 227 4 017 407 843 610

tonn tonn

142 136 280

459 31

tonn l

Stat. nr.

4051-16 tonn

322 1308 7 21 77 7 486 6 l 047 I 703 '8 327 2 916

Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.

4051 4054 4052 4053 407 4061

tonn

261

5 3 471 111 740 3 118 1681

tonn

3

121 54 349 8 31

tonn l

25 506 l l

9

tonn

41

17 2 042 9 183 22 742

tonn

1295

13 tonn

5

339 17 42 11 259

l 879 l 761 l 26 5 - 15

3 438 l 897 15 148 932 - 186

986 311 2 74 292 - 5

Stat. nr.

4064 tonn

l l

93 3 3 5 40 8 12

2 558 801 - 53 l 501 - 29 4

471 7

1 - . - - l 401 - l - l - l - l -

l -

^{l - l 445 37 - 5 42 167} 177 9

108276 5o 508 54 653 3 115 21 475 10 123 1 o 304 1 048 24 53~- 11.197 584 849 5 828 1 4 75 1 085 179

- - - 43 101 - - l 33 - l 590 18 447 248 22 503 l 102 11

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!-.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk ål uer brosme pigghå båbrand lili Steinbit rogn fisk

TOLLSTEDER - - - -- - -- - - -

Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66

8.112.13.15 tonn tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

... - - - -

^-

- -

^-

-

Oslo

... _{- -}

2

- -

^-

-

^{8 l}

Kristiansand S. . ..

- - -

^{- -}

-

^{- - 12}

Egersund

... - -

-

- -

^-

-

- 7

Stavanger ... -- -

-

^-

-

-

- -

²⁰

Kopervik ...

- -

^{- -}

-

^-

- -

-

Haugesund ... -

-

^{3 13}

- -

^{- - l}

Bergen ... l l 148 360 221 2 65 110 6

Florø

... _{- -}

- 6 - - -

-

-

Måløy ...

- -

^{8 832 - - - 2 lO}

Ålesund ... - - 65 197 16 - 5 41 61

Molde ... -

-

^{l l}

- - - -

3

Kristiansund N.

.. - -

^{3 l39}

-

^{- l 8 12}

Trondheim ... - l 57 l

-

^{2 ) 90 2}

Bodø ...

- -

^-

- - - - -

-

Svolvær ...

- -

^{4 - 2 -}

-

^{l 56}

Tromsø

··· ^{- -}

⁷⁹

^{- - -}

^{46 123}

^-

Hammerfest

··· ^-

^{2 16}

^{- - -}

^{279 5 -}

Vardø ...

-

^{l 6 - - - 153 lO}

-

Andre ... - -

-

^{- -}

-

^{- l 7}

I alt.~ - - 1 - - - 5 -

---m-

^{l 549 239 - - 4 -}

550

399 198 luken~ - - - -

137 - - 9 - -26- --4-_~

-

^{- l 18}

Frossen Frossen Rund- l Frossen Rund- Frossen Rund- fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen

filet - - - -torsk sei 1 -filet ~ Stat. nr. Stat. nr. StaL M

·l

^{s .. t.} m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4171-31 4171 420₂ 4172 4202 4173 4203

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

-

-

^-

^{- -}

^{- -}

157 4 - -

-

- -

2 -

- - - - -

- -

- - - - -

39

- -

^{- 9 -}

-

152

- -

^{- 101}

- -

- -

^{- - -}

- -

702 75 43 127 17 - 5

14 - - - 14 -

-

76

- - -

²⁹ -

-

70

-

¹⁴

-

⁹

- -

-

^{- -}

- - - -

1'071 584 33 352 92 -

-

605 518

- -

^{32 2}

-

999 328 310 221 70

- -

l 045 434 146 247 6 24 29

823 458 278 59 9 19

-

l

-

^l

-

-

-

^-

4

-

^-

-

- 3

-

41 38 2 - - - -

5 801 12 439

827

1 006 ----sBS ~-s4

-w

^~

^--r4

- - - -

466 201

-

^-

Frossen Frossen makrell annen fisk Stat. nr. 4174.518.19 4202·4216 422 423-431

tonn tonn

-

^-

153 -

- 2

-

^-

30 -

51 -

- -

298 137

-

-

- 47

8 39

-

^-

-

^lO

-

⁵³

- 70

-

¹⁵⁹

- -

-

-

- l

- l

540 519

- 118

Tørrfisk i alt Stat. nr.

433-38 tonn

- -

- -

- -

- 3 705

12 - 290

-

53 25 - 521

-

30 -- 4 636

29

l Klipp- fisk i al1

Stat. nr.

439-43

4

9

- - 9 15 66 l

--r7 2

z

....

9' 1\J

~

co .!:>o 00