34. årg. Bergen, Torsdag 14. oktober 1948. Nr. 41

Fiskets ^Gang

Ulgift av Fiskeridirekløren

Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 14. oktober 1948. Nr. 41

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: -Fiskenytt".

Nr. 41, 14. oktober 1948

Professor dr. Johan Hjort.

Professor dr. Johan Hjort er etter et kort syke- leie avgått ved dØden den 7. okf i en alder av 79112 år. Med ham er et virksomt liv i fiskeriforsknings- tjenesten avsluttet. Han skulle ha mØtt i KjØben- havn i de Internasjonale HavundersØkelsers råds- mØte som nettopp sitter sammen. Han har siden 1938 vært dette råds pres·ident, men hadde nå meldt at han Ønsket avlØsning.

Dr. Hjort som i 1893 var blitt konservator yecl Universitetets zootomiske institutt avlØste i elet fØl- gende år professor G. O. Sars som fiskeristipencliat og da han deSisuten ble styrer av Universitetets bio-

logi~ske sta~sjon

i DrØbak hadde han den beste anlecl- l1ling til

å

v.ie s:ine interesser til elet felt som ble hans hovedoppgave, nemlig undersØkelsene over våre fiske- rier. Han innledet i den anledning et virksomt sam- arbeid med de svenske og danske forskere på om- rådet og da Norge

i

1900 fikk sin Fiskeristyrelse i Bergen var han selskreven til å overta de praktisk- v.itenskapelige tiskeriundersØkelser ved samme. Alle- rede fØr var kjØlen strakt til havforskningsfartØyet

»lVIichael Sars« som· ble ferdig for sitt fØrste tokt under Hjorts ledelse i 1900. Dette fartØy som var planLagt av H j ont selv ble et mØnster for den slags tartØyer i tiden utover. Samarbeidet med nabolan- denes havf:ors·kere fØrte til en stØrre sammenslutning av de nord-vesteuropeiske land: De Internasjonale Havunder·sØkelser, som ble startet

i

1902 og har holdt sammen tross vanskeligheter 111ed krigsforhold og liknende uil nå, ikke

mins~t

takket være dr. :Hjorts store interesse og ini6ativ. l-Ian har sittet som en av rådets visepresidenter fra starten og til han som nevnt i 1938 ble dets president.

I den tid Hjort stod :som leder arv de praktisk- vitenskapelige 6srkeriundersØkelser, fra 1900 til 1917, ble tallrike .tokter rf.or under.sØkelser foretatt, ikke bare med »Michael Sars« men også med et betydelig an- tall mindre fartØyer som ble leiet. UndersØkelsene ble foretatt både på det åpne hav og langs kysten til alle tider av året. I 1906 ble han fiskeridirektØr og overtok dermed også Fiskeridirektoratets administra- sjon. Under·sØkelsene fortsatte im.idlertid under hans leddse med stØtte av de medarbeidere han etterhvert knyttet til seg.

Både fØr og etter han ble fiskeridirektØr deltok han selv i flere av de undersØkelser som ble foretatt med »l\1ichael Sars«. Han var fryktlØs på sjØen og var aldri s j Ø1syk. H.an anså det for nØdvendig selv å fØlge med i alt som ble toreta;tt av undersØkelser.

Han var også i hØy grad interessert i å studere alt som hadde med praktisk fiskeri å gjØre

og

lot

ingen anledning gå fra seg til å hØre hva fiskerne og de ·direkte fisker,iinteresserte selv mente om de forskjellige

f~skerispØr:smål

som oppstod i denne vanskelige tid. Hjorts virke falt nettopp sammen med en overgrangstid, med nye innslag i både red- skapsbruk og ,fartØyer. Snurpenoten ble tatt i bruk

i

både sild- og brislingfiske og ·mange andre redska- per ble for:sØkt og brakte oppgang i fisket. Over- gangen fra ro- og seilbåt .til motorbåt og dacr:npdr.ift {ant også 1stecl i denne tid :so.m .stilLet ,store tordringer til fiskeriadministrasjonens kunnskap og klm·syn.

Hjort hadde en arbeidskraft av de sjeldne. l-Ian stillet store fordringer til sine n1edarheiclere både på s j

Øe~1

og ·i land,

~men

på samme tid var han kan1e- ratslig og humØ·rfylt og hadde en n1erkelig evne til å få sine medarbeidere interessert.

i

de oppgaver som ble dem betrodd.

Han vm· også interessert i sosiale sp9Jrsmål og reiste således tank:en 0111 fiskernes san.111ing i en fag- organisasjon, .som kunne bistå administra,sj on en

i

dens . arbeid for å fremme fiskeriene

og

sa.mtid1g hØyne fiskernes •stilling samfunnsmessi.g og Øko- nomisk.

Da Hjort i 1917 var gått av s0111 fiskeridirektØr alibeidet og studerte han en ticl i utlandet, men ble

i

,1921 igjen knyttet til Norge, da han ble utnevnt tSOim profes:sor i mm·.inbi,ologi ved universitetet i Oslo.

I de fØlgende år var elet særlig hvaLfangsten og hval- undersØkelsene som va:r gjen stand for hans under- sØkelser. Han ble i 1923 oppnevnt som formann i den nors'ke hvalfangstkom1ni.s

j

on og deltok også i et tokt i Sydhavet. Også her lc.om hans klarsyn og admini1stra1:ive evne til sin rett

og

de fredningstiltak overfor hvalbestanden som n11an har fått skyldes for den stØrste del hans arbeid.

Å

nevne alle de spØr.sn1ål

i

forbindelse n1ecl fiske og fangst på havet som Hjort har arbeidet med vil fØre for langt. Han har på dette område vært en pi.oner som har lagt grunnlaget for de pr·aktiske fiskeriunder·s,Økelser ikke bare i vårt eget land men også i utlandet.

Hans arbe1icl har også vakt anerkjennelse på alle ho1d. Han var således meclle·m av Vitenskaps- akademiet i Oslo siden 1898, æresdoktor ved Can1- briclge, Har-vvard og London universiteter og med- lem av Royal Society London. Han var lmmman- dØr av St. Olavs orden ·og kon11nandØ'l· av Danebrog.

Alle hans medarbeidere har alltid aktet og beun-

dret dr. Hjort for hans store kraft og fram:syn

og

står på så mange måter ,i stor takknemlighetsgjeld

til ham.

Nr. 41, 14. oktober 1948

Fiskerioversikt for uken som endte 9. oktober.

Værforholdene holdt seg dårlige også

ⁱ

uken son1 endte 9. oktober.

I uken har det foregått en del sildefiske i Sifjord, Senja og· i Trøndelag.

En del norske trålere driver brislingfiske med forholdsvis bra utbytte i Skagerak. Bankfisket lå nede på gTunn av været. Det er bra håbrand- for·ekomstel·, men driften hemmes av stadig kuling'. Det ble tatt noe snurpesei i en del Finnmarksdistrikte1· samt for Hillesøy og Skje1·vøy

ⁱ

Troms. Kystfiskeriene, som va1· hemmet av været, gir tildels b1·a fangstutb) tte.

F etsild- og småsildfisket.

