Fiskerioversikt for uken som endte 19. januar 1975.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

23. JANUAR 1975 "

fi~K(T~ GANG

23. JANUAR 1975.-61. ÅRGANG

4

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 30 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket i oktober 1974 og januar--oktober 1973 og 1974 . . . 36

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01 474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

26

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 19. januar 1975.

Dårlig vær la også i uken som endte 19. januar en vesentlig demper på fiskeriene. Større båter, som trålere, hvorav relativt mange landet bra fangster fra Finnmarksbankene i Finnmark, Troms, Vesterålen og Lofoten, hadde arbeidsbetingelser. For skreifisket, som nå er i emning, noteres det bra fangster for line i Vestfinnmark og Troms, mens det var så som så for garn.

For denne bruksklasse var trekningen uregelmessig - ofte flere netters. Det lokale fiske for Vesterålen, Lofoten og Helgeland var smått og værhindret. Skreifisket er kommet igang i Vesterålen. Sørover kysten var fiskeforholdene om mulig vanskeligere, og ingen distrikter har vesentlige lan- dinger å melde om. Når det gjelder pelagisk fiske gir hav- brislingfisket på den engelske østkyst gode og tellende fangs- ter. Litt øyepål er det blitt landet, men om lodde er det ingen nye tidender.

Dypvannsfisk og skalldyr.

I Øst-Finmnark ble det landet 7 trålerfangster på 35 til 66 tonn. Linefang· s{ene med 80/150 kg pr. stamp beskrives som brukbare, mens garn og juksa hadde s· må:tt fiske.

I Vest-Finnmark ble det landet en trålfangst i Havøy- sund på 60 tonn, 2 i Honningsvåg på ca. 60 tonn hver, og l O i Hammerfest på 40/55 t'Onn, de fleste fra N ordbanken.

Fangstene inneholdt jevnt · over 30 prosent hys· e, 70 prosent

t01~sk.

Garnfisket beskrives som · s· må:tt, eksempelvi

¹

s Nord- vågen 5 båter, 3 netters l 000/3 000 kg, Sørvær 3/4 netters 2 000 . kg skrei. Linefangs• tene beskrives som brukbare med 80, 100 og for Sørvær 200 kg pr. stamp (halvparten skrei).

Samlet regnes det med ca.

710

tonn torsk og 450 tonn hyse i Finnmark i uken.

I Troms er skreifishet igang i de vanlige distrikter og også her med bra utbytter for line, svakere for garn. For Karlsøy er det meldt landet i alt

85

· vann skrei samt for Øyfjord, Hillesøy og Trømsøysund 304 tonn.

Vesterålen-Nord-Helgeland: Skreifisket er i gang i Vesterålen, hvor Andøy hittil har 46 tonn, Øksnes 161 tonn og Bø 35,7 tonn. Det meldes om kuling og liten utror sis{e uke. Til Andenes kom det to · trålere fra Finnmarks- kysten, hver med ca. 2 000 kas.'ser og mest hyse.

Hittil er det på strekningen Finnmark/Vesterålen an-

meldt landet l 7 4 7 tonn skrei og Finnmarhstorsh, hvorav

hengt

25,

· saltet 744, iset 136, rundfrosset 109 · og filetert

7 31 tonn. I fj-or på samme tid var det blitt landet 4 888

tonn.

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-S. januar 1975 etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana sorenskr.

av Finnmark fylke (prissone l).

2 Hammerfest og Alta sorenskr. av Finn- mark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (prissone 2- 3).

3 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 7- 8).

5 Nordmøre (prissone 9).

6 Av dette 5 t. til hermetikk.

Fiskesort I alt

Prissone l. Vm·dø¹

Torsk ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... .

I alt. . . O

Prissone 2- 3. Tromsø² Torsk ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... . Steinbit ... . Reke .... ... . Annen fisk ... . I alt ... .

Prissone 4, 5, 6. Svolvær³ Torsk ... . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite .. ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... ... . Reke ... . Annen fisk ... . I alt ... .

Prissone 7- 8. Trondheim ⁴ Torsk ... . Sei ... .. . Lange ... . Bros1ne ... . Hyse ... . Kveite ... . Uer ... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ... . I alt ... .

Prissone 9. Kristiansund⁵ Torsk ... . Sei ... ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Uer ... ... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ... .

129 59 6 17 22

6 50 l 290

37 33 3

73

33 15 l

2

l l 5

6 66

3 l

Fersk Frysing

33 2 11 22 4

73

618 3

22

30 12 l l l 5

6 58

3 l

4

2 50

57

4 18 2

24

Anvendt til Salting Henging

71 41 2 l

115

14

14

l 2 l l

5

24

16 4 l

45

l 12

13

2 l

3 Opp- maling

--- I alt ... . 5 5

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

27

Fisk brakt i land i tiden 1.-12. januar 1975 i distriktene til følgende salgslag:

Oppgave mangler for Sogn og Fjordane fiskesalslag og S/L Hordafisk.

l Tall for anvendelse mangler.

2 Gjelder tidsrommet l. -4. januar.

Fiskesort

Sunnmøre og Romsdal fiskes als lag

Torsk ...

Sei ...

Reke ^{• • o • • o • • •}• • • •

I alt ^{• • o • • o} • • • • • o.

Rogaland fiskesalgslag SjD

Torsk ^{• o. o. o • • • o} • •

Sei ^o • • • • • • • • • • • • • •

Lyr ...

Lange • • • • o • • o • • • •

Blålange ^{• • • o • •• • • •} Brosme ^{• • • o • • • o • ••} Hyse ^.. • • . . . • o.

Uer • • • • • • o • • • • •• •

Kveite • • o • • • • • • o.

Flyndre ^{o • • • • •} o • • •

Skate ...

Pigghå ... Hummer • • • • • • o . o

Reke ^{• •• • • • •• • • o • •} Annen fisle . . . ..

