34. årg. Bergen, Torsdag 27. mai 1948. Nr. 21

(1)

Fiskets ^Gang

Utgift av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 27. mai 1948. Nr. 21

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postansfalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Prisfariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. ^mai.

Værforholdene i uken som endte 22. mai var urolige med atskillig.

kuling vesentlig fra nord og nordvest. Dette har satt sitt 'tydelige preg på fisket i åpne farvann. Torskefisket i Finnmark er i avtakende, men det har tildels vært fisket godt med sei.· Bankfisket på Haltenbanken og nordfor liggende· banker er avsluttet og flåten er i full gang med omlegging. til drift på de vestlige felt på Tampen og ved Shetland.· Tre båter er innkommet fra Bjørnøyfeltet og melder om lite fiske. Håbrand- fisket var i det vesentlige værhindret. Kystfisket forøvrig var så som så. Seisnurpefisket på Nordmøre tok seg imidlertid noe opp. Makrell- fisket ga enkelte dager bra fangste1·, men værforholdene var generende for driften. Sildefisket på Vestlandet var noe hemmet av

værforholdene~

likeledes på Møre. I Nord-Norge foregikk det beste fiske i Ofoten, men fisket var også der hemmet av været.

V årtorskefisket i Finnmarl~.

Værforholdene var noe dårlige i siste uke, men fisket er dessuten i avtakende. Det opplyses at det nå drives godt linefiske i Varangerfjorden. Fra Varangerdistriktet og ves1tover til Honningsvåg og Nord vågen har det vært tatt en del til dels gode seisnurpefangster. Deltakelsen i vårtorskefisket har tatt sterkt av. I 1siste uke .deLtok 827 båter med 3845 mann mot uken fØr 1201 båter med 6284 mann. Av torsk ble det i uken fisket 2022 tonn og i alt er det nå i Østfinnmark ilandbrakt 13 381, i Vestfinnmark 6563 tonn torsk, tils. i fylket 19 944 tonn mot sam- tidig i fjor 21 024 tonn. Av årets fangst er det hengt 8619, saltet 10 117, iset 951 og filetert 257 tonn. Av damptran er det tilvirket 6004 hl. Fiske- vekten oppgis til i Østfinnmark 270, V estfinnmark 250 kg pr. 100 stk., leverholdigheten er resp. 1000 ug 15oo· og tranprosenten 40. Utenom torsk er det

under vårfisket ,ilandbrakt 1466 tonn hyse, hvorav hengt 57 5 tonn, 61 O tonn sei, hvorav hengt 467 tonn og l 06 tonn brosme, hvorav hengt 64 tonn.

Landets samlete torskefiske

har gitt 128 525 tonn, hvorav hengt 21 612, saltet 67 492, anvendt fer.sk 36 628, til filet 2793 tonn, damptran 53 208 hl mot i fjor resp. 227 092 - 58 004- 129 350- 36 531- 3027- 110 206.

Bankfisket.

Frå Ålesund opplyses at bankfisket på Haltenban-

ken og nordenfor liggende banker regnes som av-

sluttet. Flåten går nå til Tan1pen og Shetland. I

siste uke ble det på MØre ilandbrakt av typisk bank-

fisk 35 1tonn lange, 27 tonn brosme, 14 tonn kveite.

(2)

Nr. 21, 27. mai 1948

MålØy ble .tilfØrt 14 tonn lange, 9 tonn brosme og 3,8 tonn kveite( se for Øvr,ig under kystfisket).

TromsØ n1elder at en del bankbåtel' er inkommet med opptil 1300 kg kveite og noe annen fisle For Øvrig er det fremdeles stort innrykk av s j Ølsaltere fra Finnmarkskysten. I siste uke kom det 29 far- tØyer med 282 tonn saltfisk. En del av dem hadde også levert nordenfor.

B jørnøyfisket.

Til TromsØ er det nå innkommet 3 linekuttere fra BjØrnØyfeltet, nemlig »I-Iammerfjord« med

10 tonn

saltfisk, » VikØy<< med 3 5 tonn og » TranØyfj ord«

med 25 tonn. __ Fisket_er helst_sn1ått og det

fremholde~

at det er lite fisk. Det samme synes å framgå av rap- porter fra trålerne.

I-I åbrandfisket

FartØyene gikk fØrst ut over pinse, men

værfor~

holdene hindret vanlig dr<ift. Et enkelt fartØy er inn'-' kommet fra Vikingbanken n1ed 600 kg håbrand. Det var bra med fisk til _stede, men det ble gjort vende- reise grunnet

~æret.

J(ystfisket for øvrig.

I uken foregikk til dels bra seisnurpefiske fØrst og fremst ved BremsnesØyene på NordmØre, dernest en del fiske ved Grip og ved Sula. Det meldes i uken låssatt 250 000 kg, hvorav opptatt og fraktet levende til Trondheim 30 000 kg, til Åndalsnes 5000 kg og til Bergen 32 000 kg. Dessuten er det opptatt og levert til frysing i Kristiansund mellom 40 og 50 000 l<ig. På MØre ble det etter oppgaver derfra i uken ilandbrakt i alt 344 tonn fvsk, hvorav nevnes 29 tonn torsk, 212 tonn sei, 21 tonn hyse samt fØromtalte bankfisk. MålØy hadde i uken et fiskeparti på 52,4 tonrt, som foruten fØrnevnte bankfisk også inklu- derer 12 tonn torsk, 10 tonn sei, 3 tonn hyse. Fra SØrlandet meldes det om ganske betydelig fiske. I uken ble det på

streknin~en

Flekkefjord-Lange- sund i,landbrakt tils. om lag 40 000 kg fisk. Det var såpass meget at noe ble saltet.

Makrellfisket.

Riskeforholdene har også i siste uke vært preget

~v

.kuling med enkelte landliggedager i noen av di""

sfriktene: På grunn av været og vanskelige strØm- forhold har det også vært en del redskapstap. Det er

fremdeles drivgarnfisket som bringer storparten av utbyttet, men dorgefisket er kommet bra i gang.

Likeledes tas det noen riotfangster. · Det regnes nå å være oppfisket vel 1800 tonn makrell, hvorav et mindre parti er blitt eksportert iset til Tyskland, mens resten er solgt fersk innenlands.

Rekefisket.

Det n1eldes om til dels godt rekefiske på Revet siste uke. Ukefangsten for SØrlandet oppgis til i alt 20 000 kg.

Hummerfisket.

-- -=- ...:::::.- -

På ,strekningen Langesund-Flekkefjord ble det i siste uke fisket og levert 5000 kg hummer.

Sildefisket.

På Vestlandet foregår det f}:emdeles ganske godt forfangstsildfiske og småsildfiiske både i Haugesunds- distriktet samt på hele strekningen SelbjØrnsfjorden -1\tiålØy. På MØre var det noe slakkere med fisket på SunnmØre, men fremdeles til dels bra med sild i Romsdal og på NordmØre. I TrØndelag foregikk det mussafiske i Bjugn, Roan og i Heim. I uken ble det stengt 3 a 4000 hl. Det er tatt fettanalyse av silden, som holder 6 a · 6,2 pst. fett. Opptak vesentlig til

~sildolje

begynner 1i denne uke.

