Innholdsfortegnelse
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Verlebukta ... 3
2 Kontaktopplysninger ... 5
3 Beskrivelse av tiltaket ... 6
3.1 Det ferdige anlegget ... 6
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A) ... 7
3.3 Anleggsperiodens varighet ... 11
3.4 Anleggsvann ... 11
3.4.1 Kransen med miljøkulvert ... 11
3.4.2 Moss stasjon, plattformområdet og dagsone frem til påhugg Carlbergtunnelen ... 12
3.4.3 Carlbergtunnelen ... 12
3.5 Utslippsvannets kvalitet ... 13
3.5.1 Suspendert stoff ... 13
3.5.2 Nitrogen ... 14
3.5.3 pH ... 14
3.5.4 Metaller og organiske komponenter ... 14
3.5.5 Tunnelvann – krom VI ... 15
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet ... 16
4 Beskrivelse av resipienten ... 16
4.1 Dybdeforhold ... 17
4.2 Strømningsforhold ... 18
4.3 Miljøstatus ... 20
4.3.1 Vannkvalitet ... 20
4.3.2 Sedimentkjemi ... 25
4.3.3 Bløtbunnsfauna ... 26
4.3.4 Naturtyper og artsforekomster ... 28
4.4 Brukerinteresser ... 33
4.5 Andre forhold som kan påvirke resipientens tilstand ... 35
4.5.1 Båttrafikk ... 35
4.5.2 Tilførselselver ... 35
4.5.3 Moss havn – Tildekking av forurenset sjøbunn i Verlebukta ... 36
4.5.4 Kystverket – Innseiling Moss havn ... 36
4.5.5 Andre utslipp i området ... 36
5 Konsekvenser av utslipp ... 38
5.1 Utslippets innlagring, fortynning og innblanding ... 38
5.1.1 Innlagring ... 38
5.1.2 Fortynning og innblanding ... 41
5.2 Konsekvenser ... 43
5.2.1 Vannkvalitet ... 43
5.2.2 Sedimentkjemi ... 45
5.2.3 Bløtbunnsfauna på dypt vann ... 46
5.2.4 Naturtyper og artsforekomster ... 46
5.2.5 Brukerinteresser ... 47
6 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann ... 48
7 Kost-nytte vurdering av rensekrav ... 49
8 Krav til rensing av anleggsvann og beredskapsplan ... 50
9 Kontroll, overvåking og rapportering ... 50
10 Referanser ... 51
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Verlebukta
I forbindelse med totalentreprisen for underbygningsarbeider for Bane NORs prosjekt Nytt
dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad (heretter kalt SMS 2A eller hovedentreprisen) søkes det om tillatelse til utslipp av anleggsvann til Verlebukta.
Anleggsvann vil genereres fra gravegrop ved Kransen og Moss stasjon og fra tunneldriving fra Kleberget til Carlberget (Carlbergtunnelen). Det vil også kunne komme noe vann fra driving av Mossetunnelen. Anleggsvannet fra gravegrop vil kunne være forurenset av partikler, metaller og organiske miljøgifter, fra forurenset grunn i gropa. Vannet vil gå via renseanlegg, hvor en stor andel partikler, metaller og organiske miljøgifter fjernes. Vann fra tunneldriving vil først og fremst
inneholde partikler, samt nitrogen fra udetonert sprengstoff. Uhell/lekkasjer fra anleggsmaskiner kan også medføre utslipp av olje.
Det søkes om ett utslippspunkt for anleggsvann til Verlebukta på 20 m dyp, sør for Moss havn.
For å vurdere konsekvensen av utslippene har det blitt utført resipientundersøkelser i Verlebukta for å dokumentere dagens tilstand for bløtbunnsfauna, miljøgifter i sediment, ålegrasforekomster, hydrografi og turbiditet (jf. temanotatene nevnt nedenfor). Basert på beregnede utslippsmengder og erfaringsbaserte konsentrasjoner av suspendert stoff, nitrogen, metaller og organiske miljøgifter er det utført simuleringer av utslippenes innlagring, fortynning og innblanding i resipienten.
En samlet vurdering viser at det er liten sannsynlighet for at utslippene gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten. Utslippene vil øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i innblandingssonen nær utslippet. Konsentrasjon av suspendert stoff vil raskt fortynnes, og bare noen få meter fra utslippet vil konsentrasjonen være lavere enn grenseverdier for negative effekter.
Nitrogenkonsentrasjonen vil også fortynnes raskt, men i episoder med høye utslippsvolumer og høye nitrogenkonsentrasjoner kan det ikke utelukkes at vannkvaliteten forringes over et større areal.
Utslippet er lagt til 20 m vanndyp, og simuleringen viser at utslippet innlagres mellom 5 og 18 m vanndyp. Vannkvaliteten i overflatelaget, de øvre 5 m hvor den biologiske produksjonen er størst, vil følgelig ikke påvirkes. Utslippet av metaller vil raskt fortynnes og ikke redusere vannkvaliteten utenfor innblandingssonen på ca. 50 m. Innblandingssonen til benso(a)pyren blir noe større, ca. 200 m.
Anleggsvannet skal kontrolleres før utslipp til sjø og resipienten skal overvåkes under tiltaket. Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, olje, pH, metaller og organiske miljøgifter, som tabellen under viser. Beregnet totalt utslipp er basert på et totalt utslipp av anleggsvann på 452.000 m3, hvor konsentrasjonene av de ulike stoffene er antatt å ha en konsentrasjon lik grenseverdiene.
Grenseverdi Beregnet totalt utslipp Komponent Benevning Konsentrasjon Benevning Maks
Suspendert stoff mg/l 400 tonn 181
Olje mg/l 20 tonn 9
pH 6-9
Grenseverdi Beregnet totalt utslipp Komponent Benevning Konsentrasjon Benevning Maks
Arsen µg/l 8,5 kg 3,8
Bly µg/l 14 kg 6,3
Kadmium µg/l 0,45 kg 0,2
Kobber µg/l 5,2 kg 2,4
Krom µg/l 36 kg 16,3
Kvikksølv µg/l 0,07 kg 0,03
Nikkel µg/l 34 kg 15
Sink µg/l 60 kg 27
Naftalen µg/l 20 g 9040
Acenaftylen µg/l 1,3 g 588
Acenaften µg/l 3,8 g 1718
Fluoren µg/l 1,5 g 678
Fenantren µg/l 5,1 g 2305
Antracen µg/l 0,1 g 45
Fluoranten µg/l 0,063 g 28
Pyren µg/l 0,023 g 10
Benzo(a)antracen µg/l 0,012 g 5
Krysen µg/l 0,07 g 32
Benzo(b)fluoranten µg/l 0,017 g 8
Benzo(k)fluoranten µg/l 0,017 g 8
Benso(a)pyren µg/l 0,027 g 12
Indeno(1,2,3-cd)pyren µg/l 0,0027 g 1
Dibenzo(a,h)antracen µg/l 0,006 g 3
Benzo(ghi)perylen µg/l 0,00082 g 0,37
PCB 7 µg/l 2,40E-06 mg 1,08
For denne søknaden er det benyttet resultater fra følgende temanotater:
- M-Not-001-SMS 2A - Temanotat bløtbunnsfauna - M-Not-002-SMS 2A - Temanotat ålegras
- M-Not-003-SMS 2A - Temanotat utslippsberegninger - M-Not-004-SMS 2A - Temanotat turbiditet
- M-Not-005-SMS 2A - Temanotat miljøgifter
- M-Not-006-SMS 2A - Temanotat vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder
- Not-002-20170317-Bane NOR-201600206-Temanotat - kartlegging av strømningsforhold Gjeldende lovverk
Følgende lovverk legges til grunn:
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.
Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann.
2 Kontaktopplysninger
Bane NOR
Utbyggingsprosjekter Øst
Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad
Besøksadresse: Værlesands Bakgate 3, 1531 Moss
Postadresse: Postadresse: Pb 4350, 2308 Hamar
Kontaktpersoner: Frank Kobbhaug og Ingunn H. Biørnstad
Telefon: Frank Kobbhaug 975 70 765,
Ingunn Biørnstad 920 96 988 E-post:
Frank.kobbhaug@banenor.no ingunn.helen.biornstad@banenor.no
3 Beskrivelse av tiltaket
Intercity-utbyggingen er Bane NORs store satsing på en jernbaneløsning som knytter byene på Østlandet tettere sammen og som vil gjøre det enklere å pendle mellom dem. Jernbanen skal bygges ut i et triangel fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer.
