Fiskerioversikt for uken som endte 12. mai.

Fiskets ^Gang

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37.

årg. Bergen, Torsdag 17. mai 1951.

Nr. 20

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 12. mai.

Værforholdene holder seg kjølige tildels med sterk nordlig vind. I uken som endte 12. mai ble det imidlertid fisket forholdsvis bra. Vår- fisket i Finnmark ga således ganske bra utbytte. Fisket er konsentrert omkring Vardø. Sørover kysten var fisket omlag det vanlige. Snurpe- fisket etter småsei på Nordmøre er foreløpig mindre omfattende og noen låssatte beholdninger finnes ikke. Tatt i betraktning værforholdene var Eggafisket fra Møre og Romsdal forholdsvis bra. Også i Sogn og Fjor- dane var fisket forholdsvis bra. Hordaland hadde et forholdsvis omfat- tende brosmefiske og endel lyr. I Rogaland tas det vesentlig lyr. Også Skagerakkysten hadde bra fiske. Det kan nevnes at rekefisket i begge de sistnevnte distrikter var godt. Makrelfisket har gjort en bra begyn- nelse i Haugesundsområdet, men har vært smått lengere sør. Det fiskes nå meget mussa og annen sild i bergensdistriktene, på Sunnmøre, Nord- møre samt i Troms og Finnmark. Ved Vadsø har det vært tatt nye loddefangster.

Vårfisket

i

Fi!mJJzaflc:

Dette fiske foregår nå tem·melig konsentrert fra VardØ og fi·skeværene 1i V anclØområclet. Ukefang-- sten av t¹orsk var på 4806 tonn og partiet e.r dermed kom·me.t opp i 15 815 1tonn n1ot 16 128 tonn i fjor og 17 103 tonn i 1949. I år er det hengt 10 399 tonn, saltet 4654, iset etc. 762 tonn, produsert 8418 hl clamptran (hvorav 80 hl hysetran). Det deltar 1310 båter ·med 5224 ·mann (977-5006 i fjor) i fis:ket, og eler ~er fren1mØtt 131 1andkjØpere, 16 produk·sjonslag og i drif,t 48 tranclamperier.

og anvendt 1063 hl lever til annen tran mot i fjor:

122 397 - 43 083 -- 63 835 - 15 479 - 73 495

-- 711.

For

Bø i Vesterålen

er det i siste uke .fisket 30 tonn torsk, hvorav i·set 11 og hengt 19 tonn.

Landets samlede torslcefiske

thar nå et utbytte på 162 535 tonn, hvorav heng,t 59 252, sal,tet 84 993 og i:;et etc. 18 290 tonn, produsert 116 000 hl clamptran

Vårfisket for ø·vrig:

u,tenom

tm··sl<:

.ble elet i uken oppfisket 440 'tonn hyse, .sei 49, blåkveite 23, brosme 68, kvei,te 98 tonn, steinbi·t 373, uer 277 tonn.

Tromsø:

Fisket for TromsØ ga i -siste uke fangst på 4230 kg, som inkluderer 2,6 tonn reker.

B jørnØ)Jfisket:

Den f~k!S'te kutteren som .giklk over, m/k ·»HålØy- gen« sikal være ferdi.g med dnilften, m·en er ikke

h j ell11{lolnmet ennå. T·re kuttere skal være på feltet nå og det uttales fra TromsØ at den samlede cldta- ikelse til en begynndse antas å ville telle

30

:fartØyer.

Andenes:

Det .meldes om for·tsatt gal1lsk~e 'bra seifiske •og uer- fiske :nred garn. Det er imidlertid nå vanskelig å oppnå avsetning for ueren. Det ut•tales, at det er mal{lrellens ankomst i de ·sØrlige ·byer, s·om nå samler deltaJkelsen.

BØ

i

Vesterålen:

Det n1eldes om ,flere gode sei·snurpefangster på opp-

til 80 000

1kg, alminneligst ·mellom

15 000

og

30 000

·kg. U ts.iiktene er gode.

Levendefisk:

Fra Levenclefi1sklagets distrik•t er elet i uken transpontert ·til Trondhei1111

3 5 000

ikg lev. sn1åJsei, til Berg·en

42 000

kg samt

3000

1k;g lev. t10rsk Det er ingen behoLdninger av sn1åsei i lås.