I alt ^{• • o . o • •} o. o • • •

Skagerakfisk SjLZ Torsk ^{•• •• • o • • •• ••} Sei ^{• • • • o o •}• • o . o • • •

Lyr ...

Lange • • • • • • o • • • ••

Hyse ^{•• o} • • • • • • • • • •

Pigghå • • . • ..• o. o.

Reke ^{• •• • • • •• o •}• • •

Annen fisle ... I alt ^{• • o • • •• • o • • o.}

Fjordfisk SjLZ Torsk • • • • • • • • • • o o

Pigghå ^{• • •}• • • • • o • •

Reke ^{• o o} • • • o . o • • ••

I alt • • • • • • o o • • • • •

Fra

Lofotens Ytterside, Vest-, Midt-

og

Øst-Lofo- ten smnt N m·d-H elgeland

er de lokale fisketidender få, men man har føling med skreien. Fem trålere landet sine fangster i Midt-Lofoten

og

2 i Øst-Lofo- ten denne uke. De hadde omtrent l

500

kasser hver.

For Selvær, Grønby

og

Støtt meldes det om notsei- fiske med fangster opptil 25 tonn, som leveres hoved- sakelig til hengning.

Sør-Helgeland-SøT-Trøndelag:

Det var dårlig vær

og

intet vesentlig å melde.

JVoTdmøre:

En seinotfangst på

5

tonn ble låssati levende.

l O

småtrålere kom inn med fangster på 7-23, i alt ca. 150 tonn småsei. Enn videre kom to linebåter inn med 8 og 15 tonn lange og brosme. De hadde avbrutt sine turer på grunn av været.

28

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

I alt Tonn

30 400 250 680

6 712 273 118 5 579 216 21 96 l 802 l 87 2 8 023 127 l 185 3 417 299 387

6 l 2 l l 3 8 15 37

l 2 l 4

Anvendt til Fersk Frysing Salting Henging Tonn Tonn Tonn Tonn

30 70 330 250

100 580

6 l 2 l l 3 15 6 35

l 2 l 4

Herme- Opp- tikk maling Tonn Tonn

2 2

SunnmØ1·e og Romsdal:

Også her ble virksomheten liten. Ukens landinger ble på <til sammen 160,5 'tonn

og

innbefættet 6 tonn torsk, 150 tonn sei,

l

tonn hyse,

0,5

tonn flyndre,

l ,5

tonn hå

og

l tonn diverse fisk.

Seien innbefætter også 3 garnfangster på 6-12 tonn storsei.

Sogn

og

Fjordane

hadde 45,5 tonn fisk, hvorav 30 tonn sr mår sei

og l

o tonn lokalfanget pigghå.

li

ordaland:

Her ga fisket 2 tonn lev, ende torsk,

5

tonn sløyet konsumfisk

og

l tonn pigghå. Fra Roga- land ble det tilført 26,5 tonn levende småsei

og

fra Råfisklagets distrikt 9 tonn levende torsk

Rogaland:

Her ble det tatt

og

låssaH 80 tonn le-

vende , småsei og landet

50

tonn sløyet fisk.

Fisket etter siid og industrifisk samt brisling og makreil uken 13/1-19/1 og pr. 19/1 1975 Brukt til

I uken I alt Fersk, ising ^l Frysing

Eksport

l

^{Innenl. Konsum}

l

^Agn

l

^Sal,ing

_l ^Herme-~

tikk ^{Dyre- og} fiskefor

^l

^Mel olje ^og Feitsildfiskernes Salgslag,

l

^Hl

l

^Hl

^l

^{Hl Hl J} Hl

1 .

Harstad

(Grense Jacobselv- l

l

¹

BL~~N~I~s~~ .. ... ..

