34. årg. Bergen, Torsdag 21. oktober 1948. Nr. 42

Fi

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 21. oktober 1948. Nr. 42

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. ar.

Ann on se pris: Prist a ri ff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 16. oktober.

Værforholdene i uken som endte 16. oktober artet seg for Nord- Norges vedkommende noe bedre enn i de nærmest foregående uker.

Fisket har også kunnet fo1·egå i mere skjermete farvann

i

Trøndelag, mens det for det øv1·ige Sør-Norges vedkommende har vært det samme uværet smn tidligere. I ukens løp har det vært tatt en del sn1åsildfangster i Troms og fangster av hermetikkvare på Helgeland,

i

Namsen og Trond- hehnsfjorden. Brislingfisket med trål

i

Skagerak var mindre enn i fore- gående uke. I Sogn og· Nordfjonl har det vært tatt noen brislingfangster n1ed snurpenot. Bankfisket ligger fremdeles nede. Likedan har det vært med håbrandfisket. Seisnurpefisket i Finnmark var tildels bra, likeledes i Troms. Ellers er det ikke særlig fa1·t over fisket

i

disse to fylker.

Det ha1· vært bra med levendefisk på Helgeland og i Nord-Trøndelag.

Kystfisket ellers langs sørkysten har vært smått. Det er bedring i krab- befisket, og hummerfisket gå1· det bra med.

Fet sild- og småsildfisket.

N otfiskarsamskipnaden nre1der fra Harstad at snurpefartØy med ekkolodd har avsØkt Alta og Rep-·

parfj ord i Finnmark uten å finne sild, FartØyet for- sØker seg nå på Lal\Jsefj ord. I uken har det i Norrl- Norge på SØrfjord i Malangen vært opptatt 75 hl n1atsild, på Bergsbotn, Senja 340 hl, Torsken, Senja 430 hl, Sifjord, Senja 1310 hl, Kasfjord 300 hl alt småJsild 20-34 stk. pr. kg anvendt til sildolje. På Skjon1en i Ofoten er det opptatt 250 hl 20-34 stk.

til krydring. Fra SandnessjØen ·meldes låssatt og under opptak 3000 hl hermeti.l<Jkvare, hvorav 60 pst.

10-12 centimeter og 40 pst. 9-91!2 cm. Fra RØr··

vik meldes på samn1e måte om 2000 hl stengt på N amsen. Denne inneholder 20-30 pst. utkast.

I Trondheimsfjorden har det i uken foregått kcus6ng uten stØrre tyngde for StjØrna, Bjugn og Innherad. Silden på I11nherad er direkte hovet snur-

pesild, som overveiende n1est er levert til sildolje.

Det er imidlertid nå stor etterspØrsel etter agnsHd til Troms og Finnmark, hvorfor denne småsild framtidig mest vil bli reservert til agn. I distrik.tet er det i uken tils. opptatt 143 hl fetsild og 6144 hl

sm~sild,

hvorav til eksport 97, s•altet 27, krydret 518, hermetikk 3128, agn 68, fell·sk innenlands 422 og f·abrikkvare 1884 hl. På MØre og i Bergens- samt Haugesundsdistriktene har det vært tatt noen små- slumper -været har hinch-.et. I Noregs Sildesalslags dis·trikt ble det i uken opptatt tils. 506 hl fetsild og 6941 hl sn1•åJsild - tils. •siden sesongens begynnelse 19 836 hl fetsild og 473 949 hl småsild.

Tråls-ildfislcet.

Det meldes nå· oppfisket tils. 59 400 hl, hvorav

saltet ombord 46 835 hl, ilandbrakt fersk 12 488 hl

og levert sildolje 77 hl.

Nr. 42, 21. oktober 1948

B ridingt1'åling.

.

Fra Fredrikstad meldes det at trålingen etter bris·- ling i Skagerak i siste uke har falt .mindre heldig ut.

\1

ærforholclene har vært dårlige .og driften kortvarig.

Det synes også

~som

om bri,slingen muligens har hevet seg fra bunnen.

/?ris! i Il .ff fis/(t'l.

I Luster i Sogn ble elet torsdag og fredag i sisrte uke stengt 2200 hl pen sardin vare. Natt til 19. okt o-·

ber ble elet ytterligere stengt ca. l 000 skj. I Stryn i Nordfjord hle det i n1idten av uken til Y. oktober stengt en del storbrisling. Senere har fisket fortsatt med småfang1ster, men bri,s1ingen er etterhvert

bli·~t

oppblandet 1ned mussa

og

heste-makrell. Av ren vare skal det være stengt ca. 3000 skj ., hvorav kryd- ret ca. 600 tØnner. I alt har sardinindustrien pr.

9. oktober mottatt 382 357 skj. brisling, hvorav 303 033 skj. prima vare sam1t 16 334 skj. blanding, hvorav 15 654 skj. prima.

Uau/(fiskct

Ålesund melcler at 2 båter forsØkte seg på Aktiv- nes.set i siste uke. V æret sa,tte hurtig en stopper for forsØkene som resulterte i 2000

og

1500 kg kveite.

Av fisk har fy1ket i siste uke hatt om lag 30 tonn, hvorav 3,6 tonn sei, 3,9 tonn kveite, 2,7 tonn skate

og

l 0,3 tonn hå. MålØy melder om ubetydelig fiske med ukefangst l, 5 tonn fisk.

Fra Andenes n1eldes at dert har vær·t mer stille den senere tid. Det har foregått noe juksafiske etter torsk

og

linefi1sl<Je etter lange. Den 19. oktober tok en imidlertid til n1ed fonsØksmessig fiske et,ter sei med garn. Tron1sØ n1elcler at det ikke har foregått bankfiske av betydning. I uken ble byen tilfØrt tib.

21 tonn f·isk, hvorav 15 tonn sei.

Grønland.

»Anders Liaaen« er nå hjemkommet fra Vest- GrØnland til Ålesund med 110 tonn .saltet torsk, ca.

5 tonn kveite og 23 fa:t tran.

l J åb ra·fulfisl~et.

Det er i uken blitt landet en enkelt håbrandfang!3t på 4000 kg i

K~opervik.

På MØre er elet ilanclbrakt 600 kg i tilfeldige fangster. V æret har vært rent umulig·.

S eisnurpef'isket.

Fra Finnmark meldes det at det i uken i Nordkyn- områclet ble tatt snurpefangster på l 000 til 46 000 gjennomsnittlig· 20 000 kg på Oksfj ord og Lakse- fjord. I MåsØyområdet ble elet ved Gjesvær, Rygg-e- fjord, Bakfjord

og

Snefjorcl tatt 16 fangster på 8000 -30 000-16 000 1<'g. I Hammerfestområdet ble det på SØrØysund og i området fra Mylingen til Sletnes-·

fjord tatt en del fangster på 4000-45 000 kg samt

i

Hasvik på Akkar- og Breivikfj ord samt utfor SØr- Øya tatt 11 fangster på 4000-25 000 kg. Fylkets fangst pr. 9. ol<:itOiber er på 20 224 tonn, hvorav blant annet i;set 3143, saltet 8899, hengt 5054 .tonn. I siste uke ble det meste iset. Fra TromsØ n1elde,s

a~t

en har hatt til dels .gode og tallrike fangster på opptil 20 000 ·kg s.ei ,for SkjervØy og Senja. Det meste er

1

set i distriktene.