Jl;føre og Rowzsdal:

Det Æoreg¹i1kk en del Eggafiske •og ftiske på Botnane.

Ukefangsten var på

416

tonn, hvorav nevnes

94

tonn torsk,

61

tonn s·ei,

6

•tonn lJir,

56

•tonn lange,

65

tonn brosme,

69

tonn hyse,

15

tonn kveite,

31

tonn skate, 8 tonn hå og •f.or.skj ellige andre sor.ter i 111indre n1engder.

G'rpJnland:

Det legges nå siste hånd på .utrus1tningen til .fisket ved Ves·t~GrØnlancl, hvortil flere far.tØyer vi·l av.gå omkring

18.----,20.

mai. Antagelig kommer deJtakel- sen opp i

60-70

f,iskefartØyer.

Island:

De nors1ke dehakere i torskefisket ved Island har vært heftet av dårlig vær. Noen av båtene skal imid- lertid vær·e oppe i

20

tonn saltfis1k nå.

Sogn og Fjordane:

MåJlØy og omegn hadde tilfØrsler på

118

tonn, hvorav

28

•tonn torsk,

4

tonn sei,

2,4

t10nn lange, 2 tonn bnosn1e,

19

tonn hyse,

0,7

tonn kveite,

60

tonn hå san1t

litt

;hurmmer og reker.

Fl

ordaland:

Det meldes om forbausende .stor brosmefangst i siste uke - hele

21

tonn. Dessuten ble elet fisket

1,5

·tonn lange,

3,9

•tonn torsk,

14

tonn lyr,

3,1

tonn levende torsk sa:tnt Litt kveite, lomre og steinbit.

Rogaland:

Det .ble :fisket bra av lyr - nemlig tonn.

Skagerakkysten:

siste uke

40

Av ,fisk ble det i ukens lØp ilandbrakt

30 000

kg fisk og der>til

10 000

kg Æj:orclsild.

Rekefisket:

Både Skagera;kkysten og Rogaland melder om be- tydelig rekefi!ske i sis•te uke med fangster på

15- 20 000

og

15 000

kg. MålØy n1elder 0111

300

l~g, MØre og Romsdal om

200

kg og Tron1sØ om

2685

kg (pr-is kr.

1,70).

li ummerflsket:

For Rogaland er det i uken fisket

5-6000

kg hummer, MålØy

1400

kg, MØre og Romsdal

600

:kg.

H

åbrandfisket:

Det er d<!ommet inn

7

båter i siste uke. De hadde tils1an1n1en

28 000

kg, hvorav en enkelt

21 000 k.g·.

111 akrellfisket:

Det tas 'br.a fangster av makrell på Ha:uges.unds- -feltene når væliforholdene tillater. Lenger sØr har det vært sn1åJH :med 1fangst antakelig vesentlig grunnet det 'kjØlige vær og lm.Lcle vann. I siste uke b'le det

~isket

534

tonn makrell og 1siden fiskets begynnelse har elet vært tatt

536

tonn, hvorav solgt innenlands fersk

431,

,frosset

10,

levert til agn

95

tonn.

Foriangs•ts·ild:

Det er .f•remdeles SunnmØre, som prakt>is1k talt er elet eneste distrikt :med forfangsts·ild. Der ble i uken 01pptaH

12 604

hl, hvorav til eksport fer·sik

6208,

iher- .rnetikk

16,

sildolje

1431,

ag.n

4425,

fersk Qnnen- lancls

524

1hl.

li!Jussa og s1nåsild:

Også i uken til

12.

mai ble det fisket bra av mussa i Ber,genscltistriktet, vesentlig ·i Sogn og Fjordane. I dist.r.iktet antas det

å

være stengt godt

350 000

skj.

siden fåsket !begynte i april.

På SunnmØre og N orclJ11Øre fås elet nå også ats•kil- lig .mussa. Der skal i hvert fall være

30 000

skj. i .lås. I uken ble det opptatt

4194

hl, hvorav

328

til hermetikk og

3866

hl til s·ildolj e.

Nr. 20, 17. mai 1951

Rapport nr. 15 om torskefisket pr.

^12/5

1951.

