Fagerstrand - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

(1)

NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS

Fagerstrand - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

RAPPO RT

Rapport nummer 13509190017-2

Sendt til:

Klima- og forurensningsdirektoratet

Norsk Gjenvinning Industri AS v/ Ellen Palmgren

(2)

Spørsmål om denne søknaden rettes til:

Navn: Ida Kristine Buraas, miljøteknisk konsulent Golder Associates AS Telefon: 41 45 40 34

E-post: ida.buraas@golder.no Eller

Navn: Vidar Ellefsen, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: 920 18 756

E-post: vidar.ellefsen@golder.no Rapportnavn:

Fagerstrand - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

Golder Associates AS prosjekt- og

rapportnummer: 13509190017-2

Oppdragsgiver: Norsk Gjenvinning Industri AS

Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Palmgren

Rapportdato: 4.6.2013

Antall sider tekst: 15 Antall vedlegg: 4

Prosjektleder: Vidar Ellefsen Sign.:

Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.:

Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.:

Referanse til rapporten:

Golder Associates AS, 2013

Fagerstrand - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

Rapportnummer: 13509190017-2

(3)

Sammendrag

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI), avd. Fagerstrand (Organisasjonsnr.: 972 057 754) søker med dette om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, PAH og Dodecylfenol fra sitt behandlingsanlegg til kommunalt avløpsnett.

Det er installert et 3 trinns renseanlegg, som har en dokumentert rensegrad på 99 % på de aktuelle PFC forbindelser. De omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene fremgår av tabellen under.

Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

Utslippsgrenser mengde per år (gram)

I dag Søkes om I dag Søkes om

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 20

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 20

6:2 FTS - 1 - 20

Sum 10 PFC forbindelser iht.

Klifs liste¹

- 4 - 80

De omsøkte utslippsgrenser for PAH og Dodecylfenol fremgår av tabellen under.

Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg

PAH 16 - 100 - 2 000

Benso(a)pyren - 0,1 - 2

Pyren - 0,5 - 10

Krysen - 0,5 - 10

Dodecylfenol med isomere - 0,1 - 2

De omsøkte utslippene vil ikke ha noen miljømessig betydning for resipienten (Oslofjorden), da de aktuelle konsentrasjoner vil ligge under de nivåer som ansees som miljømessig forsvarlig (PNEC – Prediced No Effect Concentration) i resipienten. Den omsøkte mengden utgjør kun 5 % av det totale påslippet til det kommunale renseanlegget og utslippet fortynnes deretter betydelig i Oslofjorden.

Det søkes også om at tillatelse til midlertidig økt lagringsvolum på 2150 tonn (opprinnelig 1500 tonn) gjøres permanent, samt om tillatelse til å kunne ta imot farlig avfall utenom ordinere åpningstider i fm.

beredskapssituasjoner ved ev utslipp langs veier eller i Oslofjorden.

Det søkes også om å utvide rammene for tillatelsen til å omfatte mottak, mellomlagring og behandling av flytende avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall, i tillegg til avisningsvæske og farlig avfall som bedriften i dag har tillatelse til. Mengden flytende avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall inngår i den allerede godkjente rammen på 15 000 tonn avisningsvæske, slik at den totale mengden ikke økes.

Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, etter NS 5814:2008 ”Krav til risikovurderinger” og DSBs ”Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, som dokumenterer at aktuelle risikoforhold er tilfredsstillende ivaretatt.

Bedriften gjennomfører også et omfattende måleprogram av både avfall og utslipp, som dokumenterer at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt.

1 Klifs liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC og PFHxS

(4)

Innholdsregister

1.0 INNLEDNING ... 1

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN ... 1

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD ... 2

3.1 Produksjonsprosessen ... 2

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget... 4

3.3 Oversikt over avfallstyper ... 6

4.0 PFC FORBINDELSER ... 7

4.1 Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg ... 7

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser ... 7

5.0 UTSLIPP TIL VANN... 8

5.1 Utslippsbegrensninger ... 8

5.2 Uten miljømessig betydning ... 10

5.3 Vurdering av miljømessig betydning ... 10

5.4 Resipientvurderinger ... 10

6.0 UTSLIPP TIL LUFT... 11

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER ... 11

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON ... 11

9.0 STØY ... 11

10.0 ENERGI ... 12

11.0 AVFALL ... 12

11.1 Bedriftsinternt deponi ... 12

11.2 Forbrenning av avfall ... 12

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall ... 12

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING ... 13

13.0 MÅLEPROGRAM ... 14

14.0 REFERANSER ... 15

TABELLER Tabell 1 Oversikt avfallstyper ... 6

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Fagerstrand – Klifs tillatelse fra 2009 – søkes ikke endret ... 9

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser. ... 9

(5)

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser ... 9

Tabell 5 Støygrenser fra tillatelse 2009 ... 11

Tabell 6 Egengenerert avfall ... 12

Tabell 6 Tanker og laguner på NGI, avd. Fagerstrand... 12

FIGURER Figur 1 Flytskjema produksjonsprosessen Fagerstrand ... 3

Figur 2 Renseeffekt for PFOS, i µg/l og i % ... 4

Figur 3 Renseeffekt for PFOA, i µg/l og i %... 5

Figur 4 Oversikt over tankanlegg ... 13

Figur 5 Risikomatrise Fagerstrand ... 14

VEDLEGG

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten inkludert kart og flytskjema Vedlegg 2 Utslipp vann

Vedlegg 3 Påslippsavtale med Nesodden kommune

Vedlegg 4 Måleprogram Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Fagerstrand

(6)

1.0 INNLEDNING

Den 18. januar 2013 fikk Norsk Gjenvinning Industri (NGI) avd. Fagerstrand pålegg fra Klif om umiddelbart å stoppe utslipp av PFOS til kommunalt nett, som ble etterkommet /1/. Den 5. februar ble det søkt om

midlertidig utslippstillatelse av PFOS ved NGIs anlegg ved Fagerstrand, Mongstad og Pasa /2/.

Klif gav ved brev av 13.2.2013 en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av PFOS og PFOA frem til 31. desember 2013. Tillatelsen innebar en begrensning av totalt utslipp PFOS og PFOA på 50 µg/l midlet over et døgn og maksimalt årlig utslipp på 130 g /3/.

Med dette søkes om permanent tillatelse til utslipp av PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, samt PAH og Dodecylfenol, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt 21.12.2009 /4/.

Det søkes også om at tillatelse til midlertidig økt lagringsvolum på 2 150 tonn (opprinnelig 1 500 tonn) gjøres permanent.

Det søkes om å få anledning til å fravike støykravene ved beredskapssituasjoner utenfor anlegget, som gjør at det kan tas imot avfall utenom anleggets ordinære åpningstider. Dette medfører ingen økte utslipp fra NGIs virksomhet, men at det må dispenseres fra støykravene i tillatelsen.

Det søkes også om å utvide rammene for tillatelsen til å omfatte mottak, mellomlagring og behandling av flytende avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall, i tillegg til avisningsvæske og farlig avfall som bedriften i dag har tillatelse til. Mengden flytende avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall inngår i den allerede godkjente rammen på 15 000 tonn avisningsvæske, slik at den totale mengden ikke økes.

NGI avd. Fagerstrand er et forbehandlingsanlegg for farlig avfall og driver ikke sluttbehandling. Bedriften mottar og behandler ulike typer organisk farlig avfall og genererer olje og oljeholdig avfall som leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling.

