Søknad om permanent tillatelse til utslipp

(1)

Weifa AS, avdeling Fikkjebakke

Søknad om permanent tillatelse til utslipp

Tillatelsesnummer 2002.050.T

Svein Arne Walle 18.12.2014

(2)

Side 2 Søknad om permanent tillatelse til utslipp fra Weifa AS, avdeling Fikkjebakke 2014-12

Innhold

1 Sammendrag ... 4

2

Informasjon om virksomheten ... 6 Bedriftsinformasjon ... 6 2.1

Kontaktperson ... 6 2.2

Lokale aviser og berørte parter ... 6 2.3

Særlig berørte naboer er vist nedenfor ... 6 2.4

Oversikt og reguleringsplaner ... 7 2.5

Vernede områder ... 8 2.6

Vannområder som vil kunne påvirkes ... 8 2.7

3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ... 8 Produksjonsforhold ... 8 3.1

Produksjonskapasitet og planlagt ... 10 3.2

Årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer ... 10 3.3

Anlegg for energiproduksjon ... 11 3.4

Deponi ... 11 3.5

Utslipp ... 11 3.6

Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp. ... 11 3.7

Metoder og rensegrad på utstyr for rensing av utslipp. ... 12 3.8

Tiltak mot variasjon i utslippet pga. f.eks. rengjøring. ... 12 3.9

Andre tiltak for å forebygge eller begrense forurensning fra virksomheten ... 12 3.10

Best tilgjengelig teknolog (BAT) ... 12 3.11

4 Utslipp til vann ... 13 Forventet utslipp og hvor store utslipp det søkes om. ... 13 4.1

Eventuelle variasjoner ... 13 4.2

Måling og beregning av utslipp... 14 4.3

Opplysninger om utslipp av kjølevann ... 14 4.4

Utslipp av evt. miljøgifter ... 14 4.5

Sanitæravløpsvann ... 14 4.6

Oljeholdig vann ... 14 4.7

Overvann fra bedriftens område... 14 4.8

Utslippssted for avløpsvann ... 15

4.9

(3)

Lukt til omgivelsene ... 15

4.10 Resipienten og mulige konsekvenser ... 15

4.11 4.11.1 Navn på resipienten ... 15

4.11.2 Økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten ... 16

4.11.3 Kvalitetselementer ... 17

4.11.4 Økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomsten ... 18

4.11.5 Om bedriftens utslipp kan påvirke mulightene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand i vannforekomsten innen 2021 ... 18

Vurdering av utslippets betydning til Kilsfjorden ... 18

4.12 5 Utslipp til luft ... 19

Forventet utslipp... 19

5.1 Eventuelle variasjoner i utslipp til luft ... 19

5.2 Målinger ... 19

5.3 Utslippspunkter og –steder, -temperatur, luftmengde og skorsteinhøyde ... 20

5.4 Utslipp av prioriterte miljøgifter ... 20

5.5 Lukt ... 20

5.6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter... 20

5.7 6 Kjemikalier og substitusjon ... 20

7 Støy ... 21

8 Energi ... 21

9 Avfall ... 22

Beskrivelse av avfall ... 22

9.1 Risikovurdering ... 22

9.2 10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ... 23

11 Vedlegg ... 23

(4)

1 Sammendrag

Weifa AS avdeling Fikkjebakke er en fabrikk for produksjon av metformin som ble startet i 2002.

Metformin benyttes i behandling av type 2 diabetes.

Weifa AS avdeling Fikkjebakke sin planlagte årlige produksjon er 3300 tonn metformin totalt.

Bedriften ønsker å beholde sin nåværende tonnasjegrense på 3900 tonn metformin totalt.

I produksjonen på Fikkjebakke brukes butanol som løsemiddel. Brukt butanol fra prosessen gjenvinnes med en gjenvinningsgrad på minimum 95 %. Destillasjonsresten sendes godkjent avfallsmottaker.

Produksjon av metformin HCl og granulat foregår i lukkede prosesser. Det er ikke utslipp til vann under produksjonen. Bedriften har ikke ordinært prosessavløp. Utslipp til vann kommer fra vask av utstyr.

Før vask av utstyr skrapes fast stoff bort. Dette materialet samles opp og sendes godkjent avfallsmottaker.

Avløpsvann fra vask av utstyr ledes inn på kommunalt avløpsnett og viderer til Kil kommunale renseanlegg, som igjen har utslipp til Kilsfjorden.

Avløpsvannet inneholder rester av butanol og produktet metformin, som også medfører utslipp av organisk stoff målt som KOF.

Weifa har særlig siste halvår 2014 redusert sitt utslipp til vann. Butanol er redusert med ca. 85 % og metformin med ca. 50 %.

Disse to komponentene utgjør hoveddelen av utslippet. Utslipp til vann er blitt vurdert av ekstern konsulent, Aquateam COWI, som konkluderer slik:

«PEC/PNEC-beregningene blir <1 for de mengdene som ble sluppet ut i oktober og november. Dette indikerer at det ikke forventes negative effekter i resipienten av disse utslippene. Oksygenbehovet fra disse utslippene er også beregnet å være lavere enn det som normalt er tilgjengelig i resipienten. Det kan derfor forventes at det vil være aerobe forhold i utslippsområdet.»

I 2015 er planen å utrede en annen løsning for vaskevannet med f. eks biologisk rensing eller inndamping. Utredningen vil vise hvor langt ned en kan komme med utslippet til vann av de ulike komponenter.