FØlgende tall for opptak i

~siste

uke hitsettes:

Trondheimsdistriktet Ålesundsdistriktet ..

Bergensdis.triktet ..

Haug\Jsundsdistriktet

Små- sild hl

166 6 368 12 160 2 160 I u,ken 20 854

For- fangst-

sild hl

210 5 908 7 928 4 376 18 422 I alt er det i nevnte distrikter tatt opp 64 763 hl småsild, hvorav levert nil hermetikk 24 200, til sildolje 40 138 hl. Av forfangstsild er det opptatt 113 774 hl, hvorav til frysing for eksport 52 135 hl, sildolje 45 524 og agn 14 272 hl.

I

Nord-Nor~ge

ble det i siste uke opptatt i Ofoten

på Skj omen og Rom bakken 2700 hi, på Gratangen

530 hl og på Nordfjord i Senja 900 hl- tils. i .uken

4130 hl, som unntatt et ganske lite padi til herme-

tikk er levert ti,l sildolje. På Skjornen og Rombakken

står det noen uopptatte landnotlås. I Nord-Norge er

(3)

Nr. 21, 27. mai 1948

Rapport nr. 17 om torskefisket pr. ²²¹⁵ 1948·.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- Antall Antall Total- Damp- til

Fersk Distrikt fangst 100 stk. pro- fiske- Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet

fisk HI. lever sent fark. mann fangst tran m.m.

sløyd tonn tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hL

Finnmark vårfiske . 2022 250-270 1000-1500 40 ¹⁷)827 3845 19944 18)8619 10117 951 257 6004 ^-

-l

^l ^-

Finnmarkvinterfiske

-

^- ^- ^- ^- ^- ¹⁰²¹⁰ ⁷²² 4500 4943 45 4097 ^- 818 437

Troms ...

-

^-

-

^-

-

^- ⁹⁹¹¹ ¹⁶⁴ ⁴⁷⁰²¹⁾⁴⁷⁷⁹ ²⁶⁶ 5198 1261 1268 4373

Lofotens opps.d. . . - ^-

-

^- ^- ^- ⁷⁰⁹⁶¹⁸)10499 ')43339 ¹²) 15 044 2079 30991 ^- ⁶)16966 ⁹)14240

Lofoten forøvrig} _- - - -

-

^- ¹²⁴⁸¹ ¹⁵⁴⁰ 4709 6)6218 14 6054 617 1500 ¹³)6075

Vesterålen · ·

Helgeland-Salten ...

-

^- ^-

-

^- ^- ⁴⁴⁸ ⁶³ ³ ³⁸² ^- ¹⁸⁶ ³⁴ ⁶ ³²⁶

Nord-Trøndelag ... - - - - -

-

¹⁷² ⁵ ⁷ ¹⁰⁵ ⁵⁵ ^516)- ²⁶ ⁵⁹

Sør-Trøndelag ... - - - - - - 782 - 59 ¹⁰)723 - 35 ¹¹)113 5 302

Møre og Romsdal ..

-

^-

-

^- ^- ^- ³⁶¹⁶ ^- ⁵⁶¹³⁾³⁴⁸³ ⁷⁷ ⁶³⁸ ¹⁰³ ¹⁵⁾⁵²³

67 4921 36628

- - - -

Tils. 2022 ^- -

-

128525 21612 2793 53208 2025 206921 26335

Mot i 1947 til ^24/5 .• 1976 - - - - - 226503 57736 129169\ 315394 3204 11.0049 4829 39387 30014 1946 - 18/5 .• 2655 - -

-

^- ^- 1'78739 49619 103802 20534 4449 98461 3551 68147 18824 1939 - 20/5 .• 4653 ^- - - -

-

204414 76439 118950: 7391

-

90201 6502 59651 18881 1938 - 21f5 •• 4990 -

-

^-

-

^- 151578 57300 857161 7686

-

66307 3434 51387 12549 1937 - 22f5 •• 6114 - - - - - 149578 62585 758991 9748 ^- 74107 2560 47476 14895

1936 - 23/5 .• 5124 -

-

^- ^-

-

127124 61080 53064 9812 ^- 60668 6576 29189 13403

1935 - 25/5 •• 6891 - - -

-

^- 109405 39426 61002 6950

-

64240 4385 28960 9750

l

Vårfisket Finnmark.

1948 til¹⁵/5 •• 2202 250-270 1000 - 1500 40 827 3845 19944 8619 10117 951 257 6004 ^- ^- 1947 - 24/5 •• 1976 280 1600 35 1187 5723 20435 7344 9930 3077 84 4621 605 3 1946 - 18/5. 2655 250-310 1000-1300 35 519 2393 7023 4486 2101 402 34 1674 1243 ^- 1939 - ²⁰/5 •. 4021 252-263 1470- 1670 40-38. 1774 6914 18658 14603 3333 127 - 5308 631 ^- 1938 - ²¹^{/5 ••} 4986 260-250 1540-1680 39-38 2471 9763 17466 11982 4986 55 ^- 4862 288 - 1937 - ²²^{/5 .•} 6114 240-290 1450-1465 41-38 2878 12303 25520 17889 6699 216

--

⁷⁹⁷² ³⁰⁶ ^-

1936 - 23f5·. 5124 230-242 1150-1270 38-40 3390 14368 40908 29240 9129 391 - 14139 790 ^- 1935 - 25fs .. 6891 238-242 1050...:_1135 +l 3593 16485 31523 20933 9444 138 ^- 13709 200 -

1) Herav rundfrosset 129 tonn. ²⁾ Hvorav 17 garnbåter, 320 linebåter, 62 juksebåter, hvorav i Østlofoten 11/69/25; Vestlofoten 6/216/37 og Værøy og Røst ro/35/0. Der er fremmøtt 66 landkjøpere,

o

kjøpefartøyer og i driftt 20 · trandamperier. ³⁾ Heri inkludert 346 tonn til hermetikk. ^{4 )} Heri inkludert 1127 tonn anvendt til saltfilet. ⁶⁾Herav tungsaltet 11 213, sukkersaltet 5753 hl. 6) Herav rundfrosset 29 tonn og hermetisert 28 tonn. ⁸⁾Herav 116 tonn hengt som rotskjær. ⁹⁾ Herav 13829 hl til hermetikk. ¹⁰⁾ Herav 21 tonn til hermetikk. ¹¹⁾516 hl lever oppgis brukt til hermetikk etc. ¹²⁾Herav 24 tonn til hermetikk. ¹³⁾ Herav til hermetikk 359 hl. ¹⁴⁾ Leverparti oppgis til 28 hl. ¹⁵⁾Here.v til hermetikk 80 hl. ¹⁶⁾Leverparti 130 hl anvendt til annen tran og mat. ¹⁷⁾Herav 657 motorbåter. ¹⁸⁾ Herav rotskjær 192 tonn.

det ,i år opptatt tils. ca. 76 200 hl sn1åsild og rent ube- tydelige mengder fetsild. Om lag 7 5 000 hl er levert til sil do l j e.fabr,ikkime.