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN

Søker: Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Fagerstrand (Organisasjonsnr.: 972 057 754) Besøksadresse: Torneveien 20, 1454 Fagerstrand

NACE-kode: 38.220 Behandling og disponering av farlig avfall Anleggsnummer: 0216.0002.02

Risikoklasse: 2

Kommune/Fylke: Nesodden / Akershus

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) er lokalisert på et eksisterende industriområde Fagerstrand i Nesodden kommune. Bedriften ligger i Torneveien på Fagerstrand. Det er ca. 50 meter til bussgarasje og ca. 100 meter til nærmeste enebolig. I en radius av ca. 2-3 km fra anlegget finner vi hovedsakelig skog- og jordbruks- arealer. Kart som viser anleggets lokalisering anlegget er lagt ved i vedlegg 1.

Søker er ikke kjent med at det skal være spesielle natur- og miljøkvaliteter i umiddelbar nærhet og den aktuelle eiendommen ligger midt inne i et næringsområde. Søker har ikke mottatt noen klager på virksomheten de siste 2 årene.

Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007.

(7)

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD

NGIs anlegg består av en tankfarm, et vannrenseanlegg, et biologisk renseanlegg, et anlegg for gjenvinning av glykol og mindre tanker. Transport til og fra anlegget skjer med bil. Kart over anlegget er lagt ved som vedlegg 1.

Behandlingsanlegget ble startet i 2002. Tillatelsen fra 2009 omfatter tillatelse til behandling av 15 000 tonn avisingsvæske og 27 000 tonn organisk farlig avfall, herunder oljeholdig avfall per år /4/. Disse grensene søkes ikke endret, utover inkludering av flytende avfall som ikke er farlig avfall i mengden for

avisningsvæske

Maksimal mengde avfall som kan være lagret på bedriftens område skal ikke overstige 1500 tonn /4/. Det ble i 2012 søkt om å øke lagringsmengden fra 1500 tonn til 2150 tonn. Det søkes med dette om permanent tillatelse til å kunne lagre 2150 tonn farlig avfall.

Behandlingen for oljeholdig avfall består av kjemiske og biologiske renseprosesser hvor det oljeholdig avfall blir pumpet inn på tanker for "settling", Vannet føres deretter til innvendig lagerlagune før det renses i renseanlegget. Oljen blir levert til forbrenning hos andre bedrifter. Bedriften separerer oljeholdig masse til to fraksjoner: oljeholdig sand og oljeholdig vann. Den oljeholdige sanden blir sendt til andre bedrifter for videre behandling, og vannet renses i bedriftens vannrenseanlegg.

Bedriften behandler ikke lenger avisingsvæske fra flyplasser, men tar imot prosessvann og vaskevann.

Bedriften oppdaget høsten 2012 at en del av avfallet inneholdt PFC forbindelser, som anlegget ikke hadde utslippstillatelse for. Det er nå gjennomført et omfattende analyseprogram for å forsøke å klarlegge kildene til det PFC holdige avfallet, men det er ikke avdekket noen vesentlige kilder utenom PFC i oljeholdig avfall fra brannøvingsplasser og i brannskum. Det er avdekket PFC forbindelser i oljeutskillere tilknyttet

overvannsanlegg i byområder og i oljeholdig avfall fra virksomheter i ulike bransjer uten at noen bransjer skiller seg særskilt ut.

Alt oljehold avfall håndteres nå som om det skulle inneholde PFC, og det tas løpende prøver for å

dokumentere evt. innhold av PFC i mottatt avfall og i utslippsvann og fraseparerte sand- og slamfraksjoner.

Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 13.0 Måleprogram og i vedlegg 4.

Utslippstillatelsen fra 2009 setter krav til at oljeholdig vann gjennomgår kjemisk og biologisk rensetrinn før det slippes ut i kommunalt avløpsnett. For å redusere utslippet av PFC forbindelser er det installert et kullfilteranlegg, som har en dokumentert renseeffekt 99 % for PFOS, og restutslippet vil ikke ha miljømessig betydning når det slippes på kommunalt avløpsnett i samsvar med gjeldende påslippsavtale (se vedlegg 3).

Ved å sette inn rensetrinn med aktivt kull blir også utslippene av andre organiske stoffer til det kommunale avløpsnettet redusert i forhold til det som lå til grunn for tillatelsen fra 2009.

3.1 Produksjonsprosessen

Flytskjemaet nedenfor viser hvordan det farlige avfallet behandles i de 3 ulike rensetrinn ved Fagerstrand.

Se også samme figur i vedlegg 1 – i større format, og forklaring til de ulike punktene under figuren.

(8)

Figur 1 Flytskjema produksjonsprosessen Fagerstrand

Rensetrinn ❶ Flotasjonsanlegg: Reaktortank med 2 batch trinn (parallelt). Her tilføres 3 forskjellige kjemikalier. Disse regulerer pH, utfeller olje og tungmetaller samt suspenderer stoff til slampartikler. Det dannes en blanding av vann og slam: Prosessvann1 føres til flotasjonstank. Der tilsettes en blanding av trykkomprimert luft og vann fra et dispersjonsanlegg. Luftbobler fører slammet til overflaten i flotasjonstanken der det skrapes av og føres til Bland tank for slam. Prosessvann2 føres til tank, T1. Rester av slam

sedimenteres og føres til Bland tank for slam. Vannfraksjonen ut av sedimenteringstanken kalles:

prosessvann3

Rensetrinn ❷ Bioanlegg: Prosessvann3 føres til to biologiske tanker i serie, T2 og T3 (B1 og B2). Her bryter bakterier ned forurensingsrester av oppløste stoffer i vannet og det dannes bioslam. Vannfraksjonen ut av biotankene kalles prosessvann4

Prosessvann 4 føres til tank, T4. For å sikre videre rensing justeres pH i T4. I første reaktortank tilsettes syre for å justere pH ned (hvis den er høy) og i den andre motsatt med base. Vannfraksjonen fra T4 kalles prosessvann5 Prosessvann 5 føres til tank, T5 for videre sedimentering. Slam føres til Bland tank for slam..

Det rensede vann fra første del av anlegget kalles prosessvann6.

Rensetrinn ❸ Filteranlegg: Prosessvann6 føres til en reaktortank der polyclay tilsettes. Polyclay er et flokkuleringsmiddel, og rester av faste partikler og noen stoffer flokkuleres og sedimenteres. Det er to reaktortanker, den andre er reserve, anlegget kan utvides til å kjøre 2 batcher.

Tank 5

(9)

Batchen fra reaktortanken pumpes ut til et papirbåndfilter. Vann og slam separeres. Vannet kalles

prosessvann 7 og slam pumpes til blandtank. Prosessvann 7 pumpes gjennom to filtre, det første på 100 my og det andre på 25 my. Vann ut av filtene kalles prosessvann 8.

Rensetrinn 5: Prosessvann 8 pumpes til fem kullfiltre i serie. Renset vann ut av de fem kullfiltrene går gjennom en flowmåler og føres til kommunalt nett i samsvar med gjeldende påslippsavtale (se vedlegg 3).

Slamfortykning ❹: Slammet i fra flotasjonsanlegget, bioanlegget og filteranlegget samles i en bland tank og pumpes så inn med injeksjon av polymer til fortykkeren, så blir slammet fordelt i ranker før det blir presset på filter båndet, slammet går så ned i en skrupresse før det blir pumpet ut i en transport container.

