Innholdsfortegnelse
1 Søknad om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken ... 3
2 Kontaktopplysninger ... 4
3 Beskrivelse av tiltaket ... 5
3.1 Det ferdige anlegget ... 5
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A) ... 6
3.3 Anleggsperiodens varighet ... 9
3.4 Vannmengder ... 9
3.4.1 Vann fra Carlbergtunnelen ... 9
3.4.2 Overflatevann ... 10
3.4.3 Grunnvann ... 13
3.4.4 Vannmengder fra vanning ... 13
3.4.5 Oppsummert ... 13
3.5 Utslippets kvalitet ... 13
3.5.1 Suspendert stoff ... 14
3.5.2 Nitrogen ... 14
3.5.3 pH ... 14
3.5.4 Oljeprodukter ... 15
3.5.5 Metaller og organiske komponenter ... 15
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet ... 16
3.7 Alternative utslippspunkter ... 16
4 Beskrivelse av resipienten ... 17
4.1 Økologi ... 17
4.1.1 Bunndyr og begroing ... 17
4.1.2 Fisk ... 18
4.2 Kjemisk tilstand ... 18
5 Konsekvenser av utslipp ... 22
5.1 Hydrologi ... 22
5.2 Hydrogeologi ... 22
5.3 Økologi ... 22
5.3.1 Suspendert stoff ... 23
5.3.2 Nitrogen ... 24
5.3.3 pH ... 24
6 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann ... 25
7 Krav til rensing av anleggsvann og beredskapsplan ... 25
8 Kontroll, overvåking og rapportering ... 26
9 Referanser ... 26
1 Søknad om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken
I forbindelse med totalentreprisen for underbygningsarbeider for Bane NORs prosjekt Nytt
dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad (heretter kalt SMS 2A eller hovedentreprisen) og arbeidene i Carlberg-Dilling-området, søkes det om tillatelse til utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken i Rygge kommune.
Anleggsvann vil hovedsakelig genereres fra gravegrop ved Dilling og på Carlberg, samt fra
tunneldriving fra Kleberget til Carlberget (Carlbergtunnelen). Anleggsvannet fra gravegrop vil være forurenset av partikler, samt mulig organiske miljøgifter (rester av plantevernmidler), fra forurenset grunn i gropa. Vannet skal ledes via renseanlegg, hvor en stor andel partikler, og eventuelle andre miljøgifter fjernes. Vann fra tunneldriving vil først og fremst inneholde partikler, samt nitrogen fra udetonert sprengstoff. Uhell/lekkasjer fra, samt ordinær drift av, anleggsmaskiner kan også medføre utslipp av olje og smøremidler. Carlbergtunnelen er på kritisk tidslinje i prosjektet. Grunnet dette må tunnelen drives fra to kanter, det vil si både fra Carlberg og fra Kleberget. Fremdrift på
tunneldrivingen av Carlbergtunnelen er en forutsetning for å kunne ta i bruk ny jernbane i desember 2024.
Det søkes om ett utslippspunkt for anleggsvann til Gunnarsbybekken, via planlagt og regulert fordrøyningsbasseng på Værne kloster-eiendommen. Alternative resipienter er vurdert; Rygge kommune har opplyst at de ikke har kapasitet på sitt ledningsnett, og ledning til sjø er vurdert som for langt/kostbart. I tillegg er det ikke ønskelig å redusere vannmengden i Gunnarsbybekken.
For å vurdere konsekvensen av utslippene har det blitt utført undersøkelser i Gunnarsbybekken og medfølgende nedbørfelt for å dokumentere dagens tilstand for økologiske parametere (fisk, bunndyr og begroingsalger), vannkjemi, bekkesedimentkjemi, hydrologi og hydrogeologi (jf. temanotatene nevnt nedenfor).
For å unngå negative effekter på økologisk og kjemisk tilstand i bekken er det nødvendig å sette konservative grenseverdier for utslipp av anleggsvann. Utslippet vil øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen nedstrøms utslippspunktet. Konsentrasjoner av suspendert stoff vil trolig raskt avta til konsentrasjoner som er lavere enn negative effekter på fisk.
Nitrogenkonsentrasjonen vil trolig også fortynnes raskt, men for å hindre dannelse av giftig ammoniakkgass er det nødvendig å sette grenseverdier for pH.
Anleggsvannet skal kontrolleres før utslipp og resipienten skal overvåkes under tiltaket. Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, olje og pH.
Omsøkte grenseverdier i utslipp av anleggsvann
Komponent Benevning Grenseverdi
pH - 6-8
Olje mg/l 20
Suspendert stoff mg/l 100
For denne søknaden er det benyttet resultater fra følgende temanotater:
- M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken
- M M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment – Gunnarsbybekken
- M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi – Gunnarsbybekken og Evjeåa
- M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet
- M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling Gjeldende lovverk
Følgende lovverk legges til grunn:
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.
Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann.
Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde, Rygge kommune, Østfold fylke (FOR-2013-09-13-1086) har som formål å ta vare på et kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi.
2 Kontaktopplysninger
Bane NOR
Utbyggingsprosjekter Øst
Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad
Besøksadresse: Værlesands Bakgate 3, 1531 Moss
Postadresse: Postadresse: Pb 4350, 2308 Hamar
Kontaktpersoner: Frank Kobbhaug og Ingunn H. Biørnstad
Telefon: Frank Kobbhaug 975 70 765,
Ingunn Biørnstad 920 96 988
E-post:
Frank.kobbhaug@banenor.no ingunn.helen.biornstad@banenor.no
3 Beskrivelse av tiltaket
Intercity-utbyggingen er Bane NORs store satsing på en jernbaneløsning som knytter byene på Østlandet tettere sammen og som vil gjøre det enklere å pendle mellom dem. Jernbanen skal bygges ut i et triangel fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer.
Prosjektet ‘Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad’ (SMS) er en del av Intercity-utbyggingen, og er en av parsellene i lenken mot Halden (Østfoldbanens vestre linje).
Denne søknaden gjelder utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken i Rygge kommune, for de deler av arbeidene som skal gjennomføres i hovedentreprisen (SMS 2A). Anleggsvann som genereres av arbeider med Mossetunnelen skal sannsynligvis slippes ut i Mossesundet. Anleggsvann som genereres av driving fra nordlig del av Carlbergtunnelen skal sannsynligvis slippes til Verlebukta.
Disse utslippene er behandlet i egne søknader. Områdene som omfattes av de tre søknadene er vist i Figur 1.
Totalentreprenøren kan selv velge hvordan arbeidene skal gjennomføres innenfor rammebetingelser gitt av myndigheter og byggherren. I det følgende er det beskrevet sannsynlige/mulige områder, løsninger og fremgangsmåter for anleggsgjennomføring.
