Søknad om utslipp til vann for Verlebukta saksnr. 201600206
Innholdsfortegnelse
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Verlebukta, forberedende arbeider ... 3
2 Kontaktopplysninger ... 4
3 Beskrivelse av tiltak og utslipp ... 5
3.1 Moss havneområde nord ... 6
3.1.1 Utslipp av anleggsvann utpumpet fra gravegroper ... 7
3.1.2 Utvasking fra gravegrøft åpen mot sjø ... 9
3.2 Moss havneområde sør ... 10
3.3 Andre gravearbeider og utslipp ... 11
3.3.1 Utslipp fra mindre gravearbeider ... 11
3.3.2 Utslipp i forbindelse med omlegging av spillvanns- og avløpsledninger ... 11
3.4 Vannkvalitet utslippsvann ... 12
4 Influensområdet ... 12
4.1 Dybdeforhold ... 13
4.2 Strømningsforhold ... 14
4.3 Resipientens bakgrunnstilstand ... 15
4.3.1 Vannkjemi ... 15
4.3.2 Sedimentkjemi ... 16
4.3.3 Bløtbunnsfauna ... 18
4.3.4 Naturtyper og artsforekomster ... 19
4.4 Brukerinteresser ... 22
4.5 Dagens påvirkninger ... 23
5 Konsekvenser av utslipp ... 25
5.1 Spredningsberegninger for anleggsvann fra gravegroper ... 25
5.2 Anslåtte utslippsmengder fra gravegrøfter åpne mot sjø ... 26
5.2.1 Gravegrop for overvannsledning, havneområde nord ... 27
5.2.2 Gravegrop for overvannsledning, havneområde sør ... 28
5.3 Mulige konsekvenser av utslippene ... 29
5.3.1 Partikkelforurensning ... 29
5.3.2 Tungmetaller og organiske miljøgifter ... 30
5.3.3 Olje ... 31
5.3.4 pH og nitrogenforbindelser ... 32
6 Forslag til utslippskrav ... 32
7 Håndtering av vann og rensemetoder ... 33
7.1 Drift av renseanlegget ... 34
7.2 Beredskapsplan ... 35
8 Overvåking av utslipp ... 35
8.1 Måleprogram for anleggsvann fra renseanlegg ... 35
8.2 Måleprogram for resipient (Verlebukta) ... 36
8.2.1 Plassering av turbiditetssensorer og prøvepunkt for vannkjemi ... 38
8.3 Kvalitetskrav prøveuttak ... 38
8.4 Rapportering ... 39
9 Referanser ... 40
Vedlegg
Vedlegg 1: Oppsummering av resipientundersøkelser i Verlebukta og Mossesundet Vedlegg 2: CTD-profiler fra Verlebukta og Mossesundet, sommeren 2016
Vedlegg 3: Analyseresultater for vannprøvetaking i Verlebukta og Mossesundet, sommeren 2016 Vedlegg 4: Utvalgte geotekniske profiler, Moss havneområde sør
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Verlebukta, forberedende arbeider
Bane NOR søker med dette om tillatelse til utslipp av anleggsvann fra forberedende anleggsarbeid ved Moss stasjon (SMS 5). Arbeidene er en del av Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta- Moss-Såstad», og vil pågå fra august 2017 til oktober 2019.
Utslippene fra anleggsarbeidene ved Moss stasjon vil hovedsakelig bestå av anleggsvann fra
gravegroper, og i kortere perioder erosjon fra gravegroper som blir stående åpne mot sjø. Utslippene forventes å kunne medføre en økt tilførsel av suspendert stoff/partikler til resipienten (Verlebukta). I tillegg vil det være risiko for utslipp av miljøgifter, da tiltaket flere steder innebærer graving i
forurensede masser. Avrenning fra eventuell bruk av sprengstoff i anleggsarbeidene, eller uhell/lekkasjer fra anleggsmaskiner kan også medføre utslipp til resipient.
Anleggene er planlagt med tre utslippspunkt til Verlebukta, to plassert nord på havneområdet, og ett plassert sør på havneområdet.
For å vurdere effekten på sårbare naturverdier er det med basis i innhentede vær- og hydrografidata, utført beregninger og vurderinger av utslippsvannets innblanding i resipienten. Resultatene indikerer at utslippene ikke vil ha negativ påvirkning på vannforekomsten, da betydelig fortynning vil oppnås allerede i kort avstand fra utslippspunktene.
Den største usikkerheten i de foreliggende vurderingene ligger i mengdene anleggsvann som vil måtte håndteres under anleggsarbeidene. Anleggsområdene ligger lavt i terrenget, og vil i perioder kunne motta innlekkasje både av grunnvann og sjøvann. Ved noen av arbeidene vil det også graves på en slik måte at det i kortere perioder forventes innstrømming av sjøvann via eksisterende rørsystemer eller åpen grøft. Disse forholdene gjør at det under anleggsarbeidene vil settes store krav til gravegropene og spuntingen rundt, slik at gropene bygges tette og innlekkasje av grunnvann og sjøvann begrenses så mye som mulig. Andre tiltak vil være å begrense tidsbruken for graving i grunnvannssonen, og at gravingen så langt som mulig utføres i perioder med lite nedbør. Det er også anbefalt at grøftene bør graves etappevis, først over og så under grunnvannssonen. Dette for å minimere utslipp fra arbeidene. Entreprenør skal videre utarbeide en beredskapsplan før anleggsstart, som skal sikre at resipienten påvirkes i minst mulig grad, dersom det skjer uhell.
Alt anleggsvann som pumpes fra gravegropene på anleggsområdet skal ledes via renseanlegg før utslipp til resipient.For å oppnå raskest mulig innblanding i resipient og minst mulig visuell forurensning, er det anbefalt at det etableres et dykket utslippspunkt.
Både utslippsvann og resipient skal overvåkes under arbeidene, og det er satt krav til både utslippskonsentrasjoner og overvåkingsprogram. For denne søknaden er det innhentet ny
informasjon som er beskrevet i 7 temanotater. Temanotatene er utarbeidet for åvurdere hvordan utslippene kan påvirke de marine resipientene.
Temanotater:
• Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet
• Kartlegging av strømningsforhold
• Beregninger av utslippets spredning og innlagring i resipientene
• Kartlegging av bløtbunnsfauna
• Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand
• Kartlegging av ålegras
• Kartlegging av innlekkasje i gravegrop
Gjeldende lovverk
Følgende lovverk legges til grunn:
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.
Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann.
2 Kontaktopplysninger
Bane NOR
Utbyggingsprosjekter Øst
Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad
Besøksadresse: Værlesands Bakgate 3, 1531 Moss
Postadresse: Postadresse: Pb 4350, 2308 Hamar
Kontaktpersoner: Frank Kobbhaug og Ingunn H. Biørnstad
Telefon: Frank Kobbhaug 975 70 765,
Ingunn Biørnstad 920 96 988
E-post: [email protected]
3 Beskrivelse av tiltak og utslipp
Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra forberedende arbeider ved anleggsområde Moss stasjon (se Figur 1). Ved dette anleggsområdet skal eksisterende jernbanespor legges om, og det skal
etableres et midlertidig spor i havneområdet. Arbeidene inkluderer også omlegging og etablering av VA-ledninger og kabeltraséer for El og Tele flere steder, utgraving for ny adkomstvei ved Strandgata, samt fjerning av gamle El-installasjoner og etablering av midlertidig nettstasjon ved havneområde syd.
De planlagte arbeidene vil medføre gravearbeider og etablering av gravegroper mot sjø. I disse gravegropene vil det oppstå innsig av grunnvann og sjøvann. Det vil derfor i perioder være nødvendig med kontinuerlig utpumping av vann fra gravegropene. Ved noen av arbeidene vil det også graves på en slik måte at det i kortere periode forventes innstrømming av sjøvann via eksisterende rørsystemer eller åpen grøft. I disse periodene må det aksepteres at noe vann lekker direkte ut i resipient.
Vann fra gravegroper vil bli sluppet til eller være i kontakt med resipient i to områder i tre ulike punkter;
• to punkter nord på havneområdet
• ett punkt sør på havneområdet
Områdene er avmerket i Figur 1 under. Mer detaljerte kart over punktene er vist i Figur 2 og Figur 4.
En nærmere beskrivelse av planlagte gravearbeid, forventet innlekkasje til gravegrop og planlagte tiltak for vannhåndtering er nærmere beskrevet i kapittel 3.1 til 3.3.
Figur 1: Skisse over stasjonsområdet og midlertidig spor i Moss havn. (Rambøll Sweco, 2016). Planlagte utslippsområder er markert med røde sirkler i kartet.
3.1 Moss havneområde nord
Etappeplan for de forberedende arbeidene i havneområde nord er gitt i SMS-20-D-33020. I dette området skal det etableres to større gravegroper, se blå felt i Figur 2. I gravegropa som ligger lengst vest, skal det legges ny overvannsledning med utløp til havnebassenget. Utgravingene i øst er for nødvendig omlegging av VA og EL (som ligger i bakken under Strandgata) i forbindelse med jernbaneprosjektet.