Det ser nå litt lysere ut for silcleÆisket

i

Nord- N orge. I uken har det således foregått snurpefiske på S1ifjord i Senja, hvor det er blitt tatt 7500 hl og i Torsken i Senja, hvor fangsten var 200 hl. Silden er småfallen med litt oppblanding av stØrre sild.

Alli er anvendt i sildolj eindustrien.

I TrØndelag fiskes det n1ussa i Bjugn og StjØrna og noe småsild på Innherad. Det har vært litt å få hver dag. I ukens lØp er det opptatt 6374 hl sn1å- sild, hvorav til hermetikk 4242 hl, sildolje 1290, agn 550 og fersk innenlands 292 hl. Det er stor etlier- spØrsel etter hermetJikkvare og 32 fØrefartØyer ligger og venter på last. Det er ingen nevneverdig:e kvanta

i

lås. På MØre foregikk det ·ikke noe fiske av be- tydning. I Bergensdistriktet ble det tatt noen spredte fangster av småsild i FlorØområdet, mest ved Svel- gen. I Haugesundsdistriktet tas det

^l~tt

fetsild ved HØle og i Sandnesfj ord i Ryfylke.

I ul<Jens lØp ble det oppliatt 7700 hl sild i Nord- Norge, 278 hl fetsild og 6520 hl Sn1åsild i sør-N orge.

Tn'Usildfis!?-et.

I ukens lØp er det blitt innbrækt enkelte mindre fangster, men

f~sket

regnes nænnest som avsluttet.

I alt er det hittil fisket 59 2'32 hl, hvorav saltet om- bord 46 667 ,hl, ilandbrakt fer:sk 12 488 hl og solgt til sildolJe 77 hl.

Brislingtråling.

Fra Fredrikstad opplyses at om lag 15-20 norske fartØyer dniver brislingtråling i Skagerak. Fisket som for tiden foregår på grunt vann ( 10 a 12 fav- ner) på Østsiden av Skagen har gitt ganske bra ut- bytte med opptil 2-300 skjepper i dagsÆagnst pr.

fartØy. StØrre 1fangster leverer fartØyene fersk i Fredrikstad, mens småfangster blir krydret ombord.

l3risl-ingfis!?-et.

Sardinfabrikkene oppgir å ha n1tottatt tils. 396 263 skj. brisling og blanding pr. 2. oktober. Herav består 300948 skj. i pri:ma brisling, 79171 skj. i Y-vare, 15464 skj. i prima blanding og 680 skj. i Y-vare- blanding. I fjor samtidig var tallet 445 427 skj ., hvorav 358 326 skj. prima

^og

24 989 :skj. Y-varebris- ling. I cliss·e tall inngår .ik1ke ansjos.

/Jankf'isket

IfØlge melding fna Ålesund har elet ikke foregått noe bankfiske av betydning i 1S1iste uke. Samlete fiske- kvanta på MØ·re var på ca. 12 tonn, hvorav 6,8 tonn kveite. M·ålØy melder om et fiskekvantum på 4 tonn.

TromsØ melder om et fiskeparti i tiden

l.

oktober - 9. oktober på 96 tonn, hvorav 91 tonn snurpesei.

Det er ytterst lite fiske, mest på grunn av dårlig vær.

13

j

ørnøyfislcet.

Året:s fiske er slutt. I TromsØ er det b1itli iland- brakt 1400 tonn saltet linetot·sk, 29,9 tonn annen saltfisk, 29,3 tonn fer.sk kveite, 7,3 tonn annen fersk-

f~sk

og 1141 hl fersk lever, alt til s1an1let verdi kr.

l 139 754. Fangstene fordeler seg på 74 tur.er. Fi,sket har ·stort sett vært mindre enn ventet. Det vanlige oppsig av kve.ite i juli ga også inntrykk av å være lite.

Grønland.

M/s »Anders Liaaen« er 1innlwn11met til Klak•svik på FærØyane underveis hjem mec1100 tonn salt.torsk.

Trålfisket.

Stortrålerne har nå innsendt oppgaver over fangst-

kvantum på tils. 4794 tonn saltet torsk, 237 ^{tonn sal-}

Nr.

41, f4 .. 6ktober 1948

tet sei, 19,7 tonn dlirv. saltf1isk og 96 tnr. saltet uer, dessuten 1891,5 tonn diverse fer:sldisk og ca. 421,3 tonn tran.

Samlet produksjon av salttorsk

i fjerne farvann

utgjØr nå 6539 tonn.

Håbrandfislcet.

Det meldes nå om bra forekon1Js.ter av håbrancl i N.ordsjØen, men at værforholdene hemmer driften. I ttken :lmm det inn 7 fartØyer med fangster fra 6000 til 12 000 kg tils. med 60 000

kg.

S eisnurpef'isket.

Frra Fin11lmark mekles elet også denne uke om dårLige værfonholcl, men om en del fangster av snurpesei i Norclkynområclet, ]\1åsØyområclet og I-Iamn1erfestområclet på oppnil 40 000 l(Jg. Pr. 2. okto- ber var elet i Finnmark .fisket 18 867 tonn sei, hvorav hengt 4748, saltet 8486

og oppn1alt til fiskemel ca.

3100 tonn. Fra Tr,oms ·meldes elet on1 en del se.i- snurpefang,gter for SkjervØy, HiHesØy og Senja.

TromsØ by ble således i uken tilfØrt 91 tonn.

Levcndefis/~.

I elet aller siste .skal fisket ha hedret seg noe og blant annet fiskes elet godt på Helgeland. Imidlertid fikk dette liten virkning på ukens tilfØrsler som andro til 20 000 kg \bor J\!IosØj en, 20 000 kg for Trondheim

og

13 000 kg for Bergen.

Annet k}'stfiske.

Fra Stavanger opplyses at elet for tiden er smått om Esk på grunn av uvær. Det synes imidlert1id å være gode forekomster av stor.fallen pir

i

fjordene.

Det tas mange småkas.t av denne vare; kastene består

ofte i en blanding ,a;v spir og fets.ilcl. Fra SØrlandet meldes det om ganske stor tilgang på sei og lyr. Uke-

&angsten av all 1slags .fisk, dog hovedsakelig nevnte sort,er, på strekningen TØnsberg TØnne-Flekkefjord var på vel 60 000 kg.

l? elwf'isl~et.

Det er knapt om reker for tiden. På SØrlandet va:r ukepartiet på 6-7000 kg. Prisen er kommet opp ,i kr. 3,40 pr. k.g. For TromsØ hadde en ,i liiden 1.-9. oktober tils. 3300 kg reker, pr,is kr. 2,50.

l-ht11 z,m.erfislcet.

Fisket på strekningen TrØndelag-Sogn og Fjor- dane som tok sin begynnelse

l.

otkt<ober har vært vekslende ,fra distrikt til distrikt. Værforholdene har nok hemmet en del. For en del viktigere l\1Øresteder var ukepartiet 4300 kg. Den av Levenclefisklaget

fas1tsatte pris kr. 6 pr. kg avhentet, synes å gjelde også på det Øvrige l\1Øre. Laget har som kjent om- setningen fra NordmØre og nordover. I Sogn og Fjordane skal pr;i.sen dreie seg on1 kr. 6,60 pr. kg av- hentet. Etter hva elet opplyses skal .imidlertid omset- ningen til nevnte priser ha vært liten. På SØrlandet fiskes det fremdeles bna i Aus1t-Agcler. I dette fylke innover til TØnsberg TØnne var UJkepartiet 15- 20 000 kg. Det forskutteres fremdeles kr. 5 pr. kg til fisker.