Tabell 1 gir en forklaring av begreper som er benyttet i søknaden.
Tabell 1. Ordforklaring – anleggsbegrep.
Anleggsbegrep Forklaring
Anleggsvei Midlertidig vei som tilbakeføres (til det området var før, eller noe annet) Byggegrop Område som må graves ut i forbindelse med bygging
Dagsone Anleggsområde utenfor tunnelene
Driving av tunnel Boring/sprenging og utlasting av masser fra tunnel
Forskjæring ved påhugg Plan, vertikal flate sprengt ut i fjellet (ved tunnelmunninger) Kulvert Miljøtunnel=betongtunnel= nedgravd tunnel=løsmassetunnel Påhugg Tunnelåpning i fjellet, der hvor tunnelen starter
Rigg Område i anleggsfase for kontor, lagring, verksted, oppstillingsplass, sovebrakker etc.
Tverrslag Tunnel fra dagen for å komme til hovedtunnel
3.1 Det ferdige anlegget
Anlegget for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad omfatter nytt dobbeltspor, som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss sentrum (se Figur 1). Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og planlegges med fire spor, hvorav to vendespor, og fortsatt avgreining til havnespor.
SMS-strekningen er ca. 10,3 km lang, og består av tre dagsoner og to tunneler:
• Ca. 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta
• Mossetunnelen; ca. 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. ca. 420 meter miljøtunnel (ved Kransen)
• Nye Moss stasjon; ca. 800 meter langt stasjonsområde i dagen
• Carlbergtunnelen; ca. 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m miljøtunnel på Carlberg
• Ca. 3850 m dobbeltspor i dagen mot Såstad
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A)
I forkant av oppstart på hovedentreprisen, er forberedende arbeider (SMS 5 og SMS 6) skilt ut som egne entrepriser. Disse arbeidene begrenser seg til Sandbukta og området rundt den eksisterende jernbanestasjonen, samt Moss havn. Det skal bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss Havn, flere hus skal rives, og en del forurensede masser skal fjernes. I Mosseskogen er deler av eksisterende turvei (som er en gammel anleggsvei) utvidet for å fungere som ny anleggsvei. De forberedende arbeidene startet sensommer 2017, og planlegges ferdigstilt i løpet av 2019.
I den delen av hovedentreprisen underbygning (SMS 2A) som foregår i Carlberg-Dilling-området, skal (sannsynligvis) deler av Carlbergtunnelen, med tverrslag/rømningstunnel, drives. På jordet på Verne Kloster-eiendommen skal det etableres et fordrøyningsbasseng, som flomdempningstiltak for vanntilførsel til Gunnarsbybekken. Ved Dilling skal det bl.a. bygges ny kulvert for Larkollveien under nytt dobbeltspor.
Anleggsgjennomføringen av tiltaket er utfordrende, med relativt store tunneltverrsnitt og høye krav til sprengningsnøyaktighet. Fra Carlberg gård og sørover er grunnforholdene utfordrende, med en del bløt leire med innslag av kvikkleire. Geoteknisk er det foreslått benyttet spunt rundt byggegrop for miljøtunnel på Carlberg, samt delvis kalksementstabilisering. Fylkesmannen har satt en rekke krav til gjennomføring i dispensasjon for bygging av nytt dobbeltspor i Verne kloster landskapsvernområde.
For å skaffe fleksibilitet i gjennomføringen og redusere byggetiden, er det lagt opp til flere samtidige angrepspunkter med tilhørende riggområder og anleggsadkomster. Av hensyn til fremdriften anses det ikke som sannsynlig at Carlbergtunnelen kun kan drives fra enten Kleberget eller Carlberg.
Under hovedentreprisen er det en rekke aktiviteter som skal gjennomføres. Hovedpunkter med tanke på aktiviteter som kan gi forurensede masser og anleggsvann til Gunnarsbybekken, er som følger:
- Driving av Carlbergtunnelen
- Bygging av løsmasse/miljøtunnel ved Carlberg - Opprenskning/reetablering av dreneringsløsninger - Vann- og avløpsarbeider
- Kalk-sementstabilisering av grunn (kvikkleireområder) - Fjerning av nedlagte spor fra Kleberget til Såstad
- Etablering av kulvert for Larkollveien, samt landbruksundergang ved Såstad.
Anleggsområdet som vil generere vann med utslipp til Gunnarsbybekken er markert med stiplet linje i Figur 1, og vist i mer detalj i Figur 2.
Figur 1. Oversikt over det ferdige jernbaneanlegget Sandbukta – Moss – Såstad. Stiplede linjer viser hvilke områder som sorterer under de ulike utslippssøknadene for anleggsvann.
Figur 2. Detaljkart over anleggsområdet som kan generere forurensede masser og anleggsvann med utslipp til Gunnarsbybekken.
3.3 Anleggsperiodens varighet
Byggefasen for hovedentreprisen er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart vinter/vår 2019, og ferdigstillelse i 2024/25. Tunneldriving med utslipp til Gunnarsbybekken er forventet å pågå i ca. 21 måneder. Hvor lenge byggegroper vil være åpne, og bidra til avrenning, fastsettes av entreprenør med tanke på best mulig fremdrift. Carlbergtunnelen skal være ferdig utsprengt i 2022, og hovedandelen av utslippene vil være ferdige i forbindelse med dette.
Det vil pågå jernbanetekniske arbeider i sportrasen i perioden 2023-2024, med planlagt trafikk på nytt spor i desember 2024 og avsluttende arbeider ut 2025.
3.4 Vannmengder
Utslippet til Gunnarsbybekken vil bestå av regnvann fra dagsoner, innlekkasjevann fra berg og grunn, samt eventuelt anleggsvann fra aktiviteter nevnt i kap. 3.2.
Mengde vann som antas å slippes til Gunnarsbybekken er redegjort for og oppsummert i «M-Not- 012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling» [2].
Volumet av anleggsvann og utslippsgrensene blir bestemmende for renseanleggets dimensjonering.
Volumet av anleggsvann er forutsatt å være avhengig av følgende forhold:
• Anleggsarbeidenes vannforbruk: Boreriggene må tilføres vann for å kjøle utstyr og fjerne borkaks. Steinrøysa som genereres av sprengningen spyles, og berget vaskes før det påføres sprøytebetong.
• Mengde innlekket og påboret vann: Mengden innlekket vann avhenger av de geologiske forholdene i området. Mengden påboret vann er avhengig om det finnes vannførende sprekker i bergformasjonen. For å hindre store innlekkasjer skal det underveis utføres tettingsarbeider (injeksjon av sementbaserte tetningsmidler).