Anleggsarbeidene vil medføre følgende utslipp fra havneområde nord:
• Utslipp av anleggsvann utpumpet fra gravegroper. Vannet vil føres via renseanlegg før utslipp til sjø. Foreslått utslippspunkt er vist i Figur 4.
• Utvasking fra gravegrøft direkte til resipient i kortere perioder når den vestlige gravegropa står åpen mot sjø.
Figur 2: Gravearbeider Moss havneområde nord. Områdene som skal graves ut er merket med blå felt. Innlekket vann til gravegropene vil pumpes til renseanlegg og deretter slippes til resipient. Foreslått plassering av renseanlegg og
utslippspunkt er vist i Figur 3 og Figur 4. I tillegg til utpumpet anleggsvann, vil det i kortere perioder bli noe direkte utslipp til sjø fra den vestligste gravegropa, når denne står åpen mot sjø.
Figur 3 Forslag til plassering av renseanlegg for anleggsvann. Området er markert med rød sirkel i kartet. Foreslått utslippspunkt fra renseanlegget vil bli lengre sør på havneområdet, ved gravegrop for VA-rør, se Figur 4)
3.1.1 Utslipp av anleggsvann utpumpet fra gravegroper 3.1.1.1 Forventet innlekkasje
Grunnforholdene for begge gropene nord på havneområdet er vurdert som relativt like, med mellom 1,5-2 meter fyllmasser/tørrskorpe leire over bløt sensitiv leire med innslag av silt og sand. Det er dermed ventet en høy permeabilitet og god hydraulisk konduktivitet i de øverste massene (ca. fra kote 2 og ned til kote 0-0,5), og lav permeabilitet og lav hydraulisk konduktivitet (dvs. lav innlekkasje) i leirmassene under dette ( «Temanotat - Kartlegging av innlekkasje i gravegrop»).
I gravegropa i øst skal det graves ned til kote -0,95, mens gravegropa i vest skal graves ned til kote 0,5 innerst og kote -0,5 ytterst. Grunnvannsnivå er antatt å ligge omtrent på havnivå (ca. kote 0 til 0,5).
Ved begge groper er det derfor ventet at man vil kunne få innlekkasje både av grunnvann og sjøvann, innlekket gjennom løsmassene og spuntlåser til gropene («Temanotat - Kartlegging av innlekkasje i gravegrop»).
Eksisterende overvann- og kloakkrør i de berørte områdene vil midlertidig omdirigeres eller legges om i anleggsperioden, slik at man unngår lekkasjer fra rørene til gravegropene.
3.1.1.2 Tiltak
For i størst mulig grad å hindre innlekkasje til gravegropene, skal det settes ned spuntvegger for begge groper. Disse skal settes ned til tette sjikt i leira, ca. 8 meter under terrengnivå. Spuntvegger er normalt ikke tette, så ekstra tiltak skal innføres for å redusere grunnvannsinnstrømmingen så langt som mulig. Dette kan gjøres med tetting med bitumen eller fett som føres inn i spuntlåsene før de settes sammen. Ved Strandgata (østlig gravegrop) legges det fiberarmert betong på bunnen av gravegropa (betongen skal nyttiggjøres som arbeidsplattform). Dette vil også kunne bidra til å
begrense innlekkasje av grunnvann til denne gravegropa. Det skal tettes så godt som mulig mellom spunt og betong.
Etablering av tette spuntvegger vil også hindre innlekkasje av overvann fra omgivelsene til gravegrop, da disse vil stå høyere enn bakkenivå. Det er da viktig at spuntlåsene er tettet i hele lengden.
Vann som på tross av nevnte tiltak lekker inn i gravegrop, skal pumpes ut og ledes til renseanlegg før utslipp til resipient. Det legges i utgangspunktet opp til at det etableres et felles rensesystem for de to gravegropene, med felles utslippspunkt til resipient. Foreslått plassering av renseanlegg og utslippspunkt til resipient er vist i Figur 3 og Figur 4. Det foreslåtte utslippspunktet er lagt like ved gravegrop for VA-rør ved havneområde sør. Denne plasseringen forventes å gi en raskere
innblanding i resipient enn en plassering lengre inn i containerhavna (havneområde nord). Dette både siden utslippspunktet kan legges dypere, og siden det forventes en større vannutskifting her, sammenlignet med innerst i containerhavna (pga. mer strøm i vannmassene, se kap. 4.2). Nøyaktig plassering av renseanlegg og utslippspunkt vil det være opp til entreprenør å avgjøre. Det vil
imidlertid stilles krav om et dykket utslipp (minimum 6 meter under middel vannstand) for best mulig innblanding i resipient.
3.1.1.3 Utslippsmengder utpumpet anleggsvann
Som utgangspunkt for vurderinger av utslippenes påvirkning på resipient, er det beregnet forventet innlekkasje til disse gravegropene ved tre ulike scenarier:
1) Gjennomsnittssituasjon (gjennomsnittlig nedbør (Qgjennomsnitt) og gjennomsnittlig innlekkasje av grunnvann og sjøvann til gravegrop)
2) Ekstremsituasjon 1 (nedbørsepisode med 2 års gjentakelsesintervall (Q2år) og høy innlekkasje av grunnvann og sjøvann til gravegrop)
3) Ekstremsituasjon 2 (nedbørsepisode med 25 års gjentakelsesintervall (Q25 år) og høy innlekkasje av grunnvann og sjøvann til gravegrop)
Qgjennomsnitt er estimert ved å regne om gjennomsnittlig årlig nedbør til m3 per døgn. I virkeligheten vil vannmengdene variere gjennom året avhengig av våte og tørre perioder. Q2år og Q25 år er estimert ved hjelp av rasjonell formel Q(l/s)= C(faktor)*i(l/s*ha)*A(areal i ha).
Spuntveggene (tette) som settes opp rundt gravegropene forventes å avskjære innlekkasje av overvann fra omgivelsene. Benyttet avrenningsareal tilsvarer derfor anslått areal på gravegrop.
Faktisk areal på gravegrop vil være opp til entreprenør å bestemme. Inngangsdata for nedbørsberegningene er gitt i Tabell 1.
Innlekket grunnvann og sjøvann er beregnet ut fra gravegropenes forventede areal og dybde, løsmassenes permeabilitet og anslåtte hydrauliske konduktivitet, anslått grunnvannsstand, havnivå og tidevannets påvirkning på havnivå. Nærmere informasjon om forutsetninger og benyttet metodikk for disse beregningene er gitt i («Temanotat - Kartlegging av innlekkasje i gravegrop»). Beregningene gjelder gravegrop uten tetting med spuntvegg.
Beregnet total innlekkasje fra nedbør, grunnvann og sjøvann til gravegropene (og dermed forventede utslippsmengder til resipient) er gitt i Tabell 2 under.
Tabell 1: Inngangsdata vannmengdeberegninger, innlekkasje til gravegrop
Resipient Verlebukta
Årlige nedbørsmengder* 814 mm/år
Q2 år Avrenningskoeffisient: C=0,7
Nedbørsintensitet** for 360 min, 2 års returperiode, I = 10,6 l/s*ha
Avrenningsareal stasjonsområde nord: A=2400m2
Q25 år Avrenningskoeffisient: C=0,7
Nedbørsintensitet** for 360 min, 25 års returperiode, I = 17,5 l/s*ha
Avrenningsareal stasjonsområde nord: A=2400m2
* Hentet fra målestasjon 17251 Moss brannstasjon
** Hentet fra målestasjon 3030 Fredrikstad i perioden 1970-2013
Tabell 2: Beregnet innlekkasje ved ulike scenario havneområde nord.
Vannmengde
Vannkilde
Mengder Enhet
delmengder totalt Gjennomsnitt
Vann fra nedbør 5,3 28,5 m3/døgn
Grunnvann 23,2
Ekstrem1
Vann fra nedbør Q2år 154 386 m3/døgn
Grunnvann ekstrem 232
Ekstrem2 Vann fra nedbør Q25 år 254 486 m3/døgn
Grunnvann ekstrem 232
3.1.2 Utvasking fra gravegrøft åpen mot sjø
Trekking av VA-rør i den vestlige gravegropa vil medføre at gravegropa vil stå åpen mot sjø i kortere perioder. Arbeidene planlegges utført på følgende måte:
Grøfta spuntes i hele sin lengde på begge sider av grøfta. Bredde på grøfta mellom spuntveggene blir ca. 2,6 meter. Ytre del av grøfta (mot sjø) graves opp først (ca. 25meter), for plassering av fôringsrør for senere trekking av overvannsrøret. Etter legging av foringsrøret blir grøfta fylt igjen ytterst mot sjøen.
Resten av grøfta blir deretter gravd opp inn til en ny kum ved Strandgata. PE røret trekkes inn fra sjøen i full lengde, gjennom foringsrøret. Kote for bunn overvannsrør ved utløp i sjøen blir ca. kote 0,00, mens grøftebunnen blir 30 cm dypere (kote -0,3). Grøftedybden under kummen i andre enden av grøfta vil være på ca. kote 0.