Kg. fisk pr. An- Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst ¹⁰⁰ stk. tall tall fangst Hengt Saltet Fersk tran Saltet FersJ.c

pro- fiske- annen

fisk HL lever sent mann fross. tran m.m.

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

- l

l

finnmarkvinterfiske

- - - - - -

^{10819 1623 7315 1881 7)5616}

-

1144 1662

Finnmark vårfiske. ^{4806 250 1000 40 14})1310 5224 15815 ^{2) 10399} 4654 762 ¹⁶)8418

-

^{323 50}

Troms ...

- - - - - -

^{5452 230 4368 854 3475 - 582 2687}

Lofotens opps.d ...

-

^{- - -}

- -

^{115339 3)43129 12)63369 8841 89552}

-

^{4)40923 14804}

Lofoten forøvrig .. } ₃₀

- -

^--

- -

^{11018 3688 4858 2472 7394 717 6})2191 11)4366

Vesterålen ...

Helgeland-Salten ..

- - - - -

^{- 129 46}

-

^{83 69}

-

^{39 20}

Nord-Trøndelag ..

- -

^-

-

^-

-

^{423 134 29 260 40 327 205 26}

Sør-Trøndelag ....

-

^{- -}

- - -

^{231 3 24 204 14 10)19}

-

¹⁾¹³²

Møre og Romsdal.

- - - -

^{- - 3309 - 376 8)2933 1422}

-

^{281 9)978}

- - - -- - - -

Tils. ^{4836 - -}

- - -

162535 59255 84993 18290 116000 1063 45684 24725

Mot i 1950 til "/5 ..

l

²³⁶⁸

^-

l ^{- -} l ^{- -}

1122397 43083 63835 15479 73495 711 139656 17796 1949 - ¹⁴/ 5 •• 2145

-

^-

^{- -}

^- 107892 20634 41717 45541 56342 907 25847 18336 '1948 - ^15/5 •• 4877

-

^-

- - -

126503 20645 66456 39402 52462 2025 20692 26335 1947 - ^10/5'. 4884

-

^-

- - -

224527 56896 128226 39405 109677 4565 39387 30014 1946 - ¹¹/ 5 •• 2655 - -

-

^-

-

176528 48642 102954 24589 97754 3494 68147 18824 1939 - ¹³/ 5 •• 5032 - - -

-

^- 199761 72938 118035 7373 t-18994 6449 59651 18881 1938 - ¹⁴/ 5 •• 45141

-

^-

l

- -

l

- 146588153552 84741

l

7667 64885 3358 51.387 12549

1937 - ¹⁵

/5'.

⁵⁰³⁴

-

^-

-

^{- -} 143464 57915 74835 9741 72085 2527 47476 14895

1936 - ^{9/5 ••} 99091

- l

^-

^-

^-

^-

113283 51025 50314 9756 54707 6375 29189 13403 Vårfisket Finnmark.

1951 til^12/5 •• 4806 250 1000 40 1310 5224 15815 10399 4654 762 8418 - 323 1950 ^{- 13}

l

^{5 •• 2099 286 1056 37 971} 5006 16128 11049 4818 261 6190 265 187 1949 ^{- 14f5 •.} 1765 280 1100 35 1072 5100 17103 7535 7358 2210 6381 799 16 1948 ^{- 15/5' •} 4794 277-300 1000-1500 38-41 1201 6284 17922 7652 9081 1189 5258 - - 1947 ^{- 10/5 ••} 4858 280

l

^{1700 35 1219} 5916 1H459 6504 8987 2968 4249 341 3 1946

- u;5

2655 250-310 1000-1300 35 519 2393 7023 4486 2101 436 1674 1243

-

1939 ^{- 13/ 5' •} 5019 239-26211442-1655 40-38 1821 7073 14637 11286 2848 113 4214 578

-

1938 - 14

15·. 4342 255- 265 1520-1550 39-42 2425 9164 12480 8237 4012 36 3450 212

-

1937 ^{- 15}

l

^{5 ••} 5032 254-280 1420 -1535 42-40 3126 12613 19406 13219 5635 209 5950 273

-

1936 - 9 /5' • 98781 262-279 1040-1380 37-39 3250 13831 27070 19188 6379 335 8178 589