Prosjektet ‘Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad’ (SMS) er en del av Intercity-utbyggingen og er en av parsellene i lenken mot Halden (Østfoldbanens vestre linje). På strekningen skal det etableres nytt dobbeltspor som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss. Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og etableres med fire spor samt avgreining til havnespor for Moss havn.
Denne søknaden gjelder utslipp av anleggsvann til Verlebukta for arbeider som gjennomføres i hovedentreprisen (SMS 2A). Anleggsvann som genereres av arbeider med Mossetunnelen skal sannsynligvis slippes ut i Mossesundet. Anleggsvann som genereres av driving fra sørlig ende av Carlbergtunnelen skal sannsynligvis slippes til Gunnarsbybekken. Disse utslippene behandles i egne søknader. Områder som omfattes av de 3 søknadene er vist i Figur 1.
Totalentreprenøren kan selv velge hvordan arbeidene skal gjennomføres innenfor rammebetingelser gitt av myndigheter og byggherren. I det følgende er det beskrevet sannsynlige/mulige områder, løsninger og fremgangsmåter for anleggsgjennomføring.
Tabell 1 gir en forklaring av ulike begrep som er benyttet i søknaden.
Tabell 1. Ordforklaring – anleggsbegrep.
Anleggsbegrep Forklaring
Anleggsvei Midlertidig vei som tilbakeføres (til det området var før, eller noe annet) Byggegrop Område som må graves ut i forbindelse med bygging
Dagsone Anleggsområde utenfor tunnelene
Driving av tunnel Boring/sprenging og utlasting av masser fra tunnel
Forskjæring ved påhugg Plan, vertikal flate sprengt ut i fjellet (ved tunnelmunninger) Kulvert Miljøtunnel=betongtunnel= nedgravd tunnel=løsmassetunnel Påhugg Tunnelåpning i fjellet, der hvor tunnelen starter
Rigg Område i anleggsfase for kontor, lagring, verksted, oppstillingsplass, sovebrakker etc.
Tverrslag Tunnel fra dagen for å komme til hovedtunnel
3.1 Det ferdige anlegget
Anlegget for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad omfatter nytt dobbeltspor, som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss sentrum (se Figur 1). Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og planlegges med fire spor, hvorav to vendespor, og fortsatt avgreining til havnespor.
SMS-strekningen er ca. 10,3 km lang, og består av tre dagsoner og to tunneler:
• Ca. 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta
• Mossetunnelen: ca. 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. ca. 420 meter miljøtunnel (ved Kransen)
• Nye Moss stasjon: ca. 800 meter langt stasjonsområde i dagen
• Carlbergtunnelen: ca. 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m miljøtunnel på Carlberg
• Ca. 3850 m dobbeltspor i dagen mot Såstad
Følgende kontrakter er planlagt for Sandbukta-Moss-Såstad (SMS) utbyggingen:
- SMS 2A Totalentreprise underbygning (Omfatter dels denne søknad) - SMS 2B Jernbaneteknikk Spor og KL
- SMS 2C Jernbaneteknikk Sterkstrøm og Tele - SMS 3 Totalentreprise Signalarbeider - SMS 5 Forberedende arbeider mot spor - SMS 6 Riving av boliger/eiendommer - SMS 7 Lokale støytiltak
- SMS 8 Setningsnivellement - SMS 9 Bygningsbesiktigelse
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A)
I forkant av oppstart på hovedentreprisen, blir forberedende arbeider (SMS 5 og SMS 6) skilt ut som egne entrepriser. Der skal det bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss Havn, flere hus skal rives, og en del forurensede masser skal fjernes. I Mosseskogen er deler av eksisterende turvei (som er gammel anleggsvei) utvidet for å fungere som ny anleggsvei. De forberedende arbeidene startet sensommer 2017, og planlegges ferdigstilt i løpet av 2019.
I hovedentreprisen underbygning (SMS 2A) skal det etableres to nye tunneler, Mossetunnelen og Carlbergtunnelen, samt bygges nye Moss stasjon. For Mossetunnelen skal det også etableres to tverrslagstunneler; et tverrslag til Verket og et tverrslag til Mossehallen, som også skal fungere som rømningstunneler. For Carlbergtunnelen skal det etableres ett tverrslag, som også skal fungere som rømningstunnel.
Anleggsgjennomføringen av tiltaket er utfordrende, spesielt i Moss sentrum. Tunnelarbeidene er også utfordrende, med relativt store tverrsnitt og høye krav til sprengningsnøyaktighet. For å skaffe fleksibilitet i gjennomføringen og redusere byggetiden, er det lagt opp til flere samtidige
angrepspunkter med tilhørende riggområder og anleggsatkomster.
Under hovedentreprisen er det en rekke aktiviteter som skal gjennomføres. Hovedpunkter med tanke på aktiviteter som kan gi forurensning og anleggsvann til Verlebukta, er som følger:
- Bygging av miljøkulvert i Moss sentrum ved Kransen - Spunting i Moss sentrum (ca. 950 m)
- Fjerning av forurensede masser i sentrum - Bygging av nye Moss stasjon
- Omlegging av vann- og avløpsrør - VA arbeider
- Kalk-sementstabilisering av grunn i Moss sentrum - Støping av fundamenter og pæling
- Fjerning av midlertidige spor på Moss havn - Driving av Carlbergtunnelen.
Anleggsområdet som vil generere vann med utslipp til Verlebukta er markert med stiplet linje i Figur 1, og vist i mer detalj i Figur 2.
Figur 1. Oversikt over det ferdige jernbaneanlegget Sandbukta – Moss – Såstad. Stiplede linjer viser hvilke områder som sorterer under de ulike utslippssøknadene for anleggsvann.
Figur 2. Detaljkart over anleggsområdet som kan generere anleggsvann med utslipp til Verlebukta.
3.3 Anleggsperiodens varighet
Byggefasen for hovedentreprisen er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart vinter/vår 2019, og ferdigstillelse i 2024/25. Carlbergtunnelen skal være ferdig utsprengt i 2023.
Det vil pågå jernbanetekniske arbeider i sportrasen i perioden 2023-2024.
3.4 Anleggsvann
Utslippet til Verlebukta vil bestå av regnvann fra dagsoner, innlekkasjevann fra berg og grunn, samt anleggsvann fra aktiviteter nevnt i kap. 3.2. Mengde vann som antas å slippes til Verlebukta er redegjort for og beregnet i M-Not-006-SMS 2A - Temanotat vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder.
Volumet av anleggsvann og utslippsgrensene blir bestemmende for renseanleggets dimensjonering.
Volumet av anleggsvann er forutsatt å være avhengig av følgende forhold:
• Anleggsarbeidenes vannforbruk: Boreriggene må tilføres vann for å kjøle utstyr og fjerne borkaks. Steinrøysa som genereres av sprengningen spyles, og berget vaskes før det påføres sprøytebetong.
• Mengde innlekket og påboret vann: Mengden innlekket vann avhenger av de geologiske forholdene i området. Mengden påboret vann er avhengig om det finnes vannførende sprekker i bergformasjonen. For å hindre store innlekkasjer skal det underveis utføres tettingsarbeider (injeksjon av sementbaserte tetningsmidler).
• Størrelsen på dagsonen som skal ha avrenning via renseanlegget: Anleggsområdets dagsone er spuntet slik at overflatevann fra omkringliggende terreng ledes utenom. Det er derfor kun nedbør som faller over anleggsområdet som må håndteres i renseanlegg. Mengden vann fra dagsonen er avhengig av nedbøren som faller i anleggsperioden.
Beregninger tilsier at anleggsvannet med utslipp til Verlebukta vil være 120 m3/time. Tunneldriving antas å gå over ca. 2,6 år. Totalt utslipp, inklusive nedbør er estimert til 452 000 m3 (M-Not-006-SMS 2A - Temanotat anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder) (
Tabell 2). Renseanlegget vil dimensjoneres slik at anleggsvannet blir håndtert i henhold til utslippskrav, herunder grenseverdier for utslipp.
Arbeidene som skal utføres og hvor vann genereres er omtalt i påfølgende avsnitt (3.4.1 til 3.4.3).
3.4.1 Kransen med miljøkulvert
Det antas at de siste ca. 20 m av Mossetunnelen mot sør vil bli utført fra byggegropa. Sprenging og forskjæring av berg utføres med borerigg og trykkluft. Anleggsvannet fra denne operasjonen vil sannsynligvis gå til Verlebukta. Øvrig vann fra Mossetunnelen vil ledes til Sandbukta. Det vil ikke ledes vann til Vansjø.
Fra utløpet av Mossetunnelen etableres en ca. 420 m lang miljøkulvert, fra Kransen til Moss stasjon.