3.1.2.1 Tiltak
For å hindre at den indre delen av gravegropa vil stå åpen mot sjø (via foringsrørene) under
utgraving, forutsettes det at foringsrøret tettes midlertidig under utgravingsarbeidene. Dermed vil de indre delene av grøfta bare stå åpen mot sjø i en kortere periode i forbindelse med trekkingen av selve PE-røret. Dette gjøres helt til slutt før grøfta fylles igjen. På dette tidspunktet vil forurensede
masser være gravd ut (SMS-00-A-33002), slik at forventet påvirkning på resipient hovedsakelig vil være et begrenset utslipp av partikler fra antatt rene masser. Av andre tiltak kan det også være aktuelt å dekke bunnen av grøfta med duk og/eller rene masser for ytterligere å motvirke partikkelutslipp fra grøfta.
Anslått varighet på hele arbeidet, fra start utgraving til hele grøfta er fylt igjen og kummen er på plass, er ca. 2 uker, og vil ifølge foreløpig framdriftsplan foregå i en gang i tidsrommet november 2017 til slutten av mars 2018.
3.2 Moss havneområde sør
Etappeplan for de forberedende arbeidene i havneområde sør er gitt i SMS-20-D-33021. Arbeidene omfatter legging av 6 overvannsrør med diameter 1100mm, og en spillvannsledning med diameter 400mm. Gravegrop for dette er vist med blått felt i Figur 4. Arbeidene vil medføre utvasking fra gravegrop direkte til sjø. De største utslippene forventes i periodene da grøfta blir stående åpen mot sjø.
Gravearbeidene og trekkingen av rørene vil utføres på tilsvarende vis som ved stasjonsområde nord, med utgraving, legging av foringsrør og tilbakefylling ytterst mot sjø i første trinn, og deretter utgraving av indre del av grøfta, trekking av rørledning gjennom foringsrør og tilbakefylling i andre trinn.
Varighetene av arbeidene med ytre del anslås til 5 dager, mens arbeidene i innerste del anslås til 10 dager. Arbeidene planlegges utført i begynnelsen av oktober 2017.
3.2.1.1 Forventet innlekkasje
Den planlagte gravegrøfta er rundt 12 meter bred og ca. 2 meter dyp. Bunnen av rørledningene som skal legges vil ligge på kote +0,2 innerst (øst) og -0,5 ut mot sjøen (vest). Det er dermed ventet at bunnen av grøfta vil ligge delvis under sjø- og grunnvannsnivå.
Løsmassene i dette området består i all hovedsak av grove fyllmasser, sprengstein og grusmasser. På grunn av de grove løsmassene vil sjøvann og grunnvann kunne strømme nesten fritt inn og ut av gravegropa. Dette medfører at de deler av gropa som blir liggende under grunnvanns- eller havnivå til enhver tid vil være fylt med vann som ikke lar seg pumpe ut, da nytt vann stadig vil strømme til.
3.2.1.2 Tiltak
Da spunting i denne typen masser er både dyrt og ikke effektivt, vil det ikke benyttes spunt for kontrollering av innlekkasje til denne gravegropa. Som nevnt vil det heller ikke være hensiktsmessig å forsøke å pumpe ut vann fra gravegropene, da nytt vann stadig vil strømme til.
På samme måte som for arbeidene nord på havneområdet, forutsettes det at foringsrørene ytterst blir midlertidig tettet under utgravingen av de indre delene av grøfta. Dette for at utgravingen skal kunne gjøres mest mulig tørt, og at man får fjernet mest mulig av de eventuelt forurensede massene som ligger innerst på området, før grøfta åpnes mot sjø.
For å ha så god kontroll på utslippene som mulig, stilles det videre krav om kontinuerlig overvåking av resipient under tiltaket. Dersom overvåkingen viser at tiltaket medfører overskridelse av fastsatte
grenseverdier for resipient, vil det stilles krav om umiddelbare avbøtende tiltak, eksempelvis i form av utsetting av siltgardiner utenfor gravearbeidene. Ytterlige forebyggende tiltak er beskrevet i kapittel 5.2.2.
Figur 4: Gravearbeider havneområde sør. Områdene som skal graves ut er merket med blått felt. Kartet viser også forslag til utslippspunkt for renset anleggsvann (utpumpet fra gravegroper) merket med rød sirkel. Utslippet skal være dykket (dypere enn 6 meter).
3.3 Andre gravearbeider og utslipp
3.3.1 Utslipp fra mindre gravearbeider
I tillegg til de nevnte gravearbeider vil det også utføres flere mindre gravearbeider på området i forbindelse med tiltaket. Anleggsvann fra disse gravearbeidene vil begrenses og behandles på tilsvarende måte som for de større gravearbeidene, som er beskrevet over.
3.3.2 Utslipp i forbindelse med omlegging av spillvanns- og avløpsledninger
De forberedende anleggsarbeidene ved Moss stasjon innebærer omlegging og etablering av VA- ledninger flere steder. Omleggingen av VA-ledningene vil innebære kortvarig utslipp (<16 timer) av urenset avløpsvann1 direkte til resipient. Disse utslippene er ikke inkludert i denne utslippssøknaden.
Utslipp forbundet med omlegging av avløpsledninger er vurdert og håndtert for seg mot Moss kommune.
1 Avløpsvann: felles betegnelse for vann som ledes vekk gjennom avløpsledninger.
Det er i denne søknaden videre forutsatt at disse tiltakene gjøres på en slik måte at lekkasje av spillvann2 til gravegrop unngås. Søknaden inkluderer derfor ikke vurderinger eller spesifikke krav til utslipp og rensing mht. lekkasjer av avløpsvann til gravegrop.
3.4 Vannkvalitet utslippsvann
Vann fra gravegroper kan ha et høyt innhold av suspendert stoff/partikler som kan være skadelig for akvatiske organismer ved utslipp til resipient. I tillegg kan vannet inneholde forurensning fra
anleggsaktiviteter som resultat av uhellsutslipp og lekkasjer, eksempelvis utslipp av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske, kjemikalier etc.
Ved graving i forurensede masser er det også risiko for at vann som genereres i gravegropene vil inneholde miljøgifter både løst i vannet og knyttet til partikler. I følge gjennomførte miljøtekniske undersøkelser og utarbeidede tiltaksplaner for områdene, er det påvist miljøgifter både ved
stasjonsområde nord og stasjonsområde sør og Steinullbakken og (jamfør SMS-00-A-33002, SMS-00- A-33003 og SMS-00-A-33004):
1) Stasjonsområdet nord
Analyseresultatene viser at massene i hovedsak er forurenset med tunge oljekomponenter, benzo[a]pyren og PAH. Ved noen prøvepunkter er det påvist lett forurensning av metaller (tilstandsklasse 2 og 3). Det er funnet sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 4 og 5) ved begge planlagte gravegroper. I området for VA-grøfta (vestlig gravegrop) er det også funnet forurensning i dypere lag (>2 meter).
2) Stasjonsområde syd
Analyseresultatene viser at massene ved noen av prøvepunktene er sterkt forurenset av tunge oljekomponenter (C12-C35), benzo(a)pyren og PAH-forbindelser. Det ble også påvist lett
forurensning av tungmetaller i noen av prøvene (tilstandsklasse 2 og 3). I traséen for VA-grøfta er forurensningen hovedsakelig konsentrert til de helt innerste delene av grøfta, og ned til ca. 1,5 meter.
3) Steinullbakken
Analyseresultatene viser at noen av massene er inneholder forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2, 3 og 4 for olje, PAH og metaller. Resterende masser er rene.
4 Influensområdet
Resipient for anleggsvann fra forberedende arbeid ved anleggsområde Moss stasjon vil være Verlebukta ved Moss havn. Verlebukta tilhører vannforekomst Midtre Oslofjord-Øst (vann-nett.no) i vannregion Glomma (Figur 5).
2 Spillvann: forurenset avløpsvann fra bebyggelse og industri, inkluderer både vann fra toalett, vaskevann og annet «brukt» vann). «Rent» vann fra bl.a. regn og snøsmelting omtales som overvann.
Figur 5: Anleggsvann fra forberedende arbeider ved Moss havn planlegges sluppet til Verlebukta, som tilhører
vannforekomst Midtre Oslofjord Øst avmerket som grønt felt i kartet til venstre. Anleggsområdet i Verlebukta er markert med rød sirkel i kartet til høyre.
I følge Vann-nett er vannforekomsten definert til vanntypen «moderat eksponert kyst med
permanent lagdeling, svak strømhastighet (<1 knop) og lang oppholdstid bunnvann (måneder/år)».