Fra NordmØre meldes at det fredag 15. ble

snu~-·­

pet 6000 kg sei på Griptaren. Det dreiet seg om en enkelt

fangS~t,

som ble iset. FartØyene ligger og har ligget klar til å ta fatt i noen tid, men værforholdene har hindret og er fremdeles dårlige.

Levendefislc.

Det har vært bra fi,ske enkelte dager for både Helgeland og Nord-TrØndelag - 1nindre lenger sØr.

I uken ble Mas j Øen tilfØrt 3 5 000 kg levende torsk, Trondheim 50 000 kg og Bergen 18 500 kg.

Annet kj•stfiske.

Via TromsØ n1eldes at elet ikke er særlig fart 1 fisket med liner i Finnmark Det fåes noe hyse. En venter imidlertid Økende drift i tiden framover. Fra MØre

og

Vestlandskysten er det ikke gunstige mel- dinger on1 kystfisket. Til Kopervik meldes innbral<Jt en snurrevaclfang,st på ca. 4000 kg norclsjØhyse.

Fo.rek0'1.11stene var bra, men været tvang til vende- reise. Stavanger m.elder .om fang!S<t av 10 000 kg pir i fjordene innfor byen. Fra S.Ørlandet meldes elet om værhindring og mindre fiske siste uke. Fiske- partiet dreier seg om 30 000 kg sei og lyr.

Som nevnt ovenfor er det fra Andenes igangsatt prØvedrift med seigarn. Det ventes at i hvert faH 20 -garnbåter vil ta fa·tt straks, dersom seien er

3.

finne.

I-!'lt17Z111 erfislcet.

I Aust-Agder beg-ynner elet nå å ta slutt. De.t regnes i alt oppHsket ca. 60 000 kg og noe mer kom- mer til etterhvert. I Vest-Agder hvor fisket begynte 15. ok•t01ber har værforholdene vært dårlige, n1en det antas uten å kunne sies noe bes.ten1t at resulta- tene skal være bra. Prisen til fisker forskutteres som fØr med kr. 5 pr. :l<lg. I Sogn og Fjordane og på MØre

gå~r

det forholdsvis bra med driften. Åle- sund n1elcler .om et ukeparti på 3700 kg, pris ca. kr. 6.

Levendef~sklaget

.oppgir fØrs.tehåndsprisen tH kr. 6 for stØrrelsen inntil l kg, lm·. 3,50 for kjemper.

l? ckefisket.

SØrlandet ,melder om et rekeparti

i

uken på 8 - 1 O 000 kg·, .priis kr. 3,40 pr. kg.

Forts. s 482

Nr. 42, 21. oktober 1948

Fefsild og smc\sildfiskef 1/1-9/10 1948.

Nordre distrkitl) Søre distrikt²⁾ Samlet fangst

FetsHd³)

l

^{Småsild Fetsild3)}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ...

--

^{l 365 58 678 4739 58 678 6104}

Saltet ... ^{• l . l} 442 2129 7 555 3192 7 997 5 321

Hermetikk ... ' .

-

^{1323 611 102 789 611 104112}

Fabrikksild ... 2 257 123 908 79 634 327 840 81 891 451748

Agn ... 1951 3 247 25 538 12 576 27 489 15 823

Fersk innenlands ... 395 89 9 478 15 872 9 873 15 961

Total 5 045 132 061 181494 467 008 186 539 599 069

1) Ensbetydende med Notfiskarsamskipnadens Salslags distrikt. - ²⁾ Ensbetydende med Noregs Sildesalslags . distrikt. - ^{3 )} Inkluderer forfangstsild.

Fisk brakt i land til Finn m ark i tiden l. januar til 9. oktober 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

^{Saltet Hengt}

iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 35 915 6 320 344 17 337 ¹⁾ 11914 Hyse ... 11513 9 334 47 243 1889

c: . -'2)20 224 3143 8 8lJ9 5 054

"'el ... -

Brosme

...

^{354 124 - 63 167}

Kveite ... 1360 l 360

-

^-

-

Flyndre .... 349 349 - -

-

Uer ... 92 88 - 4 -

Steinbit .... 791 762

-

^{29 -}

Andre

...

^{2 2 - -}

^-

I alt 70 600 21482 391 26 575 19 024 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

21412 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 277 tonn. ²⁾ Herav 3128 tonn til

• fiskemel.

Situasjonsrapporter for september 1948.

Fra fiskeriinspektØren i NI Ø r e o g T r Ø n el e l a g, da- tert 11. oktober :

Værforholdene i perioden har vært ugunstige til dels med storm og stor ,sjØ .og dette har i vesentlig grad hemmet alt fiske både på kysten og bankene. K vei.teforekomstene ved Aktivnesset ser u.t til å være gode, icle.t båter som har driftet på dette felt har fått fangs.ter på opptil 5000 kg etter et par dagers drift. En regner med at det for.tsabt er godt med ifisk til stede. En del båter som i begynnelsen i måne- den gikk til FærØyane o1g Islanclsryggen hadde hele tiden ulaglig vær og dermed lite drift. De kom hjem med fangster fra 3000---7000 kg kveite. Samtlige båter er nå gjenkom- met fra sildefisket ved Island og forholdene tatt i betrakt-

Iland brakt fisk til Andenes i tiden l. januar-9. okJ tober 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... l 351 599 519 233 Sei. • l • • • • • ' • • • • • 494 288 153 53 i.. ange • • • • • l • • • • • 42 30 4 8

Blålange ... 178 109 59 10

Brosrne ... 167 90

l

^{43 34}

Hyse ... 86 83

-

³

Uer l • • • • • • • l . l • • 539 475 64 --

Kveite ... 83 83

- -

Blåkveite ... 314 312 2 -

Annen

...

^{3 3 -}

^-

I alt 3 257 2 072 844 341 Dessuten 2303 hl lever hvorav utvunnet 1007 hl damptran.

ning så er resul.tatet .f.or de fleste ganske bra. 2 båter som har drevet håkjerringfiske på V estgrØnland er gj enkommet med ca. 400 fat tran hver og resultatet må be.tegnes som tilfreclss.tillende. Håbranclfisket har vært dårlig men med enkelte bra fangster på opptil 17 tonn. Sildefisket har gitt lite utbytte, men det meldes at elet i T rØnclelag har foregått litt fiske med garn og at elet etter månedskiftet var særlig bra i OplØfj orden, V al vågen og Flo sand. Det meldes at elet og.så delvis er tatt litt sild enkel.te steder i Vikna med fang- ster opptil l kasse pr. garn. I Kolvereid er det tatt en del småfang.ster med no1t, men denne har vær.t blandet med små- sild. Det er bra deltakelse i krabbefisket, men fang.stene har ikke vært særlig store hittil, ela krabben på denne tid går på .grunt vann og således er ,spredt, men fiskerne reg- ner med at elet blir mer samling på den når elet lir litt lenger på hØstten og således også stØrre fangster. Kystfisket for Øvrig har vært smått.

Nr. 42, 21. oktober 1948

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval ..

fangst og andre produkter av fangst i jan./aug. 1948.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . HermetHck ... . Dyriske forstoffer unntatt hvalkjøttmel ... . Tran av fisk, vesentlig torsl;

Tran av fisk, annen ... . Fiskelim ... . Rogn ... . Klareskinn . . . . ... . Melke, silderisp o. a. pro-

August 1948 Verdi 1000 kr.

16 009 12 524 l $06 5 306 2 801 23 688 3 dukter . . . 28

Jan.faug.

1948 Verdi 1000 kr.

218 297 86 496 2 105 44 007 J4 871 419 1268 42 235 Andre f6rstoffer (fiskevarer) 117 117

1 - - - :

l

^{367 857}

Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hval, bottlenose, sperm. tran og olje ... . Degras ... . Herdet fett ... . Hval barder ... . Hvalguano ... .