• Størrelsen på dagsonen som skal ha avrenning via renseanlegget: Anleggsområdets dagsone er spuntet slik at overflatevann fra omkringliggende terreng ledes utenom. Det er derfor kun nedbør som faller over anleggsområdet som må håndteres i renseanlegg. Mengden vann fra dagsonen er avhengig av nedbøren som faller i anleggsperioden, samt størrelsen på
anleggsområdet til enhver tid.
3.4.1 Vann fra Carlbergtunnelen
Tunnelen er på ca. 2 350 m, med tverrslag og rømningsvei 900 m inn i tunnelen i sørgående retning.
Det blir opp til entreprenør å bestemme angrepspunkt og retningen på tunneldrivingen.
Sannsynligvis vil tunnelen drives fra både Kleberget og Carlberget på grunn av byggetid. I foreliggende søknad antas det at tunnelen blir drevet fra tverrslaget/Carlberget og nordover.
Anleggsvann som brukes under driving av tunnelen på strekningen fra daganlegget ved Carlberg til tverrslaget (søndre del) antas ledet til Gunnarsbybekken. Anleggsvann fra strekningen fra Kleberget til tverrslaget (nordre del) antas ledet til Mossesundet (separat søknad). Etter gjennomslag vil tunnelvannet fra den søndre del av tunnelen renne nordover mot stasjonsområdet, med utslipp til Mossesundet.
Arbeidet med tunnelen omfatter sprenging, bergsikring og utlasting. Vann benyttes i forbindelse med boring og senere ved spyling av røysa etter sprenging før utlasting. Etter gjennomslag mellom de to tunnelinngangene, når sprengningsarbeidene er ferdig, vil det foregå spyling/vask av tidligere påført sprøytebetong for bergsikring. Deretter påføres sprøytebetong for avretting, før påføring av
membran. Vann fra tunnelarbeidet vil også inneholde innlekkasjevann fra og påtruffet vann i bergformasjonen.
Gjennomsnittlig dimensjonerende vannmengde anleggsvann fra Carlbergtunnelen er beregnet til 12,2 m3/t1.
Tabell 2. Estimert total vannmengde (m3) fra driving av Carlbergtunnelen (øst for 61150 km), i løpet av 21 måneder.
Arbeid Vannmengde (m3)
1. Tverrslag Carlberg: Driving 7315 m3
Innlekkasje fra berg i driveperioden 5315 m3
2. Teknisk Nisje: Driving 1071 m3
Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) 730 m3 3. Hovedtunnel vekseldrift km 61,805 – 62,355: Driving 21620 m3 Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) 15294 m3 4. Hovedtunnel resten km 61,140 – 61,805: Driving 26161 m3 Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) 62955 m3
5. Sidetunneler: Driving 7401 m3
Innlekkasje fra berg tatt sammen med hovedtunnelen 0 m3
Delsum 147862 m3
Usikkerhetspåslag 25 % 36966 m3
SUM 184.828 m3
(*) Inkluderer også innlekkasje på tidligere ferdig drevet strekninger fra start tverrslag Carlberg.
3.4.2 Overflatevann
Planlagt tiltak berører Gunnarsbybekken (vassdragsnummer 003.17Z) og Evjeåa (vassdragsnummer 003.16Z) i Rygge kommune, Østfold fylke. Figur 3 viser nedbørfeltene til Gunnarsbybekken og Evjeåa, samt plassering av nytt dobbeltspor.
Gunnarsbybekken har et nedbørfelt med areal på 5.2 km2, null effektiv sjøprosent og spesifikk middelavrenning lik 15.1 l/s pr. km2. Med NEVINA (NVE kartapplikasjon) er det beregnet at nedbørfeltet består av 69 % dyrket mark, 18 % skog og 4 % urbane arealer. Med samme kartapplikasjon er det generert nedslagsfelt for berørt areal oppstrøms planlagt jernbane for Gunnarsbybekken. Dette er estimert til å være 1,1 km2.
1 185.000 m3 jevnt fordelt på 21 måneder (24 t/d, 30 d/mnd)
Evjeåa har et nedbørfelt med areal på 5.7 km2, null effektiv sjøprosent og en spesifikk
middelavrenning på 14.8 l/s pr. km2. Fra NEVINA er det beregnet at nedbørfeltet består av 57.3 % dyrket mark, 0.1 % myr, 31.9 % skog og 1.8 % urbane arealer. For Evjeåa så er det estimert at 6 % av nedbørsfeltet blir redusert [2]. Vann fra dette arealet er planlagt å overføres til Gunnarsbybekken under anleggsperioden.
Nedbørfeltene til Gunnarsbybekken og Evjeåa er relativt små, kystnære felt hvor flommer opptrer som følge av ekstreme nedbørhendelser fremfor snøsmelting.
For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling” [2].
Figur 3. Kart med nedbørfelt for Gunnarsbybekken og Evjeåa, samt nytt dobbeltspor inntegnet.
3.4.3 Grunnvann
Geologien varierer lokalt i anleggsområdet med ulike typer løsmasser. I tiltaksområdet finnes det en god del strandavsetninger noe som tilsier at det vil foregå en betydelig infiltrasjon. I tillegg er det flere steder der strandavsetningene er overdekket av leire. Dette er forhold som gjør det vanskelig å estimere mengde infiltrert grunnvann. I estimatet er det antatt at i områder med strandavsetninger kan inntil 100 % av vannet infiltreres, mens i områder med leire og fjell innfiltreres mindre enn 5 %.
Det har derfor blitt estimert to forskjellige grunnvannsmengder; et verste scenario og et midlere scenario.
• Verste scenario: 565 m3/døgn
• Midlere scenario: 310,75 m3/døgn 3.4.4 Vannmengder fra vanning
Det er vurdert i temanotat 12 (M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling) at vannmengdene som tilføres jordbruksarealer grunnet vanning ikke vil bidra til økt avrenning i
nedslagsfeltet. Årsaken til dette er at det vannes når det er tørt og plantene trenger vann. Vannet tas opp av plantene, eventuell fordamping, og det vannes ikke mer en nødvendig da dette er kostbart.
3.4.5 Oppsummert
En oppsummering av de ulike kildene til anleggsvann er gitt i Tabell 3. Tabellen gir også et estimat av det totale utslippsvolumet som er planlagt sluppet til Gunnarsbybekken.
Beregnet gjennomsnittlig utslipp er betydelig lavere enn maksimum tillatt volum fra fordrøyningsbassenget til Gunnarsbybekken (600 l/s).
Tabell 3. Relevante estimerte vannmengder for anlegget/tiltaket vil bestå av grunnvann, vann fra Gunnarsbybekken og Evjeåa, og vann fra Carlbergtunnelen. Tabellen gir en oppsummering av bidraget fra de forskjellige kildene.
Vannkilder Vannmengde (L/sek) vannmengde (m3/time)
Grunnvann* (midlere scenario) 3,59 12,9
Middelavrenning Gunnarsbybekken 16,61 59,8
Middelavrenning overført fra Evjeåa 5,06 18,2
Vann fra Carlbergtunnelen 3,38 12,2
Totalt 28,64 103,1
*verste scenario = 6,54 L/sek.