I nord er Verlebukta tilknyttet Mossesundet (vannforekomst Mossesundet indre) via Kanalen mellom Jeløya og fastlandet. Avhengig av tidevannet endres strømretningen i Kanalen fra sydlig retning ved høyvann og synkende tidevann til nordlig retning ved lavvann og økende tidevann. Utslipp til Verlebukta kan følgelig også påvirke vannkvaliteten i Mossesundet og visa versa.
I forbindelse med vurderingen av de omsøkte utslippene, er det under gjort en nærmere kartlegging av de fysiske forhold i resipienten basert på tilgjengelig litteratur, kartdatabaser og egne feltmålinger utført av Rambøll Sweco vinteren 2017. Kartleggingen presentert her fokuserer i hovedsak på forholdene i Verlebukta. For mer informasjon om Mossesundet vises det til utslippssøknad for Sandbukta (saksnr. 201600206 Utslippssøknad for Sandbukta).
4.1 Dybdeforhold
De innerste delene av Verlebukta er forholdsvis grunne (Figur 6). I hele innerste del, nord og vest i bukta (inkludert Espenesgrunnen) er det ca. 10-15 meter dypt. Ved indikert utslippspunkt ved Verlebrygga er det mellom 5-10 meter dypt. Øst for Espenesgrunnen, ca. 800 meter sør for planlagte utslippspunkt øker dypet til ca. 20 og 30 meter.
Figur 6: Dybdekart over Verlebukta. Anleggsområdet er avmerket med rød sirkel i kartet.
4.2 Strømningsforhold
Moss havn ligger på østsiden av Verlebukta på fastlandssiden, skjermet mot Ytre Oslofjord av Jeløya i vest. Mossekanalen, en 30 meter bred og 4-5 m dyp kanal, ligger like nord for havna og forbinder Verlebukta med Mossesundet. Etter det Rambøll-Sweco har kjennskap til er det ikke utført
strømmålinger i området tidligere, men strømforhold drevet av tidevann er modellert av Hjelmervil et al., (2014) ved havmodellen FVCOM (Finite-Volume Community Ocean Model). Hjelmervils modelleringer viser at strømhastighet og -retninger i Verlebukta varierer avhengig av tidevannet.
I tillegg til tidevann, vil strømningsforholdene også påvirkes av vind, topografi, atmosfæretrykk og ferskvannstilførsler. Verlebukta er påvirket av ferskvannføring fra Drammensfjorden og også fra Mosseelva, som renner sørover gjennom Mossekanalen ved høyvann og synkende tidevann. Ved lavvann og stigende tidevann går strømmen i kanalen nordover (Hjelmervil et. al, 2014).
For å få en nærmere oversikt over strømforholdene i Verlebukta utenfor de planlagte
gravearbeidene har Rambøll-Sweco i januar 2017 gjennomført strømmålinger ved to punkter ved containerhavna innerst i Moss havn (Figur 7).
Resultatene fra disse undersøkelsene er oppsummert i («Temanotat - Kartlegging av
strømningsforhold»). Resultatene fra målingene viser relativt lave strømhastigheter ved begge målepunktene, med gjennomsnittlig hastighet fra 0,05-0,07 m/s ved VB1 ytterst i containerhavna, og
0,04 m/s i VB2 innerst i containerhavna. Ved VB1 viser målingene en noe høyere gjennomsnittshastighet i overflaten enn dypere i vannmassene.
Det er variasjoner i strømretning i vannmassene, men dominerende strømretning ved VB1 synes å være mot nord i alle vanndybder. Målingene ved VB2 innerst i vika ved containerhavna, viser også stor variasjon i strømretning, noe som tyder på at dette innerste bassenget er lite tidevannspåvirket.
I bunnvannet er nord/nord-østgående strøm svakt dominerende.
Figur 7: Posisjon for strømmålere, benyttet ved kartleggingsarbeidet i januar 2017.
4.3 Resipientens bakgrunnstilstand
4.3.1 Vannkjemi
I vann-nett er vannforekomst Midtre Oslofjord-Øst registrert med god økologisk tilstand.
Pålitelighetsgraden av klassifiseringen er angitt til lav. Kjemisk tilstand er udefinert.
For å kartlegge dagens miljøtilstand nærmere utførte Rambøll-Sweco vannprøvetaking ved fire ulike stasjoner i Verlebukta (Figur 8) våren 2016. Prøver ble tatt over og under sprangsjiktet ved hver stasjon. Resultatene viste lave konsentrasjoner (tilsvarende svært god tilstand) av de fleste
undersøkte parametere, men noe forhøyede konsentrasjoner (moderat tilstand) av arsen og kobber ved mange av stasjonene (se vedlegg 2). Det ble ikke funnet store forskjeller i konsentrasjoner over og under sprangsjiktet ved de undersøkte prøvepunktene. Vannmassene hadde lav turbiditet (FTU
≤1,1), lavt innhold av suspendert stoff (≤5,9 mg/l) og en pH på 8,1. Mer detaljert beskrivelse av de utførte undersøkelsene er gitt i vedlegg 1.
I tillegg til disse undersøkelsene, finnes det også turbiditetsdata for Verlebukta fra overvåking utført i forbindelse med tildekking av sjøbunnen med sprengsteiner i Moss havn (også beskrevet i kap 4.5.1.3). I forkant av disse arbeidene ble det samlet bakgrunnsdata for turbiditet over perioden november-desember 2015 (se Figur 8 for plassering av målestasjoner). Resultatene viste en lav gjennomsnittsturbiditet ved målestasjonene tilsvarende 1-3 FNU. I korte perioder ble det imidlertid målt en betydelig økning i turbiditet ved stasjonene (opp mot 30 FNU ved målestasjonene VBT1- VBT3, og opp mot 100 FNU ved VBT4 innerst i containerhavna). Noen av de høyeste observerte turbiditetsverdiene sammenfalt med perioder med høy vindstyrke. Det var imidlertid ikke alle perioder med sterk vind som førte til forhøyede turbiditetsverdier, og det kan antas at vindretning også vil påvirke hvordan bølgeforholdene og dermed partikkeloppvirvlingen til vannmassene blir.
Målingene antydet videre at grunne områder vil være mer utsatt for bølgeerosjon og dermed økt partikkeloppvirvling enn områder med større dyp. Det er videre antatt at noen av de høyere
turbiditetsmålingene kan skyldes oppvirvling fra skipstrafikk i havna. Dette er nærmere vurdert i kap.
4.5.1.1.
Figur 8: Plassering av prøvepunkter for vannkjemi og turbiditet i Verlebukta. Kartet til venstre viser prøvetakingspunkt for analyser av vannkjemi prøvetatt våren 2016. Kartet til høyre viser stasjoner for overvåking av turbiditet i Moss havn høsten 2015.
4.3.2 Sedimentkjemi
Så langt Rambøll-Sweco kjenner til, forelå det høsten 2016 to tidligere undersøkelser av
sedimentkjemi i de indre delene av Verlebukta (ved containerhavna). Begge undersøkelsene ble utført på oppdrag for Moss havn AS, og ble gjennomført av hhv. Biologge i 2010, og Multiconsult i
2013. Ved begge undersøkelser ble det ved flere av prøvepunktene påvist forurensning av PAH og TBT i sedimentene (Biologge 2010, Multiconsult 2013).
Da det er noen år siden den siste undersøkelsen fant sted, har Rambøll-Sweco vinteren 2017 supplert bakgrunnsdata for sedimenter i Verlebukta med ny prøvetaking av ytterligere fem prøvestasjoner utenfor de planlagte anleggsområdene ved Moss stasjon (se Figur 9). Stasjonene ble plassert i økende avstand fra anleggene, og i mest sannsynlig spredningsretning fra planlagt utslippspunkt for anleggsvann. Ved å plassere stasjonene i en gradient fra utslippet kan grad av påvirkning på
sedimentene fra utslippet lettere vurderes. I tillegg ble det tatt prøver fra en referansestasjon plassert såpass langt unna utslippet at en kan anta at stasjonen ikke påvirkes av utslippet.
Resultatene fra undersøkelsene viste at for de forbindelsene som kan klassifiseres etter
Miljødirektoratets miljøtilstandsklassifisering i veileder M-608, har sedimentet i Verlebukta generelt god tilstand. På samme måte som resultatene fra Biologge sine undersøkelser viser undersøkelsene fra 2017 forhøyede konsentrasjoner av TBT og enkelte PAH forbindelser (moderat eller dårligere miljøtilstand for 1-3 PAH-forbindelser og for TBT ved samtlige stasjoner). Videre tilsvarer
konsentrasjonene av olje omtrent 44 ganger bakgrunn (antatt bakgrunn 2 mg/kg).
Overflatesedimentet (0-1 cm) viste bedre miljøtilstand enn sedimentene i dypere lag (0-10 cm). Dette indikerer at utslipp til Verlebukta i nyere tid har lavere innhold av miljøgifter, sammenlignet med tidligere. Se Temanotat – Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand for flere detaljer og resultater fra undersøkelsene gjennomført i 2017.
