Page 1 of 24
Søknad om tillatelse etter
forurensningsloven til utslipp av TCC-renset
kaks pa Johan Sverdrup
Page 3 of 24
1
...
Historikk og bakgrunn for søknaden ... 41.1 ... Aktivitet ... 4
1.2 ... Ramme ... 5
1.3 ... Vurdering av ulike kakshåndteringsalternativ – beste tilgjengelige teknologi ... 6
1.3.1 ... Ilandsending ... 6
1.3.2 ... Injeksjon ... 6
1.3.3 ... TCC offshore ... 6
2 ... TCC på Johan Sverdrup ... 9
2.1 ... Implementering av TCC i Statoil og på Johan Sverdrup ... 9
2.2 ... Bruk av TCC på Johan Sverdrup ... 10
2.2.1 ... Kakshåndtering ombord på boreplattform ... 10
2.2.2 ... Tørket kaks ... 11
2.2.3 ... Omfang TCC-rensing av kaks på Johan Sverdrup ... 11
2.2.4 ... Utslippskontroll og måleprogram ... 14
2.2.5 ... Monitorering ... 14
3 ... Miljøvurderinger lagt til grunn for søknaden ... 16
3.1 ... Vurdering av miljørisiko borevæskevedheng ... 16
3.2 ... Miljørisikovurdering av utslipp av TCC-renset kaks ... 19
3.3 ... Øvrige studier ... 22
3.3.1 ...
IOGP rapport 543 “Environmental fates and effects of ocean discharge of drill cuttingsand associated drilling fluids from offshore oil and gas operations”. ... 22
4 ... Energiregnskap ... 24
24
1 Historikk og bakgrunn for søknaden
I henhold til lov om vern mot forurensninger og avfall, kapittel 3 § 11, og opplysningsforskriftens § 5 og 6, søker Statoil Petroleum AS om en oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med produksjonsboring på Johan Sverdrup-feltet, ref. AU-TPD DW MU -00101, til å inkludere bruk av TCC og utslipp av TCC-renset kaks med vedheng i det omfang som beskrevet i denne søknad.
Produksjonsboring på Johan Sverdrup feltet startet mars 2016 med den mobile boreenheten Deepsea Atlantic. I
forbindelse med utbyggingen av Feltsenteret vil det bli installert en permanent bore-enhet på feltet. Totalt 15 nye brønner, samt en pilot-brønn for polymerinjeksjon, er planlagt boret fra den permanent installerte enheten. For rensing og
håndtering av oljeholdig kaks generert i forbindelse med boring av 16 nye brønner, samt eventuelt oljeholdig kaks fra ferdigstillelse av 8 brønner boret fra den mobile enheten planlegges det, avhengig av vedtak fra Miljødirektoratet, å installere og ta i bruk Thermal Cuttings Cleaning,(TCC)- anlegg på den permanent installerte boreriggen. Fremtidige faser av Johan Sverdrup er under planlegging og antall brønner vil bli besluttet på et senere tidspunkt. PUD for fremtidige faser planlegges innlevert desember 2017, og vil øke omfanget for TCC-rensing.
Ettersom designfasen for TCC anlegget startet 1. juni 2016, og testing av TCC-anlegget planlegges å starte opp 2017, ønsker Statoil et vedtak fra Miljødirektoratet vedrørende denne søknaden om bruk av TCC og utslipp av TCC-renset kaks så tidlig som mulig, anslagsvis høsten 2016. Oppstart av produksjonsboringen på Johan Sverdrup vil etter planen være Q2 2019.
Johan Sverdrup-feltet ble detaljert beskrevet i Statoils «Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for produksjonsboring på Johan Sverdrup-feltet», ref. AU-TPD DW MU-00101. Da lisensrettigheter, geologiske forhold, ressurs-, natur- og miljøforhold, samt brønndesign er uendret, vil beskrivelsen av disse unnlates i forbindelse med denne søknaden.
1.1 Aktivitet
For fase 1 av Johan Sverdrup er det planlagt 23 brønner på feltsenteret, hvorav opptil 8 er planlagt forboret med Deepsea Atlantic. Brønner boret med Deepsea Atlantic blir ivaretatt av Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønner på Johan Sverdrup feltet, deres referanse 2015/10392. De resterende 15 brønner, samt pilot-brønn for polymer- injeksjon, vil bli boret fra permanent installert borerigg. Brønnene og lokasjon av disse er vist sentralt i Figur 1.1.
Page 5 of 24 Figur 1-1 Borelokasjoner og brønnbaner for utbyggingsfase 1
Oljeholdig kaks generert i forbindelse med boring av brønner fra permanent installert borerigg, samt ferdigstillelse av produksjonsbrønner boret med den mobile boreenheten Deepsea Atlantic, er planlagt renset med TCC installert på den permanente boreriggen.
Fremtidige faser av Johan Sverdrup er under planlegging og antall brønner vil bli besluttet på et seinere tidspunkt. PUD for fremtidige faser planlegges innlevert desember 2017, og vil øke omfanget for TCC-rensing.
TCC vil kun bli brukt til rensing av oljeholdig kaks, og ikke for rensing av annet oljeholdig materiale.
1.2 Ramme
Som nærmere beskrevet i kapittel 2.2 søkes det om et planlagt utslipp på i 16 000 tonn TCC-renset kaks (beregnet ut i fra teoretisk hullvolum). Dette inkluderer en buffer på 4000 tonn for å dekke inn mulige sidesteg og varians i kaks- mengde per brønn.
I forbindelse med dette bes det om tillatelse til å slippe ut i overkant av 80 tonn olje som vedheng på kaks. Dette inkluderer også en buffer dersom mengde kaks øker ut over det som er planlagt. Dette er også nærmere beskrevet i kapittel 2.2.
24
Beregnet masse kaks pr brønn er lavt sammenlignet med masse beregnet i tidligere søknader. Dette pga. bruk av Mudcube shakere som gir et mye tørrere kaks med mindre slamvedheng enn for sammenlignbare shakere. Vanligvis estimerer vi at ca. 7 % av forbrukt slam i snitt følger kakset over shakerene og videre i prosessen. Dette er ved bruk av Mudcube shakerene redusert til ca. 5 %. Ved TCC rensing av borekaks forventes oljenivået redusert til 0,5 % eller mindre oljevedheng på kaks.
