Fiskets Gang
Ulgitt av Fiskeridirekløren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
36. årg. Bergen, Torsdag 19. januar 1950. Nr. 3
A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Annonsepris: PristariH fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .. FiskenyW.
Fiskerioversikt for uke·n som endte 14. Januar.
Fisket i uken som endte 14. januar foregikk under mindre gunstige værforhold. Nord på var kulde og frostrøk påny noe sjene1·ende og på vestkysten kuling fra sør og sørvest. Storsildfiskerne har gjennom hele uken ligget klar, men det er ikke blitt noe fiske. Fetsild- og småsild- fisket ga en del utbytte i T1·oms, på Helgeland og
iTrøndelag samt w:N Nordmøre. Fisket i Finnn1ark gir delvis gode fangste1· både på banken og i bakken. Fisket på N ygrunden, utfo1· Senja og Veste1·ålen er ennå for variabelt til å gi sikre inntrykl{ av kommende fangstmuligheter. Kyst- fisket ellers var overveiende mindre omfattende.
Storsildfisket:
SnurpefartØyet » Terten« fant natten til 10. januar på
~el{1koloddstØrre for·ekomster av 5--6 n. mils
ut~str·ekning på eggakant,en utfor Aktiv111eset, som antas
å~
ha vært stor'sikl. I den rest.erende del av Ulken hin- dret været videre forsØk Fiskerne regnet imidler.tid J.ned .at silden allerede ,s1(Julle stå på feltene og skuffel- s·en var derfor megd stor mandag 16. januar, da en stØrre flåte hadde vært ute uten noen registrering.
Det samme gj-entok seg 17. jan u ar, dog hadde en dr i- ver l hl og ·en annen driver 80 stykker sild på SvinØy- feltet natten til 17.
F etsild- og s111åsildfisket:
I Finnmark var fis[æt hindret av frost og frostrØk på fjordene. I Tron1's har været også vært delvis hin;drende, men det har vært tatt en del sild, således på Kvenangen 90 hl, Storfjord, Lyngen 180, Nord- reis.a 1600, Salangen 280 og SØrreisa 4300 hl- tils.
6450 hl. Silden i SØrrei.sa oppgis å være tilstrekkelig stor til agn. Fisk•et på dette felt har vært delvis hin-
drd av isdannelse ·og likeledes har landnotfi.skernehatt betydelige .ska-der på nØtene på grunn av piggtrådbun- ter og lilknende [uigsetterlatensk3.!per som har vært lempet på sjØen på fangststedet. I Nordland har det
iuken vært fisket ved MosjØen 460, Velfjord 400 og Halsfj ond 170 hl, tils. l 030 hl, det n1este stor herm·e- tikkvaPe. Samlet fangst i Nord-Norge var dermed
7480 hl.
I TrØndelag har det vært fisket ved Levanger og på NordmØre
iTodal.sfjorden. Uk·eopptaket var på tHs. 6500 hl .mussa til hermetikk, hvorav 6000 hl oppta:tt
i T~rØndelag,600 hl på N ordmØr·e.
Fisket i
Finnmarl~:Værforholdene lot ·en del tilbake å Ønske i .siste uke, men det er tatt til dels gode fangster. For VardØ) Båtsfjord •og Berlevåg nevnes toppfang.ster for bank- båtene på 9000 a 10 000 ]<Jg eller 280-300 kg pr.
1000 angler. Mehamn har hatt en bankfangst på
12 000 kg, på Nordkapbanken en båt 14 000 kg,
I-IjelmsØybanken opptil27 000 kg ( 160 .stamper line),
Hammerfest på banken 8000 ikg, bal<lken 22 000 kg.
Nr.
3,
19. januar 1950FyLkets ukefangst oppgis til i alt 1432 tonn mot 1186 tonn uken fØ'r. H·erav nevnes 1031 tonn torsk (saltet b79, hengt 96, froS'set 10, iset 224), hyse 372. tonn,
~.ei
5 >tonn, brosme l O ,tonn, kveite 8 tonn, flyndre l tonn, uer 4 tonn. Lev·erutbyttet var 1299 hl. Rogn- utbyttet 92 hl. I fis1ket deltok 298 fartØyer, hvorav 269 motorfartØyer 111'ecl tils. 1525 mann.
Sli:rezJislcct:
Fis1k<et gir fremclels et hØyst variabelt ·inntrykk og synes il<ike å gi mulighter til sikker bedØmmelse.
TromsØ ,m·elcler at ba:nkbåtene derfra som i elet siste helst har driftet på Hj elnTsØybanken nå begynner å forla:te denne fiskeplass fordi fisken er så liten og iste- denfor driftes det på ny på Ny grunnen, hvor det i det aller siste har vært tatt 1000 kg på .stubben ( 12- 1500 angler). Om fisket for Senja uttales at dette nå ,er n1inclre bra, n1ens det på den a:nnen side .skal·
være bra for HillesØy. TromsØ hadde for Øvrig i siste uke tilgang av torsk på 76 000 kg, hyse 52 000 kg 111ed respektive 69 og 23 hl lever. Fisken for Ny- grunnen og HillesØy sies å holde en stØrrelse av 41/:J -5 !kg. Andenes melder at tors'kefisket synes smått
og heller senere {;nn
ifjor. Linebåtene har i uken hatt 300-1500 kg
oglikeledes hcvr seigarnbåtene fått en del torskefangst. Linefisken oppgi·s å veie 3 til 4 kg.
Ellers for·eligger det meldinger on1 en del skreifang- st.er for BØ og Lofotens Ytterside, dog ikke noe sær- lig 'bemerkelsesverdig.
Om Lofotoppsynet er elet bestemt at dette skal set- tes i kraft fra 23. januar.
Seigarnfisket.
Dd har vært godt fiske både f'Or Andenes og BØ også siste uke, n1en mot slutten av Ulken temmelig av- takenide. For Andenes n1elcles det on1 fangster på 800-- 7000 kg, BØ opptil lO 000 Q<:g. Ukefangsten for Ande- nes var på 258 >tonn .sei, 317 hl lever.
A gnsituas
jon en:
Under linefisket etter torsk og hkmende har elet hi,t- til hovedsakelig vænt blitt bnrkt
a~kka:r,,son1 fisken har tatt godt på. Nå tØmm·es in1idlerticl akkarheholdnin- gene og det synes heller i.ld<:•e å være noe av den å få 1 sjØen. Flere og flere bruker clerf·or nå småfetsild til agn, s'om ikk.e har vist seg så godt. Og så venter fiskerne på stor.silclagn.