Weifa AS, avdeling Fikkjebakke søker om tillatelse til utslipp av vaskevann inneholdende følgende komponenter vist i tabell 1.

Utslippskilder Komponent

Kortidsgrense kg/uke

Langtidsgrense kg/år

Avløpsvann fra vask av utstyr Butanol 20 1000

Avløpsvann fra vask av utstyr Metformin 8 400

Avløpsvann fra vask av utstyr KOF 80 4000

Tabell 1: Søknad om utslipp til vann

Utslipp av butanol til luft er beregnet til 88,4 tonn/år. Bedriften søker om utslipp av100 tonn butanol til luft/år.

(5)

Det er foretatt en screeningundersøkelse av lukt fra anlegget, men datagrunnlaget var for

svakt til å trekke en sikker konklusjon. Dette arbeidet skal derfor gjentas med basis i mer

presise data. Anlegget mottar totalt få klager på lukt.

(6)

2 Informasjon om virksomheten Bedriftsinformasjon

2.1

Bedriftsdata for Weifa AS, avdeling Fikkjebakke

Bedrift Weifa AS, Avdeling Fikkjebakke

Beliggenhet/gateadresse Stuttlidalen 4, 3766 Sannidal

Postadresse Postboks 98, 3791 Kragerø

Offisiell e-postadresse [email protected] Kommune og fylke Kragerø, Telemark Org. nummer (bedrift) 873107812 Gårds- og bruksnummer 59/89

UTM-koordinater 6529277.34 / 513957.21 (UTM32 Euref89 EPSG 32632) NACE-kode og bransje 21.200 - Produksjon av farmasøytiske preparater

NOSE-koder(r) 107.03

Kategori for virksomheten 4.5. Anlegg som benytter en kjemisk eller biologisk metode for produksjon av farmasøytiske basisprodukter

Normal driftstid for anlegget 8760 timer/år

Antall ansatte 50

Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse

0815.0105.01 3

Kontaktperson 2.2

Weifas kontaktperson er vist nedenfor.

Navn Svein Arne Walle

Tittel Fabrikkdirektør

Telefonnr 35984200

e-postadresse [email protected]

Lokale aviser og berørte parter 2.3

De aktuelle lokale aviser er:

Navn Adresse

Kragerø Blad Vestmar Postboks 55, 3791 Kragerø

Varden Postboks 2873, Kjørbekk, 3702 Skien

Telemarksavisa (TA) Telemarksgata 11, 3724 Skien

Særlig berørte naboer er vist nedenfor 2.4

Navn Kontaktperson Telefonnummer E-post

Kragerø Rustfri Paul Åge Hansen 99157359 [email protected] Moelven Sør-Tre AS Jan Erling Wåsjø 35986900 [email protected]

Dal Sag Nils Farsjø 35988374 [email protected]

Sannidal Motor Fred Langved 35989517 [email protected]

(7)

Oversikt og reguleringsplaner 2.5

Weifas fabrikk på Fikkjebakke ligger i et regulert kommunalt industriområde.

Når det gjelder plassering, henvises til etterfølgende kart på figur 1 og figur 2.

Figur 1: Oversiktskart. Målestokk 1:50.000

(8)

Figur 2: Situasjonskart med angivelse av tilkoblingssted for vann og avløp til kommunalt nett.

Målestokk 1:2000.

Vernede områder

2.6

Det er ikke kjent at virksomheten ligger i nærheten av vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter.

Vannområder som vil kunne påvirkes 2.7

Når det gjelder resipientforhold, vises til beskrivelse i kapitel 4.

3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Produksjonsforhold

3.1

Weifa AS avdeling Fikkjebakke er en fabrikk for produksjon av metformin, som ble startet i 2002.

Metformin benyttes i behandling av type 2 diabetes når kostregulering og fysisk aktivitet alene ikke resulterer i tilstrekkelig styring av blodsukker, spesielt hos overvektige.

Metforminproduksjonen foregår i en synteseprosess hvor resirkulering av butanol løsemiddel er vektlagt.

I tillegg til synteseprosessen ble det i 2003 startet videre bearbeiding av metformin til granulat og tabletter. Granulat- og tablettavdelingen hadde mulighet for produksjon av flere produkter, men dette

(9)

ble gradvis avviklet, og fra 2012 er det kun metformin granulatproduksjon i denne delen av fabrikken.

Flytskjema for produksjonen i synteseavdelingen (SYA2), med utslippspunkter, er vist i figur 3 nedenfor

Figur 3: Forenklet flytskjema over synteseavdelingen på Fikkjebakke (Weifa, 2014).

Råstoff løses i butanol i en glassemaljert tank under oppvarming og omrøring. Denne løsningen pumpes via filter over i en annen glassemaljert tank (reaktor). Reaksjonsblandingen varmes opp, og reaksjonen foregår over tid under overtrykk. Etter endt reaksjon pumpes metformin HCl-slurryen fra reaktoren til et kjølekar. Etter nedkjøling slippes slurryen ned på en væske-faststoff separator.

Moderlut blir presset ut ved hjelp av nitrogen, og produktet blir vasket med butanol som også presses ut med nitrogen før tørking blir gjennomført. Moderlut og vask går til gjenvinning av butanol. Det tørre produktet blir tømt direkte til mølling før produktsilo. Deretter blir produktet pakket som metformin HCl i kartong og palletert, eller i big bag for videre bruk i metformin granulat.

Gjenvunnet butanol fra prosessen blir destillert for bruk i ny syntese.