Anleggsvannet herifra vil bestå av nedbør over byggegropa, samt innsig av vann via spunt, peler og stag. I perioden med grunnarbeider og byggearbeider vil det i tillegg være vannforbruk i forbindelse med rengjøring av utstyr, lensing av rørspunt, stålkjernepeler og annet. Vannmengdene fra disse arbeidene antas å være små. Arealet av byggegropa frem mot Moss stasjon, plattformområdet er antatt å være 50 000 m2.
Arbeidene i byggegrop for miljøkulverten omfatter omlegging av infrastruktur i bakken, graving og utkjøring av løsmasser, spunting med vanlig spunt og rørspunt, stagforankring av spunt,
kalksementstabilisering (KS) av bløte masser, for- og etterinjeksjon av berg ved eventuell innlekking av vann, sprengningsarbeider, sikring av bergskjæring, pelefundamentering, støping av kulvert, oppfylling over kulvert og tilbakeføring av område, ny Fjordveien.
3.4.2 Moss stasjon, plattformområdet og dagsone frem til påhugg Carlbergtunnelen Stasjonsområdet blir liggende i dagen over en strekning på ca. 755 m. Hovedkilden til vann vil være regnvann over byggegrop som er antatt å utgjøre ca. 50 000 m2. All graving i byggegrop vil foregå over kote 0, det antas derfor at innlekkasje av grunnvann ikke vil forekomme i vesentlig grad.
Arbeidene i plattformområdet omfatter graving og bortkjøring av forurensede masser, spunting, pælearbeider, grunnforsterkning med KS-peler, omlegging av VA bort fra Værlegata, bygging av ny adkomstvei for Rockwool, forskjæring ved påhugg Kleberget, betongarbeider med pæling for
konstruksjoner og komplettering ny jernbane. Vannforbruket ved disse arbeidene antas å være lite.
3.4.3 Carlbergtunnelen
Tunnelen er på ca. 2 350 m, med tverrslag og rømningsvei 900 m inn i tunnelen i sørgående retning.
Det blir opp til entreprenør å bestemme angrepspunkt og retningen på tunneldrivingen.
Sannsynligvis vil tunnelen drives fra både Kleberget og Carlberget på grunn av byggetid. I
foreliggende søknad antas det at tunnelen blir drevet fra påhugg Kleberget og sørover. Anleggsvann som brukes under driving av tunnelen fra Carlberg til tverrslaget antas ledet til området sør for Carlbergtunnelen. Etter gjennomslag til søndre del av tunnelen som drives fra Carlberg vil tunnelvannet fra denne delen også renne nordover mot stasjonsområdet. Det er antatt at anleggsvannet fra daganlegget ved Carlberg, som renner ned mot påhugget for hovedtunnelen, stoppes ved påhugget og pumpes til renseanlegg ved Carlberg. Det søkes om utslipp av sistnevnte vann til Gunnarsbybekken i en separat søknad. Vann som benyttes ved arbeidene i tunnelen etter gjennomslag antas ledet til utslipp i Verlebukta. Av hensyn til fremdriften anses det ikke som sannsynlig at Carlbergtunnelen kun vil drives fra enten Kleberget eller Carlberg.
Arbeidet med tunnelen omfatter sprenging, bergsikring og utlasting. Vann benyttes i forbindelse med boring og senere ved spyling av røysa etter sprenging før utlasting. Etter gjennomslag mellom de to tunnelinngangene, når sprengningsarbeidene er ferdig, vil det foregå spyling/vask av tidligere påført sprøytebetong for bergsikring. Deretter påføres sprøytebetong for avretting, før påføring av
membran. Vann fra tunnelarbeidet vil også inneholde innlekkasjevann fra og påtruffet vann i bergformasjonen.
Tabell 2. Beregnet mengde anleggsvann som genereres fra Kransen via dagsonen for nye Moss stasjon, og fra driving av Carlbergtunnelen, inklusive 25 % usikkerhetspåslag (M- Not-006-SMS 2A - Temanotat anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder og M-Not-003-SMS 2A - Temanotat utslippsberegninger).
Områder Anleggsvann (m3/time) Anleggsvann totalt (m3)
Kransen og dagsonen, anleggsvann 35,3
Moss stasjonsområde, nedbør dagsonen 18 58 914
Carlbergtunnelen, anleggsvann 66,5
Qdim 120 452 000
3.5 Utslippsvannets kvalitet
Anleggsområdets dagsone spuntes mot øst for å avskjære nedbør fra høyereliggende terreng (illustrert i Figur 3). Dette reduserer muligheten for utvasking og utlekking av metaller og organiske komponenter fra forurenset grunn i byggegropa. For å få et mål på hvor mye nedbør som kan spres til sjø via anleggsområdet er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig årsnedbør ved målestasjonen ved Moss brannstasjon (eKlima) (jf. M-Not-003-SMS 2A – Temanotat Utslippsberegninger) og arealet av dagsonen.
Ved tunneldriving vil det benyttes vann ved boring, injeksjonsarbeider, spyling av utsprengt berg og rengjøring av utstyr. I tillegg vil det være innlekkasje av vann fra fjellformasjonen. Driftsvannet og det produserte vannet kan bli forurenset av suspendert stoff, nitrogen fra udetonert sprengstoff, og olje fra anleggsmaskiner.
Alt vann som genereres under arbeidene skal renses i renseanlegg før det kan slippes til resipient eller gjenbrukes. De mest aktuelle forurensningsparameterne er:
- suspendert stoff
- nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff - høy pH
- hydrokarboner
- metaller (først og fremst Zn og Cu)
- organiske miljøgifter (først og fremst PAH)
Renseanleggets rensegrad må dimensjoneres etter utslippskravene som settes.
3.5.1 Suspendert stoff
Vannkvaliteten vil kunne variere i perioden anleggsarbeidene pågår. Arbeider som boring og sprengning, og finstoff i steinmasser/kjørelag kan periodevis tilføre anleggsvannet store mengder suspendert stoff.
3.5.2 Nitrogen
Ved sprengning vil vann som kommer i kontakt med tunnelmassene kunne forurenses av nitrogen fra uomsatt sprengstoff. Mengden uomsatt sprengstoff er blant annet avhengig av lokale bergforhold, feil på tennere og metode for lading. Ved å benytte gode rutiner kan man redusere mengden uomsatt sprengstoff og dermed også nitrogeninnholdet i anleggsvannet.
I følge rapport fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (2009) kan man forvente at mellom 7 til 15 % av nitrogenforbindelsene forblir uomsatt etter sprengning. Nitrogenforbindelsene består normalt av like deler nitrat- og ammoniumforbindelser. Rapporten oppgir at ca. 50 % av nitrogenet kan følge tunnelvannet til resipienten. Erfaringer og teoretiske beregninger tilsier imidlertid at kun 2- 5 % av det totale nitrogenet følger tunnelvannet ut i resipient. I SMS-prosjektet vil store deler av tunnelene drives med fall innover i tunnelene, og tunnelvannet må pumpes ut til renseanlegget.
Denne metoden gjør det mulig å kontrollere utslippet før det går til resipient. Konsentrasjonen av nitrogen i vannet vil variere med vannmengden (innlekket vann) og erfaring tilsier at
konsentrasjonen vil være ca. omvendt proporsjonal med vannvolumet.
I temanotat M-Not-006-SMS 2A Anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder er volumet av fast fjell som skal sprenges beregnet til 244 810 m3 (Tabell 3). Det er anslått at 4 400 kg nitrogen slippes til Verlebukta fra disse arbeidene. Totalt vannvolum er anslått til 452 000 m3 (
Tabell 2).
Tabell 3. Totalt sprengningsvolum for anlegget som vil ha avrenning til Verlebukta (M-Not-006—SMS 2A - Temanotat anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder).
3.5.3 pH
Ved sprengning av tunnel kan det være behov for å benytte alkalisk sprøytebetong for tetting av eventuelle lekkasjer eller ivaretakelse av tettekrav. Slike produkter kan øke pH i anleggsvannet, som dermed kan medføre at deler av ammoniumet omdannes til giftig ammoniakk. Store variasjoner i pH kan også ha negativ påvirkning på vannlevende organismer.
3.5.4 Metaller og organiske komponenter
Nedbør som faller ned over byggegropa vil komme i kontakt med løsmassene i gropa. Det er i liten grad påvist forurensning i grunnen i området ved Kransen (kun i to punkter, Figur 3). I området ved nye Moss stasjon og sørover mot Kleberget er det derimot påvist forurensning i tilnærmet alle
undersøkte punkter (SMS 5_Forurenset grunn risikoanalyse). Vann som kommer i kontakt med disse massene kan bli forurenset av metaller, organiske miljøgifter og hydrokarboner. Hvor mye
forurensning som kan spres til gropvann på denne måten er avhengig av nedbørintensiteten. Gode rutiner for anleggsarbeidene kan minske søl av olje, diesel og andre kjemikalier.