^{J -}

^{- ! - _J}

l

_

l

l

Hl Hl

Småsild . . . . . . - -~ ^-

- j

~~~~~~· :: : : :: :: : : : = ^-=, = ^{l -= -= =}

^-_-'11

^=l

Polartorsk . . . - - - -

Hl

Tobis ... · · -

- J - =1 =l - - =1,

Kolmule ... , -- - 1 - - -

-i

---~---~----~----~---~---~---~---~------·-

I alt. ...

l - J ^{-l -/} - J ^{-l -/ -/} -J

Feitsildfiskernes Salgslag,

l l

^l

^l l

Trondheimskontoret. ,

l

(Buholmråsa-Stad)

1

1

l

Nordsjøsild . . .

- l -

Feitsild ... : 581 ~

Småsild ... ... .

Øyepål . . . 972 l 0~,;

Tobis ... . Kolmule ... .

I alt ... / l 030/ 11481 Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... . Feitsild ... .... . Småsild ... . Øyepål ... . Lodde ... . Tobis ... . Kolmule ... . Vintersild ... .

2 507

74

= l

- l - l

- -- - - , - -- -- -- - ;

I alt ... / 2 5071 - -2 ^{-9··-7~4,·----_-,---_,}

-l -l

I alt

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Vintersild ... . Islandsild ... . Fjordsild ... . Sild i alt ...

· i

» » pr. 20/1 -74 Lodde ... . Øyepål ... . Tobis ... . Polar'orsk ... . Kolmule ... ¹

Makrell (tonn) l

Norges ]\lfakrcllag S/L,

l

Feitsildfiskernes Salgslag Trondheim

Makrell i alt . . .

·l

« «pr. 20/1 -74 Brisling (skjepper)

l

Sør for Stad ... . Nord for Stad .... . Brisling i alt ... ,

« « pr. 20;1 - 74

- ,

34~1

- l

- l

-l

=l

74

- l

86 '

160:

l 989/

_ ,

4 048i

-=1

_l

-,

4 0481 l 3191

= l

-=l

- 1 d

J ^{~ !}

39j

564;

_,

^{501 1211 8681}

-l = l

- i l - !

= l -

= l - 1 =l = l

~l ^=l l

-=1 = l =l = i

449

7~ 1

^{663 3061}

= l = l =l ^~l

449 7721¹ 663 306c'-l ---;-,.- - _ -_.,:...-,.

- - - -_;-- 1 - -_ _ _,_,

- 44931 3342

1 Herav 660 130 skj. havbrisling.

-,

- l

-l

- ! 16

= l

= l

- l

=l -l

l

= l

- l

- l

_ J

= l

-l

- j

=l

- ! 129/

50

so:

']

179¹

l

-j

_,

5~ 1 2780fil

⁹⁰

g~i

945

945

2 924

2 924

3 869

3 869 l 319

544 010

9 5 5 76

0

-/ -i786~ 9o 2

9 00

14 5

,

1

---=-54,...-4-=-o-c-ci o 32 5t19

i

^{6 085}

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

29

Slwgerakhysten hadde en

dei tilgang

på sei og

torsk ·

og Oslofjorden (Fj· ordfisk) 8,6 tonn konsumfisk.

Reke: Fjordfisk hadde

2,3

tonn kokte

og 2,2 .tonn

rå,

Skagerakfisk litt rekefiske

mot

slutten av

uken ·og Rogaland O,

7 tonn kokte.

Pelagiske sorter.

Feitsild: I området Buholmråsa-Stad

ble det

fis-

ket

og

levePt

til

fersk innenlandsbruk 58,5 hl feitsild.

Fjordsild:

Ukeutbyt.

tene i

Fj-ordfisk, s og Skagerak-

fisks distrikter ble

9,5 og 20

tonn,

til

•

sammen 29,5 tonn ,hvorav eksportert

iset 13 tonn

og solgt til fersk-

bruk innenlands 16,5 ·tonn.

Brisling: Havbrislingfisket, som i

uken foregikk

20

til

50

n.

mil øs· t av Newcastle, slo godt til. Det er blitt

hjemført

rundt om 40

fangster på

5/6 000 opptil 25

000

skjepper. Ukeutbyttet

utgj01··de

i alt 449 772 skjepper,

hvorav

206 skjepper ble

levert

til ansjos, 9 461 skjepper til hermetikk, 90 000 skjepper <til

dyre-

og

fiskefor,

167 530 skjepper til

produksjon

av mat-

mel

og

182

575 skjeper til produksjon av vanlig fis-

kemel og

olje.

ØyejJål:

I distriktet

Buholmråsa-Stad

ble

det

denne uk

e

landet

972

hl

øyepål,

hvorav

til dyrefor 7 4

hl

og mel 898 hl. Sør for Stad

ble det landet

2 507 hl, alt

til mel.

Lodde: Det foreligger intet nytt

mn observasjoner eller fangst av

lodde.

Summary.

Po01· weather

conditions

hamjJered a wider devel- ofJment of

the fisheries

also in the week

ending }anuary

19th

.

About 30 wetfish trawlers landed their catches of 35

to

65 tons in

jJorts

of the three northern counties.

The catches countained 60 to 70

jJercent

cod and 30 to 40 jJercent haddock. The number of small

er

vessels tahing

fJart

was li1nited by the weather. The catches of gillnet boats were mainly small, while those using

longlines

had reasonable good hauls. The sjJawning cod (skTei) fishing is develojJing between West-Finn- marh and Vesterålen. Sa far l 7

47

tons have be

en landed comjJared with 4 888

tons

last

year.

The west and south coast

had

fJoor fishing with

few

worhing days.

30

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

ExcejJt

same

few landings by

industrial

trawlers

the jJelagic

fishery now

in

focus is the s

jJ?·at fishing

by

fntrse seiners

off

Newcastle.

A baut 40 catches

totaling

449 000 s!zjejJjJn (20 lit?·es

each) were landed

and disjJosed

of

for meal, ani7nal

fadder and canning.

Forshrifter

om

nwskevidde i

hveitegarn. Endring av

§ 12

i

hongelig 1·esolusjon av 22

.

desem,be

r 1955 o1n

salt·uannsfisheriene.

I medhold av§ 4 i lov

av 17

. juni

1955 om salt-

vannsfiskeriene

og kongelig resolusjon av

17. januar

1964 har Fiskeridepartementet

den

8. januar

1975

bestemt:

§

l.

I

KPonprinsregentens resolusjon av 22.

desember 1955

om bestemmelser om saltvannsfiskeriene skal

§ 12

lyde:

Til

fangst av kveite må

ikke nyttes

garn med mindre masker enn 2 2/3 omfar pr. alen

(9" =

23,49 cm stolpelengde).

Kommer kveite med i fangst av annen fisk tatt med garn som har mindre masker enn

fastsatt her,

skal straks kas· tes over

bord.

§

2.

Disse forskrifter trer i kraft straks.

F01·shrifter

o1n

ny 7ninsteehsjJortjJris

