Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

(1)

NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS

Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

RAPPO RT

Rapport nummer 13509190017-5

Sendt til:

Klima- og forurensningsdirektoratet

Norsk Gjenvinning Industri AS v/ Ellen Palmgren

(2)

Spørsmål om denne søknaden rettes til:

Navn: Ida Kristine Buraas, miljøteknisk konsulent Golder Associates AS Telefon: 41 45 40 34

E-post: [email protected] Eller

Navn: Vidar Ellefsen, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: 920 18 756

E-post: [email protected] Rapportnavn:

Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

Golder Associates AS prosjekt- og

rapportnummer: 13509190017-5

Oppdragsgiver: Norsk Gjenvinning Industri AS

Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Palmgren

Rapportdato: 14.6.2013

Totalt antall sider tekst: 16 Antall vedlegg: 4

Prosjektleder: Vidar Ellefsen Sign.:

Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.:

Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.:

Referanse til rapporten:

Golder Associates AS, 2013

Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser

Rapportnummer: 13509190017-5

(3)

Sammendrag

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI), avd. Pasadalen (Organisasjonsnr.: 987 888 083) søker med dette om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, PAH og Dodecylfenol fra sitt behandlingsanlegg til kommunalt avløpsnett, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt 26.2011.

Renseanlegget er basert på kjemisk felling, og det er installert et kullfilter i anlegget. Basert på nåværende analyseresultater er det dokumentert en rensegrad på 90 % for PFC-forbindelser. De omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene fremgår av tabellen under:

Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg

Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi

Utslippsgrenser mengde per år (gram)

I dag Søkes om I dag Søkes om

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 25

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 25

6:2 FTS - 1 - 25

Sum 10 PFC forbindelser

iht. Klifs liste¹

^- ⁴ ^- ¹⁰⁰

De omsøkte utslippsgrenser for PAH og Dodecylfenol fremgår av tabellen under:

PAH 16 - 100 - 2 500

Benso(a)pyren - 1,5 - 40

Pyren - 1,5 - 40

Krysen - 1,5 - 40

Dodecylfenol med isomere - 0,3 - 8

De omsøkte utslippene vil ikke ha noen miljømessig betydning for resipienten (Eidangerfjorden), da de aktuelle konsentrasjoner vil ligge under de nivåer som ansees som miljømessig forsvarlig (PNEC – Prediced No Effect Concentration) i resipienten. Den omsøkte mengden utgjør kun ca. 1 % av det totale påslippet til det kommunale renseanlegget og utslippet fortynnes deretter betydelig i Eidangerfjorden.

Det søkes også om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og 15 000 kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand.

Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, etter NS 5814:2008 ”Krav til

risikovurderinger” og DSBs ”Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, som dokumenterer at aktuelle risikoforhold er tilfredsstillende ivaretatt.

Bedriften gjennomfører også et omfattende måleprogram av både avfall og utslipp, som dokumenterer at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt.

1 Klifs liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

(4)

Innholdsregister

1.0 INNLEDNING ... 1

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN ... 1

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD ... 2

3.1 Produksjonsprosessen ... 2

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget... 4

3.3 Oversikt over avfallstyper ... 6

4.0 PFC FORBINDELSER ... 7

4.1 Utslippsgrenser for Norske gjenvinningsanlegg ... 7

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser ... 7

5.0 UTSLIPP TIL VANN... 8

5.1 Utslippsbegrensninger ... 8

5.2 Uten miljømessig betydning ... 10

5.3 Vurdering av miljømessig betydning ... 10

5.4 Resipientvurderinger ... 11

6.0 UTSLIPP TIL LUFT... 11

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER ... 11

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON ... 11

9.0 STØY ... 11

10.0 ENERGI ... 11

11.0 AVFALL ... 12

11.1 Bedriftsinternt deponi ... 12

11.2 Forbrenning av avfall ... 12

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall ... 12

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING ... 14

13.0 MÅLEPROGRAM ... 15

14.0 REFERANSER ... 16

TABELLER Tabell 1 Oversikt avfallstyper ... 6

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Pasa – Klifs tillatelse fra 2011 /4/ – Ag søkes fjernet, og KOF søkes erstattet med TOC. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og 15 000 kg pr. år. ... 9

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser. ... 9

(5)

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser ... 10

Tabell 5 Tankoversikt på anlegget ... 12

FIGURER Figur 1 Flytskjema renseprosessen ved Pasadalen... 3

Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent. ... 4

Figur 3 Renseeffekt for PFOA, i µg/l og restinnhold i prosent ... 5

Figur 4 Arealplan og oversikt over tanker ved Pasadalen ... 13

Figur 5 Risikomatrise Pasadalen ... 14

VEDLEGG

Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten inkludert kart og flytskjema Vedlegg 2 Utslipp vann

Vedlegg 3 Påslippsavtale med Porsgrunn kommune Vedlegg 4 Måleprogram

(6)

1.0 INNLEDNING

Den 18. januar 2013 fikk Norsk Gjenvinning Industri (NGI) avd. Fagerstrand pålegg fra Klif om umiddelbart å stoppe utslipp av PFOS til kommunalt nett, som ble etterkommet /1/. Det ble analysert for PFOS ved flere av NGIs anlegg, og PFOS ble oppdaget på Mongstad og Pasadalen, og senere Kristiansund. Den 5. februar ble det søkt om midlertidig utslippstillatelse av PFOS ved NGIs anlegg ved Fagerstrand, Mongstad og

Pasadalen /2/.

Klif gav ved brev av 13.2.2013 en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av PFOS og PFOA frem til 31. desember 2013. Tillatelsen innebar en begrensning av totalt utslipp PFOS og PFOA på 50 µg/l midlet over et døgn og maksimalt årlig utslipp på 130 g /3/.

Med dette søkes om permanent tillatelse til utslipp av PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, samt PAH og Dodecylfenol, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt 26.2011 /4/.

Det søkes også om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og 15 000 kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand.

NGI avd. Pasadalen er et forbehandlingsanlegg for farlig avfall og driver ikke sluttbehandling. Bedriften mottar og behandler ulike typer organisk farlig avfall og genererer olje og oljeholdig avfall som leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling.

2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN

Søker: Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Pasa (Organisasjonsnr.: 987 888 082) Besøksadresse: Tveitanveien 77 (Pasadalen), 3928 Porsgrunn

NACE-kode: 90.00 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Anleggsnummer: 0805.0046.01

Risikoklasse: 2

Kommune/Fylke: Porsgrunn / Telemark

Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) er lokalisert på et eksisterende næringsområde i Pasadalen i Porsgrunn kommune. Nærmeste bolighus ligger ca. 35 meter fra anleggets grenser. I en radius av ca. 2-3 km fra anlegget finner vi hovedsakelig skog- og jordbruks-arealer. Kart som viser anleggets lokalisering anlegget er lagt ved i vedlegg 1.