En typisk brønn på Johan Sverdrup er planlagt boret i fem seksjoner, hvorav nedre seksjonene, 17 ½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’
eller 9 ½", planlegges boret med oljebasert væskesystem. Disse væskesystemene inneholder alle kun gule og grønne kjemikalier. Miljøvurderinger av kjemikaliene som inngår i det oljebaserte slammet inn og ut av TCC-anlegget og av kjemkaliene som vedheng til TCC-massen og som utslipp til sjø er gitt i kapittel 3.1. Som det fremgår av oversikten her, vil de gule kjemikaliene i OBM som følger med kakset som vedheng inn i TCC-renseprosessen være i hovedsak
baseoljer, emulgeringsmidler og organo-leire hvor baseoljen renses ut, emulgeringsmidlene følger delvis med og organo- leirene følger med som kaks-vedheng til sjø. Disse vaskes imidlertid ikke ut i vannsøylen, men sedimenterer i den grad det følger TCC-renset kaks. De grønne kjemikaliene som pH-regulatorer (lut), vektmaterialet barytt, saltlake og kalkstein vil følge TCC-materialet til utslipp til sjø og vaskes ut i vannsøylen. Disse er klassifisert som PLONOR-kjemikalier, og anses imidlertid ikke å utgjøre noe miljøfare.
1.3 Vurdering av ulike kakshåndteringsalternativ – beste tilgjengelige teknologi
Oljeholdig kaks fra boring på norsk sokkel blir i dag enten injisert eller sendt til destruksjon på land. Injeksjon er avhengig av passende formasjon for sikkert mottak og oppbevaring, og av rater og volumer. Ilandsending for destruksjon er derfor det mest brukte alternativ. På britisk sokkel har man over ti års erfaring med rensing av oljeholdig kaks og tilbakeføring av bergmasser til havbunnen offshore, da TCC blir ansett som beste tilgjengelige teknologi (BAT) for håndtering av
borekaks med vedheng av oljebasert boreslam. Statoil ønsker å bruke denne teknologien på Johan Sverdrups feltsenter.
1.3.1 Ilandsending
Ved ilandsending av kaks brukes enten skip eller bulktanker som lastebærere. Skip er 4 m3 kontainere med lokk som flyttes internt på plattform og over til fartøy ved hjelp av kranløft. Det er en billigere løsning, men krever manuelt arbeid, er væravhengig og representerer en sikkerhetsrisiko for personell under arbeidet på plattform og fartøy. Bulktanker er 23 m3 tanker med pumper som står montert på plattform. Kaks pumpes fra shaker til tankene, og videre til fartøy via slanger.
Dette er også en væravhengig løsning. Statoil har erfaringer med redusert borefremdrift ved bruk av bulktanker grunnet lav overføringshastighet fra plattform til fartøy. Det er også den mest kostbare løsningen på markedet både i utstyrsleie og grunnet behov for tilsatt baseolje til smøring i overføringsslanger.
Grunnet omfanget i volumer og tidshorisont på Johan Sverdrups feltsenter ansees ilandføring som ikke foretrukket løsning basert på risiko og kostnader.
1.3.2 Injeksjon
Injeksjon på Johan Sverdrup vil kreve flere injeksjonsbrønner for å kunne injisere det borekakset som bores ut. Basert på kostnadsanalyser og risiko med oppsprekking til overliggende formasjoner ansees ikke injeksjon som en god løsning.
1.3.3 TCC offshore
Thermal Cuttings Cleaning, TCC, er en mekanisk friksjonsprosess som damper av olje og vann på borekaks.
Teknologien er patentert av det norske selskapet Thermtec. Prosessen opererer med temperatur på mellom 250-280 grader celsius. Selve prosesskammeret er en mølle med staver iht. Figur 1-2.
Page 7 of24 Figur 1 - 2 Thermomechanical c uttings cleaner prinsippskisse
Prosessen separerer kaks, vann og olje , ref. Figur 1 - 3 . Behandlet kaks og vann vil tilfredsstille krav for utslipp av disse ti l sjø. Utskilt olje vil bli gje nvunnet og brukt som baseolje i slamsyste met.
Figur 1 - 3 : Prinsippskisse TCC Prosess
På britisk sektor blir TCC ansett som beste tilgjengelige teknologi for destruering av borekaks boret med oljebasert boreslam. I Norge har TCC vært i bruk på landbaserte anlegg siden 1 992. Offshore har Total gjennomført et pilotprosjekt i forbindelse med forboring på Martin Linge - feltet i 201 5.
24
Etter en evaluering av tekniske, økonomiske og miljømessige forhold ble TCC valgt som primær kaksbehandlingsmetode for Johan Sverdrup boreplattform i DG2. Allokering av areal, vekt og oppkobling mot plattformens systemer for TCC har således vært integrert i designet for boreplattformen gjennom prosjekteringsfasen.
Som beskrevet i Statoils søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Johan Sverdrup, ref. AU-TPD DW MU -00101, som dekker første fase og boring med mobil borerigg, planlegges det å installere og å ta i bruk TCC-anlegg for rensing og håndtering av oljeholdig kaks generert i forbindelse med boring fra permanent installert borerigg på Feltsenteret.
Selv om planlagt borestart på Feltsenteret er lagt til 2019, søker Statoil med dette om tillatelse til bruk av TCC og utslipp av TCC-renset, oljeholdig kaks allerede nå for en tidlig behandling og tidlig vedtak fra Miljødirektoratet. Dette er ønskelig fra Statoils side for å sikre en best mulig utforming av riggen, tilrettelegging og implementering i forhold til valgt kaks- håndtering. Dette ble beskrevet i PUD for Johan Sverdup i 2014, og tatt opp på nytt i dialog med Miljødirektoratet allerede forsommeren 2015. Implementering og bruk av TCC på Johan Sverdrup er videre beskrevet i kapittel 2.2.
Det ble imidlertid stilt som et krav fra Miljødirektoratets side at resultatene fra Totals Martin Linge-prosjekt måtte foreligge, før en ny søknad ville bli behandlet da dette ble ansett som en pilot for TCC-rensing av oljeholdig kaks på norsk sokkel.
Nå foreligger resultatene fra Martin Linge.
Videre er det utført sedimentundersøkelser, miljørisikoanalyser og mesocosm-studier, som sammen med resultatene fra Totals Martin Linge belyser de miljømessige konsekvensene ved utslipp av TCC-renset kaks med oljevedheng på sjø.
Dette er detaljert beskrevet i kapittel 3.2 og 3.3.
I kapittel 3.1 er det også gjengitt en miljøvurdering av de ulike kjemiske komponentene i den oljebaserte borevæsken både før og etter TCC-behandlingene samt en miljøvurdering av de kjemiske komponentene som følger TCC-materialet til utslipp.
Valg av TCC-rensing av kaks er også basert på energiregnskap og livsløpsanalyser som gjengitt i kapittel 4.
Livsløpsanalysene viser at valg av kraftløsning er avgjørende for hvilket kakshåndteringsalternativ som miljømessig kommer best ut. Johan Sverdrup får strøm levert fra land, noe som favoriserer TCC-rensing av kaks offshore som det beste miljømessige kakshåndteringsalternativet.