Kystfisket ellers:
Tron1sØ hadde som tidligere nevnt 76 tonn torsk, 52 tonn hyse, dertil 2 tonn uer
oglitt kveite. Ande- nes hadde 258 tonn sei, 36 tonn torsk (mest skrei), 2,8 tonn brosn1e, l tonn diverse fisk. Fra MØre md- cles elet om gode torskefangster ,med snurrevad og bra seifi.ske med snØ·re når båtene kommer til. Uke- fangsten av t'or.sk va.r 68 tonn, sei 82 tonn, lange 2 tonn, brosme 7 tonn, hys·e 6 tonn, pigghå 17 tonn - tilsammen ·i ·UJken 185 tonn. MålØy hadde ukefangst på tils. 179 tonn, hvorav nevnes 7 tonn sei, 5,4 tonn brosme/lange, og 164 tonn pigghå. Fra Stavanger mdcles elet 0111 værhindrin:g og
lit~efiske - i uken bare 1500 \kg fisk. SØrlandet 'melder også om en dår- lig fiskeuke n1ecl utbytte på ca. 30 000 1kg fisk og 5000 kg sild.
Levendefisk:
Levenclefisklaget opplyser at det går 11'oe tregt n1ed r.usfisket, delvis .grunnet då'l·lig,e
værfm~holcl.I uken hle det fra distriktet ,transportert til l\1os j Øen 8000 kg. lev. torsk, Trondheim 25 000 kg, Bergen 14 500 kilo.
Rekefisket:
Fra SØrlandet m·elcles det om bra rekefiske på strek- ningen Arenclal--.Langesund. Distriktets .saml·ete uke- fangst V3!r på 15 000 kg. Mpre 11nelcler om et uke- parti på 1300 1{ig.
H åbrandfisket:
Det var ,to fartØyer ute og disse fikk 760 og 3850 kg. Det var dårlig vær, men tilsynelatende ,en del fisk.
Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:
l pund 0,454 kg
l cwt 50,8 »
l stone 6,35 » l kit 10 stones l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barre! sild
=
121,2 literFisk brakt i land i M ø re og Ro m s d a l fylke i tiden 1. januar-31. desember 1949.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filetl
Saltet'H~~e-IHengt
Iset
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Tors kl)
...
1041 992 - 44 5 -Sei3) • • • • • • • • • 3 844 2)2 299
-
29 297 1149Lange ... 1995 l 082
-
913- -
Blålange
...
110 58 - 52-
-Brosme ... 1499 872
-
625 l lHyse ... 526 507
-
2 17-
Kveite ... 1673 1673
- -
- -Gullfl., rødsp ... 36 36 - -
- -
Smørflyndre ... 25 25
-
-- -
Ål ... 12 12 -
- -
-Uer ... 8 7
-
l - -Steinbit ... 4 4
- -
--
Skate og rokke 431 431
- -
--
Annen fisk .... 134 134 - -
- -
Håbrand ... 4 4
-
-- -
Pigghå ... 1902 1902
- -
- -Makrellstørje .. 613 613 -
- - -
Hummer ... 173 173
- - -
-Reker ... 68 68
- - -
Krabbe ... 2 268 88
- -
2180 -- - -- - - -
I alt 3)16 366 10 980 - 1666 2 500 1150 Herav til:
Ålesund ... 6 247 4903
-
964 380-
Kristiansund N. 3 293 2 396
-
198 629 70Smøla ... 942 304 - 4 203 431
Bud-Hustad 487 201
-
88 197 1Ona- Bj ørnsund 514 413 - 99 2
-
Bremsnes ... 3)2 005 1180
-
27 245 483Haram ... 487 98 - 1 388
-
Søre Sunnmøre 1190 630
-
246 314-
Grip ... 432 311 -
-
1 120Kornstad ... 769 544 ~ 39 141 45
Lever 4 513 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl Størjelever 3 492 kg.
1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 582 tonn levende. 8) Herav 70 tonn guano.
Situasjonsrapport for desember 1949.
Fra fisker1inspektØren for S k a g e r a k k y :s te n, da- ter1: 31. desember 1949 :
Det stmmfulle og urolige vær gjennom hele måneden har stort sett hindret alt utenskjærsfiske på SØrlandskysten.
Av og til har dog reketrålerne kunnet komme ut, men fang- stene har helst vær<t små. Selv de.t daglige hjemmefiske inne i skjærgården har til cle.ls vært sterkt hemlTLet av uvær, og fØlgen herav har vært at elet til dels har vært vanskldg å tilfredsstille behovet for ferskfisk på hjemmem,arkedet. Hum- merek:spor.ten har ~tatt seg opp ganske betydelig i ,slutten av måneden, og a tskiUige hummer partier kjØres nå mecl fly til utenlandske ma·rkecler.
Nr. 3, 19. januar 1950 I Oslofjorden ha.r også været hindret fisket og begren- set tilfØrslen av reker. Hummerfisket i fjorden er stort sett av.slutte·t, og .totalkvantumet eler er noe hØyere enn i fjor.
Torskefisket i Oslofjorden ha1r vært jevnt godt både for snurrevad- og bakkefiskerne.
Fjords ilden .står nå rundt hele fjorden helt opp til Soon, og der fiske.s både på garn og snurp. Kvaliteten er bra, men der er vamskeligheter med å få omsatt s·ilden på innlands- ma·rkedet. I sin rapport her,til uttaler disponent Arnesen i Fjordfisk S/L fØlgende:
»Med det nye hjelpemiddel, ekkoloddet, ser det ut for at .sildefisket i Oslofjorden og Skagerak vil få et betydelig oppsving, og da det ikke kan la seg gjØre å omsette all fang- sten på innenlandsmarkedet, må vi e111ten få elmportmulig- heter eller .en .sih:1oljefabrikk som kan avta overskuddet. Som det nå .er må vi :regulere tilfØr.slene ved begrensning av fisket, men dette er jo en dårLig lØsning.
Vi vil herved be myndighetene være oppmerksom på dette spØrsmål, og bistå med lØ,sningen av 'Omsetningen f.or over- skudds.silden. «
Ut-
landet.
Skotsk eksport av fulltørket fisk til Vest India.
The Fish1ng Ne\v.s' utgave av 7. januar inneholder fØl-
gende notis : . .
»En verdifull ny eksporthandel i fulltØrket ftsk bl .vest India bygges for tiden opp. Abe,rdeen og en del mmclre fiskehavner i .nordØst v,il hØs·te de .stØrste fordeler herav:
Forsendelsene til omtalte marked når allerede opp <l
verdier på :tusener av pund . pr. år.