Figur 3. Illustrasjon av prøvepunkter (fargede sylindere) for analyser av forurenset grunn ved Kransen (området for miljøkulverten) (øvre figur) og Moss stasjon (nedre figur). Sylindrene angir vertikalprofiler av grunnen i prøvepunktene, hvor fargene angir høyeste tilstandsklasse registrert i prøven (uavhengig av stoff) i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Mosegrønn profil illustrerer spunten i området.
3.5.5 Tunnelvann – krom VI
De siste par årene er det blitt kjent at seksverdig krom kan være en problemstilling i forbindelse tunnelvann. Kilden antas å kunne være vann i kontakt med fersk betong, og eventuelt slitasje fra
slitedeler ved bruk av tunnelboremaskin (TBM). Det foreligger lite dokumentasjon offentlig
tilgjengelig når det gjelder innhold av seksverdig krom fra tunneldrivevann i norske prosjekter, men rapporterte konsentrasjoner varierer normalt i intervallet 0 – 150 µg Cr(VI)/L.
Problemstillingen er belyst i fagnotat Not_013_20180914_Bane NOR_201802800 - Temanotat - Krom 6, og det henvises til dette for utfyllende diskusjon av temaet.
Det anses at tilgjengelig dokumentasjon og erfaringer ikke er tilstrekkelig for å kunne sette "riktige"
grenseverdier for utslipp av Cr(VI) fra drivingen av Mosse- og Carlbergtunnelen. Det foreslås derfor at det ikke settes noen absolutte grenseverdier for Cr(VI) i anleggsvannet, men at det settes opp et kartleggingsprogram for å undersøke kilder og mengder av Cr(III) og Cr(VI), samt at det gjøres testforsøk for å finne egnede rensemetoder som kan benyttes ved behov. Samtidig bør det være en tett oppfølging av utslippene og resipientene for å kontrollere eventuelle påvirkninger. Dette vil kunne gi supplerende informasjon om behovet for rensing, hvilke konsentrasjoner det er mulig å oppnå i renset vann (grenseverdier), samt forslag til hvordan renseprosessen kan forbedres.
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet
Anleggsvannet må renses for å overholde utslippsgrenser. Renseanlegget skal prosjekteres av entreprenøren, og dimensjoneres slik at utslippskravene kan overholdes. Aktuelle metoder kan være ulike containerløsninger for sedimentering, pH-justering, hydrosyklon, sand-/kullfilter og tilsetning av fellingskjemikalier.
4 Beskrivelse av resipienten
Resipient for omsøkt anleggsvann fra arbeidene med SMS 2A, er Verlebukta sør for Moss havn.
Verlebukta tilhører vannforekomst Midtre Oslofjord-Øst (vann-nett.no) i vannregion Glomma (Figur 4).
Figur 4: Anleggsvann fra arbeidene med SMS 2A planlegges sluppet til Verlebukta sør for Moss havn, som tilhører vannforekomst Midtre Oslofjord Øst avmerket som grønt felt i kartet til venstre. Moss havn er markert med rød sirkel i kartet til høyre.
I følge vann-nett er vannforekomsten definert til vanntypen «moderat eksponert kyst med
permanent lagdeling, svak strømhastighet (<1 knop) og lang oppholdstid bunnvann (måneder/år)».
I nord er Verlebukta tilknyttet Mossesundet (vannforekomst Mossesundet indre) via Kanalen mellom Jeløya og fastlandet. Avhengig av tidevannet endres strømretningen i Kanalen fra sydlig retning ved høyvann og synkende tidevann, til nordlig retning ved lavvann og økende tidevann. Utslipp til Verlebukta kan følgelig også påvirke vannkvaliteten i Mossesundet og visa versa.
I forbindelse med utslippssøknaden er det under gjort en nærmere kartlegging av de fysiske forhold i resipienten basert på tilgjengelig litteratur, kartdatabaser og egne feltmålinger utført av Rambøll Sweco vinteren 2017. Kartleggingen presentert her fokuserer i hovedsak på forholdene i Verlebukta.
For informasjon om Mossesundet vises det til utslippssøknad for Mossesundet (201609889 Utslippssøknad for anleggsvann til Mossesundet).
4.1 Dybdeforhold
De indre delene av Verlebukta og langs Jeløyas østside er vanndypet fra 10 m og grunnere, 10 m vanndyp nås i en avstand av ca. 350 m fra Jeløya (Figur 5). De dypeste områdene finnes langs fastlandets vestside, her nås 15 m vanndyp i en avstand av mindre enn 100 m fra land. Dybden utenfor kaiene til Moss havn er ca. 10 m, 15 m vanndyp nås ved den sørligste enden av kaiene, og 20 m dyp nås på høyde med Kleberget. Sør for Espenesgrunnen øker dybden til 30 m og bunnen skrår videre vestover til mer enn 100 m dyp, sør og vest for Jeløya. Det er ingen terskler mellom Moss Havn og åpen fjord.
Det planlagte utslippspunktet er sør for Moss havn hvor vanndypet er ca. 20 m. I en avstand av 500 m fra utslippspunktet i sørlig retning øker dybden til 30 m, og øker videre sørover til åpen fjord (Figur 5).
Figur 5: Dybdekart over Verlebukta med Moss Havn.
4.2 Strømningsforhold
Moss havn ligger på østsiden av Verlebukta på fastlandssiden, skjermet mot Ytre Oslofjord av Jeløya i vest. Mossekanalen, en 30 meter bred og 4-5 m dyp kanal, ligger like nord for havna og forbinder Verlebukta med Mossesundet. Hjelmervik et al., (2014) har modellert strømforholdene i Verlebukta ved bruk av ved modellen FVCOM (Finite-Volume Community Ocean Model). Modelleringen viste at strømhastighet og -retninger i Verlebukta er drevet av tidevannet. I tillegg påvirkes
strømningsforholdene av vind, topografi, atmosfæretrykk og ferskvannstilførsler. Verlebukta er
Jeløya
Moss Havn
påvirket av ferskvannføring fra Drammensfjorden og fra Mosseelva, som renner sørover gjennom Mossekanalen ved høyvann og synkende tidevann. Ved lavvann og stigende tidevann går strømmen i kanalen nordover (Hjelmervik et. al, 2014).
I forbindelse med SMS-prosjektet ble det gjennomført strømmålinger ved to punkter ved
containerhavna innerst i Moss havn i januar 2017 (Figur 6). Resultatene fra disse undersøkelsene er oppsummert i Not-002-20170317-Bane NOR-201600206-Temanotat - kartlegging av
strømningsforhold. Målingene viste gjennomsnittlige hastigheter fra 0,05-0,07 m/s ved VB1 ytterst i containerhavna, og noe lavere, 0,04 m/s i VB2 innerst i containerhavna. Ved VB1 viser målingene noe høyere gjennomsnittshastighet i overflaten enn i dypere vannmasser. Strømretningen varierer i tid og rom, men dominerende strømretning synes å være mot nord i alle vanndybder.
Figur 6: Posisjon for strømmålere (gule punkter) benyttet ved kartleggingsarbeidet i januar 2017.
4.3 Miljøstatus
4.3.1 Vannkvalitet
I vann-nett er vannforekomst Midtre Oslofjord-Øst registrert med god økologisk tilstand.
Pålitelighetsgraden av klassifiseringen er angitt til lav. Kjemisk tilstand er udefinert.
Jeløya
Moss Havn
VB 1
VB 2
For å kartlegge dagens miljøtilstand nærmere utførte Rambøll-Sweco vannprøvetaking ved fire ulike stasjoner i Verlebukta (Figur 10) våren 2016. Prøver ble tatt over og under sprangsjiktet ved hver stasjon. Resultatene viste lave konsentrasjoner (tilsvarende svært god tilstand) av de fleste
undersøkte parametere, men noe forhøyede konsentrasjoner (moderat tilstand) av arsen og kobber ved flere av stasjonene (201600206 Utslippssøknad Verlebukta). Det ble ikke funnet store forskjeller i konsentrasjoner over og under sprangsjiktet ved de undersøkte prøvepunktene. Vannprøver gir et øyeblikksbilde av vannkvaliteten i et område. Det er derfor nødvendig med gjentatt prøvetaking over en lengre periode for å fastslå tilstanden. Det er ingen kjente utslipp av kobber i området, men urbane områder med biltrafikk og avrenning fra bebyggelse, samt stor båttrafikk (kobberholdig bunnstoff), kan være diffuse kilder til kobber og tidvis gi forhøyede konsentrasjoner i det marine miljø. Vannmassene hadde lav turbiditet (FTU ≤1,1), lavt innhold av suspendert stoff (≤5,9 mg/l) og en pH på 8,1. Mer detaljert beskrivelse av de utførte undersøkelsene er gitt i M-Not-004-SMS 2A - Temanotat Turbiditet.