Page 9 of 24
2 TCC på Johan Sverdrup
TCC er per 2016 den eneste kommersielt tilgjengelige renseteknologi for kaks offshore. Statoil er godt kjent med markedet og Statoils vurdering av andre teknologier under utvikling er at ingen av disse vil utgjøre noe alternativ i all overskuelig fremtid.
Ytterligere forbedringer er primært ventet å komme med optimalisering av TCC-anlegg gjennom fininnstilling og innkjøring i drift.
2.1 Implementering av TCC i Statoil og på Johan Sverdrup
I 2015 ble Baker Hughes tildelt kontrakt for bl.a. destruering av borekaks på Johan Sverdrup. Designfasen for TCC- anlegget startet 1. juni 2016. Det planlegges for å gjennomføre fullskalatesting av det ferdigstilte anlegget ved Baker Hughes Eco-Centre i Peterhead, Skottland, høsten 2017. Dersom en får eksporttillatelse for borekaks fra
forboringskampanjen på Johan Sverdrup, planlegges det for å teste anlegget ved bruk av borekaks fra faktiske formasjoner boret med tilsvarende boreslam som planlegges brukt ved boreoperasjonene på Johan Sverdrup boreplattform. Dette vil kunne redusere perioden med optimalisering av anlegget/prosessen ved oppstart av boreoperasjonene høsten 2019. Testperioden planlegges også brukt for trening av personell i operasjonelle og organisatoriske prosedyrer.
Installasjon av TCC-anlegget på plattformen planlegges utført før plattformen transporteres fra verftet i Haugesund til Johan Sverdrup-feltet våren 2018.
Figur 2-1 viser planlagt installasjon, som består av 8 stk. lagertanker, en TCC-enhet bestående av fire konteinere, forblandings-konteiner, prosesskonteiner, kondenseringskonteiner og kontrollrom/ tavleroms-konteiner. Videre har systemet kakstransportskruer og lagringstank for gjenvunnet baseolje, samt enhet for blanding av tørket kaks og sjøvann.
På Johan Sverdrup vil tilført mekanisk energi komme fra riggens strømforsyning (energimiks fra land).
24
Figur 2-1 TCC-anlegg på Johan Sverdrup DP Intervensjonsdekk
Ytterligere forbedringer er primært ventet å komme med optimalisering av TCC-anlegg gjennom fininnstilling og innkjøring i drift.
2.2 Bruk av TCC på Johan Sverdrup
Det er planlagt med kakslagring og behandling på rigg for utslipp til sjø. Lagringskapasitet vil bli i overkant av 320 tonn fordelt på åtte lagertanker.
2.2.1 Kakshåndtering ombord på boreplattform
Kaks vil bli behandlet gjennom en TCC som har en behandlingskapasitet på 6-7.5 tonn i timen avhengig av tørrhetsgrad på kaks.
Fra prosessmøllen vil det tørkede kakset mates ut i bunn og fraktes til utslippssystem via et skrubelte. Målepunkt for tørket materiale er i etterkant av skrue. Olje og vanndampen blir kondensert i flere steg før gjenvinnbar baseolje vil brukes i borevæsker, mens vannfraksjon vil gå videre til riggens system for håndtering av drenasjevann. En liten restfraksjon av ikke kondenserbare gasser gjenstår. Denne vil være på i størrelsesorden 8-10 nm3 og i hovedsak bestå av Nitrogen og vanndamp, men den vil også inneholde mindre mengder hydrokarboner der noen avgir lukt. Denne strømmen vil bli håndtert via riggens system for ventilasjon og ført til utslipp.
Page 11 of 24 Figur 2-2 Prosessflyt
2.2.2 Tørket kaks
Etter tørkeprosessen vil renset kaks inneholde opp til 5 gram olje per kg masse, 0,5 % vektprosent. Det tørkede kakset er svært tørt, støver lett og vil bli håndtert i et lukket system der det blir tilsatt i sjøvann for utpumping til sjø gjennom riggens dumpeline. Rensekravet oppnås vha. en termisk avdampingsprosess. Selve avdampingen skjer så og si umiddelbart som kakset blir pumpet inn i prosesskammeret. Temperatur er under kokepunkt for baseolje, men på grunn av kraftig omrøring og stor overflateeksponering blir olje ledet med vanndamp som vedheng på denne sammen med noe støv. Støv blir felt ut i oil scrubber sammen med olje, og denne fraksjonen som er ca. 30 % av oljevolum ledes tilbake til fødehopper (ikke avmerket i figur 3). Dette har to funksjoner:
1. Masse er enklere å homogenisere i hopper uten tilsats av andre strømmer, som slop, slam eller baseolje.
2. Restvarme fra oljeslam har noe varme ved innblandingstidspunkt, og vil varme opp kaks før dette skal inn i prosess.
Resterende oljeinnhold i tørket kaks vil bestå av oljefraksjoner som er så tunge at de ikke damper av ved
prosesstemperatur, og evt. kondensert olje. Kondensert olje slippes ut via ventil i bunn sammen med tørket kaks, der tunge oljefraksjoner er den klart største bidragsyter, siden mengde luft som går med tørket kaks er svært begrenset.
De faktorer som vil påvirke oppnådd rensegrad er følgende:
1. Oljeinnhold i føde. Prinsippet er jo lavere oljeinnhold man har i føde, dess lavere vil oljeinnholdet være på tørket kaks
2. Temperatur. Ved en høyere prosesstemperatur vil mer olje dampes av enn ved en lavere temperatur. Forholdet her er ikke lineært
2.2.3 Omfang TCC-rensing av kaks på Johan Sverdrup
Som nevnt tidligere i søknaden, planlegges det for at oljebasert kaks fra de resterende 15 brønnene i fase 1 av Johan Sverdrup og 1 polymer pilot boret fra feltsenteret blir renset med TCC-teknologi. Oljebasert slam er planlagt brukt i 17 ½",
TCC
24
12 ¼" og 8 ½" eller 9 ½" hull seksjon. Tabell 2-1 gir en oversikt over mengde kaks og olje som vedheng på kaks per brønn, hvor 9 ½" hull er valgt for reservoarseksjonen. Det er planlagt å benytte samme oljebaserte borevæske som nå er i bruk på Deepsea Atlantic, i tillegg til en ny emulsifier som vil bli benyttet ifbm. produksjonsboring fra permanent installert enhet. Se. kap 3.1 for vurdering av miljørisiko av borevæskekjemikaliene.