Figur 9: Plassering av prøvepunkter for analyse av sedimentkjemi i Moss havn i Verlebukta, prøvetatt av Rambøll-Sweco i januar 2017
4.3.3 Bløtbunnsfauna
Partikler i vann fra anlegget kan medføre negative effekter på resipienten i form av nedslamming av bløtbunnsområder og bunnlevende organismer. Bunnfauna som lever i sedimentene (infauna) er mer utsatt enn de som lever oppå sedimentene (epifauna).
For å kunne følge med på anleggets eventuelle påvirkning på bløtbunnsfaunaen i resipienten, har Rambøll-Sweco vinteren 2017 utført en første kartlegging av førtilstanden i resipienten.
Undersøkelsene omfattet prøvetaking fra fire ulike stasjoner, plassert i økende avstand fra det planlagte utslippspunktet innerst i Verlebukta. Prøvepunktene tilsvarer prøvepunktene for sedimentkjemianalyser i prosjektet (Figur 9).
Da analysetiden for denne typen prøver er relativt lang, er resultatene fra bunnfaunaundersøkelsene enda ikke mottatt fra laboratoriet (mars 2017). En vurdering av disse resultatene vil derfor
presenteres i revidert versjon av notat Temanotat – Kartlegging av bløtbunnsfauna i løpet av våren 2017.
4.3.4 Naturtyper og artsforekomster
I miljødirektoratets Naturbase (kart.naturbase.no) er det registrert flere områder med naturverdier i Verlebukta (se Figur 10). Forekomstene er oppsummert i Tabell 3 og beskrevet nærmere i avsnittene under.
Figur 10: Dybdeforhold og viktige naturtyper i influensområdet. Utslippspunktene er merket med røde sirkler. Grønne og røde polygoner markerer områder med viktige naturtyper (kart.naturbase.no). Røde polygoner viser bløtbunnsområder i strandsonen. Grønne felt viser ålegrassamfunn.
Tabell 3: Oversikt over registrerte naturtyper i Verlebukta og innerste deler av Mossesundet
Naturtype Vannforekomst Registrerte forekomster* Status/verdi Bløtbunns-
område
Verlebukta, Midtre Oslofjord-Øst
Reiertangen BN00080728 A
Reierbukta BN00072293 A
Vårlistranda BN00080727 C
Sjøgata BN00080726 C
Mossesundet indre
Kjellandsvikbukta BN00080724 B
Ålegraseng Verlebukta, Midtre Oslofjord-Øst
Søly BN00058896 A
Reierbukta BN00058894 og
BN00058893
A
Verlebukta øst 1 BN00072226 C
Verlebukta øst 2 BN00072225 C
Verlebukta øst 3 BN00072224 C
Verlebukta øst 4 BN00072223 C
Mossesundet indre
Rossnesstranda BN00072230 A
Rossnestangen BN00072231 A
Strandeng og
strandsump
Moss stasjon, stranda sør for
BN00014506 C
*navn på forekomst tilsvarer registreringsnavn i Miljødirektoratets Naturbase (kart.naturbase.no)
4.3.4.1 Bløtbunn
Langs vestsida av Verlebukta er det bløtbunnsområder i strandsonen verdisatt som viktige (Reiertangen 94 daa, Reierbukta 270 daa) og lokalt viktige (Vårlistranda 17 daa og Sjøgata 15 daa) forekomster. Områdene er avmerket med rød skravering i Figur 10.
Det er ikke registrert viktige bløtbunnsområder i Mossesundet i umiddelbar nærhet til Kanalen. Den nærmeste forekomsten av bløtbunnsområder finnes ved Kjellandsvikbukta (151 daa, verdisatt som viktig) på vestsiden av Mossesundet ca. 800 meter i luftlinje fra Kanalen.
4.3.4.2 Ålegrasamfunn
Det er påvist forekomster av ålegras (Zosteria marina) både på østsida og vestsida av Verlebukta (grønn skravering i Figur 10). På grunn av økosystemtjenestene som er forbundet med ålegrasenger har habitatet høy forvaltningsmessig verdi.
Langs vestsida er det registrert store ålegrassamfunn både ved Søly og i Reierbukta (hhv.44 og 55 daa) verdisatt som svært viktige forekomster. Langs østsida av Verlebukta er det registrert flekkvise mindre forekomster med en utstrekning på mellom 0,5 til 2,3 daa. Disse er verdisatt som lokalt viktige forekomster.
Det er ikke registrert viktige ålegrasenger i Mossesundet i umiddelbar nærhet til Kanalen. Den nærmeste forekomsten finnes ved Rossnesstranda og Rossnestangen (hhv 17 og 2,5 daa, verdisatt som viktige forekomster), på vestsiden av bukta ca. 800 meter i luftlinje fra Kanalen.
Ålegrasforekomstene i Verlebukta og Mossesundet ble sist registrert i 2009 og 2010. Flere av forekomstene ble da vurdert til verdien A (svært viktig). Utbredelse og verdisetting for samtlige ålegrasforekomster er gitt i notat Temanotat – Kartlegging av ålegras. For å fremskaffe ny
informasjon om forekomstenes utbredelse utførte Rambøll-Sweco vinteren 2017 en ny kartlegging av forekomstene som ligger nærmest utslippspunktene for anleggsarbeidene3. Ålegrasforekomstene ble kartlagt med vannkikkert og drop-kamera fra lettbåt, og data registrert i elektronisk kartverktøy i felt.
Kartleggingen viste at mesteparten av ålegrasforekomstene har tilsvarende, eller noe mindre utbredelse i dag enn hva som var tilfellet i 2009. Forekomsten Verlebukta øst 1 (BN00072226) var imidlertid noe større i 2017 enn hva som var registrert i 2009.
Selv om Rambøll-Sweco sin undersøkelse ble utført om vinteren, når planten er vissen, viste registreringene at ålegrasforekomstenes utbredelse i høy grad samsvarer med registreringene fra 2009. Resultater fra den nye registreringen i Verlebukta er vist i Tabell 4. Resultatene for
Mossesundet finnes i notat Temanotat – Kartlegging av ålegras.
Kartlegging når planten er vissen innebærer at visne planter kan ha løsnet fra roten og ha drevet bort fra forekomsten. Dette betyr at ålegrasforekomstene i realiteten kan være større enn hva som ble registrert i felt. Av denne grunn har det ikke blitt utført ny verdivurdering av ålegrasforekomstene.
Ny økologisk tilstandsvurdering skal utføres sommer/høst 2017.
Tabell 4: ID og beskrivelse av ålegrasforekomstene i Verlebukta etter nye registreringer i 2017.
Resipient Forekomst ID Beskrivelse basert på registreringer i 2017
Verlebukta
Søly
BN00058896
Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er noe mindre enn hva som var tilfellet i 2009. Enga består av spredte forekomster av ålegras med glissen til tett vegetasjon. Stort sett svakt skrånende sandbunn med stein.
Verlebukta øst 1
BN00072226
Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er større enn hva som var tilfellet i 2009. Forekomsten består av noe spredte forekomster med ålegras mot sør.
Verlebukta øst 2
BN00072225
Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er noe mindre enn hva som var tilfellet i 2009.
Forekomsten består av noe spredte forekomster med ålegras og med spredning mot sør.
4.3.4.3 Strandeng og strandsump
Like sør for Moss stasjon er det registrert en forekomst av strandeng og strandsump. Arealet av forekomsten er registrert til 7,1 daa og er verdisatt som lokalt viktig. Lokaliteten har imidlertid
3 Forekomstene ved Rossnesstranda og Rossnestangen ble ved en feiltagelse ikke medtatt i disse undersøkelsene. Disse vil imidlertid undersøkes nærmere i forbindelse med tilstandsvurderingene som planlegges som del av anleggsarbeidets forundersøkelser sommeren 2017.
forekomster av den regionalt svartelista plantearten strandkarse (Lepidium latifolium) ved strandpartiet.
4.4 Brukerinteresser
Områdene rundt Moss havn inneholder flere viktige friluftstilbud som badestrand, båthavn og parkområder (se Figur 11).
Langs vestsida av Verlebukta ligger flere friluftsområder tilrettelagt for bading, båtsport og
turmuligheter. Områdene er attraktive og anses som identitetsskapende for Moss by (Rambøll 2016).
Sjøbodentomta innenfor Vårlistranda er registrert som statlig sikret friluftsområde.
Nordøst i Verlebukta der de forberedende anleggsarbeidene skal gjennomføres, er det lite tilrettelegging for opphold og aktiviteter.
Sør for stasjonsområdet ligger et offentlig friområde med en liten badestrand av lokal betydning.
Strandens beliggenhet tett opp mot havnevirksomheten forringer opplevelseskvaliteten ved stranda noe (Rambøll Sweco 2016). En kilometer lenger sør ligger friområdet Festestranda som er en
populær badeplass, og er registrert som et statlig sikret friluftsområde.
Figur 11: Oversiktskart over brukerinteresser i Moss havn.