Søker er ikke kjent med at det skal være spesielle natur- og miljøkvaliteter i umiddelbar nærhet og den aktuelle eiendommen ligger midt inne i et næringsområde. Søker har ikke mottatt noen klager på virksomheten de siste 2 årene.

Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007.

Se øvrig bedriftsinformasjon i vedlegg 1.

(7)

3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD

NGIs anlegg består av en tankfarm og mindre tanker. Transport til og fra anlegget skjer med bil. Kart over anlegget er lagt ved som vedlegg 1.

Hydrokarbon/kjemikalieholdig vann renses i anleggets renseanlegg. Øvrige typer farlig avfall leveres videre til mottak eller behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser. Dette avfallet kan bli omemballert og samlet på større enheter før det leveres videre. Anlegget har tillatelse til å lagre inntil 2000 tonn farlig avfall /4/.

Alt potensielt avløpsvann som oppstår som en følge av driften, renses i vannrenseanlegget. Vannet genereres ved rengjøring av eget utstyr og ved avvanning av olje/ vann blandinger, samt ved oppsamling av overflatevann fra lagerområder for farlig avfall. Renseanlegget er basert på kjemisk felling. Avløpsvann som skal til behandling blir samlet opp i laguner, før avløpsvannet går så gjennom en oljeutskiller og til renseanlegget. Vann går til separate tanker før det pumpes ut på kommunalt nett med renseanlegg på Heiestad og utslipp i Eidangerfjorden i samsvar med gjeldende påslippsavtale (se vedlegg 4). Slammet skilles ut og avvannes før sluttbehandling. Vann går tilbake til renseprosessen, mens slammet går til godkjent mottaker for sluttbehandling.

Bedriften oppdaget høsten 2012 at en del av avfallet inneholdt PFC forbindelser, som bedriften ikke hadde utslippstillatelse for. Det er nå gjennomført et omfattende analyseprogram for å forsøke å klarlegge kildene til det PFC holdige avfallet, men det er ikke avdekket noen vesentlige kilder utenom PFC i oljeholdig avfall fra brannøvingsplasser og i brannskum. Det er avdekket PFC forbindelser i oljeutskillere tilknyttet

overvannsanlegg i byområder og i oljeholdig avfall fra virksomheter i ulike bransjer uten at noen bransjer skiller seg særskilt ut.

Alt oljehold avfall håndteres nå som om det skulle inneholde PFC, og det tas løpende prøver for å

dokumentere evt. innhold av PFC i mottatt avfall og i utslippsvann og fraseparerte sand- og slamfraksjoner.

Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 13.0 Måleprogram og i vedlegg 4.

Utslippstillatelsen fra 2011 setter krav til at oljeholdig vann gjennomgår kjemisk rensetrinn før det slippes ut i kommunalt avløpsnett /4/. Per dagsdato er det installert et aktivt kullfilter i renseanlegget som medfører en renseeffekt på ca. 90 % for PFC forbindelsene. Basert på et bedre analysegrunnlag og kontinuerlig vurdering av renseanlegget, vil det fortløpende bli vurdert muligheter for å minimalisere forurensningsutslippet.

3.1 Produksjonsprosessen

Renseanlegget er et mobilt anlegg som er fastmontert i kontainere, og består av 5 ulike rensetrinn. Anlegget er bygget på flotasjonsprinsippet. Flytskjemaet nedenfor beskriver renseprosessen ved Pasadalen. De ulike rensetrinnene beskrives nærmere i påfølgende punkter.

(8)

Figur 1 Flytskjema renseprosessen ved Pasadalen

Avløpsvann som skal til behandling blir innledningsvis samlet opp og mellomlagret i laguner. Dette for å få best mulig settling, noe som bidrar til å skille ut store og tunge partiklene.

Rensetrinn 1 – oljeutskiller: Avløpsvann samles i laguner hvor tunge partikler sedimenteres ut ved gravitasjon før det pumpes til kontainer 1. Olje og vann separeres ved hjelp av oljeutskiller, og vannfasen føres videre til kontainer 2.

Rensetrinn 2 – reaktor: Fra kontainer 2 pumpes vannet inn i reaktoren hvor det gjennomgår en 3-trinns prosess med pH-justering og tilsetning av fellingskjemikalier.

Rensetrinn 3 – flotasjon: Avløpsvannet blir tilsatt luft for å hjelpe til med separeringen av vann og slam. I selve flotasjonsbassenget blir slam og vann atskilt. Vannfasen går til kontainer 4, mens slammet føres til kontainer 5.

Utgave: 1.2.2007 Laget av: RIG Slam

FLYTSKJEMA RENSEANLEGG

IBC

Vanntank 2

Vanntank 1

Flotasjon

R1 R2 R3

På nett

L 4 Oljelagune

L 3 Settlelagune

L 2 Slamlagune

L 1 Pumpelagune Vanntank (buffertank)

Olje

utskiller Råvanntank

Oljeutskiller

Kull filter S 1

S 2 Binge

n

Metall

Sorter.

30 % Lut Ecoflock

(9)

Rensetrinn 4 og 5 – sand- og kullfilter: Kontainer 4 er delt i to buffertanker. Fra Vanntank 1 går vannet til to separate sandfilter (rensetrinn 4, S1 & S2). Fra sandfilter går vannet videre til kullfilter (rensetrinn 5), før det går tilbake til den andre delen av kontainer 4 (Vanntank 2). Vannet er nå ferdig renset, og pumpes

automatisk til kommunalt nett når vannmengden tilsier det. Sidestrøm for prøveuttak aktiveres ved behov.

Rensetrinn 5: Slamenhet: Slammet som skilles ut i renseprosessen pumpet over i denne kontaineren hvor det avvannes. Vann går tilbake til renseprosessen, mens slammet går til godkjent mottaker for

sluttbehandling. Mengder slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn.

Det er etablert egen pumpe med tappekran for å hente ut prøver av det rensede vannet. Denne tar ut en mengdeproporsjonal blandeprøve over et døgn mens ferdig renset vann pumpes til kommunalt nett.

3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget

Det er tatt analyser av PFOS og PFOA gjennom renseprosessen, og disse viser at anleggets renseeffekt er på 90 %, se Figur 2 og Figur 3 under. Prøven som er markert 15.feb/25.mar, er tatt av inn 15. februar og ut 15. mars. PFOA ble ikke detektert i utløp prøvene tatt 25. mars og 10. april.

Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent.