for frosne

store reher 1ned shall til Storbritannia.

I medhold

av lov

av 30.

juni 1955 nr. 10,

om re- gulering av og kontroll med produksjon, omsetning og

utførsel

av

fisk

og fiskevarer, § 2 siste

ledd,

- fastsatte Fiskeridepartementet den

19. desember

197 4 ny minsteeksportpris for frosne

S¹tore reker med

skall til Storbritannia.

Den nye minsteeksportpris

trer

i kraft

l. januar 197

5 og bestemmelsen

om

dette

blir

videre gitt fra

Eksportutvalget

for fros· sen fisk og filet, Oslo og

Eksportutvo.lget

for ferskfisk,

Ålesund

til samtlige regis· trerte ekspoPtører.

Fishets Gang.

Forbruker- og administrasjonsdepartementet

har

den

20.

desember

197 4

fastsatt følgende forskrifter

:

Forskrifter om

·

kompensasjon for merverdiavgift på

frossen fisk og

frosset

hvalkjøtt. Forskrifter om pri-

ser for frossenfisk og

frosset hvalkjøtt.

Forskrifter om

kompensæsjon for merverdiavgift på middagsherme-

tikk av fisk-

·

og hvalkjøtt. Forskrifter om priser for

middagshermetikk av fisk- og

hvalkjøtt.

Forskriftene er i

sin helhet

inntatt

i

Norsk Lov- tidend

l.

avdeling, nr.

38,

utgitt 30. desember

197 4.

I

1974 oppsto

det redskapskollisjoner mellom lod- defiskere og fi

skere

med passive redskaper under lodde- og vårtorskefisket på

F

innmark,

skysten.

Fi· s- keridirektøren skal henlede fiskernes oppmerksomhet

på

følgende lovbestemmelser om ordens- og erstat- ningsregler under fisket og anmode fiskere om å ta hensyn til dis'

se slik at en

i kommende sesong unngår konflikter på fiskefeltene:

Lov ^OJn saltvannsfiskeriene av 17. juni 1955.

Alm,innelige regler ^o1n orden jJå fiskefeltet m.v.

§ 7.

Fartøyer og båter s'Om deltar i fiske som omfattes

av

denne lov, skal være slik utstyrt og utrustet at de kan gi de

·

signaler og utføre de handlinger som er påbudt i denne lov eller i forskrifter s· om er gitt i medhold av loven eller i Sjøveisreglene.

§ 8

.

Inge

n må komme på fiskefeltet med fartøy eller båt som

med

roret eller

på

annen måte kan slepe utestående fiskeredskaper med

•

seg.

§ 9.

Ingen må utilbørlig sette sine redskaper slik at

annen

manns redskaper, iler eller fløyt trykkes ned

.

§ 10.

I

ngen må på fiskefeltet plassere fartøy, båt eller redskaper på sånn måte at de skader eller unødig kommer i veien for fiskere

som

allerede har tatt til med sitt fi·

ske.

Fartøy eller båt

^SO'm

ikke ligger forankret, og som i'ldce har redskaper ute

,

skal på oppfordring flytte, hvis de ligge

r

i veien for fiskere

som har begynt

fis- ket eller går i gang med

å

sette ut sine redskaper.

§

11.

Fiske med håndsnøre eller line n1å ikke drives slik a:t skade voldes

på annen manns nat og

i intet tilfelle nærmere noten enn 50 meter.

§

12.

Det er forbudt å bakke eller

manøvrere

unødig i

nærheten av nøte

r som

står

ute. Det er også forbudt å hindre eller

ødelegge

fangstmuligheter ved skyting, støy o.l.

§

13.

Ingen må på fiskefeltet fortøye fartøy eller båt,

slik

at trafikken eller

andres

fangstmuligheter hem- mes unødig

.

Når

fartøy eller b

åt

på fiskefeltet har fortøyning i land, skal det midt på landtauet settes et godt synlig

vak.

Fra solnedgang til

·

soloppgang skal det dessuten holdes forsvarlig vakt, som i tide gjør fartøyer eller båter

som

nærmer seg og 1can komme i berøring med fortøyningen, merksam på dette

.

Fartøy eller bM som er forankret og som er til hin- der for notkast, skal på oppfor

·

dring flytte, når annen brukbar forankringsplass finnes i nærheten.

§

14.

Ingen må kaste ut

anker, dregg eller krake på sånn

·

måte at · skade ved dette voldes på a nnen manns red

-

skaper · og ingen må legge sin båt fast i annen manns ile eller redskap.

§ 15.

Den som under trekking av egne redskaper er nødt til å løse fra hinannen eller å kappe en annens red- skap

,

skal knytte det forsvarlig sammen. Kapping av

a

nnen manns redskap er bare tillatt når redskapene ikke kan løses på annen måte.

§ 16.

Den som først begynner å sette ut sine redskaper og fortsetter med det uten usedvanlig opphold, har rett til det havområde redskapene krever eller vil

omslutte.

Begynner to eller flere lag å sette ut sine redskaper

samtidig, har ,

de like rett. Hvis not (heri ikke med- regnet trål og snurrevad) og andre redskaper settes ut samtidig, har likevel notredskapene forretten.

Utsetting av snurpenot må foregå til styrbord, slik a:t settingen begynner til venstre for fiskestimen og at fartøyet svinger (runder noten ut) til styrbord.

§

17.

Den som fisker med drivende redskaper har vike- plikt for fa:ststående redskaper.

§ 18.

Det er forbudt å slepe og trekke redskaper gjen- nom sjøen, hvor det

·ved dette

kan voldes skade på redskaper som står ute.

§

19.

Kongen kan bestemme at fiskeredskaper skal mer- kes etter nærmere fastsatte regler for å hindre at de blir beskadiget ved bruk av andre redskaper.

§

20.

Det er forbudt unødig å hemme fi· ske- og fangst- muligheter ved at gjenstander kastes i sjøen eller blir liggende eller stående igjen på bunnen.

Når industrielle bedrifter forurenser sjøen eller

ødelegger fiskefeltet

uten at forholdet rammes av

første ledd,