4.5 Dagens påvirkninger
4.5.1.1 Båttrafikk
Tidligere overvåking av bakgrunnsturbiditeten i Verlebukta har gitt indikasjoner på at båttrafikken til og fra Moss havn virvler opp bunnsedimenter og dermed påvirker turbiditeten i vannmassene i havna. Det er imidlertid ikke utført noen systematisk måling av disse hendelsene tidligere. I forbindelse med utarbeidelsen av denne utslippssøknaden har Rambøll-Sweco derfor gjennomført nærmere undersøkelser av dette, gjennom tre tokter i perioden 19.1-23.2.2017 (beskrevet i Temanotat - Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet). I de gjennomførte
undersøkelsene ble det fokusert på eventuell påvirkning fra Horten-Moss fergene, som har omtrent 30-55 ankomster og avganger i Moss hver dag. Resultatene fra målingene tyder på at skipstrafikk virvler opp sediment i mindre grad enn andre påvirkningsfaktorer som for eksempel variasjoner i vind. Utførte tiltak for å begrense oppvirvling under kaiene, som eksempelvis betongmatte under kaia, kan være en av faktorene som medvirker her. I tillegg er det mulig at skipstrafikken allerede har spylt bort de lett eroderbare sedimentene langs hovedruta for skipstrafikken. Spesifikk oppvirvling ved containerbåtene som også trafikkerer Moss havn er foreløpig ikke undersøkt, men vil vurderes nærmere når loggen for havnetrafikk i måleperioden blir tilgjengelig. Det er sannsynlig at denne trafikken kan ha medvirket til de høye turbiditetsnivåene som er blitt målt innerst i containerhavna ved VBT4 (omtalt i kap 4.3.1 og i notat «Temnotat - Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet»).
4.5.1.2 Tilførselselver
Det er ingen større tilførselselver til Verlebukta som fører med seg partikler til resipienten. I perioder med høy vannføring i Mosseelva og strømningsretning mot sør i kanalen som forbinder Mossesundet med Verlebukta er det mulig at turbiditeten i Verlebukta kan påvirkes av tilførsler fra Mosseelva.
Målinger fra Mosseelva i perioden 1988-2015 viser en gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon på 6,5 mg SS/l og med makskonsentrasjoner hovedsakelig rundt 15-18 mg SS/l (Vann-nett.no).
4.5.1.3 Moss havn – Tildekking av forurenset sjøbunn i Verlebukta
I 2014 fikk Moss havn tillatelse til å dekke til et område på ca. 400 000 m2 med ca. 800 000 m3 sprengstein. Området som skal dekkes til strekker seg fra spissen av kaien for Horten-Moss fergene og sør til kommunegrensen til Rygge. Tildekkingen er tenkt som et miljøtiltak som samtidig
forbereder for en eventuell senere utbygging av havneareal. Tildekkingen startet våren 2016. På grunn av stort innhold av sprengtråd og armeringsfibre av plast i tildekkingsmassene måtte tiltaket settes på vent i mai 2016. Tiltaket skal startes opp igjen når plastproblematikken er løst.
Sprengtrådene ble spredt over et stort område, og medførte blant annet at Sjøbadet i Moss mistet status som Blått flagg-strand.
I forkant av og underveis i tildekkingsarbeidene har Rambøll-Sweco utført turbiditetsovervåking i tiltakets influensområde. Tildekkingsarbeidene hadde ingen overskridelser av grenseverdien på 5 NTU over bakgrunn.
4.5.1.4 Kystverket – Innseiling Moss havn
Kystverket er i gang med å utdype innseilingen til Moss havn. Det er ikke kjent hvilket omfang disse utbedringene har.
4.5.1.5 Andre utslippstillatelser i influensområdet
Med hensyn til andre utslippstillatelser i influensområdet, er det funnet utslippstillatelser for to ulike virksomheter; Rockwool på østsida av Verlebukta, og Aker Solutions på vestsida innerst i
Mossesundet.
Utslippstillatelsen til Rockwool setter krav til håndtering og kontroll med følgende utslipp:
• Rensing av oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende.
• Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer og diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og utearealer.
Det nevnes spesielt at bedriften må gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere risiko for utslipp av avrenning av krom fra mellomlagring av produksjonsavfall. Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett.
Utslippstillatelsen til Aker Solutions setter krav til håndtering og kontroll med følgende utslipp:
• Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer
• Utslipp av kjølevann til sjø. Det nevnes spesielt at utslippet ikke skal medføre
temperaturendringer av betydning i resipienten og at bruk av begroingshindrende midler i kjølevannssystemet skal begrenses så langt som mulig.
Oljeholdig avløpsvann og sanitæravløpsvann fra bedriften ledes til offentlig avløpsnett.
Rambøll Sweco har per dags dato ingen informasjon om plasseringen av eventuelle utslippspunkt fra disse bedriftene.
5 Konsekvenser av utslipp
Utslippene fra anleggsområdene i Verlebukta omfatter følgende typer utslipp:
• Utslipp av anleggsvann fra gravegroper
• Utvasking av partikler fra gravegroper direkte til resipient i perioder da gravegropene står åpne mot sjø.
5.1 Spredningsberegninger for anleggsvann fra gravegroper
For å vurdere mulige konsekvenser knyttet til utslipp av anleggsvann fra gravegroper, er det
gjennomført en enkel beregning av forventet spredning og fortynning av disse utslippene i resipient (se notat Temanotat - Beregninger av utslippets spredning og innlagring i resipientene).
Beregningene er basert på forventet innlekkasje til gravegropene på havneområde nord, som presentert i kapittel 3.1.1.3. (Det vil ikke være utslipp av utpumpet anleggsvann fra gravearbeidene for overvannsledningene ved havneområde sør, se kap. 3.2).
De største usikkerhetene i grunnlaget for modelleringene er utslippets faktiske volum og
karakteristikk. Modelleringen er derfor utført for ulike utslippsscenario som oppsummert i Tabell 5.
Utslippsscenario «Q gjennomsnitt» tilsvarer estimerte utslippsvolum ved gjennomsnittlig nedbør og gjennomsnittlig forventet innlekkasje til gravegrop uten tetting av grop vha. spunting. «Ekstrem1» og
«Ekstrem 2» tilsvarer forventet innlekkasje av sjøvann og grunnvann ved et « worst case scenario»
kombinert med nedbørsepisoder med hhv. 2 og 25 års gjentakelsesintervall (som tidligere presentert i Tabell 2 kap. 3.1.1.3).
Valgte strømscenario er basert på resultater fra strømmålingene utført innerst i Verlebukta ved VB2 (Figur 7) (Kartlegging av strømningsforhold). Scenarioene for lav, gjennomsnittlig og høy (registrert) strømhastighet tilsvarer hhv. 10.persentil, 50. persentil og 90. persentil av strømmålingene.
Beregningene belyser derved betydningen av variasjoner i inngangsdata og presenterer variasjonsbredden i innlagring og fortynning av utslippet (jamfør «Temanotat - Beregninger av utslippets spredning og innlagring i resipientene).
Tabell 5: Oppsett av modellering av innblanding og fortynning av utslipp av anleggsvann til Verlebukta.
Volum utslippsvann (m3/døgn)/
Strømhastighet (cm/sek.)
Qgjennomsnitt Gjennomsnittlig nedbør og innlekkasje
Ekstrem1
Flomscenario m/2 års gjentakelse og ekstrem innlekkasje
Ekstrem2
Flomscenario m/25 års gjentakelse og ekstrem innlekkasje
Lav (10.persentil) 28,5 / 2 386 / 2 486 / 2
Gjennomsnittlig (50.
persentil) 28,5 / 4 386 / 4 486 / 4
Høy (90. persentil) 28,5 / 7 386 / 7 486 / 7
Innlagringsdyp
Resultatene av beregningene viser at ved gjennomsnittlig volum (28,5 m3/døgn) og strømhastighet på 7 cm/sekund i resipient (som tilsvarer høyeste strømhastighet benyttet i modelleringene), oppnås det innlagring av utslippsvann for alle hydrografiprofiler (sjiktningsscenario) inkludert i
modelleringen. For medium og stort volum utslippsvann vil innlagring av utslippsvannet kun skje ved den høyeste modellerte strømhastigheten (7 cm/m) kombinert med tilstrekkelig sjiktning i
vannsøylen. Modelleringen viser at for at utslippet ikke skal nå overflata bør det etterstrebes og holde utslippsvolumet så lavt som mulig.
Fortynning
Modelleringen viser videre en høy fortynning for alle kombinasjoner av parametere for utslipp og resipient inkludert i modelleringen. Ved 10 meter fra utslippet varierer fortynningen fra 50 ganger til 3500 ganger, for henholdsvis stort volum utslippsvann og lav strømhastighet og lavt volum
utslippsvann og gjennomsnittlig strømhastighet. Det vil si at et utslipp med en partikkelkonsentrasjon på 400 mg/l vil være fortynnet til minimum 8 mg/l og maksimum 0,1 mg/l ved 10 meters avstand til utslippet.
5.2 Anslåtte utslippsmengder fra gravegrøfter åpne mot sjø
Da det ikke lar seg gjøre å beregne utslippsmengder fra gravegroper som står åpne mot sjø, er det ikke utført spredningsberegninger for disse utslippene. Varigheten av arbeidene vil være relativt kort, omtrent to uker for hver av grøftene.
Den første delen av disse gravearbeidene, da man skal grave ut de ytterste delene av grøfta for nedlegging av foringsrør, forventes å være den mest utfordrende med hensyn til å begrense utslipp til resipient. Disse arbeidene vil vedvare i omtrent 5 dager i hver av grøftene.
Videre vil grøftene også bli stående åpne i forbindelse med trekking av PE-rørene. Dette arbeidet forventes å ta relativt kort tid, slik at tidsrommet hvor de indre delene av grøfta vil stå åpne mot sjø vil være svært begrenset. På dette tidspunktet forventes det også at det meste av forurensede masser vil være gravd bort fra grøfta, slik at eventuell påvirkning fra utslippene i hovedsak vil dreie seg om utslipp av partikler uten betydelig forurensning knyttet til seg.
Generelt vil det være største utvaskingen av partikler i perioder med mye vind og bølger, nedbør og høyt tidevann. Det er derfor viktig å planlegge utgravingsarbeidet slik at arbeidene utføres ved lavt tidevann og rolige værforhold (lite vind og nedbør). Utgravingen av massene bør gjøres på en skånsom måte, slik at mest mulig av de øverste massene graves ut tørt. I tillegg bør det sørges for beredskap i form av siltgardiner, oljelenser og absorbenter som kan tas i bruk dersom målinger i resipienten overskrider angitte grenseverdier for utslippene.
5.2.1 Gravegrop for overvannsledning, havneområde nord
Massene som skal graves ut i grøft for overvannsledning i havneområde nord består av mellom 1,5-2 meter fyllmasser/tørrskorpe leire over bløt sensitiv leire med innslag av silt og sand.
Å beregne utslipp til resipient fra disse arbeidene er utfordrende, og vil alltid medføre en stor grad av usikkerhet. I tabellen under er det likevel gjort et forsøk på slike beregninger for ulike
utvaskingsscenarioer. Beregningene gjelder for utgravingen av ytterste del av grøfta (for legging av foringsrør).
Konsentrasjon i resipient er beregnet fra anslått mengde utvasket materiale fra grøfta og forventet vannutskifting (m3/m2/dag) i resipient. Estimat på vannutskifting i resipient er beregnet fra
strømmålinger utført ved målestasjon VB1 ytterst i containerhavna (Temanotat – Kartlegging av strømningsforhold), og tilsvarer maksimum og minimum scenario.
Beregningene er utført med utgangspunkt i følgende forutsetninger:
• Totalt volum som skal graves ut: 130m3 (grøftdimensjoner 25m*2,6m*2m)
• Det antas at kun nederste halvdel av grøfta kan komme i kontakt med vann, dvs. 65m3.
• Arbeidenes varighet tilsvarer 5 dager
• Tverrsnitt av grøft som vil være i kontakt med vann vil tilsvare 2,6m2 (2,6m*1m)
• 1m3 løsmasser veier 1,7 tonn
Tabell 6: Estimerte partikkelutslipp fra utgravingsarbeider mot sjø, havneområde nord
Andel utvasking
Partikkelutslipp totalt (m3)
Partikkelutslipp per dag Konsentrasjon ved utslippspunkt ved ulik vannutskiftingsrate
m3 tonn 700 m3/m2/døgn 50 m3/m2/døgn
10 % 6,5 1,3 2,21 1.214 mg/l 17.000 mg/l
20 % 13 2,6 4,42 2.429 mg/l 34.000 mg/l
Spredningsberegningene som er utført for renset anleggsvann fra tiltaket (kap. 5.1) er utført for scenario med utslippsvolum mellom 30 og 500 m3/døgn. Anslåtte vannutskiftingsrater i resipient benyttet i beregningene i Tabell 6 (130-1820m3/døgn4), er til dels i tilsvarende størrelsesorden. Det vil si at vannmengdene som vil dra med seg partikler fra den åpne grøfta per dag («utslippet fra grøfta») antas å kunne bli nokså sammenlignbare med utslippsvolumet fra renseanlegget.
Spredningsberegningene for anleggsvann fra renseanlegget viser at det vil kunne oppnås en fortynning 10 meter fra utslippspunktet på mellom 50 og 3500 ganger ved de gitte
utslippsscenarioene. Utslippskonsentrasjonene gitt i Tabell 6 krever en fortynning på mellom 90 og 2600 ganger for å oppnå foreslått grenseverdi for utslippet i resipient (10 mg/l+bakgrunn, se Tabell 8).
44 50m3/m2*2,6m2 = 130m3, 700m3*2,6m2=1820m3
5.2.2 Gravegrop for overvannsledning, havneområde sør
Massene som skal graves ut i grøft for overvannsledning i havneområde sør består i hovedsak av grove fyllmasser, sprengstein og grusmasser. I følge geotekniske undersøkelser (Vedlegg 4) ligger fyllmassene i ytterste del av grøfta (mot kaikanten) ned til kote -3,5 (Profil 349), midterste del av grøfta har fyllmasser ned til kote -2,2 (Profil 350) og de innerste delene består av fyllmasser ned til kote -0,4 (Profil 351). Under dette ligger det stedegen marin leire.
De grove løsmassene i området gjør at de deler av gravegropa som står under
havnivå/grunnvannsnivå vil være i konstant kontakt med vann under arbeidene. Tetting av foringsrørene ytterst kan begrense den direkte utvaskingen fra gravegropa noe i perioden når den indre delen av grøfta graves ut.
På tilsvarende måte som for grøfta på havneområde nord er det gjort en beregning av
utslippsmengder fra gravearbeidene. Da hele gravegropa vil komme i kontakt med sjø mer eller mindre under hele tiltaket, er det her beregnet utslipp fra hele utgravingsarbeidet (og ikke bare ytterste del av grøfta). Siden massene som skal graves ut stort sett består av grove fyllmasser er det sannsynligvis lite finstoff i disse massene. Partikkelutslipp fra tiltakene antas derfor å bli begrenset. I beregningene under er det derfor anslått en lavere utvaskingsprosent enn ved gravearbeidene nord på havneområdet.
Beregningene er utført med utgangspunkt i følgende forutsetninger:
• Totalt volum som skal graves ut: 2400m3 (grøftdimensjoner 100m*12m*2m)
• Det antas at kun nederste halvdel av grøfta kommer i kontakt med vann, dvs. 1200m3.
• Arbeidenes varighet tilsvarer 15 dager
• Tverrsnitt av grøft som vil være i kontakt med vann vil tilsvare 12m2 (2,6m*1m)
• 1m3 løsmasser veier 1,7 tonn
Tabell 7: Estimerte partikkelutslipp fra utgravingsarbeider havneområde sør
Andel
utvasking Partikkelutslipp totalt (m3)
Partikkelutslipp per
dag Konsentrasjon ved utslippspunkt ved ulik vannutskiftingsrate
m3 tonn 700 m3/m2/dag 50 m3/m2/dag
5 % 60 4 6,8 810 mg/l 11.300 mg/l
10 % 120 8 13,6 1.619 mg/l 22.700 mg/l
Utslippskonsentrasjonene gitt i Tabell 7 krever en fortynning på mellom 60 og 1750 ganger for å oppnå foreslått grenseverdi for utslippet i resipient (10 mg/l+bakgrunn, se Tabell 8).
Spredningsberegningene for renset anleggsvann fra tiltaket viser at det ved utslippsvolum på mellom 30 og 500 m3/døgn, vil kunne oppnås en fortynning på mellom 50 og 3500 ganger i resipient 10 meter utenfor utslippspunktet,
Anslåtte vannutskiftingsrater i resipient benyttet i Tabell 7 er i størrelsesorden 600-8400 m3/døgn5 . Det vil si at vannmengdene som vil dra med seg partikler fra den åpne grøfta per dag («utslippet fra grøfta») antas å kunne bli noe høyere enn utslippsvolumet fra renseanlegget. Dette betyr videre at fortynningen av disse utslippene forventes å bli noe dårligere enn det som er anslått for utslippet fra renseanlegget.
5.3 Mulige konsekvenser av utslippene
5.3.1 Partikkelforurensning
Utslippene fra anleggsarbeidene ved Moss stasjon vil hovedsakelig bestå av lensevann fra
gravegroper og i kortere perioder utvasking fra gravegroper som blir stående åpne mot sjø. Utslipp fra anleggene forventes derfor å kunne ha et høyt innhold av suspendert stoff/partikler. Høyt innhold av partikler/suspendert materiale kan forringe livsvilkårene for vannlevende organismer både ved at det kan medføre grumset vann som påvirker lysforholdene i resipienten, og ved at utslippene kan medføre nedslamming av resipienten. Høyt innhold av suspendert stoff kan også gi visuell
forurensning med synlig blakking vannet i resipienten.
