Søknad om utslippstillatelse

Miljøvernavdelingen

Søknad om utslippstillatelse

Søknadsskjema for industribedrifter

Fylkesmannen i Aust-Agder

- 8 CKT21)14

Sak Ark.

Dok Saksb

Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i 3 eksemplarer. Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fieste tilfeller vil det være nodvendig å benytte vedlegg til skjemaet.

Det framgår av skjema/veiledning når opplysninger skal gis i vedlegg. Dessuten skal vedlegg benyttes ved plassmangel i tabeller. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Vedlegg skal også sendes Fylkesmannen i 7 eksemplarer.

1. Opplysninger om sokerbedrift

1.1 Navn, adresse m.V.:

Kommune

1001 Kristiansand

1.4 Foretaksnr...

Bedriftsnr.

72.190

Telefon (sentralbord)

Telefon (kontaktperson) 47638404

980 464 903 ReSiTec AS

Setesdalsveien 110 Setesdalsveien 110 4617 Kristiansand S Monica Moen Bedriftensnavn

Gateadresse Postadresse Postnr., -sted Kontaktperson

1.2 Kommunenr 1.3 Bransjenr.

1.5 Søknaden gjelder:

Nyetablering Endret produksjon

Endrete utslippsforhold Avfallsdisponering

Annet, spesifiser: Vedleggt Sevedlegg 1.5

X

1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.1.2015

1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) 1.5.2014-31.12.2014

Fylkesmannens ref 06/1234/BST

Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år

Idag 8 Idag 24 365

Søkes om 15 Søkes om 24 365

1.8

Samordnings- enheten Beredskaps- Justis- og byggesaks- Landbruks-

avdelingen avdelingen avdelingen

Fylkeshuset, Serviceboks 606, 4809 ARENDAL

Miljøvern- Sosial- og helse

avdelingen avdelingen

Telefon: 37 01 73 00

Utdannings- og familie- avdelingen

Telefa ks: 37 01 76 10

2. Lokalisering

2.1 Gårdsnr. 20 2.2 UTM-angivelse:

UTM-koordinater

Bruksnr

Sonebelte Nord-sør

2.3 Kartvedlegg Målestokk 2.3.1 Glamsland 1:50000 2.3.2 Glamsland 1:20000

6457617 459093

2 32

Øst-vest

Er terrengbeskrivelse vedlagt? ^{Ja Nei}

Avstand til nærmeste bebyggelse 1,5 km Type bebyggelse.. Boligbebyggelse

Avstand til nærmeste bolig 1,5 km Type bolig Enebolig

Er det fastsatt sikringssone? ^{Ja Nei} Fastsatt av

Er området regulert til industri? ^Ja

L

^{Nei Annet}

Lastebil med tilhenger

Ja

r71

^Nein

2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt

n

^Nei

3. Produksjonsforhold

3.1 Produkter som framstilles:

Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn)

I dag Søkes om

Kvarts, renset 70-700 micrometer 3500 tonn råkvarts gir 2520 tonn produkt per år

10000 tonn råkvarts gir 7200 tonn

produkt per år Renset silisium pulver, 0-100 micrometer 300 tonn (ReSiTec

Krossen)

3000 tonn

gjenvunnet silisium

Silisium fra "solaritt"-slagg 200 tonn gjenvunnet

stykk-silisium Jordforbedringsmateriale (kalsiumkarbonat) 6800 tonn

kalsiumkarbonat 2.4

2.5

2.6 2.7

2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter ..

Er redegjørelse angående transport vedlagt?

3.2Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Se vedlegg 3.2.

3.3Oversikt over innsatsstoffer: Se vedlegg 3.3.

3.4 Er teknisk miljøanalyse gjennomført?

3.5Energikilder/-forbruk:

Ja, vedlagt n Nei

II

Energikilde Energiforbruk (MJ/år)

I dag Søkes om

Strøm 610 000 kWh =

2 196 000 MJ

2 mill kWh = 7 200 000 MJ

Fyringsolje Ca 38 0001 Ca 160 000 1

3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt

t

^{x Nein}

avfall vurdert?

3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen: Se vedlegg 3.7

4. Utslipp til vann

4.1 Prosessavløpsvarm: Utslippskilde Utslippsted

Flotasjonsanlegg Lonedalen

I dagSøkes omI dag

Utslippsdyp 0 0 ^{pH ...} 6-8

Avløpsstrøm (m3/h) 250 200

Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagtn Nei x

Utslippskomponenter

Mengde (kg) pr. døgnKonsentrasjon (mg/I)

I dag Søkes om I dag Søkes om

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt

Olje 50 <50 50

Fluor 20 <20 25

Petroleumsulfonat 50 <50 50

Suspendert tørrstoff 50 <50 50

Søkes om

6-8

fl

x

Nein Nein Ja, beskrivelse vedlagtn Nei Ja, dokumentasjon vedlagt

Ja, dokumentasjon vedlagt

4.2 Vil støtutslipp forekomme?

4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført?

Er kjemisk karakterisering utført?

4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei

virkning vurdert?

4.5Kjølevann:utslippssted ^... Ikke relevant

I dag Søkes om I dag Søkes om

Utslippsdyp Temperaturøkning (°C)

Vannstrøm (m3/h) Tilsetningskjemikalier

Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg.

4.6Vil sigevann fra deponier forekomme?

4.7Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?

4.8Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

L

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

fl

Hovedvassdrag

Glamslandsvannet

min. normal 8,05 m3 maks.

Beskrivelse vedlagtn Nein Ja

Direkte til resipient Eventuelt terskeldyp

Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt?

Effekt av bedriftens utslipp i resipienten?

4.9 Resipient for sanitæravløpsvann:

Kommunalt nett

Største dyp

Nei Ja

Resipient Rensemetode

Kommunalt nett Lokalt vassdrag

Vannføring:

Lokalt f.jordområde

Direkte til vassdrag Direkte til sjø

Glamslandsvannet

Hovedfjord

Skallefjorden

Infiltrasjonsanlegget

Mulighet for tilknytning til kommunalt nett Nei

5. Utslipp til luft

5.1Prosessavgasser: Utslippskilde Utslippssted

Tørkeprosessen 10 meter høy pipe i prosessanlegget

I dagSøkes om I dagSøkes om

Utslippshøyde over bakken 15 15 Avgasstrøm (Nm3/h) 17000 20000

Utslippshøyde over tak 10 10 Avgasstemperatur (°C) 90 90

Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei

Utslippskomponenter

Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/Nm3)

I dag Søkes om I dag Søkes om

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt

Mineralstøv 1 kg/t 1 kg/t 1 kg/t 50 50 50

Lettotje NOx 250 250 250

Lettolje CO 80 80 80

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt

n

^Nei

5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei

5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert?

Ja, beskrivelse vedlagt Fel Nei

5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Ikke relevant

Brenselforbruk/Brensel/fyringsolje kapasitet(type)

Utslipps- komponenter

Mengde (kg) pr. døgn

I dag

Konsentrasjon (mg/Nm3)

Søkes om

I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om

I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken

Utslippshøyde over tak

Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg.

Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei

5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei

5.7 Diffuse utslipp:

Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time

I dag Søkesom

Se vedlegg 5.7

5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp?

5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet?

5.10 Er spredningsberegninger utført?

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

Ja, beskrivelse vedlagt

fl

^Nei

1

Ja, vedlagt Nei

rxi

6. Avfall

6.1 Avfallstyper og -mengder:

Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om

Mineral- og oksidpartilder

10000 Basseng for settling og deponering

Finmalte ikke reaktive (inerte) partikler.