kan Kongen gi bestemmelser som forbyr eller regulerer dette forhold, når det skjønnes at de fordeler som oppnåes er vesentlig i forhold til de ulemper som voldes ved forbudet eller reguleringen.

Erstatningsregler.

§ 65.

«E

nhver som gjør skade på redskaper som står i sjøen for fangst, skal ePstatte den s

·

kade som blir voldt - også tap av fangst og avbrekk i fisket -

selv

om det ikke er handlet uak

t-somt.

Retten kan helt eller delvis fritas for erstatnings- plikt etter første ledd, hvis den skadegjørende godt- gjør at han er uten skyld i saken.»

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

31

§ 66.

«Den s· om under konkurranse om fangstmuligheter foretar handlinger

·

som etter god skikk og bruk blir

ansett

som utilbørlige, skal erstatte den skade som voldes.»

Lov av 20. aj;ril 1951 om trålfishe (trålerloven).

§

8.

Trålfiskere skal treffe alle nødvendige forholds- regler for å hindre at det voldes skade på utestående garn- eller lineredskaper.

Trålfiskere skal, når de er i sikte av fartøyer som fisker med garn eller line, søke opplysninger hos disse fartøyer om beliggenheten av deres redskaper og skal, når de har fått meddelelse herom, treffe nødvendige forholdsregler for å unngå dem.

§ 9.

Når fartøyer fisker med garn

eller liner, skal trål- fiskere ikke drive fiske nærmere enn en nautisk mil fra fartøyene eller deres redskaper.

§ 10.

Når trålfiskere om dagen er i sikte av

merker eller om natten av lys som er

·

satt ut av fiskere som har etterlatt sine redskaper i sjøen, skal de ikke drive fiske nærmere enn en nautisk mil fra slike merker eller lys og skal i intet tilfelle fiske mellom t· o slike merker.

§ 11.

Oppsynsskip skal, når forholdene tilsier det, gjøre trålfiskere oppmerksom på garn eller liner som er satt i sjøen og disses beliggenhet. Trålfi.skerne skal

·ba

hensyn

~til

de anvisninger som således er gitt, og skal treffe alle nødvendige forholdsregler for å unngå redskapene.

§ 12.

Dersom det er voldt ska· de på garn eller liner, har trålfiskere s· om samtidig med dette har tråla på feltet, bevisbyrden for at skaden ikke skyldes feil fra deres side - med mindre omstenda avgjort taler im'Ot æt slikt bevis blir kravd.

Merhing av redshafJer.

Fiskeredskaper · skal være forskriftsmessig og godt merket.

§ 21 i Bestemmelser om saltvannsfiskeriene inne- holder detaljerte regler om

·

merking av fi· skered- skaper utenfor 4 n

.

mil av grunnlinjen.

Det er av foPslcjellige grunner ikke fastsatt for- skrifter om merking av fiskeredskaper innenfor 4 n. mil av grunnlinjen, men Fiskeridirektøren vil hen- stille til fi, skerne å foreta forsvarlig merking av ute- stående redskaper også der og så vidt mulig på sam- me måte som foreskrevet for merking av utestående redskaper utenfor 4 n. mil av grunnlinjen.

En vil gjøre oppmerksom på at overtredelse av for- skriftene om merking av redskaper utenfor 4 n. mil 32

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

og util<strekkelig merking av fiskeredskaper innenfor

L!

n. mil av grunnlinjen kan medføre tap av krav på erstatning for skade på redskapene.

Det er i

'

Saltvannsfiskerilovens § 30 gitt bestem- melse om identifikasjonsmerking av utestående red- skaper. I henhold -til denne bestemmelse skal ute- stående redskaper være merket med vedkommende fartøys distrik· tsmerke.

For øvrig skal fiskere også søke opplysninger fra bruk• svaktfartøyer og rette seg etter deres anvisninger.

Regulering av rehefishet

i

nordlige fw·van:n.

Ved for skrift av 28.6. 1972 bestemte Fiskeridepar- tementet at maskevidden i reketrål fra I.l. 197 3 skal være minst 35 mm i farvann øst for O-meridianen nord for 65

°

n.br. Ved foPskrift av 6.12. 1972 har departementet bestemt at det inntil 31.12. 1973 i disse farvann kan benyttes ma, skevidde mellom 30 og 35 mm i trålen utenom posen

.

Økningen av maske- vidden til minst 35 mm i nevnte farvann ble således inntil 31.12. 1973 begrenset til trålposen. Denne be- grensning er ved Fiskeridepartementets forskrift av 14.1. 1974 forlenget til 31.

·

desember 1974

.

Ved Fis- keridepartementets forskrift av 15. januar 197 5 ble begrensningen på ny gjort gjeldende frem til 31.12.

197 5.

§ 13 i Kronprinsregentens resolusjon av 22. desem- ber 1955

·

om saltvannsfiskeriene l yder etter dette:

Det er forbudt å bruke eller å ha om bord i reke-

hål med mindre maskevidde enn:

35 mm i farvann (Barentshavet, Sp itsbergen, Bjørn- øya og Norskehavet) øst for O-meridianen nord for 65

°

n.br. I disse farvann kan inntil 31. desember 197

5

benyttes maskevidde meHom 30 og 35 mm i trålen utenom fi, skeposen.

30 mm i farvann øst for O-meridianen sør for 65

°

n.br.

Minste maskevidde skal være slik at når masken er · strukket diagonalt i notens lengderetning skal ett flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er nevnt ovenfor, lett kunne føres gjennom mas- ken når noten er våt.

Det er foPbudt å bruke · dobbel fiskepose i reketrå

-

len. Dog er det tillaH å bruke en forsterkning (løft) utenpå fiskep'O'sen når maskevidden i denne f01·sterk- ningen ikke er mindre enn 120 mm når noten er våt og strukket i lengderetning.

I området nord for 65

°

n.br. innenfor fiskerigren- sen er det forbudt å bruke bobbinslenke i reketrål.