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget

Det er tatt analyser av PFOS og PFOA gjennom renseprosessen, og disse viser at anleggets renseeffekt er på 99 %, se Figur 2 og Figur 3 under. Prøven den 15. mars var deteksjonsgrensen forhøyet, og det ble ikke påvist PFOS i utløpsvannet (med deteksjonsgrense 2 µg/l – mot normalt 0,01 µg/l). PFOA ble ikke detektert i prøven, verken inn fra lagune eller ved utløp.

Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent.

0%

20%

40%

60%

80%

100%

Restinnhold PFOS

28.feb 08.mar 15.mar 22.mar

(10)

Figur 3 Renseeffekt for PFOA i µg/l og restinnhold i prosent.

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Inn fra Lagune

Tank 5 Etter Lammel

tank

Kullfilter 1

Kullfilter 3

Utløp

Restinnhold PFOA

28.feb 08.mar 15.mar 22.mar

(11)

3.3 Oversikt over avfallstyper

I Tabell 1 fremkommer en oversikt over avfallstyper som tas imot ved Fagerstrand, der vannfraksjonen etter avvanning behandles i renseanlegget, og genererer utslipp som omfattes av denne søknaden. Disse avfallstypene er i dag dekket innenfor gjeldende tillatelse, og tillatelsen søkes ikke endret på dette punkt.

Tabell 1 Oversikt avfallstyper Avfallskode Avfallstype

7011 Spillolje, refusjonsberettiget 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall

7022 Oljeforurenset masse 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann 7165 Prosessvann, vaskevann

Renseanlegget genererer slam som leveres godkjent mottaker. Mengder slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn.

(12)

4.0 PFC FORBINDELSER

Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er en stoffgruppe som består av flere hundre stoffer. Det har ikke vært produksjon av PFC-forbindelser i Norge, men stoffene tilføres det norske markedet via importerte kjemiske og fast bearbeidede produkter /8/. Omfanget og bruken av PFC-forbindelser er sterkt varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Antatt viktige bruksområder for PFC-forbindelser er i en rekke industri- og forbrukerprodukter, som for eksempel brannslukningsmidler, løsemidler, poleringsmiddel, tensid, pesticid, kjølemedium, varmevekslingsmedium, maling, teflonbelegg, matemballasje, papir,

smøremiddel og tekstilimpregnering /8, 9/. Industrigrener som militære, flyplasser, verksteder, skipsverft, offshoreindustrien kan representere særlig viktige kilder til PFC-eksponering, men PFC-forbindelser kan finnes tilnærmet over alt, da de også er brukt i en rekke forbrukerprodukter.

Kunnskapen om de ulike stoffenes helse- og miljøskadelige effekter er sterkt varierende, og det er begrenset kunnskap om mange forbindelse /8/. I miljøprøver er det spesielt perfluoroktylsulfonat (PFOS) og

langkjedede perfluorerte syrer som PFOA, som har dominert og som derfor også har fått størst oppmerksomhet /9/. Tilførselen av PFC-forbindelser er høy nok til å ha skadelige effekter på miljøet, organismer eller det biologiske mangfoldet. PFOS og PFOA er meget giftig for akvatiske organismer. Selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering ved bioakkumulering føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. PFOS og PFOA er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende /9, 11, 12/.

For mer informasjon om PFOS, PFOA og andre PFC forbindelser har Golder Associates (Golder) utarbeidet en rapport for å vurdere aktuelle behandlingsmetoder i det farlige avfallet som tas imot ved Norsk

Gjenvinnings anlegg, samt vurdere hvilke utslippsgrenser til resipient som kan anses som uten miljømessig betydning /4/.

4.1 Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg

Som en del av Avinors miljøprosjekt, gjennomføres en full detaljkartlegging av PFOS på 45 lufthavner i Norge med spesiell vekt på brannøvingsfelt. På Gardermoen flyplass (OSL) er det påvist PFOS-

konsentrasjoner opptil 100 000 ng/L i grunnvannet. OSL har her beregnet er stedspesifikt akseptkriterium på 500 ng/l (0,5 µg/l) PFOS i grunnvannet. Bakgrunnen for å bestemme akseptkriterier for PFOS-holdig grunn inkluderte risikovurderinger i forhold til spredning med grunnvann, direkte oralt inntak, hudkontakt og inhalering av PFOS-forurenset jord og akutt økotoksisitet /13/.

På Rygge flystasjon er det også påvist PFOS forurenset grunnvann med verdier opptil 30 000 ng/L. I tiltaksplanen er det satt mål om å redusere PFOS-verdiene til 50 ng/L (0,05 µg/l) i grunnvannet. Dette for å beskytte drikkevannskilden Vansjø, som avrenningen fra det PFOS forurensede området drenerer til /14/.

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser

Basert på tidligere studier skal aktivt kullfilter redusere PFOS-konsentrasjoner ned til 15 ng/L, og studier viser at renseeffekten er opptil 99,9 %. Da avfallsvannet i renseanlegget i hovedsak består av olje- og fettavfall og med innslag av PFC-forbindelser, vil en ett trinns renseprosess føre til at olje- og fettavfallet tar opp tilgjengelig rensekapasitet i renseanlegget for PFC-forbindelser. For at aktiv kullfiltre skal fungere optimalt, bør det legges opp til en to trinns renseprosess, der stoffer som kan konkurrere med PFC- forbindelser i kullfilteret fjernes i et eller flere innledende filter /4/.

Det er ikke funnet spesifikke renseanlegg der omvendt osmose er benyttet som behandling for PFOS og andre PFC-forbindelser i Skandinavia. Det er kjent at Lindum i Norge har renseanlegg med omvendt osmose som er benyttet i fm behandling av lavkontaminert PFOS masser (pers. meddelelse Thomas Henriksen, Lindum). I Australia, har behandling av sigevann som inneholder PFOS med omvendt osmose, redusert PFOS-konsentrasjoner ned til 0,4 ng/l /4/.

(13)

5.0 UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger

Utslipp av vann skjer kun til kommunalt avløpsnett med følgende begrensninger:

 Maksimalt 5 m³ per time og 20 000 m³ per år.

Utslippsmengdene er i samsvar med gjeldende tillatelse fra 2009 og søkes ikke endret.

Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle

overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100 % over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Nesodden kommune samt iht. interne varslingsrutiner.

Utslippsbegrensninger for de ulike stoffer blir også som i tillatelsen av 2009 (jf. Tabell 2 på neste side).

I tillegg til disse utslippsgrensene, søkes det om tillatelse til utslipp av de tre PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS (jf. Tabell 3 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset.

Det har blitt vurdert om flere av de 10 mest vanlige PFC forbindelser skal inkluderes, men ettersom det er PFOS og PFOA som utgjør de største miljøtruslene, i tillegg til at de fleste andre PFC-forbindelser brytes ned til PFOS og PFOA² /5/, er det lagt størst fokus på disse to forbindelsene. 6:2 FTS brytes ikke ned til PFOS og/eller PFOA og er dermed også inkludert i denne søknaden.