6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i^vedlegg.

6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon?

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt

171

^Nei

nering av avfall?

Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei

forurensning/ulemper i omgivelsene?

Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei

fl

forurensningene/ulempene?

7. Støy

7.1 Støykilder: Ikke relevant pga stor avstand til naboer.

Støykilder som

forårsaker ekstern støy

Varighet av støy Støykildens karakter Pr. døgn Pr. uke

7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Ikke relevant

Lokalitet nr.

(kartref.)

Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Målt/

beregnet

I dag Søkes om

7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt

ri

^Nei

7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: Ikke relevant

8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

8.1 Vurdering av risiko: Se vedlegg 8.1.

8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:

Ja Nei Tiltak

Lagringstanker X

OverfyIIing/overløp x Prosedyre: Lagring og behandling av fyringsolje Lekkasjer til kjølevannsnett X

Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett

X

Gasslekkasjer X

Utfall av renseanlegg X

Spillolje X

Posefilter x Prosedyre: Kontrollinstruks for posefiltre

8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? ^{Ja Nei}

Beredskapsplanen er:

9. Internkontrollsystem og utslippskontroll

9.1Intemkontroll:

Vedlagt Oversendt Eylkesmannen tidligere

Nei, nærmere redegjorelse vedlagt

n

Er mternkontrollsystem tatt i bruk? la

9.2 Utslippskontroll, overvåking:

Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja

Utkast til måleprogram: Se vedlegg 9.2

Nei n Vil bli foretatt

fl

fl

10. Underskrift

Sted- Dato:

Underskrift-

11. Vedleggsoversikt

Nr. Innhold

1.5 Bakgrunn for søknaden

2.3 Kart over Glamsland 1:50 000 og 1:20 000 2.7 Regulering av området

2.8 Redegjørelse angående transport 2.9 Lokaliseringsalternativer

3.1 Produkter som skal fremstilles

3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer 3.3 Oversikt over innsatsstoffer

3.5 Energikilder/-forbruk

3.6 Vurdering av energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall 3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen

4.1 Prosessavløpsvann og utslippskomponenter 4.3 økotoksitetstesting

Kjemisk karakterisering

4.4 Tiltak for reduksjon av utslippets størrelse og vurdering av virkning 4.6 Sigevann fra deponier

4.8 Beskrivelse av resipientforhold

Effekt av bedriftens utslipp til resipienten 5.1 Prosessavgasser og utslippskompottenter 5.3 Kjemisk karakterisering

5.4 Tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og vurdering av virkning 5.7 Diffuse utslipp

5.8 Tiltak mot diffuse utslipp

5.9 Beskrivelse av spredningsforhold 6.1 Avfallstyper og mengder

6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene

6.3 Benyttelse av avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon 6.4 Egen behandling/mellomlagrinz/deponering av avfall

Støy 7

8.1 Vurdering av risiko 8.2 Forebyggende tiltak

8.3 Beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp 9.1 Interkontrollsystem

9.2 Utslippskontroll og måleprogram

1 Opplysninger om søkerbedrift

1.5 Bakgrunn for søknaden

ReSiTec AS er et teknologiselskap som fokuserer på miljøforbedrende produksjon gjennom gjenvinning og resirkulering av verdifulle metaller og materialer i industriavfall. ReSiTec sitt hovedkvarter er lokalisert på Krossen i Kristiansand og har i dag 8 ansatte. ReSiTec AS ble stifiet i 2012 og er den tidligere teknologidivisjonen til Metallkraft. Selskapet eies i dag 100% av Agder Energi Venture AS som igjen er et heleid datterselskap av Agder Energi AS. Agder Energi Venture investerer i selskaper innenfor leverandørindustrien til fornybar kraftproduksjon, men fokus på sol-, vind- og bioenergi. ReSiTec sitt R&D senter inkluderer godt utstyrt laboratorium, pilot og opp til fullskala produksjonsutstyr.

Styret i Sibelco Nordic AS vedtok at virksomheten på Glamsland skulle avvikles 1.oktober 2013. I den forbindelse fremkom det to altemativer, start demontering av utstyr og riving av bygninger for fullførelse innen 31.12.13 eller finne andre aktører som kunne stå for videre drift av anlegget,

fortrinnsvis mineral bearbeiding innenfor krav og retningslinjer gitt i eksisterende utslippskonsesjon.

Nils Cato Glamsland AS overtok bygninger, utstyr og infrastruktur på Glamsland fra 1.10.2013 og inngikk en leieavtale med ReSiTec. I første omgang ble det gjennomført en testproduksjon med prosessering av 1500 tonn råkvarts i 2013. Det ble søkt og innvilget overføring av gjeldende utslippstillatelse fra Sibelco Nordic AS til Nils Cato Glamsland AS med gyldighet frem til og med

1.5.2014. Dette for at forholdene vedrørende videre drift og eierforhold skulle avklares innen den tid.

Tidlig i 2014 fremkom det behov for ytterligere testproduksjon for å gi et bedre planleggings- og beslutningsgrurmlag i forhold til permanent drift i anlegget på Glamsland i regi av ReSiTec. På bakgrunn av dette søkte Nils Cato Glamsland AS om forlengelse av den tidsbegrensede

utslippstillatelsen til 31.12.2014.

ReSiTec overtok Sibelco Nordics oppredningsanlegg i 2014. Dette anlegget skal benyttes til gjenvinning av verdifulle metaller fra avfallsstrømmer og rensing av råmaterialer for spesielle anvendelser, blant annet minimum 4500 tonn kvarts/år til Elkem Solar sin silisiumproduksjon.

Fasilitetene på Glamsland skal utnyttes med hensyn på en utvidelse av ReSiTec sin virksomhet med blant annet gjenvinning av silisium fra avfallsstrømmer fra silisiumproduksjon. Parallellt vil et kontinuerlig arbeid pågå for å gjenvirme andre avfallsstrømmer fra industrien.

Da ReSiTec besluttet å gå videre med permanent produksjon på Glamsland ble det tatt kontakt med Fylkesmannen i Aust-Agder for å drøfie videre prosess rundt søknad om permanent utslippstillatelse.

ReSiTec AS søker herved om en permanent utslippstillatelse for oppredningsanlegget på Glamsland.

2 Lokalisering

2.3 Karl over Glamsland

Produksjonsanlegget er lokalisert på Glamsland i Lillesand Kommune (se oversiktskart 1:50000 og 1:20000). Anlegget består av oppredningsanlegg, vannbehandlingssystem, laboratorie og

administrasjonsbygg.

2. 7 Regulering av området

Det vises til kommuneplanens arealdel for planperioden 2011-2013 som ble revidert høsten 2011.

Her ble Glamslandsområdet omdefinert fra "område for råstoffutvinning" til "byggeområde for andre typer bebyggelse og anlegg". Idette ligger tanken om en fremtidig utvikling av området til nærings- og industriutvikling med direkte tilknytning til nye El8 via avkjøringen Lillesand vest.

2.8 Redegjørelse for transport

Råmaterialer

Råkvarts (stykk-kvarts 5-40 mm)

Fraktes i bulk på lastebil med henger (60 tonn) fra Elkem Solar i Kristiansand til Glamsland i Lillesand. I utslippssøknaden inngår 10 000 tonn råkvarts/år, mens

minimumsmengden i kontrakten med Elkem Solar er 4500 tonn/år. Dette tilsvarer 75-167 lastebillass per år, dvs ca 2-4 transporter per uke.