A n d r e p ro d. av fangst:

Seltran .. , , ... . Skinn av sel, kobbe og

38 805

4 773 2 9135

1 - - - -

13 910

1---

75

361 48 392 115 74 853 68 117

l 123 906

1529 klappmyss . . . 109 330

1 - - - 1 184

Svenska Fiskarnas Studieforbund.

l 859

Ut-

landet.

Eorbunclet holdt årsmØte på Katrineborg Folkhogskola i Halland 3. okt. Det ble meddelt at forhundet har overtatt N autiska Brevslwlan i GØ1teborg og at den i framtiden skal drives for fiskernes regning. Kurset i navigasjon, som ut- danner fiskeski.ppere av l. klasse, skal få andre kurs ved siden av seg, blant annet i motorstell. Av særlig interesse er et kurs om ekkolodd, radar og perifon. Imidlertid skal forbundet ildce bare arbeide med rene yrkesfag, det vil også ta seg av !fiskernes almenutdannelse.

Som stuclierek.tor er ansatt en av Sveriges ledende skolemem1, tidligere rektor ved \f\T enclelsbergs Folkhog- slmla,

J

ustus Elgeskog. Han lwmmer til å ha overoppsynet med forbundets hele virksomhet.

Det ble opplyst at Fiskeriskolen i Lysekil begynner 15.

november med korte kui·ser.

17 372 fiskere er tilsluttet studieforbundet. Styrets for- mann er redaktØr Stig Erikson, GØteborg.

Riksforbund for Sveriges fiskere.

»Sveriges Fiskares Riksforbund« ble konstituert i Gate- borg den 25. sept. Det nye forbundet er en upolitisk organisa- sj.on for svenske fiskere som er kollektivt organisert i sen- tralforbund og lensorganisasjoner eller Økonomiske sam- menslutninger av liknende art, og har til formål å fremme fiskernes Øko~1omiske og sosiale interesser.

Til formann i styret valgtes riksdagsmann Birger Ut- bult, ØckerØ og til nestformann herr Hilmer lVIyr₁gren, Hudiksvall. Til sekretær og kasserer valgtes kontorsjef Carl Zander, V~istkustfiskarnas Centralforbuncl, Goteborg.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 2. oktober ble elet av svenske fiskere ilandbrakt 233,3 tonn garnsilcl ta,tt på Koppargrunn, 747,7 tonn trålsild tatt på Flaclen, nordvest av Skagen, Halseban- ken, Haken og ves1t av Hamnesskiir og dertil 1,2 tonn snurpesilcl tatt i Kosterfj orden. Samlet ukefangst var 982,3 tonn. Utenom dette opplyses at svenske fiskere i lØpet av septentber måned har ilanclbrakt i Danmark 1172,9 tonn trålsilcl, hvorav 782 tonn i Hir.tshals og 390,9 tonn i Skagen.

I uken som endte 9. oktober ble det ilandbrakt 204,4 tonn garnsilcl tatt på I~oppargrunn, 326,7 tonn trålsilcl tatt på Doggerbank, n.v. av Skagen og på Haken og dertil 3,4 tonn snurpesild tatt på Kosterfj orden. Siden sesongens begyn- nelse l. juli er elet blitt fisket tilsammen 18 576 tonn, hvorav 544 tonn garnsilcl, 18 027 tonn tr.ålsilcl og 5 tonn snurpes.ilcl, hvorav ilandbrakt i Danmark 1428 .tonn. Av den i Sverige iland brakte sild er 5083 tonn blitt saltet. I fjor på samme tid var elet ilanclbrakt tilsammen 22 459 tonn, hvorav 106 tonn garnsild, resten trålsilcl. Det var blitt saltet 10 562 tonn.

Klippfiskmarkedet slik Halifaks s2r det.

Maritime Merchant skriver 9. september at kystfiskerne nå finner forekomstene små. Torskefisket har vært dårl,ig og det har ikke gMt stort bedre med sildefisket. De _so~11 har drevet i Bay of Funcly har imidlertid fått bra med fisk o1g likeledes bankfartØyene.

Alt i alt er elet små forandringer i markedssituasjonen, • men til kommende år er det utsikter ,til betydelig hårdere konkurranse. Island var fØr krigen en betydelig faktor i saltfiskhandelen, men har etter krigen hatt en så god kunde i frossen filet i Russland, at pr.oduksjonen av saltfisk ikke har vært stor. Islands saltfiskproduksjon i 1948 oppgis å være ganske beskjeden med 200 000 qnintaler - en mengde som ikke har særlig virkning på verdensmarkedet. Men Russland har trukket seg tilbake fra filethandelen med Is- land og som fØlge av dette ventes det sterkt Øke.t islandsk produksjon av saltfisk kommende år. Det meldes at Is- la11cl har betydelige usolgte lagre av filet og små salgsut- sil(,ter.

I betraktnin1g av disse utsikter er elet sannsynlig at eksportØrene her i landet vil basere sine markedskalkyler på en samlet norsk og islandsk produksjon av l~ til 2 millioner quintaler kommende år sammenliknet med kan- skje bare halvparten herav i år.

Russlands innstilling av handelen med 'Island stiller et interessant spØrsmål. Russland er en betydelig konsument av fiskeriprocLuktter, men kjennskapet til stØrrelsen av Russ- lands fiskerier er liten. En har fått forståelsen av at elve- og innsjØfiskeriene blir drevet intenst og det er en kjens- gjerning at det foregår betydelige laksefiskerier på Stille- havskysten, men hvem har noengang sett en statistisk opp- g<we vedkommende Russlands fiskerier?

Deltakelsen i sildefisket fra East Anglia blir den største siden før krigen.

~:The Fishing Ne-vvs« skriver 2. oktober at minst 3500 skotske fiskere vil mØtes med over l 000 engelske fiskere i elet stØrste East-Angliasildefiske siden fØr krigen. HØst- sesongen for Yarmouth og Lmvestoft åpnes om 10 da:ges tid.

T hovedhavnen Yarmouth alene ventes skottene å ville mØte opp med 40 nye drivere, som vil bringe den derfra fiskende skotske flåte opp i 270 fart~~yer. Den skotske an- delen i den flåte på om lag 150 fartØyer som ventes å ville operere fra Lowestoft blir også stor.

Den samlete engelske og skotske flåte for begge havner ventes å ville nå opp i 460 drivere, hvorav godt og vel % skotske.

Et tidens tegn er Økningen i antallet motordrevne dri- vere, som på grunn av de hØye kullpr.iser påstås å ha langt lavere driftsutgifter enn dampdriverne. Minst % av de nykomne skotske fartØyer er motorskip mens 6 eller der- omkring er engelske.

Hovedtyngden av de skotske fartØyer ventes å samle seg i East Anglia i lØpet av kommende uke. Representc:m- tene for skotske saltere og andre firmaer starter samtidig på sØrturen. Skotlenderne Andrew Anderson og David Durrand vil komme til å lede He1-ring Industry Boarcls lokale stab.

Ekspertene har elet beste håp om at fangstmengden i 1947 på 241449 crans for Yarmouth og 164 867 crans for Lowestoft vil bli lettvint over,steget på grunn av den Øketc fangstkapasitet - dog er sildens veier uransakelige.

Nytt

moderne engelsk iilvirkeranlegg.