NGI har gjennomført utvidet PFC analyse på 12 prøver og påvist en eller flere PFC forbindelser i 10 av prøvene. Det er PFOS og PFOA som har blitt påvist i høyest konsentrasjoner ved NGIs renseanlegg. I 9 av de 10 prøvene hvor det ble påvist PFC, ble det påvist PFOS og/eller PFOA i en andel på mellom 27 og 100

% (og 50 % eller høyere i 7 av de 9 prøvene). I en prøve fra en oljeutskiller på NGIs anlegg på Pasadalen ble det kun påvist 6:2 FTS (Fluortelomersulfonat), men i denne prøven var det matriksinterferens og forhøyde rapporteringsgrenser på de andre PFC forbindelsene /6/. For å forsikre at utslipp av andre PFC forbindelser ikke vil medføre miljømessig betydning, søkes det i tillegg om utslipp av sum PFC forbindelser iht. Klifs liste (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9- C14 og PFHxS). Denne baserer seg på summert utslipp av PFOS og PFOA i samme størrelsesorden som summert utslipp av de andre 8 prioriterte PFC-forbindelsene, herunder 6:2 FTS.

Bedriften har også gjennom analyser avdekket at andre prioriterte miljøgifter kan forekomme i det avfallet som mottas og det søkes om utslippsgrenser for de aktuelle stoffer (jf. tabell Tabell 4 på neste side). For de stoffer som ikke fremkommer her, antas at Klif tilstandsklasse 2 legges til grunn for vurdering av hva som er grensen for ikke å ha miljømessig betydning.

2 8:2 Fluortelomeralkohol (8:2 FTOH) er mer flyktig og kortere levetid enn PFOS og PFOA, og studier viser at 8:2 FTOH brytes ned til PFOA. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for 8:2 FTOH, da det antas at forbindelsen brytes ned til PFOA /5/.

FOSA- og FOSE- forbindelsene har et høyere damptrykk enn PFOS, noe som gjør at disse forbindelsene er mer flyktige.

Studier viser at FOSA- og FOSE-forbindelser kan brytes ned til PFOS og PFOA, som gjør at forbindelsene er kilder til PFOS og PFOA i miljøet. Dette er spesielt godt dokumentert for N-Et FOSE som brytes ned til PFOS (92 %) og PFOA (8

%). Laboratorieforsøk viser at 84 – 90 % av N-Et FOSE degraderes i slam etter 18-35 dager, og at degraderingen av FOSA-forbindelsene går saktere enn FOSE-forbindelsene. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for FOSA- og FOSE- forbindelsene, da også disse PFC-forbindelsen brytes ned til PFOA og PFOS /5/.

Det er finnes mindre kunnskap om andre PFC-forbindelser som C9-C14 og PFHxS (C6F13SO3) /5/. Det er ikke satt grenser for hva som er uten miljømessig betydning. Mer kunnskap om disse stoffene må dokumenteres, og det finnes sålede sikke grunnlag for å fastsette grenseverdier for disse, som samtidig ikke er påvist i vesentlige konsentrasjoner i de 12 prøver NGI har analysert så langt.

(14)

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Fagerstrand – Klifs tillatelse fra 2009 – søkes ikke endret Utslippskomponenter

Utslipp fra renseanlegg

Utslippsgrenser konsentrasjon (mg/l), døgnmiddelverdi

Utslippsgrenser mengde per år (kg)

Olje (upolare hydrokarboner) 20 400

Totalt organisk karbon (TOC) 750 15 000

Cr (totalt) 0,1 0,8

Ni 0,14 1,1

Cu 0,2 2,4

Zn 0,5 6

As 0,05 0,4

Mo 0,2 2,4

Cd 0,005 0,04

Sn 0,2 2,4

Ba 0,5 6

Hg 0,003 0,02

Pb 0,1 0,8

V 0,5 6

pH 6,0-9,5

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser Utslippskomponenter

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 20

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 20

6:2 FTS - 1 - 20

Sum 10 PFC forbindelser iht. Klifs liste³

- 4 - 80

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Utslippskomponenter

PAH 16 - 100 - 2 000

Benso(a)pyren - 0,1 - 2

Pyren - 0,5 - 10

Krysen - 0,5 - 10

Dodecylfenol med isomere - 0,1 - 2

3 Klifs lsite inkluderer PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC og PFHxS

(15)

5.2 Uten miljømessig betydning

Nyere studier viser at PNEC-verdien for saltvann er lavere enn tidligere antatt, og det er derfor nødvendig å sette strengere krav til utslipp. Internasjonalt er det vist at ved en PFOS konsentrasjon på 7,2 μg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (PNEC) /16/. Basert på Klifs forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for stoffer som er relevante for Norge (Klif-rapport TA 3001/2012), angir imidlertid en lavere PNEC-verdi på 0,023 μg/l til saltvann /7/. For PFOA er tilsvarende PNEC verdi 57 µg/l til saltvann. PNEC-verdier for 6:2 FTS er ikke kjent, men 6:2 FTS er oppgitt å være mindre toksisk enn PFOS og PFOA.

Iht. Klifs veileder TA-3001/2012 er PFOS- og PFOA-konsentrasjoner ned til hhv 0,13 ng/l og 10 ng/l i marint vann satt som grenseverdi for klasse II /7/. Verdiene for vannkvalitet basert på inntak av fisk/sjømat

(helsebasert), som er betydelig lavere enn PNEC-verdier basert på økotoksisitet (miljøbasert). PFOA og PFOS er lite økotoksisk ut fra økotoksisitetstester, men høy bioakkumulering i næringskjeden gjør at stoffet kan være meget skadelig selv i lave konsentrasjoner. Dermed er grenseverdiene for tilstandsklasse II justert ned fra PNEC-verdiene. Ved kommersielle laboratorier er nå nedre rapporteringsgrense for PFOS i

ferskvann og kystvann 2-10 ng/l. Dette betyr at man ikke kan kontrollere om vann og sediment i et område tilfredsstiller klasse II. Praktisk grenseverdi vil da være rapporteringsgrense /7/.

For Dodecylfenol med isomere er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 0,004 μg/l /7/. For PAH-

forbindelsene er PNEC-verdiene i saltvann beregnet til 0,023 μg/l for pyren, 0,07 μg/l⁴ for krysen og 0,022 μg/l for benzo-a-pyren /7/. PNEC-verdiene er også satt som grenseverdi for klasse II i Klifs veileder TA- 3001/2012.

5.3 Vurdering av miljømessig betydning

Den totale vannmengden fra anlegget på Fagerstrand er 20 000 m³ pr år, mens den totale vannmengden som behandles i det kommunale renseanlegget er 382 000 m³ pr år. Dette vil tilsvare en fortynning på 19 ganger, og gitt en utslippsgrense på 1 µg PFOS/l vil konsentrasjonen etter det kommunale renseanlegget være 0,05 μg PFOS/l (50 ng/l). Ved utslippet fra renseanlegget på Fagerstrand er det god fortynning og utslippet vil således raskt fortynnes ned i konsentrasjoner på under 1 ng/l, som ikke vil være målbart.

Tilsvarende beregninger er gjort for øvrige organiske forbindelser som det ønskes å få permanent tillatelse for. De omsøkte utslippene er basert på at utslippet skal være under PNEC-verdier og således uten miljømessig betydning.