Silisium/siloxen(fuktig filterkake)

Fraktes i kontainer på lastebil (maks 25 tonn) fra Elkem Solar i Kristiansand til Glamsland i Lillesand 2 ganger per uke.

"Solaritt" (slagg/metall)

Fraktes i bulk på lastebil med henger (60 tonn) fra Elkem Solar i Kristiansand til Glamsland i Lillesand 2-3 ganger per uke.

Kiemikalier og andre hjelpemidler til prosessen

Fraktes til anlegget med bil (pall, container eller bulk).

Produkter

Renset kvarts (> 75 um)

Fraktes fra Glamsland til Elkem Solar med lastebil (30 tonn). Produsert mengde er 3240- 7200 tonn per år hvilket tilsvarer 108-240 lastebillass per år, dvs 2-4 transporter per uke.

Gienvunnet silisium (0-100 um)

Fraktes fra Glamsland direkte til kunde med lastebil (30 tonn) . Til enkelte kunder går materialet via Krossen i Kristiansand der det transporteres videre med lastebil.

Silisum stykkmetall (50-300 mm)

Fraktes fra Glamsland til Elkem Solar eller Krossen med lastebil (20-30 tonn). Mengde stykkmetall per år er ca 200 tonn, dvs ca 7-10 lastebillass per år hvilket tilsvarer ca 1 transport per måned.

"Solaritt" (jordforbedringsmateriale)

Fraktes fra Glamsland til kunde med lastebil med henger (60 tonn). Mengde per år er ca 6800 tonn hvilket tilsvarer 110 lastebillass per år, dvs 2 transporter per uke.

2.9 Lokaliseringsalternativer

Pegmatittene på Glamsland i Lillesand ble på 1960-tallet vurdert til å være mulige råstoffldlder til et oppredningsanlegg for å produsere kvarts og feltspatkonsentrat. I starten av pIanleggingen av

oppredningsanlegget ble det tenkt å ha dette på Fossbekk i Lillesand. Av miljøhensyn ble det

besluttet å legge anlegget på Glamsland, i nær tilknytning til dagbruddene. Det er en forutsetning for videre drift å benytte det eksisterende oppredningsanlegget på Glamsland, med tilhørende utstyr og avgangsdeponi.

3 Produksjonsforhold

3.1 Produkter som fremstilles

Oppredningsanlegget på Glamsland skal produsere følgende produkter:

Renset kvarts (70-700 p.m) - "høy ren" kvarts til produksjon av solcelle silisium hos Elkem Solar. Årlig tonnasje mcd råkvarts vil være 4500-10000 tonn som tilsvarer 3240- 7200 tonn renset kvarts.

Renset silisium pulver (0-100 pm) —gjenvunnet silisiumpulver fra avfall fra produksjon av soleellesilisium hos Elkem Solar. I dag foregår denne produksjonen på Krossen med en årlig produksjon på 300 tonn. Det søkes om totalt 3000 tonn gjenvunnet silisium per år.

Silisium fra "Solaritt" slagg (50-300 mm) silisium stykkmetall skal gjenvinnes fra slaggen som normalt går til deponi eller selges som lavprisprodukt. Forventet årlig tonnasje er 200 tonn.

Jordforbedringsmateriale (kalsiumkarbonat) —slaggandelen av "Solaritt" knuses ned og kan benyttes som jordforbedringsmateriale. Forventet årlig tonnasje er 6800 tonn.

3.2 Produksjonsbeskrivelse

Renset kvarts

Beskrivelsen nedenfor tar for seg rensing av kvarts til "høy ren" kvarts til produksjon av solcelle silisium hos Elkem Solar. Av totalt mengde råkvarts blir 28% deponert i avgangsdammen og 72%

blir til svært ren kvarts. Råkvarts ankommer Glamsland i bulk på lastebil med henger.

Knusing

Råmaterialet er 4-50 mm råkvarts som tømmes i sjakten , mates inn og knuses med kjeftetygger og konknuse i lukket krets med sikt. Materialet knuses nedtil < 22 mm. Knusingen gir støvutslipp til luft. Knust kvarts mellomlagres på rågodssilo.

Møllemaling

Våtmaling i staymølle i lukket krets med sikt. Målet med nedmalingen er å frimale de ulike mineralene slik at de senere i preossen kan skilles fra hverandre.

Avslamming - hydrosyklon

Slampartikler forstyrrer flotasjonsprosessen, samtidig som finpartikler er uønsket i "høy ren" kvarts inni i prosessen til Elkem Solar. Det blir foretatt en avslamming ved hjelp av hydrosyklon på ca 60

Vann og finpartikler går i overløp som avgang og underløpet blir fortykket før videre behandling.

Avslamming —skrubbing og rakeklassering

For å rengjøre kvartsoverflatene for slitasjejern fra stav og fjerne andre urenheter på overflatene og

"friske opp" oksiderte overflater, blir kvartskomene skrubbet ved kondisjonering i tykk pulp. En godt

skrubbet pulp vil gi forbedrede fiotasjonsegenskaper. Det blir foretatt en ny avslamming i takeklasserer der finstoffet går i avgangen.

Flotasion

Jemsilikat og andre forurensinger floteres opp og går til avgang. Den resterenede kvartsen går viden i prosessen.

Vakuumfiltrering

Kvartsen blir avvaimet i et kontinuerlig vakuumfilter.

jjeA-1gdn

Kvartsen blir tørket i en kontinuerlig tørke. Dette gir utslipp til luft.

FIrt intensitets ma netbehandlin

Kvartsen blir høyintensitets magnetbehandlet for å fierne magnetiske forurensinger.

Magnetavfallet går td avgang.

Kontrollsikting

Produktet siktes på ct sikt for å fierne overkorn som har passert mollesikt og sikre en stabil partikkelstørrelsesfordeling. Renset kvarts transporteres videre, ved hjelp av begerverk, til produktsiloer.

Transport til kunde

Ferdig renset kvarts kan fraktes med bulktransport eller pakkes direkte fra silo på bigbag som videre fraktes til Elkem Solar.

