Fiskerioversikt for uken som endte 2. Januar 1953

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 1954 Nr.

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiske nytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 2. Januar 1953

Fisket i uken som endte 2. januar bar preg av få virkedager og dertil stormfullt vær. Under vanskelige værforhold ble tatt noen få silde- fangster i Nord-Norge, hvor utsiktene forøvrig bedøn1mes som bra. Bris- lingefisket østpå kom i gang igjen natt til 5. januar. I Finnmark og Troms foregikk det et mindre fiske på bankene og ved kysten. Det har vært tatt endel skrei på Senja banken, og formerkes nå også økende torske- mengder i seigarnfangstene for Vesterålen. Rusefisket er kommet i gang igjen. Fra Nordmøre og sørover rundt kysten var tiskeutbyttet overalt lite.

Fet- og småsildfisket:

Den 29. 1og 30. desen11ber foregikk det ,en del fi!ske

i

Finnmark, Tro1n·s 10g- Nord1and. A:lt

i alt ble det tatt 53SO

hl, hvorav i Fi:nnmark 3650 og derav på Re,p- padjord 2850, Revsbotn i Alta 800

hl.

Fang,stene

!bestod i n1us:sa.

I

Troms ible det på Ulsfjord ;tatt 1550 hi småsild og

:i

Nordland på Eidsijord tatt 150 hl.

Leng·er

~sØ-r

:foregikk det

^1i1~ke

noe .sildefi,ske.

Bn'slingjl:sket:

Fr.a Fredrikstad .opplys·es det at brislingfi,sl<!et n1·ed flytetrål kon1 :i gang igjen natten m.ellon1 4. og 5.

januar. Det deltok 7-8 lag og b1e den 5. januar meldt on1 fangster på 300 opp61 600 skj-epper. Br.is- lin,g,en ·i

~den ,fØr·st im_"Lkomne {angs:t på 600 skj. holdt

20 pst. av

~stØrrels,en

over 14 om og 80 pst 11-14 om. D·et vis,er seg noe vanskelig å oppnå avtak.

Fisle et

·i

Finnm,ark:

Det rrneldes om rukefangst på 209 tonn ·mot 205 og 1646 tonn de to .foregående uker. En del bankbåter skal vææ ute, især på H jdmsØybanken, men været

er dånLig. Av ,fislmn nevnes 135 tonrtv torsk, 54 tonn hyse, 14 tonn sei, 2,9 tonn brosn1·e, 1,5

^~tonn

kveit.e, · og 111oen hundre ki.lo av .flyndre, stei,nbit og bl.åkVIeite.

Anvendelsen var fØl.@ende: l1set: Torsk 55 tonn, :hyse 39 ·tonn, 'Sei 5 ton:n 1s.amt all kveite, flyndre, st·ein:bi·t og blåkveite. Saltet: 37

ibo~1l11

torsk. Heng,t: 34 tonn

·torsk, 11 tonn h)lis,e, 2 tonn !sei og all brosme. Fr.o!s-

·set: 4 tonn torsk, 1,2 tonn hyse. Fil·etert: 5 tonn

tor~sk,

2,6 tonn hyse, 6,5 tonn sei.

Troms:

H1er ble ul~efm1.gsten l

tonn .kveite, 6,7 1tonn brosn1e, 73,3 tonn torsk og 0,2 tonn hyse - tils. 81,2 tonn.

Av torsken ble hele 70 ton:n i1andbrakt

i

Tor1sken

\he1T1ed. Mesteparten av denn.e 1fisk·en va·r 'skrei, som

var blitt ·tatt

^på

Senj abaniken og ilandbrakt

!11)~ttårs­

aften. Fang:sten'e for

^~stØrre

Enebåter nådde opp

i

15 000 kg.

Vesterålen:

Andenes nnelder

⁰¹¹¹¹

dårlig vær og Ete11 anl,eclning

til drif,t md1om jul og :nyttår. F.angs·t!ene på ·seigarrn

1å mellom 500 og 2500 k,g med n1aksinnum :innti,l 200

Nr. l, 7. januar 1954.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 26. desember 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

_H~'I:ft

!Hengt! ^Fi:skl)·

Iset

mel

~

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 2 030 _l 858 126 ₅ 41 - Sei ... 8 960 2 682 1462 20 4 793 3

Lyr ... 204 201

-

3 -

Lange ... 3 261 822 2 377 _- 62 - Blålange ... 304 13 265 . 26 _- Brosme ... 2135 244 1687 - _{204 -}

Hyse ... 1178 1177 - l - -

Kveite ... 970 970 - - -

Rødspette ..•.. 17 17 _- -

Mareflyndre ... 6 6 _-

Uer ... 7 7 -

Skate og rokke 255 255 - -

Annen fisk 227 217 6 - 4 -

Håbrann ... 277 277 - - -

Pigghå

...

800 800 - -

-

Makrellstørje .. 441 410

-

31 - -

Hummer .... 138 138 -

-

^- -

Reker

.

^..

.

. ... 85 84 1 - - Krabbe l .. l . ' . _{I alt 21675} 380 10 220 5 923 42 _{- - - · -}- 338 396 5133 _{- -}^-

- -

-3

Herav til:

Ålesund 10 337 5 620 4 538 179 - -

Kristiansund N. 1104 951 _lll - 39 3

Smøla 1549 196 30 83 1240 -

Bud-Hustad 643 312 253 _l 77 -

Ona- Bjørnsund 653 622 21 _l 9

-

Bremsnes ... 2 824 356 61 21 2 386

-

Haram. ..

.

. 340 209 ₂₅ 106

-

Søre Sunnmøre 2 635 1398 829 5 403 -

Grip ... , 438 39 - 399 -

Kornstad ... 1152 517 55 - 580

-

Leverkvantum 11 277 hl.

J()g t.ors:k (skPei) i de •s·t·Ørste ¹

fm1gstene. I tiden 21.

des,ember-31. desen11ber .er elet til Andenes blitt inn- hrakt 7 tonn torsk og 75,7 ton:n sei. Fra BØ mdcle;s det om .nJOten ·S'eiga,rnfangst.er fra Y:t-ter.egga. Disse var noe iblandet ·skrei. Det var m·eget :då,rlige vær- forhold og ukrepartiet bl·e bare 10 •tonn.