-

1) Herav 13 hl til hermetikk. ²⁾ Herav 162 tonn rotskjær ³⁾ Herav 273 tonn rotskjær. ⁴⁾ Herav tungsaltet 37672 hl, sukkersaltet ³²⁵¹ hl. ⁶⁾ Herav til hermetikk ⁷¹⁴⁷ hl, ferskrogn 2024 hl og til frysing ⁵⁶³³ hl. ^{6 )} Herav sukker- saltet 281 hl. ⁷⁾ Herav hysetran 151 hl. ⁸⁾ Herav 851 tonn til hermetikk. ⁹⁾ Herav 349 hl til hermetikk. ^1°) Dess- uten 191 hl lever sendt fersk. ¹¹⁾ Herav til hermetikk 1363 hl. ¹²⁾ Herav 83 tonn saltfilet. ¹⁴⁾ Av landkjøpere er det tilstede 131, av produksjons- og samvirkelag ^16. Det er i drift 48 trandamperier og meierier. ¹⁶⁾ Heri innbefattet 80 hl hysetran.

Fabrikkvare:

I Troms og Finnn1ark f,iskes det godt av småsild til faJbrikk. I uken var fangsten

i

Nordland 840 hl, hvorav 140 hl ved Lonkan i Vesterålen og 700 hl på Tys·fjord. I Troms var ukefangsten 16 900 hl .fordelt over 13 fangstområder over hele fylket. I F1inn:ma.rk var ukefangs•ten 17 100 hl, hvorav på Laksefjord 1900, Altafjord ene 11 l 00, Rogn sund 1700, SØrØy- sund 2400 hl. Samlet nordnorsk fangst i uken blir der·med 34 840 hl. Sildoljefabrikkene har det travelt.

Råstoffet er til dels åtefullt.

Loddefisket:

Det ha:r ytterligere vært tabt nye lodclefangster ved VadsØ, 1hvor det de to s·iste u.I<'er er blitt stengt nye 23 000 hl. Det er nå fisket 74 604 bl lodde til mel- fabrikkene og 1568 hl t·il agn.

5'elfa.ngsten:

Fra N y~fundlancl

·er innkommet til Ålesund »V esle- kar i« med 11 000 dyr, 180 tonn spekk samt »Isflora«

med 8750 dyr og 130 tonn spekk samt innkommet til Trom.sØ »Nordsel« med 24 000 dyr. Hermed er det ,i alt hj emkomn1et fra N y;fundland 4 skuter ri1ed tilsammen 62 250 dyr + spekk Flere fangstskuter er umiddelbart ventende fra dette fek Fra V esterisen er ytterligere innkommet: Til Trom·sØ »AltenÆjord«

1500 dyr, »Ring·sel« 1500 dyr og »Drott« 2000 dyr

S;:tm't til Ålesund: »Brandal« 2700 dyr;

65 tlonn spekik,

»Aa:rva;k« 2300 dyr, 55 tonn spekk. Hermed er det i alt hjemfØrt fra Vesterisen 120 577 dyr. Fra Øster- isen ·er fØlgende skuter kom1net til TromsØ: »Blue- baok« 1350 dyr. »Espenesvåg« 1500 dyr, »PoJar- kyst« 1350 dyr og »Isblink« 800 dyr. I alt er det fra dette tfelt hjenufØrt 10 800 dyr.

213•

50

-

5 -

- -

-

- -

-

Fetsild-

¹)

og småsildfisket 1/1-12/5 1951.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl bl hl hl

Fersk eksport ... 251 341 19 834 123 - - 20 085 464

Saltet ... ₅

- - - - -

5

-

Hermetikk ...

.. -

11339 774 1135

-

^- 774 12 474

Fabrikksild ... _{11390 212 833 15 971}

4 061

- -

27 361 216 894

Agn ... _{811 1105 21088}

- -

^- 21899 1105

Fersk innenlands ... 13 - 1295

- - -

1308 -

I alt 12470 225 618 58 962²) 5 319

-

^- 71432 230 937

1) Inkluderer forfangstsild. 2) Herav 34.355 hl i april.

Svensk fiskerioversikt.

Ut-

landet.