Råkvarts100% Kvartsrenseprosess Glamsland

Avslamming

Hydrosyklon

Avslamming

Skrubbing og rakeklassering

Knusing ^,, a~rMølling

Kjernikalier

Høyintensitets magnetbehandling

tørking

j

^Flotasjon

Filtrering og Avgang

Finstoff og forurensinger

28%

Sikting Kvarts

produkt 72%

~~~fr

Vannbehandling

Renset silisiumpulver

Beskrivelsen nedenfor tar for seg gjenvinning og rensing av silisium fra avfallsstrømmer som genereres ved produksjon av silisium til solceller hos Elkem Solar. Avfallet inneholder ca 50%

silisium og 80% av dette blir gjenvunnet og den resterende 60% av avfallet blir returnert til Elkem Solar. Silisiumavfallet ankommer Glamsland i avfallskontainer på lastebil.

Kjemisk behandling

Det blir tilsatt kjemikalier av svært lav konsentrasjon for å stanse oksidasjon av silisium for å hindre at materialet forringes.

Våt separering

Forurensinger som siloxen, oksidert finstoff og sporforurensinger fra sageprosessen (jern, aluminium, fosfor, bor etc.) separeres bort ved hjelp av hydrosykloner. Vann, finpartikler og forurensinger går i overløp som avgang og underløpet blir fortykket før videre behandling.

Vakuumfiltrering

Silisiumslurry blir avvannet i et kontinuerlig vakuumfilter.

Tørking

Silisiumfilterkaken blir tørket i en kontinuerlig tørke. Dette gir utslipp til luft.

Tørr separering

Silisiumpulveret blir behandlet i elektrostatisk separator for å fjerne de siste forurensingene som silioxen og oksidert metall. Dette hever materialet til et høyt renhetsnivå. Det ikke-ledende materialet fra elektrostatisk separator går i avgang.

Nedmaling og klassering

Silisiumpulveret blir malt ned og klassert for å oppnå ønsket partikkelstørrelsesfordeling.

Størrelsesfordelingen er avhengig av spesifikasjoner fra kunden. De ulike størrelsesfraksjonene er alle salgbare produkter.

Transport til kunde

Gjenvunnet og oppgradert silisiumpulver pakkes i bigbag og fraktes videre på lastebil til kunde eller via lagring på Krossen.

Avfallfra silsiumproduksjon

100% Silisiumgjenvinningsprosess Glamsland

Kjemisk behandling

Nedmaling og

klassering ^4ffiliew~

Tørking

~miem Filtrering

Retur Elkem Solar

Avgang

Finstoff og forurensinger

60%

Våtseparering

Hydrosyklon

Tørrseparasjon

Elektrostatisk separasjon

Stvkk silisiummetall og iordforbedringsmateriale fra slagg

"Solaritt" slagg er et avfall fra Elkem Solar sin produksjon av silisium til solceller. Slaggen (50-300 mm) består av stykk kalsiumkarbonat og silisium stykkmetall av høy kvalitet. Total mengde slagg er 7000 tonn per år derav er 2,5-3% silisiummetall hvilket tilsvarer 200 tonn per år. Prosessen for uttak av silisiummetall skjer ved manuell sortering og den resterende slaggen knuses, siktes og fraktes til kunde med bulktransport.

"Solaritt" slagg

100% Slaggrenseprosess Glamsland

sortering

Manuell Knusingog

sikting

gessoid. Jordforbedrings-

materiale 90%

Silisiummetall 3%

3.3 Oversikt over innsatsstoffer

Kjemikalie Forbruk

(kg/tonn rågods)

Petroleumsulfonat 0,45

Svovelsyre 1,1

Skummer 0,07

Parafln 0,6

(Flussyre) (0,5)

(Aminacetat) (0,3)

Hydratkalk 3,5

Bruk av fluor i form av flussyre, og aminacetat kan være nødvendig for å kunne gjennomføre flotasjon for enkelte råvarer. Det er forsket mye på å finne alternaive skillemetoder, eventuelt andre tilsatsmidler til dette prosesstrinnet, uten tilfredstillende resultat. Dersom disse kjemikaliene blir benyttet vil det være for spesielle typer råmaterialer og i svært små mengder.

Hydratkalken blir benyttet til behandling av avgangen fra anlegget og har i oppgave å regulere p11og videre påvirke flokkuleringen/settlingen av mineralpartikler.

3.5 Energikilder/-forbruk

Elektrisitet

Elektrisk kraft utgjør hovedkilden av tilført energi. Ved nåværende produksjon av ren kvarts er årlig forbruk ca 610 000 kWh som tilsvarer 2 196 000 MJ. Ved produksjonsøkning, som beskrevet i søknaden, og ved utvidet produksjon for gjenvinning av silisium vil forbruket stige til ca 2 000 000 kWh som tilsvarer 7 200 000 MJ.

Fyringsolje

Fyringsolje brukes som hovedbreimstoff i tørkeovn som tørker renset kvarts ned til 0% fuktighet etter flotasjon- og filtreringsprosessen er gjennomført. Forbruket av fyringsolje til tørkeprosessen utgjør i dag ca 15 L per tørket tonn produkt. Totalforbruket i 2014 vil være ca 38 000 L. Ved produksjonsøkning og ved utvidet produksjon for gjenvinnig av silisium vil forbruket stige til ca 160 000 L.

Målsetningen er til enhver tid å optimalisere prosessene og anlegget med tanke på å drive den så energimessig effektivt som mulig.

3.6 Vurdering av energisparetiltak med belydning for utslipp eller avfall

Reduksjon av energiforbruk er en overordnet målsetning både med hensyn på miljø og

produksjonskostnader. Anlegget blir kontinuerlig vurdert og gjennom forbedringer på prosessutstyr optimaliseres det elektriske forbruket.

Tidligere var fyringsoljeforbruket ca 16,5 L per tørket tonn produkt. Oljeforbruket er senket til 15 L per tonn, men målet er å senke forbruket ytterligere til < 15 L per tonn. Noe reduksjon er oppnådd gjennom forbedringer av eksiterende utstyr, men det må nytt utstyr til for å nå målet.

3.7 Miljomessige vurderinger av produksjonen

Renset kvarts er et rent mineralprodukt og kan ikke gjøres mer miljøvennlig ettersom det er et naturlig mineral uten tilsetningsstoffer. Normalt vil ikke produktet være verken helse- eller

milljøskadelig. Nedmalt kvarts med et visst innhold av respirabel kvarts kan derimot gi helseskader ved langvarig og høy støvbelastning uten nødvendig beskyttelsesutstyr. Dette blir tatt hensyn til ved produksjonsprosessen hos Glamsland og ved håndtering hos kunden, Elkem Solar. Støvmaske blir benyttet i de prosesstrinn der man har støveksponering.

Silisiumavfall fra produksjon av silisium til solceller blir normalt deponert som ordinært avfall på avfallsanlegg. Produksjon av silisium til solceller er svært energikrevende. Å gjenvinne

avfallsstrømmene vil derfor være det samme som å gjenvinne energi i fast form fordi man får produsert flere kg silisium for hver kWh man har tilført i framstillingsprosessen. Man oppnår et salgbart produkt og vil redusere mengdene med avfall som går til deponi. Gjenvinning av silisium fra avfallsstrømmer vil derfor være miljøforbedrende produksjon. Avgangen fra produksjonen blir retumert Elkem Solar. I likhet med kvartsproduksjon kan det være helseskadelig å bli eksponert for silisiumstøv over lang tid og ved høye konsentrasjoner. Støvmaske blir benyttet i de prosesstrinn der man har støveksponering.