Tabell 2-1: Oversikt over mengde kaks og olje som vedheng på kaks per brønn
Seksjonslengde[
m]
Volum kaks med mud
[m3] Kaksvekt[mt] Maks. oljeutslipp[kg]
Wells
17 1/2 12 1/4 9 1/2 17 1/2 12
1/4 9 1/2 17 1/2
12
1/4 9 1/2 17 1/2 12 1/4 9 1/2
N-P5 854 297 119 189 31 7 370 60 14 1852 302 71
N-P4 871 512 454 193 54 29 378 104 54 1889 521 271
N-W4 1805 1090 261 400
11
4 16 783 222 31 3915 1108 156
NE-P3 677 419 482 150 44 30 294 85 58 1468 426 288
NW-P7 1193 818 387 264 85 24 517 166 46 2587 832 231
NE-P2 1026 538 528 227 56 33 445 109 63 2225 547 315
Obs.
Well 1402 576 172 311 60 11 608 117 21 3041 586 103
G-P1 929 3350 522 206
35
0 33 403 681 62 2015 3406 312
E-P1 1400 2898 494 310
30
3 31 607 589 59 3036 2947 295
NE-W1 1304 682 187 289 71 12 566 139 22 2828 693 112
NE-P1 675 609 388 150 64 24 293 124 46 1464 619 232
NE-W3 1029 1015 169 228
10
6 11 446 206 20 2232 1032 101
NW-P5 1153 1020 743 256
10
7 47 500 207 89 2501 1037 444
NE-W4 1340 707 114 297 74 7 581 144 14 2906 719 68
NW-P9 841 1022 711 186
10
7 45 365 208 85 1824 1039 425
Polymer 918 3036 532 203 31
7 33 398 617 64 1991 3087 318
Sum 17417 18589 6263 3860 1943 394 7555 3780 748 37773 18901 3740
Totalt utslipp
6197 12083 60414
Buffer (35 %)
8365 16312 81559
TCC vil kun bli brukt til rensing av kaks og ikke andre type oljer.
Det søkes om et planlagt utslipp på i overkant 16000 tonn kaks (inkludert en buffer på 4000 tonn for å dekke inn mulige sidesteg og varians i kaksmengde per brønn). Det søkes og om tillatelse til å slippe ut 81,6 tonn olje som vedheng på kaks (inkludert buffer).
En oversikt over kjemikalier som er planlagt benyttet i det oljebaserte slammet er gitt i Tabell 2-2.
Page 13 of 24
Tabell 2-2 Mengde av forbrukte kjemikalier som vedheng til kaks som skal renses med bruk av TCC
Seksjon Kjemikalie Funksjonsgruppe HOCNF
Mengde total [kg]
17 1/2"
BASE OIL - CLAIRSOL
NS Oljebasert basevæske Gul 391 276
Delta - Mul Emulgeringsmiddel Gul 26 726
Rheo-Clay Viskositetsendrende kjemikalie Gul 12 918
MAGMA-GEL™ SE Andre Gul 8 909
LIME pH-regulerende Grønn 4 454
FL 1790 Andre Gul 6 236
CALCIUM CHLORIDE
BRINE Leirskiferstabilisator Grønn 206 507
BARITE / MILBAR Vektstoff Grønn 768 384
0
12 1/4"
BASE OIL- ESCAID 120
ULA Oljebasert basevæske Gul 312 604
OMNI-MUL™ Emulgeringsmiddel Gul 21 018
Rheo-Clay Viskositetsendrende kjemikalie Gul 8 407
MAGMA-GEL™ SE Andre Gul 3 503
LIME pH-regulerende Grønn 3 503
FL 1790 Andre Gul 4 904
CALCIUM CHLORIDE
BRINE Leirskiferstabilisator Grønn 211 930
FLOW-CARB Hindre tapt sirkulasjon Grønn 56 048
BARITE / MILBAR Vektstoff Grønn 323 891
9 1/2"
BASE OIL- ESCAID 120
ULA Oljebasert basevæske Gul 35 121
OMNI-MUL™ Emulgeringsmiddel Gul 2 361
Rheo-Clay Viskositetsendrende kjemikalie Gul 945
MAGMA-GEL™ SE Andre Gul 394
LIME pH-regulerende Grønn 394
FL 1790 Andre Gul 551
CALCIUM CHLORIDE
BRINE Leirskiferstabilisator Grønn 23 810
BARITE / MILBAR Vektstoff Grønn 36 388
FLOW-CARB Hindre tapt sirkulasjon Grønn 6 297
Kjemikaliene er kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften § 63:
Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet)
Gule kjemikalier: Kjemikalier som er miljømessig akseptable
Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier
Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
24
Miljødata for kjemikaliene er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over kjemikaliene som inngår i borevæskene og som inngår sammen med TCC-materialet, samt en fare – og miljørisikovurdering av disse, er gitt i Tabell 3-1.
2.2.4 Utslippskontroll og måleprogram
Primært vil olje på faststoffmålinger utføres offshore vha. et Infracal analyseapparat eller lignende. Prinsippene som styrer prøvetaking og analyse kan oppsummeres på følgende måte:
1. Etablere en korrelasjon mellom offshore og onshore målinger.
a. Under den første og evt. andre brønnen tas det daglige kontrollprøver som analyseres både offshore og onshore
b. Det settes sammen en tabell som viser avvik mellom onshore/offshore analyser
2. For påfølgende brønner fortsetter man med daglige analyser på rigg, mens det sendes inn seksjonsvise prøver for analyse til land
Endelig utslippsrapportering baseres på resultater fra onshore analyser. Offshore analyser brukes kun til trendmåling og kontroll på rigg.
Målinger på land vil gjennomføres ved bruk av gasskromatograf GC-FID. Dette er en mer pålitelig analysemetode enn IR analyse (infracal) som vil være tilgjengelig for bruk offshore. Gasskromatografiprøvene vil bli utført iht. til følgende standarder:
- NS-EN ISO 9377-2NS-EN ISO 9377-2 - ISO 16703
Utgangspunktet for analysen er ferdige prøver i form av n-pentanekstrakter som renses for polare komponenter. Metoden kvantifiserer n-pentane- ekstraherbare hydrokarboner, som ikke adsorberes av Florisil og som eluerer mellom n-C7 og n- C40 på en upolar GC-kolonne. Det kalibreres eksternt med en sertifisert hydrokarbonstandard og det gjøres fratrekk for bidrag av toluen, etylbenzen og xylener.
2.2.5 Monitorering
Det planlegges to overvåkingsprogram ved Sverdup- feltet. Det første vil gjennomføres i oppstarten av TCC-utslipp for å dokumentere spredning og nedslamming som følge av utslipp fra borevirksomheten. I tillegg vil det etableres et langsiktig overvåkningsprogram basert på grunnlagsundersøkelsen som skal gjennomføres før oppstart, jamfør Aktivitetsforskriften.
Endelige miljøovervåkningsprogrammer vil utarbeides senere, og være på plass til oppstart av produksjonsboringen.