3.5 Utslippets kvalitet
Ved tunneldriving vil det benyttes vann ved boring, injeksjonsarbeider, spyling av utsprengt berg og rengjøring av utstyr. I tillegg vil det være innlekkasje av vann fra overliggende fjellformasjon.
Driftsvannet og det produserte vannet kan bli forurenset av suspendert stoff, tilgjengeliggjorte stoffer fra utsprengt berg, nitrogen fra udetonert sprengstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner.
Alt vann som benyttes under arbeidene skal renses slik at det tilfredsstiller utslippskravene før det kan slippes til resipient (eventuelt gjenbrukes). De mest aktuelle forurensningsparameterne er:
- suspendert stoff
- nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff - høy pH
- hydrokarboner
Renseanleggets rensegrad må dimensjoneres etter utslippskravene som settes.
Det er ikke forventet utlekking/utvasking av tungmetaller fra jordmasser eller tunnelmasser.
3.5.1 Suspendert stoff
Vannkvaliteten vil variere i perioden anleggsarbeidene pågår. Arbeider som boring og sprengning, og finstoff i steinmasser/kjørelag kan periodevis tilføre anleggsvannet store mengder suspendert stoff.
Et maksimum estimat på forventet tilført mengde suspendert stoff inn i fordrøyningsbassenget er estimert ved midlere avrenning (28,64 l/s) multiplisert med foreslått grenseverdi for suspendert stoff (100 mg/l). Dette tilsvarer ca. 90 tonn/år. Det forventes at en andel av dette vil sedimenteres i fordrøyningsbassenget, og således ikke tilføres Gunnarsbybekken. Slammet i fordrøyningsbassenget skal tas ut ved behov, og leveres godkjent mottak.
3.5.2 Nitrogen
Ved sprengning vil vann som kommer i kontakt med tunnelmassene kunne forurenses av nitrogen fra uomsatt sprengstoff. Mengden uomsatt sprengstoff er blant annet avhengig av sprengstofftype, lokale bergforhold, feil på tennere og metode for lading. Ved å benytte gode rutiner kan man redusere mengden uomsatt sprengstoff og dermed også nitrogeninnholdet i anleggsvannet.
I følge rapport fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk [3] kan man forvente at mellom 10 til 15 % av nitrogenforbindelsene forblir uomsatt etter sprengning. Nitrogenforbindelsene består normalt av like deler nitrat- og ammoniumforbindelser. Rapporten oppgir videre at ca. 30 -50 % av nitrogenet kan følge tunnelvannet til resipienten, mens de øvrige 50 - 70 % følger tunnelmassene.
Erfaringer og teoretiske beregninger tilsier imidlertid at kun 2-5 % av det totale nitrogenet følger tunnelvannet ut i resipient. I SMS-prosjektet vil store deler av tunnelene drives med fall innover i tunnelene, og tunnelvannet må pumpes ut til renseanlegget. Denne metoden gjør det mulig å kontrollere utslippet før det går til resipient. Konsentrasjonen av nitrogen i vannet vil variere med vannmengden (innlekket vann) og erfaring tilsier at konsentrasjonen vil være ca. omvendt
proporsjonal med vannvolumet.
Sprengningsvolum for driving fra Carlberget er beregnet til 213 300 m3. Med et antatt forbruk av sprengstoff / fm3 (sprengt berg, faste masser) på 1,8 kg/fm3 og antatt mengde nitrogen i
avløpsvannet pr. kg sprengstoff på 0,01 kg N/kg sprengstoff, gir dette en antatt avrenning av nitrogen til Gunnarsbybekken på ca. 3,8 tonn. Fordelt over 21 måneder gir dette en estimert gjennomsnittlig økning i total nitrogenkonsentrasjon på 2,5 mg/l.
Etter driving av Carlbergtunnelen forventes utslippene av nitrogen fra anleggsarbeidet å reduseres betraktelig, og førtilstanden gjenopprettes.
3.5.3 pH
Drivevannet fra tunnel forventes å inneha høy pH (10 - 12) som følge av blant annet bruk av alkalisk sprøytebetong til sikringsarbeiderog, tetting av eventuelle lekkasjer og/eller ivaretakelse av
tettekrav. Slike produkter kan øke pH i anleggsvannet. Kalksementpeling har samme problematikk og medfører også risiko for svært høy pH i anleggsvannet. Ved forhøyet pH øker risiko for dannelse av giftig ammoniakk ved høye ammoniumkonsentrasjoner.
Bergarter som inneholder sulfider og andre svovelmineraler gir ved kontakt med oksygen og/eller oksygenrikt vann, syredannelse og sur avrenning med pH <4 [15]. Denne prosessen medfører også at tungmetaller løses ut og konsentrasjonen av disse kan bli svært høy. Risiko for å påtreffe
syredannende berggrunn i anleggsområdet er vurdert til lav [14] samtidig innehar området en relativt god bufferevne mot sur avrenning i form av betydelig tykkelse på løsmassene (blant annet mye leire).
3.5.4 Oljeprodukter
Søl av olje, diesel og andre kjemikalier kan havne i anleggsvannet, og dermed påvirke vannlevende organismer. Stoffene kan også sedimenteres og gi forurensning i sedimentene. Gode rutiner for anleggsarbeid, vedlikehold og tiltak ved spill minsker slikt søl. Det er, som for suspendert stoff, mulig å estimere en øvre belastning ved å multiplisere foreslått grenseverdi med vannvolum, men dette gir for oljeprodukter ikke et realistisk bilde.
3.5.5 Metaller og organiske komponenter
Grunn- og overflatevann som renner inn i byggegropa, samt nedbør som faller ned over byggegropa, vil komme i kontakt med løsmassene i gropa og utsprengt berg. Det er ikke påvist grunnforurensning i området, og det forventes følgelig at anleggsvannet ikke vil inneholde miljøgifter. Det er en kjent
«brenneplass» på en berørt landbrukseiendom. Denne håndteres i henhold til tiltaksplanen [4]. I forbindelse med tilbakeføring av eksisterende jernbanespor til landbruksareal, foreligger det en risiko for at massene som skal graves bort er forurenset. Dette er også håndtert i overnevnte tiltaksplan.
Dersom det under arbeidene oppdages grunnforurensning, eller det oppstår mistanke om slik forurensning, skal dette håndteres etter forurensningsforskriften §2-10. Eventuelle forhøyede konsentrasjoner av metaller og organiske komponenter forventes å komme fra utvasking av eksisterende løsmasser og utsprengt berg (metaller), der en stor andel forventes å være partikkelbundet.