I tillegg til disse undersøkelsene, finnes det turbiditetsdata fra Verlebukta fra overvåking i forbindelse med forberedende arbeider SMS 5. Overvåkingen har vist at turbiditeten for det meste er lavere enn 5 NTU ved 1,5 m vanndyp 100 m unna utslippet av anleggsvann, mens den for det meste er lavere enn 10 NTU i 3,5 m vanndyp på samme stasjon (Figur 7 og Figur 8). Det samme viste seg å være tilfelle på referansestasjonen 800 m unna utslippspunktet (Figur 9).
Målinger av turbiditet er i tillegg utført i forbindelse med tildekking av sjøbunnen med sprengstein i Moss havn (ytterligere beskrevet i kap 4.5.3). I forkant av disse arbeidene ble det samlet
bakgrunnsdata for turbiditet over perioden november-desember 2015 (se Figur 10 for plassering av målestasjoner). Målingene viste generelt lav turbiditet (1-3 FNU) ved målestasjonene. I korte
perioder ble det imidlertid målt en betydelig økning i turbiditet ved stasjonene (opp mot 30 FNU ved målestasjonene VBT1-VBT3, og opp mot 100 FNU ved VBT4 innerst i containerhavna). Noen av de høyeste observerte turbiditetsverdiene sammenfalt med perioder med høy vindstyrke. Det var imidlertid ikke alle perioder med sterk vind som førte til forhøyede turbiditetsverdier, og det kan antas at vindretning også vil påvirke hvordan bølgeforholdene og dermed partikkeloppvirvlingen til vannmassene blir. Målingene antydet videre at grunne områder vil være mer utsatt for bølgeerosjon og dermed økt partikkeloppvirvling enn områder med større dyp.
I 2017 ble det utført målinger av turbiditet vertikalt i vannsøylen i forbindelse med avgang av Bastøyfergene (M-Not-004-SMS 2A - Temanotat turbiditet) for å avklare om fergetrafikken kan være årsak til oppvirvling og høy turbiditet i vannmassene. Målingene tyder på at fergene som trafikkerer Mossesundet i liten grad virvler opp bunnsedimentene langs kaiene. Fergetrafikken synes derfor mindre viktig for den naturlige variasjonen i turbiditet sammenlignet med vindstyrke. Årsaken til at det virvles opp lite sediment langs kaiene, kan forklare av at det er lagt ut betongmatter ved kaiene med mål om å redusere oppvirvling av sediment. I tillegg kan man anta at lett eroderbart sediment allerede er erodert vekk langs hovedrutene for skipsanløp og ankomst. Dette er i overensstemmelse med observasjoner av grovt og til dels svært kompakt bunnsediment sør for førligste kai (jfr. M-Not- 005-SMS 2A Temanotat - Miljøgifter).
Vanndyp 1,5 m
Vanndyp 3,5 m
Figur 7. Overvåking av turbiditet i ulike vanndyp 100 m unna utslippspunktet for anleggsvann i Verlebukta i oktober 2017 i forbindelse med arbeidene med SMS 5.
Vanndyp 2,5 m
Vanndyp 5,0 m
Figur 8. Overvåking av turbiditet i ulike vanndyp 100 m unna utslippspunktet for anleggsvann i Verlebukta i november 2017 til mars 2018 i forbindelse med arbeidene med SMS 5.
Vanndyp 1,0 m
Vanndyp 10,0 m
Vanndyp 20,0 m
Figur 9. Overvåking av turbiditet i ulike vanndyp på referansestasjonen 800 m unna utslippspunktet for anleggsvann i Verlebukta under arbeidene med SMS 5.
Figur 10: Kartet til venstre viser prøvetakingspunkt for analyser av vannkjemi på fire stasjoner i Verlebukta våren 2016.
Kartet til høyre viser plassering av faste stasjoner for turbiditetsmålinger i Verlebukta i perioden 9.11 – 16.12.2015 (VB-T- 1, 2, 3), og perioden 23.1-18.2.2017 (VB-T-4).
4.3.2 Sedimentkjemi
For å kartlegge miljøtilstanden i bunnsedimentene før anleggsstart ble det tatt prøver av bunnsedimentene i Verlebukta i 2017, både av de øvre 0-10 cm (for vurderinger i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2016 Veileder for risikovurdering av forurenset sediment), og de øvre 0-1 cm (for lettere å kunne spore mulig påvirkning fra antatte utslipp) (Figur 12).
Detaljinformasjon om undersøkelsene finnes i M-Not-005-SMS 2A - Temanotat Miljøgifter.
Stasjonene ble plassert i en gradient fra innerst til ytterst i Verlebukta, med økende vanndyp. Ytre stasjon antas å være plassert såpass langt unna et kommende utslipp at en kan anta at stasjonen ikke påvirkes av utslippet.
Konsentrasjonen av metaller var lav i overflatesedimentene, og klassifiseres i tilstandsklasse I og II (Figur 11). Sedimentene var forurenset av PAH, hvor det ble påvist en eller flere PAH-forbindelser i hver prøve som tilsvarer tilstandsklasse III, IV eller V. Konsentrasjonen av PAH16 var derimot lavere, tilsvarende tilstandsklasse II i alle prøver med unntak av stasjon V6 hvor konsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse V. Konsentrasjonen av TBT tilsvarte tilstandsklasse III og IV, mens PCB forekom i lave konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II. Overflatesedimentet (0-1 cm) viste generelt lavere konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter enn sedimentene i dypere lag (0-10 cm). Dette
indikerer at utslipp til Verlebukta i nyere tid har lavere innhold av miljøgifter, sammenlignet med tidligere.
Figur 11: Kart over stasjoner for innsamling av sedimentprøver i Verlebukta. Fargene indikerer de dårligste registrerte tilstandsklassene i overflatesedimentene (0-10 cm) for henholdsvis metaller, PAH (høyeste enkeltforbindelse), PAH16, TBT og PCB. Fargekoder: blå-tilstandsklasse I, grønn-tilstandsklasse II, gul-tilstandsklasse III, oransje-tilstandsklasse IV, rød-tilstandsklasse V. På stasjon V-7 ble det ikke registrert TBT over deteksjonsgrensen. Derfor er den stasjonen markert med et kryss på grå bakgrunn. Røde sirkler viser utslippspunkt for anleggsvann i forberedende arbeider (SMS 5). Kun det sørligste punktet ble benyttet.
4.3.3 Bløtbunnsfauna
Partikler i vann fra anlegget kan medføre negative effekter på resipienten i form av nedslamming av bløtbunnsområder og bunnlevende organismer. Bunnfauna som lever i sedimentene (infauna) er mer utsatt enn de som lever oppå sedimentene (epifauna).
Det er utført prøvetaking av bunnfauna på 7 stasjoner i Verlebukta. Stasjonene V-1, V-2, V-3, V-4, V- 5 ble prøvetatt i januar 2017, mens V-6 og V-7 ble prøvetatt 30. november og 1. desember 2017 (Figur 11). Flere indeksverdier for bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta klassifiserer til moderat tilstand, dette gjelder i hovedsak indekser som beskriver artsmangfold. Det er spesielt stasjon V4 som har færre arter enn forventet. Det registreres også individer av arter som regnes som indikator på
organisk belastning. Stasjonene i Verlebukta ligger relativt grunt noe som kan føre til et høyere stress på faunaen sammenlignet med fauna fra dypere områder (som i Mossesundet). Undersøkelsene konkluderer med at tilstanden til bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta er god før anleggsstart til Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad» (M-Not-001-SMS 2A - Temanotat bløtbunnsfauna).
Konsentrasjonen av TOC i sedimentene i Verlebukta ligger mellom 0,4 og 2,1 %. Andelen sand, grus og stein i sedimentet varierer mellom 27,5 og 93,6 %, mens andelen silt varierer mellom 6 og 80,6 % Andelen leire varierer mellom 0,4 og 5,9 %. Sedimentet er grovest ved stasjon V-3.
Figur 12. Stasjoner for prøvetaking av bløtbunnsfauna og sedimentkjemi i Verlebukta (stasjon V1-V5 ble prøvetatt i januar 2017, stasjon V6 og V7 ble prøvetatt 30 november og 1 desember 2017).