J(rabbefisket.

Krabbepartiet for Bulandet oppgis nå til 207 500 kg s1iden sesongens begynnelse. l\1å1Øy hadde i siste uke 20 000 .kg, og har i alt pr. 9. oktobe·r 99 000 kg.

For

~en

del viktigere distrikter på l\1Øre oppgis Øknin- gen siden forrige oppgave til 50 l 800 kg, hvorav for SØre-StmnmØre i septen1ber måned 266 600 kg. På l\1Øre er det hittil fisket for SunnmØre og Romsdal i hvert faU tils. 720 000 kg. Levendefisklaget oppg1ir

i

sitt distnikt (NordmØre-TrØndelag-Helgeland) til utgangen av september å ha oms1att 2,4 mill. stk.

krabbe, som kan nrotsvare om lag 1200

tonn~

Det alt overveiende av disse kraJbbepartier er anvendt til hermetikk.

Forsøksfiske etfer fetsild.

M/s »Elin I« H 198 S rapporterer 7. oktober fra Har- stad: Ekkoloddet Torsken mindre forekomster, Sifjord, Lavangen og lVijØsund gode forekmns.ter, Salangen, LØkse- botn, Grovfjord mindre forekomster, Gratangsbotn fra fjord- munningen til midt inne på fjorden gode forekoms.ter.

Lenger inne ubetydelig. Alt er småmusse. ForsØksfartØye,t går nå videre til Ofoten.

Harstad 8. oktober: Natten til 8. oktober ekkoloclcle.t fra BarØy til Havnnesset fyrlykt og registrert gode fore- komster fra 4 favner under havflaten ned til 25 favner.

Forekomsten betegnes som den beste av elet fartØyet hittil har registrert. På grunn av dårlig vær var anvendelsen av håndlodd vanskelig, men en mener å kunne fastslå a,t fore- lwmstene består i småsild.

M/k »Myra<< M 27 BS ·rapporterer 2. oktober: Mandag 27. septe.mber: Frisk kuling - ligger i Kristiansund N.

Tirsdag 28. september: Fra Kristiansund innover Ting- voldfj orden helt inn i Sunndalsfj orden - bra med mussa, men meget småf.allen . Tempera,tur 12 gr. Onsdag 29. sep- tember: Videre i fjorden .samt Batnfjorden, men intet resultat. Torsdag 30. september: Fra Kristiansund sØrover forbi Hestskjære,t til Vevan1g om kvelden, men intet resul- tat. Fredag l. oktober : Fra Vevang - nordover - regi- strete sild fra Hestskj æret videre nord utenfor Kristian- sund til Kvitenes - en strekning på 3. n. m. bra med sild (1nuligens mussa) på 10-20 favners dyp. V æret fri.sk s.v.

bris en del sjØ, regn. ForsØkte om kvelden å drive, men ble forhindret på grunn av tung sjØ og Økende vind. Silden synes å være på sig nordover. LØrdag 2. oktober: Sterk s.v.kuling til liten .storm. Regn. Landligge.

Situasjonsrapporter for september 1948.

Fra fiskeriinspektØren i T r o ms, datert 8. oktober 1948:

V ærforholclene har vært uguns,tige i ovennevnte periode OJg fisket har således ikke blitt drevet rasjon elt. Bankfisket har vært helt U1nuliggjort, men enkelte fartØyer har driftet · med line på fjordene i Tr01ns. Dette fiske har ikke gitt noe utbytte av betydning elet har kun gitt dekning av driftsutgifter. Utsiktene for seifiske har vært gode, ela elet har vært meget sei til s,tecle, men værforholdene har også hindret dette fiske. I perioden er det tross ugunstig vær tatt 29 fangster fra 1000 .til 28 000 kilo. Fangstene er tatt på Nordre isa og K venangen i SkjervØy distrikt. En stor del av distriktets seisnurpefiskere har driftet for Finn- mark. Sildefisket har ikke gitt noe resultat. Medio perio- den var elet et hte tillØp av garnsilcl på Håjafjorclen i Hil- lesØy, men fisket tok slutt etter noen få d<l!gers ^clr.~ft. Reke- fisket har vært drevet rasJonelt med clagsfangster 100-150 kilo pr. båt. B j ØrnØyfisket er sluttet for i år de siste far- koster ankom fra feltet 27. september med små fangster.

Det hØyes,te saltfiskkvantum var 18 tonn og utgjØr kun stopptur.

Fra fiskeriinspektØren for 'i es t l an elet, datert 5.

oktober:

Værforholdene har denne måned vært meget stormfulle og virket meget hemmende på nesten alt fiske i dette eli- strikt.

Småsildfislmt har vært ubetyclelitg selvom der er tatt enkelte få spredte små fangster i Bergensdistriktet ^og i Ryfylkefj ordene. Brislingfangster er så vidt vites ikke tatt, men fiskerne forbereder seg for hØst-fisket i begynnel- nelsen av oktober. I Ryfylkefjorclene og i Sunnhordland er tatt forholdsvis bra pirfangster, mens derimot forekom- stene av småpir (gycl) i år synes mindre. Den vanlige h}6stmakrell synes å utebli også i år.

Trå1sildfisket ga også denne måned bra fangster på nord- kanten av Fladengrund de få dager værforholdene har til- latt drift. Redskaps,skadene har dessverre fortsa.tt vært store og mange fartØyer har nå avsluttet fisket. Det opp- fiskete kvantum ligger imidlertid tross de dårlige værfor- hold i år over fjorårets sluttkvantum. Flere fartØyer forbereder seg for brislingtrålingen i Skagerak.

Håbranclfisket ga ujevne til dels gode fangster på elet sØrlige N orclsj Øfelt, og snurrevaclfiskerne har likeledes tatt gode hysefangster på de vanlige felter i NordsjØen, når værforholdene har gitt anledning til drift.

De aller fleste islanclsekspedisj on er er nå hjemkommet med noenlunde tilfredsstillende resultat, selvom de fleste har med tilbake en del ledi1ge tØnner.

Fiskeforekomstene langs kys.ten synes å ha vært små også denne måned, og med de dårlige værforhold for kyst- og bankfiskere har tilfØrslene av fisk til byene vært utilstrekkelige . En av grunnene til de små tilfØrsler er vel imidlertid også den store deltakelse i krabbefisket som imidlertid i år synes å ha gitt mindre fangster i dette di- strikt. Rekefisket har. også .gitt små fangster denne måned.

Fra fiskeriinspektØren for S k a :g e r akk y sten, da- tert 2. oktober :

Fiskeriene denne måned har som fØlge av elet urolige vær fortsatt gitt små resultater. Fisketorekomstene synes heller ikke å være så .store som de normalt pleier å være

Nr.41, 14. oktober 1948 etter årstiden. ForsØk som har vært gjort de dager som elet har vært mulig å ferdes på sjØen syntes å vise dette, idet en da bare har fått mindre fangster.