(10)

Flytskjema over produksjonen av granulat, med utslippspunkter, er vist nedenfor i figur nr. 4.

Figur 4: Forenklet flytskjema over granuleringsdelingen på Fikkjebakke (Weifa, 2014).

Metformin granulat fremstilles ved blanding av metformin HCl, vann og hjelpestoffer før tørking i svevetørke. Deretter pakkes granulatet i kartong og palleteres. Det er ikke utslipp av prosessvann fra denne produksjonen. Utslippspunktene viser hvor utslipp av vann fra vask av utstyr forekommer.

Produksjonskapasitet og planlagt 3.2

Weifa AS avd. Fikkjebakke sin planlagte produksjon fra 2015.

Metforminproduksjon

Produksjon tonn/år

2015 2016 2017

Metformin HCl 2500 2850 2850

Metformin Granulat 600 650 650

Metformin produksjon totalt 3100 3300 3300

Produksjonskapasiteten til anlegget er 3300 tonn metformin (metformin HCl og metformingranulat).

Årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer 3.3

For produksjonen som planlegges fra 2015 vil det medgå råvarer og innsatsstoffer som vist nedenfor.

(11)

Råvarer og innsatsstoffer

Tonn/år

2015 2016 2017

Råvarer

Butanol 7815 8910 8910

Dimetylamin hydroklorid (DCDA) 1567 1786 1786

Dicyandiamid (DMA) 1464 1669 1699

Innsatsstoffer

Polyvidon 21,4 24,4 24,4

PEG 5,4 6,1 6,1

Sorbitol 10,7 12,2 12,2

Magnesiumstearat 5,4 6,1 6,1

Cosa CIP 80 0,005 0,0059 0,0059

Anlegg for energiproduksjon

3.4

Weifa Fikkjebakke produserer energi til produksjonsprosessen i en fyrkjele. Lettolje benyttes som brensel til fyrkjelen som har en effekt på 5,2 MW. I tillegg benyttes elektrisk kraft.

Deponi 3.5

Weifa Fikkjebakke har ikke eget deponi. Avfall fra produksjonen leveres til godkjente mottagere

Utslipp 3.6

Produksjon av Metformin HCL og granulat foregår i lukkede prosesser. Det er ikke utslipp til vann fra produksjonen. Før vask av utstyr gjennomføres en utskraping av fast stoff og en forvask. Det faste materiale fra utskraping av utstyr og vaskevannet fra forvasken blir samlet opp og sendt til godkjent avfallsmottaker.

I vaskevann fra vask av utstyr som ledes til kommunalt avløpsnett, forekommer rester av butanol og metformin.

Ved tilsetting av råvarer (pulver), ved oppstart av hver batch, i metformin prosessen vil volumet tilsatt tørrstoff føre til at deler av butanol-atmosfæren over butanol-væskefasen vil fortrenges til luft.

Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp.

3.7

Brukt butanol fra prosessen går til gjenvinningsanlegget for destillering. Gjenvinningsgraden er mer enn 95 %.

Destillasjonsresten fra gjenvinningsanlegget samles opp og leveres som farlig avfall. Det har blitt gjort modifikasjons- og prosessendringer, siste halvår av 2014, som har ført til at utslippene til kommunalt avløpsnett er redusert med over 85 % for butanol og ca. 50 % for metformin.

(12)

Metoder og rensegrad på utstyr for rensing av utslipp.

3.8

Det henvises til foregående punkt. Bedriften har ikke egne renseanlegg for utslipp til vann og luft.

Tiltak mot variasjon i utslippet pga. f.eks. rengjøring

.

3.9

Synteseprosessen foregår batch-vis, noe som også medfører at utslippet vil variere.

For utslipp til luft vil det være punktutslipp ved oppfylling av reaksjonskar. Det vil bli innstallert kondenser på avkastet fra løsetank ved påfylling av råvare. Dette vil bli gjort i planlagt

vedlikeholdsstopp i uke 40.2015.

Betydningen av punktutslippene mhp utslipp av butanol og lukt vil bli kartlagt i 2015. Behov for eventuelle tiltak vil da bli avklart.

Utslipp til vann er redusert ved innføring av nye rutiner for oppsamling av vannstrømmer, samt ved manuell rengjøring av utstyr før vask. I tillegg er vaskefrekvens for gjennvinningsanlegget for butanol reduserert i 2014.

Andre tiltak for å forebygge eller begrense forurensning fra 3.10

virksomheten

Miljørisikoanalysen for ytre miljø er revidert i desember 2014, se vedlegg 1.

Det ble identifisert 3 hendelser som er vurdert til middels risiko. Nedenfor vises hendelser og besluttede tiltak.

Hendelse Risiko Tiltak Når

Fare for lekkasje fra utvendig lagerplass for farlig avfall.

Middels Bygge hall over hele lagerområdet med fast dekke og støpte ppsamlingskummer

Q3 2015

Fare for lekkasje fra utvendig rørgate etter påkjørsel.

Middels Bygge et kantsteinvern for beskyttelse mot påkjørsel.

Q3 2015

Fare for lekkasje fra filtrattank pga rutinesvikt av ventilhåndtering.

Middels Installere forrigling mot styringssystem. Q2 2015

Etter at tiltak som beskrevet er gjennomført er risikoen vurdert som akseptabel.

Best tilgjengelig teknolog (BAT) 3.11

I forbindelse med utslippssøknaden er det gjennomført en vurdering av BAT-teknologi ved bedriften, se vedlegg 3. Grunnlaget har vært BREF-dokumentet for bransjen Organic Fine Chemicals som er utarbeidet i forbindelse med IPPC-direktivet fra EU.