Fiskeridirektøren presiserer at minste lovlige ma-s-

kevidde i fiskeposen øst for O-meridianen nord for

65

o

n.br. er 35 mm.

Peru avsluttet anchovetasesongen 29. november 1974.

Det er «Fishing News» (20/27 de·sember) som melder dette og samtidig opplyser at totalfangsten i 1974 nådde opp i 3 644 194 tonn, som ga fiskemelproduksjon i årets løp på 840 5 71 tonn. Fisket ble innstillet etter at anchovetaen praktisk talt forsvant fra peruanske farvann. An.nen halvpart av fangstsesongen hadde vart ved siden 30. september etter en fire måneders stans.

Ekspertene antydet tidligere i 1974 at årsfangsten ville dreie seg om 4 mill.

tonn.

Norsk kaviar i Danmark.

«Dansk Fiskeritiden.de» (2. januar) har følgende notis:

I begynnelsen av det år vi nå er gått inn i, kommer det Andfjorkaviar på mar- kedet. Råvaren kommer fra rognkjeks, som finnes i store mengder ved Andøya, og som er en fisk som så godt som ikke benyttes ti konsum. Tidligere er råstoffet blitt eksportert bl.a. til kaviarfremstilling i Danmark og Tyskland. Der er stigende etterspørsel etter såvel dansk som tysk kaviar, og nå vil nordmennene selv ha et ord med i leken.

Canada prioriterer makrellfisket.

Regjering og næring har under plan- legging et større tiltak på den atlantiske makrells område, som hvis det legges like stor vekt på det, som nylig i utvik- lingen av loddefisket, godt kan ha til følge en stor ekspansjon av makrellfisket på atlanterhavskysten. Makrellen, som er en av Nordvestatlanterens uutnyHede sor- ter, ga i 1972 utenlandske fiskeflåter ut- bytte på 380 000 tonn. Det samlete kana- diske utbytte var på 16.000 tonn.

Utviklingsplanen strekker seg over tre- årsperioden 197 5177. Interimsprogrammet for 197 5 vil innbefatte en gjennomgåelse av interesserte tilvirkingsanlegg. Som re- sultat herav vil kontrakt bli opprettet med et tilvirkingsanlegg i hver av de fem at- lantiske provinsene om produksjon av et visst kvantum kommersielle makrellpro- cluktcr på delt risikobasis og understøttet av teknisk assistense fra program-per-

sonalet. Markedsførings demonstrasjon er vil bli planlagt i samarbeide med indu- striens, provinsenes og federale kontorer.

Internasjonale markeder vil bli gitt høy prioritet med hensyn til markedsutvik- ling. (Canadian Fisherman ^& Ocean Science, oktober/november utg.).

Nye kanadiske patruljefartøyer.

«Canadian Fisherman & Ocean Science»

(okt./nov.-utgaven) opplyser at Ottawa har approbert to kontrakter til samlet be- lop av $ ll 617 711 for bygging av to fiskeri -pa trulj ef artøyer.

Ferguson Industries Ltd., Pictou, N. S.

holder den ene kontrakten, som beløper seg til $ 8 899 681 for et 205 fots «all- weather» patruljefartøy, som skal leveres i juni 1976. Det utstyres bl.a. med spe- sielt av-isingsutstyr, som skal sette det i stand til trygg seilas under alle mil- jøforhold. Det innrettes spesiell hangar for helikopter om bord og fartøyet ut- styres også for begrensete forsknings- formål bl.a. for ekko- og sonarundersø- kelser.

Skip nr. 2 til $ 2 718 030 bygges av Breton Marine Ltd., Port Hawkesbury, N. S. og blir et fartøy på 120 fot av al- luminium og skal også leveres i juni 1976.

Det utstyres med to dieselmaskiner av V-type og vil kunne oppnå fart på over 20 knop. Fartøyet skal overvåke fiskeri- bestemmelsenes overholdning og skal og- så overvåke farvannet fra fiskerigrensen ut til kontinentaleggen. Det stasjoneres i St. J ohn's Nfl.

Atlantisk prosjekt til støtte for afrikanske fiskerier.

Et internasjonalt fiskeriutviklingsprog- ram, som dekker en lang strekning av Atlanterhavskysten fra Gibraltar til mun- ningen av Kongofloden har nådd iverk- settelsesstadiet, opplyser «Fishi ng News International» (desember). Planen for det nye prosjekt til flere millioner dollars kostnad ble godkjent i oktober i Roma av FAO's Fishery Committe for the Eastern Central Atlantic.

Prosjektet innebærer bidrag på over

$ l mill. fra UN Development Pro- gramme pluss betraktelige summer fra Afrikanske land, hovedsakelig i form av lokale tjenesteytelser og installasjoner.

I tillegg har Norge lovet $ l mill. og Canada, Cuba, Frankrike, Italia, Japan, Republikken Korea, Polen, Spania og

USA har alle antydet sin villighet til å hjelpe.

Den nåværende årsfangst i området dreier seg om 3 mill. tonn. Differansen mellom etterspørsel og tilbud på fisk i området utgjør nesten l mill. tonn.

De fremtredende fiskearter er sardiner, sardi nella, hestmakrell, makrell, scads, bluefish, sea breams, lysing, krepsdyr og forskjellige blekksprutsorter.

Hovedmålet for prosjektet, som får hovedkvarter i Dakar, er utviklingen av rasjonell styring med fiskeressursene i områdene. Det siktes mot å unngå over- beskatning visse steder samtidig med at man fremmer større utnytting i områder, hvor bestandene er store.

Spesifike mål innbefatter okt deltakel- se fra de afrikanske staters side i deres fiskerier. Samarbeidet mellom dem og utenlandske stater som fisker der skal fremmes. Fiskeristatistikken skal bedres, biologiske data skal innhentes og et sys- tem for overvåking av fiskebestanden skal utvikles.

Det vil også bli ofret oppmerksomhet på oppøving av personell, fremme av forsk- ning og ble ytet støtte til prosjekter for bygging av havner og anlegg samt ut- vikling av understøttende industrier.