Håbrandfisket for eksempel i dette distrikt har bare for de stØrre fangsters vedkommende gitt et utbytte av fra 4- 14 stkr. håbrancl på liner med opptil 250 krok. Dette er neppe regnin1gssvarende ela også agnet til disse håbrancl- liner er kostbart.

Reketrålfisket ute på revet har i hØy grad vært umulig- gjort av uværet. Rekefisket inn under land såvel på SØr·- landet som i Oslofjorden har gitt små resultater, og en har ikke på langt nær hatt nok reker til å dekke behovet.

Makrellfisket er ved å ebbe ut, men der har vært gode fangster av pir, og forekomstene av pir synes fremdeles å være store.

Torskefisket på revet har også vært hindret av været.

De få og korte turer fiskerne har vært ute har imidlertid vist at elet er bra med torsk til stede på fangstfeltene ⁱ NordsjØen, så hvis været gir seg, har en ennå håp om fangst.

Hummerfisket har også delvis vært hindret av uvær, men til tross herfor, har fangstene vært bra og kan beteg- nes som normale. Avsetningsforholdene for hummer har ligget bra an, så fiskerne er stort ,sett fornØyd med ut- byttet hittil.

Brislingfisket i indre Oslofjord ble totalt mislykket både hva kvalitet og kvantitet angår, og fiskerne dro hjem etter å ha ligget ute en ukes tid uten å oppnå noe som helst slags fangstresultat.

For så noenlunde å dekke fiskebehovet i distril~tet har en måttet ty til fisketilfØrsler fra Ves,t- og N 01·cl-N orge.

Ut-

landet.

Kvalitefsmerkning av dansk nordsjøsalfsild.

På grunn av de mange klager over kvalite,ten av dansk saltsild i tidligere .sesonger har elet danske fiskeriministe- riu.ms eksportutvalg besluttet, inntil elet er truffet en gene- rell orcln.in1g vedr. kval1i,tetskontroll av danske fiskevarer, ^~t åpne mulighet for ensartet merkning av nordsj Øsaltsilcl for derved å forbedre kvaliteten og Øke mulighetene for av··

setningen.

Fiskeriministeriet har derfor bestemt at tØnner med norclsjØsaltsilcl, som ikke 1nå være mindre enn 14 stk. pr.

kg, og som er behandlet og saltet som nevnt nedenfor, skal kunne merkes således :

a) N orclsj Øs·ilcl, som straks etter fangsten er ganet dier hodeskåret og saltet i tØnner på sjØen, kan merke:.;:

DANMARK - NORDSJØSILD A

sjØsaltet ·- ferskganet.

Aut. nr. 000.

b) Nor ds j Ø sild, som i u ganet tiJs,tand er saltet på sjØen kan merkes :

DANMARK - NORDSJØSILD B

sjØsaltet - rundsaltet.

Aut. nr. 000.

467

Nr. 41, 14. oktober 1948

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden l. januar til 2. oktober 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l

l Fersk og l Saltet Hengt

iset

-

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 35 902 6 311 344 17 335 ¹) 11912

Hyse ... 11383 9 237 47 242 1857

c: . 2)18 867 2 533 8 486 4 748

... el ... -

Brosme ... 353 124 ^- 62 167

Kveite ... 1347 l 347 - ^--· -

Flyndre .... 344 344 - - ^-

Uer ... 92 88 ^- 4 -

Steinbit .... 791 762

-

^{29 -}

Andre • • • • t 2 2 ^{- -} -

I alt 69 081 20 748 391 26158 18 684 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

20 990 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 277 tonn. ²) Herav 31CO tonn til fiskemel.

Merkningen med sildens sortering skal foretas straks etter ompakningen og merket skal anbringes umiddelbart nedenfor autorisasj onsnmnmeret.

TØnner med nordsjØsaltsild, .som henhØrer under gruppe a) skal eksempelvis med::es således :

DANMARK - NORDSJØSILD

sjØsaltet - fer.skganet.

Aut. nr. 000 ·

for at merlmingsbestemmdsene kan være oppfylt.

c) N ordsj Øs ild, som straks etter fangsten er nedsaltet i tØt1ner på sjØen og ganet eller hodeskåret i land, kan merkes:

DANMARK - NORDSJØSILD C

sjØsaltet - fer.skganet.

Aut. nr. 000.

Tønner med nordsjØsild under denne kategori skal like- ledes merkes med sildens sortering.

Mens merkningsbestemmelsene som foran anfØrt ikke er obli;gatoriske, er for.skriftene for anvendelsen av de for- skjellige merke!· bindende.

Svak utnyttelse av svenske lisenser for direkte levering i Storbritannia.

I »Svenska Viistkustfiskaren<<s ,geptemberutgave opply- ses elet at et mØte i GØteborg mellom Centralforbundets VU Iland brakt fisk til Troms ø

oktober 1948.

tiden l. januar-lO. og representanter for Liv.smeclelskommiss,ionen har disku-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet IHengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 859 399 158 293 9 Sei ... ... 826 37 727 62 -

Lange ... 7 4 - 3 -

Brosme ... 80 18 l 60 1

Hyse ... 884- 746 113 14 11

Kveite ... 84 84 -- - -

G ullflyndre . t . ' 13 13 - -

-

Smørflyndre ... 9 9 ^- - -

Uer ... 28 28 - - -

Steinbit ... 26 24 - 2 -

Makrellstørje ... 7 7 - - -

Annen ... 9 7 ^- 2

-

Reker .... 157 157 _ _ _ _ } _ ^- ____

- , _

^-

I alt 2 989 1533 999 l 436 ~l Lever 1567 hl, damptran 553 hL rogn 276 hl.

Merkningen :Skal foretas snarest etter sildens nedsal- ting og senest når tØnnene bringes i land. Under aut. nr.

.urfØres fartØyenes autorisasj onsnmnmer.

I tilfeller hvor nordsj Ø sild av de ovenfor under a og 1J nevnte kategorier .ilanclbrillJges til ompalming i en autori- sert virksotnhet på land, kan fartØyenes autorisasjonsnum- mer erstattes med veclkomencle virksomhets. TØnnene slnl i .så tilfelle også merlms med sildens sortering (stykketall pr. kg) f. eks. 6/10 eller 10/14, idet silden skal sorteres slik at stØrrelsen ikke varierer mer enn 4 stk. pr. kg.

tert det alvorlige problem som alle de u-utnyttete lisenser for direkte levering av svenskfanget fisk i Storbritannia representerer. Livsmeclelkommissionen Ønsket at alt skulb gjØ·res for å .stimulere til disse levemnser, ela stØrrelsen av de kvantiteter som bl,ir levert nå etter all sannsynlighe::

kommer til å bli avgjØrende for framtiden. Og i framtiden regner en med at svensk fiske i ennå stØrre grad enn nå vil bli avhengig av direkte leveranser i utlandet .og av eksport.

Innen Liv,gmeclelskommissionen hadde en for Øvr.i,g over- veiet å pretniere de fiskere som sØker lisenser for direkte- leveranser gjennom for framtiden i preferensiere slike båt- lag ved tildeling av lisenser.