3.5.5.1 Tunnelvann – krom VI
De siste par årene er det blitt kjent at seksverdig krom kan være en problemstilling i forbindelse tunnelvann. Kilden antas å kunne være vann i kontakt med fersk betong, og eventuelt slitasje fra slitedeler ved bruk av tunnelboremaskin (TBM). Det foreligger lite dokumentasjon offentlig
tilgjengelig når det gjelder innhold av seksverdig krom fra tunneldrivevann i norske prosjekter, men rapporterte konsentrasjoner varierer normalt i intervallet 0 – 150 µg Cr(VI)/L.
Problemstillingen er belyst i fagnotat Not_013_20180914_Bane NOR_201802800 - Temanotat - Krom 6, og det henvises til dette for utfyllende diskusjon av temaet.
Det anses at tilgjengelig dokumentasjon og erfaringer ikke er tilstrekkelig for å kunne sette "riktige"
grenseverdier for utslipp av Cr(VI) fra drivingen av Mosse- og Carlbergtunnelen. Det foreslås derfor at det ikke settes noen absolutte grenseverdier for Cr(VI) i anleggsvannet, men at det settes opp et kartleggingsprogram for å undersøke kilder og mengder av Cr(III) og Cr(VI), samt gjøres testforsøk for
å finne egnede rensemetoder som kan benyttes ved behov. Samtidig bør det være en tett oppfølging av utslippene og resipientene for å kontrollere eventuelle påvirkninger.
Dette skal kunne gi supplerende informasjon om behovet for rensing, hva som er gjennomførbare grenseverdier, samt forslag til hvordan renseprosessen kan forbedres.
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet
Alt anleggsvann som slippes ut, skal tilfredsstille utslippsgrensene. Renseanlegg skal prosjekteres av entreprenøren, og dimensjoneres slik at utslippskravene overholdes. Aktuelle metoder kan være ulike containerløsninger for sedimentering, pH-justering, hydrosyklon, sand-/kullfilter og tilsetning av fellingskjemikalier. Utslippet, som beskrevet over, er utslipp til fordrøyningsbasseng. Vannet vil i bassenget gjennomgå både sedimentering og fortynning før det renner videre til Gunnarsbybekken.
3.7 Alternative utslippspunkter
Prosjektet har vært i kontakt med Rygge kommune for å sjekke mulighetene for å slippe
anleggsvannet på deres nett. Kommunen opplyste at de ikke har kapasitet på sitt ledningsnett til å ta imot anleggsvannet.
Videre er det vurdert å legge vannledning fra Carlberg til sjø. Aktuelle utslippspunkter er Nordre Feste i Verlebukta og Årefjorden. De er henholdsvis 2000 eller 3400 meter (grovt estimert) til disse stedene. Fylkesveien og dagens jernbanetrasé må krysses, samt områder med bebyggelse. Siden en eventuell ledning skal ligge over lengre tid, er det behov for å legge den nedgravet og isolert mot frost av driftsmessige årsaker. Det er estimert at det vil koste i snitt 3500 kr/meter å legge slik ledningen. I tillegg må det bores under fylkesveien og jernbanen (se Tabell 4).
Tabell 4 viser grovt estimat for antatte kostnader for å legge vannledning fra Carlberg til Nordre Feste og Årefjorden.
Alternativ
Lengde (meter)
Erfaringspris per meter nedgravet isolert vannledning
Gjennomføring under
jernbane og fv. Usikkerhet (%) Sum (NOK) Carlberg -
Årefjorden 3400 3500 400000 20 14.760.000
Carlberg -
Nordre Feste 2000 3500 400000 20 8.880.000
Det er ikke utført øvrige vurderinger knyttet til gjennomføring og muligheter, da det er vurdert at kostnader på mellom 9 og 15 millioner kroner er for høye i forhold til å benytte Gunnarsbybekken som resipient.
4 Beskrivelse av resipienten
Gunnarsbybekken fremstår som jordbrukspåvirket og delvis kanalisert. Bekken er tidligere benyttet til jordvanning. I dag er det utbygd vanningssystem, med Vansjø som kilde, og ingen grunneiere benytter Gunnarsbybekken til vanning av dyrket mark [5]. Bunnsubstratet i bekken er i hovedsak silt og sand. Der det er grovere substrat er hulrommene i stor grad tettet med finere partikler. Bekken er gjennomgående sakteflytende, men med noen områder med litt høyere vannhastighet. Bekken er gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Det som finnes av skjul for fisk er i all hovedsak mindre kulper, rotvelter og undergravede bredder. Bekken har stedvis godt utviklet kantvegetasjon.
Gunnarsbybekken er vurdert til å være mer sårbar for påvirkning fra anleggsvann sammenliknet med Årefjorden, samtidig som anleggsvannet vil gjennomgå en fortynning/rensing gjennom
Gunnarsbybekken. Årefjorden er følgelig ikke omtalt.
4.1 Økologi
Vannlokalitetens navn: Gunnarsbybekken Koordinater (UTM32): 594651/6584085
Kommune: Rygge
Vann-nett ID: 003-1-R
Vannmiljø ID 003-63282
Under følger en beskrivelse av økologisk tilstand for bunndyr, begroingsalger og fisk i
Gunnarsbybekken. For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken”.
4.1.1 Bunndyr og begroing
Det er ikke utført undersøkelser av begroingsalger eller bunndyr i forbindelse med denne søknaden og dagens tilstand oppgitt ut i fra tidligere undersøkelser. Basert på undersøkelser av begroingsalger og bunndyr ble det i 2017 utført en økologisk tilstandsklassifisering av bekken [7]. Resultater fra undersøkelsen er vist i Tabell 5. Indeks for begroingsalger (PIT) tilsvarte «moderat tilstand», indeks for heterotrof begroing (HBI) tilsvarte «svært god» tilstand, og indeks for bunndyr (ASPT) tilsvarte
«svært dårlig» tilstand. Den samlede økologiske tilstanden i bekken, som bestemmes etter «det verste styrer»-prinsippet, ble satt til «svært dårlig».
Tabell 5. Tilstandsklassifisering for Gunnarsbybekken. Fargen indikerer tilstandsklasse: blå= svært god, gul= moderat, rød= svært dårlig. Tabellen er hentet fra Våge og Stabell [7].
For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken”.
4.1.2 Fisk
Det er ikke foretatt el-fiske i forbindelse med søknadsarbeidet, men under befaring av bekken 9. mai 2018 ble det sett 14 fisk - 13 stk antatt 0+/1+ og 1 stk antatt 2+. Det ble ikke gjort forsøk på å
artsbestemme observert fisk. Det ble derimot foretatt el-fiske i i 1996 [8], 1997 [9], 1999 [10] og 2009/2010 [11]. I 1996 ble det ikke fanget ungfisk av ørret, men ca 10 ørreter på omlag 25 cm og to større gytefisk (40-50 cm). Under el-fiske i 1997 ble det kun fanget fire ørreter (0 < 12 cm), men det ble fanget og observert mye 3-pigget stingsild. Under el-fiske i 1999 ble det fanget og målt 68 ørret i Gunnarsbybekken. I 2009/2010 ble det gjennomført el-fiske i Gunnarsbybekken og foretatt en tilstandsklassifisering ut i fra dette. Tilstand ble da vurdert til å være ”svært god”.