I oppstartsfasen av TCC er følgende metoder relevante/under vurdering:
Prøvetaking av utslipp fra rigg (vannbasert borekaks og TCC-kaks)
Miljøovervåkning
Spredningsmodellering – basert på reelle strøm og utslippsdata, evt. realtime data
Turbiditetsmålere
Sediment-feller
Visuell dokumentasjon av havbunn
Hvis nødvendig, – sedimentprøver for å verifisere visuelle observasjoner
Eventuelt inkludere blåskjell som en del av miljøovervåkingen Basert på resultatene vil lengden av miljøovervåkningsprogrammet vurderes.
Det langsiktige miljøovervåkningsprogrammet vil inneholde:
Page 15 of 24
Sediment-prøvetaking (Van Ween-grabb) til biologi og kjemi. Stasjonene legges i aksekors rundt utslippspunkt iht. aktivitetsforskriften
Det vil vurderes ekstra stasjoner i større avstand hvis resultatene fra det innledende programmet tilsier dette
24
3 Miljøvurderinger lagt til grunn for søknaden
3.1 Vurdering av miljørisiko borevæskevedheng
Kaks med vedheng av oljebasert slam vil bli behandlet i TCC. Kjemikaliene som følger kaks gjennom TCC-prosessen blir utsatt for høy temperatur, dvs. 250 - 300 °C. TCC er ingen forbrenning, slik at ikke-volatile komponenter vil bli
gjenværende i materialet. Alt vann og løsemidler med kokepunkt under 300 °C vil fordampe og fjernes fra kakset. Dvs. at baseoljer, løsemidler, alkoholer osv. fjernes og vil ikke følge det tørkede kakset videre. Noen kjemikalier vil likevel følge kakset til sin endestasjon. Alle uorganiske komponenter som pH-regulatorer (lut), vektmaterialet barytt, fortykningsmidler som bentonitt og tilsetninger som kalsiumkarbonat er mineraler som vil foreligge i TCC-massen etter behandling. Videre vil en del organiske polymerer som cellulose og stivelse tørke inn sammen med TCC-kakset. Det vil være varierende mengde med tunge organiske komponenter som ikke skilles fra under kaks-behandlingen. Det betyr at i ferdigbehandlet kaks vil kjemikalier som organiske leirer, grafitt samt asfaltlignende stoffer som gilsonitt foreligge intakt, og slippes ut sammen med TCC-kakset.
I TCC-prosessen blir borekaks utsatt for sterke krefter der det meste av kjemikalier fjernes. Det er all grunn til å tro at tunge organiske forbindelser som ikke fjernes under TCC vil foreligge som en herdet substans sterkt assosiert med det tørkede kakset og være uløselig i sjøvann og utilgjengelig for marine organismer. Uorganiske salter samt ikke-volatile polare polymerer vil løses i vannmassene, og fortynnes etter utslipp.
En oversikt over kjemikaliene som inngår i borevæskene og som inngår sammen med TCC-materialet er gitt i Tabell 3-1.
Tabellen angir og beskriver også hvilke komponenter som skilles fra under varmebehandlingen, og hvilke som forventes å følge materialet til sjø. Alle kjemikalier har HOCNF der miljøprofilen er gitt og sannsynlig skjebne ved utslipp til det marine miljø er beskrevet. Av oversikten fremgår det også hvordan en del materialet vil være uløselig knyttet til TCC- kakset, og hvilke kjemiske komponenter som vil løses i vannmassene etter utslipp.
Tabell 3-1: Oversikt over kjemikaliene som inngår i borevæskene, og som inngår sammen med TCC- materialet
Kjemikalie handelsna vn
Funksjon HOC NF
Miljøvurdering før TCC-prosess
Miljøvurdering etter TCC-prosess
Etter utslipp
Følge r TCC- kaks
Løses i vannmas sene
BASE OIL -
CLAIRSOL NS
Oljebasert basevæske
Gul Base Oil – Clairsol NS er en lavaromatisk baseolje for borevæsker og er et gult kjemikalie ihht OSPARkriteriene.
Miljødokumentasjon viser til at produktet har liten eller ingen målbar giftighet mot marine organismer og produktet er lett biologisk nedbrytbart i sjøvann. De fleste oljer har høyt potensiale for bioakkumulering grunnet lav løselighet i vann, men grunnet lett
Baseolje med kokepunkt i området 230-335 °C. Ikke tørrstoff. Alt forventes å dampes av under TCC- behandlingen, fanges og resirkuleres/gjenbrukes/de strueres.
Nei Nei
Page 17 of 24 biologisk nedbrybarhet
vil aldri produkter som dette oppkonsentreres i marine næringskjeder.
CARBOMU L™ HT-N
Emulgeringsmi ddel
Gul Carbomul HT-N er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker.
Aktive komponenter i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbare.
Løsemiddelt er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt
bioakkumuleringspotens iale.
Løsemiddel vil dampe av på same måte som baseoljen. Aktiv komponent er delvis flyktig, men deler av kjemikaliet kan foreligge i TCC-materialet. Oljeløselig produkt der restmengder vil være knytt til TCC-kaks.
Delvis Nei
Rheo-Clay
Viskositetsendr ende kjemikalie
Gul RHEO-CLAYer en organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt
kvartinærammoniumfirbi ndelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe.
Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av brønnen. Kompleks mellom leire og ammoniumforbindelsen e er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer. Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig.
Kjemikaliet er lite bionedbrytbart og klassifisere som gul Y2
Organiske leirer vil ikke dampes av under TCC og vil under behandling knyttes sterkt til det tørkede materialet.
Organiske leirer er helt hydrofobe
(vannavstøtende)
Ja Nei
MAGMA- GEL™ SE
Andre Gul Magma-gel er en
organoleire, dvs finknust vanlig leire tilsatt
kvartinærammoniumfirbi ndelser som dekker leirpartiklene og gjør dem hydrofobe.
Produktet inngår i oljebasert slam for å oppnå ønsket viskositet slik at kaks effektivt lar seg transporteres ut av
Organiske leirer vil ikke dampes av under TCC og vil under behandling knyttes sterkt til det tørkede materialet.
Organiske leirer er helt hydrofobe
(vannavstøtende)
Ja Nei
24 brønnen. Kompleks
mellom leire og ammoniumforbindelsen e er lite bionedbrytbare, ikke akkumulerbare og lite giftig for marine organismer. Kjemikaliet er uløselig i vann og svært lite biotilgjengelig.
LIME
pH-regulerende Grøn n
Lime er
kalsiumhydroksid, Plonor og dermed i grønn miljøklasse.
Lime vil være uberørt av TCC og følge materialet gjennom prosessen. Vil løses i vann etter utslipp.
Ja Ja
FL 1790
Andre Gul FL 1790 benyttes i
borevæsker for å hindre tap til formasjonen.