På SØrlandet foregikk det også i siste uke bra sildefiske. P å strekningen Langesund-Flekkefjord ble det opptatt ca. 25 000 kg, hvorav noe ble saltet.

Selfangsten.

Fra Ålesund meldes at »Isflora« er hjemkommet fra N yfundlandsfeltet n1ed 6400 dyr hovedsakelig gammelsel - nær på full fangst.

Fra TromsØ meldes at »HisØy« og »Harmoni« er underveis fra V ester isen begge med full fangst. Det gjelder i begge tilfelle fartØyenes 2. fangsttur til V esterisen i år.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

l pund 0,454 kg 1 cwt

=

50,8 » l stone 6,35 » l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg

l barrel 121.2 liter ,: .:.::, ,-: .

-

- - -

- -

(4)

Nr. 21, 27. mai 1948

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden l. januar til 15. mai 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l ^Filetl

Iset Saltet

l

Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 28 066 5 880 302 13 .H5 8 339

Hyse ... 7 272 6 263 7 60 942

~

.

>.Je1 ... 327 78 - 11 238

Brosme

...

277 116 - 37 124

Kveite ... 728 728 - - -

Flyndre .... 93 93 - - -

Uer ... 69 65 - ^- 4

Steinbit .... 492 76 - 416 -

I alt 37324 13 299 309 14 069 9647 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 29 324 hl. Enn videre oppgis 10 353 hl damptran. Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

Islands torskefiske.

Ut-

landet.

Fiskifjelag Islands meddeler at Island til utgangen av april måned har hatt et utbytte av sitt torskefiske på tils.

96 411 tonn slØyd fisk med hode. Av dette kvantum er det saltet 13 036 tonn, eksportert iset 38 802 tonn, filetert 43 583 tonn, anvendt fersk innenlands 862 tonn og anvendt til hermetikk 128 tonn.

Den dansk-belgiske fiskehandel.

I sin »mai-revue« skriver »Fiskeribladet« blant annet:

Fra midten av april måned har det vært en tiltakende streikebevegelse i belgiske fiskerihavner. Det tØr være mer korrekt å betegne denne streik med ordet lock-out, da det er de belgiske redere som har diktert at fiskefartØyene ikke mer må gå ut selvom også besetningene på fiskedam- perne og de mindre fiskefartØyer tilsynelatende slutter seg til aksjonen. For besetningenes vedkommende oppnås i hvert fall, at de kan erklære at de ikke er i streik, men at de er blit »arbeidslØse<< på grunn av begivenhetenes gang og derfor kan heve arbeidslØshetsbidrag. I slutten av april måned regnet man med at ca. 600 fartØyer med 3000 fiskere lå stille. Årsaken til det hele er at fisket ikke lØn- ner seg lenger - driftsutgiftene er for store og fiskepri- sene for små. En trålers utgifter på en fangsttur til Island av 20 dagers varighet belØper seg til 5 å 600 000 francs, mens fangsten ofte bare innbringer halvparten av dette be- lØp. Hensikten med streiken er å Øve press på den belgiske regjering, som skal tvinges til· å foreta seg et eller annet til avhjelp av den vanskelige situasjon,

Når det går skjevt sØker en etter gammel erfaring en syndebukk og den er også funnet i dette tilfelle. Det er den danske fisk, som importeres til Belgia. Hvis man skal tro herr Vander Rol, formann i Verbond eler Belgische Vis- serij foregår elet en utstrakt »dumping« av dansk fisk på elet belgiske marked. Danske eksportØrer sender fisk i kommisjon til Belgia og lar den selge i Antwerp og Briis- sel til priser, som ligger langt under det fisken koster i Danmark. Hvor dan de danske eksportØrer bærer . seg ad med elet kunststyldce å forsyne den belsgiske befolkning med billig ,fisk på sin egen bekostning, forklares ikke. Den virkelige årsak til den danske fisks overlegenhet på elet belgiske marked, nemlig dens bedre kvalitet, går en lett over.

Belgias forbruk av fisk i de 2-3 siste år er .steget betydelig og ikke minst skyldes dette den rikelige forsyning fra Danmark av nettopp den fiskesort belgierne foretrekker, nemlig stor nordsjØtorsk. . Prisene på ·den danske torsk svinger noe etter markedets stilling og kan ligge mellom 15 og 20 fran·cs pr. kilo, men selv den laveste av disse priser er ingen »dumpingpris« - tvertimot. Hva belgisk fiske leverer av torsk er hovedsakelig islandstorsk, som på grunn av de lange fangstreiser ikke kommer opp på siden av den danske fisk i kvalitativ henseende og derfor ikke oppnår de samme priser. Det ville væ1:e en illusjon a tro at man kunne .oppnå noe vesentlig for belgisk fiske ved å hindre importen av dansk fisk - resultatet ville formentlig bare bli en tilbakegang i fiskekonsumet i Belgia.

:De belgiske rederes aksjon har ikke vunnet udelt tilslut- ning i hjemlandet. I striden synes konsumentenes interesser å være så noenlunde uteglemt. Den i Belgia alminnelige liberale innstilling til problemene fØler seg neppe tiltalt av et slikt angrep på ·befolkningens konsumvarer, og fra .flere sider er det tatt kraftig tilord€ mot str.eiken. Det har vært hevdet at gjenoppbyggingen av den belgiske fiskeflåte etter krigen har vært for dyr og planlØs, og at man nå får dØye virkningene. H v01·for har det belgiske fiske ikke innrettet seg på fiske av NordsjØtorsk, som det hollandske og danske, og derved sØkt å imØteicomme den virkelig~ etterspØrs~l, i_

landet?

Saken har avstedkommet nye forhandlinger og en dansk delegasjon har i Bryssel forhandlet med vedk. belgiske. ~u1ni

sterium. Etter belgisk Ønske har danskene gått med på at de for framtiden kun ma sende fisk i fast regning til sine belgiske mottakere.

Dansk fiske i april måned.

IfØlge »Fiskeriblaclet<<s maiutgave ble det i april måned i danske havner ilandbrakt 15.600 tonn fisk, hvorav 1,2 mill. kg ble ilandbrakt av svenske fiskefartØyer. Fangsten i april ligger 3200 tonn over fangsten i mars og 300 tonn over gj ennomsnittsutbyttet i april måned de 6 siste år.

Av månedens fangstutbytte ble 20 pst. iland brakt fra Nord- sjØfarvann, 49 pst. fra Skagerak, Kattegat og Limfjorden og 31 pst. fra Belthavet, Øresuncl og ØstersjØen.

Torskefisket ble månedens mest givende med 4800 tonn eller 31 pst. av totalfangsten. Fangsten av gullflyndre og annen flatfisk var på 2800 tonn. Av sild og brisling ble det ilandbrakt 4200 tonn og av industrifisk 2500 tonn. Resten 1500 tonn bestod i forskjellige slags salt- og ferskvanns- fisk, blant annet 260 tonn hyse, hvitting og sei samt 100 tonn ål. Utenom dette ble elet også ilandfØrt 110.000 kg skalldyr.