I sin fiskerioversikt i bladets utgave for 25. april skri- ver »Svenska Vastkustfiskaren<< at den senere tids hårde værtype i hØy grad har hindret vestkystfisket, og at til- fØrselen av fisk dermed er blitt ytterst liten. Det har ikke blitt noen fart i vårfisket, fordi båtene gang etter gang har måttet avbryte fisket på grunn av været så snart som de kom ut på fiskeplassene.

Eksempelvis har en del båter trålet etter hyse på hØyde med Utsira i NordsjØen. Fisket har falt mindre heldig ut.

En del båter har drevet annen fiskefangst i NordsjØen de fleste med trål, noen med snurrevad. Snurrevaclfiskerne har minket i antall de siste år. Årsaken antas å være de hØye priser på tauverk. Enkelte båter har fått gode fangster, men i elet store hele har fisket slått feil.

Et fåtall båter har gått til England med fangstene. De uvanlig store utgifter som er forbundet med turer til bri- tiske havner, gjØr at elet trenges meget store fangster for at det skal lØnne seg å ilanclbringe fisken der.

Som tidligere p'åpekt har det eiendommelige forhold inn- truffet, at elet på denne tid av året pågår fiske med trål etter sild i NordsjØen. Dette fiske har hovedsakelig pågått i området ved den såkaldte Merlspiken. Fangstenes stØrrelse har vært varierende likedan sildens kvalitet. En betydelig del av fangstene er blitt solgt i Danmark, men for Øvrig i

Sverige. ·

På grunn av elet feilslagne fiske vestpå har mange båter i år forsØkt seg på fiske etter torsk i ØstersjØen. Til dato er om lag 100 båter anmeldt som deltakere i dette fiske.

Fisket kom sent i gang, men rapporter fra de siste dager melder om Økete torskefangster. Hittil er utbytett blitt be- tydelig mindre enn vanlig. De uheldige værforhold har spillet inn, men det synes også som om torskebestanden har minket.

Storlinefiskeme holder på å ru~te seg for sin vanlige drift. Enkelte har allerede fisket en tid eg fØrt hng.sten~

~.ine til GØteborg og oppnådd gode priser. Det er betydelig

c~terspØrsel etter spillange.

I mars i år var tilfØrslene til GØteborgs fiskehavn på 3200 tonn mot 5000 tonn i 1950 og 4700 tonn i 1949 i mars.

K eclgangen er med andre ord nesten katastrofal og rammer i:;ær hyse, torsk og sild.

Sveriges fiskeeksport volder bekymringer.

FØlgende artikkel er skrevet av Ingemar Gerhard for Svenska Vastkustfiskaren (25. april):

»Det svenske vestkystfisket et en i hØy grad eksport- rettet bedrift. En kan regne med at omkring halvparten av vestkystfiskernes fangster enten avsettes direkte i utenland- ske havner eller at de gjennom fiskehandelens formidling g;år til eksport fra Sverige. Utviklingen på de viktigste eksport- markedene er således i b_Øy grad bestemmende for næringens ly)nnsomhet.

Det er derfor man betrakter de senere års kraftige ned- gang i 'år fiskeeksport med bekymring. Iberegnet både den ff:rske, tilvirkede og konserverte fisken hadde eksporten i 1948 en verdi av 43,7 mill. kroner. I 1949 redusertes den til 39,2 mill. kroner for i 1950 å gå ned til 38 mill. kroner. I lØpet av to år har således Sveriges eksport av fisk og fiskeprodukter minket med 5,7 mill. kroner motsvarende en nedgang på over 13 pst.

At denne nedgang i eksporten ikke er blitt ennå stØrre skyldes de gode eksportmuligheter for fiskekonserves, som har foreligget især i året 1950. Unntas fiskekonserves og iberegnes bare eksporten av fersk og tilvirket fisk har eks- portverciien siden 1948 sunket med 8,4 mill. kroner motsva- rende en nedgang på ikke mindre enn 22 pst.

Denne kraftige nedskjæring av Sveriges fiskeeksport har helt rammet den kommersielle del av samme, altså eks- porten gjennom fiskehandelen, mens fiskerne ikke bare har kunnet opprettholde, men også Øke i betydelig grad sine direkteleveranser i utenlandske havner Disse hadde i 1948 en verdi av 5,6 mill. kr. - et tall som i 1949 steg til 7,1 mill.

kroner for i 1950 å nå opp i ikke mindre enn 8,7 mill. kro- ner. Mens fiskerne fra 1948 til 1950 Øket de direkte leve- ranser i utenlandske havner med over 3 mill. kroner, har

<len kommersielle eksport av fersk og tilvirket eksport gått ned med ikke mindre ,enn 11,5 mill. kroner. Uttrykt i pro- sent kan elet sies at den kommersielle eksport er gått ned med 35 pst. samtidig med at direkteleveransene fra fiske- -fartØyer utenlands er steget med 55 pst.