Løsemiddelt i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbart. Tensidet er middels
akkumulerbart, lett nedbrytbart og middels giftig.
Eterbasert løsemiddel vil dampe av under
behandlingen. Tensidet kan forbli i TCC-materialet.
Produktet er ikke vannløeselig.
Delvis Nei
CALCIUM CHLORID E BRINE
Leirskiferstabili sator
Grøn n
CaCl2 er kalsiumklorid som er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.
Dette er et salt som vil løses fullstendig i sjøvann dersom det slippes ut. Det vil hurtig fortynnes til
bakgrunnsnivå, ingen fare ved bruk eller utslipp til marint miljø.
Kalsiumsalt vil være uberørt av TCC og følge materialet gjennom prosessen. Vil løses i vann etter utslipp.
Ja Ja
BARITE / MILBAR
Vektstoff Grøn
n
Baritt er finknust bariusulfat og er på Plonorlisten.
Baritt er finkust mineral av bariumsulfat. Vil foreligge sammen med annet fast materiale. Uløselig i vann og vil synke til bunns etter utslipp.
Ja Nei
BASE OIL- ESCAID 120 ULA
Oljebasert basevæske
Gul Base Oil – Escaid 120 ULA er en alkanbasert baseolje for borevæsker og er et gult kjemikalie ihht OSPARkriteriene.
Miljødokumentasjon viser til at produktet har liten eller ingen målbar giftighet mot marine organismer og produktet er lett biologisk nedbrytbart i
Baseolje med kokepunkt i området 210-280°C. Ikke tørrstoff. Alt forventes å dampes av under TCC- behandlingen, fanges og resirkuleres/gjenbrukes/de strueres.
Nei Nei
Page 19 of 24 sjøvann. De fleste oljer
har høyt potensiale for bioakkumulering grunnet lav løselighet i vann, men grunnet lett biologisk nedbrybarhet vil aldri produkter som dette oppkonsentreres i marine næringskjeder.
OMNI- MUL™
Emulgeringsmi ddel
Gul Omni-mul er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker.
Aktive komponenter i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbare.
Løsemiddelt er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt
bioakkumuleringspotens iale.
Løsemiddel vil dampe av på samme måte som baseoljen. Aktiv komponent er delvis flyktig, men deler av kjemikaliet kan foreligge i TCC-materialet. Oljeløselig produkt der restmengder vil være knytt til TCC-kaks.
Delvis Nei
FLOW- CARB
Hindre tapt sirkulasjon
Grøn n
FLOW-CARB serien består av knust kalkstein og er kjemisk sett kalsiumkarbonat som er en naturlig del av sjøvann. Kjemikaliet er listet på Plonor og er i grønn miljøklasse. I sjøvann vil kjemikaliet foreligge som kalkstein og til dels splittes til kalsiumioner og
karbonat som er naturlig til stede i havet i rikelig monn.
Kalkstein vil være uberørt av TCC og følge materialet gjennom prosessen. Vil løses i vann etter utslipp.
Ja Ja
Delta-Mul XS
Emulgeringsmi ddel
Gul Delta-mul XS er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker.
Aktive komponenter i produktet er lite giftig og middels bionedbrytbare.
Løsemiddelt er lett nedbrytbart, lite giftig og har høyt
bioakkumuleringspotensi ale.
Løsemiddel vil dampe av på same måte som baseolje. Aktiv komponent er delvis flyktig, men deler av kjemikaliet kan foreligge i TCC-materialet.
Oljeløselig produkt der restmengder vil være knytt til TCC-kaks.
Delvis Nei
3.2 Miljørisikovurdering av utslipp av TCC-renset kaks
Det er gjennomført forsøk og vurderinger mht. mulige effekter av utslipp fra varmebehandling av oljebasert borekaks.
Nedenfor er en oversikt over de viktigste og en henvisning til det tekniske notatet som NIVA ved T. Bakke skrev i 2013:
24
- AquateamCOWI 2013. Varmebehandling av oljebasert borekaks på offshore installasjoner. Miljøvurdering av utslipp av borekaks til sjø etter TCC behandling offshore. Aquateam COWI rapportutkast, Versjon 2 12.11.2013.
Denne rapporten er gjennomgått og sammenliknet med data fra:
- Rapporter fra sediment-overvåkingen rundt norske petroleumsinstallasjoner
- Trannum, Hilde 2011. Environmental effects of water-based drill cuttings on benthic communities. Dr.Sci. thesis UiO.
- Bakke, T.; Klungsøyr, J.; Sanni S. 2013. Environmental impacts of produced water and drilling waste discharges from the Norwegian offshore petroleum industry. Marine Environmental Research, 92, 154-169.
- Bechmann, R.K., Westerlund, S., Baussant, T., Taban, I.C., Pampanin, D.M., Smith, M., Lowe, D., 2006. Impacts of Drilling Mud Discharges on Water Column Organism and Filter Feeding Bivalves. International Research Institute of Stavanger, Stavanger, Norway. Report No 2006/38.
- Stang et. al. 2015. Ecotoxicological investigation of TCC treated oil based drill cuttings from Martin Linge, Aqua Team COWI, report nr. 15-029.
- Trannum et. al. 2016 in pres. Mesocosm study with thermally treated (TCC) and water-based drill cuttings(WMB), NIVA Report nr. 7033-2016
Hovedkonklusjonen i det tekniske notatet som NIVA ved T. Bakke skrev er gjengitt i kursiv under:
Totalt sett viser resultatene at det er liten grunn til å forvente at effektene av utslipp av vannbasert borekaks og
varmebehandlet oljebasert borekaks vil være vesentlig forskjellige på naturmiljøet og bunnhabitatene. Det ligger imidlertid flere forutsetninger og usikkerheter bak de teoretiske sammenlikningene ovenfor som ikke kan belyses ved de
tilgjengelige data. For å underbygge konklusjonen bedre anbefales derfor at man kjører parallelle tester med begge typene kaks, fortrinnsvis som simulerte sjøbunnsstudier ved bruk av mesocosmer. Slike tester vil dekke virkningene på naturlig strukturerte sedimenter med en tilnærmet naturlig bunnfauna og kan også kombineres med utvalgte
toksisitetstester.
Som en følge av denne konklusjonen er det gjennomført et mesocosm-forsøk for å underbygge konklusjonen at TCC utslipp er sammenliknbart med utslipp av vannbasert kaks mht. effekter. Mesocosm-studiet har endelig rapporteringsfrist medio juni 2016.
For Johan Sverdrup er det gjennomført en teoretisk risikovurdering basert på følgende kriterier (DNVGL Report No.:
2014-1165):
- Utslipp av alle seksjoner med vannbasert kaks og utslipp av restproduktet fra termisk behandling av alle seksjoner som bores med oljebasert borevæske.