4.3.4 Naturtyper og artsforekomster
I Miljødirektoratets Naturbase (kart.naturbase.no) er det registrert flere områder med naturverdier i Verlebukta (se Figur 13). Forekomstene er oppsummert i Tabell 4 og beskrevet nærmere i avsnittene under.
Figur 13: Viktige naturtyper i Verlebukta (kart.naturbase.no). Grønne skraverte områder i sjø er ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen.
Tabell 4: Oversikt over registrerte naturtyper i Verlebukta og innerste deler av Mossesundet
Naturtype Vannforekomst Registrerte forekomster* Status/verdi Bløtbunns-
område
Verlebukta, Midtre Oslofjord-Øst
Reiertangen BN00080728 A
Reierbukta BN00072293 A
Vårlistranda BN00080727 C
Sjøgata BN00080726 C
Mossesundet indre
Kjellandsvikbukta BN00080724 B Ålegraseng Verlebukta, Midtre
Oslofjord-Øst
Søly BN00058896 A
Reierbukta BN00058894 og
BN00058893
A Verlebukta øst 1 BN00072226 C Verlebukta øst 2 BN00072225 C Verlebukta øst 3 BN00072224 C Verlebukta øst 4 BN00072223 C Mossesundet
indre
Rossnesstranda BN00072230 A
Rossnestangen BN00072231 A
Strandeng og
strandsump
Moss stasjon, stranda sør for
BN00014506 C
*navn på forekomst tilsvarer registreringsnavn i Miljødirektoratets Naturbase (kart.naturbase.no)
4.3.4.1 Bløtbunnsområder i strandsonen
Langs vestsida av Verlebukta er det bløtbunnsområder i strandsonen verdisatt som viktige (Reiertangen 94 daa, Reierbukta 270 daa) og lokalt viktige (Vårlistranda 17 daa og Sjøgata 15 daa) forekomster. Områdene er avmerket med rød skravering i Figur 13.
Det er ikke registrert viktige bløtbunnsområder i Mossesundet i umiddelbar nærhet til Kanalen. Den nærmeste forekomsten av bløtbunnsområder finnes ved Kjellandsvikbukta (151 daa, verdisatt som viktig) på vestsiden av Mossesundet ca. 800 meter i luftlinje fra Kanalen.
4.3.4.2 Ålegrassamfunn
Forekomst, utbredelse og tilstanden til ålegrassamfunn i resipienten er redegjort for i M-Not-002- SMS 2A – Temanotat Ålegras.
Det er påvist forekomster av ålegras (Zosteria marina) både på østsida og vestsida av Verlebukta (grønn skravering i Figur 13 og Figur 14). På grunn av økosystemtjenestene som er forbundet med ålegrasenger, har habitatet høy forvaltningsmessig verdi.
Ålegrassamfunnene i Verlebukta er beskrevet i Naturbase.no. Informasjonen er basert på
undersøkelser utført i 2009. Forekomstene langs vestsida av Verlebukta er store (hhv.44 og 55 daa) og er derfor verdisatt som svært viktige. Langs østsida av Verlebukta er det registrert flekkvise mindre forekomster med en utstrekning på mellom 0,5 til 2,3 daa. Disse er verdisatt som lokalt viktige forekomster.
De tre nordligste forekomstene ble undersøkt og klassifisert i 2017 som del av forberedende arbeider til SMS-prosjekt (Tabell 5), mens de tre sørligste vil bli undersøkt og klassifisert sommeren 2018. En beskrivelse og verdisetting av engene er vist i Tabell 6, gjengitt fra Naturbase.no.
Kartleggingen utført i 2017 utviste at av ålegrasforekomstene har tilsvarende, eller noe mindre utbredelse i dag enn i 2009. Forekomsten Verlebukta øst 1 (BN00072226) var imidlertid noe større i 2017 enn registrert i 2009.
Figur 14. Ålegrasforekomster i Verlebukta registrert i Naturbase (grønt omriss). De tre sørligste forekomstene skal kartlegges i sommeren 2018, mens øvrige forekomster ble kartlagt i 2009/2010.
Tabell 5. ID-nummer, beregnet EQR-verdi og økologisk tilstand til de undersøkte ålegrasforekomstene i Verlebukta.
Klassifiseringen er basert på forslag til grenseverdier gitt i veileder 02:2013 rev. 2015 (tabell hentet fra M-Not-002-SMS 2A – Temanotat Ålegras). Tabellen viser også forekomster av ålegras fra supplerende kartlegging. Disse forekomstene skal økologisk tilstandsklassifiseres sommeren 2018.
Resipient ID EQR-verdi/Økologisk tilstandsklasse
Verlebukta
BN00058896 0,57 – Dårlig BN00072226 0,77 – God BN00072225 0,52 – Dårlig BN00072223 Utføres sommer 2018 BN00072224 Utføres sommer 2018 BN00057134 Utføres sommer 2018
Tabell 6. ID, beskrivelse og verdi til registrerte ålegrasforekomstene i Verlebukta. Informasjonen ble innhentet fra Naturbase.no. Forekomstene vil bli kartlagt og klassifisert sommeren 2018.
Verlebukta
BN00072224
En middels stor ålegrasforekomst med spredt vegetasjon av ålegras fra 1.5 til 2.5 m dyp på sand og steinete bunn. Arealet til ålegrasforekomsten er ca. 2,0 daa, noe som tilsier verdi C, lokalt viktig.
C - lokalt viktig
BN00072223
En middels stor ålegrasforekomst med spredt vegetasjon av ålegras fra 1.5 til 3 m dyp på sand og steinete bunn. Arealet til ålegrasforekomsten er ca.
1,7 daa, noe som tilsier verdi C, lokalt viktig.
C - lokalt viktig
BN00057134
Tett ålegrasforekomst med kraftige planter. Arealet til ålegrasforekomsten er ca. 3,4 daa, noe som tilsier verdi C, lokalt viktig.
C - lokalt viktig
4.3.4.3 Strandeng og strandsump
Like sør for Moss stasjon er det registrert en forekomst av strandeng og strandsump. Arealet av forekomsten er registrert til 7,1 daa og er verdisatt som lokalt viktig. Lokaliteten har imidlertid forekomster av den regionalt svartelista plantearten strandkarse (Lepidium latifolium).
4.3.4.4 Rødlistearter
I følge www.artsdatabanken.no er det registrert en rekke rødlistearter i Verlebukta (Figur 15).
Symbolene merket med + i Figur 15 kan representere flere ti-talls registreringer. Noen av
registreringene i sjø omfatter arter på land, og må ansees som feilregistreringer. Det er registrert 8 rødlistede fuglearter på sjøoverflaten siden 2008 i Verlebukta (
Tabell 7). Det er få eller ingen registreringer i nærheten av antatt utslippspunkt for anleggsvann.
Figur 15. Fargede symboler og symboler med +, viser registreringer av rødlistearter i Verlebukta siden 2008 (www.artsdatabanken.no). Antatt utslippspunkt for anleggsvann er markert med rød sirkel.
Tabell 7. Observasjoner av fuglearter i Verlebukta registrert på Norsk Rødliste. CR= kritisk truet, EN=sterkt truet, VU=sårbar, NT=nær truet. Data hentet fra Artsdatabanken.no.
Art Truet
Fiskekmåke Larus canus NT
Hettemåke Chroicocephalus ridibund. VU
Havhest Fulmarus glacialis EN
Ærfugl Somateria mollissima NT
Makrellterne Sterna hirundo EN
Sjøorre Melanitta fusca VU
Havelle Clangula hyemalis NT
Lomvi Uria aalge CR
4.4 Brukerinteresser
Områdene rundt Moss havn inneholder flere viktige friluftstilbud som badestrand, båthavn og parkområder (se Figur 16).
Langs vestsida av Verlebukta ligger flere friluftsområder tilrettelagt for bading, båtsport og
turmuligheter. Områdene er attraktive og anses som identitetsskapende for Moss by (Rambøll 2016).
Sjøbodentomta innenfor Vårlistranda er registrert som statlig sikret friluftsområde.
Sør for stasjonsområdet ligger et offentlig friområde med en liten badestrand av lokal betydning.
Strandens beliggenhet tett opp mot havnevirksomheten forringer opplevelseskvaliteten ved stranda noe (Rambøll Sweco 2016). En kilometer lenger sør ligger friområdet Festestranda som er en
populær badeplass, og er registrert som et statlig sikret friluftsområde.
I følge Fiskeridirektoratets kartdatabase Yggdrasil benyttes området sør for Moss havn og videre ut mot åpen fjord til fiske med bruk av passive redskaper (Figur 17). Det er ikke registrert gyte- eller oppvekstområder for fisk i Verlebukta eller i dens umiddelbare nærhet.