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00

Inn Utløp

Konsentrasjon [ug/l]

Renseeffekt PFOS [ug/l]

15.feb/25.mar 10.apr 05.jun 24.apr

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Inn Utløp

Restinnhold PFOS [%]

(10)

Figur 3 Renseeffekt for PFOA, i µg/l og restinnhold i prosent 0

0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6

Inn Utløp

Konsentrasjon [ug/l]

Renseeffekt PFOA [ug/l]

15.feb/25.mar 10.apr 24.apr 05.jun

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Inn Utløp

Renstinnhold PFOA [%]

(11)

3.3 Oversikt over avfallstyper

I Tabell 1 fremkommer en oversikt over avfallstyper som behandles ved avfallsmottaket Pasadalen, der vannfraksjonen etter avvanning behandles i renseanlegget, og genererer utslipp som omfattes av denne søknaden. Disse avfallstypene er i dag dekket innenfor gjeldende tillatelse, og tillatelsen søkes ikke endret på dette punkt.

Tabell 1 Oversikt avfallstyper Avfallskode Avfallstype 1126 Slam, organisk 1681 Slam, uorganisk

7011 Spillolje, refusjonsberettiget 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall

7022 Oljeforurenset masse 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann 7165 Prosessvann, vaskevann 9916 Gateoppsop

9918 Ristgods, silgods, sandfang

Renseanlegget genererer slam som leveres godkjent mottaker. Mengder slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn.

(12)

4.0 PFC FORBINDELSER

Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er en stoffgruppe som består av flere hundre stoffer. Det har ikke vært produksjon av PFC-forbindelser i Norge, men stoffene tilføres det norske markedet via importerte kjemiske og fast bearbeidede produkter /9/. Omfanget og bruken av PFC-forbindelser er sterkt varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Antatt viktige bruksområder for PFC-forbindelser er i en rekke industri- og forbrukerprodukter, som for eksempel brannslukningsmidler, løsemidler, poleringsmiddel, tensid, pesticid, kjølemedium, varmevekslingsmedium, maling, teflonbelegg, matemballasje, papir,

smøremiddel og tekstilimpregnering /9, 10/. Industrigrener som militære, flyplasser, verksteder, skipsverft, offshoreindustrien kan representere særlig viktige kilder til PFC-eksponering, men PFC-forbindelser kan finnes tilnærmet over alt, da de også er brukt i en rekke forbrukerprodukter.

Kunnskapen om de ulike stoffenes helse- og miljøskadelige effekter er sterkt varierende, og det er begrenset kunnskap om mange forbindelse /9/. I miljøprøver er det spesielt perfluoroktylsulfonat (PFOS) og

langkjedede perfluorerte syrer som PFOA, som har dominert og som derfor også har fått størst oppmerksomhet /10/. Tilførselen av PFC-forbindelser er høy nok til å ha skadelige effekter på miljøet, organismer eller det biologiske mangfoldet. PFOS og PFOA er meget giftig for akvatiske organismer. Selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering ved bioakkumulering føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. PFOS og PFOA er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende /10, 12, 13/.

For mer informasjon om PFOS, PFOA og andre PFC forbindelser har Golder Associates (Golder) utarbeidet en rapport for å vurdere aktuelle behandlingsmetoder i det farlige avfallet som tas imot ved Norsk

Gjenvinnings anlegg, samt vurdere hvilke utslippsgrenser til resipient som kan anses som uten miljømessig betydning /6/.

4.1 Utslippsgrenser for Norske gjenvinningsanlegg

Som en del av Avinors miljøprosjekt, gjennomføres en full detaljkartlegging av PFOS på 45 lufthavner i Norge med spesiell vekt på brannøvingsfelt. På Gardermoen flyplass (OSL) er det påvist PFOS-

konsentrasjoner opptil 100 000 ng/L i grunnvannet. OSL har her beregnet er stedspesifikt akseptkriterium på 500 ng/l (0,5 µg/l) PFOS i grunnvannet. Bakgrunnen for å bestemme akseptkriterier for PFOS-holdig grunn inkluderte risikovurderinger i forhold til spredning med grunnvann, direkte oralt inntak, hudkontakt og inhalering av PFOS-forurenset jord og akutt økotoksisitet /14/.

På Rygge flystasjon er det også påvist PFOS forurenset grunnvann med verdier opptil 30 000 ng/L. I tiltaksplanen er det satt mål om å redusere PFOS-verdiene til 50 ng/L (0,05 µg/l) i grunnvannet. Dette for å beskytte drikkevannskilden Vansjø, som avrenningen fra det PFOS forurensede området drenerer til /15/.

4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser

Basert på tidligere studier skal aktivt kullfilter redusere PFOS-konsentrasjoner ned til 15 ng/L, og studier viser at renseeffekten er opptil 99,9 %. Da avfallsvannet i renseanlegget i hovedsak består av olje- og fettavfall og med innslag av PFC-forbindelser, vil en ett trinns renseprosess føre til at olje- og fettavfallet tar opp tilgjengelig rensekapasitet i renseanlegget for PFC-forbindelser. For at aktiv kullfiltre skal fungere optimalt, bør det legges opp til en to trinns renseprosess, der stoffer som kan konkurrere med PFC- forbindelser i kullfilteret fjernes i et eller flere innledende filter /6/.

Det er ikke funnet spesifikke renseanlegg der omvendt osmose er benyttet som behandling for PFOS og andre PFC-forbindelser i Skandinavia. Det er kjent at Lindum i Norge har renseanlegg med omvendt osmose som er benyttet i fm behandling av lavkontaminert PFOS masser (pers. meddelelse Thomas Henriksen, Lindum). I Australia, har behandling av sigevann som inneholder PFOS med omvendt osmose, redusert PFOS-konsentrasjoner ned til 0,4 ng/l /6/.

(13)

5.0 UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger

Utslipp av vann skjer kun til kommunalt avløpsnett med følgende begrensninger:

 Maksimalt 5 m³per time og totalt 25 000 m³ per år.

Utslippsmengdene er i samsvar med gjeldende tillatelse fra 2011 og søkes ikke endret.

Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle

overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100 % over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Porsgrunn kommune samt iht. interne varslingsrutiner.

Utslippsbegrensninger for de ulike stoffer blir også som i tillatelsen av 2011 (jf. Tabell 2 på neste side). Det søkes om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og 15 000 kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand.

I tillegg til disse utslippsgrensene, søkes det om tillatelse til utslipp av de tre PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS (jf. Tabell 3 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset.

Det har blitt vurdert om flere av de 10 mest vanlige PFC forbindelser skal inkluderes, men ettersom det er PFOS og PFOA som utgjør de største miljøtruslene, i tillegg til at de fleste andre PFC-forbindelser brytes ned til PFOS og PFOA² /6/, er det lagt størst fokus på disse to forbindelsene. 6:2 FTS brytes ikke ned til PFOS og/eller PFOA og er dermed også inkludert i denne søknaden.