- Vedheng av baseolje på 0,5 % - Gule kjemikalier i borevæskene
- Rensegrad, brønnlokasjoner og seksjonsvolumer som er lagt til grunn for risikovurderingen er tilsvarende de samme som ligger til grunn for planlagt søknad om utslipp av TCC-behandlet kaks på Johan Sverdrup
Simuleringsverktøyet som ble benyttet var DREAM og resultatene ble vurdert både ved hjelp av EIF verdier, stedspesifikk risikovurdering basert på identifikasjon av ESBA (environmental sensitive biological areas) og spredningsmodellering av utvalgte komponenter I utslippet med høyest risikobidrag.
Page 21 of 24 Miljørisikovurderingen konkluderte som følger:
- Det ble ikke simulert konsentrasjoner over grenseverdien for effekt overlappende med de definerte EBSA.
- Simulering av spredning og medfølgende risiko for sedimentet viste at hoveddelen av området som ble påvirket var fra utslipp av vannbasert kaks, Påvirkningen fra utslipp av TCC avfall ga ett bidrag i ytterkant av allerede påvirket område. Dette skyldes rekkefølgen på utslippene.
- Restmengden av olje på TCC-avfallet var ikke en signifikant bidragsyter til risiko hverken i vannfasen eller på sedimentet.
- Hovedforskjellen på risikobildet med og uten utslipp av TCC-avfall var relatert til mengden partikulært materiale i vannsøylen, men da med kort varighet.
Risikovurderingen konkluderte med at risikoen ved å slippe ut TCC-avfall er sammenliknbar med risikobildet ved utslipp av en tilsvarende mengde vannbasert kaks.
Martin Linge har gjennomført en pilot vedr. bruk av TCC hvor det ble utført ett miljøovervåkingsprogram for å
dokumentere eventuelle effekter av utslippet. Det ble også initiert et mesocosm-studie samt akutt toksisitets testing.
Miljøovervåkings-programmet på Martin Linge innbefattet sedimentundersøkelser før og under, turbiditetsmåling i vannsøylen samt bruk av blåskjell i bur nedstrøms utslippet. Resultatene fra vannsøyleundersøkelsene viser at blåskjell nær utslippet hadde akkumulert partikulært materiale, men det ble ikke påvist akkumulering av hydrokarboner herunder PAH. Det ble heller ikke påvist noen signifikante biologiske effekter sammenliknet med referansestasjonene (ref. Martin Linge 2015 Field study, IRIS report 2015-177). Sedimentundersøkelsen ble gjennomført juni 2015 og viste en svak økning i THC (total hydrocarbon) ved de innerste stasjonene, Barium hadde stor økning ved de nærmeste stasjonene sammenliknet med undersøkelsene før boring. Det ble ikke funnet tydelige tegn på at Faunaen rundt feltsenteret var forstyrret.(ref. Sedimentovervåking Martin Linge 2015 DNVGL report nr. 2015-0815). Disse resultatene er ikke ulike de man vanligvis finner ved regulære boreoperasjoner hvor det kun slippes ut borevæske og kaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske.
Akutt toksisitets-testene ble gjennomført på følgende organismer: utlekkingstest, mikrotox, Acartia tonsa, Skeletonema Costatum, samt toksisitetstest med og uten partikler: Calanus finmarchicus, og sedimentlevende organismer Corophium volutator. Testene viste gjennomgående høy toksisitet for utlekkingstest, men moderat toksisitet for sediment-levende organismer. Test med og uten partikler på C. finmarchicus viste ingen effekt uten partikler, men 7,1 g/l for ufiltrert prøve.
Aquateam COWI har oppsummert toksisiteten hvor de sammenliknet dette med NOROG studien. Sammenlikningen viser at TCC-materialet fra Martin Linge har lavere THC-innhold, men høyere toksisitet og mindre partikler enn i de fire
prøvene vurdert i NOROG studiet, ref. Vik et al. 2013, Stang et al. 2015. De kjemiske analysene av utlekkingsvannet fra TCC på Martin Linge viste økte nivåer av kobber, noe som kan forklare toksisiteten i akutt test på utlekkingsvannet.
Utlekkingstestene gir ett meget konservativt bilde mht. konsentrasjoner av potensielt miljøskadelige komponenter.
Utlekkingsvannet er generert ved at 10 l sjøvann per kg materiale har blitt ristet i 24 timer. I en reel feltsituasjon vil utlekkingen av komponenter være vesentlig lavere og i mye større volum vann, men testen viser et potensiale for effekter som var viktig å undersøke.
Mesocosm-studiet er ikke endelig rapportert, men vi har fått innsyn i utkast til rapport da endelig versjon foreligger om kun kort tid. Resultatene viser at WBM ikke endret makrofaunaens struktur, men sedimentene behandlet med TCC viste høy dødelighet og kraftig nedgang i biomasse. TCC-bokser hadde i gjennomsnitt mindre enn en fjerdedel antall individer enn kontrollene og halvparten av artene. De mest følsomme artene viste opptil 100 % dødelighet. Overflatespisende og rørbyggende arter syntes å være mest sensitive.
Verken toksisitet (tungmetaller og hydrokarboner) eller kraftig oksygenmangel anses å kunne forklare den negative effekten av TCC. Utvikling av Σ-CO2 (både mht. konsentrasjon og stabile karbonisotoper) i inkuberingsforsøk viste at mens CO2 ble produsert i WBM-behandlinger som følge av nedbrytning av organisk karbon, ble CO2 derimot forbrukt i TCC-behandlingene. Denne reaksjonen ble utløst av kalsiumhydroksyd i TCC-kakset, og resulterte i en økning i alkaliteten. 1,5 dag gamle behandlinger med 100 % TCC hadde en pH> 9,4 sammenliknet med 8,1 i sjøvann. Forhøyet
24
pH kan ha vært skadelig for makrofaunaen, og kan også ha medført signifikant inhibering av bakteriell respirasjon av 13C- merket diatomer karbon som ble observert med TCC-kakset.
Hvis den negative effekten av TCC skyldes pH-endringer grunnet kalsium hydroksid, vil ikke de negative effektene nødvendigvis vedvare in situ ettersom mer åpne systemer formodentlig vil være gjenstand for rekolonisering så snart pH er normalisert. I mesocosm er rekolonisering fra tilstøtende områder og larvenedslag fra sjøvannet begrenset til de artene som er i stand til å passere vanninntaket og pumpene. I en feltsituasjon antas frekvensen til sedimenteringen av kaks å være avgjørende for hvilke endringer i pH som faunaen utsettes for, ref.Trannum et al., 2016.
Statoil vil følge opp disse resultatene når de foreligger som endelig rapport og vurdere i hvilken grad premissene for DNVGL risikovurderingen på Sverdrup er endret.