Denne handel med Trinidad og andre deler av Vest India ble innledet i elet :små allerede for noen år siden.
Utviklingen har vær,t .så tilf,redsstillencle .at det nå. anses ~t være lyse utsikter til fortlØpende ·ekspor:t av hetyclehg verc~L Eksponten har allerede s.kaff.et arbeid til et betydel.lg antall :Eiskearbeiclere i Aberdeen, Peterhead og Gamne.
Fisken - lange, torsk og sei - blir ila.nclbrakt i Aberdeen, Peter head ,og N ewhaven ·og tilvirkes i Aberdeen, Peter head
og Gardenstown. -.._
Bestyreren for Gardenstownanleg1get opplyste at den derværende tØrkeovn (kiln) proclu.ser,te 30 tonn rtØrket vare av gangen. Skipningen skjer over Gla:sgow til Vest India i baller på 100 lbs. hver.«
»Det er et marked .smn vil komme til å holde seg«, uttalte han, »og elet er et marked 1som vil gi betydelige dollarinntekter. «
»Fra vårrt: lille foretakende er avsencldsesverdien av hver tØrking i ovnen ·om lag f. 3700. Vi har allerede måttet erverve en annen bygning i hvilken vi driver den nye for- retning, som vi forelØpig bare ha·r berØrt ytterkanten av.«
»Vi har arbe.id nok til å væ1re fullt beskj eftigete inntil begynnelsen .av .sommers,ildfi,sket i mai må,ned. For dem som er vi.llige ~til hårdt arbeid, vil det være mer enn nok å gjØre i lang~ tider framover, skulle jeg tro.«
Brasils fiskerinæring - store mulig- heter for utvidelser.
Nedenstående er bygget på en rapport fra The Joint Brazil-United States Technical Commission og'hentet fra
» \Vorld Fish Trade«s utgave for desember 1949:
Bras,il er for tiden ikke en betydelig fiskeprodusent lan- dets befolkningsmengde tatt i betraktning. I 1946 kom den samlete for omsetning pwduserte fiskemengde opp i 122 000 tonn til verdi Cr. $ 355 000 000 (omlag US-dollars 20 mill.) på fØrstehånd.
Det er store muligheter for å forbedre og utvide Brasils fiskerier, hvilket ikke alene vil være til fiskernes fordel, men ogsa v·il ha sin betydping for konsumentenes ernæring og sunnhetstilst.and. De stØrste hindringer for næringens utvil~ling er mangelen på moderne utstyr, utilfredsstillende avsetningsforhold o,g fr.emforalt mangel på hensiktsmessige kj Øleinnretninger og transportmidler for det lett bedervelige produkt, små inntekter for fiskerne, lite effektive og lite hygieniske omsetningsforhold, og at en har vært ute av stand til å levere fisken 1i god forfatning til innlandsområdene.
Den sub-kom:ite som ble nedsatt for å studere fiskerinæ- ringns pr.obleme.r har foretatt en omfattende undersØkelse av næringesn problemer og har framlagt en rapport, som oppsummerer den nåværende situasjon og framlegger råd angående et .langs,ikti,g program med rike lØfter for den framtidige utvikling.
Målet for dette program er en tredobling av produksj o- nen av fersk, hermetisert o.g saltet fisk. Midlet til å nå målet er blant annet en betydelig utvidelse og forbedring av kyst- og havfiskeflåten, utbygging av havneforholdene, stor forØkelse i isverkenes kapasitet og i kjØlelagringsmu- lighetene i de forskjellige havner, framskaffelse av kjØle- transpor.tmidler, en utbygging av detalj omsetningen i en rekke byer ved hjelp av kjØling og mer sanitære forhold enn for næværende, tillikemed utvidelse av hermetikkfabrik- ker og andre tilvirkeranlegg.
Subkomiteen ·anslår den f01·ønskete utvidelse av fiskeflåten til 500 båter med samlet las.teevne på 20 000 to111n til en verdi av Cr. $ 800 000 000. Disse båter skal kunne erver- ves av priva.te eiere gjennom statsstØtte til bygging eller innkjØP fra utlandet. Det antas at maslriner og motorer :til denne flåte må importeres, mens skrogene til mange av båtene må kunne bygges innenlands.
Motakshavner 'i 45 byer skal etter planen omfatte kjØle- lager samt leveranse av is og andre forsyninger til fiskerne.
Det foreslås at disse fisker,ihavner tillikemed detalj omset- ningen skal drives av pri~ate interessenter under regje- ringens kontroll med dennes stØtte til oppbyggingen hvor påkrevd. Ennvidere vil elet være nØdvendi,g å anskaffe auto- mobiler med kjØle innretning, kjØle jernbanevogner samt kj Ø- le skip til transpott av fangsten ~ha fiskerflåten på de vik- tigste fangststeder til fiskehavnen~. Dessuten omfatter komiteens program opprettels.e av .skoler som underviser i bedring av fiskemetodene, utvidelse av havforskningen, re- organisasjon av fiskerforeningene, beskyttelse av fisker- koloniene som er anlagt på flåtens og det offentliges ·om- råder, en 1ner effektiv forebygging av skadelige metoder samt andre forholdsregler for å beskytte fiskernes velferd og for å fremme ·en sund utvikling av næringen. Komiteen anbefaler sterkt at det 'i samarbeid med De F.orente Staters regjering skaffes kompetente teknikl<Jere til de oceanogra- fiske undersØkelser samt til utviklingen av bedre metoder innen næringen.
Møte i St. John's Nfl. angående fiskeri- regler for Grand Banks.
Et to dagers mØte angående spØrsmålet om hvordan en skal kunne komme f.ram til i11terna·sj,onal avtale om reglene for fiske på Grand Banks of N ewfoundlancl ble nylig av- holdt i St. John's.
MØtene ble l.edet av assisterende fiskeriminister dr. A.
\V. H. Needler og behandlet især måter og midler hvorved en kunne holde .skaden på l,inefiskernes redskaper nede på et minimum. Redskapene er sterkt utscvtte for skade1· av trå- lere som feier over bankene.
Det ventes at mØtene vil bli fortsatt med elet fØrste i samband med andre sj Øfartsmessige interesser. (Fishing Ne-vvs 7. januar).
Portugal oppretter et fond til fremme av sin fiskeomsetning i USA.
IfØlge »Fishing Gazette« f·or desember 1949 har U.S.A.'s ambassade i Lissabon underettet Utenriksdepartementet om å .opprette fond for fremme av eksporten med henblikk på å Øke salget av portugisiske produkter i U.S.A. og andre s1teder. Sannsynlige poster på fiskelisten vil være portu- gisiske ~sardiner, srtØrje og andre fislcehermetikkspesialiteter.