NGI har gjennomført utvidet PFC analyse på 12 prøver og påvist en eller flere PFC forbindelser i 10 av prøvene. Det er PFOS og PFOA som har blitt påvist i høyest konsentrasjoner ved NGIs renseanlegg. I 9 av de 10 prøvene hvor det ble påvist PFC, ble det påvist PFOS og/eller PFOA i en andel på mellom 27 og 100

% (og 50 % eller høyere i 7 av de 9 prøvene). I en prøve fra en oljeutskiller på NGIs anlegg på Pasadalen ble det kun påvist 6:2 FTS (Fluortelomersulfonat), men i denne prøven var det matriksinterferens og forhøyde rapporteringsgrenser på de andre PFC forbindelsene /7/. For å forsikre at utslipp av andre PFC forbindelser ikke vil medføre miljømessig betydning, søkes det i tillegg om utslipp av sum PFC forbindelser iht. Klifs liste (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9- C14 og PFHxS). Denne baserer seg på summert utslipp av PFOS og PFOA i samme størrelsesorden som summert utslipp av de andre 8 prioriterte PFC-forbindelsene, herunder 6:2 FTS.

2 8:2 Fluortelomeralkohol (8:2 FTOH) er mer flyktig og kortere levetid enn PFOS og PFOA, og studier viser at 8:2 FTOH brytes ned til PFOA. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for 8:2 FTOH, da det antas at forbindelsen brytes ned til PFOA /6/.

FOSA- og FOSE- forbindelsene har et høyere damptrykk enn PFOS, noe som gjør at disse forbindelsene er mer flyktige.

Studier viser at FOSA- og FOSE-forbindelser kan brytes ned til PFOS og PFOA, som gjør at forbindelsene er kilder til PFOS og PFOA i miljøet. Dette er spesielt godt dokumentert for N-Et FOSE som brytes ned til PFOS (92 %) og PFOA (8

%). Laboratorieforsøk viser at 84 – 90 % av N-Et FOSE degraderes i slam etter 18-35 dager, og at degraderingen av FOSA-forbindelsene går saktere enn FOSE-forbindelsene. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for FOSA- og FOSE- forbindelsene, da også disse PFC-forbindelsen brytes ned til PFOA og PFOS /6/.

Det er finnes mindre kunnskap om andre PFC-forbindelser som C9-C14 og PFHxS (C6F13SO3) /6/. Det er ikke satt grenser for hva som er uten miljømessig betydning. Mer kunnskap om disse stoffene må dokumenteres, og det finnes sålede sikke grunnlag for å fastsette grenseverdier for disse, som samtidig ikke er påvist i vesentlige konsentrasjoner i de 12 prøver NGI har analysert så langt.

(14)

Bedriften har også gjennom analyser avdekket at andre prioriterte miljøgifter kan forekomme i det avfallet som mottas og det søkes om utslippsgrenser for de aktuelle stoffer (jf. tabell Tabell 4 på neste side).

Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget er begrenset.

For de stoffer som ikke fremkommer her, antas at Klif tilstandsklasse 2 legges til grunn for vurdering av hva som er grensen for ikke å ha miljømessig betydning.

Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Pasa – Klifs tillatelse fra 2011 /4/ – Ag søkes fjernet, og KOF søkes erstattet med TOC. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og 15 000 kg pr. år.

Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser.

PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 25

PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) 1 130 (sum PFOS/PFOA) 25

6:2 FTS - 1 - 25

Sum 10 PFC forbindelser

iht. Klifs liste³

^- ⁴ ^- ¹⁰⁰

3 Klifs liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

(15)

Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Utslippskomponenter

Utslipp fra renseanlegg

PAH 16 - 100 - 2 500

Benso(a)pyren - 1,5 - 40

Pyren - 1,5 - 40

Krysen - 1,5 - 40

Dodecylfenol med isomere - 0,3 - 8

5.2 Uten miljømessig betydning

Nyere studier viser at PNEC-verdien for saltvann er lavere enn tidligere antatt, og det er derfor nødvendig å sette strengere krav til utslipp. Internasjonalt er det vist at ved en PFOS konsentrasjon på 7,2 μg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (PNEC) /17/. Basert på Klifs forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for stoffer som er relevante for Norge (Klif-rapport TA 3001/2012), angir imidlertid en lavere PNEC-verdi på 0,023 μg/l til saltvann /8/. For PFOA er tilsvarende PNEC verdi 57 µg/l til saltvann. PNEC-verdier for 6:2 FTS er ikke kjent, men 6:2 FTS er oppgitt å være mindre toksisk enn PFOS og PFOA.

Iht. Klifs veileder TA-3001/2012 er PFOS- og PFOA-konsentrasjoner ned til hhv 0,13 ng/l og 10 ng/l i marint vann satt som grenseverdi for klasse II /8/. Verdiene for vannkvalitet basert på inntak av fisk/sjømat

(helsebasert), som er betydelig lavere enn PNEC-verdier basert på økotoksisitet (miljøbasert). PFOA og PFOS er lite økotoksisk ut fra økotoksisitetstester, men høy bioakkumulering i næringskjeden gjør at stoffet kan være meget skadelig selv i lave konsentrasjoner. Dermed er grenseverdiene for tilstandsklasse II justert ned fra PNEC-verdiene. Ved kommersielle laboratorier er nå nedre rapporteringsgrense for PFOS i

ferskvann og kystvann 2-10 ng/l. Dette betyr at man ikke kan kontrollere om vann og sediment i et område tilfredsstiller klasse II. Praktisk grenseverdi vil da være rapporteringsgrense /8/.

For Dodecylfenol med isomere er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 0,004 μg/l /8/. For PAH-

forbindelsene er PNEC-verdiene i saltvann beregnet til 0,023 μg/l for pyren, 0,07⁴μg/l for krysen og 0,022 μg/l for benzo-a-pyren /8/. PNEC-verdiene er også satt som grenseverdi for klasse II i Klifs veileder TA- 3001/2012.

5.3 Vurdering av miljømessig betydning

Den totale vannmengden fra anlegget som er tillatt på Pasadelen er maksimalt 25 000 m³ pr. år, mens det faktiske utslippet er ca. 7 500 m³pr. år. Den totale vannmengden som behandles i det kommunale

renseanlegget er 2 000 000 m³ pr år. Dette vil tilsvare en fortynning på hhv. 80 ved maksimal vannmengde og 266 ganger basert på faktiske mengder. Gitt en utslippsgrense på 1 µg PFOS/l vil konsentrasjonen etter det kommunale renseanlegget være 0,0125 μg PFOS/l (12,5 ng/l) med en fortynning på 80 ganger. Ved utslippet fra renseanlegget på Heiestad er det god fortynning og utslippet vil således raskt fortynnes ned i konsentrasjoner på under 1 ng/l, som ikke vil være målbart.

4 I EU RAR er PNECkystvann beregnet til 0,007μg/L, basert på laveste EC50 (Daphnia magna: 0,7 μg/l med UV) og en AF=100. I Klif rapport TA- 3001/2012 er AF=10 som for ferskvann valgt, og PNECkystvann= PNECferskvann = 0,7×0,1 = 0,07 μg/l /8/.