Det ventes at Storbritannias stØrste og mest moden1e tilvirkeranlegg vil kunne sette i gang driften om 2 måne- ders tid. Det har kostet 80 000 pund sterling og lig,ger på North vVall i Grimsby Fish Docks. Anlegget dekker et flateareal på en acre ( 4047 m²⁾ og har tatt 18 måneder \ bygge. Anlegget eies i fellesskap av

J.

Clayburn & Co.

Ltd. og Consolidate.d Fisheries Ltd.

Under bygningen har man tenkt på alt fra å skaffe en mer velsmakende rØkt britisk frokostfisk til å sØrge for tØrkerom for arbeidernes vå.te klær og kantine for ser- vering av varme måltider.

»A få nok fisk til driften blir det stprste problem på grunn av allokkeringen ennskjØnt Consolidated bar en stor trålerflåte«, uttaler direksjonen.

Karakteristisk for anlegigets produksjonsmetode er rØke- riets horisontaltunneler, som er stØrre enn noen tidligere konstruerte.

Den gamle type rØkehus - tårnhus - krever en hel natts drift for gj ennomrØking a ^\T fisken, og overlater det til rØken selv å finne veien smntidig som rØkeriarbeiderne stadig må klatre opp og ned i tårnet for å passe fisken under tØrkeprosessen.

Nr. 42, 21. oktober 1948 ftandbrakt fisk til Må 1 ø y o~ omegn i tiden l januar -9. oktober 1948.

Anvendelse Fiskesort i\ lengde

l l

het Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{221 221 - -}

Sei • t • • • ' l . . . . ' • • •

2)964 846 ^- 118

Lange ^{• • • • • • • ~ • l •} 885 792 93

l

I3rosme ' ' • • • • l • • • 97 92 5 ^-

Hyse ... 73 73 ^{- -}

Kveite ... ⁷¹ 71 ^- -

Gullflynclre ... ^{l l -}

Al

...

. . .

. .

.

^{3 3 - -}

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... 5 5 ^-

Håbnmd ... ^{~- - -}

Pigghå ... ¹) 1 808 1 808 ^{- -}

Hummer ... 7 7

l

- -

Reker ... 5 5 - --

Krabbe ... ~~9

- -

⁹⁹

I alt

!

4221

l

³

9261

^{98 217}

1) Herav 100 tonn til guano. 2) Herav 239 tonn levende.

Eksperimenter som har vært utfØrt med de nye tun- Deler har bevist at rØken som blåses inn av store vifter gir ensartet rØking, som ikke bare gir overflater9Jking, men smak av rØk fra overflaten helt til ryggbenet. Kip- pers, skårne fileter, og hyse vil være mer holdbare og få et penere utseende ved hjel p av den nye r56kemåte.

Ovnene er resultatet av 2 års eksperimenter utfØrt av Mr. Geo Holt og Mr. Harry Peers med a.s,sistanse av Torry Research Sta ti on i Aberdeen og man1ge andre kjente tek- nikere over hele landet. Anlegget danner praktisk talt et hele med rØkeri, fryseri, fer:skfiskanlegg og allslags inn·- retninger til beste f.or arbeiderne. (The Fishing News).

Dansk forening for fiskepropaganda,

IfØlge »Dansk Fiskeritidende<< er den bebuclete forening med .formål å propagandere for dansk fisk nå blitt til virke- lighet. På et mØte i riksdagen er elet blitt nedsatt et ut- -ralg, som skal tilrettele:gge foreningens arbeid inntil elet kan bli valg1t et hovedstyre og forretningsutvalg. Til ut- valget ble utpekt som medlemmer representanter for fisker- organisasjon ene, salgsorganisasjonene, konsen.resindustrien, detaljistene, forbrukerrådet og hsker.iminister>iet.

Den nye forenings formål er å drive propag~anda for Øket forbruk såvel innen som utenlands av dansk fisk og fiske- varer, å utbrecle kjennskapet til disse varers næringsverdi og arbeide for Øket forståelse av fiskerinæringens betydning for samfundets Økonomi. Det er meningen at foreningen

~~kal ledes av et hovedstyre. Det da1glige arbeid skal ut- fØres av et særskilt kontor med en direktØr i spissen. Til foreningens drift regnes elet forelØpig med et årlig belØp av om la.g X million kroner, som skal >tilveiebringes fra de interesserte organisasjoner, dog regner en også med be- tydelig stØtte fra legatins1titus joner.

På ovenomtalte mØte i riksdagen uttalte fi1skerin1iniste.r Christiansei1 blant annet at avsetningen av dansk fisk ikke

479

Nr. 42, 21. oktober 1948

hadde budt på særlige vansker i den senere tid, men at dette formodentlig ville endre seg, idet konkurransen i utlandet måtte forventes å bli sterkt ·skjerpet. Den knapphet på kjØtt på hjemmemarkedet, som lenge hadde gitt sal1get av fisk en så stor sjanse, ville neppe og forhåpentlig ikke vedvare.

Det gjelder å stå rustet til å mØte vanskene og derfor må elet iverksettes en msj onell propaganda.

New Zealand benytter seg av flyvend.e fiskerioppsyn.

New Zealands sjØfartsminister Mr. F. Hackett he-·

kj entgj.orde nylig at flyvende fiskerioppsyn var blitt sta.rtet.

Mr. Racket uttalte: »Den 9. juni startet et 2 motors- fly på sin fØrste patruljetur i fiskerioppsynets tjeneste og avpatruljerte Hauraki Gulf og Firth of Thames-områclet.<<

Hoved hensikten med turen var å gjØre fiskeriinspek- tØrene kjent med den nye teknikk og det spesialutstyr cle vil lmmme til å benytte seg av under flyoppsyn.

Flyet avpatruljerte ikke bare de forbudte områder, men noterte seg dessuten samtlige f,iskefartØyer i hele omtalte område, skjØnt de lå mange mil til havs. Fiskerne vil nå merke seg med hvilken hurtighet ,inspektØrene kan over- våke sonene og vil innse hvilket ytterst små muligheter de har til å unngå oppdagelse der.som de bryter 1ovbestemmel-

S('lli..:.

Den fØrste patrulj eturen tok bare 2 timer og ble blant annet beny,ttet til utstrakt fortografering. Dersom patrul- jer ingen bare skulle ha funnet sted over de forbudte om- råder kunne .turen vært gjort på en time. Dersom samme arbeid s~ulle vært utfØnt av et patruljefartØy ville elet tatt litt over 2 dager. Flyet brukte 16 gallons brenselsolje mens patruljefartØyet ville brukt 50 gallons.

PåfØigencle morgen startet flye,t allerede fØr dagnin- gen og kom fram til patrulj eområclet allerede fØr dagslys.

Man1ge fartØyer ble sett og hvert og ett ble identifisert ved hjelp av flyets s?)kelys.

Eggehvite av fisk vil erstatte det vanlige natur- produkt av egg.

Eggehvite av fisk ble fØrste gang framstillet i Tysk- land i 1934 .og formelen ble holdt hemmelig inntil rikets sammenbrudd da den britiske etterretningstjeneste a:vslØret detalJene i framstillingsprosessen og avla rapport om saken.

Som substitut for naturlige eggehviter er fiskeeggehviten av stor verdi, idet l pund av produktet motsvarer hvitene i pisket form fra 250 egg. Den tyske produksjon lØp opp i hundrer av tonn og en fabrikk alene framstillet måned- lig 300 tonn ll101tsvarencle 15 000 000 egg. N æringsverclien i l pund fiskeeggehvite er like stor som næringsverdien av 125 naturlige eggehviter.