Miljømessig ser en ikke direkte negative virkninger fra selve produksjonen. Avgangsstrømmer fra prosesseringen ser ikke ut til å skape miljømessige problemer for nærliggende vassdrag.

4 Utslipp til vann

4.1 Prosessavlopsvann og utslippskomponenter

Avgangen fra oppredningsverket går gjennom et utendørs vannbehandlingssystem før det behandlede vannet renner ut i bekken som fører til Glamslandsvannet. Fra Glamslandsvannet renner

Sangereidbekken ut i sjøen. I dette vannbehandlingssystemet er det etablert 3 prøvetakingssteder. I tillegg tas det prøver lenger ned i vassdraget:

Overløp Settlingsdam (Stordammen) Innløp Klaringsdam (Nedre Lonedal) Overløp Klaringsdam (Nedre Lonedal) Utløp Glamslandvann

Vannbehandlingssystemet består av en settlingsdam og et klarningsbasseng. Før avgangen pumpes opp til settlingsdammen tilsettes hydratkalkslurry for å heve pfl i flotasjonsavgangen. Dette gjøres for å få en mer effektiv flokkulering og settling av partiklene. Partiklene settler og vannet går i overløp ut av settlingsbassenget og ned i klaringsbassenget. I enden av klaringsbassenget går vannet i overløp og ned i Glamslandsbekken som renner videre ned i Glamslandsvannet,

Vannet til oppredningsprosessen har to kilder. Cirka 40% pumpes opp fra klaringsbassenget, mens de resterende 60% tas fra Glamslandsvannet, ved utløpet til Glamslandsbekken.

4.3 økotoksitetstesting og kjemisk karakterisering

NIVA har tidligere gjennomført en del undersøkelser av Glamslandsvassdraget for blant annet å undersøke effekten av Sibelco Nordics utslipp av fluor. Rapportene fra disse undersøkelsene ble sendt Fylkesmannen sammen med søknad om utslippstillatelse i 2005:

Betydning av fluor for Glamslandsvassdraget, Aust Agder, NIVA rapport LNR 4306-2000 Effekt av fluorid på dafnier og alger, NIVA 2001

Klekkeforsøk med abborrogn i Glamslandsvannet, våren 2001, NOVA rapport LNR 4479-2002 Rapport fra undersøkelser av bedriftens utslipp av fluorider, NIVA 2001

Resultater fra analyser av tungmetaller, NVIA 2001

Fluorkonsentarsjonen i Glamslandsvassdraget ble funnet betydelig forhøyet, men det ble ikke fastslått negative biologiske effekter av fluorutslippet. Det ble antatt at fluor som tilføres vassdraget er

kompleksbundet og dermed lite/ikke biotilgjengelig. I dagens produksjon vil en i hovedsak ikke benytte flussyre og derfor heller ikke tilføre ytterligere fluor til vassdraget.

Kjemisk karakterisering ble utført av NIVA i 2001. Resultatene viste stort sett lave verdier i nærheten av hva man normalt påviser i overflatevann. Disse målingene ble fulgt opp med nye målinger i januar 2014. Disse målingene viser ingen endringer sammenlignet med resultatene fra 2001.

4.4 Tiltakfor ytterligere reduksjon av utslippets størrelse

Det ble tidligere gjennonført forsøk med tanke på å redusere forbruket av HF. I fremtidig produksjon skal en i hovedsak ikke benytte flussyre. Dersom det blir aktuelt for enkelte kampanjer vil mengdene være svært små sammenlignet med tidligere.

4.6 Sigevann fra deponier

Siden oppstarten av bedriften i 1968 har avgangen fra flotasjonsprosessen blitt deponert på land. Dette blir gjort ved at partiklene settler og blir liggende i en kunstig dam. Dammen blir på denne måten fylt opp av faste partikler. Dammen som benyttes i dag har fremdeles kapasitet for mange års produksjon. Fra deponiet vil det komme noe sigevann på grunn av nedbør, men dette vil renne inn i vannbehandlingssystemet.

4.8 Resipient for utslipp til vann

Avgangen fra oppredningsverket går gjennom et utendørs vannbehandlingssystem før det behandlede vanne renner ut i bekken som fører til Glamslandsvannet. Fra Glamslandsvannet renner Sangereidbekken ut i sjøer

5 Utslipp til luft

5.1 Prosessavgasser og utslippskomponenter

Utslipp til luft vil være mineralstøv og lettolje.

Knuseavdeling

Anlegget er helt støvkapslet og avsugsluften blir behandlet i eget posefilter.

Tørkeavdeling

Brenning av fyringsolje er energikilde for tørking av renset kvarts og silisiumpulver. Avgassene fra tørkene behandles i to separate posefilter og våtskrubber.

Andre avdelinger

Fire mindre filtre for avsug tilknyttet begerverk, kontrollsikt og magnetavdeling er installert.

Utslippet fra knuseavdelingen er kun rent mineralstøv som finnes overalt i naturen og ikke utgjør noen potensiell skade eller ulempe for omgivelsene. Støvutslipp fra tørke vil være mineralstøv og silisiumstøv, men i svært små mengder og ikke medføre merkbare mengder nedfallsstøv verken for naboer eller miljøet rundt. Kontroll og dokumentasjonsrutiner er etablert.

5.3 Kjernisk karakterisering

Sibelco Nordic utførte målinger og kjemisk karakterisering av utslipp til luft. Disse målingene ble sendt Fylkesmannen sammen med søknad om utslippstillatelse i 2005. Dagens produksjon vil være svært redusert sammenlignet med produksjonen da målingene ble utført. ReSiTec vil engasjere Det Norske Veritas og foreta nye, relevante målinger av utslipp til luft.

5.4 Tiltakfor ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning

Tiltak for reduksjon av utslippenes størrelse blir kontinuerlig vurdert, blant annet ved å følge med på den teknologiske utviklingen for støvfiltrering. Filtrene som er installert i forbindelse med knuse- og tørkeavdelingene blir ansett for å være det beste på markedet med tanke på maksimal filtrering og drifssikkerhet.

5.7 Diffuse utslipp

Støv fra anlegget

Ved avlossing og opplasting av råvarer og produkter

Ved transport av råvarer til anlegget og produkter ut fra anlegget

Fra diverse avsugsfiltre på knuseanlegg, fylling og tapping av siloer, pakking av produkt, avsug fra tørke og magnetavdeling etc.

Alle diffuse utslipp på Glamsland inneholder kun mineralpartikler og svært små mengder silisiumstøv. Totalutslippet fra disse ansees som svært små.

5.8 Tiltak mot diffuse utslipp

Posefiltre blir regelmessig overvåket og kontrollert. Anleggsveier og utelagre blir sprayet med vann ved behov.

5.9 Spredningsforhold