SpØrsmålet har senere også vært diskutert innen Cen- tralforbunclets styre og en besluttet å rette en alvorlig hen- vendelse til fiskerne om å gjØre sitt ytterste for å iland- bringe så store fiskemengcler som mulig i England og like- ledes i Holland.

Amerikansk firma vil masseprodusere førings- båter av stål.

IfØlge »Fishing Gazette<<1S augustnummer vil firmaet Churchwarcl & Company, Inc., West Haven, Conn. ta opp produksjonen av fØringsfartØyer i stØrrelsen 20-35 fot av stål (sea trucks) i industriell målestokk på ~samlebånd. For tiden bygger firmaet lystbåter etter samme prinsipp.

Bladet skriver:

Firmaets president Jack Churchward, som holder Henry Ford som Amerika·s ,symbol på fr.i foretaksomhet, er den ingeniØr som :for tre år siden trengte seg fram i yacht- kretser gjennom åpenbare1sen av sin hensikt å bygge »den fattige manns yacht« på samlebånd i F o.rd-stil etter masse- procluksjonsprisipper. Firmaet slo alle maritime rekorder i f.orlØpne sesong gjennom bygging i lØpet av 12 måneder av 1000 lystkryssere av stål. For å prØve ,sin påstand, at disse masseproduserte kryssere var sterkere enn båter bygd

av tre, lot byggeren en 26 fots stålkrysser heise 100 fot opp i været og slippe flatt i sjØen uten at elet skjedde noen skade.

»Hvis vi med hell kan etterlikne automobilfabrikantene ved masseprocluksj on av lystfartØyer slik de produserer personvogner, skulle det ikke være noen grunn til at yi ikke skulle kunne lave stål ar.beids-båter like lett som De- troit fabrikerer lastebiler<<, .sier Mr. Churclnvard. »Når alt kommer til alt vil enkeltvis med håndkraft byggete laste- biler av tre koste operatØrene en formue. Det samme vil være tilfelle med fØrin1gsbåter (work boats).«

Med henblikk på å forsyne Øst- og vestkystens fiskeri- næring beregnes 0g1så firmaets stålbåtsenheter til spesielle bruksoppga ver.

FØr firmaet gikk i gang med å produsere rekker av fØringsbåter, har det bygget og solgt mange enkelte ar- beidsbåter.

Britiske bestrebelser på å finne en »måle- stokk« for ferskfiskkvaliteten.

I krigstiden og umiddelbart etter krigens slutt drev bnitene hovedsakelig kystfiske og fiske på sine nærmeste banker i NordsjØen. Fangstturene ble korte og den fisk som ble landet var i alminneli.ghet av god kvalitet.

. Etterhvert som fiskeflåten ble gjenoppbygget etter kri- gen ble elet aktuelt å nytte de stØrre trålere på fjerner..:

fangstplasser. Allerede i fjor kom de iland brakte k:vanta i de viktigste britiske fiskehavner noenlunde opp i fØrkr:igs- mengde; men det var tydelig at midclelkvaliteten var synkende og en uforholclsmes·sig stor fiskemengde ble kon·

demnert.

FØr jul i fjor ble der nedta,tt en kon1ite som skulle stu- dere kvalitets-problemet og denne valgte snart en under- komite ·som spesiel.t skulle befatte seg med den teknisk- vitenskapelige side av saken. Et samarbeid har funnet sted mellom Ministry of Agriculture and Fisher,ies, Mini- stry of Food, Depar.tement of Scientific and Inc.lustrial Re- search, Scottish Home Departement og c.le britiske stats- baner.

I forbindelse med forannevnte arbeid har man sett det som en viktig ting å nå fram til en nØyaktig »måle- stokk« for kvaliteten på alle stadier fra f.isken er levende til den finner anvendelse som menneskefØde eller guanovare.

For å kunne lØse denne del av oppgaven vil der bli opp- rettet to mindre labor3.itorier, ett i Hull og ett i Grimsby.

nisse Laboratorier vil få direktiver fra Ministry of Food's vitenskapeLige rådgivere i nØye samarbeid med den fiskeri- inspeksjon ~Som i angjeldende fiskehavner er underlagt de

1 ok ale helsemyndigheter.

Når man fØrst har nådd fram til en slik »målestokk<<

ior kvalitet er det meningen å anvende den for å fastslå c.len forringelse som oppstår etter hvert ledd i behandlingen av fisken ombord, ved ilandbringelsen og under distribusjonen.

Hvor »målestokken« viser at særlig stort kval.itetstap opp- står blir elet oppgaven å finne råclgj er der mot den uheldige utvikling.

Der vil formodentlig gå atskillig tid fØr eventuelt prak- tisk brukbare resultater oppnås ved ovennevnte tiltale. Imid- lertid mener jeg at elet i seg .selv er bemerkelsesverdig ;:.t så mange britiske myndigheter tar et felles lØft med sikte på en bedni111g av kvaliteten i de bri.tiske fiskefangster. Det forbrukende publikums krav til fiskkvaliteten har i år, som

Nr. 41, 14. oktober 1948 Fisk brakt i land i M ø r e og Ro m s d a l fylke i tiden l. januar-2. oktober 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

^Saltet/

H~~~e-IHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ¹}929 856 ^- 62 11 -

Sei ... ²)4 543 3 457 285 36 35 691

Lyr ... 3 3 ^- - - -

Lange ... 2 706 l 728 ^- 978

-

^-

Blålange ... 225 142 - 83 -· -

Brosme ... 1504 888 - 616 - -

Hyse ... 545 545 - - ^- -

Kveite ... l 014 l 014 - - - -

Gullfl., rødsp .. 17 17 - ^- - -

Smørflyndre ... 12 12 - - - -

Ål

...

'

...

18 18 - - - -

Uer (rødfisk) . 3 3 - - - -

Makrell ... 9 9 - - - -

Skate, rokke .. 213 213 -- - - -

Annen fisk ... 75 75

-

^{- -}

Håbrand ... 44 44 - -

-

^-

Pigghå ... l 020 l 020 - - - -

Hummer o . o • • 60 59 ^{- -} l

-

Reker

.... . .

^{. 41 41 - - - -}

Krabbe ... 1145 547

-

^{- 598}

-

- - -

I alt 14126 ³)10691 285 1775 645 691 Herav til:

Ålesund ... 5 018 4 061 - 957 ^- - Kristiansund N. 2 647 2 434 - 123 88 2 Smøla ... 1!)997 532 - 32 80 314

Bud-Hustad 443 253 ^- 150 40 -

Ona- Bj ørnsund 618 482 - 136 -

-

Bremsnes

...

l 730 1471 - 29 17 213

Haram ... 232 102 - 4 126 ^-

Søre Sunnmøre 1234 596 - 345 292 -

Grip ... 626 176 285 - 3 ^-

Kronstad4) .... 581 581 ^~ - - -

Lever 4 7 38 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 39 tonn. 3) Herav levende 479 tonn.

4) Tillegg 26/4-8/9.

jeg allerede ved forskjellige hØve har påpekt, vært jevnt stigende i Storbritannia. I alminnelighet må eler regnes med at f.i.sk som importeres til Stor bDitC~Jnnia kC~Jn videreselges 1. v importØrene til full 1naksimalpris bare når kvaliteten står minst på hØyde med gj ennomsnittskvaliteten i de britiske fangster som ilanclbringes samtidig.