Firmaet Vitamin Oils, Ltd., som er et sØrafrikansk konsern har drevet eksperimenter med produksjon av fiske- eggehvite og har installert et prØveanlegg, som muligens vil komme til å danne innledningen til produksjon i stor

~:kala.

Fiskeeggelwite finner anvendelse på flere måter både næ:ingsmessig e.g· teknisk; det har en hØy næringsverdi og kan brukes til alle de formål hvortil kreves eggehvite. I enkelte hel\Setnder oppgis det å være bedre enn naturpro- duktet; det blir for eks. lettere stivt og har en viss mot- standsevne mot koagulering v:ed oppvarming. Det har

mange utnyttels~mnuligheter ved baking, i konditorvarer, maj on eser, eggekremer, iskrem, farmaseutiske produkter, lærindu&trien, syntetiske harpikser, lakkfernisser, skum-

sluld~ere, i vaskeribransjen etc.

Det utvinnes om lag 14 pst. eggehvite av en given vekt ferskfisk, 50 pst. av tØrket fisk og 75 pst. av særskilte sjØ- dyr f. eks. av reker. I SØrafrika har en beregnet å kunne produsere denne eggehvite i s,tØrre skala til en pris motsva- rende 6 d pr. dusin egg.

Det er allerede blitt påvist at den sØrafrikanske stock- tish er et særskilt godt råmateriale for eggehviteproduk- sjon. De,t vil ikke være nØdvendig å drive særskilt fiske til framskaffelsen av råstoffet, idet umlermåls stockfish som tas av trålerne og annen fisk under betegnelsen ut- ka&t kan nyttiggjØres.

I ,grove trekk går framstillingsmåten utpå å behandle fiskefiletene ad kjemisk vei for clerigj enn om å fjerne alle i vann opplØselige urenheter. Dernest fjernes alt fett.

Produktet blir dernest behandlet for å gjØre det opplØselig i vann og blir til slutt tØrket under utsprØyting slik at elet danner et fint pulver, lett kremfarvet, som når elet blir oppisket i vann danner en vakker og jevn marengsliknencle blanding uten enhver fiskelukt.

Det prØveanlegg som Vitamin Oils Ltd. har ins.tallert vil kunne produsere 10 a 12 pund eggehvite pr. dag. Det antas a.t et anlt'!gg med en kapasitet på llj₂ tonn om dagen vil kunne bygges til en pris av ;:t 60 000. (The Fishing Nev.rs).

Sør-Australia glir inn for e.kete fiskerier.

Den 18. juni åpenbaret Sycl-Australia.s s,tatsminister herr Playforcl en 250 000 pundsterlings plan til utvidelse av fiskerin1ulighetene i landet.

Det var foreslått, opplyste han, å skape muligheter for fiskeriene i en målestold<: uten sidestykke i Australia, for der gjennom å sikre seg forsyninger av en verdifull del av den daglige diett til rimelig pris .og bygge opp en næring med store mulig;heter.

Forskningsarbeider som hadde pågMt i et ti-år under sjefinspektØren for fiskeriene · lVIr. F. W. Moorhouse's ledelse hadde bekreftet re1gjeringens formodning om at sØraustralske farvann vrimlet av spiselige fiskeslag. En fØlge av de opplysninger Mr. Moorhouse hadde samlet var at regjeringen sendte sjefingeni~~ren og lederen av Sl·ir-- ausLralias Havnevesen, Mr. H. C. l\'Ieyer, til Storbritanni:t, Europa og U. S. A. for å studere oversjØiske fiskeri- næring.

»Mr. Meyers rapport styrker re5jeringen i dens arbeid med å lØfte næringen opp på et plan, hvor den vil forØke landets nas j onalrikdom og skaffe en 1gocl levevei for et Økende .antall yrkesfiskere«, uttalte Mr. Playford.

Fiskeriene har i stor utstrekning vært drevet med små- båter og svært of,te har fisket vært en nØclutvei for folk som var truet av arbeidslØshet i andre yrker, og som fremdeles ikke tjente til livets opphold på grunn av fluk- tuerende pr:iser qg mangel på rimelige arbeidslettelser. Det hadde hyppig oppstått markedssammenbrudd fordi store fangster hadde sprengt markedet og kj Ølelagringsmulig- heter og andre lettelser i markedsfØringen ikke hadde vært til stede.

Opprettelsen av kjØleanlegg, islellgre, bygging av herme- tikkfabr.ikker, dannelsen av kooperative fiskeriforetakender og hurtig-transport til fjerntliggende steder ville medvirke til å sikre næringen i dens beståen. Disse forandringer ville sette fiskerne i stand til å forsyne fjerne markeder uten fare .f.or de tidligere stadig .gj envenclencle tap. Men fiskernes begrensete midler .sammen med mangelen på ut- styr til havfiske fra velbeskyttete havner dannet fremdeles en barriere mellom nåtiden og en mer utstrakt utvikling.

Det var ikke regjeringens mening <ut næringen selv skulle påta se1g alle de omkostninger .som ville fØlge med utbedringen av nåværende havneanlegg og utviklingen av nye havner og andre nytil.tak som elet her var tale om.

Fiskerne ville ilnicllertid bl,i nØdt til ^å utrede rimelige av- g.ifter. Det ville imidlertid bli sØrget for fritakelse for lisensier,te fiskefartØyer, hvor slike lettelser ikke fantes.

»Tidligere har mange fi.skere fryktet resultatene av intensivt fiske. Denne frykt vil vise seg ubetfØycl gjennom praktisk erfar,ing«, uttalte Mr. Playford.

Som et eksempel kan nevnes 4 fiskere som hver for seg ikke landet mer enn 3 tonn fisk årlig som linefiskere, men som gjennom depar.tementets påvirkning sluttet seg sam- men til et notlc:~1g. De brukte ela bare en båt mot tidligere fire, men deres fangster Øket fra 12 ^t01111 til 150 tonn årlig.

Deres erfaring kunne ny.UiggjØres i snesevis av tilfelle ikke bare med f.ortj eneste for fiskerne selv men til fordel for hele fiskerinæringen blant annet fordi denne driftsform ville hjelpe tilmed å holde likevekt mellom fiskeartene. De grådige fiskeartene som laks og yellowtail, som tærer på hvittingbestanden, ville dermed bli holdt i sjakk. (Fisheries N e\vsletter - augustutgave). ·

Noen hint angående fabrikasjon av fiskekasser.

Etter:fØlgencle arti.kkel er skrevet av Kyrle

Vv.

^\~illans

i »The Fishing News« av 2. oktober.

Det er vel å bra å erfare a,t elet gjØres framskritt i ret- ning fiskekasser fabrikert av aluminium, men samtidig burde det vel være mulig å prØve med andre materialer for even- tuelt å nå fram til et iclealprodukt. Ved siden av at alumi- nium har en viss verdi som tyvekost (et i disse dager med Økende uhederlighet ikke ubetydelig belØp), vil elet for- modentlig .også vise ^seg a.t aluminiumskasser må ha be- skyttel.sesfuteraler av tre.

En kan tryg.t ta et veddemål på at det som er et stort problem for en bedrift hØrer inn under dagliglivets praksis i en annen og nettopp derfor bØr vi se oss omkring etter lærdom i retning fabrikasjon av en slags trevirke som må til f.or at fiskekasser ikke skal Øclele~·ges så lett og for at de skal bli lettere å holde rene. Det fØrste spØrsmål som m;Jter oss er utgiftene, men hvis vi virkelig kan forlenge trekas- senes levetid, ela kan vi også påta oss li.tt stØrre utlegg.