(16)

Tilsvarende beregninger er gjort for øvrige organiske forbindelser som det ønskes å få permanent tillatelse for. De omsøkte utslippene er basert på at utslippet skal være under PNEC-verdier og således uten miljømessig betydning.

Det omsøkte utslippet til kommunalt renseanlegg utgjør ca. 1 % av de totale vannmengdene som Heiestad renseanlegg mottar. De konsentrasjoner som søkes sluppet på kommunalt nett vil etter søkers mening være små og uten miljømessig betydning. For PFC forbindelser renses 90 % av disse i bedriftens eget

renseanlegg og således utgjør utslippet av PFC 10 % av den totale mengden.

5.4 Resipientvurderinger

Konsentrasjonene av PFC forbindelser er lave og vil være under de grenseverdier som i dag ansees å kunne medføre noen miljøskade (PNEC). Søker anser således at det ikke skal være nødvendig å måtte gjennomføre mer detaljerte resipientvurderinger utenfor utslippspunktet fra Heiestad renseanlegg for denne utslippssøknaden.

6.0 UTSLIPP TIL LUFT

Virksomheten medfører ingen utslipp til luft eller luktplager for omgivelsene, og dette vil ikke endres.

7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER

Driften ved NGIs anlegg i Pasadalen er innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften er ikke kjent med at det skal finnes forurenset grunn på eiendommen, og det er ikke behov for noen ytterligere oppfølging av dette.

8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON

Norsk Gjenvinning Industri har etablert et sentralt styringssystem for at de ulike virksomheter skal kunne gjennomføre vurderinger i forhold til eventuell substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det benyttes systemet ECOonline, og det foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes.

ECOonline tilfredsstiller relevante krav i produktkontrolloven § 3a og internkontrollforskriften.

9.0 STØY

Bedriftens virksomhet genererer lite støy og virksomheten foregår innen for rammene i tillatelsen fra 2011, som søkes opprettholdt.

10.0 ENERGI

Energiforbruket søkes ikke endret fra tillatelsen fra 2011.

NGI avd. Pasadalen har i sitt internkontrollsystem innarbeidet rutiner for en for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Dette følges også opp av NGI sentralt.

(17)

11.0 AVFALL

Utover på slipp til kommunalt avløp, har bedriften ingen planlagte utslipp. Oljeholdig avfall avvannes, og dette vannet pumpes til renseanlegget. Annet avfall blir sendt videre til godkjente mottak og sluttbehandler.

11.1 Bedriftsinternt deponi

Bedriften har ikke, eller planlegger heller ikke med, bedriftsinternt deponi

11.2 Forbrenning av avfall

Bedriften har ikke anlegg for, eller planlegger heller ikke med, egen forbrenning av avfall.

11.3 Annen håndtering av ordinært og farlig avfall

Lagring av avfall skjer på tankanlegg som har overfyllingsvern, oppsamlingsbasseng tilsvarende den største tankens volum og alarm ved utilsiktet nivåendring, ref. Tabell 5 og Figur 4 under.

Tabell 5 Tankoversikt på anlegget

Hvor Antall Volum Lagring Størrelse T-nr.

Nedgravde tanker 8 stk. 212 m³

2 faste tanker for lagring

av fotokjemikalier 30 m³+ 6m³ T04 + T02 2 for frostvæske 30 m³+ 6m³ T03 + T01 1 disponibel tank for

farlig avfall 30 m³ T05

3 beredskapstanker

Totalt beredskaps- volum 110 m³

T06,T07, T08 Lagertanker i tank farm. Alle

tanker står i ringmur med betong av kvalitetskrav C45. Ringmuren har kapasitet til å ta opp totalt tankvolum på 500 m³.

6 stk. 410 m³

1 for lagring av 7012 100 m³ T09

1 for lagring av 7011 60 m³ T11

1 for prosessvann 100 m³ T10

3 tanker under

montering 50 m³ pr. stk. T12,T13,T14

Dieselanker med forbruksdiesel på betongdekke med avrenning til oljeutskiller (hvor avløpsvannet går til internt renseanlegg)

2 stk. 12 m³ 2 stk. auto-diesel 6 m³på hver

tank IA

Tank for fyringsolje for bruk i

anlegget ute på fast dekke 1 stk. 6 m³ Fyringsolje 6 m³ IA

Tanker inne i bygget med

kjemikalier til renseanlegg. 2 stk. 20 m³ Tank for syre (ecoflock) 10 m³ IA

Tank for base (lut) 10 m³ IA

Transporttanker/væsketette containere. Når tankene er i bruk har de oppstillingsplass på betongdekket med avrenning til renseanlegg. De fleste er som regel utleid.

< 22 stk.

< 551 m³

Benyttet til mellomlagring av flytende og fast avfall (farlig avfall til eksport, grovvann og slam). De fleste er som regel utleid til kunder

Fra 20 m³ til 38 m³

VTC 1-24, C08 (2 stk.),

C11 (2 stk.)

Laguner støpt i betong (C45), og det er brukt betongtetting for å forhindre lekkasje til grunn

8 stk. 380 m³

Losset oljeholdig slam, vaskevann og annen forurenset masse som sand og lignende for sedimentering

3 x 60 m³og 5 x

40 m³ L01-L08

Oljeutskillere. Avløpsvannet går til eget renseanlegg med tilknytning til kommunalt avløpsnett.

3 stk. 40 m³ Oljeutskillere 2 på 10 m³ og 1

på 20 m³. IA

(18)

Figur 4 Arealplan og oversikt over tanker ved Pasadalen

Anlegget er utstyrt med nødvendige detektorer som varsler brann til det lokale brannvesenet, og er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde og låste porter etter arbeidstid. Tankanlegget vil tilfredsstille kravene i evt. ny forskrift om tanklagring, dersom kravene blir i henhold til det forslaget Klif oversendte til Miljøverndepartementet 13.11.2012.

(19)

12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING

Bedriften har nylig gjennomført intern miljørisikoanalyse, og det er også utført en ekstern miljørisikoanalyse av Golder Associates.

Miljørisikoanalysene viser at bedriften har innført tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak, og bedriften følger opp disse tiltakene kontinuerlig. Bedriften har på denne måte dokumentert en beredskap som er tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer

Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 18 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert, hvor det er behov for oppfølging av fire av disse (9, 11, 17 og 18), jfr. Figur 5 under:

Uønskede hendelser i nummerert rekkefølge:

1. Avfallsprodusent leverer annet avfall enn det som er deklarert eller det de har meldt inn.

2. Mottak av spesielt farlig og/eller spesielt komplisert sammensatt farlig avfall 3. Mottak av avfall med feil eller ukjent innhold på grunn av feil i dokumentasjon 4. Utlekking av farlig avfall ved lossing av oljeholdige, flytende komponenter 5. Overfylling av tanker

6. Overfylling av fyllekar

7. Brann, eksplosjon og lekkasje ved påfylling og tømming av tanker og forflytning i rørsystem, i fm betjening av utstyr, dimensjonering og vedlikehold av utstyr.