Brislingfisket i Bohuslan.

Brislingfisket i Bohusliin har nå pågått i vel to uker.

Utbyttet har hittil vært meget dårlig. Det snurpelaget som har gjort den beste fangsten har fått 7 5--80 kasser. For Øvrig holder resuLtatet for de fleste båtene seg på et nivå av 50 til 25 kasser, og ela kvaliteten hittil har vært mindre god, er elet ikke oppnådd annet enn minimumspriser, sv.

469

Nr. 41, 14. oktober 1948

Fetsild og småsildfisket 1/1-2/10 1948.

Nordre distrkitl) Søre distrikt²⁾ Samlet fangst

FetsHd³⁾

l

^{Småsild Fe.tsild3)}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... -- ^{l 365 58 678 47.39 58 678 6104}

Saltet ... ^{442 2129 7 528 3192 7 970 5 321}

Hermetikk ... '.

-

^{1323 611 98 437 611 99 760}

Fabrikksild ... ^{2 257 123 908 79 552 326 550 81 809 450 458}

Agn ... ^{1951 3 247 25 538 12 026 27 489 15 273}

Fersk innenlands ... ^{395 89 9 309 15 544 9 704 15 633}

Total 5 045 132 061 181 216 460 488 186 261 592 549

l) Ensbetydende med Notfiskarsamskipnadens Salslags distrikt. - 2) Ensbetydende med Noregs Sildesalslags distrikt. - ³⁾ Inkluderer forfangstsild.

kr. 27 pr. kasse for l. kl. og sv. kr. 22 pr. kasse for 2. kl.

vare. På grunn av de .små fangstene har lØnnsomheten ikke vært tilfredsstillende.

Bestemmelsen om at fangstkvantumet begrenses til 20 kasser pr. mann og uke har ikke vært aktuell i hØst, men begrensningen omfattes likevel med velvilje av fiskerne, da en ikke hvet hvordan det kan bli med fangsten senere.

I fjor ~tartet nemlig brislingfisket under ennå dårligere forhold - det gikk hele 7 uker fØr en hadde nevneverdig kjenning. Deretter bedmt det seg hurtig og fjorårets brislingsesong betegnes stort sett som god.

Brislingsfisket beskjeftiger for tiden mellom 400 og 500 mann.

De svenske sildefiske ved Island.

Det opplyses at det svenske Isl.anclsfisket er slutt for i år og at de fleste av fantØyene er kommet tilbake. Flåten bar bestått av 59 fartØyer, den .·stØrste fra Sverige hittil.

Fisket oppgis å ha vær,t middels godt, men nokså uj amnt. Flere av fartØyene fikk straks full last, men elet var også mange som måtte gå hjem med et stort antall tomme tØnner.

I 1947 fikk 46 båter tilsammen 31389 tØnner. NØy- aktige oppgaver før inneværende år foreligger ikke ennå, men Islandsfiskarnas Forening har opplyst at fang-sten hi,ttil har vært 38 500 tØnner. Den beregnete fangsten for de 59 båtene som ble rustet ut for ^Island~ var 47 240 tØn- ner. Hvorvidt dette målet er nådd, er det altså for tidlig å kunne si noe om.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 25. september ble det i !.-L>llancl lland- hrakt tils. 36 012 tnr. fiskepakket saltsild samt 139 050 kg fersksild. Siden .sesongens begynnelse den 18. mai er elet blitt ilandbrakt 219 313 tnr. matjessild, 96 741 tnr. full- sild, 72 342 tnr. overgangs.silcl, 5.743 tnr. tomsild - tils.

394 139 fiskepakkete tØnner hvortil kommer l 47 4 283 kg sild ilandbrakt i fer·sk stCI!ncl.

Vil Storbritannias nåværende knapt forsynte fiskemarked få dekning gjennom øket innsats i farvann ved Grønland?

Det er sannsynlig, skriver »The Fishing Nev.rs« den 2.

oktober a.t »Northern Gem«s og Northern Duke<<s avre.ise til GrØnlandsfarvann forrige uke vil fØre til at flere av Grimsbys store og hurtiggående trålere vil komme til å sØke hen til disse farvann i sin sØken e.tter stØrre fiske- fangster.

Hullertrålere, som nå i 2 måneder har ,tatt den 2000 n. m.

lange turen til GrØnland, rapporterer rike fangster.

Den landsomspennencle fiskeknappheten fortsetter og mange av sl<iipperne på Grim:Sbys 120 .trålere for fjerne farvann venter at også de når .som helst vil bli beskikket på GrØnlanclstur.

Mange av disse skipperne, opplyser »Grimsby Tele- graph«, ser GrØnlanclsfiske ,som den eneste utvei til å .gjØre havn med mer lØnnsomme fangster og til å lindre forsy- ningssituasjonen så lenge som det er sesongmessig stille på andre felter og fangsten på KvitsjØfeltene er innstillet.

Linefiske etter kveite ved GrØnland - som ble drevet i stor utshekning fØr krig.en ·--· ble prØvet for 18 måneder siden av Gr,imsbytråleren »Consbro<<, men ble avbrutt, ela maksimalprisen på kveite ikke var hØy nok til å sikre et lØnnsomt utbytte av lange kost:'ore turer.

Skipper

J.

C. Manger, som fØrte »Consbro« og har atskillig fØ''rkrigserfaring fra GrØnlaclsfi.ske, opp¹lyser at torskeforekomstene eler er overmåte rike.

»Trålere som går til GrØnland vil komme snart tilbake lastet til opp under lukekarmene n1ed fin torsk, som mar- kedet vil kappes om å kjØpe«, sa han.

Knappheten i fiskeforsyningen fm·voller o1gså megen bekymring i Hull, hv.or kjØpmennene flere dager i forrige uke stod uten et »ben«.

Sesongpreget knapphet anses i Hull som hovedårsaken, men elet kan heller ikke være tvil om at tapet av KvitsjØ- feltene har sin s.tore innvirkning på situasjonen. Tapet vil fØles tyngre ettersom tiden går og andre felt blir ovet be- skattete.

11

Kl KEM

MEK. VERKSTED OSLO

Telegramadresse : PREST O Rikstelefon . . . 41 64 99 Verkstedet ... 41 21 73

FRYSERIANLEGG

Fl LETERINGSMASKINER

s ^l

10-400 HK 1-6 CYLINDRER

AKTIEBOLAGET

JØNKØPINGS MOTORFABRIK

JØNKØPING - SVERIGE Representanter:

BRØDRENE ANDERSEN,

Drammensveien 164, Skøyen, Oslo.

Herr Anton Arvesen, Engenes.

SLEIPNER-MOTOREN

er alltid foran Gullmedalje 1930

Sleipner Motorfabril{ A.s. Fredriksstad

TELEFON 3035

HoLMESTRAND SARDINE CO. A.S

HOLMESTRAND Nedlegging av alle s,:rter hermetiske fiskeprodulder.

Tel.adr. Sardineco Spesialitet: Brisling og sild i olivenolje eller tomat sam:, Telt>fon 125 og røket sild, ansjos, sildefilet, gaffelbiter m.m. m.