(5)

Islands vintersildfiske. - Islands dampfran- produksjon i 1948 på 9000 fonn?.

I »Fiskeribladet« for mai måned finner vi fØlgende:

Det islandske vintersildfiske i Faksabukta er nå avsluttet og har gitt et samlet utbytte på 1.000.000 mål eller ca. 1.650.000 hl. Fisket har vart i 4 måneder og har hele tiden foregått like utenfor Reykjavik til dels helt inne på havnen. I fisket har det deltatt 125 fartØyer. Noe av fangsten er eksportert i fersk stand til Tyskland og av-

hentet av tyske dampere. Det meste er imidlertid levert til sildoljefabrikkene i Siglufj ord på Islands nord- kyst. Transporten har vært meget kostbar. Meget av transporten har måttet foregå i utenlandske skip og frak- tene har vært betalt i dollars. Antakelig er det medgått 30 mill. is l. kroner til frakter. Den islandske regjering lar nå et fartØy innrede som fabrikkskip. Det skal kunne ta mot 1350 tonn sild daglig. Utenom dette vil regjeringen la bygge sildoljetanker og andre installasjoner ved Faksa- bukta;

Island har solgt 5000 tonn sildemel til U. S. A. Det påregnes at dette vil være en god hjelp til lindring av mangelen på dollarvaluta. Islands regjering har pålagt eksportØrene ikke å selge torskelevertran i annen valuta enn dollars, og man håper at det meste av produksjonen i 1948, som anslås til 8

a

9000 tonn, vil bli solgt til U .. S A.

medmindre da Russland, som i 1947 avtok 40 pst. av den samlete produksjon skulle være villig til å betale i dollars.

Brutale bøter.

»The Fishing News« for 15. mai meddeler i en notis at skipperen på en Aberdeen-tråler er blitt ilagt 88 500 isl.

kroner (:E 4425) i bot på VestmannØyene for ulovlig fiske i islandske farvann.

I tillegg hertil ble fangsten og fiskeredskapene til verdi av :E 500 konfiskert.

Skipper Reid, som ble ilagt boten, har appellert dommen til den islandske overrett. I mellomtiden har rederiet stil- let bankgaranti for ca. kr. 105 000 for å få frigitt båten.

Det er ikke mer enn en uke siden Hull-tråleren

»Fotherby« ble bØtelagt med :E 1000 og to Grimsbytrålere med :E 500 hver for liknende forseelser.

. Ovennevnte tildragelser har avstedkommet fØlgende re- claksj onelle lederartikkel under tittelen »Sa vaga Fines« i samme nummer av »Fishing News«.

SkjØnt det kan være mange forklaringer på det islandske rettsvesens opptreden når det på en så brutal måte straffer en britisk tråler, som har overskredet landets til dels noe fantastiske •territoriale grenser, går elet likevel over forståe- lighetens grenser for den tolerante britter, hvis rettsopp- fatning gjØr elet mulig å dØmme landsmenn for gjerninger som blir tilgitt de fremmede. Islendere og andre kan av hjertens lyst renskrape bunnen i Mora y Firth og liknende områder på vår kyst, som betraktes som en fredet hellig- dom for oppvoksende fisk, men våre egne fiskere har feng- sel eller store bØter i vente hvis de blir grepet i slike ulovligheter. Hvordan det går mecl islandske trålere eler- som de krenker sin egen territorialgrense vet vi ikke, men hvordan elet nå er må man medgi at rettsvesenet eler har et mer logisk grep på saken, ·når de holder på at dens terri.torialfat:vami er deres absolutte eiendom, og lar utlen- dingene som krenker gt'ensen betale til siste Øre Det må

Nr. 21, 27. mai 1498 Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar -15. mai 1948.

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

forsk l • • l . ' l • • • • 118 118 - -

Sei • • • l • • • • • • • • • l !)727 614 - 113

Lange

...

^'

..

⁶³ ⁶³ ^- ^-

Brosme ... · .... 34 34 -

-

Hyse ... 27 27

- -

Kveite ... 9 9

-

^-

Gullflyndre

...

-

^- ^-

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... -

-

^- ^-

Håbrand ... - - -

-

Pigghå ... ¹)1 741 1 741

-

^-

Hummer ... l 1 -

-

Reker ... 4 4

-

^-

I alt 2726 2 613

-

¹¹³

1) Herav 100 tonn til guano. ²⁾ Herav 18 tonn levende.

sies at dette standpunkt er både patriotisk og rimelig sett fra deres synspunkt.

Men det velde hvormed rettighetene hevdes, får en til å stusse. En mulkt på 4400 pund sterling for en forseelse av omtalte art synes ikke å stå i noe rimelig forhold til for- brytelsen selv i betraktning av at fisket er landets stØrste nasjonale aktivum. Og mulkter på 1000 pund sterling for å bli oppdaget innenfor territorialgrensen med redskapene klar til setting synes ennå latterligere .. Dette hendte ikke clestominclre to britiske fartØyer utenfor denne ugjestmilde kyst. I vårt frihetens land er vi vant til at den frigitte fange (»ticket-of-leave<< man) arresteres når han er mistenkt for å pØnske på å begå forbrytelser; i disse tilfele har elet ikke vært noen forutgående forseelse og elet foreligger ikke bevis for at trålerne har gjort noe annet galt enn å sØke beskyttelse for uværet utenfor de områder som er beskyttet av islandsk lov. Heller ikke bØr en glemme elet enkle forsvars- moment, at eler som i Norge er ikke de forbudte områder noen ·strengt tatt 3-mils grense, slik som vi er vant til det rundt vår egen kyst, men store bukter og sund måles fra odde til odde og dekke~· hundrer av mil av gode fiskebanker, som ville vært tilgjengelige for alle og enhver utenfor kysten av andre land. År etter år Økes disse bØter i stØrrelse og står etter vår oppfatning på ingen måte i forhold til for- seelsen. Når elet gjelder småreclere er boten i seg selv stor nok til å bety konfiskasjon av hele fartØyet - mange av smårederne kan overhodet ikke makte å betale slike bØter.

Det islandske og norske svar på dette er naturligvis like- fram at dette er våre lover og hvis du fisker i vårt farvann må du adlyde dem - farvann vi krever rett til uansett hvor- elan internasjonal lov betrakter territorialgrenser. Det er ikke nok å straffe skipperne fordi de er eiernes ansvarlige representanter; den eneste måte å få slutt på denne fram- gangsniåte er å ta fatt ved ondets rot. Det har gjentatte ganger og med ettertrykk vært framholdt av organisasjoner som representerer britiske fiskere at overtredelser fra skip-

(6)

Nr. 21, 27. mai 1948

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-15. mai~ 1948.

l Filet

l

^Saltetl

H~f 1 ^~t

^IHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ¹)573 549

-

²⁰ 4 - Sei ... ²)1 716 ³) 1612 47 10 25 22

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... 216 198 - 18

-

^-

Blålange

...