Fiskeriene
i
Nederland1938, 1946-48.
Fersk sild ... . Saltet sild ... . Småsild ... ,.
Brisling ... . Makrell .•...
Ansjos ... . Hyse ... . Torsk ... . Sei ... . Hvitting . . . . Lange ... . Lysing ... . Gullflyndre ... . Skrubb ... . Sandflyndre ... . Tunge ... . Piggvar ... . Knurr etc . . · ... . Ska.,te ... . Stavsild og strøms.
Østers ... . Ma'tskj ell ... . Reker ... · ... · .. . Aridre skalldyr- .. . Ferskvannsfisk .. . Ål ... . Forskjellig
I alt 1938 Tonn
23 225 74 578 369 6 944 361 7 760 5 557 2158 2 835 298 410 8 213 588 2 076 1415 869 491 286 563 849 44431 3 04f2 1481 132 2 817
1946 Tonn
26 964 73 615 389 678 484 77 5 598 6694 216 5 676 53 757 16'103 830 l 0931
1
3 684 8111 463 277 360 1'366 33 033 2 236 881 677 3'445
1947 Tonn
43 052 89 530 60 218 1644
20 7103 9 353 583 5 515 64 245 10 877 1121 1438 1625 717 482 120 197 1150 57 437 4171 782 785 4 563 17 286 8 655 13 248
1)209 034 2)195.115 3)256 100 1948 Tonn
47152 92 456 95 944 5 512 844 4394 3 079 1179 3 580 228 239 13 547 2 361 3 590 1427 563 853 247 196 1458 53 032 4 443 542 867 4709 10 333 257 870 l) Verdi kr. 43 910 785, 2) Verdi kr. 135 343 125. 3) Verdi kr. 155 150 625.
Rekordfangst av støje
i
Frankrige.Den samlete stØrjefangst i 1949 ble på 16 500 tonn, derav 3000 ·tonn rØclstØrj e.
Den ~~,tØrste tidligere fangstmen]gcle var på 12 000 tonn og ble tatt i 1934.
Stigningen i fangstmengden i 1949 kan tilbakefØres til to årsaker, nemEg for elet fØ.rste .innfØringen av amerikanske og japanske fangstmetoder ved hvilke elet blir benyttet levende agn, som især har viSit seg vellyl::ke.t i Biskaya og ,Øket fangstmengden fra 957 tonn i 1948 til 3092 tonn i 1949, og for det annet en stØrre innsats fr.a Atla.nterhav.sfiskerne.
Disse siste har slått <Seg på st9Jrj efangst, ela hverken fangs.ten eller prisen på annen fisk va.r tilfredsstiHencle. For stØrjen var elet sluttet ·Overenskomst om prisen med her- metikkfabr,ikkene, som, dersom deres konkurransedyktighet il«ke skal svekkes, har interesse av å motta utstrakte leverin- ger over lengst mulig ·tidsrom.
I årets .stØrj efangst deltok elet 400 kuttere. Også kutter- flåten er sterkt modernisert i forhold til tidligere. Seilfar- tØyene er ved å forsvinne. For tiden finnes det innen At- lanterhavsflåten bare 231 seile.re. (Die Fischwoche 2. januar 1950).
Britisk tråler iland bringer fangst til re!~ordverdi.
»The F,ishin.g News« opplyser i sin utgave for
7.
januar at t1råleren »Kirknes,s« .s.om ankom til Grimsby sistleden onscla·g m.ecl 19 000 s.to.ne.s flyndre av ·en samlet fangst på 33 410 stones slo rekorden for verdien av en enkelt fiske- last innbrak:.t av britiske tråle.re.Fangsten utbrakte brutto :f. 18 074.
Trålturen som gikk til KvitsjØbankene varte 27 clr6gn.
F.c.ung.ste.n kan selv om den var stor ikke .sies å ha vært usedvanlig og ,rekorclverdien skyldtes elet rikelige flyndre- kvantum.
V erclens.rekorclen for trålfangst både i mengde og verdi innehas av den i1slandske tråler »N eptum1s«, som den 7. mai 1948 ilanclbrakte i Grimsby en fangst på 57 090 stones fisk, som ble solgt for :E 19 069.
Stornowayfisket i vranglås.
Uoverensstemmelser mellom fiske.r:ne og kjØperne i Stor- novv.ay truer framtidsuts.iktene for omsetn ingsplanen under lVIinchfisket. Den trer ,i kraft 10. januar.
Da fisket ble .gjenoppta1tt 3. januar ble elet ikke iland- brakt drivga.r.nsilcl, men 18 crans ta.tt av småbåter på Loch I{oag ble •sendt til Sto.rno,vay acl landeveien.
Da silden ble frambudt til salg, opplyste kjØperne fra kippersfirmaene ,som hadde mØte om morgenen, at elet ,ikke ville betale mer enn 72 .sh. pr. c ran.
Representanter fm Proclusers Association nedla fo.rbucl mot .at fiskerne ble git anleclning til å goc1ta mindre enn 85 sh. 10 el. (fjoråPsprisen) pr. cran og ela en ikke kom til enighet måtte silden leveres til mel og olje for 35 sh. KjØ- perne framholder at elet vil være ensbetydende med tap å fortsette tilvirkingen ttil de nåværende pr.iser (altså prisene fØr 10. januar). (The Fishing Ne,vs).
Sluttoppgave for sildefisket fra East Anglia.
De endelige tall for East-Anglia si1c1esesongen viser en verdi av silcleomsetningen på fØrste hånd på :E l 057 666, som er :E 593 000 mindre enn i 1948. .
Nr. 3, 19. januar 1950
· Mens tallet for Yarmouth viser 50 pst. nedgang har Lowestoft takket være clesemberfiske.t på den franske kanal- kyst bare ·en treclj edel nedgang, idet elet ble fisket for :f. 110 000 enter at silden hadde forlatt farva.nnnee utfor Ea·st Anglia.
Det va.r få skotske drivere som dehok i sistnevnt fiske og de 87 drivere fra nordlige havner .som fisket fra Lmve- stoft haclcle et salgsutbytte på bare e.a. :E 80 000, mens Lov,re- stofts egen flåte på ca. 100 båiter hadde :E 400 000, som ga de enkelte båter bruttoinntekter på fra :f. 4000 til 4500 mot { 6000 året fØr.
På grunn av den store nedgang i .etterspØrselen på hjem- memarkedet - elet ble levert 59 150 crans mot 124 160 crans året fØr - gikk gjennomsnittsprisen ned fra 72 sh. 6 el. rtil 68 sb. 6 el p.r. cran for Lowestoft og fra 67 sh. 10 el. til 64 s 11. 2 el. f.or Y ar.mouth.
Som ventet gjenopptok en del Lowestoftsdrivere fisket utfor Cape Gris Nez ·etter julehelgen og .de fØrste resultater var så oppmuntrende at og~så andre redere overveier å .sende
·sine fartØyer. (Fi·shing N e'vs 7. januar).
Sardinpakningen i California.
ifØlge »Pacific Fisherman<<s clesemberutgave var det pr. 31. oktober pakket 2 336 871 kasser herm. sardiner mot 1192 158 kasser samtidig i for·egåencle sesong. Pakningen fordeler se·g med 1 239 021 kasse.r på Montereyclistriktet, 72 722 kasser på San Fmncisco og l 025 128 kasser på San J:->,eclroclistriktet. Prisen til fisker på 1sarcline.r har vært
$ 32,50 pr. tonn.
Lossetransportør for storfisk (forsk, se1, etc.).
Herr Johan J\!Iartens jr., Bergen har gjort en oppfin- nelse på råfisklossingens område, ~om er blitt patentan- meldt. Anordningen er så interessant, at vi finner å burde .gjengi en beskrivels'e av den med skisser.
Herr lVIartens har gitt fØlgende beskrivelse av oppfin- nelsen :
»Ved lossing <iv storfisk, f . .eks. skrei, håbrancl el.ler lik- nende, fra båt til kai må man være omhyggelig for ikke å
H~ Øclelag1t fisken. Lo·ssing av fartØyer med skrei· foregår nå vanligvis derved, at en mann i lasterommet .shkker et på et skaft anbrakt kroldiknencle redskap gjennom fiskens hode og .slenger den opp på dekk, hv.or den anbringes i en losse- t9h111e. Når denne er full heises den opp på kaien og tØmmes.
Å bruke en .skovltransp.ortØr for lossing av slik storfisk vil neppe gå an, idet f. eks. skrei vanligvis holder et mål på omkring l m og der.over. En ,skovltransportØr for trans- vart av slik stofisk ville derfor bli uforholdsmessig bred og uhåndterlig, hvis den .skulle kunne :transportere alle fiske- stØrrelser som forekommer i en båtlast.
Ved anordningen ifØlge fordiggencle oppfinnelse anven- des eler som i og for seg kjent en lossetransportØr, .som be- står av endelØse kjeder, .som er lagt over kjeclehjul og for- synt mecl bæreorganer for fisken. Det nye ved oppfinnelsen ligger deri, a1t bæreorganene er utformet .som et gripeorgan, som stikkes inn i fisken, slik at denne blir hengende ette.r organet og i denne s<tilling lØf.tes opp langs transportØren.
Langs en normal transportØr vil .eler .således bli plass til fra
Fig_ i_
.FI'q_E_
~OH/IIY /'1ARTt!Y5 .JR..
tre <til fem storfisk, mens transpontØrens bredde kan holdes meget smal. ]\i[ecl en slik anordning kan en mann i laste- rommet fØre de enkelte fisk bort ·til tran:sportØren med hodet or.ientert inn mot gripeorganert:. Dette s.tikker så inn i fisken, lØfter den opp til kai, hvor den tØmmes.
T.o utfØrselseksempler av oppfinnelsesgj enstanclen er an- skueliggjort på hosfØycle tegning, hvor :
Fig. l viser rent skjematisk en transportØranmcln.in.g for lossing .av fisk fra båt rt:il kai eller liknende.
Fig. 2 viser skjematisk tvmTsnitt gje,nnom transportØren med en utfØrselsform for gripepigg for fisken.
Fig. 3 viser gripepiggen i perspektiv.
Fig. 4 viser skjematisk tverrsnitt gjennom transporti7$ren med en annen utfØrselsform for griperorgan.
På hosfØycle tegning ·be.tegner henvisningstallet l far- tØyet som 1skal losses, o.g 2 betegner kaien med lasteplanet 3, hvortil fisken !Skal fØres fra båten.
TransportØren er betegnet med 4. Som vist i fig. 2 be- står den av en i tverrsnitt omtrent rektangulær kasse 5 med et rettlØpencle stykke som gjennom båtens Ja1steluke stikkes ned i ronunet og et buet stykke, 1som lig;ger inn over land.
Langs kassens ene kortside er eler en .spalte 6, 1som forlØper i hele kassens lengde. På begge sider av denne spalte er kassen forsynt med skrått utstående skjermerr 7, .som dan- ner en trarktliknencle renne inn mot spalten 6. I kassen er eler lagret kj eclehj ul 8, hvorover eler er lagt ·en endelØs kjede 9 av en eller annen for Øyemeclet pa:ssende konstruksjon.
På denne kj ecle er eler med passende meHomrom festet pigg- eller krokliknencle gr.ipeorganer 10 resp. 11 hvis avs,ta.nd langs kjeden er lengre enn den lengste fisk elet kan komme på tale å los.se. Av fig. 2 og 4 vil det ses at gripeorganet 1stikker gjennom spalten 6 ut i rommet mellom skjermene, mens på baksiden av ,kassen ligger gripeor,ganene helt inne i kassen beskyttet av denne. Da ·spalten 6 bare forlØper langs utsiden av kassen fra bunnen av transpontØren til toppen, 'r.il gripeorganene ved kcussens Øvre ende trekkes inn i kassen og ved dens nedre ende igjen bringes til å stikke fram fra denne.
Henvisningstallet 12 betegner en dektromotor, spill eller annen clrivanorclning for transportØrkj eden 9.
For å kompensere tidevannet er lasteplanet 3 hev- og senkbart ved en eller annen anordning 13.
V ed kassens nedre ende rer eler anordnet en skråtbs>tillet renne 14, hvorpå fisken 15 legges med hodet vendende inn mot transportØ,ren, slik at den av seg .selv glir bort til denne og blir liggende med hodet inn i rommet mellom skjermene 7, hvor den gripes av gripeorganene 10 eller 11 og lØftes 1som vist .i fig. l opp til den krumme, Øvre del av transportØren. Her faller fisken av gripeor,gane.t når dette dreier om det Øverste kj edehj ul og ned på lasteplanet.
I fig. 3 er vist et utfØrselseksempel av griperorgan, i dette tilfelle utformet som en noe oppoverbuet pigg 10 med trekantet tverrsnitt. Den ene flate av piggen skal venne oppover i piggens arbe.idsstilling og vinkelen mellom pig- gens overrsicle og kjeden bØr være omkring 60-70
°
for at fisken skal henge godt fast på piggen. Når fisken glir langs rennen 14 s·kjærer piggen inn i dens hode og lØfter den opp som tidligere beskrevet og vist i fig. l. Når fisken er kommet til ,topps på transportØren glir den av seg selvav piggen og faller ned på .lasteplanet.
(I fig. 4 e.r vis<t et annet utfØrselseksempel av griperm- gan, i dette tilfelle utformet som to 1samvirkencle klØr 11, som av ikke viste organer ved transportØrens nedre ende bringes til å klemme .sammen om fiskehodet og lØfte den opp .som tidligere beskrevet og vist i fig. l. Når fisken er kommet rtil rtopps på tr;:msportØre.n bringer tilsvarende or- ganer klØrne til å åpne seg og slippe fisken, 5å den gl,ir ned på lasteplane1t. På den nedover gående del av kjedens bane holdes så klØrne åpne inntil de j,gjen kommer i posi- sjon ved rennen 14).«
Ytterligere opplyser oppfinneren at det er teknisk lØ,st å påskj Øte enden av lossekj eden et ekstra stykke slik at kjeden kan nå omtrent til bunnen av fartØyets lasterom, når dette er påkrevcl. Fiskelosseren drive!S av en liten elektro- motor på l hk, hvor % av kraften anvendes for å heise opp fisken og den fjerde fj ercleclel til å g,i varme til et varme- rØr som er innlagt for å holde ca. 10 varmegrader og derved hindre frostclannelse og ising i leddene.
Det er blitt gjort en del beregninger og det ser ut til
<tt ren passende fart vil være ca. 75 1sentime.ter pr. sekund, hvilket vil si at elet med tilstrekkelig mating av transportØ- ren v.il kunne losses 2700 stykker fisk eller rundt regnet ca. 10 000 kg pr. time.
Uten at elet forelØpig kan sies med sikkerhet, regner oppfinneren med at ,e.n 1slik lossetransportØr komplett med elektromotor vil komme til å koste ca. kr. 2500. Det er hen-
sikten at fiskebrukene ·skal eie .apparatene o.g at de for hver lossing med en enkel skruanordning festes ;til rellingen på båten .og lukekarmen. V elden vil bli ca. 180 kg og hånd- tak vil bli påmontert slik at 4 mann kan bære apparatet.
Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.
Instruks for kontroll av fersk iset vintersild for innenlands konsum.
K onf1-ollens utøvelse.
§ l.
I henhold til avtale mellom Noregs Sildesa.lslag og de grossister 1som leverer fersk v~ntersild (storsild og vårsild) til innenlands konsum, skal all slik sild som sendes med jernbane være gjen stand for kval~itetskontroll.
Fi1skeridirektØren har samtykket i at denne kontroll for sesongen 1950 administreres og utØves av Statens Salt- sildvrakning i samsvar med denne instruks.
§ 2.
Kontrollen utØves av Saltsildvrakningens fast ansatte og midlertidig engasjerte kon,troHØ,rer i henhold til anmod- ning ifra vedkommende pakkere. Slik anmodning må ret- tes til Sa.ltsildv.rakningens distriktskontor 1Så snart pakkeren har overs.ikt over når pa:knffi1.gen kan i,gangsettes.
Kan vrakerkontoret ikke skaffe kontr.ollØr til avtalt tid, kan likevel pak:,ningsa,rbeiclet .igangsettes, men kontrollØren kan ved stikkpr,Øver forvisse seg om at og.så den ferdig- pa:kkete del av partiet er i samsvar med denne instruks.
Som alminnelig regel gjelder at innlastingen i jernbane- vogn ikke må f.i.nne ~s.tecl uten at kontroll er foretatt. Skulle kontroll på grunn av særlige oms·tendighete.r ikke ha vært mulig, kan innlastingen foPetas, men mpport om for:sendel- s.en må ela 1straks tilstilles vrakervesenet med angivelse av partiets stØr.relse, hva sla.gs 1silcl .som er sendt .samt medde- lelse 10m .grunnen til at partie,t ikke er lmntroller't.
Forefinnes under kontrollen mangler som gjØr forsen- delsen betenkelig, kan pa.kkeren pålegges å rette disse hvis mulig. I motsatt fall kan partiet nektes avsendt.
§ 3.
KontrollØren skal ellers så vidt mulig være til stede under hele pakningsarbeiclet og påvise eventuelle mangler etter hvert.
§ 4.
KontrollØren kan forby mottak og omsetning av .sild som ikke fyller kvalitetskravene henhold til denne tin- struws.
§
5.
Nekter en pakker å etterkomme de pålegg som kon- trollØren gir i medhold av denne instruks, kan kontrollØren stanse pakningsarbeiclet.
§ 6.
KontrollØrens avgjØrelse i henhold til § 5 kan dog pak- J.æren påanke til vedkommende distr.ikts overvraker hvis avgjØrelse er endelig.
§
7.
For slik kontroll utstedes ingen attest eller erklæring, men kontrollØr.en plik.ter å fy)re dagbok over kontroUarbei- clet etter nærmere bestemmelser herom fra Saltsildvrak- ningen.
Nr. 3, 19. januar 1950
§ 8.
U a111sett denne kvalitetskontroll har pakkeren det fulle
>ansvar for reklamasjoner som ·i henhold til avtale eller kutyme kan fØres tilbake til ham.
Sildens kvalitet.
§ 9.
Silden skal være sunn og frisk, ha frisk Jukt og utseende og være tilstrekkelig fersk for å nå bestemmelsesstedet i så god s.tand at den kan påregnes å være egnet for omsetning der som fersk konsumvare.
Sild som er blitt forringet på grunn av for stort trykk, trakk, vann eller .svalk, og sild 1som har vært utsatt for varme eller ·som er forurenset av olje eller liknende, og såkalt »sjØdØd« sild anses ikke tjenlig. Det sanune gjelder sild som inneholder »åte« og/.eller »evje« som an:ses skade- lig for kvaLiteten.
Garns.ild skal dessuten være tinet av garnene under .inntrekkingen .ellr være av tilsvarende kv<Llitet og utseende;
·og skal ikke være overstått eller inneholde håbitt sild.
Pakking og ising.
§ 10.
Silden 1skal fylles jevnt og pent .i kassen og kassene
·skal ha jevnest mulig fylling. ,Y:;-kassen og X-kassen skal inneholde en beregnet nettovekt ved ankomst til bestem- melsesstedet av henholdsvis 45 kg og 22 kg.
Kontrollen kan påby at topp-is skal påfylles kassen på a vsenders.teclet.
Emballasje og merking.
§ 11.
Kas•.sene skal være ubrukte og fylle kasseforskriftenes fordringer.
§ 12.
Etter pakningen må kassene ikke lagres på hØykant og kan innlasting ikke foregå umiddelbart etter pakning, må ika:ssene lagres på .en slik måte at kvaliteten ikke nedsettes på grunn av vær og vind.
§ 13.
Innlasting og stuing i jernbanevogner 1skal f.ore.tas såle- des at kassene ikke sJmcles. Kassene skal :stues med lokket opp. Eventuell brekkasje må rettes ·selv om kassene er kommet .i vognen.
§ 14.
Til å dekke utgiftene ved .denne kontroll kan Saltsild- vrakningen oppkreve en avgift
a
5 Øre pr. ,Y:;-kasse og 3 ø.re pr. X-kasse.Avgiften blir å innbe.ta.le til FiskeridirektØren etter reg- ning fra Statens Saltsi.ldvrakning.
§ 15.
Eventuelle utgifter ved denne kontroll utover avgifts- belØpet blir å dekke av N ore1gs Sildesalslag.
Dispensasjon ..
§ 16.
SØknad om dispensasjon fra bestemmelsene i denne in- struks kan sendes Statens Sa.ltsildvr.alming, Ber.gen, som .avgjØr sØknaden i samråd med representanter for Noregs S ildesals,lag.
(\..)
O'
Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 31. desember 1949 og uken som endte 31. desember.
Fersk Fersk Frossen Frossen
Fersk l Fersk
Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk
sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre
sild sild sild småsild
TOLLSTEDER - - - -
Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.
4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Fredrikstad
...
12-
-- -
12- -
--
Oslo
... - - - - - - - -
--
Kristiansand S. . .• 469 24 -
-
445-
67 67- -
Egersund
...
4296 4 296 -- - - - - - -
Stavanger ...•.
- - - - - -
4114 2 358 1521-
Kopervik •...• 768 768 -
- - -
646 521 125-
Hauge.suud ..•... 35 904 31153 4 319
-
432-
2 406 1279 896-
Bergen ... 38 250 4093 31887
-
2270-
7 762 3 694 3162-
Florø
...
3 362 413 2 949- - -
931 398 463-
Måløy ... 4223 1083 3140
- - -
1266 661 450-
Ålesund ... 8 297 1449 6 848
- - -
7 912 3 840 3 927-
Mnlde ...• 280
-
-- -
280 865 513 352-
Kristiansund N.
..
23 -- - -
23 2 086 854 941-
Trondheim ... 352 112
- -
- 240 1393 705 486-
Bodø ...
- - - - - -
- - --
Svolvær ...
- - - -
--
-- - -
Tromsø • • • • " } 0 • • • • 29
- -
11-
18 2 --
1Hammerfest ... --
- - -
- - - -- -
Vardø ... -
- - -
- - - - --
Andre ... 84 28
- -
- 56 63 59 --
I alt 1949 96 349143 419 49143
- u
3147629
29 513 14 949 12 323 - - 1 - I alt 19481) 108529 50 508154 653---=- 3 115 253 22 515 lO_ 139 lO 304 62 ..· - - - - - - - - -····-
1 ) Tatt fra »Fiskets Gang« nr. 3 1949.
4043 4045 4051-16 4051 4054
tonn tonn tonn tonn l tonn
- -
55- -
- -
255 123-
- -
1548- -
-· -
36- -
235
-
418 1-
- -
63- -
231
-
387 19-
906
-
9187 3 259 7070
-
35- -
155
-
2 269 134 90145
-
2 631 554 209- -
69 9-
82 209 910 201 20
117 85 2 954 1588 -
- ·-
21 - -- -
5 749 5 069 2-
1 5 373 2 636 10-
-
2295 l 036-
- -
2 233 775 --
4 1461 92 21 941 299 37 949 15 496
403
18_64 ~~~.S-~12 009 886
4052 4053 407
l
tonn tonn tonn
- - - l
- 38
1s1ol
- -
-
1 30-
17 34363
- -
276 27 39
737 2 300 -
-
-
-210 36
-
43 232 -
- 2 -
40 22 -
13 774 -
-
l-
21 404
-
88 1606 -
-- 997 -
- 1335 -
3 38 806
1494 7 830
2728
l 052 8 698 -1779 4061
l
tonn
-
54 -
- - -
-
472 -
46 930 -
53 275 11 60 488 150 37 348 2924 1663
4064 tonn
-
10-
3-
19 1. -222 20 20 49 178 4 63 165 98 43 72 967 539
Klipp·
fisk i al
TOLLSTEDER 4174.518.19
4202·4216 423-431
Stat. nr.
433-38 Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen
Rund-~
Frossenl Rund-~
Frossenl Rund-~
Frossen l Frossen Tørrfiskål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen h~e- frossen makrell annen tisk i alt
- - - - Stat.nr.
~~~-~~~-
l -Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.
412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422
8.112.13.15
Stat. !l~
439-43
Fredrikstad ... . Oslo ....•...
Kristiansand S. . ..
Egersund ... . Stavanger ... . Kopt>rvik . . . . Hau.!?:esund .•...
Bergen •...
Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ...•.
Bodø •...•
Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ...•..
Vardø •...•...
Andre ... . tonn
55 8
124 l 1
tonn
7 tonn
132 8 54 30
9 73
tonn
1 18 427 35 1679 330 8 427 2
tonn
686 tonn
21 2 2
97 15 lO 9 86
42 tonn
478
3 2
93 tonn
2
61 2 15 6 5 5 115 160
tonn 7 25 5 35 7 122 28 233 50 50 31 6 5
tonn tonn
1301 27
3 - 819 231 545 l 044 139 1184 28 2 944 808 4424 3 436 1910
267
30 711 542 2 409 2132 1011
tonn 8
287 11 624 8 800 428 37
tonn
lO
43 305 80 508 641 6.55
tonn 2
120 50 97 80 12 139 147 380 52 4
to nu
81
5 3 l 12 79
tonn
l
-70 l l l
l - l - l - l - l
11 - - 5 -41l
-li l -13 l 289 371 163 241 - l ! - 5 l -48l
- 7 1 --tonn 89
583 181 396 277
306 17 34
10 tonn
4 3
116 52 329 127 379 lll8 175 326 170 124 6 62
tonn l 5
5 181
843 200 78 1190 347
tonn 17 18
2 356 117 10 911 17 950 l 032
2
z
....9'
...>.
~
ø;·
::J c
~
(O OI o
• ~ 1 ·- r ~-.,1'0 _ ~ '": \ '-' i -, ) ' ) - \ l • :.::r.\CJ ""'\ ... , , l ,-:-:.--.·:.:- •• l
Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Krydder Krydder Saltet Saltet Røykt H R k Andre Herme- Sild 1 F~~kf'fDPl T 1 _silt! vårsild storsild fetsild skjærsild Nor_dsjø- isl~ds- brisling sild ~lt~t _fisk rogn sild ummer e er skalldyr ~ikk eme (H~~und. angme
1 alt sild sild bnshng 1 alt 1 alt h·rd:~kme!)
TOLLSTEDER - - - S
Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.
46
~ -4~B Stat. nr. S:at. nr. Stat. nr. Stat. nr.444n 4441 4442 4441 4444 4446 4446 444~ 4451 4452 4~ -562 47231-2 460 466 469 47o:-+71 473-97 12131 1213. 1226
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Fredrikstad . . . - - - 15 - 4 441 - - -
Oslo . . . •• 174 - - 18 - 153 3 - - - 5 - - 19 30 - 364 - 17 -
Kristiansand S . . . . l - - l - - - 43 - - 84 167 - 19 - - -
Egersund . . . 3 145 2 992 ~ - - 153 - - - 60 - - - - -
Stavanger . . . l 293 1104 25 - - 6 158 - J - - 19 - - 269 298 - 14 034 - - 51
Kopervik . . . . 12 910 10 732 554 - - 235 l 389 - 523 - - - 27 - 158 - - -
Haugesund... 21192 15 401 832 30 - 748 4181 - 745 - 66 - - - 8 - l 038 - - -
Bergen. . . . 32 814 3 492 24 889 201 88 687 3 457 - 625 2 507 l 034 766 53 87 - 7 971 2 040 655 95
Florø . . . 4 395 229 4 166 - - - 410 - - -
Måløy . . . l 885 124 l 761 - l - - - 7 - - - 11 - 318 - 50 -
Ålesund . . . • . . 13 110 1277 8 761 28 - - 3 044 - 484 - l 366 1504 1696 - 20 - 441 - 836 13
Molde . . . 2 127 789 l 257 29 - - 52 - - - -
Kristiansund N. . . . 3 608 l 410 l 928 68 - - 202 - 146 - 146 645 - - 70 - 774 - 162 422
Trondheim • . . . 1582 105 172 1305 - - - 5 267 80 3 020 - -
Bodø . . . - - - 214 -
Svolvær . . . - - - 363 455 - - 20 - l - 4 258 -
Tromsø . . . 44 - 33 11 - - - 125 18 - - 118 - l - 812 -
Hammerfe::.t . . . - - - 277 -
Vardø . . . • . . . - - - 857 -
Andre .. .. . .. . .. .. 7 760 6 741 - -- - 252 767 - 161 - 4 - - 16 232 - 365 110 930
l -
I alt 1949 106040 44 396 44 377 l 691
----s8
2 234 13 253-=- 2 684 - - 2 - 2 651 3 656 2 462 461 l 415 84 29 355 2 150 9 068 ----s81I alt
19481) 106943
43 703 51 855309
113 . 529 lO 434-=- 3 528 - - 1 - 6 931 5 025 2 167 ·. 429 l 085 , 112 33 854 6 899 6 730834
F
o
K E S1 K H B F M Ål M F T B
s
T.
H V tV A
-:l
TOLLSTEDER
edrikstad ...
lo
...
:istiansand S. . ..
;ersund
...
avanger ...•
>pervik •...
mgesund •..•....
:rgen ••...•.
or ø
...
Høy ...
esund ...
>lde .•...
:istiansund N.
..
ondheim ...•
rdø ..•...
olvær ...•.•..
oms ø
...
1mmerfes~
...
1rdø ...•..•...
tdre ...
I alt 1949
Andre forstoffer
Stat. nr.
1214-16.
23.
tonn
-
190
- -
125- -
231 -
- -
23 203 100 - 667 - - -39 1578
Damp- Råmedi- Blank- medisin-tran sin tran tran
Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.
15031•2 1504 1505
hl
l
hl hl- -
-
2 985 5 7 796
- - -
- - -
- - -
- - -
- - -
27 732 109 48 671
- -
--
- -20117 - 9716
- - -
1115
-
13470-
- -- - -
-
-
145484
-
1372-
-
--
-
-- - -
52 033 114 82479
B=-~
blank B tran run· Hå tran oljem.v. Kveite- Sel olje tran- - - -
Stat. nr., Stat. nr. Stat. m. Stat. nr. Stat. nr.
1506 1507 1508 1509 1510
hl hl hl kg hl
6
-
-- -
9 766
-
2 811 9 803 5 339- -
--
-- -
--
-- -
--
-- -
--
-- - -
- -
9 678 599 5112 6158 7 250
-
--
--
-
- -2 082
-
5 406 30 934 4813- -
--
-- 1103
- -
3 250- - - -
3 322- - -
--
-
- - - -
2 244
-
l 059 1856 7108-
- - -
--
- - - -
885 20 l 029 5 223 2 610 24661 1722 15 417 53974 33 692
-ru
Botti~
l l
Avfall~ Sel-,nose og Silde- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- Guano kobbe- Annet
sperma- olje tran- fett m.v. syrer lim skinn og
~ttoljo ~--- grakse klappm. Stat. nr.
207.461-65 - - -
Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1502.201-•. 221 Stat. nr.
15112 1512 1514 1542,-2 1546 1547 16814 1901n 2318.19 2320.21.4 724- 28.314.32
hl hl hl
-l
tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn-
29 11 4~99-
2 077- - -
15 727-
5 827 20 769 40 142 l 7 l 38
-
-
- - -
l- -
-- -
l-
- - - - -
-- -
l --
- - - - -
- 111-
7 --
- - - - - - - -
--
- - - - -
-- -
67 -103 111068 26 690 - l 080 448 -
-
193 2 020 -- -
-- - -
-- - - -
-
-- - - -
--
--
--
9 377 1824 - 330 300 --
25 15 --
- - - - -
-- -
--
- - -
47-
130- -
2-
-
- - - - - -
88-
360-
-
- - - - - - - -
--
- -
-- - - -
--
l-
2 566
-
216-
20- - -
9 2-
- - - - - - - - - - -
- - -
-- - -
--
--
35 075
-
816 11 059-
761-
229 44 27 934 -43 571 120494 30 326 53 958 1517 3 728 131
435
272 46175-
-m 2141509
z
:-'
9J ...
!O s:u·
: l
c s:u
..,
co 01
o