Fabrikker i Stavanger, Kopervik, Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsoerg.

SVEIS & FLYTEKRAN A.S "' Bergen Elektt isk svetsnmg o! flytekran <cLabon>

!{ontor: Christiesgt. 5-7 (tlf. 14 755) Verksted: Georgernes Verft (tlf. 12 360

Nr. 41, 14. oktober 1948

Spar ikke på skillingen og la daleren gå.

Bruk heller barkeehstrakten

"CALDACUTCH"

Det Jønn:or seg, for redskapene varer lenger.

Spør Deres leverandør etter

"CALDACUTCH"

som er framstillet av ve1·dens ledende produ- senter av barkestoffer.

Importagenter:

A.s Norsk Argentinsk Handelsl<ompani

Postboks 325, Bergeu Telegr.adr. "Argentico''

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter,

hvaln

fangst og andre produkter av fangst i jan./juli 1948.

På grunn av korreksjonsfeil -settes fØlgende avsnitt igjen (jfr. »F. G.<< nr. 40, side 456).

Fisk og fiskeprodukter

Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt Hval, bott1enose, sperm. tran

og olje ... , ... . Degras ... , ... . Herdet fett ... . Hvalbarder ... . Hval guano ... .

Litteratur.

Juli 1948 Verdi 1000 kr.

10 427 22 8 336 21 18 806

Jan./ju1i 1948 Verdi 1000 kr.

361 43 619 113 65 718 68 117 109 996

Scotland's Unique Trawler the Fairfrce. The Compa.ss, Vol. XX, No. 3, 1948.

Trcnvler.s for Greenland. Eish Ne·ws, No. 1851, p. 6.

Aberdeen 1948.

Sanford, F. Bruce and Kelshaw Bonham: Relationship between body length of grayfish and vitamin A in liver. Commercial Fisheries Review, Vol. 9, No. 9, p. l. vVashington 1947.

Une nouvelle pompe de dechargement du pois.son. Peche marit., No. 846, p. 331. Paris 1948.

U sine fl.o-ttante de traitement du poisson. Peche marit., No.

846, p. 330. Paris 1948.

vVillans, Kyrie \l\1.: l-Iints regarcling cons,truction of fish boxes. vVhy not metal spray ~~rood? Fish Nev.rs, No.

1851, p. 11. Aberdeen 1948.

~ -...J l\)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar 25. september 1948 og uken som endte

25.

september.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk

l

^Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 4061 4064

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

^{2 -}

- - -

²

-

^-

- - - -

⁴⁵

^{- - -}

^-

^{- - -}

Oslo ...

- - -

^-

-

^{- - -}

- - - -

^{326 263 3 l 41}

-

⁶

-

Kristiansand S . . . . 117 89

- -

²⁸

- - - - - - -

¹⁵⁶⁶

- - - -

^{1541 l l}

Egersund

...

3 722 3 722

-

^{- -}

- - - - - - -

⁷

- - -

^-

- - -

Stavanger ...

- - - - -

^- 3 359 1916 1301

-

¹⁴²

-

³¹

- - - -

^-

-

²

Kopervik ... 413 413

- - -

^{- 480 305 125}

-

⁵⁰

-

⁸

- -

^{- - -}

- -

Haugesund ... 38 238 26 263 11736

-

²³⁹

-

2 013 1380 497

-

¹³⁶

-

^{141 8}

-

^{25 31 55}

- -

Bergen ... 44420 12130 30 603

-

¹⁶⁸⁷

-

5 077 2 460 2175

-

⁴⁴²

-

^{8 474 3 481 126 553 2 261 - 395 163}

Florø

...

3 855 3 619

- -

^{236 - 335 233 102}

- -

^{- 7}

- - -

^l

- - -

Måløy ... 2 574 2 021

- -

⁵⁵³

-

^{634 342 227}

-

⁶⁵

-

^{1223 112 132 2 13}

-

^{43 7}

Ålesund ... 14 890 2 244 12 314

-

³³²

-

7 830 2 815 4 017

-

⁹⁹⁸

-

^{2 238 760 556 19 225}

-

^{116 Il}

Molde ... 59 -

- - -

^{59 761 323 407}

-

³¹

-

^{lO 3}

- - - -

^{2 -}

Kristiansund N.

.. - -

^-

- - -

^{1217 365 843}

- -

^{9 393 120 9}

-

²³

-

^{41 13}

Trondheim ... 103

- - - -

^{103 672}

-

⁶¹⁰

- -

^{62 3 321 1682 41 36 876 - 329 162}

Bodø ...

- - - - - - - - - - - - - - - - -

^-

-

^-

Svolvær ...

- - -

^-

l

- - - - - - - -

^{1922 l 763 l 26 9 - 28 32}

Tromsø ...

- - - -

^-

- - - - - - -

^{3 866 1914 16 191 1141 - 300 52}

Hammerfest ... lO

-

^-

- -

^lO

- - - ^{- - -}

^{l 094 314 2 117 322}

^-

^{9 2}

Vardø ...

- - - - - - - -

-- l

⁴⁰

^{- -}

^{2 845}

805

-

^{56 1764}

-

^{36 11}

Andre ... 47 7

-

^{643 39}

-

^{lO 54 183 247 21}

M M, Å K T B g, T H V

I aJt.~ 108450 50 508 54 653

- l

³¹¹⁵ 174 22378 10 139 10 304 - 1864 71 28160 11264

886

^l 036 -6761 l 779 1553 477 luken~ - - - -

- - .. 1__ -~-- _ _ __!Ql ^{6 - - -- - 1 -}---si ^{I l 3}

-

^-

-

^{- - - - - l}

---~---·-···-····---

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil ⁱ år.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rnnd- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt fisk i al1

• filet torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER - - - - - - - - - - -

Stat. nr. 4174.518.19

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420 421 Stat nr Stat. nr

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422 423:4.31 6 433-38 439-43

8.112.13.15 ^l

. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn \ tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

rednkstad ... 4 5 - - - -- - - -

>lo . . . - - 2 - - l - 8 l 179 4 - - - 175 - - -

ristiansand S.. .. 7 - - - 16 2 - - - -- - 2 - 19

~ersund ..••.... - - -

7 - - - - - - -

avanger . . . 8 - - - 21 701 - - - 9 - - 642 50 - -

opervik. . . . 8 - - - 247 - - - 102 - - 145 - - -

augesund . . . . - - 3 15 - - - - 4 355 - - - 355 - 16 -

~rg-en. ... 108 l 174 395 589 40 68 110 10 995 198 44 144 17 3 5 437 147 4857 1302

.orø . . . - - - 6 - - - 14 - - - 14 - - - - 12 -

åløy . . . 3 - 21 869 - 2 - 2 ] 7 97 - - - 29 - - - 68 - 95

lesund . . . - - 151 211 16 6 6 42 119 661 136 185 - 9 - - 9 322 343 8 897

olde ... - - - l - - - - 4 - - - -

ristiansund N. . . 2 - 3 151 - 2 l 8 20 3 232 l 390 243 629 328 - 2 234 406 68 14 207

:ondheim . . . - l 73 l - 26 l 90 3 846 678 - 70 32 6 - - 60 75 -

)dø. . . . - - - 2 025 725 406 613 108 30 - - 143 - 2 118

rolvær . . . - - 4 - 2 - - l 56 l 903 808 147 556 131 28 29 - 204 909 -

:omsø . . . • . . . - - 83 - - - 46 123 - 1388 705 290 174 199 19 - - l 97 -

ammerfest . . . - 2 16 - - - 310 - - l - l - - - -

:trdø . . . - l 6 - - - 156 10 - 4 - - - - 3 - - l - -

[ldre.... .. . .. .. . 74 - - - - 2 - 5 8 47 43 2 l - - - - l - l

z

....