De ulike undersøkelsene i forbindelse med Martin Linge har styrket grunnlaget for å gjøre en vurdering av effektbildet.
Laboratorietestene viser at man ser effekter av TCC-materialet både i mesocosm og akutt toksisitetstestene, men miljøovervåkingen viser liten eller ingen påvirkning på de utvalgte parameterene. Det vil alltid være knyttet usikkerhet til hvor representative laboratorium-tester vil være i forhold til hvordan et utslipp vil påvirke omgivelsene. Det vil også være knyttet usikkerhet til hvor godt feltstudier representerer det totale effektbildet. Statoil mener at resultatene fra
miljøovervåking bør vektlegges da dette representerer hvordan utslippet påvirker henholdsvis vannsøylen og sedimentet.
Men laboratorie-testene gir grunn til at vi vil følge opp utslippene av TCC fra Sverdrup med tilstrekkelig miljøovervåking for å dokumentere eventuelle påvirkninger.
3.3 Øvrige studier
3.3.1 IOGP rapport 543 “Environmental fates and effects of ocean discharge of drill cuttings and associated drilling fluids from offshore oil and gas operations”.
IOGP rapport 543 gir en oppsummering av den kunnskapen som finnes om miljøeffekter forbundet med utslipp av oljeholdig borekaks til marint miljø. Rapporten inneholder derfor referanser til mange av de mest relevante studiene/rapportene som har blitt utført på området.
Selv om man på Norsk kontinentalsokkel ikke har tilatt hverken utslipp av oljeholdig borekaks (NADF Gruppe-I og II) eller oljeholdige syntetiske borevæske (NADF Gruppe-III) siden rapporten ble utgitt første gang (2003), har dokumentasjonen rundt effekter av utslipp av borevæsker og borekaks til marint miljø likevel blitt vesentlig bedre. Det er blitt gjennomført flere overvåkingsstudier som dokumenterer reelle effekter av utslipp og som ikke minst dokumenterer tilbakeføring/
gjenoppretting av miljøtilstand på en rekke boreklokasjoner også på andre kontinentalsokler enn NCS.
Siden 2003 det har blitt tatt i bruk flere «nye» renseteknologier som sentrifuger og TCC-teknologi (termiske
desorpsjonsmetoder) for rensing av borekaks, og som gjør det mulig å oppnå rensing av hydrokarboner som tilfredsstiller OSPAR decision 2000/3 og tilsvarende IMF-krav til under 1%. Dette er dekket i den nye versjonen av rapporten. Nye miljøaspekter i forbindelse med utslipp av borevæsker/borekaks i vannsøylen er også inkludert.
Selv om de fleste av konklusjonene her ikke er relevante for Norske forhold på grunn av et vesentlig strengere myndighetsregime er noen av konklusjonene relevante:
De største effektene på havbunnsfauna av utslipp av borekaks vil ikke overaskende være «burial effekter» i nærområdene til borelokasjonen. Disse effektene er uavhengig av hvilke borevæske systemer man anvender.
Eutrofieringseffekter av bio-nedbrytning av hydrofob basevæske (NADF Gruppe I, II og III) vil begrenses vesentlig dersom basevæsken renses ned til et så lavt nivå (3 %) at kaks ikke lenger opptrer som oljevætet.
Kaksen vil dermed spres (fortynnes) naturlig i vannsøylen på samme måte som vannbasert borekaks. Ved god
Page 23 of 24
spredning av kakspartiklene unngår man tykke kakslag og man vil dermed få en rask normal nedbrytningsprosess.
Gjentatte miljøundersøkelser viser god gjenoppretting av miljøtilstand og snarlig re-etablering av benthos (1-2) år for kaks med lavt innhold av basevæske.
Eksponering av biota i vannsøylen er periodevis, kortvarig og effekter er forbundet med forhøyede partikkelkonsentrasjoner og vil slik sett ikke være noe annerledes enn utslipp av vannbasert borekaks.
Disse konklusjonene understøtter at teknologi som renser oljeinnhold til < 0,5 % ikke vil påføre marint miljø en uakseptabel miljøbelastning.
24
4 Energiregnskap
Det er utført livsløpsanalyser for TCC-rensing av oljeholdig kaks, bl.a. for Snorre A, som også er anvendbare for Johan Sverdrup-prosjektet. I den aktuelle analysen vurderes totalbelastningen ved bruk av TCC-teknologien for rensing av oljeholdig kaks i et livsløpsperspektiv og sammenlignes med alternativet som er transport av all kaks til avfallsbehandling på land. Resultatene fra livsløpsanalysen for Snorre konkluderer med at det først og fremst er avhengig av krafforsyning offshore og viser at transport er en signifikant bidragsyter i utslipp til luft.
For Johan Sverdrups feltsenter er det snakk om to alternativer for kaks-behandling; TCC og utslipp offshore eller i- landsendelse. I begge tilfeller vil kaks bli prosessert i TCC drevet med strøm fra norsk distribusjonsnett – altså samme energikilde. Forskjellen mellom prosessering offshore og onshore er dermed utslipp av partikler i vannsøylen
sammenliknet med utslipp til luft under transport ved i-landsendelse av kaks. Utslipp til vann er gjort rede for i kapittel 3.
Her følger beregning av utslipp til luft ved en eventuell i-landsending av kaks fra Johan Sverdrup fase 1:
Totalt 12.083 tonn kaks fordelt på 16 brønner, dette gir i snitt 756 tonn kaks per brønn. Kaks sendes til land i bulktanker med kapasitet på 19 tonn, det trengs 40 tanker per brønn. Dette gir tre turer tur-retur med eget fartøy for kakstransport mellom Risavik og Johan Sverdrup, 460 kilometer hver runde, per brønn. Fartøyet vil ha opp til 10 timer anløp for å motta kaks fra plattform, det vil også da ha dieselforbruk for posisjonering.
Supplyskip bruker i snitt 17,5 tonn diesel per døgn. Dette gir 157,5 tonn diesel per brønn. I henhold til NOROGs rapporteringsveileder for utslipp gir forbrenning av 1 kg diesel utslipp av 3,17 kg CO2.
Transport av kaks fra Johan Sverdrup til mottak i Risavik vil ha et utslipp av 499 tonn CO2 per brønn. For 16 brønner vil summen være 7.988 tonn CO2.
Overført til Johan Sverdrup kan man konkludere med at TCC-rensing av oljeholdig kaks offshore er å foretrekke fremfor i- landsendelse og avfallshåndtering (TCC-rensing) på land da kraftforsyningen av TCC-anlegget på Johan Sverdrup vil være 100 % basert på strøm fra energimiks fra land og ut i fra et langt mindre transportbehov ved TCC-rensing offshore.