Det omsøkte utslippet til kommunalt renseanlegg utgjør ca. 5 % av de totale vannmengdene som

Fagerstrand renseanlegg mottar. De konsentrasjoner som søkes sluppet på kommunalt nett vil etter søkers mening være små og uten miljømessig betydning. For PFC forbindelser renses 99 % av disse i bedriftens eget renseanlegg og således utgjør utslippet av PFC kun 1 % av den totale mengden.

5.4 Resipientvurderinger

Konsentrasjonene av PFC forbindelser er lave og vil være under de grenseverdier som i dag ansees å kunne medføre noen miljøskade (PNEC). Søker anser således at det ikke skal være nødvendig å måtte gjennomføre mer detaljerte resipientvurderinger utenfor utslippspunktet fra Fagerstrand renseanlegg for denne utslippssøknaden

4 I EU RAR er PNECkystvann beregnet til 0,007μg/L, basert på laveste EC50 (Daphnia magna: 0,7 μg/l med UV) og en AF=100. I Klif rapport TA- 3001/2012 er AF=10 som for ferskvann valgt, og PNECkystvann= PNECferskvann = 0,7×0,1 = 0,07 μg/l /7/.

(16)

6.0 UTSLIPP TIL LUFT

Virksomheten medfører ingen utslipp til luft eller luktplager for omgivelsene, og dette vil ikke endres som følge av det ekstra rensetrinnet med aktivt kull.

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER

Driften ved NGIs anlegg på Fagerstrand er innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften er ikke kjent med at det skal finnes forurenset grunn på eiendommen, og det er ikke behov for noen ytterligere oppfølging av dette.

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON

Norsk Gjenvinning Industri har etablert et sentralt styringssystem for at de ulike virksomheter skal kunne gjennomføre vurderinger i forhold til eventuell substitusjon av kjemikalier. Det benyttes systemet ECOonline, og det foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes.

ECOonline tilfredsstiller relevante krav i produktkontrolloven § 3a og internkontrollforskriften.

Dette vil ikke endres som dette følge av det ekstra rensetrinnet med aktivt kull som nå er satt i drift eller de omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS.

9.0 STØY

Bedriftens virksomhet genererer lite støy og virksomheten foregår innen for rammene i tillatelsen fra 2009, som søkes opprettholdt med en endring, se under:

Tabell 5 Støygrenser fra tillatelse 2009

Dag Kveld Natt Søn- og helligdager Søn- og helligdager (Natt) Kl. 07-19 Kl. 19-23 Kl. 23-07 Kl. 07-23 Kl. 23-07

LpAekvl2h LpAekv4h LpAekv8h LpAeq16h LA1 55 dB(A) 50 dB(A) 45 dB(A) 50 dB(A) 60 dB(A)

Det søkes om å få anledning til å fravike støykravene ved beredskapssituasjoner utenfor anlegget, som gjør at det kan tas imot avfall utenom anleggets ordinære åpningstider. Det vil da bli støy i fm. transport og lossing, men det vil ikke foregå behandling av avfall utenom ordinær arbeidstid.

Ved å få en slik utvidet støytillatelse kan anlegget ved Fagerstrand fungere som et effektivt beredskapsmottak for farlig avfall som kan være fare for forurensning av miljøet.

Det forventes ikke at det vil være mange slike beredskapssituasjoner per år.

(17)

10.0 ENERGI

Energiforbruket vil ikke øke merkbart som følge av installeringen av et ekstra rensetrinn med aktivt kull for å oppnå tilfredsstillende renseeffekt mht. PFC forbindelser.

NGI avd. Fagerstrand har i sitt internkontrollsystem innarbeidet rutiner for en for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Dette følges også opp av NGI sentralt.

11.0 AVFALL

I tillegg til avfallsmengder beskrevet i fm kap. 3.3 generer virksomheten følgende årlige avfallsmengder, slik det fremkommer i Tabell 6.

Tabell 6 Egengenerert avfall

Avfallstype NS-avfallskode Mottaker av avfallet Mengde (tonn)

Blandet næringsavfall 9912 Norsk Gjenvinning 3

11.1 Bedriftsinternt deponi

Bedriften har ikke, eller planlegger heller ikke med, bedriftsinternt deponi

11.2 Forbrenning av avfall

Bedriften har ikke anlegg for, eller planlegger heller ikke med, egen forbrenning av avfall.

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall

Det søkes om at tillatelse til midlertidig økt lagringsvolum på 2 150 tonn (opprinnelig 1 500 tonn) gjøres permanent. I perioder kan lokasjonen lagre ikke- farlig avfall som ikke er til sjenanse av lukt eller belastning av ytre miljø. Dette kan være brukte lenser som tas i mot i containere og lagres i disse, eller lettere

forurensede masser, som lagres i containere eller i lagune 2.

Lagring av avfall skjer på tankanlegg som har overfyllingsvern, oppsamlingsbasseng tilsvarende den største tankens volum og alarm ved utilsiktet nivåendring, ref. Tabell 7 og Figur 4 under.

Tabell 7 Tanker og laguner på anlegget

Tank Lagune

T1 7011 – Refusjonsolje L1 Forurenset vann til renseanlegg

T2 7011 – Refusjonsolje L2 Mindre forurenset sandmasser

T3 7012, 7021, 7023 og 7030 L3 Oljeholdig sandmasser

T4 7012, 7021, 7023 og 7030 L4 Blandebasseng for vann

T5 7012, 7021, 7023 og 7030 T6 Disponibel

T7 Eksport 323100 Olje og fettavfall T8 Eksport 323132 Vandig avfall T9 Eksport 323113 Organisk avfall T10 Forurenset vann

T11 7012 – Ferdig prosessert olje

(18)

Figur 4 Oversikt over tankanlegg

Anlegget er utstyrt med nødvendige detektorer som varsler brann til det lokale brannvesenet, og er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde og låste porter etter arbeidstid. Tankanlegget vil tilfredsstille kravene i evt. ny forskrift om tanklagring, dersom kravene blir i henhold til det forslaget Klif oversendte til Miljøverndepartementet 13.11.2012.

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING

Bedriften har nylig gjennomført intern miljørisikoanalyse, og det er også utført en ekstern miljørisikoanalyse av Golder Associates.

Miljørisikoanalysene viser at bedriften har innført tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak, og bedriften følger opp disse tiltakene kontinuerlig. Bedriften har på denne måte dokumentert en beredskap som er tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer

Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 20 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert, hvor det er behov for oppfølging av 3 av disse (1, 3 og 17), jfr. Figur 5 under:

Uønskede hendelser i nummerert rekkefølge:

1. Avfallsprodusent leverer annet avfall enn det som er deklarert eller det de har meldt inn.

2. Mottak av spesielt farlig og/eller spesielt komplisert sammensatt farlig avfall

3. Mottak av avfall med feil eller ukjent innhold på grunn av feil i dokumentasjon 4. Utlekking av farlig avfall ved lossing av oljeholdige, flytende komponenter

5. Overfylling av tanker 6. Overfylling av fyllekar

7. Brann, eksplosjon og lekkasje ved påfylling og tømming av tanker og forflytning i rørsystem, i fm betjening av utstyr, dimensjonering og vedlikehold av utstyr.

(19)

8. Utlekking av miljøgifter ved lossing av oljeholdig sand / slam i lagunene 9. At ulike typer avfallsfraksjoner kommer feil sted (merking av tanker)

10. Brann, eksplosjon og lekkasje som følge av dannelse av eksplosive/ brennbare gasser ved lagring av farlig avfall på tanker.