^'

..

⁸ ⁸ ^- ^- ^-- ^-

Brosme ... 191 159 - 32

-

Hyse ... :· ... 257 257 - - -

-

Kveite ... 65 65

-

^-

-

Gullfl., rødsp ... ^l l

-

^- ^- ^-

Smørflyndre ... ^-

-

- -

-

^-

U er (rødfisk) . - - - - - -

Steinbit ... - -

-

^- - -

Skate, rokke .. 81 81 - - - -

Annen fisk .... 24 24 - -

-

^-

Håbrand ... 11 11

-

^-

-

^-

Pigghå ... 947 947 - - - -

Hummer ... 3 3 - - -

-

Reker ... 28 28 _{- - -}- _{- - -}- _{- - -}- _{- - -}

-

I alt 4123 3 945 47 80 29 22 Herav til:

Ålesund ... 1272 1272 ^- - -

-

Kristiansund N. 777 774 - 3 -

-

Smøla ... 295 271 - 24 - -

Bud-Hustad 145 112 - 33 - -

Ona- Bj ørnsund 211 210 - 1 -

-

Bremsnes

...

²)510 ³)485 - 3 - 22

Haram ... 34 29 - 1 4 -

Søre Sunnmøre 427 388 - 14 25

-

Grip ... 199 152 47 - - -

Kornstad ... 273 273 - - - -

Lever 1218 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

:.>.) Herav fiskemel 11 tonn. 3) Herav levende 120.

pernes side betraktes av eierne som en meget alvorlig for- gåelse,. og den skyldige risikerer avskjed for alt slikt. En kan dermed trygt Jrikj enne <Si erne fra medskyldig-het eller unnfallenhet. Stillingen i det hele synes imidlertid hØyst utilfredsstillende; hele spØrsmålet om internasj anale farvann trenger en gj ennomre1isning i hvert fall med hensyn til alt som har med fiske å gjØre. I Stillehavet finner vi at U. S.

A. utstrekker sit1 lovs anvendelse hundrer av mil til sjØs utenfor kystlinjen; på Island og i Norge finner vi store forbudte områder takket være denne odde til odde-anvendelse av loven, mens en hvilken som helst outsider kan gjØre det som er forbudt for våre· egne landsmenn utenfor vår kyst. Vi forstår ikke logikken i det hele.

Royal Airforce kartlegger forekomster av sjø- planter. Storstilete skotske· tiltak.

»The Fishing News« skriver den 15. mai bl. annet fØl-

gende: ·

. Ved siden av· alminnelig oppklaringstjeneste og red- ningsarbeid til sjØs sØker også Lancaster maskiner stasjo- nert ved Leuchars etter sjØplanteområder.

Krigs flygere som engang jaget ubåter som skjulte seg i periskopdybde bruker. nå luftkameraer til å se gjennom favner av sjØ.

UndersØkelsene gjennomfØres av 120 squadron av Coastal Command for Scottish Seaweed Research Association - en organisasjon som står under regjeringens beskyttelse.

Fotos tas av 1406 miles av kystlinjen langs OrknØyene og Hebriderne inklusive I sla y og Jura-gruppen. Det blir nØdvendig å ta om lag JOOO bilder.

Inspeksjon av områdene ved hjelp av sjØkikkerter og ekkoloddundersØkelser er allerede blitt utfØrt, men under- sØkelsene fra luften vil forkorte og forenkle arbeidet.

Hvert foto omfatter et område på 2500 kvadratyards, men når de mange bilder skal settes sammen vil det ene dekke en del av det andre - de undervannsforholdene det her er tale om lar seg bare <fotograferes ver.tikalt.

Lancastermaskinene flyr i 5000 fots hØyde og den ujevne kystlinje vanskeliggjØr arbeidet. Det blir anvendt et spe- sielt grØnnÆilter for å få klare bilder.

Da gjengivelsen også må omfatte det som ligger under havoverflaten kan fotoene bare tas i godt vær og når det er sjØsmult. Selv skyggene av skyer gjØr bildene ubrukbare.

I lØpet av mindre enn en måned er imidlertid trefj erdedeler av arbeidet fullfØrt.

Eksperter tilknyttet Seaweed Association diskuterte saken og utvekslet erfaringer med luft-undersØkelsesgrup- pen forrige uke.

Mr. F. T. \iValker, som er sakens ledende botanikker, opplyste at en kj emikers oppdagelse under krigen kunne komme til å fØre til en stor sj Øplanteindustri.

Når reservoarer skulle kamufleres for fiendtlige bombe- fly viste det seg at kullstØv sank i lØpet av få dager. Det ble påvist at en bestanddel i sjØplanter - alginsyre - dan- net en emulsjon som holdt stØvet oppe. Det neste skritt var å lage en erstatning for »hessian netting« på grunn av knappheten på jute.

I lØpet av 2 års undersØkelser oppdaget Mr. W alker og en gruppe kvinnelige botanikere at en 500 miles strekning på Orkn9iyenes kyst hadde sjØplantesenger dekkende et areal på 90 000 acres. På enkelte områder ville avkastningen nå opp i 30 tonn pr. acre. Farvannene ved OrknØyene hadde 11/z mill. tonn liggende mellom l og 10 favner.

Det meste av de sjØplanter som ble brukt her i landet fØr krigen ble impor.tert fra Norge og Irland. Men det er nok av planter rundt skotskekysten til å dekke våre behov for algin-syre.

EtterspØrselen etter den grålige sirup som ekstraheres overstiger i stor grad tilbudet. Tre dertil o.minnredete krigs- fabrikker på Ves-tkysten og en i South Uist driver nå produksjon.

Scotland er det ledende land på sjØplanteforskningens område. Det er blitt oppdaget en rekke anvendelser for ekstrakten.

Den kan benyttes under fabrikasjon av· ikke brennbare superfine fahrikata, konfekt, iskrem, vaniljepudding, kirur- giske, lØselige svamper, transparent papir, kosmetika. Dets

(7)

ikke ·brennbare egenskaper gjØr stoffet verdifullt ved fram- stiling av kinematograf-og skipsutstyr. »Foamed« sem.vood ble under krigen i utstrakt .grad benyttet istedenfor balsa-tre (en meget lett tresort, som ikke er sterk) under konstruk- sjonen av Mosquito-fly.

Oppgaven med på en Økonomisk måte å innhØste sjØ- planter er overlatt dr.

J

olm M. Hay, som tidligere under- viste i mekanikk ved Dundee University College.

For noen måneder siden begynte man å lage en hØst- niaskin. En kapasitet på l tonn sjØplanter pr. time med grabb viste seg ikke å være regningssvarende. Det ble eler- nest forsØkt med en trål metode med en ramme av kniver.

Senerehen ble knivene gjort bevegelige som i en hØste- maskin. Nå eksperimenteres det ved hjelp av motorfartØyer.

En håper på å kunne hØste sjØplantene hvert tredje år.

Fiskets Gangs redaksjon skal bemerke at en her i Norge har hatt fabrikker som har framstillet alginater, men er blitt nedlagt i den senere ,tid. De stivelsesstoffer en hadde å konkurrere med falt langt billigere.