For elet fØrste Ønsker vi .å gjØre kassen upåvirkelig av fiske slim. For elet annet Ønsker vi å gjØre den verdilØs som opptenningsvecl o.g for elet rteclj e bØr cl.:n gjØres sterkere.

Fiskekasser har egentlig ikke noe med Deres korrespondents ervervsområde å gjØre, men 11kevel setter han disse linjer på papiret i håp om at de ,som daglig tumler med dette pro- blem skal finne ideene verdige til en nærmere granskin,g.

Det fØrste f.o1·slag går ut på at materialene fØr kassen huges gjennomgår den hØyst ·tilfredsstillende prosess, at aluminium eller andre metalliske substanser i veskefonn blir

Nr. 42, 21. oktober 1948 sprØytet utover den side av trevirket soni. skal vende inn, mens den utvendige overflate forblir ⁱ nah1rtilstand.

Det forekommer artikkelens forfatter at metalloversprpy- tingsprosessen f,or trematerialer kunne utfØres halvautoma- .t1sk, muligens helautomatisk, idet materialet ble fØrt inn ⁱ sprØytemaskinen og ut på den annen side uten mellom- liggende behandling. Forfatteren tror at et dekke av pas- sende tykkelse kan påsprØyte.s på samme måte som cellu- loselcukk slik at mater.ialet ikke bare blir impregnert mot fuktighet, men at det også blir f01·,s·terket.

Forbedret tre. Mitt annet for.slag baseres på en del av en artikkel i Journal of the Junior Ins·titntion of Engineers for mars 1947:

De,t var innholdet som forfatteren Ønsker å sitere om- fatter en cliskusjon:::1gruppes behandling av problemet »tre- virkets egenskaper og anvendelse«.

Punkt 4 i artikkelen behandler spØr~Smålet: »Hvilke kunststoffer brukes til sammenfØyning av finer?«

I avsnittet vedk. dette spØrsmål finnes fy.Jlgencle: Det muligens mest interessante i utviklingen av kuns.tsto:ffers anvendelse på tre er elet nylig framstilte stoff kjent under navnet forbedret eller forvandlet tre. Denne prosess be- står i å ilnpregnere treplater med methylolurinstoff, et har- piksclannende kj emi>Sk stoH, som sammen med syr ene i treet fullfØrer harpiksclannelsen.

Når denne prosessen er avsluttet, vil harpiksen poly- meriseres i treplatene, om disse varmes opp til en viss temperatur og treplaten, som for Ø'J'et ser uforandret ut, er nå blitt tydelig hårdere, seigere ^og mer stabil, og vil hverken ,trekke seg sammen, kaste seg eller gå i stykker og er dessuten vanntett.

Artikkelen fortsetter med å nevne at forvandlet tre ^et mer varig, tettere, har stØrre motstandsevne mot slitasje, idet behancllingen opphever alminnelig trevirkes tendens til å opprives, oppflises, trevles og knuses.

På toppen av alt dette antar forfatteren utfra de erfa- ringer han fild<: under forsØk på å brenne brukne grammo- fonplater, at kasser som hadde gjennomgått en .slik pro- sess neppe ville egne seg til opptenningsvecl.

Det vil også vise at impregner,in.gsprosessen med elet kunststoffdannende materiale til en viss grad vil gjØre tre- virket mottakelig for fonning, hvilket formodentlig mrttte kunne utnyttes på en slik måte cut den ferdige kasses struk- tur kunne bedres.

Det forvandlete trematerialets vanntetthet vil eliminere pmhlemet med skitt og slim som kleber seg til kassen, ^vc:~ske­

prbolemet vil bli meget forenklet og beklagelsen over stin- kende og usanitære tomkasser bli brakt til opphØr.

Rorfatteren anbefaler å skrive til The Secretary of the Junior Institution of Engineers, 39 Victoria Street, Lon- don S.

vV.

^l, angående nærmere og mer detalj erte opplys- ninger om forvandlet tre.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 2. ok.tober ble det av hollandske fiske- fartØyer fisket o.g ilandbrakt 51 047 tØnner fiskepakket :::.altsilcl, hvorav 21 292 tØnner fullsild og 27 468 tØnner over- gangssild. Utenom dette ble det innbrakt 69 400 kg fersk- sild. Siden sesongens begynnelse 18. mai er det blitt iland- brakt tilsan:vmen 445 186 tØnner fiskepakket saltsild, hvorav 219 581 tØnner matjessild, 118 033 tØnner fullsilcl, 99 810 tØnner over,gangssilcl og 7762 tØnner tom sild. Av fersksild er det ilandbrakt l 543 683 kg.

481

Nr. 42, 21. oktober 1948

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden

l. januar-9. oktober 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/ Filet

Iset

l

Saltet/

He~me-/Hengt

_tikk

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ^{' 1})929 856 ^- 62 l l -

Sel. . . .

.

^{. 2})4 543 3 457 285 36 35 691

Lyr ... 3 3 - - - -

Lange ... 2 706

l

^{l 728 978 - --}

Blålange • • • • • l 225 142 - 83 - -

Brosme ... l 504 888 - 616 - --

Hyse ... 545 545 - - -

Kveite ... l 021 1 021 ^{: _} - - -

Gullfl.; rødsp .. 17 17 - ^- - -

Smørflyndre ... ₁₂ 12 - - - -

Ål ^l • • • • l l l . . . 18 18 -- - - -

Uer (rødfisk) . 3 3

-

^{- -- -}

Makrell ... 9 9 - -

Skate, rokke . 213 213 - - - -

Annen fisk .... 78 78 - --

-

^-

Håbrand ... 44 44 - - - -

Pigghå ... l 021 l 021 - - - -

Hummer ... 66 64 - - 2 ^-

Reker ...

..

^{' 41 41 -} - ^- -

Krabbe ... _{1 364} 614 - - 750 -

- - -1 -- - -

I alt _{14 362} ³H0774 285 1 775 798 691 Herav til:

Ålesund ... _{5 097 4 072} - 957 68 - Kristiansund N. 2 706 2 493 - 123 88 ..:.. ⁾

Smøla ... ²)1 037 545 - 32 107 314

Bud-Hustad 464 253 - 150 _f.l -

Ona-Bjørn sund 619 4~3 ^{- -} 1.36 -- -

Bremsnes ... l 730 1471 - 29 17 213

Haram ... 268 102 - 4 162 -

Sore Sunnmøre 1234 596 - 3+5 292 -

Grip ... 626 1761 285 - 3 162

Kronstad4) .... 581 581 ·- - - -

Lever 4 7 38 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 39 tonn. ³) Herav levende 479 tonn.

4) Tillegg 26/4-:--8/9.

Særskilt fisketildeling til fryserier i Storbritannia.

Offentlige bestemmelser om fryserier.

I forlØpne uke har forsyningsminis,teren på ny gjentatt at elet inngår som et ledd i Ministry of Foocls politikk å oppmuntre til hurtigfrysing av fisk og å gi særskilte til- delinger av fisk til dette formål til de kjscipmenn som er utstyrt til å produsere hur.tigfrosset fisk overensstemmende med de bestemmelser som er fastsatt av ministeriet.