11. Forurensning/spredning av forurensning til grunn/grunnvann på grunn av at dekker ikke er tette 12. Vann/oljelekkasje fra tanker

13. At sandfang ikke fungerer

14. Utlekking av farlig avfall fra stykkgods 15. At oppsamlingskummene ikke fungerer

16. At miljøgifter blir ledet feil til en renseenhet eller oppsamlingskum

17. Vann som slippes ut fra virksomheten inneholder miljøgifter over grenseverdier 18. Utslipp til oljeutskiller. ved brekkasje FA-emballasje

19. Utslipp til oljeutskiller ved defekt IBC for prosesskjemikalier 20. Utslipp til oljeutskiller ved defekt emballering av stykkgods.

Basert på en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og hvor en tok hensyn til de risikoreduserende tiltak som var iverksatt ved Fagerstrand, fikk en følgende risikomatrise:

Figur 5 Risikomatrise Fagerstrand

Med grunnlag i den utførte miljørisikoanalysen arbeider nå NGI for å få en større forståelse og kunnskap om hva kunden driver med og hvilke kjemikalier som benyttes, slik at man større mulighet til å stoppe mottak og utslipp av uønskede kjemikalier

13.0 MÅLEPROGRAM

Det er utarbeidet måleprogram for NGIs renseanlegg for å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for

konsentrasjon og mengde for utslippene. Måleprogrammet er vedlagt i vedlegg 4. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Dagen som velges ut for prøvetakning skal være representativ for normal til høy drift av anlegget. Alle prøver sendes til akkrediterte laboratorier for analysering, fortrinnsvis innen 24 timer. All eventuell mellomlagring av prøver foregår i kjøleskap ved 0 C til 4 C

(20)

14.0 REFERANSER

1. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2013. Norsk Gjenvinning Industri avd. Fagerstrand må umiddelbart stoppe utslipp av PFOS. Brev datert 18.1.2013

2. Norsk Gjenvinning Industri AS, 2013. Søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av PFOS, Norsk gjenvinning Industri (NGI), avd. Fagerstrand. Brev datert 5.2.2013

(Tilsvarende brev for avd. Mongstad og avd. Pasa)

3. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2013. Tidsbegrenset tillatelse til utslipp av perfluoroktylsulfonat (PFOS) – Norsk Gjenvinning Fagerstrand. Brev datert 13.2.2013

(Tilsvarende brev for avd. Mongstad og avd. Pasa)

4. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2009. Oversendelse av tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven. Brev datert 21.12.2009

5. Golder Associates AS, 2013. PFOS, PFOA og andre PFC-forbindelser – Forekomst, vurdering av helse- og miljørisiko og behandlingsmetoder (BAT). Rapportnr. 13509190017-1

6. Golder Associates AS, 2013. Vurdering av analyser for å avdekke PFC forbindelser. Teknisk notat 8.4.2013

7. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012. Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA-3001/2012 8. Miljøverndepartementet, 2010. Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010:9.

9. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008: Revidert handlingsplan. SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009. TA 2395/2008

10. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/2007

11. United Nations Environment Programme, 2006. Report of the Persistent Organic Pollutants Review Committee on the work of its second meeting. Risk profile on perfluoroctane sulfonate. UNEP/POPS POPC.2/17/Add.5.

12. EPA, 2012. Emerging Contaminants – Perfluorooctane Sulfonate (PFOS) and Perfluorooctanoic Acid (PFOA)

13. Jartun, M., 2012. Kartlegging av PFOS I grunn og grunnvann på Gardermoen – overvåkning og mulige tiltak. Foredrag seminar Norsk Vannforening 29.10.2012.

14. Forsvarsbygg, xxx. Tiltaksplan Brannøvingsfelt Rygge Flystasjon

15. Environment Agency, 2004. Environment risk evaluation report. Perfluoroctanesulphonate (PFOS) 16. Moermond, C.T.A., Verbruggen, E.M.J. og Smit, C.E. 2010. Environmental risk limits for PFOS. A

proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. RIVM Report 601714013/2010. RIVM, P.O. Box 1, 3720 BA Bilthoven, the Netherlands.

(21)

VEDLEGG 1 - INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN INKL. KART OG

FLYTSKJEMA

(22)

(23)

Tank 5

(24)

VEDLEGG 2 - UTSLIPP TIL VANN

I tabellene under fremkommer en oversikt over forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjoner fra foreliggende analyseresultater), forventet maksimalt utslipp (basert på høyeste konsentrasjon fra

foreliggende analyseresultater) og omsøkt utslipp for de aktuelle komponentene det ønskes utslippstillatelse for.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i at utslipp av vannmengder til kommunalt nett fra renseanlegget er 5 m³ pr. time og 20 000 m³ pr. år. De siste årene har vannmengdene vært lavere enn maksimal avløpsstrøm (20 000 m³/år), og dette vil medføre at reelt utslipp er lavere.

Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. For alle utslippskomponenter vil utslippskilden være renseanlegget.

Tabell A: Utslipp PFOS Utslippskomponent:

PFOS

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Mengde per time [g/time]

Mengde per døgn [g/døgn]

Mengde per år [g/år]

Forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,71 0,0035 0,085 14

Forventet maksimalt utslipp (basert på maks. konsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

2 0,01 0,24 40

Omsøkt utslipp Renseanlegg 1 20

Tabell B: Utslipp PFOA Utslippskomponent:

PFOA

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Renseanlegg

0,01 0,000057 0,0014 0,23

Renseanlegg

0,03 0,000125 0,003 0,5

Tabell C: Utslipp 6:2 FTS. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for 6:2 FTS, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Basert på analyseresultater fra NGI, avd. Kristiansund, forventes det at utslippet er lavere enn for PFOS og PFOA.

Utslippskomponent:

6:2 FTS

Renseanlegg

(25)

Tabell D: Utslipp PAH. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for PAH-forbindelser, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. PAH-forbindelser er påvist ved NGI, avd. Mongstad, Pasadalen og Kristiansund, og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

PAH

Renseanlegg

Omsøkt utslipp Renseanlegg 100 2 000

Tabell E: Utslipp Krysen. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for PAH-forbindelser, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. PAH-forbindelser er påvist ved NGI, avd. Mongstad, Pasadalen og Kristiansund, og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

Krysen

Renseanlegg

Omsøkt utslipp Renseanlegg 0,5 10

Tabell F: Utslipp Pyren. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for PAH-forbindelser, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. PAH-forbindelser er påvist ved NGI, avd. Mongstad, Pasadalen og Kristiansund, og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

Pyren

Renseanlegg

(26)

Tabell G: Utslipp Benzo-a-pyren. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for PAH-forbindelser, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. PAH-forbindelser er påvist ved NGI, avd. Mongstad, Pasadalen og Kristiansund, og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

B(a)P

Renseanlegg

Tabell H: Utslipp Dodecylfenol med isomere. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for dodecylfenol, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Dodecylfenol er påvist ved NGI, avd.

Mongstad og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

Dodecylfenol med isomere

Renseanlegg

(27)

VEDLEGG 3 - PÅSLIPPSAVTALE MED NESODDEN KOMMUNE

(28)

(29)

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

VEDLEGG 4 - MÅLEPROGRAM

(35)

Godkjent av: sorkai Dato: 03.06.2013

Måleprogram Norsk Gjenvinning Industri (NGI), Fagerstrand

Hensikt og anvendelse

Målet med prosedyren er å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Ansvar og myndighet

Driftsleder skal sørge for at driftsoperatørene innehar nødvendig kompetanse til gjennomføring av oppgavene, og at oppgavene gjennomføres.