Skotsk/danske samtaler.

«Fishing News» (3. januar) opplyser at skippere fra nordøstlige skotske havner, som er interesserte i å drive industrifiske fra Danmark, er blitt invitert til et møte i Denmark room på Alextra Hotel, Fra- serburgh. Hva man skal samtales om er landingsm.uligheter i Danmark, fiske på kontrakt og prisene, mannskapsbekvem- meligheter i land og reclskapsdesign.

Danske fabrikkeiere, representanter for handelsmyndig·hetene og redskapsifabri- kanter vil være til stede.

Ottawa kjøper uer.

Et kjøpeprogram på C. $ 1,5 mill. for hermetisk uer i ly av bestemmelsene i Fisheries Prices Support Act er blitt an- nonsert av Canadas nye fiskeriminister Romeo LeBlanc. Produktet, som skal her- metiseres av lagerbeholdninger av kana- disk uer, vil bli brukt til å fylle kravene til hjelpe- og utviklingsprogrammer som administreres av Canadien International Development Agency og World Food Program.

Alle de fem atlantiske provinser er store produsenter av uer. Landingene i

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

33

1973 oversteg 350 mill. pund. Utbyttet i 1974 er blitt betydelig redusert, delvis grunnet den nåværende markedssituasjon.

Kjøpeprogrammet vil hjelpe til med å redusere store beholdninger av uer, som ble akkumulert som følge av store lan- dinger på slutten av 1973, og likedan som følge av den alminnelige tilbakegang i verdensetterspørselen på fiskeprodukter.

Programmet administreres av Prices Sup- port Baard, som har satt en pris av

$ l 200 pr. tonn for den hermetiserte fisk.

( «Canadian Fisherman & Ocean Science, oktober/november-utgaven).

«fishing Newsn tar tilbakeblikk på 1974.

Under tittel «Goodbye '74» tar «Fishing News» redaksjon farvel med 1974 med denne kommentar i utgaven for 3. januar:

Når man ser tilbake på et år, blir problemet oftest å vurdere fremskrittene, som ble gjort. 1974 krevde ingen større omtanke i så henseende, da fiskeripres- sens spalter året gjennom dystert beret- tet om hurtig økonomisk tilbakegang.

Skygger over året ble også kastet av en- kelte grusomme sjøens tragedier.

Den kanskje mest rystende start året fikk, skjedde da den største fryseritråle- ren bygget for den britiske flåte kom seilende inn med nyåret fra Polen og skammelig nok forsvant tilbake igjen uten for alvor å ha prøvd redskapene, fordi skipet led under vibrasjonsproblemer. Bå- de «Arctic Buccaneer» og søsterskipet

«Arctic Galliard», begge bygget for Boyd Line, later til å ryste videre i Polen, og det er betegnende at ingen i Hull synes å ha mistet nattesøvnen over disse meget forsinkete trålere.

Selv for optimistene, som ønsket å be- stille nye båter, ble dette umulig. Næ- ringsgrenen kom i klemme grunnet en fastfrysing av bidrag og lån.

I et kort tidsrom var imidlertid ikke alt like dystert. Da storparten av ferskfisk- flåten i Humberområdet besluttet å til- bringe julen i havn, fikk fiskeprisene et kraftig puff oppover gjennom årets første uker. Dette resulterte i rekordartede salgs- utbytter for enkeltturer. «C. S. Forester»

kom først på rekordlisten med i 63 776 for en uke senere å bli slått av et annet Newington-skip - «Hammond Innes» - som oppnådde i 73 198.

Det første tegn på hvilke tragedier 1974 kom til å fremby, viste seg i januar, da den lille Brixham-tråleren «Scaldis» for- liste med tre mann. Senere i januar fikk

34

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

man katastrofen, da fryseritråleren

«Gaul» forsvant spo·rløst med 36 mann utfor Norge, noe som lamslo landet.

I mars merket man de første tegn på kampen for overleving, som kom til å berøre alle landets fiskehavner. Tegnene ble først synbare i Milford Haven. En lammende stigning i brendselskostnadene og en nedgang i fiskeprisene la denne aldri særlig livfriske valisiske havn på pinebenken.

Mens anmodninger om støtte til re- gjeringen falt for døve ører, var alt gros- sistene kunne gjøre å betale en overpris på fisken for å hindre at flåten ble lagt opp. På dette tidspunkt møttes represen- tanter for hele den britiske fiskerinæring i Edinburg for å forme et framlegg om hjelp til oppveiing av de for året ventede brendselsregninger på i 20 mill.

I mai hadde det bygget seg opp en vanskelig situasjon, som skulle herje in- dustrien som en farsett resten av året.

Fryselagrene svulmet av fisk, og hoved- tyngden av trålerlandingen ble avhendet til minimumspriser. Hyse hadde allerede fallt med 20 prosent i pris siden årets begynnelse og torsk med 15 prosent.

Selv om mange av trålerrederne ved Humber i en viss utstrekning ble skjermet fra den store økning for brendsel gjen- nom langsiktige kontrakter, begynte olje- byrden i juni å sette mange mindre hav- ners stilling på spill. I Devon gikk trå- lerfiskere og skalldyrfiskere sammen om et tiltak for å skaffe støtte.

Ved utgangen av juni var fastfrysingen av bidrag og låneordningen blitt opp- . hevet, men uten at dette fikk særlig virk- ning eller gjorde oen forskjell, da mes- teparten av pengene allerede var blitt disponert til fordel for fartøyer, som stod for tur før fastfrysingen.