Mineralpartiklene dispergeres i luft. Da utslippene er svært små vurderes dette ikke å ha konsekvenser på miljø og omkringliggende vegetasjon.

6 Avfall

6.1 Avfallstyper og mengder

Produksjonen på Glamsland vil ha følgende avfallsmaterialer:

Mineral- og oksidpartikler —finmalte, ikke reaktive partikler Silisium —Finknuste, partikler som returneres til Elkem Solar

Siloxen —Silisiumforbindelser i form av finknuste, partikler som returneres Elkem Solar

6.2 Tiltakfor å begrense avfallsmengdene

Mineral- og oksidpartikler

Avfallet fra tilført råkvarts til anlegget utgjør ca 28%. Avfallet utgjør kun inerte mineraler som tilbakeføres naturen i egnet spesialbygd deponeringsbasseng.

Silisium og siloxen

Silisiurnavfallet fra produksjon av silisium til solceller inneholder ca 50% silisium metall og 50% siloxen.

Siloxen er en silisiumforbindelse som gir lavere totalt metallinnhold og derfor f"jernesi

gjenvinningsprosessen. Da utbyttet i prosessen ikke er 100% vil også noe silisium, ca 20%, gå ut med avgangen. Avfallet består av finknuste, partikler som går returneres Elkem Solar.

Annet avfall

Sekundært avfall som spillolje, plast, papir, metall etc kildesorteres og leveres for håndtering og gjenvinning hos lokal avfallsaktør. Det fokuseres kontinuerlig på å redusere avfallsmengdene.

En svært viktig del av produksjonen er arbeidet med å optimalisere prosessene og øke produktutbyttene.

Målet er å hente ut så mye verdifullt materiale som mulig fra råvarene inn i produksjonen. Det pågår også et kontinuerlig arbeid med å utvikle nye produkter og finne nye markeder for avgangsmaterialene.

6.3 Benyttelse av avfall/biprodukter fra andre i bedriftes produksjon

Silisiumavfall og "Solaritt"-slagg er industriavfall fra Elkem Solar og har blitt viktige råvarer inn i ReSiTec sin produksjon. ReSiTec har gjennom flere år jobbet med forskningsprosjekter for

gjenvinning av silisiumavfall. Denne utviklingen av egnet teknologi og industrialisering av denne vil være svært positivt for eier av avfall og for miljøet gjennom redusert materiale til deponi og

energiforbruk.

6.4 Behandling/mellomlagring/deponering av avfall

Avgangen fra kvartsrenseprosessen vil bli behandlet i vannbehandlingsanlegget på Glamsland. En vil sikre riktig pfl ved å tilsette hydratkalkslurry til avgangen. Videre vil partiklene settle ut i

avgangsdammen og renset vann går i overløp fra dammen og ned i Lonedalen.

7

Støy

Problematisk støy fra anlegget på Glamsland har aldri vært et tema ettersom anlegget ligger ca 2 km fra nærmeste nabo/bebyggelse og er godt skjermet av terrengformasjonene. Ved fremtidig drift vil dette heller ikke være en aktuell problemstilling. I forhold til HMS i anlegget vil det være

kontinuerlig fokus på å redusere støyen.

8 Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

8.1 Vurdering av risiko

Følgende risikoanalyser er foretatt:

• Risikoanalyse for vannbehandlingssystem: Denne analysen er i hovedsak foretatt med hensyn til damsikkerhet, men andre eventuelle hendelser kan være utslipp av vann som ikke holder ønsket kvalitet. Analysen konkluderer med at to forhold kan gi problemer i vassdraget og dermed også sjanse for forringet vannkvalitet ut fra vannbehandlingssystemet. Risikoen blir vurdert til middels. Disse to forholdene er:

Hydraulisk brudd og annen lekkasje i Stordammen Flom

Beredskap mot akutt-utslipp av kjemikalier og olje: Risikovurderingen konkluderer med at det er nødvendig med en beredskapsplan for syrer og spillolje ettersom disse oppbevares i så store mengder at de kan gi problemer i vassdraget.

8.2 Forebyggende tiltak

Følgende forebyggende tiltak er etablert

Lagring og behandling av fyringsolje: Prosedyre benyttes for å sikre mot søl ved overføring fra lagertank til dagtank, sikre kvaliteten ved sentrifugering og filtrering og sikre at drenert olje og vann blir tatt hånd om.

Kontrollinstruks for posefiltre: Prosedyren skal sikre at støvfiltrene for tørker, våtskrubber, knusefilter kontinuerlig holder støvutslippet innen for konsesjonsgrensene.

8.3 Beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp

Følgende beredskapsplaner er i funksjon:

Beredskapsplan ved olje og kjemikalieutslipp (se vedlegg) Beredskapsplan for avgangsdammene (se vedlegg)

9 Internkontrollsystem og utslippskontroll

9.1 Internkontrollsystem

ReSiTec sitt internkontrollsystem er et systematisk og dokumentert arbeide for å oppnå økt kvalitet i alle ledd for å sikre og fremme helse, miljø og sikkerhet i bedriften. Arbeidet skal forbedre sikkerheten og arbeidssituasjonen for de ansatte. Det er en målsetning om at interkontrollsystemet i ReSiTec skal bidra til å oppnå bedre resultater for bedriften.

Internkontrollsystemet skal bidra til å systematisk gjennomføre og fremme forbedringsarbeidet i

virksomheten innen arbeidsmiljø og sikkerhet. Det skal forebygges helseskade eller miljøforstyrrelser fra produktet eller forbrukertjenester samt vern av det ytre miljø mot forurensing og bedre behandling av avfall.

Internkontrollsystemet i ReSiTec skal ha en enkel og oversiktlig struktur. I bildet nedenfor vises, overordnet, hvordan internkontrollsystemet er bygget og dets struktur.

ReSiTee

2.Organkaajon

1. Lover og regler

HMS-polley Måketning Handll ngsplan

7. HMS- aktIviteter

7.1. Hendelse rapportering

7.2. Vernertmde

7.3. Brannvern Bratmbok 13ranMiltyn

7.4. Sykefraværs- oppfelgi ng

'

8. Ansatte

8.1 Psykososlalt arbeldsmlqe

8.2 Medarbeider- samtaler

.8.3 Helseundet.

sokelse(RHT)

8.4 Verneutstyr

,

9. Rklkoledelse

9.1 RIsikovurdering

; internt og eksternt :".

9.2 Måleparametre med rapportering

9.3 Sikkerhets- Instrukser

9.4 Forholdettil andre

10. Rompetanse

—10.1 Interne kurs

•

10.2 Eksternekurs (40 timer + truck)

10.3 OpplærIngsplaner

10.4 Øvelset;

11. Stoft-kartotek

, • • • ••

12. Revisjoner

9.2 Utslippkontroll —måleprogram

Planlagt måleprogram er som følger:

pH-målinger utføres 1 gang/måned. Hensikten er kontroll og eventuell regulering av kalkdosering.

Gjeldende utslippskonsesjon har krav om pH 6-8,5 ut av Nedre Lonedalen

Analyser av olje, petroleumsulfonat og tørrstoff utføres 2 ganger/år ved akkreditert laboratorium.

Støvmålinger ut av filter utføres 1 gang/år av Det Norske Veritas

--,---—__.:

Nirt-4--

L i tfi

LILLE SAND KOMMUNE

f [: 1

7