Siden denne politikk ble tatt opp i 1946 har hurtigfry- singen innen fiskeribeclriften utviklet seg i omfang. Denne uæringsgrens fra.mtid avhenger av produksj anens kvalita- tive standard. Det er derfor av den stØrste betydning at kjØpmenn som n1ottar tildelinger av fisk for hurhgfrysing er særskilt omhyggelige ikke bare med sine anleggs effek- tivitet men også i utvalget av fisken og dens fortsatte be- handling i frossen stand, sier Ministry of Food,

482

Hensikten med denne notis er derfor å gjØre næringen kjent med idealforholclene innen procluksj on og clistribusj on av frossen fisk o1g kjent med de nåværende betingelser fry- seriene må .oppfylle fØr de kan regne med å n10tta til- delinger av ferskfisk.

Iclealforholdene innen procluksj on en og clistribusj on en av hurtigfrossen fisk er:

a) Bare ferskfisk av beste kvalitet må fryses.

b) TidsforlØpet mellom fangsten o1g frysingen må være kortest mulig .

c) Fisken bØr fryses i en grad slik at tiden som går med til å neclkj Øle fisken .fra O til minus 5° C ikke oversti- ger 2 timer og temperaturen i fisk som tas ut av frysean- legget bØr ikke overstige minus 17,7° C.

el) Den frosne fisk må glaseres mnhyggelig ved ned- senking i eller ved oversprØyting av koldt vann og eller pakkes i vann- og clan11ptette omslag.

e) Fisken bØr lagres i ensartet o1g passe lav temperatur, som nevnt i elet fØlgende :

Ferskfisk. · Lagring opptil 4 måneder - temperatur ikke hØyere enn minus 20,5 ° C. Lagring opptil 8 måneder - temper3Jtur ikke hØyere enn minus 29,9° C.

Fetfislc. Lagring i opptil 3 måneder - temperatur ikke hØyere enn minus 20,5

°

C. Lagring opptil 6 måneder - temperatur ikke hØyere enn minus 28,9

°

C.

SkjØnt fryseanlegg burde tilfredsstille de foran oppstilte mål, har ministeriet innsett at elet kan bli vanskelig å fylle alle krav på det nåværende tidspunkt. I mellomtiden vil tildelinger av ferskfisk bli gitt forutsatt at:

a) Anlegget er i stand til å neclkj Øle f,isken fra O til minus 5° C i lØ:pet av maksimum 2 timer enten elet dreier seg om hel fisk enkeltvis eller i regulære paknin1ger, eller filetpakninger i ,form, pappkartonger eller normal lett pak- ning i sellofan ( cellulosefilm) eller vokset papii· etc.

b) Ved flytning av fisken fra anlegget må ingen del av den være av lavere temperatur enn minus 12,2° C.

c) Kj Ølelagringsmuligheter er tilgjengelige ved mini- mum minus 23,3 ° C i .samme bygning som hurtigfrysnings- anle1gget eller i de tilfeller hvor elet for tiden ikke er mulig å oppfylle disse betingelser alternative arrangementer, som er blitt godkjente av ministeriet.

Det ferskfiskkvantum som blir tildeLt for hurtigfrysing i hvilket som helst anlegg vil bli basert på den tid som medgår til å kjØle hver del av et par.ti hsk fra temperaturen ved leveringen t·il anlegget ned til minst minus 12,2° C når anlegget drives under normale forhold. (Fish Trades Gazette 9. oktober) .

O v e r s i k t , forts fra s. 4 76.

J( rn b bef isket.

Fra Bulandet

og

Askevolcl for Øvrig 111ekles elet

i

uken on1 fangst av 49 000 kg krabbe, pris 60 Øre pr.

kg. For de vikttigere distrikter på lVIØre var uke-

fangsten 280 700 kg. Det meldes at prisene er oppe

i 66 Øre pr. kg motsvarer om lag 33 Øre pr. stk. For

Øvrig er Levenclefisklaget's pris på krabbe 27 Øre

pr. -stk.

Hammerfest Fiskarsamvirkelag

Telegramadresse tFislmrsamvirke~

Stedet hvor arg. fiskere leve·rer sin fangst Telefon nr. 230

Vann- Solar- Smøreoljer

G. ROBERTSON f\.S - Hammerfest

Telegramadresse: Finnmarkfisk Telefon 312 og 96

Kjøper alle sorter fisk

Finnmark Fis

^M

a pr od u senters F elless alg

Telegr.adr.

Prima fisk Ferskfiskavdelingen • Hammerfest ^Te!efone1 128 - 365

Omsetning av alle sorter iset fisk

GERH. VOLDNES A.S

(Tidl. As Floer & Brødr. Voldnes) FOSNAVAG

Telegramadresse :. V o l d nes

Sildoljefabrikk, Torskemelfabrikk, Sild- og Fisldorretning, Fryseri og Kjøleanlegg, Røkeri for sild og fisk.

Solar - Petroleum - Smøreoljer

A.S EDVIN JACOBSEN & CO. - Fosnavåg

E K S P O R T- IMPQ."-(T

Dampskipsekspedisjon Sola!' - Smøreo/jer

hindre dobbeltarbeid og påvise mangler grammene.

Retningslinjene for arbeidet er:

fonskningspro-

a) å samle og diskutere resultatene av undersØkelser innen ny~utvikling av metodene for p1:eservering av mat- varer ved hjelp av frysing.

b) å overveie planleggelsen av videre undersØkelser.

Dette innebærer do,g ikke cliriger.ing av fmskningen (hver institusjon beholder sin uavhengi,ghet og ansvaret for ,sitt pr.ogram).

c) å slutte kontakt med forskere innen slike områder som pakning og fabrikasjon som har med preservering ved fry- sing å gjØre.

el) å lede forespØrsler fra næringen til den beste in- formas j onskilcle.

FØlgende for~Slmingsinstitusjoner er representert: L<JW Temperature Research Station, D. S. I. R., Torry Research Station, D. S. I. R., Ditton Laboratory, D. S. I. R., Scien- tific Aclviser's Division, Ministry of Foocl, Br.itish Food Manufacturing Industr.ies' Research Association; Printing, Packaging and Allie.d Trades' Research Association, British Baking Industries' Research Association, Fruit and Vege- table Preservation Research Station.

Instituttet har ,også adgang til å innby representanter for andre or,gani,sasjoner, 'Slike som Refrigeratecl Cargo Research Council, Institute oÆ Refrigeration of Foocl JVIa- nufacturer',s Fecleration til .sine myster.

Instituttet har ansatt en sekretær mecl kontor i Cam- bridge. (The Fishing News).

De danske fiskeforsøk ved Grønland.

IfØlge »Dansk FiJSkeritidende« hadde danskene i sommer meget gode erfaringer mecl bruken av bunngarn i grØn- landske ky.sJfarvann.

Nr. 42, 21. oktober 1948

S/L Fisl\ernes Agnforsyning

Telefoner: Tromsø 692 - 818 - 573 Svolvær 240 - 464 - 468 - 352 Kjølelager for agn: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Hon-

ningsvåg, Havøysund, Tromsø, Svolvær, Ørnes.

Egne agnbåte·r. Tillitsmenn i fiskeværene.

NORG DEFISK

Hovedkontor: Trondheim Avdelingskontorer: Oslo - Mosjøen Telegramadresser: Levendefisk

WRIGHT _&

TE LE FON ER:

Trondheim:

Sentralbord .. 29 060 Oslo:

Kontoret .... 42 42 45 Mosjøen:

Kontoret ... 329 Andalsnes:

Kontoret... 184

I LTD.