Da den særdeles betydningsfulle Hav- rettskonferansen begynte i Venezuela om- kring halvårsskiftet bygget det seg i Stor- britannia opp støtte til fordel for en 200 mils fiskerigrense. Trass i at konferansen sloknet hen uten andre beslutninger enn å gjenta den i Geneva i år, har 200 mils kravet vokset seg sterkere sammen med kravet om nye underhandlinger om EEC- politikken.

Iakttakere kunne fått tilgivelse dersom de trodde at 200 mils grenser allerede var blitt etablert, da store Humber fry- seritrålere i august begynnte å spre sine brede pelagiske nett etter sild utfor Skot- lancl for senere å flytte over til makrell- fiske utfor Corwall.

På toppen av alle andre vansker spredte kold frykt seg blant alle småbåtdrivende i september, ela nye bestemmelser i Grims-

by innebar at båter over 60 fot eller over 40 b.r.t. måtte losses av dokkens losse- gjenger.

Med høstens komme forutsa man vin- teropplag for mange trålere i alle de fem engelske hovedhavnene. Prisen på torsk hadde fallt med 40 prosent sammenlik- net med 1973, opplyste British Trawlers' Federation, og brenclstoff prisene var tre- doblet.

I oktober rammet katastrofen påny, denne gang i Skotland. Under hjemtur til hjemmehavnen Peterhead fra Manx- bankene forliste 86 fots tråleren «Trident»

under storm med sitt mannskap på sju.

Selv om Milford Haven ved årets ut- løp endelig fikk endel kontanter fra Re- gjeringen, bygget nye problemer seg opp for operatører både i fjerne og nære far- vann. Norge bekjentgjorde sin hensikt om å utelukke trålere fra spesielle soner ut- for kysten, og bidragsstøtten til kjøp av nye fartøyer under 80 fot ble kortet inn med 5 prosent - tiltak som neppe leder britisk fiskerinæring inn i 197 5 på en optimism.ens bølge.

Nedskjæring på statens fiskeri- budsjett rammer irsk fiske.

Irish Fis·hermen's Organisation Society har beskrevet regjeringens utkast til fis- keribuclsj ett for 197 5 på i 1 240 000, som lammende.

En talsmann for IFO sa at dette tall var som et knock out slag for fiskeri- næringen, nå mens den akkurat var be- gynt å utnytte landets store fiskeriressur- ser. Han pekte på at budsjettforslaget for 1975 istedenfor en betraktelig utvidelse av midlene til fiskeriutvikling innebar en nedskjæring på 5 prosent i forhold til 1974.

I de par siste år hadde verdien av fiskeriene økt veldig. Landingene i 1973 var verdt over i lO millioner. Man måtte også ta i betraktning at tilvirkingsanleg- gene ga beskjeftigelse til mange arbeidere.

I 1974 hadde fiskerinæringen hatt et meget vanskelig år på grunn av sterk kostnadsinflasjon på olje og redskap.

Dessuten fant næringen fryselagrene fylte med intervensjonskjøtt.

Regjeringen ofret ingen oppmerksomhet på irske fiskeres anmodning om å sørge for midlertidig finan11iell hjelp - noe andre EEC land skaffet sine fiskere.

IFO peker på at elet er lite av fisk, hvorfor den er en verdifull vare. Irland har rike fiskeforekomster, hvilket andre nasjon er er fullt oppmerksom på. IFO

hevder at nedskjæringen av fish:erinnves- tningene er det samme som åpent å in- vitere andre mere utviklete fiskerinasjo- ner til å utyntte de irske forekomster.

IFO ( orstår iki~:e cienne neciskj æring transport og iuaft 27 prosent og post og

~å lenge som anslagene for landbruk er telegraf 30 prosent. (Fishing News, 3.

blitt økt med 26 prosent, skogbruk 13 januar).

prosent, industri og handel 52 prosent,

De største nasjoner etter fangstmengde 1971-1973.

l

¹⁹⁷³

l

^{1972 l} 1971

NL 11600 tonn , Nr. 11000 tonn Nr.

l

1000 tonn

Japan ^{• o. o • • o •} • • • • • o o • • •• • • • • l 10.702 Sovjet-Samveldet • o . o • • • • • • • • • 2 8.619 China¹ • • • •• • • • o • • •• • •• • o • • o . 3 7.574·

Norge ^{• • •} • • • • •• • • o. o o • • • • • • • o 4 2.975 USA • • • • • • •• • • • • o • • • • • • • • • • o 5 2.670 Peru ... 6 2.299 India • • •• • • •• • o • • •• • •• • •• • •• 7 1.958 Thailand • • • o • • • o • • o • • o •• • • •• 8 1.692 Republikk Korea ^{o o . o} • • • • o • • • • 9 1.655 Spania • • o • • o • • •• •• • • • • • • • o •• lO 1.570 Danmark ^{• •}• • • •• • o • • • o . o • • • • • 11 1.465 Sør-Afrika ^•• • o • • • • • •• • •• • • • • • 12 1.332 Indonesia o . o •• • o o • • •• • •• • • • • • 13 1.300 Filippinene •• • o •• • •• • • o. o • • • • 14· 1.249 Canada • • • • • • •• • • • • • • o • • • • • • 15 1.152 Storbritannia ... 16 1.144 Island • • o • • • • o • • •• •• • • •• • • • o . 17 906 Folkerepublikk Korea¹ .. .. . . 18 800 Frankrike • • • •• • o • • • o • • • o • • o • • 19 797 Folkerepublikk Vietnam ... 20 714 Nigeria • • • • • • • o . o • • • • • • • • • o • • 21 665 Chile ... 22 664 Andre land ... ^- 11. 74·8 Verdensfangst. ...

·l

65.650

1 Anslag eller beregning gjort av FAO.

selvsagt .. ... .

DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS

,.,.

A /S NESTLE- FINDUS

Postboks 5250 Majorstua - Oslo 3

l

f l

l 10.273 2 9.950

2 7.757

l

4 7.337

3 7.574 3 7.530

5 3.163 5 3.075 6 2.650 6 2.820 4 4.768 l l 0.606

8 1.637 7 1.852

7 1.679 8 1.587

11 1.339 16 1.074

9 1.617 9 1.505¹

lO 1.443 11 1.401

15 1.123 14 1.165

12 1.268 13 1.245

14 1.132 17 1.050

13 1.169 12 1.290

16 1.082 15 1.107

20 727 20 685

17 800 18 800

19 783 19 742

21 678 22 588

22 646 21 593

18 792 lO 1.487

- 11.340 -

l 10.681

l

65.440

l

70.170

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPARASJONER

•

VRIPROPELLERE FRA

•

300-35000 HK

F. G. nr. 4, 23. januar 1975

35