Bedriften har generelt et godt nivå sammenlignet med BAT-anvisningene. Det vil bli gjennomført forbedringer når det gjelder:

 Tiltakene nevnt i foregående punkt for å redusere risiko mot utslipp.

 Montere kondenser på punktutslipp av butanol på avkast fra løsetank ved påfylling av råvare.

 Det vil bli gjort målinger av utslipp av butanol i 2015.

 Optimalisering av olje-, vann- og strømforbruk vil bli utredet i 2015.

(13)

 Den mest konsentrerte del av avløpsvannet samles opp og leveres som farlig avfall. Dette har blitt gjort siste halvår av 2014, og utslippene til kommunalt avløpsnett er redusert med over 85% for butanol og ca. 50 % for metformin.

 Fremtidig løsning for å minske utslipp til kommunalt nett vil bli utredet i 2015. Aktuelle løsninger er biologisk rensing og inndamping.

 HMS styringssystemet oppdateres, og det skal tilpasses kravene i ISO 14001.

4 Utslipp til vann

Forventet utslipp og hvor store utslipp det søkes om.

4.1

Weifa AS, avdeling Fikkjebakke søker om følgende utslipp til vann fra 01.01.2015:

Utslippskilde

Komponent

Konsentrasjon kort periode

kg/uke

Konsentrasjon lang periode.

kg/år

Avløpsvann fra vask av utstyr Butanol 20 1000

Avløpsvann fra vask av utstyr Metformin 8 400

Avløpsvann fra vask av utstyr KOF 80 4000

Tabell 2: Søknad om utslipp til vann

Dette tar høyde for planlagt produksjon frem til og med 2017.

Eventuelle variasjoner 4.2

Avløpsvannet kommer hovedsaklig fra rengjøring av utstyr i produksjonsprosessene.

Produksjonsprosessen foregår batchvis og rengjøring av utstyr gjøres når et utstyr ikke brukes og er tilgjengelig for vask. De ulike utstyrsenhetene krever forskjellig mengder rengjøring og utstyret vaskes til ulik tid. Det fører til at mengden i avløpstrømmen vil variere .

I tabell 3 vises oppsett for antall vask (og utslipp av vaskevann) ulike steder i produksjonen i løpet av en uke, ved maksimal produksjon.

Prøvepunkt

Beregningsgrunnlag for 2014 (antall per døgn / uke) Døgnutslipp Ukesutslipp

Maks Snitt Snitt

1s – Filterskid 3 3 21

2s – Nutchtørke 1 0,21 1,5¹⁾

3s – Destillasjonsgryte 1 0,3 2²⁾

6g – Filter FBD 3³⁾ 2,14 15³⁾

7g – FBD Fluid Bed Tørke 1 0,02 0,11⁴⁾

8g – CMG granulatblander 1 0,14 1

9g – Vaskemaskin kontainere 1 0,21 1,5⁵⁾

1) Tre vask i løpet av 14 dager.

2) Redusert til to ganger i uken. I 2013 ble den vasket 505 ganger.

3) Tre filtere, en gang i døgnet, fem dager i uken

4) Ett utslipp hver 9 uke

(14)

5) Det benyttes 21 kontainere som vaskes etter 14 gangers bruk

Tabell 3: Antall utslipp fra ulike steder i produksjonen

Måling og beregning av utslipp 4.3

Måleprogram for Weifa avd. Fikkjebakke er oppdatert Q4 2014, se vedlegg 4. Fabrikken på Fikkjebakke har ikke samlet utslippspunkt hvor den totale mengden avløpsvann ut fra bedriften måles før avløpet slippes til kommunalt nett. Det er heller ingen automatisk kontinuerlig måling av mengde avløpsvann ut fra de forskjellige prosesser. Alle prosesser er imidlertid automatisk styrt slik at volumene vil være like for hver batch. Fordi produksjonen er automatisert er det ikke mulig å

overstyre dette.

Weifa har i dag ingen prøvetakingspunkter hvor det er mulig å benytte automatiske prøvetakere, og det er ikke mulig å ta prøve av samlet mengde prosessavløpsvann til kommunalt nett. Alle prøver av avløpsvann må derfor tas manuelt for hver utslippskilde. Prøvetaking utføres i henhold til måleprogram, se vedlegg 4.

Weifa jobber med å finne en løsning som vil samle alt avløpsvannet ut fra bedriften, og som vil legge til rette for automatisk prøvetaking og kontinuerlig mengdemåling. Dette vil føre til en enklere prøvetaking av totalavløpet fra bedriften, og vil gjøre det enklere å kartlegge døgnutslipp og ukeutslipp. Dette vil gjort innen 1.halvår 2016.

Opplysninger om utslipp av kjølevann 4.4

Kjølevann ledes til bekk (Kvennvannsbekken). Det brukes 380 m³ kjølevann per produserte batch.

Produksjonstrinnene er batchvis slik at mengden kjølevann til bekk varierer over tid. Maksimal mengde vann som går til bekk er 75 m³/time. Gjennomsnittstemperatur på vannet er 16,5⁰C. Det brukes ikke begroingsmiddel eller andre kjemikalier. Vurdering av eventuell miljøøeffekter av utslipp av kjølevannet i Kvennvannssbakken ved Kragerø, se vedlegg 9. Resultatene i denne undersøkelsen viser at det er lite som tyder på at dagens utslipp av kjølevann i Kvennvannssbakken har noen nevneverdig negativ effekt på det biologiske livet i bekken.