Dato: 22/09 2014 Målestokk: 1:20000

11000m 01IIII

(fl :2 00 , 0.165

AU1 0o o13;°

4.sen.-

..

g: Fjell-•

o

9.1fannet

Ip

4bat 1.+o oo

\->•-;:--:

\i-f 108.,.z

f

\

,s

°

'

-.6458100

(Ps>

o-

‹ C,

%

125:

64e d aIs-

n

162

A-^{sif jell} 11-6k0

I

134

'63 ,

HeiMrieutjorn 115-‹m

&I) UTcr Nystem g)

6456000'h5

142 4

113 132

GIamsland / Giamsianci

---1-kn' /a

Spnge,Bd

stel GIamsland-

.

94

, Bjelland

6455000/ '

,

.:jellingIandheia',, 110

-- '

Furekjerrtjønna

Kkiv,smoenvatnet F,u'rekjerr

..

21:,\ ---, /...

Kjerlinglarr.lger,id- -\

tjtjrna --,"

_.„-,--Sanh'efei

--.:- s,•

, ...

79.,„-' '' østre Nyland Knute wiktS9F1ndet

-

.4.,...,---

-

, 1

LILLESAND KOMMUNE

r

Dato: 02/10 2014 Målestokk:1:50000

+

N

12500m ol

.

64600 ,...s 00.

r_..•

trs7,_ ^{b-r`3e1 33rwl}

0t: .33

..0c>, ‘1•:rrrrt. rI•10\

nrr-...e, ••

' ''''$

all47••

N53.3•731,1.-r,R kn

1141,e-n,

0-. i

.

E,mn,“[.

FikelJrn1

F -.Ili".4.41.:kI

mr...

1‹:.••.I 2,.

-

\"S 5.,thriiii •1.

N- .. ',I:

,,,,V1., ‘• r. lonr.,/

\ ,,,N„..

\. •*`

,,, ,,'. .,„lielih,.11. ii.-....1,3.3.

;-•,c, .

3 ,.,-• c-•. - '"-,...---.--3--:,-.---",.

,,,,...-•*,-,..,.%'..4.111.,3,,-11.

.." \ _I {',:•TS_";

- ,,,,,...-..s.,".:-I,-i''".' .±. _\ '-,...-1...,p ,'_,..- ,.7„ •••...<•.... •••••

' - ;-'--.C.,r• ' :1'.

/''' •-..

-..,n-d.,',1-- 0 Ci3a-de-3.., •

re-riircr r3,:s,.1:3,..

....re-.'lk,?ir

,-- ^{I I g}

".`....„...

49 .

i*11.3 .~."''',/:.r rn;

' . '- '''••Kl..Iii‘....)1 l'f.71n,126•/

I.'-.1- .-'"'r,,,-.

1...,... —glar r3,,u,,,,,i"-:-...

'.•i f - '',-,. ...

,...,• •.--- ' ,i'

--..._

.,..-,....,..,

,(...

%...'''''•""-..!•:.:..P.-'(

,,

',.., .4.,..,1.-.1,

C,../'. \../

©..,/ 1-11111

..r •,- `.

. 7 ...,_f-

i.^• I'

-,

Fleihrl.11

,Tut413,i ,....•-.1

,,,.

'‘7., Ilir•ll' __...,,,&./..

7 3,-..,•

::'-'.• ,

6457 9.

.5...,,r• • ^1,- -1.y.-r,/

I,.,I f.•

••1,-,,,,,,,., ,,,,, .f.

/,,_

,,

/

! ',`,1".3.,•'..,

I K.,

Y.,.:'

.livI'l..h.1,,,i•-;

6455006., _„-- --

.

I•rr.•

, I .iro...1.n.1•

.-.1.1Ifil... I

f .:,• 1 ...- ,33...,' •I -3,-,-, r,..-•

\_'.•.

...

.Klei,..n...-fl. -,,,,-.

..,,, -\-;,'

= ..-..,e•, ^• ,, , , 25`....,_-r

s.I. thi.„1.,:,--,r'..'i,_..,,, •I _SI.:.:•„

_-,i,,._„ ..,--_-

,,,,,

, 33,4( ,r_--•'-'

...,‘...),...,''',.•••."- 1, 1,11: > ; 1.1:,'"/1;:'

'---ø`. r.•

44...•

E3n,

-.*k.-:.; •-..,

Funilnoden..,, ',,/.',/.

:• ..,,,-.3: ••••-

„)

.Giolik.33i3,413-3 3•43r F.,•.,..t.N•I•

4...

go..,. _.=

., ./ r.

I.. ri..•;ZI .1,

'.."..• •.

$.1inzt, .'2

il.Irrnr,

...5,-..4.-

e'.›,...,,,,•,

F, ,

•.w.14`,kt.11-ra

.:., 2. 5., •-j,,r,-,

_...."

-r ,l',g...n.r,«

mr.11r,

e•-•.i.-11/,,.I -.-,,.[F r .1.11i;i

'11, r•• • I.'•';'•' '

1127,,,i_,„p.1,,,,I Ii,11,1,1./•

' .I., i I

• ,ih.• ,1.4••i

- Sr r1.1.1,.,å

1_,I.,I.1.11

64 ,A,59/::,

I

'V 51,11,:-..

.\ -"•ri

:' -G.''•41

.).

?K...1,,,, I,

53,,,,1,1,.1,--•

`3.,'----•

..: r.../.. « • .-- ^• '5.3

'-- V.V+7.-31.3.:-'3".•,,1).1'..l.r. ' ,:...-..?,

5,1r.,;« .,/,

,..1...l.

Tor,I.1

:-..•

, ,5Jrz.,,•,..-,

.42 •/--,,,,,.-r, .!.?.,

..111. rn.•

s.) '

3,•

73

1.7, dex-'1

('). 1,3

"...11,1-i•-13t.

31- ,."-...

'•.‘...„...••••-•-/-,i,,,, ...,

s... Fkre-,.:1,..1.

•.,.Rwr..i:• ••,-,.,,,,

.P)"---••

?

'7,

').• "

Besr"....11 3,,,,Y,

,...Arer.

11 CE

13kt.,,,,

1,...,..

33.

'13,131•-n

4',,,.1, -

.ST

r...-1

V,.1.1,- ,.:II, I -1, . 1,...„

..,...-1.,1 ,

...-3 .

'fr..inuin...r..r.•

Fle,

. l'h• .4

-6450Ø0Q

,!.•

7.k.,-331--3 '.3..3,3,.3`ornr•77

"...1.?.•1111 ii••I.c.:.., ••

.7 •

38 <7' -1'

13

.- ,

,,I„,,,.„..1Irr I

31,-,1kr Iir,,..,..,.

"./..

....

i.1„.. -2Hir1.: i: h.-I

,..- 333, ....' '11Jek1.3-.3 3

2-3 _1•,.. I ,. 3

c--.4,,,,,,,,,,*

,4,,,,,,, ,y- •.

/,„,•,.

33;1131, .01.."...••='"' ' r_33r., 3,

111'11.1rl 13.: i:•••-ifi^.11i,

8r iy,.-

6.1.-:• ••.. • i

' --11,141y, I.h,.11.,,,

0 'M.Y., ,.4.4

2.•,-, re3,, e-,

-4,1',..-.-,,,,- ,,,*Re,.-:,

y--,... Kiutepunkt

••4,<LL.,,,,

-.7-ri,...,,

Kart levert av:

Sørlandet

omfanget av utslippet og hvilke tiltak som må settes i verk. Myndigheter skal varsles ved akutte utslipp. Ved større utslipp skal alltid brannvesen kontaktes (tlf. 110). Disse tar videre kontakt med andre eksterne dersom det er relevant.

Risikovurdering

Risikovurderingen konkluderer med at skadelige utslipp kan være mulige av Svovelsyre (H2SO4). Utslippene kan oppstå og forårsake miljømessige konsekvenser i et omfang som vil bli klassiflsert innen beredskapssituasjonsklasse 2 (Betydelig forurensning eller fare for forurensning).

LAGRING OG DOSERINGSFORM AV KJEMIKALIER

Det vurderes ikke å ligge noen utslippsrisiko i selve mottaket av de flytende kjemikaliene, bortsett fra ved mottak av svovelsyre. Vedrørende kjemikalier som kjøpes inn i fat, vurderes risikoen å være liten for at det skal oppstå skadelige utslipp ved lossing, lagring og intern håndtering.

Kjemikaliene blir levert i bulk eller i fat for dosering til flotasjonsanlegget i konsentrert form eller fortynnet i vann.

Aminacetat og petroleumsulfonat blir levert i containere, mens tallolje fettsyre kommer med bil direkte fra produsent. Svovelsyre (H2SO4) lagres i 20rn3 tank og fylles til dagtank i syrebygning ved behov. Dagtanken er plassert over sikringskum. Fyringsoljen lagres i inntil 4 tanker (10-50000m3) som samtlige er plassert over sikringskum med nødvendig kapasitet ved eventuell lekkasje.

RISIKO OG KONSEKVENSANALYSE VED EVENTUELT UHELL.

Aminacetat:

Dette produktet utgjør et 100 % nøytralisert acetat av standard talgfettsyre som bl.a. benyttes som råstoff i vaskemiddeler. Lagret som pasta i fat, representerer produktet ingen fare for utslipp. Det vil normalt være uttynnet 3 - 9000 1doseringsklar amin (1,7 % løsning).

Løsningen er fordelt på 3 kar å 3000 liter.

Gjennom oppholdstiden i avgangsbassengene brytes amin fullstendig ned og kan ikke registreres i returvannet som går inn i Glamslandsvannet.

Skulle det, mot formodning, bli lekkasje fra et av karene med løsning, vil dette, med den lange oppholdstiden i avgangssystemet og evnen til hurtig nedbryting, ikke skape noen form for problemer. Det vurderes ikke å være noen risiko for uhell ved lossing og intern håndtering av fatene.

Petroleumsulfonat:

Dette er et meget tyntflytende sulfonert oljeprodukt som generelt benyttes til mineralflotasjon, korrosjonsbeskyttelse, sagolje, kosmetikk, matvarer m.v. Produktet har, ved normal

temperatur, en konsistens som en meget tyktflytende pasta. Produktet blir varmet opp til 70 grader og uttynnet til ca. 6 % i vann.

Lagret i fat representerer produktet ingen fare. Som fortynnet kjemikalie ansees faren for akutt forurensning å være liten, ettersom produktet relativt lett lar seg bryte ned. Lagret fortynnet kjemikalie vil variere fra ca. 3000 liter til ca. 6000 liter, fordelt på 2 kar a 3000 liter.

En løsning på 6000 liter vil utgjøre ca. 400 liter konsentrert kjemikalie. Under drift, ansees konsekvensene ved utslipp fra kar å være på et minimum p.g.a. buffringen og

uttynningen i avgangs- og rensebassengene for flotasjonsavgangen. Det vurderes ikke å være noen risiko for utslippsuhell ved intern lossing og håndtering av fatene.

Fra lagringstanken tappes syren over i dagtank på ca. 500 liter. Rundt dagtanken er det bygget oppsamlingskar som sikkerhet. Konsekvensene ved større utslipp av II2SO4 vil medføre at lav pH i rense- og klarebassengene vil forstyrre denne prosessen.

Bedriften har, i denne forbindelse, etablert prosedyre som beskriver handlingsplan som skal settes i verk ved utslipp.

Flussyre -HF:

Før lagring, behandling og dosering er det bygd opp en egen avdeling, i samarbeid med Arbeidstilsynet. Syren blir innkjøpt i plastfat. Fatene lagres innendørs. Fra fatene pumpes syren over i dagtank som tar max. 900 liter. Dagtanken står plassert i egen

betongkum, delvis fylt opp med vann. Ved lekkasje fra tank vil syren bli samlet opp i

betongkum og bli fortynnet. Risikoen for akutte utslipp av HF i ukontrollerte mengder ansees som nærmest umulig.

Parafin.

Parafin brukes som skurndemper. Dette er et lettflyktig produkt som lett lar seg bryte ned. Det lagres reduserte mengder på anlegget og et eventuelt ukontrollert utslipp vil rense- og

bufferbassenget i Nedre Lonedalen kunne takle tilfredsstillende p.g.a. den lange

oppholdstiden. Dette bekreftes ved forbruket som følger flotasjonsprosessen uten at det er påvist rester av parafin i Glamlandsvassdraget.

Umettet tallolje fettsyre.

Produktet er en umettet fettsyre som ordinært benyttes som råstoff til matolje m.v. Innkjøpt produkt lagres i stålfat. Et og et fat blir vannet opp og fylt på en dagtank som tar ca. 250 liter.

Muligheten for eventuelt utslipp fra denne tanken, hvorfra fettsyren suges opp med pumpe, ansees som urealistisk. Skulle et utslipp oppstå innenfor en mengde på 250 kg, så ansees konsekvensene å være ubetydelige. Beredskapsplan for utslipp av dette produktet er ikke relevant.

Skummer.

Dette er en poly-glycol forbindelse som blir brukt som skumpanner i mineralindustrien over hele verden. Produktet kjøpes inn i hardplast fat (200 liter) og fylles over, etter behov, i en dagtank på 250 liter. Ved akuttutslipp snakkes det da her om max. 250 liter. Dette er en mengde som rensebassengene vil ta tilfredsstillende hånd om og utarbeidelse av spesielle sikringstiltak synes lite relevant. Det vurderes ikke å være noen risiko for skadelig uhell ved lossing av fatene.

KONKLUSJON UTSLIPPSRISIKO.

Svovelsyre lagres i så "store" mengder at det må foreligge en beredskapsplan som kan settes i funksjon ved større akutte utslipp.

De resterende flotasjonskjemikaliene behandles i relativt små mengder, styrt gjennom et oversiktlig system for lagring, innkjøp og forbruk. Det vil ikke kunne oppstå større ukontrollerte utslipp som vil forårsake miljømessige konsekvenser.

Dersom problemet er lekkasje fra pumpe eller tilførselsledning for fyringsolje stanses pumpingen. Mekaniker rekvireres dersom dette har betydning.

Utslipp av omfang som skaper problemer i vassdraget

Vurderes utslippet å være av et slikt omfang at det skaper problemer i vassdraget, settes et eller flere av følgende tiltak i verk:

Dersom vatmpumper på Glamsland og Lonedalen blir vurdert stanset må det sees i sammenheng med anlegget. Stenges pumpene må anlegget stanses. Stans av anlegget (flotasjonsanlegget) vurderes og eventuell ncdkjøring foretas.

Oljelenser

Ved utslipp av tørkemedie legges det ut lenser.

Kjemikalier - lekkasje/utslipp Mindre utslipp

Ved mistanke om mindre utslipp av natronlut og svovelsyre fortsetter driften mens overordnede varsles og lekkasje forsøkes lokalisert og eliminert.

Større utslipp

Normalt gjennomføres varsling før driften stanses. Hvis det utenom normal arbeidstid tar for lang tid å oppnå kontakt tar skiftoperatørene på eget initiativ ansvaret for stans av

flotasjonsanlegg og vannpumper.

Videre settes følgende tiltak i verk:

Kartlegge hvor stort utslippet er. Vurdere om det er nødvendig med prøvetaking til pH —målinger.

Noytralisering ved utslipp av svovelsyre (H2SO4)

Tilsetter hydratkalk i vassdraget for nøytralisering. Hvorvidt hydratkalktilsatsen skal doseres og mengdereguleres via doseringsventilen eller med krana i bunnen av kalktanlcenyurderes i hvert enkelt tilfelle.

Vurder stans av avgangspumpe og Lonedalspumpe

Avhengig av om utslippet er pumpet direkte til avgangsdam eller lekket direkte til Lonedalen, vurderes eventuell stans av avgangspumpe og Lonedalspumpe.

Vurder heving av overløpet i Nedre Lonedalen. Ved større utslipp vurderes utløpet i "Nedre Lonedalen" hevet og gjenfylt. Overløp "Nedre Lonedalen" (siste

klaringsbasseng) heves og gjenfylles raskest mulig med ca. 1 m gradert tetningsmasse.

Under normale nedbørsforhold vil det da ta ca 7 døgn å fylle opp bassenget. Masse er lagret på dammen og tilføres overløpet med hjullaster og / eller gravemaskin.

3.4.5. Oppstart og avviksbehandling

Dersom vannpurnpene har vært stanset må oppstart av flotasjonsanlegget ikke foretas før forholdene er normalisert og Produksjonleder har godkjent oppstart.

Nøytraliseringsmidler

Hydratkalk (min. 5 tonn), natronlut (min. 3 tonn) og svovelsyre (min. 1 tonn) er til enhver tid tilgjengelig på anlegget. Aktuell dosering og tilsetning kan tilpasses og gjennomføres med responstid 0,1 - 0,5 timer, alt etter behov og tilsetningssted. Operatører, avdelingsledere, produksjonsleder og Verkssjef er kjent med disse stoffene.

Oljelenser

Lillesand Brannvesen disponerer oljelenser og båtutstyr og har en responstid 0,5 -2 timer.