Gytemuligheter antas å være en begrensende faktor for produksjonen av ørret i Gunnarsbybekken og i 2016 ble det utført tiltak for å bedre gyteforholdene for sjøørret [13]. På befaringstidspunktet bar utlagt gytegrus sterkt preg av forringelse (nedslamming).
For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken”.
4.2 Kjemisk tilstand
For å dokumentere den kjemiske tilstanden til Gunnarsbybekken ble det i perioden februar-juni 2018 utført prøvetaking av vann og sedimenter fra tre stasjoner (ST1, ST2 og ST3, Figur 4 og Figur 5) i bekken (M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken).
Vannprøvene fra Gunnarsbybekken tyder på at bekken er av en kalkrik og humøs vanntype. Målt pH tilsier svært god tilstand med hensyn til forsuring. Tidligere undersøkelser [16] har karakterisert Gunnarsbybekken som en leirpåvirket vannforekomst. Resultatene fra undersøkelsene utført februar-juni 2018 viser at konsentrasjonene av suspendert stoff (SS) i bekken er svært varierende med konsentrasjoner fra <2 mg/l til 430 mg/l. Samtlige høye målinger ble observert under samme prøvetakingsrunde (4. april 2018), mens det ved de øvrige prøverunder er funnet lave
konsentrasjoner av SS i bekken. Dette tyder på at værforhold og avrenning har stor betydning for bekkens vannkvalitet fra dag til dag.
Resultatene av vannprøvene fra Gunnarsbybekken viser at bekken i hovedsak er betydelig påvirket av næringsstoffer, med høye konsentrasjoner spesielt av nitrogen ved samtlige prøverunder og
prøvepunkter. Konsentrasjonene øker nedover i vassdraget.
Konsentrasjonene av fosfor er også høye, og overskrider grenseverdi for god tilstand ved to av tre punkter. I motsetning til nitrogenkonsentrasjonene er de høyeste konsentrasjonene av fosfor målt i de to prøvetakingsstasjonene som var plassert lengst oppstrøms i vassdraget. Det er en viss tendens til at variasjonen i fosforkonsentrasjoner varierer med konsentrasjoner av suspendert stoff i
vassdraget og de høyeste konsentrasjonene er ved samtlige prøvepunkt målt i vannprøver prøvetatt 4. april 2018 da det var snøsmelting og høyere vannstand i bekken enn ved de øvrige prøverundene.
Analysene av miljøgifter i vann og sediment viser ved samtlige prøvepunkt noe forhøyede
konsentrasjoner av krom, kopper og sink i vannprøvene. Ved ST1 er det også funnet konsentrasjoner av arsen tilsvarende moderat tilstand. Sedimentprøvene viser imidlertid svært god eller god tilstand mht samtlige analyserte metaller.
For organiske miljøgifter er det noen utslag for enkelte PAH forbindelser både i vannprøver og sedimenter (moderat tilstand). Utslagene for PAH i sedimentene er funnet både i øverste og nederste prøvestasjon. For vannprøvene er disse utslagene påvist i prøvene fra den 4. april 2018 ved de nederste prøvetakingsstasjonene. Dette sammenfalt med høye konsentrasjoner av suspendert stoff i bekken og er trolig et resultat av høyere utvasking av partikler og potensiell forurensende avrenning til bekken denne dagen.
Sedimentprøvene viser også utslag for tyngre hydrokarboner (THC C16-C40), ved samtlige prøvestasjoner. De høyeste konsentrasjonene er funnet ved ST3, den øverste av de tre
prøvestasjonene. Her er det også ett utslag for lettere hydrokarboner (xylener). Konsentrasjonene for THC C16-C35 ved ST3 tilsvarer tilstandsklasse 2 for forurenset grunn, mens konsentrasjnene av xylener ligger under normverdi for forurenset grunn (tkl 1). Ved de øvrige stasjoner er THC- konsentrasjonene lavere enn normverdi.
Tilstandsklassifissering av samtlige parametere er gitt i ”M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment – Gunnarsbybekken».
Figur 4. Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST1 og ST2).
Kart er hentet fra Kystverket.
Figur 5. Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST3). Kart er hentet fra Kystverket.
5 Konsekvenser av utslipp 5.1 Hydrologi
Det nye dobbeltsporet vil skjære gjennom øverste del av nedbørfeltet til Gunnarsbybekken og Evjeåa.
Antatte overførte vannmengder til Gunnarsbybekken vil ikke påvirke flomforholdene i vassdraget. De overførte vannmengdene skal slippes i et fordrøyningsbasseng som maksimalt kan slippe ut 600 l/s til Gunnarsbybekken. Dette bassenget kan ha en liten flomdempende effekt på kulminasjonsflommen i Gunnarsbybekken.
Flommen i Evjeåa vil bli minimalt redusert, da nedbørfeltet kun reduseres med 6 %. Overføringen vil ikke ha noen effekt i tørre perioder, da det ikke vil være noe vann/nedbør som overføres fra Evjeåa.
For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi – Gunnarsbybekken og Evjeåa”.
5.2 Hydrogeologi
Grunnvannet er i hydraulisk kommunikasjon med elvene/bekkene i et område, og dermed vil et utslipp av vann i Gunnarsbybekken føre til høyere vannstand i bekken og høyere grunnvannstand i nærhet av bekken. Det er anslått en endring på noen få cm (< 5 cm), men stedvis – i områder hvor bekkens løp blir smalere– kan endringene øke opptil 20 cm. Løsmassene langs bekken er stort sett marine hav- og fjordavsetninger som har dårlig vannføringsevne, og dermed er det ikke forventet at dette vil skape noen endringer av grunnvannstanden som vil føre til skade eller ulempe for natur, miljø eller infrastruktur. Det er ikke registrert noen løsmassebrønner i området, men dersom slike likevel finnes, er det antatt at de ikke vil skape endret kvalitet eller kapasitet for brønnen.
Overføring av vann fra nedbørfeltet til Evjeåa til Gunnarsbybekken vil på en tilsvarende måte føre til lavere vannstand i Evjeåa og lavere grunnvannstand i nærheten av Evjeåa. Endringene i
grunnvannstanden er forventet å være små og uproblematiske, for natur, miljø og infrastruktur, grunnet at endringen av mengde tilført grunnvann er liten.
For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet”.