Definisjoner

Mengdeproporsjonal blandeprøve – består av prøver tatt med hyppighet og volum som er proporsjonale med volumet som går til kommunalt renseanlegg.

Utslippsbegrensninger

Avløpsvann til kommunalt nett skal ikke overstige 5m

³

/time og 20000m

³

/år

Følgende utslippsbegrensninger, gitt av Klif i tillatelse av 21.desember 2009 og 14.februar 2013, gjelder påslipp til kommunalt nett (Fagerstrand renseanlegg):

Utslipps- komponent

Utslippsgrenser Konsentrasjon (mg/l),

døgnmiddelverdi

Utslipps- grenser Mengde pr år (kg)

Metode usikkerhet

Deteksjons- grense (mg/l)

Målemetode Frekvens

Olje (upolare hydrokarboner)

20 400 ^{± 20%} ^0,5 ISO 9377-2 4 g pr år

Totalt organisk karbon (TOC)

750 15000 ^{± 10%} ^0,5 EN 1484 4 g pr år

Cr(total) 0,1 0,8 ^{± 10%} ^0,00002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Ni 0,14 1,1 ^{± 15%} ^0,0002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Cu 0,2 2,4 ^{± 10%} ^0,0001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Zn 0,5 6 ^{± 10%} ^0,0001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

As 0,05 0,4 ^{± 25%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Mo 0,2 2,4 ^{± 20%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Cd 0,005 0,04 ^{± 15%} ^0,00002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Sn 0,2 2,4 ^{± 15%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Ba 0,5 6 ^{± 10%} ^0,0005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Hg 0,003 0,02 ^{± 15%} ^0,00001 NS-EN 1483 4 g pr år

Pb 0,1 0,8 ^{± 30%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

V 0,5 6 ^{± 10%} ^0,00001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

pH 6,0-9,5 4 g pr år

PFOS/PFOA 0,05 0,130 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-

MS-MS

Månedlig*

Tabell 1 Måleparametere *Midlertidig

(36)

Komponenter omfattet av måleprogrammet

Det er gjort en risikovurdering av stoffene som er på myndighetenes prioriteringsliste.

Risikovurderingen oppdateres, på lik linje med andre risikovurderinger, minst en gang pr år. De stoffene som kan forekomme (vurdert til rødt risikotall), men som ikke er regulert gjennom tillatelsen, er det nå søkt Klif om utslippstillatelse til (PAH, dodecylfenol og PFC-forbindelser).

Tabell 2 Utdrag fra risikovurdering prioriterte stoffer

Frem til ny tillatelse foreligger vil det bli analysert på følgende parametere, som ett tillegg til allerede regulerte utslippskomponenter:

Utslipps- komponent

Utslipps- grenser (ng/l), døgn- middelverdi

Utslipps -grenser Mengde pr år (gram)

Analyse- metode usikkerhet

Deteksjons- grense (ng/l)

Målemetode Frekvens

PFOS 1 20 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

PFOA 1 20 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

6:2 FTS 1 20 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

Ʃ PFC* 4 80 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS 1 g pr år

PAH 16 100 2000 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270,EN ISO 6468 4 g pr år

Benso(a)pyren 0,1 2 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Pyren 0,5 10 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Krysen 0,5 10 ^{± 2,5%} ^0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Dodecylfenol med isomere

1 20 ^{± 15%} ^0,01 DIN EN ISO 18857, GC-

MS 4 g pr år

Tabell 3 Omsøkte utslippskomponenter og utslippsgrenser

* ƩPFC - PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

Stoffgruppe Forekommer S 1-4 Begrunnelse K 1-5 Begrunnelse RV

Perfluoroktansulfonat (PFOS og forbindelser som inneholder PFOS

PFCs, inkludert PFOS og PFOA, har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner 4

Kan komme inn som vanndig avfall (eks fra oppsuget vann 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig

16 Polysykliske aromatiske

forbindelser (PAH)

PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig

forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: 3

tar imot spillolje og oljevernberedskap 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig 12 Arsen og arsenforbindelser

(As)

Utlekking fra impregnert trevirke

3 ref tillatelse 4

12 Bly og blyforbindelser (Pb) Først og fremst blyholdig ammunisjon og

fiskeredskaper

3 ref tillatelse 4

12 Kadmium og

kadiumforbindelser (Cd)

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring

3 ref tillatelse 4

12 Krom og kromforbindelser (Cr) Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter

i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra

ferrokromproduksjon 3 ref tillatelse 4

12 Kvikksølv og

kvikksølvforbindelser (Hg)

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam, lystoffrør, sparepærer

3 ref tillatelse 4

12 Dodecylfenol med isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk

3

tar imot noe

smøreolje 4

12

(37)

Prøvetakingsfrekvens

Den automatiske mengdeproporsjonale prøvetakeren er justert til å ta ut døgnblandeprøver.

Prøvetakingsfrekvens på TOC, olje og tungmetaller

Basert på en vurdering av tidligere års gjennomførte prøvetakninger og analyseresultater er det valgt en frekvens på en gang pr kvartal. Konsentrasjonene av regulerte utslippskomponenter har vist seg å ligge relativt lavt og jevnt, med unntak av enkelte forhøyede utslag på Nikkel og Molybden (en prøve i 2012) og TOC (to prøver i 2011).

Prøvetakingsfrekvens for PFC

PFOS/PFOA/6:2 FTS skal analyseres månedlig frem til ny permanent utslippstillatelse foreligger.

Prøvetakingsfrekvens kan bli vurdert til å settes sjeldnere (4 g pr år) hvis resultatene viser seg over tid å være stabile.

Prøvetakingsfrekvens for utslippskomponenter som ikke allerede er regulert gjennom tillatelse

6:2 FTS, PAH 16, Benso(a)pyren, Pyren, Krysen og Dodecylfenol skal analyseres fire ganger pr år.

Måletrinn

Trinn Beskrivelse/Utstyrstype Kvalitetssikring/usikkerhetsvurdering

1. Volumstrøm-

måling

Mengdemåler type Sitrans

MAGFLO fra Siemens, plassering etter anbefaling fra leverandør.

Volumstrømmåler er plassert etter siste rensetrinn før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av utslippet.

I følge leverandøren er kalibrering ikke nødvendig.

Usikkerheten ved målingen er rapportert til å være ± 0,54-1,40%

2. Prøvetaking Automatisk mengde-proporsjonal prøvetaker type Isco 3710VR fra Houm AS. Prøvetakeren er

plassert etter volumstrømmåleren, etter siste rensetrinn og er siste utstyrskomponent på utslippet før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av utslippet.

I følge brukerveiledningen er nøyaktigheten ± 10 ml

3. Analyse Akkreditert laboratorium (Hardanger Miljøsenter)

Ref tabell 1 og usikkerhet oppgitt for de spesifikke analysene

4. Beregning Kalkulator/excel Resultatets usikkerhet avhenger av usikkerheten til trinn 1-3, og

kompetanse ifht beregninger.

5. Rapportering Rapportering i Altinn Lite pedagogisk inndeling i Altinn sitt rapporteringsverktøy kan medføre feilregistrering.

Tabell 3 Måletrinn i prøvetakingen

(38)

Prøvetakingsmetode

 Det benyttes mengdeproporsjonal blandeprøve over en dag ved å programmere

prøvetakeren.

 Dagen som velges ut for prøvetaking skal være representativ for normal til høy drift

ved anlegget.

 Prøvetaking og avlesning av volummåling gjennomføres av operatørene ved anlegget.

 Prøven skal ankomme laboratoriet senes 24 timer etter prøvetaking

Håndtering av prøvene

Den vanligste konserveringsmåten for prøver av avløpsvann er å avkjøle til en temperatur mellom 0 C og lagres mørkt, da er de fleste prøver stabile i inntil 24 timer.

Analysemetode

Anlegget benytter akkreditert analyselaboratorium (Hardanger Miljøsenter) til å analysere regulerte utslippskomponenter. Målemetode og tilhørende usikkerhet for de regulerte

utslippskomponentene er listet i tabellen på side 1 i dette dokument. Usikkerhetsberegningene skal ligge til grunn for valg av laboratorium med hensyn til å kunne redusere usikkerheten i beregningene mest mulig.

Rutiner for kalibrering, vedlikehold og renhold av prøvetaker og mengdemåler

Kalibreringsbevis og vedlikeholdshistorikk av måleutstyret skal oppbevares (registreres i Utstyrsportalen).

Prøvetaker

Kalibrering Prøvetaker kalibreres ved å kjøre ferdig innstilt

kalibreringsprogram dersom prøvetakeren har vært avslått.

Vedlikehold Prevantivt vedlikehold; Skifte pumpeslange og inntaksslange etter behov (når slangene blir stive og/eller sprø)

Renhold Beholder rengjøres etter hvert prøveuttak. Slangene rengjøres ved å kjøre vaskevann gjennom pumpen ved å trykke «Pump forward»

Tabell 4 Rutiner prøvetaker

Mengdemåler

Kalibrering Det er ikke nødvendig med kalibrering av disse målerne.

Dette fordi det ikke er noe mekanisk som kan skape

unøyaktigheter, kun Faradays prinsipp gjelder. Man kan kjøre gjennom en gitt mengde om man ønsker, men altså ikke påkrevet.

Vedlikehold Normalt ingen vedlikehold. Ved problemer med groing i rør kan man rense dette med feks "vaskeplugg".

Renhold Ingen.

Tabell 5 Rutiner mengdemåler

(39)

Beregning av årlige utslippsmengder fra renseanlegg

Årlig middelverdi, beregnes ved å multiplisere gjennomsnittsverdien av de ulike komponentenes konsentrasjon med vannmengdene ut av renseanlegget. Den rapporterte «høyeste tallverdi» ble satt som den høyest målte konsentrasjon for de ulike komponentene. Tillatelsens krav til

produksjons-/utslippsforhold gir godkjenning til behandling av inntil 5 m3/h. Det vurderes som riktig å multiplisere reell mengde renset vann ut av renseanlegget med målte konsentrasjoner for året, og ikke beregne utslippet sett i forhold tillatelsens rammer, eller i forhold til antall driftsdøgn.

Dersom noen av komponentene har verdier under deteksjonsgrensene skal det rapporteres som halv deteksjonsgrense.

Det beregnes ikke spesifikt utslipp (utslipp i forhold til produsert mengde), da anlegget ikke har produksjon i tradisjonell forstand, men er et behandlingsanlegg for farlig avfall.

Unntak for prøver og resultater fra oljeutskiller

Oljeutskilleren er tilkoblet avrenning fra vaskehall og er således ikke en del av

behandlingsanlegget for farlig avfall. Prøvetaking i oljeutskiller følger egen rutine for drift av interne oljeutskillere og kravene i forurensningsforskriftens § 15.

Overutslipp

Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser.

Alle overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100%

over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Nesodden kommune samt iht interne varslingsrutiner.

Håndtering av uhell, utstyrsproblemer og overskridelse av grenseverdier

Avvik Kategori avvik Håndtering

Vannmengde 5-10 m

³

/time

 Sjekk kalibrering av vannmengdemåler.

 Varsle kommunen, sjekk om overutslippet har medført

problemer og om kommunen er i stand til å håndtere normalt påslipp.

 Juster pumpe til ønsket pumperate, maks. 5 m³

/time

 Start utpumping dersom kommunen kan håndtere

påslippet

Vannmengde > 10 m

³

/time

 Utpumping stoppes

 Sjekk kalibrering av vannmengdemåler.

problemer og om kommunen er i stand til å håndtere normalt påslipp.

 Juster pumpe til ønsket pumperate, maks. 5 m³

/time

påslippet

pH Mindre og

kortvarige

fluktuasjoner (<0,5 pH-enheter, maksimalt 15 minutter)

problemer og om kommunen er i stand til å håndtere normalt påslipp.

 Sjekk kalibrering av pH-meter

 Finn årsak til overutslipp

 Iverksett tiltak mot overutslipp

påslippet

 Iverksett økt overvåking av pH inntil verdiene har

stabilisert seg innenfor utslippskravene.

(40)

pH Avvik >0,5 pH- enheter eller

fluktuasjoner lengre enn 15 minutter

 Utpumping stoppes

problemer og om kommunen er i stand til å håndtere normalt påslipp.

 Sjekk kalibrering av pH-meter

 Iverksett tiltak mot overutslipp

påslippet

 Iverksett økt overvåking av pH inntil verdiene har

stabilisert seg innenfor utslippskravene.

Olje eller TOC

>20 mg/l

> 750 mg/l som C

 Stopp utpumping

 Varsle fylkesmannen og kommunen

 Iverksett tiltak mot utslipp

påslippet, og utslippet kan skje ihht kravene i tillatelsen.

 Ta prøver av utslippet med hyppige intervaller inntil en

har sikkerhet for at utslippene ligger innenfor kravene i tillatelsen.

Journalføring

Alle analyseresultater fra renseanlegg skal loggføres i prøvejournalen. Avleste vannmengder journalføres i Prosessjournal Vannrenseanlegg.

Rapportering av analyseresultatene

Analyselaboratoriet skal sende en rapport etter hver måling som er foretatt.

For hver måling skal rapportene inneholde en usikkerhetsvurdering. Kopi av rapporten skal sendes til HMSK-ressurs. Resultatene skal vurderes opp mot grenseverdiene angitt i måleprogrammet og i tillatelsen.

Resultatene fra renseanlegget skal rapporteres inn som en del av egenrapporteringen til forurensningsmyndighetene via www.altinn.no innen 1. mars hvert år.

Revidering av måleprogrammet

Revidering av måleprogrammet skal gjøres ved behov.

Referanser

NS-ISO-5667-10: 2001 Veiledning i prøvetaking

TA 2229-2007 Klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment Prosedyre for drift av interne oljeutskillere

Prøvejournal – NGI Fagerstrand Prosessjournal Vannrenseanlegg Tillatelse fra Klif, datert desember 2009

Tidsbegrenset tillatelse fra Klif, datert februar 2013

Forurensningsforskriftens § 15.

(41)

Våre verdier

Integritet

Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner.

Fremragenhet

Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger.

Samarbeid

Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder.

Omsorg

Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider.

Eierskap

Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.

Caption Text