Mongstad - Søknad om utslipp av PFC forbindelser

(1)

NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS

Mongstad - Søknad om utslipp av PFC forbindelser

RAPPO RT

Rapport nummer 13509190017-4

Sendt til:

Miljødirektoratet

Norsk Gjenvinning Industri AS v/ Ellen Palmgren

(2)

Spørsmål om denne søknaden rettes til:

Navn: Ida Kristine Buraas, miljøteknisk konsulent Golder Associates AS Telefon: 41 45 40 34

E-post: [email protected] Eller

Navn: Vidar Ellefsen, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: 920 18 756

E-post: [email protected]

Rapportnavn: Mongstad - Søknad om utslipp av PFC forbindelser

Golder Associates AS prosjekt- og

rapportnummer: 13509190017-4

Oppdragsgiver: Norsk Gjenvinning Industri AS

Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Palmgren

Rapportdato: 5.9.2013

Totalt antall sider tekst: 17 Antall vedlegg: 3

Prosjektleder: Vidar Ellefsen Sign.:

Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.:

Kvalitetssikring:

Vidar Ellefsen Sign.:

Referanse til rapporten:

Golder Associates AS, 2013

Mongstad - Søknad om utslipp av PFC forbindelser Rapportnummer: 13509190017-4

(3)

Sammendrag

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI), avd. Mongstad (Organisasjonsnr.: 985 997 802) søker med dette om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, PAH og Dodecylfenol fra sitt behandlingsanlegg til Fensfjorden.

Anlegget har i dag tillatelse til rensing av drensvann fra spillolje (avfallsfraksjon 7012) gjennom et ultrafiltreringsanlegg med påfølgende utslipp til Fensfjorden fra Fylkesmannen i Hordaland. I tillegg har anlegget søkt Miljødirektoratet om utslippstillatelse etter forurensningsloven og behandling av andre avfallsfraksjoner.

Tidligere omsøkt tiltak vil medføre introduksjon av ett eller flere rensetrinn. Det er imidlertid ikke tatt en avgjørelse i forhold til valg av leverandør og teknologi på nåværende tidspunkt, men mest sannsynlig vil det være en kombinasjon av nano-/ultrafiltrering og omvendt osmose.

Analyser av vannfraksjoner før rensing viser PFC konsentrasjoner i størrelsesorden 2 µg/l. Etter rensing i ultrafiltreringsanlegg og i kombinasjon med testanlegg for ny ev. renseteknologi med omvendt osmose oppnås en rensegrad på > 90 %. De omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene fremgår av tabellen under:

Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

Utslippsgrenser mengde per år (gram)

I dag Søkes om I dag Søkes om

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 10 130 (sum PFOS/PFOA) 100

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 10 130 (sum PFOS/PFOA) 100

6:2 FTS 10 100

Sum 10 PFC forbindelser iht. Miljødirektoratets liste¹

- 40 -

400

De omsøkte utslippsgrenser for PAH og Dodecylfenol fremgår av tabellen under:

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

PAH 16 100 8 760

Benso(a)pyren 18 1 577

Pyren 18 1 577

Krysen 18 1 577

Dodecylfenol med isomere 14 289

Utslippet vil ikke ha noen miljømessig betydning for resipienten (Fensfjorden), da de aktuelle

konsentrasjoner vil ligge under de nivåer som ansees som miljømessig forsvarlig (PNEC – Predicted No Effect Concentration) i resipienten, da utslippet fortynnes betydelig i Fensfjorden.

Det søkes også om å øke utslippsgrensene for TOC, barium og sink fra hhv 1000 mg/l, 1,5 mg/l og 0,5 mg/l i opprinnelig søknad til hhv 2000 mg/l, 4 mg/l og 2 mg/l. Det søkes også om tillatelse til avvanning av

avfallstypene 7133 Rengjøringsmidler og 7135 Basisk organisk, der vannfraksjonen etter avvanning søkes behandlet i renseanlegget, og vil generere utslipp som omfattes av denne søknaden.

Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, etter NS 5814:2008 ”Krav til

risikovurderinger” og DSBs ”Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser’’, som dokumenterer at aktuelle risikoforhold er tilfredsstillende ivaretatt. Bedriften gjennomfører også et omfattende måleprogram av både avfall og utslipp, som dokumenterer at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt.

1 Miljødirektoratets liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

(4)

Innholdsregister

1.0 INNLEDNING ... 1

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN ... 1

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD ... 2

3.1 Produksjonsprosessen ... 3

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget... 4

3.3 Oversikt over avfallstyper ... 5

4.0 PFC FORBINDELSER ... 7

4.1 Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg ... 7

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser ... 7

5.0 UTSLIPP TIL VANN... 8

5.1 Utslippsbegrensninger ... 8

5.2 Uten miljømessig betydning ... 10

5.3 Resipientvurderinger ... 11

5.4 Vurdering av miljømessig betydning ... 11

6.0 UTSLIPP TIL LUFT... 11

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER ... 11

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON ... 11

9.0 STØY ... 12

10.0 ENERGI ... 12

11.0 AVFALL ... 12

11.1 Bedriftsinternt deponi ... 12

11.2 Forbrenning av avfall ... 12

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall ... 12

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING ... 14

13.0 MÅLEPROGRAM ... 15

14.0 REFERANSER ... 16

TABELLER Tabell 1 Oversikt avfallstyper. Det er kun 7012 som er dekket av dagens tillatelse. De resterende avfallstypene er inkludert i søknad datert 12.7.2011 og i brev datert 21.2.2013. ... 6

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Mongstad - søknad 12.7.2011 – søkes ikke endret, med unntak av TOC, barium og sink. ... 9

(5)

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser. ... 9

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser ... 10

Tabell 5 Avfallstyper og -mengder ... 12

Tabell 6 Tankanleggets kapasitet ... 13

FIGURER Figur 1 Materialflyt på NGI, avd. Mongstad. Forurenset vann til nedstrøm vil si at vannet behandles hos ekstern godkjent behandler... 2

Figur 2 Flytskjema produksjonsprosessen Mongstad... 3

Figur 3 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent. ... 4

Figur 4 Renseeffekt for PFOA i µg/l og restinnhold i prosent. ... 5

Figur 5 Oversikt over tankanlegg ... 13

Figur 6 Risikomatrise Mongstad ... 15

VEDLEGG

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten inkludert kart og flytskjema Vedlegg 2 Utslipp vann

Vedlegg 3 Måleprogram

(6)

1.0 INNLEDNING

Den 18. januar 2013 fikk Norsk Gjenvinning Industri (NGI) avd. Fagerstrand pålegg fra Miljødirektoratet om umiddelbart å stoppe utslipp av PFOS til kommunalt nett, som ble etterkommet /1/. NGI informerte

Miljødirektoratet samme dag om ytterligere funn av PFOS på NGIs anlegg på Mongstad, og renseanlegget ble umiddelbart stanset /2/. Den 5. februar ble det søkt om midlertidig utslippstillatelse av PFOS ved NGIs anlegg ved Fagerstrand, Mongstad og Pasadalen /3/.

Miljødirektoratet gav ved brev av 14.2.2013 en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av PFOS og PFOA frem til 31. desember 2013. Tillatelsen innebar en begrensning av totalt utslipp PFOS og PFOA på 50 µg/l midlet over et døgn og maksimalt årlig utslipp på 130 g /4/.

Med dette søkes om permanent tillatelse til utslipp av PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, samt PAH og Dodecylfenol fra 1.1.2014, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt 9.4.2010 /5/, og tidligere sendt søknad om utslippstillatelse datert 12.7.2011 /6/.

Det søkes også om å øke utslippsgrensene for TOC, barium og sink fra hhv 1000 mg/l, 1,5 mg/l og 0,5 mg/l i opprinnelig søknad til hhv 2000 mg/l, 4 mg/l og 2 mg/l. Det søkes også om tillatelse til avvaning av

avfallstypene 7133 (Rengjøringsmidler) og 7135 (Basisk organisk), der vannfraksjonen etter avvanning søkes behandlet i renseanlegget, og vil generere utslipp som omfattes av denne søknaden.

NGI avd. Mongstad er et forbehandlingsanlegg for farlig avfall og driver ikke sluttbehandling. Bedriften mottar og behandler ulike typer organisk farlig avfall og genererer olje og oljeholdig avfall som leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling.

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN

Søker: Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Mongstad (Organisasjonsnr.: 985 997 802) Besøksadresse: 5954 Mongstad

NACE-kode: 38.220 Behandling og disponering av farlig avfall 38.110 Behandling og disponering av ikke-farlig avfall Anleggsnummer: 1263.0101.01

Risikoklasse: 2

Kommune/Fylke: Lindås / Hordaland

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) er lokalisert innenfor eksisterende industriområde Mongstad Næringspark i Lindås kommune. Nærmeste naboer til anlegget er bedriftene Mongstad Industribygg AS, Sjøfront Eigedom AS og Mongstad Tavleteknikk AS. Avstand til nærmeste bebyggelse (næringsbygg) er 50 m og til nærmeste boligområder henholdsvis ca. 1,5-2 km og 2 km til Litlås og Hope i vest og Knarrevik i sør.

Vest for Mongstad Næringspark ligger en nord-sørgående fjellrygg med høyde fra 106 m til 122 m som naturlig, topografisk skjerming mellom industriarealene og boligbebyggelsen på Hope og Litlås. Fjellryggen strekker seg hele veien fra Mongstad sør til Statoil Mongstad anlegget i nord. Avstanden til Fensfjorden i øst er ca. 50 m. Arealet mellom anlegget og Fensfjorden (resipient/nærmeste vannforekomst) brukes av

Mongstad base.

I perioden 2000 til 2011 var anlegget lokalisert ca. 1,5 km vest for dagens lokalisering. I januar 2012 ble anlegget flyttet til Mongstad Næringspark og slått sammen med NGIs anlegg på Horsøy Industriområde i Askøy kommune. Sammenslåingen førte til et moderne anlegg med tryggere og bedre teknologi, i tillegg til mulighet til å ta imot større mengder avfall til behandling og slik bidra til økt gjenvinning og trygg behandling av farlig avfall i tråd med nasjonale målsetninger om avfall og gjenvinning av ressurser. Kart som viser anleggets lokalisering anlegget er lagt ved i vedlegg 1.

(7)

Søker er ikke kjent med at det skal være spesielle natur- og miljøkvaliteter i umiddelbar nærhet og den aktuelle eiendommen ligger midt inne i et næringsområde. Søker har ikke mottatt noen klager på virksomheten de siste 2 årene.

Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007.

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD

Anlegget på Mongstad har mottak, mellomlagring og behandling av farlig avfall, mottak og mellomlagring av andre avfallsfraksjoner (næringsavfall, tre- og metallfraksjoner) fra offshore virksomhet og annen geografisk nærliggende industri, samt industritjenester som tankrengjøring, rørspyling og slamsugertjenester m. m.

Transport til og fra anlegget skjer med bil eller båt. Båter med varer fra tankanlegget anslås til ca. 12 årlig (3- 4 i året pr. i dag). Til anlegget for øvrig er det 10-15 vogntog daglig. NGIs anlegg består av en lager- og sorteringshall for henholdsvis ordinært avfall og farlig avfall, vaskeanlegg for biler og utstyr, en tankfarm, laguner og et vannrenseanlegg. Kart over anlegget er lagt ved som vedlegg 1. Materialflyten på anlegget er skissert i flytskjema under.

Figur 1 Materialflyt på NGI, avd. Mongstad. Forurenset vann til nedstrøm vil si at vannet behandles hos ekstern godkjent behandler.

Anlegget har i dag tillatelse til rensing av drensvann fra spillolje (avfallsfraksjon 7012) gjennom et

ultrafiltreringsanlegg med påfølgende utslipp til Fensfjorden fra Fylkesmannen i Hordaland (se vedlegg 3) /5/.

I tillegg har anlegget søkt Miljødirektoratet om utslippstillatelse etter forurensningsloven og behandling av andre avfallsfraksjoner /6/. Omsøkt tiltak i 2011 vil medføre introduksjon av ett eller flere rensetrinn. Det er imidlertid ikke tatt en avgjørelse i forhold til valg av leverandør og teknologi på nåværende tidspunkt, men mest sannsynlig vil det være en kombinasjon av nano-/ultrafiltrering og omvendt osmose.

NGI oppdaget høsten 2012 at en del av avfallet inneholdt PFC forbindelser, som anleggene ikke hadde utslippstillatelse for. Det er nå gjennomført et omfattende analyseprogram for å forsøke å klarlegge kildene til det PFC holdige avfallet, men det er ikke avdekket noen vesentlige kilder utenom PFC i oljeholdig avfall fra brannøvingsplasser og i brannskum. Det er avdekket PFC forbindelser i avfall fra brannskum og i væsker og sloppvann fra offshoreindustrien på NGI, avd. Mongstad

(8)

Det tas løpende prøver for å dokumentere evt. innhold av PFC i mottatt avfall og i utslippsvann og fraseparerte sand- og slamfraksjoner. Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 13.0 Måleprogram og i vedlegg 3.

Ved test av ny ev. renseteknologi med omvendt osmose oppnås en rensegrad på >90 %. Basert på et bedre analysegrunnlag og kontinuerlig vurdering av renseanlegget, vil det fortløpende bli vurdert muligheter for å minimalisere forurensningsutslippet.

3.1 Produksjonsprosessen

Rensing av drensvann fra spilloljen (7012) skjer via et ultrafiltreringsanlegg. Utslipp av overflatevann fra anlegget, herunder sorteringsplatene og sorteringshall for næringsavfall samt vaskehall og verksted, er tilknyttet oljeutskiller. Øvrige uteområder er ikke tilknyttet oljeutskiller, der går overvannet til resipient.

Sanitæravløpsvannet er ikke tilkoblet kommunalt nett. Det er gråvann fra tre punkter; stykkgodsavdeling farlig avfall, tankanlegg og fra servicebygget. Gråvannet fra tankanlegget og avfallshallen går til oljeutskiller.

Gråvannet fra servicebygget hvor det er installert dusjer og toaletter samt kjøkken, går sammen med kloakken til slamavskiller. Vannet fra slamavskilleren føres på samme avløp som vannfasen fra oljeutskilleren og videre inn på avløpet fra renseanlegget.

Det er etablert 4 laguner for mottak av ulike oljeholdige avfallsfraksjoner. Sanden og tunge partikler sedimenteres og vann/oljefasen pumpes inn til renseanlegget. Andre oljefraksjoner som ikke trenger sedimentering av tyngre partikler pumpes inn til lagertanker før det går videre til renseanlegget.

Bulkleveransene kommer enten fra båt hvor avfallet pumpes direkte fra kai inn på lagertanker, eller fra tankbil via pumpestasjon tilknyttet tankanlegget.

Flytskjemaet nedenfor viser hvordan avfallet kan tenkes behandlet i et fremtidig renseanlegg på Mongstad.

Se også samme figur i vedlegg 1 – i større format, og forklaring til de ulike punktene under figuren. Endelig valg av renseteknologi og prosesser er ikke foretatt.

Figur 2 Flytskjema produksjonsprosessen Mongstad

(9)

For nærmere beskrivelse av de ulike alternative renseprosessene vises det til Konsekvensutredningen vedlagt søknad datert 12.7.2011

Renseanlegget genererer slam som leveres godkjent mottaker. Mengder slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn.

Omsøkt tiltak fra 2011 vil medføre introduksjon av ett eller flere rensetrinn. Avhengig av vilkårene i ny tillatelse kan det installeres flere ulike renseanlegg, og kombinasjoner av slike. De mest sannsynlige metodene vil være et to trinns kjemisk/biologisk anlegg, eller et kombinert anlegg for ultra-/nanofiltrering og omvendt osmose. For ytterligere informasjon henvises det til utslippssøknad dater 12.7.2011 /6/.

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget

Det er tatt analyser av PFOS og PFOA før og etter renseanlegget, og disse viser at anleggets renseeffekt er på 90 %, se Figur 3 og Figur 4 under. Det gjøres oppmerksom på at PFOS og PFOA ikke ble påvist over deteksjonsgrensen i prøvene fra 31.mai.

Figur 3 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent.

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50

Inn Utløp

Konsentrasjon [ug/l]

Renseeffekt PFOS [ug/l]

05.apr 26.apr 11.jul 31.mai

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Inn Utløp

Restinnhold PFOS [%]

05.apr 26.apr 11.jul 31.mai

(10)

Figur 4 Renseeffekt for PFOA i µg/l og restinnhold i prosent.

3.3 Oversikt over avfallstyper

I Tabell 1 på neste side fremkommer en oversikt over avfallstyper som behandles ved avfallsmottaket Mongstad, der vannfraksjonen etter avvanning søkes behandlet i renseanlegget, og vil generere utslipp som omfattes av denne søknaden. Disse avfallstypene er i dag dekket innenfor gjeldende tillatelse /5/, tidligere sendt søknad /6/, samt brev om ønskede konsekvenser/endringer i fm nye avfallsstoffnumre for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten /7/.

Det søkes også om tillatelse til avvanning av avfallstypene 7133 Rengjøringsmidler og 7135 Basisk organisk, der vannfraksjonen etter avvanning søkes behandlet i renseanlegget, og vil generere utslipp som omfattes av denne søknaden.

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2

Inn Utløp

Konsentrasjon [ug/l]

Renseeffekt PFOA [ug/l]

05.apr 26.apr 31.mai 11.jul

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Inn Utløp

Restinnhold PFOA [%]

05.apr 31.mai 11.jul 26.apr

(11)

Tabell 1 Oversikt avfallstyper. Det er kun 7012 som er dekket av dagens tillatelse. De resterende avfallstypene er inkludert i søknad datert 12.7.2011 og i brev datert 21.2.2013.

Avfallskode Avfallstype

7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall *

7022 Oljeforurenset masse * 7023 Drivstoff og fyringsolje *

7025 og 3025 Oljeforurenset slam fra prosess *

7026 Råolje eller væsker som er forurenset med råolje og/eller kondensat, inkl. tankvask av dette * 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann * **

7031 Oljeholdig emulsjoner fra boredekk * **

7133 Rengjøringsmidler ***

7135 Basisk organisk avfall ***

7141 Mineraoljebasert boreslam og borekaks (erstattes av 7142 og 7143). I en overgangsfase ønsker mottaket imidlertid tillatelse for avfall som kommer inn deklarert som 7141)

7142 Oljebasert borevæske **

7143 Kaks med oljebasert borevæske **

7144 Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer **

7145 Kaks med vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer **

7165 Prosessvann, vaskevann *

* Inkludert i søknad datert 12.7.2011 /6/.

** Inkludert i brev datert 21.2.2013 /7/

*** Nye i denne søknaden

(12)

4.0 PFC FORBINDELSER

Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er en stoffgruppe som består av flere hundre stoffer. Det har ikke vært produksjon av PFC forbindelser i Norge, men stoffene tilføres det norske markedet via importerte kjemiske og fast bearbeidede produkter /12/. Omfanget og bruken av PFC forbindelser er sterkt varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Antatt viktige bruksområder for PFC forbindelser er i en rekke industri- og forbrukerprodukter, som for eksempel brannslukningsmidler, løsemidler,

poleringsmiddel, tensid, pesticid, kjølemedium, varmevekslingsmedium, maling, teflonbelegg, matemballasje, papir, smøremiddel og tekstilimpregnering /12, 13/. Industrigrener som militære, flyplasser, verksteder, skipsverft, offshoreindustrien kan representere særlig viktige kilder til PFC eksponering, men PFC forbindelser kan finnes tilnærmet over alt, da de også er brukt i en rekke forbrukerprodukter.

Kunnskapen om de ulike stoffenes helse- og miljøskadelige effekter er sterkt varierende, og det er begrenset kunnskap om mange forbindelse /12/. I miljøprøver er det spesielt perfluoroktylsulfonat (PFOS) og

langkjedede perfluorerte syrer som PFOA, som har dominert og som derfor også har fått størst oppmerksomhet /13/. Tilførselen av PFC-forbindelser er høy nok til å ha skadelige effekter på miljøet, organismer eller det biologiske mangfoldet. PFOS og PFOA er meget giftig for akvatiske organismer. Selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering ved bioakkumulering føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. PFOS og PFOA er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende /13, 15, 16/.

For mer informasjon om PFOS, PFOA og andre PFC forbindelser har Golder Associates (Golder) utarbeidet en rapport for å vurdere aktuelle behandlingsmetoder i det farlige avfallet som tas imot ved Norsk

Gjenvinnings anlegg, samt vurdere hvilke utslippsgrenser til resipient som kan anses som uten miljømessig betydning /9/.

4.1 Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg

Som en del av Avinors miljøprosjekt, gjennomføres en full detaljkartlegging av PFOS på 45 lufthavner i Norge med spesiell vekt på brannøvingsfelt. På Gardermoen flyplass (OSL) er det påvist PFOS-

konsentrasjoner opptil 100 000 ng/L i grunnvannet. OSL har her beregnet er stedspesifikt akseptkriterium på 500 ng/l (0,5 µg/l) PFOS i grunnvannet. Bakgrunnen for å bestemme akseptkriterier for PFOS-holdig grunn inkluderte risikovurderinger i forhold til spredning med grunnvann, direkte oralt inntak, hudkontakt og inhalering av PFOS-forurenset jord og akutt økotoksisitet /17/.

På Rygge flystasjon er det også påvist PFOS forurenset grunnvann med verdier opptil 30 000 ng/L. I tiltaksplanen er det satt mål om å redusere PFOS-verdiene til 50 ng/L (0,05 µg/l) i grunnvannet. Dette for å beskytte drikkevannskilden Vannsjø, som avrenningen fra det PFOS forurensede området drenerer til /18/.

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser

Basert på tidligere studier skal aktivt kullfilter redusere PFOS-konsentrasjoner ned til 15 ng/l, og studier viser at renseeffekten er opptil 99,9 %. For at aktiv kullfiltre skal fungere optimalt, bør det legges opp til en to trinns renseprosess, der stoffer som kan konkurrere med PFC-forbindelser i kullfilteret fjernes i et eller flere innledende filter /9/.

Det er ikke funnet spesifikke renseanlegg der omvendt osmose er benyttet som behandling for PFOS og andre PFC-forbindelser i Skandinavia. Det er kjent at Lindum i Norge har renseanlegg med omvendt osmose som er benyttet i fm behandling av lavkontaminert PFOS masser (pers. meddelelse Thomas Henriksen, Lindum). I Australia, har behandling av sigevann som inneholder PFOS med omvendt osmose, redusert PFOS-konsentrasjoner ned til 0,4 ng/l /9/.

(13)

5.0 UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger

Utslipp av vann skjer til sjø (Fensfjorden) og det er søkt om følgende begrensninger i søknad datert 12.7.2011 /6/:

 Maksimalt 10 m³ per time og 87 600 m³ per år.

Utslippsmengdene er i samsvar med søknad fra 2011 og søkes ikke endret.

Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle

overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100 % over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland samt iht. forskrifter og interne varslingsrutiner.

Utslippsbegrensninger for de ulike stoffer er gitt i Tabell 2 på neste side.

I tillegg til disse utslippsgrensene, søkes det om tillatelse til utslipp av de tre PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS (jf. Tabell 3 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset.

Det har blitt vurdert om flere av de 10 mest vanlige PFC forbindelser skal inkluderes, men ettersom det er PFOS og PFOA som utgjør de største miljøtruslene, i tillegg til at de fleste andre PFC-forbindelser brytes ned til PFOS og PFOA² /9/, er det lagt størst fokus på disse to forbindelsene. 6:2 FTS brytes ikke ned til PFOS og/eller PFOA og er dermed også inkludert i utslippssøknaden.

NGI har som et sentralt prosjekt gjennomført utvidet PFC analyse på 12 prøver ved NGIs anlegg i

Kristiansund, og påvist en eller flere PFC forbindelser i 10 av prøvene. Det er PFOS og PFOA som har blitt påvist i høyest konsentrasjoner. I 9 av de 10 prøvene hvor det ble påvist PFC, ble det påvist PFOS og/eller PFOA i en andel på mellom 27 og 100 % (og 50 % eller høyere i 7 av de 9 prøvene). I en prøve fra en oljeutskiller på NGIs anlegg på Pasadalen ble det kun påvist 6:2 FTS (Fluortelomersulfonat), men i denne prøven var det matriksinterferens og forhøyde rapporteringsgrenser på de andre PFC forbindelsene /10/. For å forsikre at utslipp av andre PFC forbindelser ikke vil medføre miljømessig betydning, søkes det i tillegg om utslipp av sum PFC forbindelser iht. Miljødirektoratets liste (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS). Denne baserer seg på summert utslipp av PFOS og PFOA i samme størrelsesorden som summert utslipp av de andre 8 prioriterte PFC-forbindelsene, herunder 6:2 FTS.

2 8:2 Fluortelomeralkohol (8:2 FTOH) er mer flyktig og kortere levetid enn PFOS og PFOA, og studier viser at 8:2 FTOH brytes ned til PFOA. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for 8:2 FTOH, da det antas at forbindelsen brytes ned til PFOA /9/.

FOSA- og FOSE- forbindelsene har et høyere damptrykk enn PFOS, noe som gjør at disse forbindelsene er mer flyktige.

Studier viser at FOSA- og FOSE-forbindelser kan brytes ned til PFOS og PFOA, som gjør at forbindelsene er kilder til PFOS og PFOA i miljøet. Dette er spesielt godt dokumentert for N-Et FOSE som brytes ned til PFOS (92 %) og PFOA (8

%). Laboratorieforsøk viser at 84 – 90 % av N-Et FOSE degraderes i slam etter 18-35 dager, og at degraderingen av FOSA-forbindelsene går saktere enn FOSE-forbindelsene. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for FOSA- og FOSE- forbindelsene, da også disse PFC-forbindelsen brytes ned til PFOA og PFOS /9/.

Det er finnes mindre kunnskap om andre PFC-forbindelser som C9-C14 og PFHxS (C6F13SO3) /9/. Det er ikke satt grenser for hva som er uten miljømessig betydning. Mer kunnskap om disse stoffene må dokumenteres, og det finnes således ikke grunnlag for å fastsette grenseverdier for disse, som samtidig ikke er påvist i vesentlige konsentrasjoner i de 12 prøver NGI har analysert så langt.

(14)

Bedriften har også gjennom analyser avdekket at andre prioriterte miljøgifter kan forekomme i det avfallet som mottas og det søkes om utslippsgrenser for de aktuelle stoffer (jf. Tabell 4 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget er begrenset.

For de stoffer som ikke fremkommer her, antas at Miljødirektoratets tilstandsklasse 2 legges til grunn for vurdering av hva som er grensen for ikke ha miljømessig betydning.

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Mongstad - søknad 12.7.2011 – søkes ikke endret, med unntak av TOC, barium og sink.

Utslippsgrenser konsentrasjon (mg/l), døgnmiddelverdi

Utslippsgrenser mengde per år (kilogram)

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt

Oljeinnhold i vann etter renseanlegg 5 10 30 192,6

Oljeinnhold fra utearealer 50

TOC 2000 ³ 19 260

Cr (total) 0,05 1,0

Ni 0,1 1,9

Cu 0,25 4,8

Zn 2⁴ 20⁴

As 0,05 1,2

Mo 0,1 1,9

Cd 0,01 0,2

Sn 0,1 1,9

Ba 4⁵ 80⁵

Hg 0,003 0,1

Pb 0,025 0,5

V 0,25 0,5

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser.

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 10 130 (sum PFOS/PFOA) 100

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 10 130 (sum PFOS/PFOA) 100

6:2 FTS 10 100

Sum 10 PFC forbindelser iht. Miljødirektoratets liste⁶

- 40 -

400

3 I søknad datert 12.7.2011 ble det søkt om en grense på 1000 mg/l. Denne søkes nå endret til 2000 mg/l

4 I søknad datert 12.7.2011 ble det søkt om en døgnmiddelverdi på 0,5 mg/l og mengde per år på 9,6 kg. Sink søkes nå endret til en døgnmiddelverdi på 2 mg/l, og en mengde per år på 20 kg

5 I søknad datert 12.7.2011 ble det søkt om en døgnmiddelverdi på 1,5 mg/l og mengde per år på 57,8 kg. Barium søkes nå endret til en døgnmiddelverdi på 4 mg/l, og en mengde per år på 80 kg

(15)

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Utslippskomponenter

Utslipp fra renseanlegg

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

PAH 16 100 8 760

Benso(a)pyren 18 1 577

Pyren 18 1 577

Krysen 18 1 577

Dodecylfenol med isomere 14 289

5.2 Uten miljømessig betydning

Nyere studier viser at PNEC-verdien for saltvann er lavere enn tidligere antatt, og det er derfor nødvendig å sette strengere krav til utslipp. Internasjonalt er det vist at ved en PFOS konsentrasjon på 7,2 μg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (PNEC) /20/. Basert på Miljødirektoratets forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for stoffer som er relevante for Norge (Miljødirektoratet-rapport TA 3001/2012), angis imidlertid en lavere PNEC-verdi på 0,023 μg/l til saltvann /11/. For PFOA er tilsvarende PNEC verdi 57 µg/l til saltvann. PNEC-verdier for 6:2 FTS er ikke kjent, men 6:2 FTS er oppgitt å være mindre toksisk enn PFOS og PFOA.

Iht. Miljødirektoratets veileder TA-3001/2012 er PFOS- og PFOA-konsentrasjoner ned til hhv 0,13 ng/l og 10 ng/l i marint vann satt som grenseverdi for klasse II /11/. Verdiene for vannkvalitet basert på inntak av fisk/sjømat (helsebasert), som er betydelig lavere enn PNEC-verdier basert på økotoksisitet (miljøbasert).

PFOA og PFOS er lite økotoksisk ut fra økotoksisitetstester, men høy bioakkumulering i næringskjeden gjør at stoffet kan være meget skadelig selv i lave konsentrasjoner. Dermed er grenseverdiene for tilstandsklasse II justert ned fra PNEC-verdiene. Ved kommersielle laboratorier er nå nedre rapporteringsgrense for PFOS i ferskvann og kystvann 2-10 ng/l. Dette betyr at man ikke kan kontrollere om vann og sediment i et område tilfredsstiller klasse II. Praktisk grenseverdi vil da være rapporteringsgrense /11/.

For Dodecylfenol med isomere er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 0,004 μg/l /11/. For PAH-

forbindelsene er PNEC-verdiene i saltvann beregnet til 0,023 μg/l for pyren, 0,07⁷ μg/l for krysen og 0,022 μg/l for benzo-a-pyren /11/. PNEC-verdiene er også satt som grenseverdi for klasse II i Miljødirektoratets veileder TA-3001/2012.

For sink er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 3,4 µg/l /11/. Det er ikke satt grenseverdi for barium, men iht. EUs Integrated Pollution prevention and Control, er det PNEC-verdi for barium satt til 58 µg/l med en sikkerhetsfaktor på 50 (assesmentfactor of 50 for TGD-value) på 50 /22/.

6 Miljødirektoratets liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

7 I EU RAR er PNECkystvann beregnet til 0,007μg/L, basert på laveste EC50 (Daphnia magna: 0,7 μg/l med UV) og en AF=100. I Miljødirektoratet rapport TA- 3001/2012 er AF=10 som for ferskvann valgt, og PNECkystvann= PNECferskvann = 0,7×0,1 = 0,07 μg/l /11/.

(16)

5.3 Resipientvurderinger

Det eksisterende kommunale nettet er allerede overbelastet og kommunen ønsker ikke å knytte på flere brukere. Det foreligger ikke pr. i dag så vidt vi kjenner til noen planer om kapasitetsutvidelse fra kommunen sin side. Utslippet fra anlegget går dermed til sjø (Fensfjorden) via egen utslippsledning.

Resipientvurderinger gjennomført i 2009 indikerer at sedimentet i sjøområdene utenfor Mongstadbase AS er lite forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter, som ikke står på Miljødirektoratets prioriteringsliste.

Vurdert i samsvar med EU sitt vanndirektiv, vil den økologiske statusen til de undersøkte sjøområdene nær og ved utslippene utenfor Mongstadbasen i 2009 ha minst “god økologisk status”, og det vil dermed ikke pålegge "problemeier" behov og ansvar for opprydding og tilbakeføring av resipienten sin miljøtilstand til

"minst god økologisk status" innen år 2015. Resipientundersøkelsen viser at det er rom for økte

utslippsrammer i sjøområdet utenfor Mongstadbasen /6/. For øvrige vurderinger av resipienten vises det til konsekvensutredningen vedlagt søknad datert 12.7.2011 /6/

I følge sprednings/fortynningsberegninger som er utført av Rådgivende biologer 15.10.2012, vil

fortynningsgraden ved midlere vannføring være 825 ganger når det innlagres på sitt lagringsdyp på 17-20 meters dyp /8/. Se vedlegg 2 for utslippspunkt.

5.4 Vurdering av miljømessig betydning

Den totale omsøkte vannmengden fra anlegget på Mongstad er 87 600 m³ pr. år, og fortynning i sjø vil være 825 ganger. Gitt en utslippsgrense på 10 µg PFOS/l vil konsentrasjonen som slippes ut til sjø være 0,012 μg PFOS/l (12 ng/l) med en fortynning på 825 ganger. For PFC forbindelser renses 90 % av disse i bedriftens eget renseanlegg og således utgjør utslippet av PFC 10 % av den totale mengden.

Tilsvarende beregninger er gjort for øvrige forbindelser som det ønskes å få permanent tillatelse for. De omsøkte utslippene er basert på at utslippet skal være under PNEC-verdier og således uten miljømessig betydning. For metaller renses 99 % av disse i bedriftens eget renseanlegg.

De konsentrasjoner som søkes sluppet til sjø vil etter søkers mening være små og uten miljømessig betydning. Konsentrasjonene av PFC forbindelser er lave og vil være under de grenseverdier som i dag ansees å kunne medføre noen miljøskade (PNEC).

6.0 UTSLIPP TIL LUFT

Virksomheten medfører ingen utslipp til luft eller luktplager for omgivelsene, og dette vil ikke endres.

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER

Driften ved NGIs anlegg på Mongstad er innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. I forbindelse med utbyggingen av anlegget ble det påvist gammel punktvis grunnforurensning (olje) fra et betongblandeverk. Dette er fulgt opp, og det er ikke behov for ytterligere oppfølging /21/.

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON

Norsk Gjenvinning Industri har etablert et sentralt styringssystem for at de ulike virksomheter skal kunne gjennomføre vurderinger i forhold til eventuell substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det benyttes systemet ECOonline, og det foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes.

ECOonline tilfredsstiller relevante krav i produktkontrolloven § 3a og internkontrollforskriften.

(17)

9.0 STØY

Bedriftens virksomhet genererer lite støy og virksomheten foregår innenfor rammene i tillatelsen fra 2010, som søkes opprettholdt.

10.0 ENERGI

NGI avd. Mongstad har i sitt internkontrollsystem innarbeidet rutiner for en for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Dette følges også opp av NGI sentralt.

11.0 AVFALL

Det er i søknaden dater 21.7.2011 søkt om følgende:

Tabell 5 Avfallstyper og -mengder

Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet

I dag 2009 Søkt om i 2011

Farlig avfall 251 tonn 500 tonn Energigjenvinning, NGI

Slam fra renseanlegg og laguner, lysstoffrør, oljefilter, oljefiller, spraybokser osv.

Restavfall 25 tonn 50 tonn Norsk Gjenvinning

Valg av rensemetode vil avgjøre hvor mye slam som dannes fra renseanlegget. Det kan bli opptil 10-15 % av renset volum.

11.1 Bedriftsinternt deponi

Bedriften har ikke, eller planlegger heller ikke med, bedriftsinternt deponi

11.2 Forbrenning av avfall

Bedriften har ikke anlegg for, eller planlegger heller ikke med, egen forbrenning av avfall.

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall

Lagring av avfall skjer på tankanlegg. Tanker/tankfarmer er omsluttet av ringmur på støpt (tett) dekke. Drift, overvåking og kontroll av tankanlegg vil følge etablerte rutiner og sjekklister som også er gjeldende for NGIs andre behandlingsanlegg.

(18)

Tabell 6 Tankanleggets kapasitet Produkt /

Avfallsstoffnr. Beskrivelse Volum m³ Tank nr.

7012/7023/7030 Lagringstanker for avskilt oljefraksjon 2 x 3200 m³ 3 og 5 7021 Diverse oljeholdig (oljefase fra olje utskiller, 7012, 7030) 2000 m³ 2

7022/7141 Oljeforurenset masse/slam, boreslam og borevæske 256 m³ Lagune 1-4

7030 Vann og oljeforurenset 500 m³ 1

Produkt Fyringsolje til fyrkjele 25 + 65 m³

7030 Vann og oljeforurenset 500 + 600 m³ 4 og 6

Buffer før omvendt

osmose renseanlegg Vann fra ultrafiltreringsanlegg 2 x 265 m³ 11-12 Oppsummert gir dette et behov for en lagringskapasitet på totalt 12 000 m³ på avfall som skal lagres på tank innenfor ringmur.

Figur 5 Oversikt over tankanlegg

Anlegget er utstyrt med nødvendige detektorer som varsler brann til det lokale brannvesenet, og er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde og låste porter etter arbeidstid. Tankanlegget vil tilfredsstille kravene i evt. ny forskrift om tanklagring, dersom kravene blir i henhold til det forslaget Miljødirektoratet oversendte til Miljøverndepartementet 13.11.2012.

(19)

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING

Bedriften har nylig gjennomført intern miljørisikoanalyse, og det er også utført en ekstern miljørisikoanalyse av Golder Associates.

Miljørisikoanalysene viser at bedriften har innført tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak, og bedriften følger opp disse tiltakene kontinuerlig. Bedriften har på denne måte dokumentert en beredskap som er tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer

Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 29 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert, hvor det er behov for oppfølging av ni av disse (8, 10, 15, 16, 17, 18, 23, 24, 25), jfr. Figur 6 under:

Uønskede hendelser i nummerert rekkefølge:

1. Avfallsprodusent leverer annet avfall enn det som er deklarert eller det de har meldt inn 2. Mottak av spesielt farlig og/eller spesielt komplisert sammensatt farlig avfall

3. Sjåfør skriver feil vekt i deklarasjonsskjema

4. Utlekking av farlig avfall ved lossing av oljeholdige, flytende komponenter

5. Avdamping av oljedamp og H2S gass ved overføring av flytende avfall fra tankbil til tanker 6. Overfylling av tanker

7. Overfylling av fyllekar

8. Brann, eksplosjon på grunn av kjemiske reaksjoner på tanker 9. Utlekking av miljøgifter ved lossing av oljeholdig sand / slam i lagunene 10. At ulike typer avfallsfraksjoner kommer feil sted

11. Brann, eksplosjon og lekkasje som følge av dannelse av eksplosive/ brennbare gasser ved lagring av farlig avfall på tanker.

12. Avdamping (og lukt) oljedamp og H2S fra laguner og tanker

13. Spredning av forurensning til grunn/grunnvann på grunn av at dekker ikke er tette 14. Vann/oljelekkasje fra tanker

15. Utslipp til sjø ved spill på område 16. Utslipp til grunn ved spill på område

17. Utslipp sjø / grunn ved lekkasje fra oljeutskiller 18. Utslipp fra oljeutskiller ved defekte tilførselsledninger 19. At sandfang / oljeutskiller ikke fungerer

20. Brann, eksplosjon fra oljeutskiller i fm bruk av ikke EX godkjent utstyr.

21. Utlekking av farlig avfall fra stykkgods

22. Avrenning olje etc. fra utendørs håndtering av metall 23. Utslipp til oljeutskiller. ved kollisjon interne kjøretøy 24. Utslipp ved kollisjon mellom interne kjøretøy

25. Utslipp til sjø dersom renseanlegg svikter

26. Utslipp farlige stoffer fra vask av bil, maskiner og utstyr

27. Vann som slippes ut fra virksomheten inneholder miljøgifter over grenseverdier 28. Utslipp til oljeutskiller ved defekt IBC for prosesskjemikalier

29. Utslipp til oljeutskiller ved defekt emballering av stykkgods.

(20)

Basert på en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og hvor en tok hensyn til de risikoreduserende tiltak som var iverksatt ved Mongstad, fikk en følgende risikomatrise:

KONSEKVENS

SANNSYNLIGHET 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Alvorlig 4 Kritisk 5 Katastrofalt

5. Svært sannsynlig

4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 1, 2, 3, 4, 5, 12, 22, 26

8, 10, 15, 16, 17, 18,

23, 24, 25

1. Lite sannsynlig 6, 7, 29 9, 11, 13, 14, 19, 20,

21, 27, 28

Figur 6 Risikomatrise Mongstad

Med grunnlag i den utførte miljørisikoanalysen arbeider nå NGI for å få en større forståelse og kunnskap om hva kunden driver med og hvilke kjemikalier som benyttes, slik at man har større mulighet til å stoppe mottak og utslipp av uønskede kjemikalier

13.0 MÅLEPROGRAM

Det er utarbeidet måleprogram for NGIs renseanlegg for å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for

konsentrasjon og mengde for utslippene. Måleprogrammet er vedlagt i vedlegg 3. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Dagen som velges ut for prøvetakning skal være representativ for normal til høy drift av anlegget. Alle prøver sendes til akkrediterte laboratorier for analysering, fortrinnsvis innen 24 timer. All eventuell mellomlagring av prøver foregår i kjøleskap ved 0 C til 4 C

(21)

14.0 REFERANSER

1. Miljødirektoratet, 2013. Norsk Gjenvinning Industri avd. Fagerstrand må umiddelbart stoppe utslipp av PFOS. Brev datert 18.1.2013

2. Norsk Gjenvinning Industri AS, 2013. Norsk Gjenvinning AS – PFOS. Brev datert 18.1.2013 3. Norsk Gjenvinning Industri AS, 2013. Søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av PFOS, Norsk

gjenvinning Industri (NGI), avd. Mongstad. Brev datert 5.2.2013

4. Miljødirektoratet, 2013. Tidsbegrenset tillatelse til utslipp av perfluoroktylsulfonat (PFOS) – Norsk Gjenvinning Mongstad. Brev datert 14.2.2013

5. Fylkesmannen i Hordaland, 2010. Flytting av utslippstillatelser for Veolia Miljø Industri AS sitt

tankanlegg på Horsøy og Veolia Miljø Industri AS sitt anlegg på Mongstad sør til nytt felles anlegg på Mongstad. Brev datert 9.4.2010.

6. Norsk Gjenvinning Industri, avd. Mongstad. 2011. Søknad om utslippstillatelse. brev datert 12.7.2011

7. Norsk Gjenvinning Industri, avd. Mongstad, 2013. Nye avfallsstoffnummere for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten – Informasjon om ønskede konsekvenser/endringer fra Norsk Gjenvinning Industri AS sitt anlegg på Mongstad i Lindås Kommune. Brev datert 21.2.2013

8. Rådgivende Biologer AS, 2012. Modellering av innlagringsdyp, spredning og fortynning av utslippet til Norsk Gjenvinning Industri AS på Mongstadbase. 16.10.2012.

9. Golder Associates AS, 2013. PFOS, PFOA og andre PFC-forbindelser – Forekomst, vurdering av helse- og miljørisiko og behandlingsmetoder (BAT). Rapportnr. 13509190017-1

10. Golder Associates AS, 2013. Vurdering av analyser for å avdekke PFC forbindelser. Teknisk notat 8.4.2013

11. Miljødirektoratet, 2012. Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA-3001/2012

12. Miljøverndepartementet, 2010. Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010:9.

13. Miljødirektoratet, 2008: Revidert handlingsplan. SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008- 2009. TA 2395/2008

14. Miljødirektoratet, 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/2007

15. United Nations Environment Programme, 2006. Report of the Persistent Organic Pollutants Review Committee on the work of its second meeting. Risk profile on perfluoroctane sulfonate. UNEP/POPS POPC.2/17/Add.5.

16. EPA, 2012. Emerging Contaminants – Perfluoroocatne Sulfonate (PFOS) and Perfluorooctanoic Acid (PFOA)

17. Jartun, Morten, 2012. Kartlegging av PFOS I grunn og grunnvann på Gardermoen – overvåkning og mulige tiltak. Foredrag seminar Norsk Vannforening 29.10.2012.

(22)

18. Forsvarsbygg, xxx. Tiltaksplan Brannøvingsfelt Rygge Flystasjon

19. Environment Agency, 2004. Environment risk evaluation report. Perfluoroctanesulphonate (PFOS) 20. Moermond, C.T.A., Verbruggen, E.M.J. og Smit, C.E. 2010. Environmental risk limits for PFOS. A

proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. RIVM Report 601714013/2010. RIVM, P.O. Box 1, 3720 BA Bilthoven, the Netherlands.

21. Multiconsult, 2009. Miljøtekniske grunnundersøkelser Mongstad Base. Rapportnr.: 612612-1 22. EU, 2006. Integrated Pollution Prevention and Control. http://www.mst.dk/NR/rdonlyres/607E32A6-

ED1A-4040-B29A-FA5C19C48C70/0/ecm_bref_0706.pdf

(23)

VEDLEGG 1 - INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN INKL KART OG FLYTSKJEMA

NGI, avd. Mongstad - lokalisering

NGI Mongstad Miljøpark (vist som grønt areal) med omkringliggende industrivirksomheter (oversikt mot NV)

(24)

NGI avd. Mongstad– bygg og installasjoner

(25)

NGI avd. Mongstad– tamkanlegg

(26)

(27)

VEDLEGG 2 - UTSLIPP TIL VANN

I tabellene under fremkommer en oversikt over forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjoner fra foreliggende analyseresultater), forventet maksimalt utslipp (basert på høyeste konsentrasjon fra

foreliggende analyseresultater) og omsøkt utslipp for de aktuelle komponentene det ønskes utslippstillatelse for.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i at utslipp av vannmengder til sjø fra renseanlegget er 10 m³ pr.

time og 87 600 m³ pr. år. De siste årene har vannmengdene vært lavere enn maksimal avløpsstrøm (87 600 m³/år), og dette vil medføre at reelt utslipp er lavere. Utslippspunkt til sjø er vist i figuren under.

Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. For alle utslippskomponenter vil utslippskilden være renseanlegget.

Utslippspunkt sjø

(28)

Tabell A: Utslipp PFOS basert på fire analyser gjennomført i 2013 Utslippskomponent:

PFOS

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Mengde per time [g/time]

Mengde per døgn [g/døgn]

Mengde per år [g/år]

Forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,21 0,00213 0,05112 18,7

Forventet maksimalt utslipp (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,5 0,005 0,12 43,8

Omsøkt utslipp Renseanlegg 10 100⁸

Tabell B: Utslipp PFOA basert på fire analyser gjennomført i 2013 Utslippskomponent:

PFOA

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Renseanlegg

0,14 0,0014 0,033 12,1

Renseanlegg

0,5 0,005 0,12 43,8

Tabell C: Utslipp 6:2 FTS. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for 6:2 FTS, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Basert på analyseresultater fra NGI, avd. Kristiansund, forventes det at utslippet er lavere enn for PFOS og PFOA.

Utslippskomponent:

6:2 FTS

Renseanlegg

8Basert på beregninger vil et utslipp på 10 μg/l i alt vann i løpet av et år, gi et totalutslipp på 876 g/år. Det forventes ikke at utslippet vil være like høyt igjennom hele året, og grensen er dermed regulert ned til 100 g/år. Månedlig prøvetaking vil sørge for at grensen på 100 g ikke overskrides.

(29)

Tabell D: Utslipp PAH. Forventet utslipp er basert på en analyse 12.9.2012.

PAH

Renseanlegg

91 0,91 21,8 8 000

Renseanlegg

91 0,91 21,8 8 000

Omsøkt utslipp Renseanlegg 100 8760

Tabell E: Utslipp Krysen. Forventet utslipp er basert på en analyse 12.9.2012.

Krysen

Renseanlegg

0,005 0,00005 0,0012 0,44

Renseanlegg

0,005 0,00005 0,0012 0,44

Tabell F: Utslipp Pyren. Forventet utslipp er basert på en analyse 12.9.2012.

Pyren

Renseanlegg

0,280 0,0028 0,0672 24,5

Renseanlegg

0,280 0,0028 0,0672 24,5

Tabell G: Utslipp Benzo-a-pyren. Forventet utslipp er basert på en analyse 12.9.2012.

B(a)P

Renseanlegg

0,005 0,00005 0,0012 0,44

Renseanlegg

0,005 0,00005 0,0012 0,44

(30)

Tabell H: Utslipp Dodecylfenol med isomere. Døgnmiddelverdi er baser på PNECakutt i sjøvann (tilstandsklasse III i Miljødirektoratet rapport TA-3001/2012), og mengde per år er basert på ordinær PNEC. Forventet utslipp er basert på en analyse 12.9.2012, og videre prøvetaking vil avdekke om det vil være behov for tiltak.

Dodecylfenol

Renseanlegg

35,8 0,36 8,6 3136

Renseanlegg

35,8 0,36 8,6 3136

Omsøkt utslipp Renseanlegg 14 ⁹ 289

Tabell I: Utslipp barium basert på 3 analyser gjennomført i 2013.

barium

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [mg/l]

Mengde per år [kg/år]

Renseanlegg

0,058 0,58 14,1 5,12

Renseanlegg

0,16 1,6 38,4 14

Omsøkt utslipp¹⁰ Renseanlegg 4 100 ¹¹

Tabell J: Utslipp sink basert på 3 analyser gjennomført i 2013.

sink

Mengde per år [kg/år]

Renseanlegg

0,14 0,00138 0,03312 0,012

Renseanlegg

0,50 0,005 0,12 0,044

Omsøkt utslipp¹² Renseanlegg 2 mg/l 50 ¹³

9 Beregninger er basert på PNECakutt i sjøvann (tilstandsklasse III i Miljødirektoratet rapport TA-3001/2012).

10 Det er ønskelig å heve utslippsgrensene for barium ytterligere for langsiktig behov da nye avfallsfraksjoner med høyere innhold av barium er søkt behandlet i renseanlegget. Omsøkt utslipp er dermed høyere enn påviste konsentrasjoner. Det gjøres oppmerksom på at rensegrad i renseanlegget er ca. 99 % for barium.

11 Beregningene viser at ved maksimal vannstrøm kan det tillates en mengde av barium på 350 kg/år, uten at PNEC vil overskrides.

Mengdene per år er allikevel justert ned.

12 Det er ønskelig å heve utslippsgrensene for barium ytterligere for langsiktig behov da nye avfallsfraksjoner med høyere innhold av sink er søkt behandlet i renseanlegget. Omsøkt utslipp er dermed høyere enn påviste konsentrasjoner. Det gjøres oppmerksom på at rensegrad i renseanlegget er ca. 99 % for sink

13 Beregningene viser at ved maksimal vannstrøm kan det tillates en mengde av sink på 175 kg/år, uten at PNEC vil overskrides.

Mengdene per år er allikevel justert ned.

(31)

VEDLEGG 3 - MÅLEPROGRAM

(32)

Godkjent av: akekol Dato: 03.09.2013

Måleprogram Norsk Gjenvinning Industri (NGI), Mongstad

Hensikt og anvendelse

Målet med prosedyren er å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Ansvar og myndighet

Driftsleder skal sørge for at driftsoperatørene innehar nødvendig kompetanse til gjennomføring av oppgavene, og at oppgavene gjennomføres.

Definisjoner

Mengdeproporsjonal blandeprøve – består av prøver tatt med hyppighet og volum som er proporsjonale med volumet som går til resipient.

Utslippsbegrensninger

Miljødirektoratet

Følgende utslippsbegrensninger, gitt av Miljødirektoratet, gjelder utslipp til Fensfjorden:

Utslipps- komponent

Konsentrasjons- grense (mg/l)

Mengde- grense (g/døgn)

Metode usikker- het

Deteksjons- grense

(mg/l)

Målemetode Frekvens

Olje fra oljeutskiller

50 mg/l

(Forurensnings- forskriftens § 15-7)

± 20% NS-4752

6 g pr år

PFOS/PFOA 0,05 0,130 ± 2,5% 0,01 AIR OC 150 / LC-MS-

MS

Månedlig*

Tabell 1 *Midlertidig

Statens Strålevern

Det skal, ihht tillatelse fra Statens Strålevern, foretas analyser i forhold til utslipp av radioaktive

isotoper fra renseanlegget. Prøvetaking og målemetode foregår ihht prosedyren «Håndtering av

radioaktiv avfall fra petroleumsvirksomhet» og eget måleprogram for utslipp av radioaktive

isotoper.