8. Utlekking av miljøgifter ved lossing av oljeholdig sand / slam i lagunene 9. At ulike typer avfallsfraksjoner kommer feil sted (merking av tanker)

10. Brann, eksplosjon og lekkasje som følge av dannelse av eksplosive/ brennbare gasser ved lagring av farlig avfall på tanker.

11. Forurensning/spredning av forurensning til grunn/grunnvann på grunn av at dekker ikke er tette

12. Vann/oljelekkasje fra tanker 13. At sandfang ikke fungerer

14. Utlekking av farlig avfall fra stykkgods 15. At oppsamlingskummene ikke fungerer

16. At miljøgifter blir ledet feil til en renseenhet eller oppsamlingskum

17. Vann som slippes ut fra virksomheten inneholder miljøgifter over grenseverdier 18. Sammenblanding av avfall på lagerområde (både ute og innendørs)

Basert på en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og hvor en tok hensyn til de risikoreduserende tiltak som var iverksatt ved Pasadalen, fikk en følgende risikomatrise:

KONSEKVENS

SANNSYNLIGHET 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Alvorlig 4 Kritisk 5 Katastrofalt

5. Svært sannsynlig

4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 18 11

2. Mindre sannsynlig 1, 2, 4 9, 17

1. Lite sannsynlig 5, 6 3, 7, 8, 10, 12, 13,

14, 15, 16

Figur 5 Risikomatrise Pasadalen

(20)

Med grunnlag i den utførte miljørisikoanalysen arbeider nå NGI for å få en større forståelse og kunnskap om hva kunden driver med og hvilke kjemikalier som benyttes, slik at man større mulighet til å stoppe mottak og utslipp av uønskede kjemikalier

13.0 MÅLEPROGRAM

Det er utarbeidet måleprogram for NGIs renseanlegg for å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for

konsentrasjon og mengde for utslippene. Måleprogrammet er vedlagt i vedlegg 4. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Dagen som velges ut for prøvetakning skal være representativ for normal til høy drift av anlegget. Alle prøver sendes til akkrediterte laboratorier for analysering, fortrinnsvis innen 24 timer. All eventuell mellomlagring av prøver foregår i kjøleskap ved 0 C til 4 C

(21)

14.0 REFERANSER

1. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2013. Norsk Gjenvinning Industri avd. Fagerstrand må umiddelbart stoppe utslipp av PFOS. Brev datert 18.1.2013

2. Norsk Gjenvinning Industri AS, 2013. Søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av PFOS, Norsk gjenvinning Industri (NGI), avd. Pasa. Brev datert 14.2.2013

(tilsvarende brev er sendt til avd. Fagerstrand, avd. Mongstad og avd. Kristiansund)

3. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2013. Tidsbegrenset tillatelse til utslipp av perfluoroktylsulfonat (PFOS) – Norsk Gjenvinning Porsgrunn. Brev datert 18.2.2013

(tilsvarende brev er sendt til avd. Fagerstrand, avd. Mongstad og avd. Kristiansund)

4. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011. Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven – Veolia Miljø Industri AS, avd. Porsgrunn. Brev datert 26.1.2011

5. Fylkesmannen i Telemark, 1997. Fornyet tillatelse til utslipp av avløpsvann – Heiestad Rensedistrikt, Porsgrunn kommune. Brev datert 18.12.1997

6. Golder Associates AS, 2013. PFOS, PFOA og andre PFC-forbindelser – Forekomst, vurdering av helse- og miljørisiko og behandlingsmetoder (BAT). Rapportnr. 13509190017-1

7. Golder Associates AS, 2013. Vurdering av analyser for å avdekke PFC forbindelser. Teknisk notat 8.4.2013

8. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012. Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA-3001/2012 9. Miljøverndepartementet, 2010. Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010:9.

10. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008: Revidert handlingsplan. SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009. TA 2395/2008

11. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/2007

12. United Nations Environment Programme, 2006. Report of the Persistent Organic Pollutants Review Committee on the work of its second meeting. Risk profile on perfluoroctane sulfonate. UNEP/POPS POPC.2/17/Add.5.

13. EPA, 2012. Emerging Contaminants – Perfluoroocatne Sulfonate (PFOS) and Perfluorooctanoic Acid (PFOA)

14. Jartun, Morten, 2012. Kartlegging av PFOS I grunn og grunnvann på Gardermoen – overvåkning og mulige tiltak. Foredrag seminar Norsk Vannforening 29.10.2012.

15. Forsvarsbygg, xxx. Tiltaksplan Brannøvingsfelt Rygge Flystasjon

16. Environment Agency, 2004. Environment risk evaluation report. Perfluoroctanesulphonate (PFOS) 17. Moermond, C.T.A., Verbruggen, E.M.J. og Smit, C.E. 2010. Environmental risk limits for PFOS. A

proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. RIVM Report 601714013/2010. RIVM, P.O. Box 1, 3720 BA Bilthoven, the Netherlands.

(22)

VEDLEGG 1 - INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN INKL KART OG FLYSKJEMA

Oversiktskart

(23)

Arealdisponering

(24)

VEDLEGG 2 - UTSLIPP TIL VANN

I tabellene under fremkommer en oversikt over forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjoner fra foreliggende analyseresultater), forventet maksimalt utslipp (basert på høyeste konsentrasjon fra

foreliggende analyseresultater) og omsøkt utslipp for de aktuelle komponentene det ønskes utslippstillatelse for.

I beregningene er det tatt utgangspunkt i at utslipp av vannmengder til kommunalt nett fra renseanlegget er 5 m³ pr. time og 25 000 m³ pr. år. De siste årene har vannmengdene vært lavere enn maksimal avløpsstrøm (25 000 m³/år), og dette vil medføre at reelt utslipp er lavere.

Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. For alle utslippskomponenter vil utslippskilden være renseanlegget.

Tabell A: Utslipp PFOS Utslippskomponent:

PFOS

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Mengde per time [g/time]

Mengde per døgn [g/døgn]

Mengde per år [g/år]

Forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,38 0,0019 0,45 9,42

Forventet maksimalt utslipp (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,54 0,0027 0,65 13,5

Omsøkt utslipp Renseanlegg 1 25

Tabell B: Utslipp PFOA Utslippskomponent:

PFOA

Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l]

Renseanlegg

0,01 0,000039 0,00093 0,19 Forventet maksimalt utslipp

(basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater)

Renseanlegg

0,02 0,000105 0,0025 0,53

Tabell C: Utslipp 6:2 FTS. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for 6:2 FTS, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Basert på analyseresultater fra NGI, avd. Kristiansund, forventes det at utslippet er lavere enn for PFOS og PFOA.