Økning av prisene på sild fil hermetikk og frysing i Storbritannia.

)>The Fishing News<< skriver 15. mai at fiskerne til forestående sesong har oppnådd Økning i prisen på sild til hermetikk og frysing.

Hermetikkfabrikkene skal betale en pris av 72/6 pr. cran (kr. 42 .. 60 pr. hl) eller 2/6 mer enn foregående sesong.

Ved siden av at hermetikkifabrikkene må betale en noe hØyere pris ventes det også at de vil avta langt mer sild.

Til frysing skal det også betales 72/6 pr. cran.

Fiskerne har tidligere forhandlet seg til en Økning på 5/- i prisene. til salting, ising og rØking, som vil bli 60/- pr. cran (kr. 35,20 pr. hl) og i prisen til mel og olje,· som også er Øket med 5/- og vil bli 35/- (kr. 20,50 pr. hl).

Bare prisene til ferskanvendelse og kippers blir som i fjor 89/10 (kr. 52,70 pr. hl) pr. cran.

For Stornoway, Ullapool og Kinlochverbie (Shetland), hvor sommersesongen ble åpnet 17. mai er det truffet en særordning, idet fiskerne vil få utbetalt 61/- pr. cran for all sild de leverer. Hen·ing Industry Bom·d har truffet denne ordning. med fiskerne, men håper at det skal være mulig å levere endelig oppgjØr på grunnlag av 66/- pr.

cran, men

5/-

vil bli holdt tilbake i nØdsfall. Håpet er imidlertid at det skal kunne betales en bonus på 4

a

5 sh.

ved sesongens slutt den 31. august.

Revidert sluttoppgave over det svenske sildefiske

1947/48.

Pr. 17. a.pril er der fra begynnelsen av sesongen l. juli 1947 oppfisket 310 tonn garnsild, 1650 tonn damptrålsild, 45 966 tonn motortrålsild og 12 427 tonn snurpesild, i al,t 60 353 tonn mot i 1946/47 40 547. Der er i sesongen saltet 24 070 tonn mot foregående sesong 15 165 tonn.

Haifiskef i Uruguay.

Fra »El Cronista Commercial«, Buenos Aires, 13. april, hitsettes:

»l henhold til hva der er framkommet fra offentlig hold har den uruguayske regjering besluttet å la haifisket drives

Nr. 21, 27. mai 1948

LARS PETERS N

BERGEN, NORWAY

Specialist

NORWEGIAN CANNED GOODS B .. SIMONSEN '"' BreivoU

Elektriske båt- og skipsanlegg, Ekkolodd. Radiotelefonanlegg.

Spesialverksted for skipsanlegg og radio. Ass, forretning l alle bransjer.

JOHAN MOYA.S-OSLO

Trankjøper siden 1890

Telegr.adr.: jodem Telefon 22961

Aktieselskabet L A. Tangevald

&

Co.; Oslo

Telegramadresse •Tangob

Godkjent kjøper av damptran Kold.klareri: Ballstad, Lofoten.

fl~ POLRR, STRVRNGER

FRYSERI - KJØLEf\NLEGG - ISFf\BRIKK

Sild og Fisk en gros

Telefon: 20 746, 22 837 - Telegramadresse: "Polar"

f\vdelingski:mtor i Haugesund Håvik - Telefon 3166, 3176, 1566 Telegramadresse: "Sildhåvik" ·

RØNNEBERG PRESERVING CO. Afs STAVANGER

Telegr.adr. Kam pen Telefon 2 5 O 8 3

KRISTIANSANDS KJØLEANLEGG A.S

Telefcn 3170 • • Telegram adresse : Kjøleanlegget Mottar fisk, kjøtt og landbruksprodukter til lagring og .frysing

Is stadig på Jager

·mer intenst. Det antas at fisket vil bli en Økonomisk kilde av stor framtidig betydning, som sammen med selfangsten kan -fØre til en ny uruguaysk industri. Den offisielle institusjon som leder fiskeindustrien, S. O. Y. P., vil derfor an- skaffe S hai-båter av San Francisco-typen, hvilke vil bli benyttet til forsØksfiske. Den samme institusjon vil også administrere utnyttelsen av fangsten og salget av biproduk- ter som utvindes av omtalte fiskeart.«

Litteratur.

New type »Salter« machine. Manufacturer announces machine for processing canned fish end shellfish.

Fishing Gazette, Vol. 65, 4, p. 82. New York 1948.

Abonner på "Fiskets Gang l"

(8)

Nr. 21, 27 .. mai 1948

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i mars 1948 fordelt på land.

Vare og land

Fersk og iset sild i alt ... . Belgia ... . Polen ... . Storbritannia ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Frossen sild i alt ... . Belgia ... . Finnland ... . Frankrike ... . Polen ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . . . ..

Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Fersk og iset fisk i alt ... . Belgia ... . Frankrike ... · .... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia ... . Svereige . . . .. : ..

Tsjekkoslovakia . . . ..

Tyskland ... . Herav: Brit. Am. sone ..

Andre land ... . Frossen filet i alt ... . Frankrike .. · ... . Italia ... . Storbritannia ... . Sveits ... . Sverige ... . Østerrike ... . Palestina ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Ru1zdfrossen fisk i alt ... . Italia ... . Storbritannia ... . Østerrike ... . Andre land ... . Tørrfisk i alt

Belgia ... . Italia ... . Nederland ... . Brit.Vest-Afrika ... . De Forente Stater ... . Andre land ... . Klippfisk i alt

Italia ... . Portugal ... ~ ... . Spania ... .

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Mars Mengde l Verdi

Tonn 1000 kr.

25 814 114 1460 11875 874 11334 11334 ] 57 4068 168 278 250 750

2 502 2 502 120 1961 13 295 8 76 999 41 523 523 6 977 280 6 52 22 184 100 330 330 3

265 57 9 198 l

904 2 554 20 311 5 12 2 310 40 1500

9 245 59 521 4 242 344 4 024 4024 55 2 072 92 141 130 390

1248 1248 71 2 o11 15 316 13 68 982 127 480 480 lO 1 591 425 l1 96 40 273 190 550 550 6

261 94 9 157 l

2135 4 1454 51 591 14 21 4 686 '?4 2 694

Januar- mars Verdi 1000 kr.

31595 765 521 11163 l 319 17 721 17 721 106 7103 222 522 130 390 4 156 5 538 5 538 141 16 266 350 316 386 237 13 401 555 64 936 936 21 3195 634 252 5 172 119 600 SOL 904

904 8

804 402 20 380 2

9 311 241 6 456 394 2 054 119 47 20331 166 8188 2 283

Vare og land

Portugisisk Afrika ... . Cuba ... . Mexico ... . Argentina ... . Brasil ... . Uruguay ... . Andre land ... . Saltet sild ialt ... . Belgia ... . Polen ... . Sovjet-S;:tmveldet ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.-Am. sone ..

De Forente Stater ... . Andre land ... . Saltet fisk i alt ... . Belgia ... . Storbritannia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

De Forente Stater ... . Andre land ... . Fiskehermetikk i alt ... . Belgia ... . Eire ... . Frankrike ... . Hellas ... . Storbritannia ... . Tsjekkoslovakia ... . Egypt ... . Sør-Afrika Sambandet ..

Canada ... . De Forente Stater ... . Palestina . . . .... . Austral-Sambandet ... . New Zealand ... . Andre land ... . Silde- og fiskemel i alt ... . Belgia ... . Storbritannia ... . Brit. Vest-Afrika ... . Dampmedisintran i alt ... . Belgia ... . Danmark ... . Eire ... . Finnland . . . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbritannia ... . Sveits ... . Sverige ... . Tyrkia ... .

Tyskland~.· . . . .... .

Mars Januar-

---~----! mars Mengde V er di Verdi Tonn 1000 kr. 1000 kr.

11 612 3 4 94 46 8 590 66 958 2 786 156 4 512 4 512 82 30 803 28 756 756 18 l

3 768 6 9

768 333 174 34 1216 457 530 73 168 135 110 25 hl 4 141

113 29 193

81 42 709 lOS 118 1107

30 1467 11 11 267 132 6 028 49 .J49 2 328 277 2 725 2 725 65 35 731 39 675 675 15 2

11159 15 56

2 509 798 666 101 3 308 1 250 l 743 206 507 94 71 23

hl 1207

34 8 54

24 12 208 32 34 326

425 2718 311 369 4 880 364 627 8137 105 1615 2 711 277 2 964 2 964 352 113 908 145 49 675 675 36 3

35 431 76 537 173 148 7 838 5 910 1570 517 12199 1998 7 281 967 1212

168 138 7 23

hl 4 288

713 15 65 109 97 133 397 21 280 287 110 68 82 326

(9)

Utførselen av fisk og fiskeprodukter

Vare og land

Herav: Brit.Am. sone ..

Ungarn ... " ... . Østerrike ... . De Forente Stater ... . Cuba ... . JVIexico ... . Brasil ... . Venezuela ... . China ... . Austral-Sambandet ... . New Zealand ... . Andre land ... . Annen tran i alt ... . Belgia ... . Danmark ... .

Mars Januar-

---;~----! mars Mengde V er di Verdi Hl 1000 kr. 1000 kr.

1107 14 540 56 184 110 28 401 308 16 698 329 502

326 5 155 16 50 32 8 120 89 4943 86 590

326 24 65 740 55 28 100 32 148 189 50 154 15 339 2196 918

Lov og bestemmelser gitt

i

medl1-old av lov.

Lov om Statens fiskarbank av 20. april 1948.

Kapitel

I.

Føre mål og skipnad.

§ l. Statens fiskarbank har til fØremål å gj eva:

l. Lån mot pant

i :

a) Fiske- eller selfangerfarkost,

b) Opphalings-slipp og vØlings-verkstad som er viktig for fiskarflåten,

c) FØretak til lagring eller tilverking av fisk og fiskevare ( medrekna sild og skaldyr).

2. Driftskredit til:

a) Dei som vil få seg fiskereidskap og anna ut- utrusting til fiske og fangst,

b) Fiskarsamyrkelag som har til fØremål å til- verka, venda og fØra ut fisk og fiskevare frå lagsfolket såframt lagsvedtektene er god- kjende av departementet eller den dette gjev fullmakt. Det same gjeld fiskarar som driv . slik verksemd i samband med fiske.

§.

2. Banken skal ha eit grunnfond som vert innskote ·av Staten på den måten og med den sum Stor- tinget· fastset. Men grunnfondet skal vera minst 8 n1illionar ·kroner når- lova tek til -å gjelda.

Nr. 21, 27. mai 1948

mars 1948 fordelt på land (forfs.).

Mars Januar-

Vare og ]and

Mengde

l

^Verdi ^Verdi^mars

Hl 1000 kr. 1000 kr.

Finnland ... . 907 245 473 Frankrike ... . 743 202 360

Italia ... . - - 57

Nederland ... . 537 236 534

Polen ... .

-

^- ⁴⁵⁵

Spania ... . - ^- 739

Sveits ... .

-

^- ¹⁷

Sverige ... . 6 851 1503 5 167 Tsjekkoslovakia ... . 4775 1 345 2 212 Ungarn ... . 193 52 452

Østerrike ... . - --- 191

De Forente Stater ... . 1129 425 l 254 Palestina ... . 388 172 172 Andre land ... . 344 87 142

Banken skal og ha eit vågnadsfond på 1,5 million kroner innskote av staten. Fondet kan aukast med nye innskot om Stortinget så fastset.

Fondpengane kan ikkje verta kravde tilbake fØr banken er opplØyst og bankskulda greidd. K.orkje grunnfondet eller vågnadsfondet må setjast ut på andre n1åtar enn dei veclkomancle departement har goclteke.

Vågnaclsfonclet kan ikkj e nyttast til utlån.

Driftsoverskot skal leggj ast til vågnaclsfonclet.

Gjev verksemcla nok o år uncler.skot, skal den summen som trengst, fØrast over frå vågnadsfonclet, når rekne- skapsåret går ut.

§ 3. Hovuclkontoret skal banken ha på same sta- den som Fiskeclirektoratet har sæte, om ikkje Kon- gen fastset noko anna med samtykke frå Stortinget.

Gj er bankrådet vedtak om elet og Stortinget sam- tykker, kan Kongen fastsetj a at banken skal ha under- kontor på stad er elet tykkj est vera tenlegt.

§ 4. Eit hovudstyre på 5 mann står fØre banken.

Stortinget vel formannen, varaformannen og per- sonlege varamenn for clei. To styremenn og person- lege varamenn for dei nemner Kongen opp. Fiskar- organisas j onane har hØve til å gj ev·a tilråding fØr oppnemninga. V edkomancle departen1ent peikar ut el ei organisas j onane son1 skal ha tilrådingsrett. Opp- nemning og val gjeld for 4 år om gongen. Kan ein personleg varamann ikkje n1Øta, skal ein annan varamann kallast inn, helst or same gruppa.

Vei·ksetj ande direktØr er femtemann i styret. Han vert tilsett av Kongen med ei oppsegj ii1gsticl på 6 n1ånader til båe sider.

Forts. s. 252.

(10)

f\,J 01

o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra . januar

8.

mai

1948

og uken som endte 8. mai.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk l Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -- - - -- - - -- - -- - - -- - -- - - - - -- - - -- - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. l Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 .4032 4031 4034 4033 4035 404t-45 4042 4041 4044 4043 4045 405t-16 405t 405~ 4052 4053 407 4061 4064

l

l ^l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

- - - - - - - -

-

^-

- -

^-

^- ^-

^- - -

Oslo

...

- -

-

- - - - - -

³¹⁸ ²⁵⁹ ³ ^l ⁴¹

-

⁴

-

Kristiansand S. . .. 117 89 -

-

²⁸

-

^- ^- ^- -

-

- 12

- --

^- ^-

- -

^l

Egersund

...