Figur 16. Oversiktskart over badestrender (rosa firkanter), småbåthavner (blå firkanter) og statlig sikrede friluftsområder (blå skravur) i Moss havn.
Figur 17. Fiskeplasser i Verlebukta hvor det brukes passive fiskeredskaper (gul skravur) (Fiskeridirektoratets kartdatabase Yggdrasil).
4.5 Andre forhold som kan påvirke resipientens tilstand
4.5.1 Båttrafikk
Det er kjent at båttrafikk kan føre til oppvirvling av bunnsedimentene i grunne områder <20 m vanndyp, hvilket kan føre til økning i turbiditet og spredning av miljøgifter. I forbindelse med
utslippssøknaden for SMS 5 ble det derfor gjennomført en undersøkelse av turbiditet i vannmassene (19.1-23.2.2017) ved fergetrafikk til kaiene i Moss havn. Undersøkelsene og resultater er beskrevet i M-Not-004-SMS 2A Temanotat - Turbiditet. Resultatene tyder på at skipstrafikken virvler opp
sedimentene i mindre grad enn eksempelvis vind. Etablerte betongmadrasser under kaiene kan være en årsak til at sedimentene i liten grad virvles opp ved fergenes ankomst og avgang. En annen forklaring kan være at skipstrafikken allerede har spylt bort de lett eroderbare sedimentene langs hovedruta for skipstrafikken.
4.5.2 Tilførselselver
Det er ingen større tilførselselver til Verlebukta som fører med seg partikler til resipienten. I perioder med høy vannføring i Mosseelva og strømningsretning mot sør i kanalen som forbinder Mossesundet med Verlebukta, er det mulig at turbiditeten i Verlebukta kan påvirkes av tilførsler fra Mosseelva.
Målinger fra Mosseelva i perioden 1988-2015 viser en gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon på 6,5 mg SS/l og med makskonsentrasjoner hovedsakelig rundt 15-18 mg SS/l (Vann-nett.no).
4.5.3 Moss havn – Tildekking av forurenset sjøbunn i Verlebukta
I 2014 fikk Moss havn tillatelse til å dekke til et område på ca. 400 000 m2 med ca. 800 000 m3 sprengstein. Området som skal dekkes til strekker seg fra spissen av kaien for Horten-Moss fergene og sør til kommunegrensen til Rygge. Tildekkingen er tenkt som et miljøtiltak som samtidig
forbereder for en eventuell senere utbygging av havneareal. Tildekkingen startet våren 2016. På grunn av stort innhold av sprengtråd og armeringsfibre av plast i tildekkingsmassene ble tiltaket stanset i mai 2016. Tiltaket skal startes opp igjen når plastproblematikken er løst. Sprengtrådene ble spredt over et stort område, og medførte blant annet at Sjøbadet i Moss mistet status som Blått flagg-strand.
I forkant av og underveis i tildekkingsarbeidene har Rambøll utført turbiditetsovervåking i tiltakets influensområde. Tildekkingsarbeidene hadde ingen overskridelser av grenseverdien på 5 NTU over bakgrunn.
4.5.4 Kystverket – Innseiling Moss havn
Kystverket er i gang med å utdype innseilingen til Moss havn. Det er ikke kjent hvilket omfang disse utbedringene har.
4.5.5 Andre utslipp i området
I følge Miljødirektoratets database Norske Utslipp er Rockwool på østsida av Verlebukta den eneste industribedriften i Moss med konsesjon for utslipp. Bedriften har ikke registrerte utslipp til vann, men har utslipp til luft. Siden bedriften ligger nær sjøen kan det ikke utelukkes at noe av utslippet til luft avsettes på sjøoverflaten. Årlig er det rapportert utslipp av ca. 40 tonn ammoniakk (NH3), 10 tonn partikler og 150 gram kobber til luft.
Figur 18. Landbasert industri i området rundt Verlebukta (www.miljostatus.no). Moss glassverk er nedlagt, Rockwool er et aktivt anlegg.
Moss glassverk
Rockwool
5 Konsekvenser av utslipp
Vanndirektivets målsetting er at tilstanden i vann i kystnære områder, som Verlebukta, beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god tilstand. §12 gir adgang til å tillate nye inngrep/aktivitet selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Som grunnlag for §12-vurderingen er det tilstrekkelig at
utredningene dekker de relevante kvalitetselementene som virksomheten vil påvirke. Disse kvalitetselementene er undersøkt og rapportert i temanotatene (jf kap 1), og konsekvensene for disse kvalitetselementene vil bli vurdert i det følgende. Det er et mål at utslippet av anleggsvann i Verlebukta i minst mulig grad påvirker vannkvaliteten og de aktuelle kvalitetselementene i resipienten.
Hvilke konsekvenser utslippet av anleggsvann kan føre til i resipienten er avhengig av resipientens førtilstand, hva slags stoffer som følger med anleggsvannet, i hvilke konsentrasjoner, over hvor lang tid, og hvordan utslippet innlagres og fortynnes i resipienten. For å kunne vurdere disse forholdene er det utført simuleringer av antatte utslipp for å kunne estimere størrelse på utslippenes
innblandingssone ved ulike konsentrasjoner av suspendert stoff, nitrogen, metaller og organiske komponenter, stoffer aktuelle for utslippet. Simuleringer med tilhørende grunnlagsundersøkelser er rapportert i M-Not-003-SMS 2A - Temanotat Utslippsberegninger.
5.1 Utslippets innlagring, fortynning og innblanding
5.1.1 Innlagring
I simuleringene er det forutsatt ett dykket utslippspunkt i Verlebukta, plassert på 12 til 20 m
vanndyp. Det er gjort beregninger for ulike utslippsdyp for å finne ut hvor dypt utslippsledningen må plasseres for å unngå gjennombrudd til overflaten.
Det er renseanleggenes kapasitet (Qdim) som vil avgjøre hvor mye vann som kan slippes ut. Det er ikke kjent hvilken pumpekapasitet renseanleggene vil ha. Derfor er den dimensjonsjonerte vannmengden (utledet i M-Not-006-SMS 2A Temanotat vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på
vannmengder) benyttet for å simulere utslippenes innlagring og fortynning. Det er lite sannsynlig at det er behov for en pumpekapasitet som overstiger Qdim . Denne verdien representerer dermed et
«worst case» scenario. I simuleringene er det antatt at utslippsledningen har en dimensjon på 400 mm. Qdim er beregnet til 120 m3/time (33 l/s) (
Tabell 2). Antakelig vil utslippsmengdene være lavere enn Qdim. Av denne grunn er det også utført simuleringer og vurderinger ved utslipp tilsvarende 50 % av Qdim (Qdim,50%) 60 m3/time (16 l/s).
Det er utført simulering av strålebaner og innlagringsdyp ved lav (2 cm/s), gjennomsnittlig (6 cm/s) og høy strømhastighet (10 cm/s) i resipienten.
Simuleringene viser at med en utslippsmengde tilsvarende Qdim (120 m3/time) må utslippet plasseres på 20 m vanndyp for å oppnå innlagring i resipienten. Ved liten eller ingen sjikting i vannmassene, som vist ved en vertikal profil i november, kan utslippet nå helt til overflaten hvis strømhastigheten samtidig er lav i resipienten. Ved god sjiktning i vannmassene viser modelleringen at senterlinjene i
utslippet stiger til ca. 1-15 meters vanndyp for endelig innlagring ved ca. 6-17 m vanndyp.
Yttergrensene av den ca. 2-3 m tykke utslippsskyen havner på 5-18 m vanndyp. Dette betyr at vannkvaliteten i overflatelaget ikke blir påvirket hvis utslippsledning plasseres på 20 m vanndyp, eller dypere.
Ved lavere utslippsvolum (60 m3/time) vil innlagring skje 1-2 meter dypere. Selv ved liten sjiktning i vannmassene, som registrert i november, vil utslippet innlagres og ikke bryte overflaten.
For å unngå at vannkvalitet i overflatevannet reduseres som følge av utslippet, anbefales det at utslippspunktet legges på 20 m vanndyp eller dypere.
Figur 19. Strålebaner for utslippet av anleggsvann til Verlebukta ved 20 m vanndyp, beregnet med tre ulike strømhastighet i resipienten (2, 6 og 10 cm /s). Vannmengder er 120 og 60 m3/time. Heltrukne linjer viser senter av utslippsskyene, mens stiplede linjer viser yttergrenser av skyene.
5.1.2 Fortynning og innblanding
Simuleringene viser hvordan avløpsvannet fortynnes i økende avstand fra utslippet (Figur 20).
Fortynningen vil være avhengig av den vertikale sjiktingen i resipienten, utslippsvolumet og i mindre grad av strømhastighet i resipienten. Ved et utslipp av anleggsvann på 120 m3/time vil det skje en umiddelbar fortynning i resipienten, og innen 25 m unna utslippet vil anleggsvannet være fortynnet fra 25 til 250 ganger. I en avstand av ca. 100 m unna utslippet vil avløpsvannet som minimum være fortynnet 50 ganger (maksimum 300 ganger) under alle hydrografiske forhold som er målt i resipienten over et år.
Ved et mindre utslipp (Qdim 50% = 60 m3/time) vil vannet fortynnes fra drøye 50 ganger til ca. 600 ganger i en avstand av 100 m fra utslippet.
Bredden av utslippsskyen vil være avhengig av utslippsmengden, og vil øke med økende avstand fra utslippet. I en avstand av 600 m vil utslippsskyen maksimalt ha en bredde på 80 m.
Figur 20. Fortynning av avløpsvann som slippes i Verlebukta på 20 m vanndyp. Fortynning representerer gjennomsnittlig fortynning, uttrykt som (antall ganger), av utslippsskyen med økende avstand (m) fra utslippspunkt. Beregningene er utført for tre ulike strømhastighet i resipienten (rød = 2 cm/s, blå = 6 cm/s, grønt = 10 cm/s). De ulike linjene med samme farge representerer ulike hydrografiske forhold i resipienten, målt over året.
5.2 Konsekvenser
5.2.1 Vannkvalitet
Undersøkelser tyder på at vannkvaliteten i Verlebukta er svært god for metaller og PAH, med unntak av arsen og kobber (moderat tilstand). Det er ikke tilstrekkelig datamateriale for å kunne fastsette kjemisk tilstand i Verlebukta (jf. Kap. 4.3.1), men det er ingen kjente kilder til kobber og arsen i området. De registrerte overkonsentrasjonene antas derfor å være en tilfeldig respons på diffus tilførsel fra Moss by og båttrafikken i området. Det er derfor et mål at utslippet av anleggsvann ikke skal føre til en vannkvalitet dårligere enn tilstandsklasse II (god) for parameterne som har førtilstand tilstandsklasse I (svært god). For kobber er det et mål at tilstanden ikke skal bli dårligere enn påvist tilstandsklasse III (moderat).
Renseanlegget som ble etablert ved forberedende arbeider i SMS 5 hadde problemer med å imøtekomme utslippskravet for kobber og sink (utslippstillatelse 2017.0415.T, fra Fylkesmannen i Østfold). Justeringer av renseprosessen resulterte imidlertid i at kravet til kobber ble imøtekommet, mens kravet til sink tidvis fortsatt var utfordrende. I foreliggende søknad er det derfor valgt å vurdere utslipp av kobber og sink. Renseanlegget tilfredsstilte kravet til PAH-komponenter. Som representant for PAH-forurensning er det valgt å vurdere benso(a)pyren (BaP).
Simulering av et maksimumutslipp på 120 m3/time viser at kobber og sink vil fortynnes til tilstandsklasse II fra 5 til 50 m unna utslippspunktet (Tabell 8). Med en konsentrasjon av
benso(a)pyren på 0,027 µg/l vil innblandingssonen bli større, tilstandsklasse II nås i en avstand av 200 m fra utslippet.
Utslippet av nitrogen vil kunne variere mye alt etter hvor mye vann som slippes ut. Ved små vannvolum vil konsentrasjonen kunne være høyere enn ved utslipp av store volum. Simuleringen med den høyeste antatte konsentrasjon av totalnitrogen på 50 mg/l i utslippet, viser at
tilstandsklasse II nås i en avstand fra 20 m til >1 km fra utslippet. Er konsentrasjonen i utslippet lavere, 10 mg/l, vil tilstandsklasse II nås i en avstand fra <10 m til 40 m fra utslippspunktet. Det er da lagt til grunn en sommersituasjon (juli – august), som har lavere grenseverdier enn en vintersituasjon (Veileder 02:2013).
Tabell 8. Aktuelle komponenter med tilhørende antatt konsentrasjon i anleggsvann med utslipp til Verlebukta (120 m3/time). Innblandingssonens størrelse, basert på simuleringer (M-Not-003-SMS 2A - Temanotat utslippsberegninger), og konsentrasjonen i resipienten ved innblandingssonens ytterkant. Mer detaljer er gitt i M-Not-003-SMS 2A - Temanotat utslippsberegninger.
Komponent Konsentrasjon i utslippet µg/l
Innblandingssonens størrelse (m)
Konsentrasjon i resipient i ytterkant av innblandingssonen (µg/l)
Suspendert stoff 400 000 5 - 50 10 000
Kobber 5,2 <5 2,6
Sink 60 55 3,4
Benso(a)pyren 0,027 10 - 200 0,0017
Tot-N 10 000 <10 – 40 330*
Tot-N 25 000 <10 – 180 330*
Tot-N 50 000 20 - >1 km 330*
*øvre grense tilstandsklasse II, sommerverdi
Simuleringen av utslipp av anleggsvann til Verlebukta viser at med konsentrasjoner av kobber, sink, benso(a)pyren og suspendert stoff (partikler) i utslippet som angitt i Tabell 8, vil et relativt lite volum av vannmassen kunne overskrider tilstandsklasse II, god tilstand for metaller og organiske miljøgifter.
Det finnes ikke tilstandsklasser for suspendert stoff i vann. Eventuelle effekter av et økt partikkelinnhold i vannmassene er diskutert i de følgende kapitlene. Verlebukta tilhører vannforekomst Midtre Oslofjord-Øst (kap. 4), og utgjør kun en liten andel av den totale
vannforekomsten. En forringelse av vannkvaliteten med hensyn på metaller og organiske miljøgifter i et avgrenset volum i Verlebukta, ansees derfor å ha liten eller ingen innvirkning på tilstanden i vannforekomsten som helhet.
Nitrogen er ikke en miljøgift, en endring i vannkvalitet med eventuelle påfølgende effekter, som følge av utslippet er derfor i større grad reverserbar, sammenlignet med et utslipp av metaller og
organiske miljøgifter. Det simulerte maksimumutslippet av nitrogen vil kunne forringe vannkvaliteten over et stort område. Utslippet er lagt til 20 m vanndyp, og simuleringen viser at utslippet innlagres mellom 5 og 18 m vanndyp. Vannkvaliteten i overflatelaget, de øvre 5 m, vil følgelig ikke påvirkes.
Endring i vannkvalitet med hensyn til næringssalter kan føre til eutrofiering, i den eufotiske sone.
Sammenhengen mellom siktedyp (s) og nedre voksegrense for alger (D) er:
𝐷 = 𝑓 ∗ 𝑠
hvor konstanten 𝑓er 2,7 i Oslofjorden (Paasche 2005).
Det finnes ikke gode data på siktedyp i Verlebukta, men Walday et al. (2017) angir 4,7 m i sommerhalvåret ved Kippenes i Mossesundet (stasjon Kippenes MO-2). Det antas at siktedypet i Verlebukta er noe mindre enn midtfjords, hvor Walday et al. (2017) rapporterer fra 6 til 7 m.
Siktedypet i Verlebukta antas derfor å være ca. 5 m, og eufotisk sone 13,5 m. Dette betyr at innlagringen overlapper med eufotisk sone. Det kan ikke utelukkes at utslippet kan få en lokal eutrofieringseffekt, men sjansen for effekter er mindre enn hvis utslippet ble blandet inn i overflatelaget. Partikler i utslippet, samt lavere temperatur og redusert lys i innlagringsdypet reduserer sjansene for algevekst.
Som redegjort for i M-Not-006-SMS 2A - Temanotat anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder er det lite sannsynlig at utslippet av anleggsvann vil bli så stort som anvendt maksimalvolum (Qdim), og lite sannsynlig at utslippet blir kontinuerlig. Basert på erfaring fra forberedende arbeider (SMS 5) vil det være lange perioder uten utslipp. I tillegg vil utslippet være begrenset i tid. SMS 2A er beregnet å ha en produksjonstid på 6 år, mens arbeidet med
tunnelsprengning, hvor mesteparten av anleggsvann genereres, er antatt å ha en varighet på ca. 2,5 år.
Det totale utslippet av vann er antatt å utgjøre 452 000 m3, med en antatt konsentrasjon i utslippet til sjø som angitt i Tabell 8, blir totalutslippet som vist i Tabell 9. Til sammenligning er de årlige utslippene fra Rockwoll ca. 40 tonn ammoniakk (NH3), 10 tonn partikler og 150 gram kobber. Disse utslippene går til luft, men det kan antas at en andel av utslippet avsettes på sjøoverflaten. I denne