Utslipp av evt. miljøgifter 4.5

Det forekommer ikke utslipp av stoffer son er omfattet av den norske prioriteringslisten over

miljøgifter, listen over prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i vannforskriften vedlegg VIIIA, kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.

Sanitæravløpsvann 4.6

Sanitærvann fra Fikkjebakke ledes inn på det kommunale nett.

Oljeholdig vann 4.7

Bedriften har ikke verksted med utslipp av oljeholdig vann.

Overvann fra bedriftens område 4.8

Forurensning av overvann fra bedriftens område har vært vurdert i en risikoanalyse gjennomført i 2014, se vedlegg 1. Størst risiko er knyttet til lagerplassen for farlig avfall. Skade på beholdere kan medføre lekkasje til en nærliggende bekk.

Påkjørsel av utvendige rørgater med påfølgende lekkasje på bakken innehar også risiko.

(15)

Det vil bli gjennomført tiltak i 2015 for å redusere disse risikosituasjoner. Avfallsplassen vil bli overbygget og støpt bunn med oppsamlingsmulighet for søl. De utvendige rørgater vil bli bedre beskyttet mot trafikk ved oppsetting av f.eks kantstein.

Utslippssted for avløpsvann 4.9

Kart i figur 2 viser påslippspunktet til det kommunale avløpsnett.

Lukt til omgivelsene 4.10

Søl/lekkasjer på bakken av butanol vil avgi lukt til omgivelsene. Butanol i avløpsvann vil lukte i avløpsnett og renseanlegg hvis konsentrasjonen er høy nok.

Resipienten og mulige konsekvenser 4.11

4.11.1 Navn på resipienten

Utslippet fra Weifa Fikkjebakke går til Kilsfjorden via Kil renseanlegg, som ligger innerst i Kilsfjorden ved Andersvik med en utslippsledning som er plassert ut av fjordens innerste del til et djupbasseng ved Lyngdalen på ca. 35 m dyp, se figur 5.

Prosessavløpets virkning for Kil renseanlegg

Kil renseanlegg er et kjemisk primærfellingsanlegg og har ikke mulighet til å rense butanol som måtte være til stede i prosessavløpet. For 2013 klarte Kil renseanlegg ved flere anledninger ikke å

tilfredsstille kravet som er satt til utslipp av organisk stoff. Siden da har Weifa Fikkjebakke redusert utslippet av butanol vesentlig og er nå på om lag 50 kg KOF /uke. Dette tilsvarer 10 mg KOF/ liter i innløpsvannet til renseanlegget. Dette er i størrelsesorden tjue ganger lavere enn kommunalt spillvann ellers har.

Driftsresultatene for Kil renseanlegg er bedre i 2014 enn 2013, særlig gjelder dette siste halvår i 2014 der KOF konsentrasjonen inn er redusert fra 582 mg/l til 358 mg/l og utløpsverdiene redusert fra 432 mg/l til 148 mg/l. Selv om renseresultatet for organisk stoff ved Kil renseanlegg er vesentlig forbedret forekommer det fortsatt episoder med høy tilførsel av organisk stoff. Kontrollprøvene for Kil

renseanlegg indikerer at det, i hvert fall delvis, er partikulært organisk stoff som tilføres renseanlegget og for dette kan Weifa ikke være kilden.

(16)

Figur 5: Dybdeforhold i nordre del av Kilsfjorden med angitt utslippspunkt fra Kil kommunale renseanlegg. (Basiskart: kilde NGU Arealis)

Kilsfjorden ligger i vannregion Vest-Viken, Kragerøvassdragets vannområde.

4.11.2 Økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten

Det er utført miljøundersøkelser i kiler og fjordområdene rundt Kragerø. For Kilsfjorden finnes en offentlig undersøkelse fra Miljødirektoratet fra 2002 (Helland, og Gjøsæter, 2002), og en fra 2009 skrevet av Rådgivende Biologer knyttet til en utslippssøknad til Kjølebrønnskilen i Kilsfjorden (Tveranger og Johansen 2009). Fjorden har vært resipient for utslipp fra varierert industri gjennom flere tiår, men undersøkelsen fra 2002 tyder på at sedimenter ikke har forhøyede verdier av miljøgifter.

Kilsfjorden ble klassifisert som moderat – markert forurenset av metaller, men forurensningen var høyest i de dypere lag av sedimentene, noe som tyder på at forurensningene har avtatt de siste årene.

Denne undersøkelsen ble gjort før det skjedde utslipp fra Fikkjebakke.

Dybden i Kilsfjorden varierer fra 25 m til 100 m. Fjorden har terskel, med grunnest punkt på 30 m, og et smalt utløp til ytre vannmasser. Kilsfjorden som resipient er sårbar med hensyn på stagnerende bunnvann og oksygensvinn og utvikling av hydrogensufid (H2S). Siden Kilsfjorden er en terskelfjord, kan den ha hatt årelang tilstedeværelse av anoksisk miljø fra 50 m og ned til bunnen dersom det ikke har vært terskeloverskylling på noen år. Terskelen inn til Kilsfjorden er på 30 m ved Tåtøy, se figur 6.