Den forskyvning mellom direkteleveranser og kommer- siell eksport, som har funnet sted begge de siste år, illu- streres muligens best gjennom noen kvantumsoppgaver. I året 1948 utgjorde direkteleveransene ikke fullt 13 mill. kg, mens den kommersielle eksporten av fersk og tilvirket fisk r1åclde opp i 48 mill. kg - altså et nesten 4 ganger stØrre kvantum. I 1950 derimot nådde direkteleveransene opp i 27 mill. kg og den kommersielle eksport i 35 mill. kg. I fjor

\~ar vi kommet dit hen at direkteleveransene representerte en kvantitet, som bare lå 8 mill. kg under den kommersielle eksporten.

Samtidig som det er grunn til å glede seg over utvik- lingen av direkteleveransene gir nedgangen i den kommer- sielle eksport god grunn til bekymring. Hittil har nedgan- gen vesentlig omfattet tilvirket fisk. For den ferske fisken har nedgangen innskrenket seg til ikke fullt l mill. kilo.

Den store bekymring er at vi i dag står i en stilling, hvor nedgangen i den kommersielle eksport også for alvor synes å ramme ferskfisken. V esttyskland utgjØr det uten sammenligning viktigste marked. Av en samlet kommersiell eksport i 1950 på 16 mill. kroner i ferskfisk gikk ikke min- dre enn 4,7 mill. kroner motsvarende 30 pst. til Vesttysk- land.

Etter at Tyskland i egenskap av medlem av OEEC har innfØrt en betydelig frilisting og dette ikke minst på fiske- produktenes område, er landet nå kommet i en sådan stil- ling, at dets import siden for et par måneder siden har vært skåret betraktelig ned. De forholdsvis begrensede valuta- llc.lØp, som fra måned til måned stilles til forfØyning for tysk import, motsvarer bare en brØkdel av landets tidligere innfØrsel.

En må håpe at de svenske myndigheter viser forståelse av at svensk fiske siden eldre tider har hatt sitt hovedmar- l,ed i Tyskland, slik at det av den tildelte valutakvantitet reserveres en behØrig del for fisk. Nærmest gjelder det om

?. foreta en avveining mellom jordbruks- og fiskeriinteres- sene.«

Esbjergfiskerne går over fra snurrevad til trål.

En notis i »Dansk Fiskeriticlencle« for 4. mai lyder så- ledes:

Så godt som hele Esbjergs kutterflåte har i mange år drevet fiske med ~nurrevacl, men nå er over 100 kuttere gått over til trål. Fiskerne ser i dag mer på utgiftene enn på inntektene. Mange får et pent bruttoutbytte på snurrevad- fiske, men utgiftene sluker hele fortjenesten.

Ny

pris for sildeleveranser til mel og olje i England og Skotland.

IfØlge »The Fishing Ne·vvs« for 5. mai aksepterte repre- sentantene for engelske og skotske fiskere under protest forrige 1veekencl en ny pris på 45 sh. pr. cran for sild som leveres til silclolj e og mel.

Av ovennevnte blads notis fremgår det, at Hen·ing Indu- stry Baard tidligere i år hadde anmodet om at den tidligere pris av 35 sh. måtte bli forhØyet til 50 sh., og at det dersom ikke de i saken ansvarshavende ministre (Secretary of State for Scotland, Minister of Agriculture and Fisheries og

Nr. 20, 17. mai 1951 Minister of Food) kunne gå med på dette, måtte bli sammenkalt et mØte, hvor også The Baard og fiskerne var representert.

På dette mØte uttalte Mr. Fraser på vegne av departe- mentene at The Boards forslag var blitt nØye overveiet, men at man samtidig som man innså at en betydelig for- hy1yelse var berettiget, ikke kunne str,ekke seg så langt som til 50 sh.