3 722 3 722 -

-

- -

-

^- ^-

- - -

⁴

- - - -

-

- -

Stavanger . ' ... - - -

- - -

3 217 1916 1301 -

-

^- ²¹

-

- - -

^- ^l Kopervik ... 413 413

-

^-

- -

⁴³⁰ ³⁰⁵ ¹²⁵ ^- ^- ^- ^-

-

^-

-

- -

-

Haugesund ... 37 999 26 263 11736

-

^-

-

1737 1240 497

- - -

¹³ ^-

-

^- ^-

- - -

Bergen ... 44 365 12130 30 603 - 1632

-

4 558 2 383 2 175

-

^{6 648} ^{3 541} ³⁸ ²³⁴ ¹⁸⁹² ^- ²⁰³ ⁷² Florø ... 4 313 3 619

-

^- ⁶⁹⁴ ^- ³³⁵ ²³³ ¹⁰²

-

⁶ ^- ^- ^- ^-

- -

^-

Måløy ... 2116 2 021

-

^- 95

-

⁴⁶⁹ ²⁴² ²²⁷

- - -

⁹⁷⁴ ¹⁰⁸ ¹² ^l ³ - 9 - Ålesund ... 14 890 2 244 12 314

-

³³² - 6 637 2 631 4 006

-

^- ^- ¹¹²³ ⁷²⁹ ²

-

¹²⁷

-

¹⁴ ² Molde ... -

- -

^- ^- ^- ⁷³⁰ ³²³ ⁴⁰⁷

- -

- 6 3 -

-

^-

- - -

Kristiansund N.

.. -

^- - -

- -

¹²⁰⁸ ³⁶⁵ ⁸⁴³ ^-

- -

²⁹⁸ ¹¹⁵ 8 - 17 - 8 2 Trondheim ...

-

^- ^- ^-

- -

⁶⁰⁶

-

⁶⁰⁶

-

^- ^- ^{2 558} ¹⁵⁶¹ ⁴ ⁴ ⁶⁹⁴

-

¹⁴⁶ ³⁴ Bodø ...

-

^-

- - -

-

- -

- - -

^- ^- ^-

-

^- ^- ^- ^- Svolvær ...

-

^- ^-

-

- -

^- ^- ^- - 1831 l 759

-

^- ⁴ ^- ³ ⁷ Tromsø ...

- - - - - - -

^-

- - -

^- ³¹⁹⁷ ¹⁸⁸⁸ 9 - 930 - 121 lO Hammerfest

... - - - - - -

^-

- ·-

^- ^- ^- ⁶⁶¹ ³⁰² ²

-

²²⁴

-

⁵ ^- Vardø ...

- - - -

^- -

-

^-

-

^- ^-

-

^{2 277} ⁷⁹⁶

- -

¹⁴¹²

-

²⁵ ⁴ Andre ... 47 7 -

-

40 - -

-

- - -

-

²⁵⁰ ³⁷

-

⁵ ⁴²

-

¹⁵² ⁹ I alt.~ 107982 5o so8 54 653

-=-

^{2 821}

-=-

19 927 9 63811 o 289 - - - - 20 197 11098

- n

²⁴⁵ ^{5 386}^{- - -}^~¹⁴²

- - I uke~)_. .. .__ __ l 995 - - - - -- l 995-=-~ ~.---r% 147

--u

--2- --1- --1-1 - - -

--ss -

-

^- ^- *) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av UKetailene ikke alltid stemme med tallene for ti alt•. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i ~- Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt fisk i alt filet torsk sei filet ~ TOLLSTEDER - - -- - - -- - - -^{- - -} _{Stat. nr.} - - - -- - - ^{- - -} 4174.518.19 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420.-4216 Stat. nr. Stat. nr. 412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 417t-31 4171 420₂ 4172 4202 4173 4203 422 423-431 433-38 439-43 8.112.13.15 l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn Fredrikstad

... - - - - -

^- ^- ^- ^- ^- ^-

- - - -

^- ^- ^-

-

- Oslo

...

-

²

- -

-

⁷ ^l ¹⁵⁷ ⁴ -

-

^- ^-

-

¹⁵³ ^- ^- ^-

Kristiansand S. . ..

- - - - - -

^- ^- ¹¹

-

^-

-

^- ^- ^-

^-

^- ⁸

Egersund

... -

- -

-

^- ^- ⁴ ^-

- - - - -

^- ^-

-

^-

-

Stavanger ...

-- -

^-

- - - - -

20 30 -

-

^-

- - -

³⁰ ^-

- -

Kopervik ...

- -

^- ^- ^- -

- -

- 152

- -

^- ¹⁰¹

- -

^Sl

- - -

Haugesund ... - -

-

¹³ ^-

- -

^- ^-

- - ^-

^-

- - - - - - -

Bergen ... - l 23 323 189 - 17 110 5 583 75 2 127 17 - 5 298 59 .3 506 696 Florø

...

-

^- ⁶

- -

^-

- -

^-

- - - - - -

^- ^- ¹² ^-

Måløy ...

-

^- ^l ⁸²⁹

- -

^- ² ⁹ ⁵⁸ ^-

- -

¹²

-

^- ^- ⁴⁶

-

³⁰ Ålesund ... -

-

² ¹⁷⁵ ¹⁶ - 37 19 61

-

¹⁴

- -

^-

-

⁸ ³⁹ ²⁴⁵ ^{3 780} Molde ...•.

- -

^l ^l

- - - -

^l

- - -

- -

- ^- - - - -

Kristiansund N.

.. - -

^l ¹²⁹

- -

^- ⁸ lO l 051 564 33 352 92

- - -

^lO ²³ ^{7 094} Trondheim ...• - l 20 l

- -

^l ⁹⁰ ² ⁴⁰⁶ ³⁶⁶

-

^- ³² ²

-

^- ⁶ ²⁵

-

Bodø ...

- -

-

- - -

^- ^- - 669 78 282 221 19 -

- -

⁶⁹

-

¹⁶²³ Svolvær ...

- -

^-

-

² -

-

^l 55 621 184 112 184 - 24 29 - 88 521

-

Trom.sø ...

-

^- ⁷³

- - -

⁴³ ¹²³

^-

⁵³⁰ ²⁵⁸ ¹⁹⁴ ⁵⁹

^-

¹⁹

^- ^-

^- ³⁰

^-

Hammerfest ...

-

² ⁶

- - -

¹¹⁵ ⁵ ^- ^l

-

^l

- -

^-

- ^-

^- ^-

^-

Vardø ...

-

^l 6

-

²³ ^lO

-

⁴

- - - -

³ ^-

-

^l ^- ^-

Andre ...

-

- -

-

^-

- -

^l 4 36 34 l -

-

^- ^-

-

^l

-

^l

I alt.~ ^{- - -}--5---r35 1477 ~ - - -

199

394 141 4 35911 563 639 ~ 273

--:w

~ 540 319 4362 13 232

-

z

....

~ :-"' ro

3 ~-

...

&

34. årg. Bergen, Torsdag 27. mai 1948. Nr. 21

Fiskets Gang