Utslippskomponent:

6:2 FTS

Renseanlegg

(25)

Tabell D: Utslipp PAH. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i 2011.

PAH

Renseanlegg

1,18 0,0059 0,14 29,5

Renseanlegg

1,56 0,0078 0,19 39

Omsøkt utslipp Renseanlegg 100 2 500

Tabell E: Utslipp Krysen. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i 2011.

Krysen

Renseanlegg

0,017 0,000083 0,002 0,41

Renseanlegg

0,02 0,00011 0,0025 0,53

Omsøkt utslipp Renseanlegg 1,5 40

Tabell F: Utslipp Pyren. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i 2011.

Pyren

Renseanlegg

0,0064 0,00032 0,0077 1,6

Renseanlegg

0,98 0,00049 0,012 2,45

Tabell G: Utslipp Benzo-a-pyren. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i 2011.

B(a)P

Renseanlegg

0,01 0,00005 0,0012 0,25

Renseanlegg

0,01 0,00005 0,0012 0,25

(26)

Tabell H: Utslipp Dodecylfenol med isomere. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for dodecylfenol, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Dodecylfenol er påvist ved NGI, avd.

Mongstad og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen.

Dodecylfenol med isomere

Renseanlegg

(27)

VEDLEGG 3 - PÅSLIPPSAVTALE MED PORSGRUNN KOMMUNE

Påslippsavtalen med Porsgrunn kommune er kun muntlig, men det jobbes med å få denne skriftlig per dagsdato.

(28)

VEDLEGG 4 - MÅLEPROGRAM

(29)

Godkjent av: sorkai Dato: 06.06.13

Måleprogram Norsk Gjenvinning Industri (NGI), Pasadalen avfallsanlegg

Hensikt og anvendelse

Målet med prosedyren er å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS-5667-10 og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner.

Ansvar og myndighet

Driftsleder skal sørge for at driftsoperatørene innehar nødvendig kompetanse til gjennomføring av oppgavene, og at oppgavene gjennomføres.

Definisjoner

Mengdeproporsjonal blandeprøve – består av prøver tatt med hyppighet og volum som er proporsjonale med volumet som går til kommunalt renseanlegg.

Utslippsbegrensninger

Avløpsvann til kommunalt nett skal ikke overstige 5 m

³

/time og 25000 m

³

/år

Følgende utslippsbegrensninger gjelder påslipp til kommunalt nett (Heistad renseanlegg):

Utslippskompon ent

Utslippsgrenser Konsentrasjon (mg/l),

døgnmiddelverdi

Utslipps- grenser Mengde pr år (kg)

Metode usikkerhet

Deteksjons- grense (mg/l)

Målemetode Frekvens

Olje 10 62 ^{± 20%} ^0,5 ISO 9377-2 4 g pr år

Kjemisk oksygenforbruk (KOF)

1000 6250 ^{± 10%} ^0,5 EN 1484 4 g pr år

Cr(total) 0,05 0,313 ^{± 10%} ^0,00002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Ni 0,25 1,563 ^{± 15%} ^0,0002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Cu 0,10 0,625 ^{± 10%} ^0,0001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Zn 0,25 1,563 ^{± 10%} ^0,0001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

As 0,025 0,156 ^{± 25%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Ag 0,05 0,313 4 g pr år

Mo 0,1 0,625 ^{± 20%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Cd 0,01 0,063 ^{± 15%} ^0,00002 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Sn 0,1 0,625 ^{± 15%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Ba 0,5 3,125 ^{± 10%} ^0,0005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

Hg 0,002 0,013 ^{± 15%} ^0,00001 NS-EN 1483 4 g pr år

Pb 0,05 0,313 ^{± 30%} ^0,00005 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

V 0,25 1,563 ^{± 10%} ^0,00001 NS EN ISO 17294-2 4 g pr år

PFOS/PFOA 0,05 0,130 0,00001 AIR OC 150 Månedlig*

Tabell 1 Måleparametere * Midlertidig prøvetakingsfrekvens

(30)

Komponenter omfattet av måleprogrammet

Det er gjort en risikovurdering av stoffene som er på myndighetenes prioriteringsliste.

Risikovurderingen oppdateres, på lik linje med andre risikovurderinger, minst en gang pr år. De stoffene som kan forekomme (vurdert til rødt risikotall), men som ikke er regulert gjennom tillatelsen, er det nå søkt Klif om utslippstillatelse til (PAH, dodecylfenol og PFC-forbindelser).

Tabell 2 Risikovurdering prioriterte stoffer

Frem til ny tillatelse foreligger vil det bli analysert på følgende parametere, som ett tillegg til allerede regulerte utslippskomponenter:

Utslipps- komponent

Utslipps- grenser (ng/l), døgn- middelverdi

Utslipps -grenser Mengde pr år (gram)

Metode usikkerhet

Deteksjons- grense (ng/l)

Målemetode Frekvens

PFOS 1 25 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

PFOA 1 25 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

6:2 FTS 1 25 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

Ʃ PFC* 4 100 ^{± 2,5%} ^0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig

PAH 16 100 2500 ^{± 2,5%} 0,1 EPA-8270,EN ISO 6468 4 g pr år

TOC 750 15000 ^{± 10%} NS-EN 1484 4 g pr år

Benso(a)pyren 1,5 40 ^{± 2,5%} 0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Pyren 1,5 40 ^{± 2,5%} 0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Krysen 1,5 40 ^{± 2,5%} 0,1 EPA-8270, EN ISO 6468 4 g pr år

Dodecylfenol med isomere

0,3 8 ^{± 15%} ^0,01 DIN EN ISO 18857, GC-

MS 4 g pr år

Tabell 3 Omsøkte utslippskomponenter og utslippsgrenser

* ƩPFC - PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS

Prøvetakingsfrekvens

Stoffgruppe Forekommer S 1-4 Begrunnelse K 1-5 Begrunnelse RV

Perfluoroktansulfonat (PFOS og forbindelser som inneholder PFOS

PFCs, inkludert PFOS og PFOA, har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner 4

Kan komme inn som vanndig avfall (eks fra oppsuget vann 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig

16 Polysykliske aromatiske

forbindelser (PAH)

PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig

forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: 3

tar imot spillolje og oljevernberedskap 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig 12 Arsen og arsenforbindelser

(As)

Utlekking fra impregnert trevirke

3 ref tillatelse 4

Står på pri-lista, ikke akutt giftig 12 Bly og blyforbindelser (Pb) Først og fremst blyholdig ammunisjon og

fiskeredskaper

3 ref tillatelse 4

12 Kadmium og

kadiumforbindelser (Cd)

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring

3 ref tillatelse 4

12 Krom og kromforbindelser (Cr) Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter

i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra

ferrokromproduksjon 3 ref tillatelse 4

12 Kvikksølv og

kvikksølvforbindelser (Hg)

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam, lystoffrør, sparepærer

3 ref tillatelse 4

12 Dodecylfenol med isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk

3

tar imot noe

smøreolje 4

12

(31)

Prøvetakingsfrekvens på TOC, olje og tungmetaller

Basert på en vurdering av tidligere års gjennomførte prøvetakninger og analyseresultater er det valgt en frekvens på en gang pr kvartal. Konsentrasjonene av regulerte utslippskomponenter har over tid vist seg å ligge relativt lavt og jevnt, med unntak av ett forhøyet utslag på Nikkel i 2013.