Den nye pris på 45 sh. ble som nevnt akseptert under protest og mot lØfte om at departementene skulle overveie saken på ny. Den nye pris trer i kraft straks.

En c ran utgjØr som kjent 170,47 liter, altså kr. 45 for 1.7047 hektoliter.

Import og egenproduksjon av fiskehermetikk i Storbritannia.

FØr krigen importerte Storbritannia 92 pst. av sitt sam- lede behov for fiskehermetikk. Statistiske oppgaver som er blitt offentliggjort av lVIinistry of Food viser at Storbri- tannia i den tid importerte årlig ca. 76 500 tonn herme- tiske fiskevarer, hvorav 18 800 tonn fra U. S. A., 19 000 tonn fra Japan og 17 300 tonn fra U. S. S. R. Hjemmeproduk- sjon en utgjorde bare 7000 tonn.

Tallene for 1950 viser· en fullstendig forandring av de kilder, hvorfra importerte hermetiske fiskevarer erverves.

Importen fra U. S. S. R. og U. S. A. er falt helt ut av bildet og importen fra Japan omfattet bare 1000 tonn. Im- porten fra Marokko derimot steg fra et fØrkrigsnivå på 500 tonn til 11 700 tonn i fjor.

Hjemmeproduksjonen nådde opp i 15 900 tonn, mens importen gikk ned til å utgjØre 65 pst. av det samlede behov for hermetiserte fiskevarer. (The Fishing N e1vs 5. mai 1951).

MYRENS MODERNE MASKINER

for sildolje- og sildemelfabrikker

Sildemel- mølle

S

M

A!S. MYRENS VERKSTED,

OSLO

POSTBOKS 4200 Tlf. 3718 20

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar-S. mai 1951.

Fiskesort

I

J

l

Anvendelse

Mengde - - - -

~~ l

^Iset

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk _'. • • • t • • • • 1178 297 504 377 Sei

...

775 229 401 145

Lange

. . . ' ... ·l

₁₀

-

^{2 8}

Blålange

... . f

Brosme '

....

^'."

...

^{30 11} 2 17

Hyse

...

32 29 - 3

Kveite ...

-

^{- -}

Svartkveite ...

- - -

Uer ... ·-· 117 117 - -

Steinbit ..

. . . . . .

^~ 1 1 ^-

Pigghå ...

-

^{- -}

Annen fisk ... 4 2 l 1

- - - - -- - - - -- - - - -- - - - -

I alt 2147 686 910 551

Leverkvantum 2758 hl, hvorav damptran 1407 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

Nederlandsk fiskemelfabrikk utnytter avfallsvannet.

En fiskemelfabrikk i I] muiden - V ismeelfabriek De Toekomst - holder på med en betydelig utvidelse som vil tredoble produksjonen.

Denne fabrikk vil være den fØrste i Nederland til å ut- nytte avfallsvannet fra fiskemel-produksjonen ved å eva- porere elet til protein. Denne protein vil være rik på vitamin B 12 som vil bli levert til svine- og hØnsefarmer.

Tranproduksjon i Polen.

Den polske nyhetstjeneste opplyser at eler i Sopot, i nærheten av Gdansk, er begynt fabrikasjon av torskelever- tran. Fabrikasj onsmidlene er av polsk fremstilling.

Fordringene til den tyske fiskeolje- og fiskemelproduksjon.

Ministerialrat Dr. Gerhard Meseck har skrevet neden- stående artikkel for »Allgemeine Fisclnvirtschaftszeitung«

(3. mai 1951).

I. Produksjonen av fiskeolje og fiskemel står i nØye for- bindelse med hinannen da begge produkter fremkommer i samme arbeidsprosess av fisk eller fiskeavfall. Produksjo- nen har stillet seg således i verdens viktigste fiskeriland (Tyskland innbefattet) :

1938 1949

Fiskeoljer ca. 390 000 tonn

» 105 000 »

Fiskemel l 200 000 tonn

490 000 »

Tilbakegan~en i verdensproduksjonen av disse produk- ter i forhold til fØrkrigstider kan i stor utstrekning tilskrives de i Japan av krigsårsaker betingete produksjonsresultater.

Japan produserte i 1938 alene 220 000 tonn fiskeolje og om lag 7000 000 tonn fiskemel.