-

~ ^f'- 0 :::z;-

-

^{o C"}

CD ....

....

~ 00

~ -.J

w

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... .

o

F K.r E

s

F H B F M Ål M K T B

s

T f

\i A

Ialt.~

I uken*) ....

TOLLSTEDER

edrikstad ...

lo ...

istiansand S. . ..

er sund ...

Lvanger ...

pervik ...

ugesund ...

rgen ...

•rø ...

.løy ...

~sund ...

Ide ...

istiansun d N. ..

mdheim ...

dø ...

:~]vær ...

)ms ø .... -

...

. mmerfes-:. ...

rdø ...

dre ...

I alt . . . I uken~

s~ltdet ^{Saltet Saltet Saltet} Saltet NSaldte_t _Slaltdet Saltet l Krydder l Kryaldder l Sfa}tet • Saltet l R<Jykt l Hummer l Reker l Andre l _H:~e- ISildemeliFisl<emell Tangmel SI vårsild storsild fetsild skjærsild or SJø- ¹⁵ an s- brisling sild s tet Isk rogn sild skalldyr ¹ <

i alt _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ _ _ _ _ _ _ _ brislin~ ~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ i alt _ _ _ _ _ _ _ _ _ :::.t. nr.

467.-468 470.-•71 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St::tt. nr. Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.l<;tat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.

444n 4441 4449 4443 444. 4446 4446 4441 4451 445₂ 4461-560 47231-z 460 466 469

l tonn tunn

53 - 34 -

tonn

23 41 411 - l 981 l 955 26

869

7851 -

lO 815 9 277 828 16 409 12 212 3 385 24 822 3 247 20 822 4 377 741 3 636 l 157 160' 935 14 615 2 693110 880 2 229 199. 2 030 3 881 l 40411 2 477

289 - Lt8

7 9

7

tonn tonn

11

5 19

241

9

t0nn

2 tonn

53

84 710 807 732 62 l 042

tonn tonn

lO 393

}4.2

256 6 61

tonn tonn

4 77 6 lO 45 139 l 011 537 400 4 35 2

:81

5 1428 1253 958 27 690

tonn

305 758

tonn

7 22 159 36

tonn l

20 58 58 149 20 l 4·1 7 60 3 37 178 4 4 166

tonn

5

44

Stat. nr. !Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.

4 73-97 12131 1213. 1226

tonn

723 301 14 639 525 l 076 6 693 429 214 472 841 1787 38

ton

lO O 990 960 65

120

tonn tonn

15

805 170

125 5

45 242 1424

263 5 2511 4 8701 3621 l l - l - l 18 l - ^l 30 l l ' 24 l 2 l - l 6 • 1581 - l 411

86 839 37 584; 45 459 267 ^l 19 2 3 508 l 898 l 2 294 1_4._~~- l 063 - 230 964 - - 4 - 9 - 28 14912 23513 077 l 417

l 797 20 - -- l - - l 777 l - l 379 - l l 2 8 13 20 389 981 149 16

400

Damp-

Blank-

B=-~

^{B<un· Bottl~}

l l

Avf.U~ ^Sel·,

Andre medisin- Rårnedi- Kveite- Selolje nose og Sil?-e- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- Guano kobbe- Annet

fo.rstoffer tran sin tran - - - -tran blank tran tran Hå tran oljem.v. sperma-"ttolj• i _ _ _ olJe grakse tran- fett m.v. syrer lim klappm. skinn og 207.461-65 Stat. nr. - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.J Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr. Stat. nr_ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1502.20n.22¹

Stat. nt.

1214-16. 15031•2 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1514 1542,-. 1546 1547 16.31. 1901n 2318.1.9 2320.21.4724-

23. 28.314.32 :

tonn l ^{hl hl hl hl hl hl kg hl hl hl hl} tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - . - _- 61 - -

- - -

^{288 - 27 428 - - -}

- -

^{4) lO 344.}

-

20 1572 - 2 271 4 002

-

2 245 16 769 2 413 l 749

-

^{2 419}

-

-

-

⁶

-

^{l 75}

-

- -

^-

- - -

^{- - -}

-- - -

^{- -}

- - -

^{- -}

-

-

- -

- -

-

-

-

-

- - - -

^-

- - -

^-

- -

15 224 - - -

- -

^{- -}

- - -

-

-

^{- - 185}

-

^{13 -}

- - - - - - -

^{- -}

- - - - -

^{- - - - -}

-

2)744 - - -

-

-

- -

^- - -

-

^-

- - -

^{- - 5}

-

236 23 908 706 86 484 5 397 42 7 556 1408 3 182 103 17127 lO 753

-

¹³

- -

^{-· 156 74}

-

- -

- - - - - -

^{- -}

^{- - -}

^-

^{- -}

^-

^-

^-

^-

35

- -

^-

- - - - -

^-

- -

^-

- -

^{- - -}

- -

-

^{18 827 - l 055 20 -} 330 9 505 517

-

^{7 592 5 - 8}

-

^-

-

^{2 2}

-

-

^{- - -}

-

- -

-

-

- - - - - - -

-

- - -

-

^{2 679}

-

¹¹⁴⁴

- - - - - -

^{- -}

- -

- 156

- -

³

-

- - -

^-

- -

^-

- - - - - - -

^{- - 175}

-

¹²

-

- - - - - -

^{- - -}

-

^-

- - -

^-

- - - - -

3)604

- -

⁸⁵⁹

- - -

^{- -}

-

^{- -}

-

-

- -

^-

-

²

-

-

⁷⁹⁷

-

^{2 534 57}

- - -

^{57 -}

- - - - - -

^-

-

¹³²

-

- - - - -

^{- -}

- - - -

^{- -}

- - - - - - -

- -

^-

- - -

^{- -}

- - - -

^{- -}

-

^{- -}

- -

25 22 - 29

-

^lO 215 15 216 - 27 021 - l 126 4 812.

-

-

-

⁵⁰

-

^{6) lO 742 -}

1679 48 029 706 94 376 ~ -s2 JO 346 42 898 6169 28 873 ~~5 007114 303132-2401 21 l

162 410

159 21404 -

~ 877 -

-ru ---m -ru

^{- - - l - -} 620

-

2) Rognmel, tariff nr. 1225.₁^. 3 ) Leverme1, tariffnr. 1215. ⁴⁾ Hvaloje, tariffnr. 1502.1 • 6) Andre fiskeprodukter, herav 10 727 tonn hvalolje.

2

~

...

~

o·

o

:A' _O"

(]) ...

<O

~ (X)