Prøvetakingsfrekvens for PFC

PFOS/PFOA/6:2 FTS skal analyseres månedlig frem til ny permanent utslippstillatelse foreligger.

Prøvetakingsfrekvens kan bli vurdert til å settes sjeldnere (4 g pr år) hvis resultatene viser seg over tid å være stabile.

Prøvetakingsfrekvens for utslippskomponenter som ikke allerede er regulert gjennom tillatelse

6:2 FTS, PAH 16, Benso(a)pyren, Pyren, Krysen og Dodecylfenol skal analyseres fire ganger pr år.

Måletrinn

Trinn Beskrivelse/Utstyrstype Kvalitetssikring/usikkerhetsvurdering

1. Volumstrøm-

måling

Mengdemåler type Badger Meter, plassering etter anbefaling fra leverandør. Volumstrømmåler er plassert etter siste rensetrinn før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av utslippet.

I følge leverandøren er kalibrering ikke nødvendig.

2. Prøvetaking Mekanisk mengde-proporsjonal prøvetaker type Verderflex Prøvetakeren er plassert etter volumstrømmåleren, etter siste rensetrinn og er siste

utstyrskomponent på utslippet før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av utslippet.

3. Analyse Akkreditert laboratorium (ALS, Drammensveien Oslo)

Ref tabell 1 og usikkerhet oppgitt for de spesifikke analysene

4. Beregning Kalkulator/ excel Resultatets usikkerhet avhenger av usikkerheten til trinn 1-3, og

kompetanse ifht beregninger.

5. Rapportering Rapportering i Altinn Lite pedagogisk inndeling i Altinn sitt rapporteringsverktøy kan medføre feilregistrering.

Tabell 3 Måletrinn i prøvetakingen

(32)

Prøvetakingsmetode

 Det benyttes mengdeproporsjonal blandeprøve over en dag ved og manuelt slå på

prøvetakeren. Prøven går over i en stor beholder og blir derfra tappet over i

glassflasker på 1 liter. I tillegg tappes prøve over i 1 liters plastflaske for analysering av PFOS/ PFOA

 Dagen som velges ut for prøvetaking skal være representativ for normal til høy drift

ved anlegget.

 Prøvetaking gjennomføres og sendes til analyse av driftsansvarlig for renseanlegget.

 Prøven skal ankomme laboratoriet senes 24 timer etter prøvetaking

Håndtering av prøvene

Den vanligste konserveringsmåten for prøver av avløpsvann er å avkjøle til en temperatur mellom 0 C og lagres mørkt, da er de fleste prøver stabile i inntil 24 timer.

Analysemetode

Anlegget benytter akkreditert analyselaboratorium til å analysere regulerte utslippskomponenter.

Målemetode og tilhørende usikkerhet for de regulerte utslippskomponentene er listet i tabell 1 og 3 i dette dokument. Usikkerhetsberegningene skal ligge til grunn for valg av laboratorium med hensyn til å kunne redusere usikkerheten i beregningene mest mulig.

Rutiner for vedlikehold og renhold av prøvetaker og mengdemåler

Prøvetaker

Vedlikehold Preventivt vedlikehold; Skifte pumpeslange og inntaksslange etter behov (når slangene blir stive og/eller sprø)

Renhold Beholder rengjøres ved behov. Slangene rengjøres ved å kjøre vaskevann gjennom pumpen

Mengdemåler

Kalibrering Det er ikke nødvendig med kalibrering av disse målerne.

Dette fordi det ikke er noe mekanisk som kan skape

unøyaktigheter. Man kan kjøre gjennom en gitt mengde om man ønsker, men dette er ikke påkrevet.

Vedlikehold Normalt ingen vedlikehold. Ved behov renses rør med

"vaskeplugg".

Renhold Ingen.

(33)

Beregning av årlige utslippsmengder fra renseanlegg

Årlig middelverdi, beregnes ved å multiplisere gjennomsnittsverdien av de ulike komponentenes konsentrasjon med vannmengdene ut av renseanlegget. Den rapporterte «høyeste tallverdi» blir satt som den høyest målte konsentrasjon for de ulike komponentene. Det vurderes som riktig å multiplisere reell mengde renset vann ut av renseanlegget med målte konsentrasjoner for året, og ikke beregne utslippet sett i forhold tillatelsens rammer, eller i forhold til antall driftsdøgn. Dersom noen av komponentene har verdier under deteksjonsgrensene, blir disse rapportert som halv deteksjonsgrense.

Det beregnes ikke spesifikt utslipp (utslipp i forhold til produsert mengde), da anlegget ikke har produksjon i tradisjonell forstand, men er et behandlingsanlegg for farlig avfall.

Overutslipp

Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser.

Alle overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100%

over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Porsgrunn kommune samt iht interne varslingsrutiner.

Journalføring

Alle analyseresultater fra renseanlegg skal loggføres i prøvejournalen («Analyseresultat»).

Avleste vannmengder og oversikt over antall batcher journalføres i Linewalk.

Rapportering av analyseresultatene

Analyselaboratoriet skal sende en rapport etter hver måling som er foretatt.

For hver måling skal rapportene inneholde en usikkerhetsvurdering. Resultatene skal vurderes opp mot grenseverdiene angitt i måleprogrammet og i tillatelsen.

Resultatene fra renseanlegget skal rapporteres inn som en del av egenrapporteringen til forurensningsmyndighetene via www.altinn.no innen 1. mars hvert år.

Revidering av måleprogrammet

Revidering av måleprogrammet skal gjøres ved behov.

Referanser

NS-ISO-5667-10: 2001 Veiledning i prøvetaking

TA 2229-2007 Klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment Prosedyre for drift av interne oljeutskillere

Prosessjournal Vannrenseanlegg («Analyseresultater») Tillatelse fra Klif, sist endret 26.01.2011

Tidsbegrenset tillatelse fra Klif, datert februar 2013

Forurensningsforskriftens § 15.

(34)

Våre verdier

Integritet

Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner.

Fremragenhet

Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger.

Samarbeid

Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder.

Omsorg

Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider.

Eierskap

Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.

Caption Text