5.3 Økologi
Avrenning kan påvirke vannmiljøet på en rekke ulike måter, både med tanke på pH, løste forbindelser eller miljøgifter knyttet til partikler. Videre har nydannet bore- og sprengestøv partikler med andre egenskaper enn naturlig forekommende partikler i et vassdrag.
5.3.1 Suspendert stoff
Det er forholdsvis mye kunnskap om effekter av partikkelmengde på biota, men dette gjelder i hovedsak for naturlige partikkelformer og det er relativt lite kunnskap om effekter av partikler fra anleggsvirksomhet [15]. Partiklene i bore- og sprengstøv har skarpe kanter og kan gjøre skade på gjeller og annet biologisk vev. Skarpe partikler blir over tid avrundet gjennom slitasje og transport og blir da mindre farlig med tanke på skader på biota. Mens myke bergarter gir gjennomgående mer finstoff (%) enn harde bergarter, vil partikler fra myke bergarter avrundes raskere enn partikler fra harde bergarter. Nåleformede partikler fra eksempelvis asbestmineraler kan gi skader ved relativt lave konsentrasjoner [15].
Sprengningsarbeidene der tunnelvannet skal ledes til Gunnarsbybekken, skal utføres i antatt harde bergarter (granitt og ulike typer gneis). Dette forventes å gi relativt lite finstoff, men skarpe partikler som slipes/avrundes sakte, grunnet at de er harde og strømmer under lavt strømningsmiljø.
Effekter av suspenderte partikler avhenger av konsentrasjon, eksponeringstid, partikkelform og - størrelse, samt egenskaper ved organismen (livsstadium, alder, helse/stress osv.) [15]. Store
mengder suspendert stoff kan gi nedslamming av resipienten, endret bunnsubstrat, endret lystilgang og medfølgende endring i begroing, redusert skjultilgang for bunndyr og fisk, reduserte
gytemuligheter for fisk, økt driv av bunndyr, endret næringstilgang og endret adferdsmønster.
Mange av disse effektene resulterer i redusert vekst og overlevelse. Studier har vist at fisk kan forlate et område ved en partikkelkonsentrasjon på 20 mg/l i vannmassene, og at en slik konsentrasjon kan hindre næringssøk [6]. Filtrerende organismer er sensitive for høyt partikkelinnhold i vann, hvor effekter er påvisbare allerede ved en partikkelkonsentrasjon på 10 mg/l, og betydelig ved 50 mg/l, hvor redusert fødeopptak og dødelighet hos juvenile (unge individer) ser ut til å være
hovedeffektene [1]. Forsøk med ørret har vist at disse kan tåle akutt partikkeleksponering på ca. 1 000 mg/l uten dødelighet [1].
For å unngå negative påvirkning på fisken i Gunnarsbybekken bør det settes konservative grenseverdier for suspendert stoff. Som beskrevet over kan et utslipp av anleggsvann med konsentrasjoner på 100 mg/l SS gi lokal påvirkning umiddelbart nedstrøms utslippet. I lengre
avstander fra utslippspunktet vil anleggsvannet trolig være fortynnet til konsentrasjoner som ikke gir uakseptabel negativ effekt på fisk. For å beregne utslippets fortynning med vannet i bekken, tas det utgangspunkt i midlere vannføring ved utslippspunktet (20,15 l/sek, hentet fra NVEs Nevina), estimert utslippsvolum (43,7 l/sek, jf. Tabell 3), og makskonsentrasjon av suspendert stoff i utslippet (100 mg/l). Dette gir en fortynning på ca. 32 %. Ved utslipp av anleggsvann med høyeste tillatt konsentrasjon tilsvarer dette 68 mg/l suspendert stoff i bekken. Som vist over kan fisk tåle relativt høye konsentrasjoner av suspendert stoff, og de kan også unngå negative effekter ved å svømme bort fra vannmasser med høye konsentrasjoner. Derimot kan høye konsentrasjoner ha negativ påvirkning på filtrerende organismer. Undersøkelser har vist at bunndyrssamfunnet i bekken i dag er i svært dårlig tilstand. Det er stor variasjon i transporten av suspendert stoff i Gunnarsbybekken i dag, og prøvetaking i perioden februar til juni 2018 viste konsentrasjoner fra <2 til 430 mg/l. En grenseverdi på 100 mg/l ved utslipp i fordrøyningsbasseng oppstrøms Gunnarsbybekken er derfor vurdert som et fornuftig nivå som muliggjør anleggsarbeider samtidig som negativ innvirkning på
økologien i anleggsperioden reduseres. For å unngå at utslippet forverrer tilstanden ytterligere bør bunndyrssamfunnene overvåkes i tiltaksperioden.
Det bør også vurderes eventuelle restaureringstiltak i bekken etter endt anleggsfase, f.eks. etablering av skjul, kantvegetasjon, utspyling/fjerning av finstoff, m.m.
Tabell 6: Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC)
Suspendert stoff Effekt
<25 mg/l Ingen skadelig effekt
25 – 80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning.
80 – 400 mg/l Betydelig redusert fiske.
>400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.
5.3.2 Nitrogen
Nitrogen er et næringsstoff, men i ferskvann er det mengden av fosfor som i all hovedsak begrenser planteveksten. Konsentrasjonen av totalt nitrogen er allerede svært høy i Gunnarsbybekken (jf. [16]) og nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff er estimert til å kunne gi en gjennmsnittlig økning på 2,5 mg/l gjennom en periode på ca. 21 måneder. For prøvepunktene i Gunnarsbybekken utgjør dette en økning på ca. 40 til 120 % sammenliknet med før-undersøkelsene (M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken). Denne midlertidige økningen antas å medføre liten endring i vannkvalitet og/eller påvirkning på de økologiske parameterene (i første omgang begroingsalger).
Ammonium (NH4) er ikke akutt giftig for vannlevende organismer, men ved høy pH foreligger en stor del av ammonium som ammoniakk (NH3) som er giftig i lave konsentrasjoner. Giftigheten av utslipp fra anleggsarbeidene er en funksjon av totalt nitrogenutslipp, pH og temperatur i vannfasen. Jo høyere temperatur og pH, jo mer ammonium blir omdannet til giftig ammoniakkgass. Det er vist at ammoniak-eksponering blant annet kan gi vekstreduksjon, deformiteter og gjelleskader på laksefisk.
Boardman et al. [12] foreslår en PNEC (Predicted No Effect Concentration) på <0.081 mg/L (“un- ionized ammonia”) ved kronisk belastning. Anleggsvannet vil bli pH-justert før utslipp for å hindre utslipp av ammoniakk.
Det er vist [17] at ommdannelse av ammonium til ammoniakk inntrer ved pH 9 og vanntemperatur på 25 ˚C. Ved å sette konservative grenseverdier for pH (<8) vil man kunne hindre at det dannes giftig ammoniakkgass.