(33)

Komponenter omfattet av måleprogrammet

Det er gjort en risikovurdering av stoffene som er på myndighetenes prioriteringsliste.

Risikovurderingen oppdateres, på lik linje med andre risikovurderinger, minst en gang pr år. De stoffene som kan forekomme (vurdert til rødt risikotall), men som ikke er regulert gjennom tillatelsen, er det nå søkt Klif om utslippstillatelse til.

Tabell 1 Utdrag fra risikovurdering prioriterte stoffer

Stoffgruppe Forekommer S 1-4 Begrunnelse K 1-5 Begrunnelse RV

Perfluoroktansulfonat (PFOS og forbindelser som inneholder PFOS

PFCs, inkludert PFOS og PFOA, har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner 4

Kan komme inn som vanndig avfall (eks fra oppsuget vann 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig

16 Polysykliske aromatiske

forbindelser (PAH)

PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig

forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: 3

tar imot spillolje og oljevernberedskap 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig 12 Arsen og arsenforbindelser

(As)

Utlekking fra impregnert trevirke

3 ref tillatelse 4

12 Bly og blyforbindelser (Pb) Først og fremst blyholdig ammunisjon og

fiskeredskaper

3 ref tillatelse 4

12 Kadmium og

kadiumforbindelser (Cd)

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring

3 ref tillatelse 4

12 Krom og kromforbindelser (Cr) Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter

i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra

ferrokromproduksjon 3 ref tillatelse 4

12 Kvikksølv og

kvikksølvforbindelser (Hg)

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam, lystoffrør, sparepærer

3 ref tillatelse 4

12 Dodecylfenol med isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk

3

tar imot noe

smøreolje 4

12

(34)

Frem til ny tillatelse foreligger vil det bli analysert på følgende parametere, som ett tillegg til allerede regulerte utslippskomponenter:

Utslipps- komponent

Utslipps- grenser (µg/l), døgn- middelverdi

Utslipps- grenser Mengde pr år (gram)

Analyse -metode usikkerh et

Deteksjons- grense (ng/l)

Målemetode Frekvens

PFOS 10 100 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

PFOA 10 100 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

6:2 FTS 10 100 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

Ʃ PFC* 40 400 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

PAH 16 100 8760 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270,EN ISO 6468 6 g pr år

Benso(a)pyren 18 1577 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 6 g pr år

Pyren 18 1577 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 6 g pr år

Krysen 18 1577 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 6 g pr år

Dodecylfenol med isomere

14 289 ^{± 15%} ^0,01 DIN EN ISO 18857, GC-

MS

6 g pr år

TOC 2000 mg/l 19260 kg ^{± 10%} NS-EN 1484 6 g pr år

Cr 0,05 mg/l 1 kg ^{± 10%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Ni 0,1 mg/l 1,9 kg ^{± 15%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Cu 0,25 mg/l 4,8 kg ^{± 10%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Zn 2 mg/l 20 kg ^{± 10%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

As 0,05 mg/l 1,2 kg ^{± 25%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Mo 0,1 mg/l 1,9 kg ^{± 20%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Cd 0,01 mg/l 0,2 kg ^{± 15%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Sn 0,1 mg/l 1,9 kg ^{± 15%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Ba 4 mg/l 80 kg ^{± 15%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Hg 0,003 mg/l 0,1 kg ^{± 15%} NS-EN 1483 6 g pr år

Pb 0,025 mg/l 0,5 kg ^{± 30%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

V 0,25 mg/l 0,5 kg ^{± 10%} NS EN ISO 17294-2 6 g pr år

Tabell 3 Omsøkte utslippskomponenter og utslippsgrenser

Prøvetakingsfrekvens

Prøvetakingsfrekvens på TOC, olje og tungmetaller

Basert på en vurdering av anlegget og tidligere års gjennomførte prøvetakninger er det valgt en frekvens på seks ganger pr år.

Prøvetakingsfrekvens for PFC

PFOS/PFOA/6:2 FTS skal analyseres månedlig frem til ny permanent utslippstillatelse foreligger.

Prøvetakingsfrekvens kan bli vurdert til å settes sjeldnere hvis resultatene viser seg over tid å være stabile.

Prøvetakingsfrekvens for utslippskomponenter som ikke allerede er regulert gjennom tillatelse

6:2 FTS, PAH 16, Benso(a)pyren, Pyren, Krysen og Dodecylfenol skal analyseres seks ganger pr

år.

(35)

Måletrinn

Trinn Beskrivelse/Utstyrstype Kvalitetssikring/usikkerhetsvurdering

1. Volumstrømmåling Mengdemåler; plassering

etter anbefaling fra leverandør

Leverandørens uttalelser ifht kalibrering og nøyaktighet

2. Prøvetaking Automatisk mengde- proporsjonal prøvetaker Plassering etter anbefaling fra leverandør.

Leverandørens uttalelser ifht kalibrering og nøyaktighet

3. Analyse Akkreditert laboratorium Ref tabell for utslippskomponenter og usikkerhet oppgitt for de spesifikke analysene

4. Beregning Kalkulator/excel Resultatets usikkerhet avhenger av usikkerheten til trinn 1-3, og

kompetanse ifht beregninger.

5. Rapportering Rapportering i Altinn Lite pedagogisk inndeling i Altinn sitt rapporteringsverktøy kan medføre feilregistrering.

Prøvetakingsmetode

For å redusere usikkerheten ved prøvetaking skal det monteres en automatisk prøvetaker, som programmeres til å ta mengdeproporsjonale døgnblandeprøver.

Dagen som velges ut for prøvetaking skal være representativ for normal til høy drift ved anlegget.

Beregning av utslippsmengden gjøres ved å multiplisere de respektive stoffenes konsentrasjon med vannmengdene målt ut av behandlingsanlegget.

Håndtering av prøvene

Den vanligste konserveringsmåten for prøver av avløpsvann er å avkjøle til en temperatur mellom 0 C og lagres mørkt, da er de fleste prøver stabile i inntil 24 timer. For innsamling av mengdeproporsjonale eller tidsproporsjonale blandeprøver over et langt tidsrom bør konservering inngå som en del av prøvetakingen. Laboratoriet som velges for å analysere prøvene bør

rådspørres med hensyn til valg av konserveringsmetode, transport og lagring av prøvene.

Analysemetode

Anlegget vil benytte akkreditert analyselaboratorium til å analysere regulerte utslippskomponenter og de stoffene fra myndighetenes prioriteringsliste som er vurdert til at kan være tilstede i

prosessene. Målemetode og tilhørende usikkerhet for de regulerte utslippskomponentene er listet i tabellen på side 1 i dette dokument. Usikkerhetsberegningene skal ligge til grunn for valg av laboratorium med hensyn til å kunne redusere usikkerheten i beregningene mest mulig.

Beregning av årlige utslippsmengder fra renseanlegg

Årlig middelverdi, beregnes ved å multiplisere gjennomsnittsverdien av de ulike komponentenes konsentrasjon med vannmengdene ut av renseanlegget. Den rapporterte «høyeste tallverdi» ble satt som den høyest målte konsentrasjon for de ulike komponentene. Det vurderes som riktig å multiplisere reell mengde renset vann ut av renseanlegget med målte konsentrasjoner for året, og ikke beregne utslippet sett i forhold tillatelsens rammer, eller i forhold til antall driftsdøgn. Dersom noen av komponentene har verdier under deteksjonsgrensene skal det rapporteres som halv deteksjonsgrense.

Mongstad - Søknad om utslipp av PFC forbindelser

NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS