13. JANUAR 1966-52. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

STIFTET l 880

SAMMENSLUTTET MED

~LUSoG~~

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR

REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN

2

13. JANUAR 1966-52. ÅRGANG

2

AV INN HOLDET l DETTE NR.:

Verdi av utførsel av fisk og fiske·

produkter, hvalfangstprodukter

Side

. og

^prod~kt~r

av selfangst . . . 33 Faskeralovgavmng... 34 Stortingstrykksaker... 35 Sildeundersøkelser i Norskehavet

med F/F <CG. O. Sars» 5-17/12-65 38 Rapport om Loddetokt med <CG.O.

Sars» til Barentshavet 10. nov.

til 4. desember 1965. . . 39

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

30

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 8. januar 1966.

Om fisket i uken som endte 8. januar melder de fleste di- strikter at det begynner å komme i gang igjen etter høytidene,

men at værforholdene var delvis urolige. Det later til å være bra med torsk i Finnmark. Troms og Vesterålen. Det tas en del skrei både for Senja og Andøya. For Andenes ble det også tatt en del seifangster med garn. Fra Nordmøre meldes det om noen fangster av notsei i uken, og fra Sunnmøre meldes det om en enkelt dags seifiske med garn på Tampenbanken, hvor det ble tatt fangster på opp til 12 000 kg storsei. Sogn og Fjordane og ;distriktene sørover melder om delvis drift og en del uvær. Litt fisk, pigghå og reke er blitt landet På Helgeland har noen part rå l lag vært i virksomhet og har fått en del mus- sa, og mussa er også blitt fisket med not i Trøndelag. Fra

Egersund meldes det at omlag 100 fartøyer har møtt opp for å delta i Nordsjøsildfiske. Den 4. og 5. januar foregikk det litt snurping med fangster opptil 2700 hl sørvest av Lista og noen trålere var også i aktivitet. l midlertid satte værforholdene en stopper for videre utnyttelse av mulighetene.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Finnmarh: Det meldes om en del ruskevær, men at det er blitt landet bra torskefangster både fra bankene og felt nærmere kysten. Ukef angsten utgjorde i alt 711,7 tonn fisk. Det deltok 166 fartøyer, hvorav

^l

tråler og 165 motorfarkoster. På trål falt det 22 tonn fisk, på garn og not 107,2 tonn, line 542,5 tonn og snøre 40 tonn. Utbyttet av de enkelte fiskesorter ble: Torsk 553 tonn, hyse 67 tonn, sei 62,5 tonn, brosme 9,4 tonn, kveite 13,1 tonn, flyndre 2,9 tonn, steinbit 0,3 tonn, uer 3,4 tonn. Lever- utbyttet ble 315 hl, og det opplyses å være dampet 77 hl tran.

Troms: Det meldes om ukeutbytte ekskl. skrei på 52,9 tonn, nemlig 4,2 tonn annen torsk, 11,4 tonn sei, 14,7 tonn brosme, 7,2 tonn hyse, 6,6 tonn kveite, 8,1 tonn uer og

O,

7 tonn reke. Værforholdene på Tromskysten var meget dårlige, og det er derfor ikke noe å berette om skrei, bortsett fra at brukene har gjort seg klar.

Vesterålen: Ukepartiet for Andøya dreier seg om 260 tonn fisk, hvorav

^l

00 tonn skrei, ca. 140 tonn sei og resten annen fisk. En har 46 garnbåter med 368 mann i drift.

Skreien en får på torskegarnene er stor og pen og veier ca. 4,6 kilo pr. stk., sløyd og kappet. Seien fra seigarna har overeveiende vært mager og helst små, men på torske- garnene fikk en også en del pen storsei. De fleste garn- båtene har etter hvert gått over til bare å bruke torske-

F. G. nr. 2, 13. januar 1966

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-S. jan~ 1965 Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

1 - - - - - :

de J Rund

l

^Filet

krei ...

s

L A H

s

B K B F

u s

R A

oddetorsk nnen torsk.

y se

...

ei . . . l

rosme ^{• l • •} veite ...

låkveite ...

lyndre ^{l • • •} er ...

teinbit ....

eke ...

nnen fisk

tonn

- -

553 67 63 9 13 -

3 4

-

-

· - I alt . . . 11712-l

«pr. 9/1-6511 039

l

« pr. 11/1-641 405

l

tonn -

l -

101 19

-

3 13

-

3 l 4 -

-

- 143

l

328

l

1441 1 Lever 315 hl, tran 77 hl.

tonn -

-

298 43

l

44

l

- _!

- - -

- - - -

385

l

593 l 138

l

l

^l

81 . a tmg l l Hengmg .

Hum~~

tikk maling Opp-

tonn tonn tonn tonn

-

^-

- -

- - - -

89 65 _l

- -

-

⁶

- -

6 9

-

^-

-- _{9 -}

-

- -

- -

-

- -

^-

-

-

^-

-

- - - -

l

- - -

-

- -

- - -

95 l 89 l

-l

27 l 91 _.

l ___ -l

, 56 l 67

l -l

garn, og det synes forholdsvis lovende - den 10.

januar med opptil 800 stk. på båten. Fra Bø meldes det om 19,9 tonn skrei og 5,2 tonn sei. Uvær har hindret full drift både i Andenes og Bø.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag:

I uken fram til l. januar hadde dette distrikt tilgang på 222,7 tonn ferskfisk, hvorav 68,8 tonn torsk, 101,7 tonn sei, 1,9 tonn lyr, 2 tonn lange, 12,5 tonn brosme, 14,3 tonn hyse,

5

tonn kveite, 3,3 tonn rødspette, 2,1 to~n an- nen flyndre, 2 tonn ål,

4,5

tonn pigghå. Det fore- ligger ikke noe spesielt om siste ukes fiske i distriktet.

Levendefisk:

Rusefisket er kommet i gang igjen i Levendefisklagets distrikt og etter hvert også av- hentningen av fisken. Til Trondheim ble det i uken ført 6 tonn levende torsk fra distriktet og til Bergen 20 tonn. Bergen mottok dessuten 7 tonn levende torsk fra Sogn og Fjordane og

5

tonn levende små- sei fra Rogaland. Rogaland hadde samlet levende- fisktilgang på 12 tonn. I Hordaland var ukens levendefiskutbytte på 4 tonn torsk og 60 tonn små- sei. For øvrig har levendefiskflåten gjenopptatt fø- ringen av levende småsei til fryseribedriftene i Kristiansund.

Møre og R01nsdal:

I uken til

l.

januar hadde Nordmøre 36,3 tonn ferskfisk, hvorav 13,7 tonn torsk, 9 tonn sei, 0,9 tonn lyr, 1,1 tonn lange, 0,8 tonn brosme, 8 tonn hyse og småslumper av andre

Fisk brakt i land Troms i tiden 1. januar-S, jan. 1965

Fiskesort

Skrei ...

l

Annen torsk.

Sei ...

ange

...

rosme

....

L B H K B F

u s s

p

y se

...

veite ...

låkveite ...

lyndre ....

er ...

teinbit ....

tørje

...

igghå

....

R eke ...

Meng- de tonn

- 4 7

-

11 15 7

-

- 8

=l ~l

Anvendt til

Ising og frysing

l l

1

Salting Henging Rund Filet

tonn

_-

tonn -

to~ l

^tonn

-

-

^- 4 -

21

4

--

^l

- -

^-

l 8 2

7

l ^-

^{- 15}

- _i

- - -

- l

- - -

-l

^{- - -}

- l ~8 l

-

^-

=l ^-

^{- --}

^-

^-

~l ^- -, ^{- -}

^--

I_a_I_r._._ .. _._ ..

~'--5-3~~--l-o+l

__

l_3~~~1=2~~--~18

l

^Hermetikk

tonn

- - - - -

-

-·

- -

-

- - - -

« pr. 9/l-65J 254

!

50 l 153 28

l

23

«pr. 11/1-641 93

l

44

l

¹⁵ l

~--3-3---;--- sorter. Om fisket på Nordmøre i siste uke opplyses det at det ble tatt noen notfangster av sei på opptil 20-25 tonn. Ellers er småfisket kommet i gang. En Færøybåt er kommet med 180 tonn Grønlandssalt- fisk. Fra Sunmøre og Romsdal meldes det om uke- fangst på 139,7 tonn. Heri inngår 48 tonn torsk, 69 tonn sei, 2 tonn lyr,

0,5

tonn lange, 19 tonn hyse, 0,6 tonn gullflyndre, 0,2 tonn hå og 0,4 tonn diverse fisk. All seien var storsei, som var blitt tatt av garn- fartøyer på Tampenbanken. Det ble bare en enkelt fangstdag, men med fangster opptill2 tonn, og garn- flåten har nå rustet seg for sesongen.

Fjerne farvann:

Fabrikkskipet «Longva» kom inn til Ålesund fra Grønland den 8. januar med full last på 427 tonn frossen filet, som blir levert i Grimsby.

Sogn og Fjordane:

Ukefangsten ble 26

5

tonn hvorav følgende mer betydningsfulle poste;: Torsk 6 tonn, sei 8 tonn (fra Tampen), lyr 1,5 tonn, lange og brosme l

,5

tonn, kveite

0,5

tonn, hå 7,2 tonn.

Hordaland:

Ukefangsten inkl. omtalte 64 tonn levende fisk ble 7 7 tonn. Av død fisk ble det landet

5

tonn sei og lyr, l tonn torsk, 2 tonn lange og brosme, 4 tonn hå og l tonn diverse fisk.

Rogaland:

Det ble landet 20 tonn sløyd og 12 tonn levende k6nsumfisk samt 7 tonn pigghå.

Skagerakkysten:

Av de vanlige fiskesorter hadde

en her

45

tonn, av pigghå l O tonn.

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag, i tiden 1. januar-31. desember ^1965.1

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

Sal- Her- _Fiskemel

og fry- Hen-

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ^{• • • l l • • • •} 2 730 1613 163 911 41 2 Annen torsk ... ^{2 3121 1985 79 1012 20 25} Sei ... ^{6 959 3 072 895 2 092 101 799} Lyr

...

^{127 116 2 9}

- -

Lange

...

^{438 206 129 100 3}

^-

Blålange • • • • • l 75 36 23 16

- -

Brosme ...•.... 2 648 73 126 2449

- -

Hyse ...

·i

^{914 863 1 43 7}

^-

Kveite ...

·1

^{235 235}

- - - -

Rødspette ... ^{82 82}

-

^-

- -

Mareflyndre ... ^{3 3}

- - - -

Ål

...

22 22

- - - -

Uer • • • • • • • l • • 226 213 13

- - -

Steinbit ... 29 27

- - -

²

Skate og rokke. 26 26

- - - -

Håbrann

... - - - - - -

Pigghå

...

^{13 13}

- - - -

Makrellstørje

..

^{129 129}

- -

^l

- -

Annen fisk ... ^{74 72}

-

¹

-

¹

Hummer

... - - - - - -

Reke

... - - - - - -

Krabbe ...

- - - - - -

I alt ...

·l

^{317 851}

Is

786 11431 16 633 1 172

l

829

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim. ² Herav 3 tonn saltfisk :>: 5 tonn rå fisk. ³ Lever 6 220 hl. Rogn 1899 hl, hvorav 1192 hl fersk, 707 hl saltet.

Oslofjorden: Fjordfisk tok ukens løp imot 4,5 tonn fisk og l tonn pigghå.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 5 og 3 tonn, Rogaland Fiskesalslag 3 og

0,5

tonn. Enn videre hadde Troms O, 7 tonn. Skagerakfisk melder også å ha hatt l tonn hummer.

Sild og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: I Nordland har noen partrållag vært i virksomhet på Velfjord, hvor det ble tatt 7 00 hl mussa, som ble solgt til hermetikk.

I Nord-Trøndelag har det også vært en del til- gang på mussa, hvorav det ble fisket l l 00 hl, som også gikk til hermetikk

Distriktet Buholmsråsa-Stad hadde ukefangst på 260 hl feitsild og 686 hl småsild og mussa. Det ble saltet henholdsvis 119 og l O hl samt levert til mel og olje 74 og 434 hl. Av feitsild ble det dessuten 32