Generelt gir tidevann god vannutskiftning to ganger om dagen ned mot 5-10 m i terskelfjorder, men vannmasser dypere enn 35 m som er innestengt bak terskel vil være sjiktet og ha oksygensvinn. Siden tidevannsvariasjonene er liten i Kragerø, med midlere høyvann og midlere lavvann ikke mer enn 22 cm fra middelvannstand, vil dette ytterligere redusere vannutskiftning i dypvannet i Kilsfjorden. Et konservativt anslag er at hele vannmassen under sprangsjiktet fra 50 meters dyp vil byttes ut etter 10 år (Henninge og Lyngstad, 2014).

(17)

Følgende data om økologisk og kjemisk tilstand for Kilsfjorden er hentet fra Vann-nett, 2014

.

Vannforekomst Type Økologisk

tilstand

Kjemisk tilstand

Påvirkningsgrad Kilsfjorden 011002110|-1-C Oksygenfattig fjord Antatt

moderat

Udefinert Avrenning fra industri: stor grad (økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer)

Fjorden er permanent lagdelt med lang oppholdstid for bunnvannet (måneder/år) og svak strømhastighet (< 1 knop).

Av registrerte naturtyper har Kilsfjorden ålegress med et samlet areal under 25000 m². Områdene for ålegress er angitt i figur 6. Det er ikke registrert gyteområder for torsk i fjordsystemet.

Figur 6: Forekomster av naturtyper i Kilsfjorden, spesielt ålegress er identifisert (www.naturbase.no)

4.11.3 Kvalitetselementer

Kvalitetselementer som er ført opp i Vannforskriften for kystvann, er:

 Biologiske elementer - (planteplankton og bunndyr)

 Hydromorfologiske elementer som støtter de biologiske elementer- (tidevann, bølger, ferskvanntilførsel, strøm)

 Kjemiske og fysisk/kjemiske elementer som støtter de biologiske elementer (siktedyp, temperatur og salinitet (tetthet), oksygen, næringssalter)

Vår vurdering av om nevnte kvalitetselementer kan bli påvirket av bedriftens utslipp, er at tilførsel av organisk stoff i avløpsvannet vil belaste bunnvannet i Kilsfjorden. Nedbryting av organisk stoff under aerobe forhold krever at det er tilgjengelig oksygen i bunnvannet. Når utskiftingen av bunnvannet er begrenset på grunn av terskelen lengre ut i fjorden, kan det oppstå perioder med oksygensvikt i bunnvannet slik at det blir anaerobe forhold der med H₂S- dannelse (råttent bunnvann). Sviktende

(18)

oksygenmengde i bunnvannet og i verste fall oksygensvikt påvirker i stor grad typer og mengder med bunndyr på en negativ måte. I miljø- og utslippsvurdering som Aquateam COWI har oppdatert i desember 2014, konkluderes med at utslippet fra Weifa AS Fikkjebakke ikke er stort nok til å påvirke oksyhenbalansen i fjorden negativt. Miljø- og utslippsvurderingen er vedlagt, se vedlegg 2.

For planteplankton antas påvirkningen å være moderat da utslippet fra Weifa ikke inneholder mye næringssalter (fosfor og nitrogen) som kan føre til algeoppblomstring. For de andre kvalitetselementer vil påvirkningen være mindre. De hydromorfologiske vil ikke påvirkes.

4.11.4 Økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomsten

Når det gjelder tilførsel av organisk stoff og den beskrevne faren for overbelastning av bunnvannet i Kilsfjorden, henvises til utslippsmengden det nå søkes om. i kap. 4.1. Der søkes det om utslippsgrense av KOF på 80 kg/uke. Fordelt på 6 dager blir døgnutslippet ca. 13,3 kg KOF. Omregnes dette utslipp til såkalte personekvivalenter (pe), tilsvarer det ca. 133 pe. Dette tilsvarer urenset avløpsvann fra en befolkning med det samme antall. For sammenligning opplyses at Kil kommunale renseanlegg, dit avløpet fra Weifa ledes, er dimensjonert for 2300 pe.

2.halvår 2014 er det gjennomført flere tiltak for å redusere utslipp til vann, noe det er redegjort for tidligere i søknaden. Utslippet av butanol er redusert med ca. 85 %. Dette betyr at oksygenbehovet er forventet å være lavere enn det som er forventet å finne tilgjengelig i resipienten. Sjøvann med 20⁰C har en oksygenmentning på ca. 7mg/l. Ved 4⁰C vil oksygeninnholdet være ca. 11 mg/l. Det kan forventes at det vil være aerobe forhold i utslippsområdet.

4.11.5 Om bedriftens utslipp kan påvirke mulightene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand i vannforekomsten innen 2021 Som tidligere beskrevet er den økologiske tilstand i henhold til Vann-nett 2014 antatt å væremoderat, mens den kjemiske tilstand er udefinert. Kunnskapsnivået vil økes i forbindelse med en planlagt resipientundersøkelse av Kilsfjorden, som Weifa er pålagt å ha et program for. Forslag til program for vannovervåking er vedlagt, se vedlegg 6.

Basert på resulatene fra Miljlø- og utslippsvurdering ( se vedlegg 2), vil Weifa AS avd. Fikkjebakke sitt utslipp ikke hindre oppnåelse av målene i vannforskriften.

Vurdering av utslippets betydning til Kilsfjorden 4.12

Utslippet av butanol og metformin er vurdert i rapport, se vedlegg 2. Der heter det at:

«PEC/PNEC-beregningene blir <1 for de mengdene som ble sluppet ut i oktober og november. Dette indikerer at det ikke forventes negative effekter i resipienten av disse utslippene. Oksygenbehovet fra disse utslippene er også beregnet å være lavere enn det som normalt er tilgjengelig i resipienten. Det kan derfor forventes at det vil være aerobe forhold i utslippsområdet».

Vurdering av hjelpestoffer

Hjelpestoffene som skal vurderes er PVP, PEG, sorbitol og magnesium stearat. Vurderingen fortas på basis av de fysikalske og toksikologiske data i rapporten, se vedlegg 2.

PVP anses å ikke medføre kronisk skade, men er registrert som skadelig med tanke på akutte virkninger. Stoffet er ikke lett nedbrytbart, men absorberes ikke gjennom cellemembraner og bioakkumulerer ikke. LC 50 (96 t) verdi for marin fisk er oppgitt til 1920-6435 mg/l. Utslippet fra Weifa er beregnet til 0,1 kg/ uke. Dette gir en konsentrasjon i utløpet fra Kil renseanlegg på 0,02 mg/l,

(19)

før fortynning i fjorden. Vi anser derfor miljøeffekten av PVP i prosessavløpet til å være uten betydning.

PEG regnes som skadelig med tanke på akutte virkninger, har ikke registrert kroniske virkninger, er ikke lett nedbrytbar, men bioakkumulerer ikke. Utslippet fra Weifa er beregnet til å være tilnærmet null. Bruken av PEG har dermed ikke miljøeffekt i Kilsfjorden.

Sorbitol har ikke akutte eller kroniske toksiske effekter, er lett nedbrytbar og bioakkumulerer ikke.

Utslippet er beregnet til å være tilnærmet null. Bruken av sorbitol har dermed ikke miljøeffekt i Kilsfjorden.

Magnesiumstearat

Det er ikke funnet økotoksikologiske data for denne forbindelsen. Den er ikke lett nedbrytbar, men bioakkumulerer ikke. Stoffet er klassifisert som GRAS (Generally Regarded as Safe) av US Food and Drug Administration. Stoffet er godkjent som tilsatsmiddel i matvarer under betegnelsen E 470 b.

Stoffet er ikke vannløselig og vil fanges opp i Kil renseanlegg. Utslippet fra Weifa er beregnet å være tilnærmet null. Bruken av magnesiumstearat har dermed ikke miljøeffekt i Kilsfjorden.

5 Utslipp til luft Forventet utslipp 5.1

Ved Weifa Fikkjebakke vil utslipp til luft i hovedsak komme fra:

 Utslipp av forbrenningsgasser fra oljefyrt fyrkjel.

 Punktutslipp av butanol fra produksjonen ved oppfylling av prosesstanker.

Firmaet Parat har i 2014 målt utslipp av sot, CO og CO₂fra fyrkjelen, se vedlegg 7. Målingen viser at kravene overholdes.

Gjennomsnittlig utslipp av butanol er beregnet til 88,4 tonn/år. Totalt forbruk av butanol for 2015 er beregnet til 7815 tonn. Grensen for utslipp til luft som fremkommer av forurensningsforskriften kap 9 vedlegg IIA er 15 % av totalt forbruk . Legger man anslått forbruk for 2015 til grunn er man med et snitt på 88 tonn/år godt innenfor grenseverdien som er satt.

Weifa AS Fikkjebakke søker om en utslippsgrense for butanol til luft på 100 tonn/år.

Eventuelle variasjoner i utslipp til luft 5.2

Prosessen i anlegget foregår batch-vis hele døgnet inkludert helgene. Ved maksimal produksjon produseres 21 batcher per uke. Det betyr at tanker og prosesser er virksomme 21 ganger i uken, men med forskjellig varighet. Det største utslippet av butanol er fra løsetanken hvor man tilsetter råstoffene til syntesen av metformin. Produksjonsprosessen har flere utslippspunkt til luft, men fylling av

løsetanken er den største enkeltkilden. Denen fylles 3 ganger/døgn.

Målinger 5.3

Det utføres målinger av avgassen fra fyrkjelen hvert andre år.

(20)

I løpet av 2015 skal det gjennomføres måling av luktemisjon, og det skal foretas spredningsberegning for lukt.

Utslippspunkter og –steder, -temperatur, luftmengde og 5.4

skorsteinhøyde

Utslippene fra fyrkjele er i henhold til standard krav (skorsteinhøyden fra fyrkjelen er 25 meter).

De enkelte prosessenheter har separat avlufting for butanol. Dissse luftes over tak på ca. 20 meter. Temperaturen vil fra omgivelsestemperatur og opp mot 140

⁰

C. Utslipp fra disse punktene er diskontinuerlig.

Utslipp av prioriterte miljøgifter

5.5 D

et forekommer ikke utslipp av stoffer son er omfattet av den norske prioriteringslisten over

miljøgifter, listen over prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i vannforskriften vedlegg VIIIA, kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.

Lukt 5.6

I desember 2014 ble det utført en screeningundersøkelse for lukt av Aquateam Cowi, se vedlegg 5. Undersøkelsen baserer seg på beregnede verdier av butanolutslipp til luft. En har benyttet beregnede verdier fordi restriksjoner forbundet med eksplosjonsfaresoner (ex-soner) på byggets tak gjorde bruk av direkte målinger vanskelig. Screeningundersøkelsen konkluderer med en luktemisjon til omgivelsene som er urealistisk høy. Undersøkelsen må derfor gjentas og utføres basert på faktiske målinger av olfaktoriske enheter. Siden oppstart av anlegget har det blitt registrert i størrelsesorden to klager på lukt pr. år

.

Grunnforurensning og forurensede sedimenter 5.7

Fabrikken på Fikkjebakke ble bygd på terreng, hvor det tidligere ikke har vært noen form for aktivitet.

Det har i fabrikkens levetid ikke vært utslipp til grunn fra anlegget. Anlegget er asfaltert og det er lagt avrenningskummer som er koblet sammen. Det er derfor ikke sannsynlig at det forekommer forurenset grunn eller grunnvann på området.

6 Kjemikalier og substitusjon

Weifa AS, avdeling Fikkjebakke bruker kjemikaliene Dimetylamine Hydroklorid (DMA HCl) og Dicyandiamid (DCDA) som råstoff til produksjon av Metformin. N-Butanol benyttes som løsemiddel og reaksjonsbærer i prosessen, men inngår ikke som del av produktet.

Bruk av DMA HCl og DCDA er dekket av bekreftet registrering i REACH. Bruk og håndtering av råstoffene er risikovurdert under registeringen.

Weifa Fikkjebakke benytter ingen stoffer som står på SVHC listen til ECHA, eller som krever

godkjenning.

(21)

Side21 Søknadompermanenttillatelsetil utslippfraWeifaAS,avdelingFikkjebakke2014-12

Weifa gjennomførtei november2014ensubstitusjonsvurdering av kjemikalier som benyttes påFikkjebakke,sevedlegg8. VaskemidletCosaPur80 er vurdertmedmiddelshøy

miljørisiko, og skal substitusjonsvurderes 1. halvår2015.

7 Støy

WeifaAS, avdelingFikkjebakkeer lokaliserttil Kragerøkommunesindustriområde.Det er ca 900m til nærmesteboligområde,sekart nedenfor

Støygenereresfra ventilasjonsanlegget,kompressorog tyngrekjøretøy. EksternstøypåFikkjebakke er vurdertlav basertbygningsmasseog installertutstyr.Omkringliggendeboliger,sykehus,

pleieinstitusjoner,fritidsboliger,utdanningsinstitusjonerog barnehagerer merenn900 meterunna, og vurderesderfortil ikke å væreutsattfor eksternstøy.

8 Energi

Weifa AS avdelingFikkjebakkebrukerelektrisitet og energifra oljefyrt fyrkjel.

Forbruk olje i 2013: 865 873liter Strømforbruki 2013: 3 272638 kwh

Energiforbrukvil økeproposjonaltmedøkningi produksjonsvolum.

Optimaliseringav energiforbruk vil bli utredeti 2015.

HMS styringssystemet innenytre miljø skaltilpasseskravenei ISO 14000. Etablering av energiledelsessystem skal ogsåtil passeskravene i NorskStandardNS-EN ISO 50001:2011.

Ca. 900m

WeifaFikkjebakke

(22)

Side22 Søknadompermanenttillatelsetil utslippfraWeifaAS,avdelingFikkjebakke2014-12

9 Avfall

Beskrivelse av avfall 9.1

Avfall fra destillasjonsrestensamtvaskevannsamlesi IBC kontainerefør deblir sendttil godkjentavfallsmottaker.IBC kontainerneblir mellomlagretpåFikkjebakkepåfastunderlag.

Lagringsområdetfor avfall vil bli overbygdi løpetav 2015.

Mellomlagringav avfall påFikkjebakkeer vist nedenfor.

Avfallstyper(EAL kodereller avfallskoderetterNS9431)og mengderavfall sommellomlagreser vist nedenfor.

Avfallskoder

(NS9431) Avfallstype: Totalt i kg* Håndtering

9912 Restavfall 23 440

Mellomlagring før forsendelsetil avfallsmottaker

1231 Bølgepapp 5 420

1711 Gr. A folie, klar 1 940

1713 Energiplast(emballasje) 30 940

1149 Trevirke– blandet 48 760

7151 Destillasjonsrest 600 000

7165 Metforminholdigvann 50 000

* verdierfra 2013.

Risikovurdering 9.2

Se pkt 11.

Arealfor

mellomlagring avIBCer Arealforavfallscontainere

(trevirkeogrestavfall)

Arealforplastavfall,

komprimator

(23)

10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

Det er gjennomført en miljørisikoanalyse i desember 2014, se vedlegg 1.

Forhold som er definert med middels risiko er beskrevet i kap.3.10.

11 Vedlegg

Vedlegg 1: Risikovurdering vedr. det ytre miljø, COWI, desember 2014.

Vedlegg 2: Miljø- og utslippsvurdering av utslipp fra Weifa Fikkjebakke - målinger i oktober/november 2014, Aquateam COWI, 18.12.2014.

Vedlegg 3: Sammenligning av miljøforhold med IPPC-direktivets anvisninger om best tilgjengelig teknologi, Weifa, desember 2014.

Vedlegg 4: Måleprogram, Weifa, 16.12.2014.

Vedlegg 5: Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke - Screening, Aquateam COWI AS, 12.12.2014.

Vedlegg.6: Program for vannovervåking- utslipp til Kilsfjorden fra Weifa Fikkjebakke Forslag, Aquateam COWI AS, 31.10.2014.

Vedlegg 7: Trykkprøvingsrapport inkl. måling av utslipp, Parat, 03.10.2014.

Vedlegg 8: Substitusjonsvurdering av kjemikalier i bruk ved Weifa AS Fikkjebakke, nov. 2014.

Vedlegg 9: Vurdering av eventuell miljøeffekter av utslipp av kjølevannet i Kvennvannssbakken ved Kragerø, 02.02.2004.