Lcvendefisl~:

Rusdisket begyrnne.r

å

'ko.m.n1e i gang igjen. I ulæn ble det ti1fØr·t T1rondheim 20 tonn lev-ende torsk og Berg·en 6 to111n ,frn Lev·etvdefisklag.ets dis-f.l·ikt. Fra Horclcvlancl mGbtok Berg·en 1,3 tonn lev. tors,k, l tonn lev. SI11Tås.ei og litt lev·ende hys.e.

Banl~fisket) kystfisket:

Det var uvær og lite .fisk ov-eralt. JJ1øre og Roms-

dal 1udcler om palftiØ:kni111g på 144 tonn, hvora•v over

halvparten son1 :månecls.fangst .for HerØy på Sum1-

n1Ør-e. Av fisken nevnes 20 tonn torsk, 17 tonn sei,

7 tonn Jang·e, 6 tonn brosune, 11 to111n hyse, 58 tonn håbrann (HerØy) og 15 tonn hå.

,')'ogn og Fjordane:

l\1å1Øy og .omegn hadde intet fiske uken.

Jf orda land:

Det ble fiskd SOOC kg, hv-orav tidligere omt:llte 2,4 tonn ],ev.encle fisk, ellers noen hundr-e kilo torsk, sei

og

hyse :samt 1700 kg pigghå.

Rogalawl:

Her ble det tatt 15 tonn ·fisk i uken) n1ens Skage- rakk:;isfen hadde 30 tonn -og Oslofjorden :kke noe

fis-k·e mellom jul og nyttår.

Slwlldyr:

Skagera:kkysten .melder ·Oll11 :ukefangst på 4000 kg

l<'okt·e .og 2000 kg rå reker) Rogaland 0111

5000 kg kokte, J'..1Ør·e og Romsdal om 2500 kg. Av lntmJncr hadde Skagerakkysten 6000 kg, Rogaland bort mot 8000 kg levert fr:a fisl{'er.

J

DIESEL- _OG

SEMI IESELMOT RER

10-400 HK 1-6 CYLINDRER

•

AKTIEBOLA6ET

JØNKØPINGS MOTORFABRIK

JØNKØPING -SVERIGE Representanter:

For NordbNorge: Herr ANTON ARVESEN, Engenes For Syd·Norge: Firma BJ. BERGESEN

Store Markevei 8-10

~~ Ut-

~..---__s_

_ _ _ _ _

--=---.J1 l and et

To Trawl or Drift?

Engelsk forsøksfiske med sildetrål.

<<The Fishing N ev,rs» for 26. dese.n11ber inneholder fØl- gende:

Under ut,f,Ør.ing av eksperimenter med en lett hollandsk trål i Den Engelske Kanal nyHg tok fiskeriforsØksskipet

<<Sir Lancelot», som har stasjon i Lo·vvestoft, 60 crans sild i lØpe,t av seks .timer. Eksperimenter av liknende art har i noen tid vært gjennon11fØrt av skip tilhØrende Ministry of Agriculture and Fis.heries, således både -fra <<Ernest Holt»

og «Pla:tessa». Det hele går ut på å vise hvordan de trål- typer, som kontinentets fiskere bruker, kan benyttes til silde- fangst av britiske fiskere.

I de sennere år har tyske, hollandske, franske og andre trålere hatt en langt rikere hØst av sild enn driverne har hatt. Hovedårsaken til elet dårlige utfall av det nåværende fiskeri i Kanalen for drivernes vedkommende, er at trålerne faktisk har operert i så utstrakt ,grad, at dr-iverne ikke har vært i stand til å få satt si ne lenker.

En av funksjonærene ved Fishery Laboratory sa i for- bindelse med en beskrivelse av <<Sir Lancelot»s tur, at de utfØrte forsØk hadde ,gitt svar på problemer i .f,orbinclelse med sildetrålingen.

«Hver .sleping tok om lag 40 minutter», sa han, <<og fang- sten pr. trekk kom opp i 20 crans. <<Sir Lancelot» fisket sine 60 crans i lØpet av 6 timer.»

V edkomm,ende opplyste dessuten at den lette hollandske trål, som ble prØvet, ikke var blitt fors.Økt i stØrre utstrek- ning av engelske .fis,kere. <<Noen :fangstfolk har prØvd den uten særlig hell», sa han, og tiHØycle at utfallet var meget avhengig av .monteringen av noten, som var en meget van- skelig operasjon.

<<Monteringen må være den nØyaktig riktige dersom bru- ken av denne trål skal bli vellykket. Vi synes med å ha fått 20 crans på 30 minutters tauing å ha tilveiebrakt et svar på fiskernes problemer. Det er en like bra fangst, som de fang- ster tyske, franske og hollandske fiskere får. Et stØrre antall fartØyer av disse nasjonaliteter .fisker på de samme

;f,elt med trålerredskaper av .samme stØrr.else.»

Eksper-imentene skal fortsettes. <<Platessa», som er et mindre forsØk·sfartØy har utfØrt likmende prØver på Silver Pit s9Jr for Dog.ger.bank.

Hollands store sildefiskerier.

I 1952 ble elet eks•portert 44 746 tonn hollandsk saltsild eller om lag tredjeparten av årsÆangsten på 134 500 tonn.

Den eksporterte s.ild fant veien til om lag 50 land og dens verdi var 25,1 mill. gylden. De viktigste kunder oppgis å ha vært Belgia, Tyskland, Polen, Norge og Russland.

For å sikre en god kvalitet -for eksportvaren kontrollerer elet hollandske vrakervesen, at silden pakkes på behØrig måte og at tØnnene inneholder den .:foreskrevne mengde, som

Fisk brakt i land til 31. de3ernber 1953.

Finnmark i tiden ^l, januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... ^{66.154 7 053} 2 314 17 886 38 901

-

Hyse ... ^{24 483 13 645 2185 98 8 555 -} Sei ....

....

^{17 091 l 842 2 451} 578 10 42711 793

Brosme .... ^{803 13 - 9 781 -}

Kveite ... ^{952 952} - - - ^-

Blåkveite ... ^{606 606 -}

-

^{-- -}

Flyndre .... ^{357 357 -} -

-

^--

Uer ... ^{2 669 2 556 113 - -}

-

Steinbit ... ^{2 807 2 804·} l ²

-

^{l -}

- - - - I alt 115 922 29 828 17 065 18 571 58 665 ^l 793

Le\'er 85 691 hl. Utvunnet damptran: ^{36 760} hl, rogn 2 557 hl herav saltet 630, iset l 920. ¹⁾ Herav til rotskjær ¹⁷⁶⁶ tonn

også skal anfØres utenpå tØnnen. Sild som skal eksporteres kontrolleres og ser,tifikater utstedes bare for silcl sorn er blitt saltet på havet (ombord) og som har normal od~6r,

smak og farge, er blitt !pakket lagvis og blitt ensartet sortert.

Rpykt sild for eksport må også være i overensstemmelse med ^viss~ minimumskrav til kvaliteten, vekten og paknin- gen. I 1952 hle det .eks.portert 6211 tonn rØykt sild til.yenli av 4,9 mill. gylden.

For å stimulere fiskerne har det holla·ndske hanclelsclirek- torat for fiskeriproclukter -satt o,pp premier for den fineste saltsild !"Om saltes ombord i fi;;kdartØyene. Det gis en poengsum for kvaliteten av hvert enkelt på havet saltet silde- parti når .det ilandbringes. Den vinnende s·kipper får ad- gang til å fØre et særskilt .f.lagg-:bånd gjennom hele kom- mende sildesesong. (The Fishing N e\vs 26. januar).

Bra med skotsk sild for tiden.

<<The Fishing News» skriver 26. desember, at del s::tm- tidig .med at det i ,forrige uke .daglig .ble solgt hundre av crans mecl sikl i Ullapool og Inverness, mens elet bare ble levert noen få crans i Stornoway. Dette skyldtes at Hen·ing Boarcls silclolj efabrikk på S.tornmvay forelØpig var ute av dri.ft.

Uten salgsmuligheter .for overskytende silclemeng.cler i Stornoway foretrakk fiskerne å .foreta sine leveringer på clen andre s·iden av «The Mincl1». Som f,Ølge herav var elet stor opphopning ved praktisk talt alle skotske melfabrikker slik at store partier måtte sendes !til Hull med j,ernbane.

I forrige uke returnerte en hel del av de Fraserburgh- og Peterheaclclrivere, .som hadde fisket på vestsiden, til sine hj emmeplasser i anledning jul en og nyttåret. De fØrte meget sild med seg i håp om å oppnå .gunstig avsetning på hj emsteclene. De ble imidlertid skuffet og ble nØdt ,t] å levere hovedtyngden av sine fangster til meL

Fortsettes side 14.

Nr. l, 7. januar 1954.

MYRE leverer

INNDAMPINGSANLEGG l SYSTEM FLADMARK l

Ved å anskaffe inndampingsanlegg

SYSTEM FLADMARK

Spar penger

Spar brensel

Øk melutbyttet

er De ikke bundel fil en bestemt

inndampingsmetode. De får et anlegg som alltid vil dekke mulige framfidtge krav.

FOR ALLE STØRRELSER

Fabrikkene som har installert inndampingsanlegg System

Fl adm ark

produserer nå heimel med mindre brensel- forbruk pr. sekk enn tidli- gere uten inndamping.

Anlegget kan monteres i

*

eksisterende fabrikker uten øking av kjel kapasiteten. Ved trykkinndamping benyttes avd am pen som kokedam p.

En

matnings.pumpe- eneste bevegelig maskineri.

En

manns betjening av hele anlegget.

Apparatene leveres som 1-

*

trins-, 2-trins- eller 3-trins- anlegg. De er

fleksible

og kan benyttes for

A. trykkinndamping B. trykk- og vakuum-

inndamping C. ren vakuum-

inndamping

KAPASITETENE GARANTERES

A.S. MYRENS VERKSTED, OSLO, BENTSEBRUGT. 20, TLF. 371820

Forekomst av fiskeegg og -yngel i nordnorske farvann våren 1952 og 53.

Foreløbig beretning Ill.

Av jiskerikonsulent Kr. Fr. Wiborg.

UndersØkelsene etter .fiskeegg og fiskeyngel nordnorske farvann ble drevet 'programmessig i 1952 og 1953, og vi be- gynner nå etter hvert å få begrep om de varasj oner som kan forekomme i mengden av yngel av de forskjelLige fiskesorter fra ,år til år. I tidligere berdninger, ^{1 )} har jeg gjort rede for forekomstene av egg og yngel i årene 1948-51, og vi skal nå se på forholdene i 1952 og 1953. Som i tidligere år har vi undersØkt Vestfjorden, Andfj orden og kystbankene nordover til Nordkapp. Tiden for undersØkelsene har variert noe. I 1952 begynte vi 21. april ,og holdt på til 22.

mai. I 1952 måtte <<Johan Hjort» repareres, og undersØkel- sene kunne tØrst begynne 11. mai.

I alle år har vi brukt Clarke-Bumpus planktonapparat til innsamling av prØver i de Øverste 75 m, og senet'e regnet ut antall eg.g og yngel pr. ^,1112 av sjØoverÆlaten.

Våren 1952 ble vi enige med engelske .f.isker,iforskere at forskningsskipet <<Ernest Holt» skulle gjØre et snitt over ytre del av TromsØflaket og utover Egga i siste halvdel av april, samtidig som vi arbeidet med <<Johan Hjort» på den

20°

5 2 18 3 3 o

o ^{2 2} o ^{2 2}

71° o

o

5 14 4

o

Fig. l. Antall egg (Øverste tall) og larver av torsk pr. m² på bankene fra Andfjorden til SØrØya, 23.-29. april 1952.

1) Fiskets Gang nr. 7-8 1950, nr. 4 1952 og Fiskeri- direktoratets Småskrfter nr. l 1950 og nr. l 1952.

indre delen av banken, så vi i fellesskcup kunne .få undersØkt rlriften av egg og larver av tor,sk ,oppover mot BjØrnØya.

[(csnltater az• nndersØl?elsene i 19.52-53.

Torsk. I 1952 tok vi et snitt over Vestfjorden fra MålØ.Y- skarholmen til Balstacl 21. april. Klekkingen av torskeeggene var enda ikke kommet lengre enn a;t larvene var i mindre- tall, i gjennomsnitt var der 1386 eg,g og 342 larver pr. m^2• På bankene ,fra Malang.sgrunnen til Torsvåg (fig. l) var eler fra 0-50 egg (middel 10) og 5-95 larver (,1111iddel 12) pr. m'J i slutten av april. De engelske ·resultatene er satt inn på kartet, men ikke regnet i .middeltallet. Vi ser at egg og larver er spredt over hele ^omr~det, men på de ytre deler av bankene og utover egga er der maks.imalt bare 30 e,gg og 3 larver pr. m^2•

Torskeegg og larver .driver tydelig med strØmmen nord- over mot BjØrn Øya, men hvilken betydning elet kan ha for bestanden, vet vi ikke.

69'

68'

13'

o0' b0o00'

'}:

26

290 207 40

RØST,"

. • 190 __!_.___ .-/"

"'45 6 - - - .~·

o 2

IS'

Fig. 2. Antall torskelarver pr. m² i Lofoten og Vesterålen 30. april-6. mai 1952. Konturlinjer for 500 og 100 larver.

Mellom 29. april og 6. mai ble Vestfjorden og bankene utenfor undersØkt ,fullstendig (fig. 2). Sammenlikner vi med forholdene .en uke tidligere er nå middeltallet av egg 120 (mot 1386) P'å de tilsvarende stasjoner og av larver 300

Nr. l, 7. januar 1954 ..

(mot 342). I hele fjorden er der i gjennomsnitt 386 larver pr. m.² I den indre delen av ,fjorden er .der mellom 500 og 1000 1anrer pr. stasjon, .i den ytre delen mellom 100-500, unntatt aller ytterst, hvor tallene er lave. På yttersiden av Lofoten og nordover til og med Andfj orden er der færre torskyngel, men tallene når mange steder opp i 100-200.

Jevnt over er eler meget mer yngel enn i 1951.

Fig. 3. Antall torskelarver pr. m² på bankene fra Andfjorden til N orclkapp 7.-15. mai 1952.

13° 15°

69°

68"

35 159

VÆRØY ~ ¹³¹

RØSl;":· 13 16

177 24

-

Pig, 4. Antall torskelarver pr. m² i Lofoten og Vesterålen 15.-22. mai 1952.

På bankene fra Andfj orden til Torsvåg (fig. 3) var der i fØrste halvdel av mai 1952 fra 10-100 larver (og opptil 50 egg) pr. m² nær land og 10-20 nautiske mil utover, men få eller ingen lengre ute. Fra SØry.\ysuncl og nordover fantes bare enkelte larver.

Vesilfjorclen ble undersØkt ,for siste gang mellom 15. og 22. mai (fig. 4). Yngeltallet er nå gått noe ned, på Lofot- bankene til mellom 130 og 340 larver pr. m2, men en enkelt stasjon.har 640 larver/m²• I resten av fjorden ligger tallene på 4-24 larver pr. m²• På yttersiden av .Lofoten er der derimot forholdsvis mer yngel enn i begynnelsen av mai, og fordelingen er en noe annen. Der foregår sannsynligvis en ganske betraktelig drift av .larver nordover innenfor egga- kanten.

I 1953 kunne som fØr nevnt, undersØkelsene ikke begynne f}6r 11. mai, og resultatene kan vanskelig sammenliknes med tidligere år, unntatt 1952. - V.estfjorden _og bankene uten- for ble undersØkt i tiden 11.-15. mai. På sine .steder var eler enda ganske mange egg, opptil 100 eller mer pr. m² i Vestfjorden, og så sent som i slutten av april kom der nye innsig av skrei til Lofoten. Torskelarvene (.fig. 5) var kon- sentrert- i den innerste delen av Vestfjorden, i Austnes,fj orden og langs Lofotveggen, 1fra 130-500 larver pr. m²• I midtre del av fjorden er der 10-80 larver, men ytterst hare 0-8.

På yttersiden var der få larver. Sammenlikner vi med samme tidsrom ·i 1952 er tallene hØyere i den indre del av fjorden og ,langs Lofotveggen, men ellers lavere. En skulle anta at yn.geltallet i begynnelsen av mai 1953 har vært omtrent som .i 1952. På .bankene fra Andfj orden og nord- over var eler i slutten av mai opptil 37 larver/m², men ujevne .forekomster (f.ig. 6). I begynnelsen av juni (.f,ig. 7) ble

Pi.g. 5. Antall torskelarver pr. m² i Lofoten og Vesterålen 11.-19. mai 1953. Konturlinjer for 100 larver.

17'

71'

70'

14(0) 0(0)

0(0) 9(0)

0(0) 0(9)

o

o o o o

26'

Fig. 6. Antall torskelarver pr. m² på bankene fra Anclfj orden til Nordkapp 19.-28. mai ^og (i parentes) 1.-4. juni 1953.

IS' o o

o o

69'.•

lO (IS) S

(9) IS

RØST," C2)

o o ^.~~

(0) (2) 3 3 (0) (2)

Fig. 7. Antall torskelarver pr. ^,m2 i Lofoten og Vesterålen 4.-8. juni ^og (i parentes) 10.-12. juni 1953.

Vestfjorden igjen undersØkt. Larvene var da fremdeles tallrikest i den indre del av fjorden og på bankene, opptil 270 larver pr. m^2• Mest finner vi :på HØl a ^og i AustnesÆjorclen.

På HØ la danner strØmmen en bakevje (se fig. 6, vViborg 1950) slik at yngelen ikke driver bort, ^og der er mulig også andre forhold som gjØr at yngelen .samles her. Det går igjen :fra år til år at de stØrste mengder larver f,inner "' på Lofotbankene nær land, og innerst i Vestfjorden.

Vestfjorden ble undersØkt for tredje gang 11.-13. juni og .fremdeles var eler mange torskelarver i elet samme om- rådet.

600 957

l

500 400 300 200 100

1947

Fig. 8. Gjennomsnittlig antall torskelarver pr. m² i Vest- fjorden i begynnelsen av mai for årene 1947-53. Apne

sØyler betyr beregnede tall. - Se teksten.

Til slutt .skal vi se på variasjonen i antall torskelarver i ·Vestfjorden fra år til år (fig. 8). Som tidspunkt har ^je,g valgt begynnelsen av mai ela de &leste eggene er klekket, men larvene ikke er ,stØrre enn at de blir tatt kvantitativt av redskapen. Middeltallet er regnet ut for hele Vest,fjorden unntatt ytterste snitt. Tallet for 1947 må tas med forbehold, da vi ikke har så mange sikre observasjoner. For 1953 har jeg forsØkt å justere tallet i sammenlikning med 1952. Det observerte antall i midten av :mai er trukket helt opp. Pilen viser tilsvarende tall for 1952. Vi ser at ¹ⁱ 1948, 1950 og 1951 er der svært få larver, med bunnrekord i 1950. I 1949 var eler eksepsjonelt mange larver, og og.så 1952 og antakelig 1947 var bra yngelår. Siste år 1953, ligger sannsynligvis likt med 1952. Argangene 1947--49, som altså er 5-7 år gamle, skulle nå begynne å vise seg i fangstene på Finn- markskysten og .i Barentshavet, og da vil det snart vise seg om der er noen sammenheng mellom yngelmengcle og år- gangenes stØrrelse.

Egg og 'J'ngel av anne·n. fisk.

H'J'sen er meget sparsomt representert i .fangstene i 1952 med bare to larver, .begge rfunnet på utsiden av Lofoten. I siste halvdel av april .fant det engelske forskningsskipet

<<Ernest Holt» enkelte egg og larver på FuglØybanken og TromsØflaket. I 1953 fant vi enkelte egg og larver både i Vestfjorden, på Egga utfor Andenes, TromsØJlaket og utfor Refsbotten og Nordkapp.

Ø'J'enpål) er en liten torskefisk som sjelden blir mer enn 20 cm lang. Den blir ofte tatt i ganske stort antall under reketråling, særlig i fj.orclene fra Trondheimsfjorden og sØr- over. I årene 1947-51 har vi bare tatt enkelte larver av Øyenpål fra Vestfjorden og nordover. Vi er her sannsyn- ligvis på grensen av dens utbredelsesområde. I 1952 var eler ,flere larver enn vanlig. Enkelte larver ble funnet i Vestfjorden 21. april, og i begynnelsen av mai (fig. 9) var eler mellom 2 og 22 larver pr. mq i hele omPåclet. På ban- kene på yttersiden og i Anclfj orden fantes bare enkelte lar- ver hist og her. I siste halvdel av mai var den yngelen også

Nr. l, 7. januar 1954.

69'

(O) (0)

(O)

68'

VÆRØY~

RØST.~ 3

13'

;' 6(2) Ol0)2(0) O

o 4

o

Fig. 9. Antall Øyenpållarv.er pr. m² i Lo1f.oten og Vesterålen 30. april-6. mai og (i parentes) 15.-22. mai 1952.

.ganske tallrik. Det ser ut som om larvene er samlet mest over de dypere deler av V est.fj orden, samt i Austnes.fj or- den. I 1953 ble der igjen bare if.unnet enkelte larver spredt over Vestfj ordm opp til Andfj orden, men i slutten av mai enkelte .stasjoner med fra 5-30 Øyenpållarver pr. m² mel- lom Andfj orden og N ordkappbanken.

Svld. Som nevnt i tidligere beretninger finner vi alltid s1ildyngel om v.åren ytterst i Vestfjorden og på bankene utenfor. Den stammer antagelig fra gyteplasser på Helge- landsky.sten, dels også i V ester ålen. På de lokale gyteplas- ser finner vi larvene allerede i mars-april, mens den ynge- len som driver inn med strØmmen sydfra ikke opptrer fØr i begynnelsen av mai og .senere. Dette stemte også i 1952.

I Vestfjorden var der ikke noe yngel den 21. april, men i begynnelsen av mai mange ytterst å. ·fjorden, opptil 135/m2,

og avtakende mengder inn mot midten av .fjorden (Æig. 10).

På de ytre bankene var der .en del sildyngel spredt overalt.

! siste halvdel av mai er larvene fordelt over hele fjorden, men antallet er stadig ~tØrst ytterst ute. På bankene rfra Malangsgrunnen og nordover (fig. 11) var der både i slut- ten av april og 14 dager senere en del sildelarver, opptil 35 larver pr. m², ,fJest nær land.

I 195.3 mangler .observasjoner fra fØr.ste halvdel av mai.

I siste halvdel av mai, og ·i juni, var der bare enkel.te larver (1-10) å finne i ytre del av Vestfjorden og på utsiden.

Året 1952 ser ut til å ha vært bedre enn vanlig for gyting o,g klekking av sildelarver i N or.d-N orge.

Jeg kan o,gså nevne at M/S <<G. O. Sars» i begynnelsen av april 1952 krysset over bankene sØr for Lofoten. Der ble funnet en mengde .sildelarv.er på Haltenbanken l. april, og avtakende mengder nordover. En god del larver ble også tatt utfor Andenes 4. april. Det er ,ikke umulig at lar-

13' IS' O

o 19

69'

(12)

68'

33 (27 (l~) 2 21 8

Røs:r.

~· ⁽²⁵⁾

:

113

Fig. 10. Antall s.ildelarver pr. m² i Lofoten og Vesterålen 30. april-6. mai og (i •parentes) 15.-22. mai 1952.

vene kan drive med strØmmen fra Haltenbanken opp til V esHj orden p.å en måneds tid eller mindre.

U er. I 1952 o.pptrådte uerlarver i mindre tall i Vest- fjor.den i begynnelsen av mai, flest i den indre delen, og ingen larver 1på de ytre bankene. I midten av mai og senere var antallet steget (1f.ig. 12) og de yti'e banker er også be-

Fig. Il. Antall sildelarver pr. m:~ på bankene fra Andfjor- den til sørØya 23.-29. april og (i parentes) 7.-9. mai 1952.

13" 15°

56 26 12

Fig. 12. Antall uerlarver pr. ^m2 i Lofoten o.g Yesterålen 15.-22. mai 1952.

folket. Larvene er noenlunde jevnt fordelt ( 5-30 larver/m^{2 ),} og elet er vanskelig å skjelne noe !bestemt gytefelt. I mai ble elet ikke gjort håvtrekk utover egga ved Andenes, hvor en fØr (1948) har .funnet .mange larver.

I 1953 var der i midten av mai 20 uerlarver pr. m² innerst i Vest,fj orden, ellers få larver. I begynnelsen av juni var antallet som fig. 13 viser. Utfor Torsvåg og vecl SØrØysund var der da. opptil 100 uerlarver pr. m^2•

Egg av brosme finner en ganske hyppig, særlig i Vest- fjorden, hvor eler i 1952 var opptil 36 egg, i alminnelighet fra 5 til 15 egg pr. m² både ·i begynnelsen av mai og i siste halvdel av mai. Det samme .gjentok seg i 1953. Det er mulig at brosmen, i likhet med skreien, vanflr.er .fra andre områder inn i Vestfjorden for å gyte. Dannevig (1918) fant ogsft ganske mange brosmeegg i Vestfjorden.

Lodde. I de .foregående beretninger har jeg vist hvordan syclgrensen for laddens gyteområde kan variere mell.om Refs- botten .og Lofotodden. I 1952 o.g 1953 var .fore.komsten av lodclelarvene begrenset til ky.stbankene fra Refsbotn og nord- over. I midten av mai 1952 var eler opptil 100 larver pr. m² utfor Nordkapp, men tallene avtok meget brått utover ban- ken. I 1953 var eler på samme tid og senere meget få larver, begrenset til de 8-10 nautiske mil nærmest land. Sydgren- sen ,f.or gyteområdet var i 1948, 1952 og 1953 det nordlige utlØpet av SØrØysund, i 1949 o.g 1950 FuglØybanken ved Torsvåg, og i 1951 Lofotodclen. Vekslingene står tydelig i forbindelse med de hyclrografiske forhold, særlig i 1951, da temperaturen ·i overflatelaget ⁱ .mars-april var ca. l grad lavere enn normalt.

Abonner på ~~Fiskets Gang"~

13' IS'

69'

o o

68'.'

VÆRØY~ 13 ^1J

RØST, ^{o 22}

: 4

26

Fi,e;. 13. Anfall nerlarver pr. ^m2 i Lofoten og Vesterålen 4.-8. juni 1953.

AJs Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk

Hammerfest

Telegramadresse: «HEIDEXPORT»

Eneprodusent av Fl ND US dypfryste fiskefileter

FILETFABRIKK FLAKISANLEGG EGET FRYSESKIP FISKEMELFABRIKK TITANANLEGG TRÅLERREDERI

Gjennomført kvalitetskontroll

Nr. l, 7; januar 1954.

maskiner og komplette anlegg for enhver kapasitet og ethvert behov.

Kombinerte anlegg for sildemel, fiske- mel og tangmel. Vi dekker alle områder. *

Våre maskiner tilpasses det råstoffet en regner med å opparbeide. Ved å velge det riktige maskineri oppnår De et førsteklasses produkt, selv om råstoffet er vanskelig.

Vi utarbeider forslag til fabrikkarrange- *

menf

og

sender Dem pristilbud på såvel komp elte anlegg som enkelte maskiner.

Råstoffhuggere Spekkhakker Direkte kokere Indirekte kokere Fyrgasskokere

System Bojner Rotasjonsiler Vibrasjonsiler En keltskruepresser Dobbeltskruepresser Rivemaskiner

Gjen nomfyringstørker Damptørker

Fyrgasstørker System Bojner Mølleanlegg Sikter

Titan separatoranlegg Titan levertrananlegg Limvannanlegg

System Fladmark

A.Sil MYRENS VERKSTED, SLO

POSTBOKS 4200 - TLF. 371820

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Kgl. res. av 18. desember 1953.

Statens Carantifo11d for fiskere og fangstfolk på prosr:nt- viJlkår.

Det fastsettes fØlgende vedtekter for Statens Garanti- fond for fiskere og fangstfolk på prosentvilkår:

§ l. Virkeområde.

l. Statens Garantifond Æor fiskere og fangstfolk på pro- sentvilkår har til oppgave, gjennom rederne, å garan- tere for iEorskucld på lott til fiskere og fangsfolk på prosentvilkår.

2. Ordningen gjelder for fiskere og Æangstfolk ombord i de fartØyer som driver vintersildfiske, fiske og fangst ved Island, i Ishavet og Norskehavet, fiske og fangst ved Vest-GrØnland og Nyfundlancl når turen varer minst 4 uker.

3. Ordningen gjelder bare for mannskaper ombord i far- tØyer tilhØrende de grupper som omhttes av tariff- festede prosent- og arbeidsavtaler mellom rederne og Norsk SjØmannsforbund. Unntatt tf,ra ordningen er not- bas, fiskelecler, mannskap på fast hyre og utlendinger.

4. Styret kan hvis fondets interesser gJØr det nØdvendig, med departementets samtykke, midlertidig innskrenke fondets virkeområde eller helt eller delvis si opp garan- tien. Styret kan nekte garanti til reder som ikke fyller sine forpliktelser overfor mannskapene eller garanti- fondet.

5. Rederen sender inn til fondet mannskapslister for hver tur og hvert ÆartØy. Listene skal være attestert av N or.sk SjØmannsforbuncls lokale avdeling. Fullstendig utfylte lister må være .innsendt fØr turen begynner. I motsatt fall kommer mannskapet på vedkommende fartØy ikke inn under garantiordningen.

Garantiordningen er gjeldende for hvert fartØy straks styrets skri#lige godkjennelse av vedkommende mann- ska psliste cforeligger.

§ 2. Forskudd og trekk.

Garantien dekker et forskudd på kr. 70 til personlig utstyr en :gang i sesongen og trekk kr. 60 pr. uke for mann- skaper ·på hel lott. Trekket utbetales av rederen hver 14.

dag mellom skipets avreise og hjemkomst, ifØrste gang 14 dager etter avreisen og siste gang ved skipets hjemkomst.

Påbegynt uke regnes som hel uke.

Blir en fisker eller fangstmann syk fortsetter trekket inntil elet blir tatt inn en ny mann i den sykes sted. Den nye mann får ikke forskudd til personlig utstyr.

V ed et fartØys forlis garanteres for trekk inntil 6 uker etter forlisdagen.

Trekk utbetales av .recletne i kontanter til den fiskeren etter fangstmannen skriftlig har gitt fullmakt.

Portoutgifter og liknende ved .forsendelse av trekk bæres av rederen.

§ 3. OppgjØr.

l. Utbetalt trekk skal etter endt tur ,f,raregnes i mannska-

·pets oppgjØr etter at elet er trukket rfra fellesutgifter som bestemt i gjeldende overenskomst med Norsk SjØmanns- Æorbuncl, utgifter til fellesproviant og forskudd til per-

sonlig utstyr.

2. Dekker ikke utbyttet av turen de i punkt l nevnte ut- gifter blir garantien effektiv. Bestmannens faste hyre medregt;es i netto lotten i oppgjØret med fondet.

Udekket .del av trekk kan ikke senere kreves tilbake- betalt av vedkommende fisker eller fangstmann.

3. Når det er godgj ort at en tur har gitt underskudd skal regnskap, fØrt på fastsatt oppgj Ørsskj ema, undertegnet av reder og tillitsmann, tilstilles fondet senest l måned etter skipets hjemkomst. Hvis l - månedsfristen av praktiske .grunner ikke kan overholdes, må melding sen- des ,f,ondet fØr fristens utlØp.

4. Rederne er forpliktet til å gi de opplysninger som fon- dets revisor måtte finne n~~clvenclig av hensyn til revi- sjon av oppgjØrene.

5. Med tur forståes sammenhengende sesong, hvor der ikke skjer .forandring i bemanning eller vilkårene for Øvrig ombord, såfremt det ikke i mellomtiden er gitt mann- skapet oppgjØr.

§ 4. Avgift.

For samtlige fartØyer som godkjennes berettiget til .ga- rantiordningen svares en avgi# på % pst. av clelingsfangst.

Rederen er ansvarlig for innbetaling av avgiften.

Avgiften skal så snart oppgjØr til mannskapet forelig- ger sendes inn til f011det bila.gt regnska·p på fastsatt skjema angående avgiftsberegningen undertegnet av reder og til- litsmann eller Norsk SjØmanns,f,orbunds avdeling.

Erlegges ikke avgiften ·i rett tid opphØrer garantiord- ningen for vedkommende reder/fartØy inntil forholdet er brakt i orden.

§ 5. Administrasjonen.

l. Garantiordningen ledes av et styre på 3 medlemmer med personlige varamenn oppnevnt av Fiskeridepartementet for 4 år om gangen. Ett medlem representerer fiskeri- administrasj anen, ett rfiskebåtreclernes organisasjon er og -ett Norsk SjØmannsforbund. Fiskeriadministrasjon ens

representant er styrets formann.

2. Styret holder mØte når fonmannen bestemmer eller de andre medlemmer krever elet.

Styret er vedtaksfØrt når 2 medlemmer er til stede.

Til gyldig vedtak kreves ela eristemmighet. Til gyldig vedtak kreves ellers vanlig flertall, idet formannen ved stemmelikhet har dobbeltstemme.

Utskroift av styrepr.otokollen sendes Fiskerideparte- mentet etter hvert styremØte.

Formannen teg,ner alene for garantifondet. I hans fravær forplikter de 2 andre styremedlemmer i felles- skap ifonclet.

.), Styret anbringer garantifondets midler i samsvar med de regler som gjelder for forvaltningen av umyndiges midler eller 1på annen måte med Fiskeridepartementets samtykke.

Styret avgjØr endelig hvilke belØp som etter § 3 p. 2 blir å dekke av fondets midler.

4. Styret legger fram .for Fiskericlepar,tementet regnskap og melding hvert år. Regnskapet revideres av revisor god- kjent av Fiskeridepartementet.

Revidert regnskap og årsmelding sendes fiskebåtre;- clernes or,gani.sasjoner og Norsk SjØmannsforbund.

Forts. s. 14.

li

~

Norges utførsel av sjøprodukter fra

i.

januar

19. desember 1953 og

i

uken som endte i 9. desember.

Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen Frossen for- feit- og brisling

:fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fenk Fersk sild i alt st<Jrsild vårsild fangst-sild nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild sild sild fangst-sild sjøsild nord- småsild og i alt torsk sei hyse kveite flyndre makrell laks TOLLSTEDER - - - -Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. .Ot-05 031 01 01.01 031 01.02 031 03101.03 01.04 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 l 01.05 031 - - - -01.06-11 031 01.06 031 01.07 031 01.08 031 01.09 031 01.11 031 Stat.nr. 01.12-41 031 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 01.12 031 - - -01.13 031 - - -01.14 031 - - -01.22 031 - - -01.25 031 01.28 031 Stat.nr. 01.33 031

l ^l

·~l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ... _{57 32 25}

- - -

^-

- -

^-

-

143

- - - -

- -

-

Oslo ... _{7 7}

- - - - - - - - -

⁷⁸ 5 18 4 7 3

-

33

Kristiansand S ₁₉

- -

^-

-

^{19 22 12}

- - -

^{lO 316}

-

^{4 2}

- -

¹⁹² 7

Egersund ...

- - - - - - - -

-

- - -

⁶

- - - - - - -

Stavanger ₄₁

- - - -

41 2 069 1H7 913

- -

^{lO 414}

- -

¹⁹

-

¹¹ 18 13

Kopervik ...

- - - - - -

^{364 H3 181}

- - - - -

^-

- - - - -

Haugesund ... 8407

-

^{8 386 21}

- -

¹⁴¹² 639 773

- - -

^{162 -}

-

⁹

-

^l 90 -

Bergen ... 6426 5 431 257 456 - 282 5 241 3 290 l 876 75

- -

^{8 443 l 574 1360} 447 131 159

-

81

Florø ... 8 654 5 329 3 325

- - -

^{345 226 119}

- - -

⁷³

- - -

^-

- - -

Måløy ... Ålesund ... 10 592 7 349 2 820 1621 1169 3 225 18 30

- -

^-

-

4 912 3 461 2 853 2 064 515 864 587 274

- - - -

^{2183 2 644} 381 ²³ 48 2 520 62 515 19 29 8

- -

7 8 Molde Kristiansund N .. ...

-

45

-

27

- - - - - - -

18 2171 1622 863 559 131 271 278 173

- - - -

^{151 235}

-

¹²

- -

^{19 3}

-

⁴⁸

-

⁷

- -

- l

Trondheim ... 64 39 -

-

^{- 25 1467 l 206 165} 47

-

^{49 l 050 131} 68 194 383 153

-

92

Bodø ...

- - - -

^{- -}

- - -

^-

- -

³²

- - -

²⁹ 2

- -

Svolvær • c • • • • • •

- - - - - -

^-

- - -

^-

-

³⁶⁰ 114

-

^{100 35 75}

- -

Tromsø ... ₄₄

-

²⁹ -

-

^{15 216} 78 106 - 12 20 589 142 l 85 258 47

-

5

Hammerfest ...

- - - - - - - - - - - -

^{115 7}

-

^{41 32} 24

-

l

Vardø

... - - - - - - -

^-

-

^{- -}

-

^{19 5}

-

³

-

11

- -

Andre I ... alt ... 37 239 19 852 16427 63 17 11

-

525 - - -

-

³⁵ 9 4

- - -

^{5 461} 29 17

21 182

^{40 54 2}

435 21944 14 491

5913

1434

---r2

94 17474 2 423 1518 1510 1639 ----s70 354

-

₂₅₀

- - - -- - - -- - - -

---=-1-=-,-=-

^{- - - - - 5 ~~-=-}

I uken*)

.. -

³³⁰ 51 89 41

-

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn ";1 summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alt.. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uk('oppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare meå i tallene hittil i år.

Fersk

TOLLSTEDER

Fersk

ål skate l Fersk og rokke pigghå

' - -

Fersk l Fersk håbrann makrell-

størje Fersk

rogn -- ' --~ l

Annen fersk

fisk

Fersk ill et i alt l - - l

Frossen filet i alt

Frossen torske-

filet

Frossen

seifilet Frossen hysefilet

Annen frossen filet

Rund- l Rund- frossen frossen fisk i alt makrell

Tørrfisk

l

^Klipp-

i alt fisk i alt

1 · · -·~··

Rund-

Rund-~ frossen

frossen makrell- , -~

laks størje

1 l -

l -- l - -

Annen rund- frossen

fisk Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.

1

1031 01.15-21 l Stat nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. .42-56 l

Stat ur.

031 11.88-99

Stat.nr.

031 01.88

Stat.nr.

031 01.89

Stat.nr.

031 01.91

Stat.nr. l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l031 01.57-731 Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031 1)31

01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86·87 02.11-18 02.21-25

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . 143 -

Oslo . . . - 1 - - 3 l 3 - 59 36 - ¹ 5 18 58

KristiansandS 8 8 - - 16 - 79 - - - 725

38

Egersund . . . . 4 - - - 2 - - - - - - 10 684

Stavanger . . 35 18 20 - 215 - 65 - - - 1199 l 047

Kopervik . . . . - - - l - - - 218 129 - 61

Haugesund . . - - 3 33 - 23 - 3 2 - - - 855 645 l 199

Bergen . . . 72 18 l 272 64 3 059 74< 132 28 424 14 98 82 230 l 569 157 135 l 017

Florø . . . . - - 73 - - - 47 - - 29

Måløy . . . Ålesund. . . . . - 1 103 18 2 034 121 -132 - 22 33 2 731 8 - 5 114 7 -- -- -- 114 7 1280 l 248 -- 27 25 594 631

Molde . . . - 1 49 - 90 - 8 - - - - - - 78 - - 78

tonn

20 41 lO 60 28 lO 260 18 659 592

Kristiansund N - 35 106 - - 4 3 - l 759 244 97 765 653 708 l 15 591 101

Trondheim . . - 5 - - 16 2 6 59 l 789 737 6 457 589 632 - 437 76 119

Bodø. . . - 1 - - - 23 - 20 - 3 349 - - 326 23

Svolvær . . . . - 3 - - ^{1 -} 32 l - 599 368 91 - 140 472 - - 321 151

Tromsø. . . - 4 - - - 31 16 21 693 61 262 236 134 205 - 141 26 38

Hammerfest. - - - 10 - l 824 280 347 141 56 83 - 49 - 34

Vardø . . . . - - - 528 121 60 193 154 2 - - - 2

tonn tonn

57

10 5171 2 097

- l 140 l 309 12 321 879115 864 266 - 3 900 l 214 293

796

Andre . . . 100 4 - - 15 - 16 28 89 54 - · l 34 979 727 95 151 61 4961 38

I alt . . 363

----z2Z

3 708 ~ 3 459 189 l 073 144 6 908 l 915 981 l 880 2 132 10 717 3396 ~ 1191 2 172 18 874 31 314

I uken*) 1--1-n'----g:;j:~-=-

z

~

z

::- :'l ø;·

::::J c:

""

..,

-.o

l.n ~