Da det tidvis vil graves i forurensede masser, vil partikkelutslipp i tillegg kunne bidra til utslipp av miljøgifter til resipienten, ved at de forurensede stoffene i stor grad forventes å være bundet til partikler i utslippet. Rensing av utslippsvann for partikler vil derfor være svært viktig ved de planlagte anleggsarbeidene.
Viktige naturtyper som ålegras og viktige bløtbunnsområder er registrert 400-500 meter fra de planlagte utslippspunktene og bør beskyttes mot nedslamming. De nærmeste badestrendene ligger også med omtrent tilsvarende avstand til utslippspunktene. Det er viktig at badevannskvaliteten opprettholdes, spesielt i sommersesongen.
Simuleringen av partikkelspredning oppsummert i kapittel 5.1 indikerer at anleggsvann utpumpet fra gravegropene ved de gitte utslippsscenario vil fortynnes raskt i resipienten. Simuleringene viser at et utslipp med en partikkelkonsentrasjon på 400 ppm vil være fortynnet til minimum 8 ppm og
maksimum 0,1 ppm ved 10 meters avstand til utslippet. Ved 100 meters avstand vil utslippet være fortynnet til minimum 2,8 ppm. Dette tilsvarer en økning på under 3 FTU.
Ved prøvetakingen våren 2016 var turbiditeten i Verlebukta mellom 0,4 og 1,1 NTU. Fra overvåking av turbiditet under Moss havns utfylling i Verlebukta ble det imidlertid registrert at turbiditeten innerst i havna i kortere perioder kan komme opp mot 100 FNU under episoder med sterk vind.
Lengre ute i Verlebukta varierer turbiditeten opp mot 30 FNU. Dette betyr at ålegrasengene i dag er tilpasset et dynamisk miljø med varierende partikkelkonsentrasjoner i vannmassene. Midlertidige utslipp tilsvarende en økning på ca. 3 FTU i resipient forventes derfor ikke å påvirke hverken brukerinteresser eller viktige naturtyper i området i særlig grad.
Vanlige rensekrav for utslipp mht. partikler ligger gjerne i intervallet 50-400 mg/l avhengig av resipientens kapasitet og sårbarhet. En grenseverdi på 400 mg SS/l er relativt vanlig for
55 50m3/m2*2,6m2 = 130m3, 700m3*2,6m2=1820m3
sjøvannsresipienter (Ranneklev et.al, 2016, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2013). Selv om simuleringene over viser en tilstrekkelig fortynning av utslippsvann fra området ved 400 mg/l, foreslås det at grenseverdien for suspendert stoff i utslippet settes noe lavere enn dette. Dette på grunn av strømnings- og dybdeforholdene ved utslippspunktet (grunt vann og forventet lav strøm), usikkerhetene knyttet til utslippets forventede omfang mht. vannmengder og at det i perioder skal graves i forurensede masser. Foreslått grenseverdi for gjennomsnittlig utløpskonsentrasjon for renset anleggsvann settes derfor lik 200 mg SS/l, med øvre grense på 400 mg SS/l. Foreslått varighet på utløpskonsentrasjon for renset anleggsvann med konsentrasjoner opp til 400 mg SS/l er satt til 1 døgn.
Partikkelinnhold i vann utenfor innblandingssonen foreslås å settes til 10 NTU over bakgrunn ved overvåkingspunkt i resipient ca. 100 meter utenfor utslippspunktet.
En utslippsgrense på 200 mg/l medfører følgende totalutslipp fra anlegget ved ulike scenario som oppsummert i tabellen under.
Utslippsscenario
Qgjennomsnitt Ekstrem1 Ekstrem2
Gjennomsnittlig nedbør og innlekkasje
Flomscenario m/2 års gjentakelse og ekstrem innlekkasje
Flomscenario m/25 års gjentakelse og ekstrem innlekkasje
Totalutslipp (kg) etter 1 døgn 6 77 97
Totalutslipp (kg) etter 6 mnd 1 040 14 089 17 739
Totalutslipp (kg) etter 12 mnd 2 081 28 178 35 478
Ved et scenario der alt materialet vil sedimentere i nærmeste ålegraseng (BN00072226, 0,5 daa, klassifisert som lokalt viktig), tilsvarer de ulike scenariene sedimentering av 0,12-2cm6 materiale ved et utslipp over 6 mnd, og 0,2-4 cm materiale ved et utslipp over 1 år. Dette tilsvarer en
begravningsprosent på ca. 0,75-25 %. En tidligere undersøkelse (Mills. K.E, Fonseca M.S, 2003), viste at man ved 25 % begravning vil kunne se betydelige effekter på overlevelse og produktivitet hos ålegras. For den andre nærmeste ålegrasenga ved Søly (BN00058896, 44 daa, klassifisert som svært viktig) vil begravningsprosenten kunne variere mellom 0,01 % og 0,3 %.
5.3.2 Tungmetaller og organiske miljøgifter
Ved graving i forurensede masser er det risiko for at vann som genereres i gravegropene vil inneholde miljøgifter både løst i vannet og knyttet til partikler.
Hovedmålsetningen i Vanndirektivet og vannforskriften er at alle vannforekomster i Norge skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av 2021. Utslipp som medfører forringelse av vannkvalitet og sedimentkvalitet i resipienter skal i hovedsak unngås (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013). Undersøkelser av tilstanden i Verlebukta viser
6 Forutsatt at 1m3 sedimenter veier 1,7 tonn
vannkvalitet tilsvarende god eller svært god tilstand mht. samtlige parametere med unntak av arsen og kobber (kap. 4.3.1). Krav til utslippet bør derfor settes slik at konsentrasjon etter innblanding i resipient tilfredsstiller klassegrenser for god tilstand (tilstandsklasse II) i kystvann.
Siden Moss havn har igangsatt tildekking av forurenset sjøbunn i havna er det viktig at arbeidene med utbygging av ny jernbane ikke tilfører forurensning til sedimentene i resipienten og at den økologiske og fysiske tilstanden som er planlagt for Verlebukta bevares. For havneområder i Norge er et vanlig miljømål tilstandsklasse III i sedimentene (Rambøll 2015, Miljødirektoratet 2015).
Undersøkelser av dagens tilstand viser at sedimentene i Verlebukta generelt har god tilstand, men med forhøyede konsentrasjoner av olje, TBT og enkelte PAH forbindelser. Når mer fullstendig informasjon om båttrafikkens medvirkning til oppvirvling av sedimenter innerst i Verlvebukta foreligger (kap. 4.5.1.1), kan eksisterende partikkel- og miljøgiftspredning som følger av båttrafikken sammenlignes med målt spredning fra anleggene.
Med utgangspunkt i de høyeste målte konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter (sink og benzo(a)pyren (BaP)) i massene som skal graves ut og forventet fortynning i resipient, er det utført beregninger av resulterende konsentrasjon i resipient ved ulike utslippsscenario (400 mg SS/l, 1800 mg SS/l og 91 000 mg SS/l) ( «Temanotat – Beregning av utslippets spredning og innlagring i resipientene»).
Beregningene av forventet utslipp fra massene er her utført forenklet: Det er antatt at miljøgiftene er likt fordelt i massene og at alle partikkelstørrelser vil ha samme konsentrasjon av miljøgifter knyttet til seg. Videre er forhold som miljøgiftenes relative fordeling mellom partikulær og løst form (og dermed deres resulterende biotilgjengelighet) ikke hensyntatt. Ved samtlige av disse
utslippsscenario tilsvarer konsentrasjonen i utslippsvannet før utslipp til resipient svært dårlig miljøtilstand. Etter fortynning i resipient vil et utslipp på 400 mg SS/l medføre konsentrasjoner i resipient 100 meter fra utslippspunktet tilsvarende svært god tilstand (tilstandsklasse I) for sink ved alle utslippsscenario. Med hensyn til BaP vil konsentrasjonene tilsvare moderat og dårlig tilstand ved henholdsvis beste og dårligste fortynningsscenario. Ved utslipp på 1800 mg SS/l vil miljøtilstanden i resipienten også kunne forringes med hensyn til sink (moderat tilstand ved dårligste
fortynningsscenario).
Basert på disse resultatene foreslås det at grenseverdi for utslippet settes tilsvarende grenseverdi for tilstandsklasse III for samtlige parametere. Øvre grenseverdi for tilstandsklasse III tilsvarer PNEC akutt, altså resipientens tålegrense for kortvarig eksponering av de aktuelle miljøgiftene. I tillegg er grenseverdien for suspendert stoff satt noe lavere enn 400 mg/l (se kap. 5.3.1).
5.3.3 Olje
Utslipp av olje til vannforekomster kan forårsake negative effekter i resipienten dersom
konsentrasjonene er høye. Allerede ved lave konsentrasjoner vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflater som gir en visuell forurensning. Grenseverdi for toksiske effekter av alifatiske hydrokarboner, C10-C40 (PNEC – predicted no effect concentration) er for akvatiske organismer 1 mg/l (Aquateam, 2007).