5.3.3 pH
Drivevannet fra tunnel forventes å inneha høy pH (10 - 12) som følge av blant annet bruk av alkalisk sprøytebetong til sikringsarbeider. Høye pH-verdier (> 9) og store svingninger kan påvirke biota negativt.
Under før-undersøkelsene av Gunnarsbybekken (M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske
støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken) lå pH mellom 7,1 og 7,5 tilsvarende «svært god» tilstand. Nedre grense for denne tilstandsklassen (vanntype 6) er 6,2. Under naturlige forhold
uten anleggsdrift er det ikke sannsynlig at vannet blir for basisk og det er derfor ingen øvre klassegrense for pH.
pH er enkelt å justere i renseanlegg. For å unngå skadelige effekter på biota som følge av høy pH foreslås det å sette en konservativ grenseverdi på 6-8. For å kontrollere at pH holder seg innenfor grenseverdiene kan utslippet overvåkes med kontinuerlige pH-målinger.
For nærmere detaljer henvises det til ” M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken”.
6 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann
Utførte vurderinger viser at høy pH og høye konsentrasjoner av suspendert stoff kan ha negativ påvirkning på økologien i Gunnarsbybekken. For at belastningen på Gunnarsbybekken skal bli så liten som mulig er det nødvendig å sette grenseverdier for anleggsvannet som slippes til bekken.
Vurderingene er basert på et antatt maksimalt utslipp etter rensing. Det er sannsynlig at utslippet tidvis vil være lavere, og at det ikke vil være kontinuerlig gjennom årene med anleggsarbeid. Dette betyr at belastningen på resipienten sannsynligvis blir lavere enn det som ligger til grunn i
vurderingene i over.
Foreslåtte grenseverdier er vist i Tabell 7. Siden det ikke er registrert forurenset grunn i områdene anses det ikke som nødvendig med utslippskrav for metaller og organiske miljøgifter. Foreslåtte grenseverdier er for utslipp til fordrøyningsbasseng. Fordrøyningsbassenget vil bidra med sedimentering og må følgelig være tilgjengelig for å grave ut dette (levering til godkjent mottak).
Videre vil vannvolumet i bassenget medføre reduksjon i forurensningstopper gjennom fortynning.
Det vil også forekomme noe nedbryting av eksempelvis olje.
Tabell 7. Foreslåtte grenseverdier for utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken. Tabellen viser øvre grenseverdi for pH, olje og suspendert stoff. Grenseverdiene gjelder for ufiltrerte prøver.
Grenseverdier i utslipp av anleggsvann
Komponent Benevning Grenseverdi
pH - 6-8
Olje mg/l 20
Suspendert stoff mg/l 100
7 Krav til rensing av anleggsvann og beredskapsplan
Anleggsvannet skal som minimum renses i sedimentasjonsbasseng før utslipp til Gunnarsbybekken.
Entreprenør skal dimensjonere renseanlegget slik at grenseverdiene for utslipp av anleggsvann tilfredsstilles.
Beredskapsplan må utarbeides i forkant av anleggsstart. Denne skal sikre at dersom det skjer uhell vil resipienten påvirkes i minst mulig grad. Dersom akutt forurensing oppstår skal det varsles i henhold til forurensingsloven kapittel 2.
8 Kontroll, overvåking og rapportering
Anleggsvannet vil bli kontrollert etter rensing, før utslipp til resipient. Kontrollen skal imøtekomme vilkår gitt i tillatelse fra Fylkesmannen.
Resipientens tilstand, herunder vannkjemi, og biologiske kvalitetselementer samt utvalgte naturtyper (jf. undersøkelsene av førtilstanden) skal overvåkes i henhold til vilkår gitt i tillatelse fra
Fylkesmannen.
Program for kontroll og overvåking skal utarbeides før oppstart av anlegget. Rapportering av kontroll og overvåking vil være i henhold til vilkår gitt i tillatelse fra Fylkesmannen.
Avhengig av funn under kontroll og overvåking kan det bli behov for kompenserende tiltak. Dette kan f.eks. være vedlikehold av allerede utlagt gytegrus (fjerning av finstoff og begroing), utlegg av ny gytegrus, anleggelse og vedlikehold av sedimentasjonsdam i bekken, etablering av skjul og kantvegetasjon, m.m. Dersom dette blir aktuelt, vil det skje i samarbeid med fiskeforeningen.2
9 Referanser
1. Hessen D. 1992. Uorganiske partikler i vann. Effekter på fisk og dyreplankton. NIVA rapport 2787-1992.
2. M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling
3. Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk – NFF. 2009. Teknisk rapport 09. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg.
4. SMS-30-A-34150 Tiltaksplan Dilling-Såstad
5. Undersøkelse av om Gunnarsbybekken brukes til vanning – innspill til utslippssøknad SMS 2A.
Bane NOR, 2018.
6. Kjelland, M.E, Woodley, C.M., Swannack, T.M., Smith, D.L., 2015. A review of the potential effects of suspended sediments on fish: potential dredging-realted physiological, behavioral, and transgenerational implications. Env. Syst. Decis, 35:334-350.
7. Våge, K., Stabell, T. 2018. Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Morsa 2017.
Faun rapport 005-2018.
8. Karlsen, L.R. 1996. Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken 10.10.96.
9. Karlsen, L.R. 1997. Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken den 16. mai 1997.
10. Karlsen, L.R. 1999. Rapport fra befaring og el-fiske i Gunnarsbybekken i Rygge kommune den 11. og 12. 10.99.
11. Brabrand, Å. 2010. Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold.
12. Boardman, G. D., Starbuck, S. M., Hudgins, D. B., Li, X. and Kuhn, D. D. (2004), Toxicity of ammonia to three marine fish and three marine invertebrates. Environ. Toxicol., 19: 134-142.
doi:10.1002/tox.20006
13. Sakspapirer til årsmøte i MOJFF 2017.
14. Ingeniørgeologi Fagrapport. Dok.nr. SMS-00-A-22000
2Moss og omegn jeger- og fiskeforening
15. Pabst, T., Hindar, A., Hale, S., Garmo, Ø., Endre, E., Petersen, K., Bækken, T., Baardvik, G.
2015. Bergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet. Statens vegvesen rapport nr. 389.
16. Haande, S., Solheim, A. L., Moe, J., Brænden, R. 2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet. NIVA, rapport nr. 6166-2011.
17. Terjesen, B. F., Rosseland, B. O. 2009. Produksjon og giftighet av ammoniakk hos fisk. Norsk Fiskeoppdrett. 34, 52-55.
Vedlegg 1: Temanotater
- M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken
- M M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment – Gunnarsbybekken
- M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi – Gunnarsbybekken og Evjeåa
- M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet
- M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling