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 31. desember 1965,1

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

l

^Sal-

og fry- sing

l

^ting

l

Her- Fiskemel

~~~ l ~ ^d;:io,

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... .

Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Ål ... . Uer ... . Steinbit ... .

41715 27 481 27 321 125 9121 1093 7 089 2 233 1096

97 14 120 40

1635 2 229 11974

125 2 531

8 2 077 1096 97 14 112 40 ^l

75 5 24 419 81 111511 914

l 6 5631 27 1093 - 4 89512186

84 -

l

8 Skate og rokke. 290 290 - -

Håbrand . . . - - - -

Pigghå . . . 1 983 1 983 - -

Makrellstørje . . 4 4 - -

Annen fisk. . . . . ^{836 8361 - -}

Hummer . . . 31 31 - -

752 260 3 022

72

Reke ... - - -

Krabbe . . . ^{320 90}

l - -

²³⁰ 1 :----~----~--~---

I alt . . . ²81 009 1625 172 48 288 3 213 Herav:

1 314 3 022

Nordmøre ^{28 303 10 430 312 085 2 722 44 3 022} Sunnmøre og

Romsdal . . . . 52 706 14 742 ⁶36 203 491 1 270

l -

I alt 27/12 1964 73 897 !28 06Sj39 59214 593 11192

l

⁴⁵⁵

« 31/12 1963 68 082 lzz 627138 3371s 538 l1 547

l

^3.3

l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. 2Lever 7540 hl. ³Herav 4203 tonn saltfisk :>:7229 tonn råfisk. ⁴ Damptran 674 hl. Rogn 1249 hl, herav 111 hl saltet, 1138 hl fersk. ⁶Herav 10722 tonn saltfisk :>:18442 tonn råfisk.

6 Herav 59 tonn til filet.

levert 67 hl til innenlandsbruk og av mussa levert 242 hl til hermetikk

Fra distriktene sør for Stad foreligger det melding om fangst og levering av 100 hl småsild (mussa) til hermetikk.

Fisket i Nordsjøen: Det har ligget dårlig an for sildefiske utfor sørkysten grunnet stadig kuling. Den 4. og 5. januar var imidlertid forholdene brukbare på feltet sørvest av Lista, hvor det ble tatt 15-20

F. G. nr. 2, 13. januar 1966

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 31. desember 1965.¹

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l . l

heng-) her- j opp-

. saltm . . .

frysmg g mg metikk:malmg tonn

Torsk

...

2 291

Sei

.

^"

...

^{2 469}

Lyr

...

229 Lange ... 2 200 Brosme

....

1143 Hyse

...

397 Uer . . . 29 Kveite ... 73

Rødspette 59

Skate ... 139 Pigghå

....

^{9 915}

Makr.størje. 193 Ål ... 53 Hummer ... 78 Reke

...

- Krabbe

....

915 Annen fisk 409 I alt ... j2o 592

« pr.26/12-64J18 899

« pr.31/12-63j22 128

tonn 889 2 469 229

- --

397 8 73 59 139 9 915 193 53 78 -

-

409 - - - j14 911 j16 240 119 168

l

tOnn

l

^{tonn tonn}

1402 - -

- - -

- - -

!2 200 -

-

1143 - -

·-

^-

-

21

-- -

-

^-

-

-

^-

^-

-

^-

^-

-

^-

^-

-

^-

^-

- ^{- -}

- ^-

^-

l

-

^{- -}

- -

⁹¹⁵

- - -

124766

l - l

915

l

l

^{2 464} ! 136

l - i

j2 438

l

⁵²²

l - l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 820 tonn saltfisk :>: 1411 tonn råfisk.

tonn - - - - -- - --

- - - - - - -

- -

-

59

snurpe- og trålfangster. De beste snurpefangstene var på 2 700 hl. To fangster på tilsammen

950

hl ble landet i Kristiansand S og benyttet til bedre an- vendelse. Egersund melder at følgende kvantiteter ble landet der: l 03 hl trålsild og 2 394 hl snurpesild til mel og olje, 22 hl øyepål til mel samt 126 kasser fisk til dyrefor. Enn videre ble det benyttet

656,

l tonn sild til ising for eksport. I denne inngår et par tusen kasser trålsild, for øvrig snurpesild. Ca. l 00 fartøyer har møtt opp, berettes det fra Egersund.

N ordenfor Stad meldes det om landinger av 252 hl øyepål til mel og olje.

Summary.

In the week ending ]anuary 8th the weather conditions were unstable and partly stormy. After the C hristmas and New Year holidays the operations are gradually resumed.

FinnmaTk reports of landings amounting to 712 tons of which 553 tons weTe cod, 67 tons haddoch and 63 tons saithe. The cod fishing prospects are said to be pm·tly promishing. Reports from Andøya in Vesterålen tell that 260 tons of fish were landed

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hval- fangstprodukter og produkter av selfangst.

1965 1965 1964 Nov. Jan-Nov. Jan-Nov.

Fisk og fiskeprodukter 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr ..

Rå sildolje . . . . . Tran ... . Raffinert og anne:- ledes bearbeidd sjødyrolje ... . Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Sildemel . . . . . . ... . Annet mel av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... , ... . Tangmel . . . . Andre fiskeprodukter ... .

66 650 6 3 786 446 17 331 12 492 3 176 278 1 542

603 045 743 712 960 40 470 27 476 27 937 9 749 7 279 177 127 ¹174 990 161 702 278 492 15 504 16 708 3448 2 3 691 14 026 16 263 I alt 105 707 1 013 037 ³1309 542 Hvalfang stprodukter

Hval- og kobbekjøtt ... . 48 22 333 12 414 Rå hvalolje ... . 36 24 870 21348 Rå sperm- og bottlenoseolje ... . 185 9152 10 388

Degras ... . 6 48 41

Herdet fett ... . 19 039 138 836 154 012 Kjøttmel ... . 698 4 076 3 805 Andre hvalfangstprodukter .... . 736 10 828 12 505

---

I alt 20 748 210 143 214 513 Selfangstprodukter

Rå selolje . . . 875 1 945 Rå og tilberedte pelsskinn av sel,

kobbe, klappmyss, isbjørn . . . 2 978 42 730 38 507 Andre selfangstprodukter... 8 160 324 I alt 2 986 43 765 40 776

1 Tallene for oktober rettet til 156 882 2 Tallene for oktober rettet til 3 415

3 Tallene for oktober rettet til l 140 564

nwinly by 46 net vessels. The catch included about 100 tons of spawning cod and 140 tons of saithe, and it is told that the vessels now only make use of cod nets. A week aga they made simultaneously use of both saithe and cod nets.

The reports /Tom Møre and western Norway mostly tell of small landings. N et boats caught, however, same 70 tons of big, mature saithe on the T ampenbanken.

A factory trawler called at Aalesund with 427 tons of frozen fish fillets caught off Greenland and proceeded to Grimsby with the cargo.

The herring landings aTe on a small scale. Same catches of small herring (mussa) are report ed from JVordland andTrøndelag. They are sold for canning.

South easterly gales have hampered the herring

operations off Lista, where the fleet obtained contact

with worthwhile schools of North Sea herring the

4th and the 5th of ]anuary. About

JO

to 12 000

hectolitres of herring were landed and were mostly

iced for export.

fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 3/1-8/1 og pr. 8/1 1966.

l Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

Eksport ~-Innenl.

l

^Frysing

Konsum ^J Agn

l

^Salting

l

^Herme-_tikk

l

^{Dyre- og}

l

fiskef6r

Mel og olje eitsildfiskernes Salgslag,

l

arstadkontoret GrenseJakobselv -

uholmsråsa) R

li ( B

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål og annet ...

I alt ...

l

F, eitsildfiskernes Salsgslag, Trondheims kontoret.

(Buholmsråsa-Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål og annet ...

I alt ...

l

Sild- og brislingsalslaget.

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

I

Feitsild ...

Småsild

...

To bis

...

Øyepål og annet . . . ¹ I alt ...

l

alt:

Nordsjøsild

...

Feitsild ...

Småsild

...

Vintersild ...

Islandssild

... ,

Fjordsild

...

S1ld 1 alt1 ...

l

Lodde ...

To bis

...

Øyepål og annet ...

I alt ...

l

Brisling, skjepper ..

·l

Makrell, tonn ...

Hl

l

!Sd _-l

_J

l

l 8001

_l

2601

686 9461 7 016 - 100 1

o52l

8 1681 l 7 016

260 2 586 -

- - 9 8621

- - l 052 l 0521

Hl Hl Hl

l

-l l

- -

l 8001 -

-l

^-

=l

- l -

l 8001

-l -l

- - ^-

260' - 67

686^{1 -}

-l =l

^-

9461

-l

⁶⁷¹

7 016 3 700 ^-

- - ^-

1001 - -

_ l - l -

l 0521

-l

^-

8 1681 3 7001

-l

6)

7 016 3 700

260 -

2 586 - ^-

- ^- -

- - -

- - -

9 8621 3 7001 671

-l l

^{- -}

1

o52l

^{-- --}

l 0521

-l -l

=l =l =l

Hl

l

^{Hl Hl}

- - -

- ^{- -}

-

^-

=l

- -

-l -l -l

- - -

-

=l

¹¹⁹

- lO•

-

-l

-l -l

¹²⁹¹

8161

^{- -}

~l

^{---- ---}

^-l

8161

-l -l

8161 -

-l

- 119 ^-

- - 10

- - ^-

- - ^-

- -

^-

8161

-l

¹²⁹¹

- - -

- - -

- - -

-l -l -l

=l =l =l

Hl Hl

-

l 800i l 8001

=l

l

-

-

242 - 2421 100

-l

- - 1001

-l

- 2 142

- -

-l

2 1421 -

-

-

-l

=l

-

- -

-

-

1

-

- - - -

-

-

- - 648 6481

- - - -

-

-

-l

- - 648 6481

Hl

-

-

- -

- 74 434

-

508 2 50

o

- - - 40 4 2 904 2 50

7 43

o

4 4

-

-

-

3 008

-

- 40 4 404

1 Da summene også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag.

Fiske med not og snurrevad i Lofoten.

I medhold av § 4 i lov av l 7. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 4. januar 1966 be- stemt:

I

Inntil videre er det forbudt å drive fiske med notredskaper etter skrei i Lofoten oppsynsområde så lenge Lofotoppsynet er i virksomhet.

Snurrevad er unntatt fra dette forbudet.

Not kan brukes til vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk etter godkjenning av Fiskeri- departementet.

34

Il

Denne bestemmelse trer i kraft straks. Samtidig oppheves kgl. resolusjon om notfiske i Lofoten av 18. januar 1963.

Bestenunelser om tilsynsmenn og utvalg.

I

medhold av kap. 7 i lov av l 7. juni 1955 om saltvannsfiskeriene har Fiskeridepartementet den 4.

januar 1966 bestemt:

I

I Fiskeridepartementets bestemmelse av 31. januar 1958 om tilsynsmenn og utvalg skal

I. første avsnitt, første setning, lyde:

I nedennevnte distrikter skal det for fisket med snurrevad, garn, line og håndsnøre gjennomføres til- synsmann- og utvalgsordning etter bestemmelsene i kap. 7 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene:

F. G. nr. 2, 13. ^januar 1966

og IV skal lyde:

Utvalgene kan utferdige vedtekter for utøvelsen av fisket med snurrevad, garn, line og håndsnøre, i samsvar med lovens §

55.

De hittil gjeldende ved- tekter står ved makt inntil de blir opphevet eller endret.

Il

Denne bestemmelse trer i kraft straks.

Regulering av og lwntroll med produksjon, omset- ning og utførsel av fisk og fiskevarer.

Kongelig resolusjon av 17. desember 1965.

I medhold av midlertidig lov av 30. juni

1955

om regulering av og kontroll med produksjon, omsetning og utførsel av fisk og fiskevarer bestemmes:

I

Forhandlinger om og slutning av salg til ut- landet av alle typer saltet sild, tilvirket av storsild og vårsild, med unntakelse av halvkonserves, kan bare foretas av eller på vegne av eksportører som er medlem av Saltsildeksportørenes Landsforening hvis vedtekter til enhver tid skal være godkjent av Fiskeridepartementet.

Forhandlinger om og slutning av salg til utlan·- det av røkt saltsild kan bare foretas av eller på vegne av eksportører som er medlem av Saltsildeksportøre- nes Landsforening, Røkesildgruppen.

Forhandlinger om og slutning av salg til utlan- det av alle typer saltet sild, til virket av islandssild med unntakelse av halvkonserves kan bare foretas av eller på vegne av eksportører som er medlemmer av Islandseksportørenes Landsforening hvis vedtek- ter i enhver tid skal være godkjent av Fiskerideparte- mentet.

Forhandlinger om og slutning av salg til ut- landet av fiskepakket islandssild kan også foretas av medlemmer av Islandsfiskernes Forening. Vedtekter for Islandsfiskernes Forening skal også være god- kjent av Fiskeridepartemetnet.

Forhandlinger om og slutning av salg til ut- landet av saltet småsild, skjæresild, forfangstsild og nordsjøsild og saltet brisling i tønner kan bare fore- tas av eller på vegne av eksportører som er medlem av Norges Feitsildeksportørers Landsforening, hvis vedtekter til enhver tid skal være godkjent av Fiskeridepartementet. Forhandlinger om og slutning av salg til utlandet av saltet nordsjøsild kan også foretas av eller på vegne av eksportører som er med- lemmer av Saltsildeksportørenes Landsforening.

Il

Forhandlinger om og slutning av salg til Sovjet- samveldet, Polen, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, lTngarn, Romania, Bulgaria og China av de under I nevnte varer samt av saltet storsild og vårsild til Sverige og av røkt saltsild til Cuba, kan bare foretas av det av Fiskeridapertementet oppnevnte eksport- utvalg,

Eksportutva~get

for saltet sild.

Ill

Salg til utlandet av de under I nevnte varer, kan bare finne sted på de salgsvilkår og til de priser som

Fiskeridepartementet har fastsatt etter at Eksport- utvalget for saltet sild har hatt anledning til å ut- tale seg.

IV

Fiskeridepartementet gis fullmakt til å treffe nær- mere bestemmelser om gjennomføring av den regu- lering som er nevnt under I, Il og Ill og om leve- ringsplikt og kvotedeling av de varer som er nevnt under I.

V

Fiskeridepartementet kan i særlig tilfelle dispen- sere fra bestemmelsene i I, Il og Ill etter at Eksport- utvalget for saltet sild har hatt anledning til å ut- tale seg.

VI

Fiskeridepartementet gis fullmakt til å endre be- stemmelsene i avsnitt I i denne resolusjon.

VII

Denne resolusjon trer i kraft

l.

januar 1966. Sam- tidig oppheves Kronprinsregentens resolusjon av 2.

mars 1956 om regulering av saltet storsild og vår- sild, Kronprinsregentens resolusjon av 9. mars 1956 om regulering av eksport av saltet islandssild og Kronprinsregentens resolusjon av 20. april 1956 om regulering av eksporten av saltet småsild og sk.i ære- sild, forfangstsild og banksild og saltet brisling i tønner.

Av interesse for fiskerinæringen.

Mottatt i desember.

Dolwment nr. 3 (1.965-66).

Fra Stortingets Presidentskap.

Fortegnelse over svar fra Regjeringen vedkommende saker oversendt denne av Stortinget 1964-65 samt tre saker fra 1963-64.

Budsjett-innst. S. Il B.

med Fagkomiteens Innstillinger vedkommende Statsbudsjet- tet for Terminen l. januar-31. desember 1966.

Innst. S.nr. 17 1965-66).

Innstilling fra Sjøfarts- og fiskerikomiteen om tilleggsbe- vilgning for 1965 under kap. l 07 6, Pristilskott (St. prp. nr. 12).

Innst. S.nr. 29 {1965-66).

Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om til- leggsbevilgninger for 1965 under kapitlene 101, 111, 120, 160 og 168 og om fullmakt til å bestille utstyr i 1965 til fiskeri- prosjektet i India. (St.prp. nr. 23).

Forhandlinger i Stortinget nr. 77. 17. november 1.965.

Innstilling fra Landbrukskomiteen om bevilgning til vann- verk på landsbygda og i fiskeridistrikter (budsjett-innst.

S.nr. Ill).

Forhandlinger i Stortinget nr. 87. 24. november 1965.

8. Budsjett-behandling vedkommende Fiskeridepartementet.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om bevilgning til fiskerioppsynsskip (budsjett-innst. S.nr. 167).

Økt grunnlønn til britiske trålerfiskere.

«Fishing News» opplyser l 7. desember at det fredag ble sluttet avtale om re- viderte grunnlønnssatser for trålerflåten, og at den ukentlige minimumssats for dekksfolk dermed blir f 12 6 sh 9 d fra l. januar.

Øvete dekksfolk med minst to års tjeneste med god oppførsel og god ar- beidsinnsats i perioden vil bli betalt f 13 7 sh 9 d pr. uke.

En ble også enige om å betale hver mann, som har vært forhyret siden 21.

mai 1965, en erkjentlighetssum av f 10 og pro rata for de som har vært forhyrt kortere tid. Denne utredning har sin år- sak i forhandlingenes langvarighet.

Birdsey planlegger flåte på 30 trå- lere for fiske fra Newfoundland.

Kjølen til de første to trålere i en planlagt flåte på tretti vil bli strukket før utgangen av 1965, opplyses det i

«Canadian Fisherman»'s desemberutgave

i henhold til uttalelse av direktør Frank Moores, i firmaet North Eastern Fish Industries, Harbour Grace, Nfl.

Da North Eastern Fish sluttet seg til Birdseye-gruppen tidligere på året ut- talte premierminister Smallwood på en pressekonferanse, at det nye selskap hadde planer om en flåte på 25 trålere til et samlet kostende av like mange mil- lioner dollars.

Direktør Moores uttalte at ekspansjons- planen allerede hadde drevet antallet av skip opp i 30 og at hele flåten ville være bygget og i drift innen fem år. Han tilføyet at noen bestemmelse om byggested ikke var blitt truffet, men at det på grunn av det fristende bidragssystem, som er gjeldende i Canada nå, ikke skulle være noe i veien for at canadiske verksteder skulle være i stand til å konkurrere.

Birdseye har hatt planer om forsøks- fiske med leiete britiske og tyske trålere, idet selskapet har villet høste erfaringer før det traff endelig beslutning om type og størrelse av trålere som kunne høve for drift med basis i landstasjon i New- foundland. Det er nå tvilsomt om Birds-

eye går inn for denne plan, derimot ak- ter firmaet å kjøpe to canadiske trålere og drive dem først og fremst med hen- blikk på å lære opp mannskaper.

Ross Group forsøker på ny å kjøpe Associated Fisheries.

«Fishing News» (17. desember) beret- ter at Ross Group for tredje gang i løpet av fem år har meddelt at det akter å fremsette et kj øpetilbud for Associated Fisheries ordinære aksjekapital. Tilbudet, som formodentlig er det største som noensinne er blitt fremsatt med henblikk på å erverve kontroll over et fiskerifore ··

takende, beløper seg til f 15,5 millioner.

Ross tilbyr å betale sju ordinære Ross- aksjer samt 20 sh kontant for tre As- sociated-aksjer. Aksjenes pålydende er S sh i begge selskaper. Kjøpetilbudet inne- bærer at Ross Group vurderer Associated- aksjenes verdi til om lag 28 sh stykket.

Disse aksjer ble den 14. desember omsatt på Fondsbørsen til 27 sh 6 d, mens Ross- aksjer samme dag sto i 9 sh 3 d.

Ross Group disponerer for tiden 65 trålere, Associated ca.110. Begge firmaer har ved siden av interessene i trålerfisket også meget store interesser i tilvirking og omsetning av fisk og andre nærings- midler m. m. En eventuell sammenslåing

Norges Makrellag sk F eitsildfiskernes Salgslag

Telegramadressc: Sildkontoret

36

Kristiansand S

Hovedkontor:

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

TRONDHEIM

Sentral bord 24160 - T ellegramad res se: Norges mak re l Telefoner:

Sentralbord ... 22 069 Direktør Nordheim ... 22 067

Eksport av fersk, frossen og saltet makrell

Salgsavdeling ... , ... 22 084

Hovedkontor:

HARSTAD

Telefoner:

Nyhetstjenesten . . . 2207 Kontorsjef O. Rørbakk ... 2208 Direktør Nyborg personlig . . 2209 O. Rørbakk, privat . . . . . . 1576

Dypfrossen makrellfilet

i

protangele Formel- og oljefabrikk

Distriktskontorer: Ålesund, Molde, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Øksfjord, Vadsø

FRIONOR

Finnmark Fiskeprodusenters Fellessalg

HAMMERFEST Telegramadresse

FELLESSALG

Telefon nr. 1811-15 Telex nr. 3759

FRIONOR NORSK FROSSENFISK t

FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O

Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, . fiskefilet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter

F. G. nr. 2, 13. januar 1966

av de to grupper ville kunne få dypt- gripende innvirkning på fiskeomsetningen i Storbritannia.

En uttalelse fra et medlem av direk- sjonen i Associated Fisheries går ut på at den vil orientere aksjeholderne om hva tilbudet fra Ross Group innebærer.

Noen av direksjonsmedlemmene repre- senterer betydelige familieaksjeholdere, og disse uttaler at de ikke er interesserte i kj øpetilbudet.

To nye britiske fryseritrålere sjøsatt.

«Fishing News» (17. desember) opp- lyser at to bemerkelsesverdige nye en- gelske fryseritrålere er blitt sjøsatt samme dag og nesten på samme tid hen- holdsvis i Aberdeen og Glasgow.

Det Aberdeen-byggete skip (Hall, Rus- seil & Co.) bærer navnet «Sir Fred Par- kes» og tilhører Boston-gruppen av sel- skaper. Nok et make skip skal bygges for dette selskap. Hvert koster f 500 000, og måler 240 ft. 3 tommer overalt og kan laste 500 tonn frossen fisk Frysingen foregår ved hjelp av vertikale plate- frysere av fabrikat

J

ackstone, og skipet utstyres også med et batteri av Baader- maskiner for fiskefiletering.

«Sir Fred Parkes» er av et avansert design. Skipet er konstruert med «tullip bulb» skrog-form og med stabilisator- system. Levering vil skje i februar.

Skipet som ble sjøsatt i Glasgow -

«Othello» - tilhører Associated Fisheries Ltd. og måler 224 fot og bygges av Yarrow & Co.'s Scotstoun (Glasgow)- verksted. Fartøyet er det første av fire verkstedet skal bygge for Hellyer Bro- thers, Hull, som er tilsluttet Associated- gruppen. Fartøyet bygges for rundfrysing av fangsten.

Yarrow & Co. har ikke tidligere del- tatt i trålerbygging, men har nå funnet dette opportunt med den største og det kompliserte maskineri som tidens stor- trålere utstyres med. Sir Eric Y arrow uttalte ved sjøsettingen blant annet, at kanskje noen av de trålere verkstedet kom til å bygge i årene fremover ville huse en av Yarrow konstruert fisketør- kingstunnel for framstilling av tørrfisk, som ville bli satt på prøve på land med det første.

Dansk fiske i november måned.

Av den offisielle fiskeri beretning fremgår det at storm, usiktbart vær og frost skapte betydelige vansker for fiskets utøvelse. Det utbrakte i november 60 000

tonn, hvorav tredjeparten ble landet av svenske fartøyer. Utbyttet ligger 45 000 tonn tilbake for fangsten i oktober må- ned og 23 000 tonn tilbake for utbyttet i november 1964.

Det ble innbrakt 3 000 tonn flatfisk, hvorav 2 300 tonn rødspette, 400 tonn sandflyndre og resten skrubbe. I forhold til november 1964 ble mindreutbyttet l 600 tonn.

Torskefisket ga 5 200 tonn, som er l 500 tonn mer enn i november 1964.

Halvdelen av torsken ble innbrakt fra Nordsjøen, 800 tonn fra den østlige og 225 tonn fra den vestlige Østersjø samt fra Skagerak 300 tonn.

Det ble landet 37 000 tonn sild, som er l O 000 tonn mindre enn i november 1964. Det meste ble innbrakt fra Nord- sjøen og Skagerak, nemlig 13 000 og 19 000 tonn. Av den samlete fangst ble 55 Ofo anvendt til mel- og oljefabrika- sjon.

Brislingutbyttet ble l 300 tonn, som for det meste ble avsatt til melfabrika- sjon.

Av makrell ble det tatt l 600 tonn mot 400 tonn i november 1964. Fisket foregikk for det meste samtidig med sildefisket i Nordsjøen og Skagerak

Av ål ble det tatt 600 tonn.

Laksefisket foregikk med drivline og drivgarn og fant sted ved Gotland, utfor den russiske kyst og ved Christiansø. Ut- byttet, spesielt med drivline, ble bra og beløp seg til i alt 130 tonn mot 150 tonn i november 1964.

De ble av krepsdyr tatt 140 tonn, likt fordelt på sjøkreps og reke.

Av skjell ble det landet l 800 tonn.

De gjennomsnittlige førstehåndspriser i november 1965 og 1964 var følgende:

Torsk (rund fisk) 131 øre pr. kilo (no- vember 1964: 127 øre), levende rødspette 299 (225) øre, sløyd rødspette 307 (230) øre, konsumsild 85 (64) øre, makrell 92 (109) øre, hyse 143 (117) øre, ål, blanke l 365 (1 239) øre, ål, gule 703 (607) øre, laks l 678 (l 817) øre, sei 187 (180) øre, pigghå 118 (99) øre, dypvannsreke 454 (590) øre, f6rfisk (til mel) 32 (22) øre.

Sikkerhet på sjøen.

Ifølge «Fishing News» ble det i be- gynnelsen av desember holdt et møte i Hull mellom representanter for værvars- lingen i Storbritannia, trålerrederne i Hulll og Grimsby samt Royal Navy. For- målet med møtet var å diskutere et bedre værvarslingssystem for å sikre en større sikkerhet på sjøen for den europeiske fiskeflåte.

En ble enig om å begynne i januar neste år med en daglig radiomelding fra værvarslingen i Storbritannia. Det vil bli kringkastet opplysninger om is-situasjo- nen og temperaturer etc. Disse opplys- ninger vil bli samlet inn fra alle kilder som har forbindelse med værvarslingen, bl. a. også fra flykapteiner på transpolar- rutene supplert med opplysninger fra satelitter som kretser rundt jorden.

To ganger pr. uke vil det bli gitt meldinger over radio om is-situasjonen på den nordlige halvkule.

Det opplyses at USA, Canada, de skandinaviske land og Tyskland vil med- virke til den utvidete værvarslings- tjeneste.

Russisk fanget sild til England !

Hvem ville for tjue år siden ha trodd at russiskfanget sild skulle bli importert til Great Y armouth, spør «Fishing News»

(31. desember).

Den gang var sildeforekomstene i Nordsjøen nærmest uuttømmelige, og en velkjent vitenskapelig ekspert uttalte at det ville være umulig å fange alt (med drivgarn). En million tønner saltsild ble sendt fra East Anglia-havner til Russ- land hvert år. Selv for 10 år siden sluttet Herring Board kontrakter med Russland, men det lyktes ikke å oppfylle dem. Nå opplever verdens fordums ledende silde- havn at sild importeres til de lokale sal- tere. Silden, som var frossen, var adres- sert til Birds Eye Foods og til Sutton, og ankom med fryseriskipet Hekpacob til Great Y armouth.

Det islandske sildefiske.

I uken som endte 18. desember ble det utfor Nord- og Austlandet tatt 153 929 hl sild. Totalfangsten er dermed kommet opp i 6 325 601 hl. I totalfangsten inngår 402 365 oppsaltete tønner, enn videre 53 853 oppmålte tønner til frysing samt 5 645 774 hl til mel og olje.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 31. desember 1965 ble det i hollandske havner landet 4 990 tønner fiskepakket nordsjøsild. Den sam- lete tilgang i året 1965 beløper seg til 69 136 tønner matjessild, 120 233 tønner fullsild (182 801 tønner rundsaltet sild og 5 067 tønner tomsild = tilsammen 377 237 tønner mot 514 759 tønner i 1964.

SILDEUNDERSØKELSER I NORSKEHA\TET MED ^FjF «G. O. SARS»

5.-17. DESEMBER 1965

Av

STEINAR HARALDSVIK

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

I likhet med tidligere år var planen å lokalisere sild og å kartlegge de hydrografiske forhold i om- rådet fra IVløre og vestover til Island før innsiget av vintersilda.

Den vitenskapelige og tekniske stab besto av: S.

Haraldsvik, P. Myrland, O. Martinsen, I. Hoff, K.

Gran og K. Strømsnes.

«G. O. Sars» gikk fra Bergen søndag 5. desember til Svinøy, hvor en begynte snitt mot NW. De ut- gåtte kurser og stasjonsnett med temperatur i over- flaten og registrering av sild er vist på figuren. Det ble tatt hydrografiske stasjoner ned til

^l

000 m eller bunn for hver 20 n. m. og 7 trålstasjoner.

Asdic og ekkolodd var i sving under hele toktet.

RESULTATER

Nord av Færøyane og utenfor Øst-Island var tem- peraturforholdene stort sett som i tidligere år. Kyst- vannet utenfor Svinøy var en del kaldere enn nor- malt i de øvre l O m.

Silda ble registrert i området begrenset av bredde- parallellene N 64 ° 20' -- N 65° 05' og lengdeparal- lene W 10° 15' - W 10° 55'.

Dette er i samme området som i desember 1964.

Tetnperaturen i overflaten hvor silda sto var 2.5-

5.00C.

Silda hadde ennå ikke samlet seg i vandre- stimer, men sto som slør om dagen og samlet seg bare i stimer o1n kvelden og natten.

Sammenliknet med forholdene året før kan en derfor også i 1966 vente innsig til gytefeltene på Norskekysten i midten av februar.

En stor sovjetisk drivgarnflåte og noen få island·- ske snurpere arbeidet i området. Prøvene en fikk med pelagisk trål tyder på at der i år er n1indre innblanding av umoden sild (stadium I, Il og Ill), ca. 15 °/o mot 25 °/o i 1964. Av den kjønnsmodne silda utgjorde 1959- og 1960-årsklassene henholdsvis 48 °/o og 34 °/o. Den en gang så sterke 1950-årsklas- sen utgjorde mindre enn 5°/o av prøvene. Gjennom- snittslengden av den kjønnsmodne silda var 32,40 cm.

1~ ~ ~

66°+--~--~--~--~--~--~--~---L--~--~--~--~--~--~---L--~--~--~--~--~---+66°

38

o z 4 --' Vl

OVERFLATETEMPERATUR 5.-17. 12. 1965.

HYDROGRAFISKE STASJ.

!W'J'.- REGISTRERING AV SILD.

G. O. SARS

64°

62"

F. G. nr. 2, 13. januar ¹⁹⁶⁶

RAPPORT OM LODDETOKT MED «G. O. SARS» TIL BARENTSHAVET 10. NOVEMBER TIL 4. DESEMBER 1965

Av

STEINAR OLSEN

INNLEDNING

Formålet med toktet var å undersøke utbredelsen og mengden av kjønnsmoden lodde i Barentshavet for derved å kunne bedømme utsiktene for lodde- fisket i 1966.

Undersøkelsesområdet omfatter bakkekanten fra Bjørnøya til øst av Hopen, SV-kanten av Storbanken og Sentralbanken. Toktet startet fra Bergen den l O.

november og ble avsluttet den 4. desember. Fra Hav- forskningsinstituttet deltok: Steinar Olsen, K. Gran,

10' 30'

79' , ..

~ ·~

78'

l l

l 7'

l

76'

75'

71°'

69'

I. Hoff, J. Lahn Johannessen, K. Lauvås, K. Strøms- nes.

I samme tidsperiode foretok det sovjetiske forsk- ningsfartøy «Tunets» undersøkelser i området mel- lom Sentralbanken og Novaja Zemlja. Dette fortøyet hadde i september-oktober undersøkt de samme om- råder som nå ble dekket av «G. O. Sars», foruten bakkekanten fra Bjørnøya til nord av Vest-Spits- bergen.

Resultatene av de norske og sovjetrussiske lodde-

35' 40' 45'

~svake reg.

:::::: middels "

-tttH- sterke

5o'

l

i7s•

l

77°

s·

:75°

Figur l. Reiserute og lodderegistreringer.

undersøkelsene bel sammenliknet på et møte på Hav- forskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) 25.-26.

november, der man også diskuterte mulighetene for et fremtidig samarbeid i loddeundersøkelsene med direkte utveksling av data og observas.ioner mellom Havforskningsinstituttet i Bergen og PINRO.

TOKTBESKRIVELSE

På kartet (fig. l) er reiseruten for «G. O. Sars»

tegnet inn sammen med isotermene i

⁵⁰

m dyp og registreringene av lodde. Det ble først tatt hydro- grafisk snitt fra Fugløy til Bjørnøya, og deretter forsøkte vi å krysse bakkekanten nordøstover til Hopen. Fra Hopen krysset vi østover langs sørkanten av Storbanken til ca. 37° O, deretter ble den

^vestlig~

og sørlige del av Sentralbanken undersøkt.

Etter besøket i Murmansk ble det igjen gjort en kort tur til Sentralbanken.

Værforholdene under toktet var for det meste gode for årstiden, men i Hopen-Storbankenområdet var det ikke mulig å få undersøkt selve bankenområdene på grunn av is.

Undersøkelsesmetodikken omfattet som vanlig bruk av ekkolodd og sonar, og fiske med pelagisk trål. Det ble dessuten foretatt fotografering av lodde- stilner med undervannskamera. Temperaturfordelin- gen (bortsett fra snittet Fugløy-Bjørnøya, der det ble tatt fulle stasjoner) ble bestemt på grunnlag av et nett av bathytermografstasjoner.

OBSERVASJONER AV LODDE

I oktober fant «Tunets» betydelige konsentrasjoner av lodde i Hopen-Strobankenområdet og noe min- dre i den sørvestlige del av Sentralbanken. Mellom Sentralbanken og Novaja Zemlja ble det i november ikke funnet noen konsentrasjon er av lodde.

Som man ser stemmer observasjonene fra «G. O.

Sars» i november godt overens med dette (fig. 1).

Riktignok ble de største registreringene på vårt tokt gjort i den sørlige del av Sentralbanken, men som nevnt hindret isforholdene en grundig undersøkelse av Hopenbankene og Storbanken.

Både i oktober og i november opptrådte lodda

^j

løse, spredte formasjoner (slør), så vel som i stimer av varierende tetthet og størrelse. Særlig i sørkanten av Sentralbanken ble det på toktet med «G. O. Sars»

av og til registrert meget store stimer. Lodda sto i alle dyp fra overflaten til bunnen, og det syntes å være en viss tendens til døgnrytme, både når det gjaldt vertikal utbredelse og tetthet.

I Hopenmnrådet var det tydelig at lodda sto kon- sentrert i overgangsområdet mellom de kalde og 40

Figur 2. U.V.-fotografi av loddestim, Sentralbanken 20. november 1965. Sleperetning vestsydvest.

varme vannmassene, mens den i sørkanten av Sen- tralbanken var samlet på den varme siden av fron··

ten. Her var også et tydelig trekk i øst eller sørøstlig retning, noe som også gikk fram av de undervanns- fotografiene som ble tatt (fig. 2).

Både i Hopenområdet og på Sentralbanken var der en blanding av smålodde og større, modnende lodde som skal gyte kommende vinter. Trålfangstene viste at de sørligste stimene hovedsakelig besto av stor, kjønnsmoden fisk, mens der i nordkanten av ut- bredelsesområdet for det meste var konsentrasjoner av smålodde. Lengdefordelingen for prøver fra for- skjellige lokaliteter er vist på fig. 3, og som man ser var den kjønnsmodne lodda forholdsvis stor. Den var også meget feit, 19,5 °/o ved Hopen og 21,5 °/o i sørkant av Sentralbanken.

Tabell l. Prosentvis aldersfordeling for lodde november 1965.

Lokalitet

Hopen

Sentralbanken Hopen+

Sentralbanken

Modning kjønn

Modnende

Modnende Umoden Samfengt

3

~

3

~

Alder l+

2+

95,2 4,8 86,4 13,6 100,0

95,5 4,5

15,7 84,1 0,25

Aldersfordelingen (tabell l) viser at loddeinnsiget til vinteren vil være dominert av tre-årsgammel fisk, dvs. 1963-årsklassen. Man bør dessuten merke seg at det vesentligste av den umodne lodda også hører til samme årsklasse, men denne vil ikke bli kjønns- moden før tidligst i 1967, og vil således ikke få noen betydning for fisket kommende vinter.

F. G. nr. 2, 13. januar 1966

.,.

30

20

10

HOPEN SO

20 STORBANKEN SV SENTRAL BK. NV

10

... ··

30

20 SENTRALBANKEN SV

10 .... . .. .. ···

... )/

... ··

^(.

.····

.··

20 SENTRALBANKEN S

10

.. · ....

^:

10

12 ... umoden

,

^..

l · . l

)

14

l l l

"

l l l l

l l

l

16 18 20 22 cm

Figur 3. Lengdefordeling av lodde i forskjellige lokaliteter.

KONKLUSJON

Både de russiske og de norske undersøkelsene .i høst viser at det er en betydelig bestand av lodde som skal gyte i kommende sesong. Denne bestanden var i oktober-november konsentrert i Hopen-Stor- bankenområdet og i den sørlige til sørvestlige del av Sentralbanken.

Tidligere russiske observasjoner tyder på at en slik fordeling i slutten av næringsperioden er gun- stig for et gyteinnsig på Finnmarkskysten, men den endelige vandringsrute kan påvirkes av miljøforhol- dene under innsiget. En nøyaktig prognose for inn- sigslokalitet kan derfor ikke gis uten kjennskap til de hydrografiske forhold i desember-januar. Heller ikke kan man på det nåværende tidspunkt si noe bestemt om når innsiget kan ventes. I de prøvene som ble tatt i november var ikke modningen av rogn og melke kommet særlig langt, men vi vet lite om hvor hurtig denne modningen foregår. De sørligste loddestimene var i slutten av november ca. 200 mil av Finnmarkskysten, og senere (17. desember) er det meldt om lodde i fisken atskillig nærmere land. Dette er ikke vanlig allerede på førjulsvinteren og kan tyde på at loddeinnsiget kan komme tidlig.

Når det gjelder utsiktene for loddefisket i 1966

kan man således slå fast at bestanden er god, lodda

kommer til å være forholdsvis feit, og foreløpig ser

det ut til at alt ligger vel til rette for et innsig på

Finnmarkskysten. Kommer lodda dessuten tidlig, kan

man også regne med en forholdsvis langvarig sesong.