Adm direktør; ANDREW WRIGHT

Hovedkontor: Union Quay, North Shields Telegramadr.: «Halibut», North Shields

Spesialitet: NORSK SILD og FISK

Avdelinger: LONDON, GLASGOW, ABERDEEN

I juni måned ble elet sendt over et stort bunngarn - elet stØrste som har vært lavet i Danmark - og det ble kort tid etter ankomsten .satt ut i nærheten av fisker.istasj onen på et sted lwor en antok at mulighetene var gode. Resultatet ble så godt at en umiddelbart rekvirerte et nytt garn som også ble tatt i bruk. Neste år vil en ha ennå flere bunngarn.

Danskene regner i år med at fisket vil vare til ut i no- vember.

Forsøksfiske efter fetsild.

M/s »Elin I« H 198 S rappor.terer 16. oktober fra Sand- nessjØen å ha undersØkt med ekkolodd Nord-Folla, MelØy- fjordene og Ranenfjorclene uten registrering. Hermed av- sluttes forsØksdr.iften.

M/k »Myra<< M 27 BS rapporterer 9. oktober: Man- dag 4. oktober. Fra Kristiansund, forsØkte en tur i leden utfor byen og fant sild på 5-15 favner. V æret )6kencle til stiv S.V.kuling med regn, gikk til Hammersuncl. Tirsdag 5. oktober. Gikk fra Hammersnnd og nord til Gjerdeviken.

Det var noe mussa spredt omkring, men ingen samling.

Været fortsatt S.V.kuling. Onsdag 6. oktober. Fra Aure sØrover leden. Satte ,g·arn utfor Kristiansund ela en fikk registrering, men grunnet sjØ .og kuling fikk en ikke ha stående mer enn ca. 4 timer. Fangst 7 silder, ;1 kasse ma- krell. Kom til Kristiansund kl. 23 ,00. Torsdag 7. oktober.

Været s.terk S.V.kuling og regn. Ligger i Kristiansund.

Fredag 8. oktober: Fra Kr.istiansuncl kl. l om natten.

KjØrte nord leden til Snillfj orden og Imsterfj orden, satte garn ,i Imsterfjorden om kvelden, ela en fikk hra registrering eler, men silden ble stående på dypet. LØrdag 9. oktober.

Fra Imsterfjorclen til V ærrafj orden og· fant eler bra med re1gistrering, men silden stod helt i bunnen. Fors9!ksfiske ble avsluttet samme dag.

~ 00

~

Norges uHørsei av fiskeprodukter fra 1. januar

td

2.

okiober ·1

~48 og i ukt;n

sum 2.

OKrOL>2 r.

Fersk F s Frossen l

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen f r~s ent brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsiid storsil fetsild fo~fngst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild or J~gs og- fisk i alt torsk lange sei l hyse makrell kve he flyndre

TOLLSTEDER ^Sl d sild s småsild - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.\ Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr.

1

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. l Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ^Stat. nr.

4031-35 4032 403! 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4 44 4043 404-5 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 4061 4064

l

_ tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

1

1 tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn

Frednkstad . . . 2 - - - - 2 - - -- - - - 45 - - - -

Oslo . . . - - - - - - - - - - - - 326 263 3 l 41 - 6 -

Kristiansand S. . . . 117 89 - - 28 - - - l 567 - - - - l 541 l l

Egersund . . . 3 722 3 722 - - - 7 ^{i' - - - - - - -}

Stavanger . . . - - - 3 359 l 916 l 301 - 142 - 31 - - - 2

Kopervik . . . . 413 413 - - - - 480 305 125 - 50 - 8 l - - - -

Haugesund... 38 238 26 263 lJ 736 - 239 - 2 013 l 380 497 - 136 - 141 ¹ 8 - 25 31 55 - - Bergen. . . . 44 420 12 130130 603 - l 687 - 5 077 2 460 2 175 - 442' - 8 490 1 3 481 126 553 2 273 - 395 163

Flo:rø . . . 3 855 3 619 - - 236 - 335 233 102 - - - 7 , - - - l - - -

Måløy... 2574 20211 - - 553 - 634 342 227 - 65 - 1223 i 112 132 2 13 - 43 7 Ålesund . . . 14 890 2 244112 314 - 332 - 7 830 2 815 4 017 - 9981 - 2 2391' 760 556 19 22S - 116 11

Molde . . . 59 - - - - 59 761 323 407 - 311 - 10 3 - - - - 2 -

Kristiansund N. . . - - - l 217 365 843 - - 9 393 120 9 - 23 1 - 41 13

i~~:~h.e~~::::::::

^_209

= = = =

¹⁰⁹

^~72 = ^~10 = = [ ~2 3~2-k 1~82 ~l ~6 ~761 =

^{332 162}

Svolvær . . . - - - - 1 - - - l 922 l 763 l 26 9( - 28 32

Tromsø . . . - - - -

l - - - - - - - -

^{3 870 l 914 16 191 11441 - 300 53}

Hammerfest . . . 10 - - - - 10 - - - l 094 314 2 117 322\ - 9 2

Vardø . . . - - - 2 895 807 - 56 l 810 - 37 12

Andre ... .:...:..:_:_:_: 47 7 -=--~~

-

^{664 3 9 - = -~ -~ 183 253 22}

I aJt . . . . 108456 50 508 54 65 3 - l 3 ll5 180 22 378 lO 139 l O 304 - l 8641 71 28 256 11 2661 886 l 036 6 824 l 779 l 563 480 I uken~ - - 6 -=-~---6---=-.-=--=---=-1-=--=----96 _ _ _ 3---=- ~ - , 10 3

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppbavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av df'n sene postgang- ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!:.

Fersk l Fersk 1' Fersk

l

^Fersk

^l

^Fersk

^l

^Fersk

^l

^Fersk

^l

Fersk !Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen

tilet torsk sei filet hyse

Frossen makrell

Frossen annen fisk

Tørrfisk i alt

Klipp- fisk i al TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S . . . . Egersund ..••....

Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... .

I alt.~

-Stat. nr. - - - -

Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ ^Stat. nr.\ Stat. nr.( 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

412 409 4056 4141 4142 41!1 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203

8.112.13.15

Stat. nr.

422

4174.518.19 420.-4216 423:431

Stat. nr.

433-38

Stat. nr 439-43

tonn

45 7 8 8 109 3

2

86

tonn

l

2 l

tonn

2

3 174 21 151 3 73 4 83 16 6

tonn

15 398 6 869 212 l 151

l tonn

589

16

2 tonn

l

40 2 6 2 26

2

tonn

68

6 l

)

46 310 156

tonn l

8

llO 2 42 8 90 l 123

tonn l 17

7 21 4 lO

]7

ll9 4 20 3 56

tonn

179 2 842 247 570 995 14 97 715

tonn tonn 4

198 44

166 186 3 301 l 398 243

843 680 - 2 025 725 406 l 909 814 147 l 388 705 290

tonn

144

629 lO 613 556 174

tonn

9 102 17 14 29 9 368 32 108 131 199

tonn

3

6 30 28 19

tonn

5

2

29

tonn

175

783 145 554 437

9 234

tonn

2 50 16 147 68 345 427 60 143 204 l

tonn

16 6 021 12 365 6B 75 l 031 121

tonn

19

1340 98 9183 14 598 216t

l - 1 - j - - - ^-~-

10 - 4 - - - - 3 - - l - l -

5 8 74 44 2 l - - - - 27 - l 5

268

l

^{5 l 536}

Il

^{653 l 607}

^l

791 5881 399 287 IS 211 4 731 \1 319 2] 87 l 018 89 36 2 337 ~-_! 709- 27 407

- 41 - - 340 84 l 332 767

z

~

.j::>..

_1\J

~ o ="""

-

^o

o-

~

...

(O .j:::.

00