Den tyske fiskemels- og fiskeoljeprocluksjon vil fremgå av etterfØlgende oppstilling:

Presz-tu.

Fiskemel Ekstrakt.- Rohleber- Bearbeite-

Tran Tran ter Tran

1936 43 150 4081 9194 9028

1938 73 603 9063 9672 9640

1948 16 561 2019

1949 33 234 2850 1950 1900

1950 42 608 8091 3500 3400

InnfØrselen av fisk og fiskemel stillet seg således:

Fiskeolje Fiskemel

1937 43 900 tonn 58 400 tonn

1938 33 900 » 89 800 »

1939 53 500 »

1948 15 400 » 3 200 »

1949 21400 » 13 600 »

1950 56 700 » 15 700 »

IL EtterspØrselen etter fiskeolje og fiskemel i verden i etterkrigstiden har steget betraktelig. Det står på den ene side i forbindelse med tilbakegangen i produksjonen i for- hold til fØrkrigstider og kan på den annen side tilbakefØres til at forbruket av fiskemel - på grunn av forbedret foringsteknikk - og fiskeoljer på grunn av nye herclnings- måter - har fått stØrre betydning. I lØpet av Koreakrisen har interessen for begge varer steget ennå mer. I en rekke land overveies det hvordan produksjonen kan Økes. Det ble tatt skritt til et stØrre fiske på Afrikakysten med hen- blikk på produksjon av olje og mel. Ennviclere blir elet inngående undersØkt, om fetfiskbestanden kan utnyttes be- dre til 9Jket oljeutvinning. N orclmennene har i siste vinter- silclsesong ved hjelp av et forskningsskip systematisk fulgt

~:ilclestimenes vandringer og inntreffen ved kysten og opp- nådde derved på ny å overstige foregående års rekorclfangst.

For elet tyske fiske er der vansker, ela fjerntbeliggende fangstfelter må oppsØkes, og fordi elet til ol}eutvinning bare kan benyttes sild fra den tyske trålsilclsesong eller uer fra den islandske eller norske kyst. Allerede forrige år ble elet truffet forfØyninger til å få i stand en Øket oljeutvinning

~lv sild. På grunn av de gode priser p.å fiskeolje kunne fiskemelfabrikkene gi rederne en tilskyndelse hertil gjen- nom innrØmmelse av hØyere priser (inntil 20 DM pr. 100 kg). Ytterligere er elet blitt tatt initiativ til å få utrustet fabrikkskip, som ved ombordværende fabrikasjonsanlegg også kan fremstille fiskeolje og mel.

III. I betraktning av fettsituasjonen og den valutariske stilling er interessen for å legge fisket sterkere an med benblikk på oljeutvinning meget merkbar. Fiskedamperre- derne har absolutt interesse herav. Forutsetningen vil alltid

\'ære en representativ pris på den slags råstoff. For tiden gjØr dog finansieringsvansker seg gjeldende for fiskemel- og fiskeolj efabrikkene, hvilket ikke minst henger sammen med de skarpe kredittrestriksjoner og stillingen for Øvrig mnen kystengroshanclelen. Dertil kommer at fiskemelom- setningen er liten rent sesongmessig. (Landbruket kjØper vanligvis fiskemel fØrst om hØsten). Fiskemelfabrikkene er derfor interessert i å selge sine beholdninger for på ny å bli mer likvide.

Såvel med sikte på en Øket fiskeoljeutvinning som til fremme av den tyske fiskemelproduksjon har forbunclsrepu-

Forts. s. 223.

Nr. 20, 17. mai 1951

"G.O. SARS"

Tok l 8.-2/. Yl! 19.!0.

- 5ar.$ rule Observer! ^s1lt/

__ 1\1'2 l

_ ~"W'---'.2Llll1903 • Fareljone ·~

Fig. 1 viser situasjonen før jul 1950. De tynne linjer angir >>G. O. Sars<<S kurser og de tykke linjer angir temperaturene i overflaten. De prikkete områder angir hvor der ble funnet sild.

På jakt etter storsilden i Norskehavet.

V ed fiskerikonsulent Finn Devold.

Det v:il være kj·ent at eler under »G. O. Sar«s tokt sonumeren 1950 lokalisertes ·stØ:rre s.i.lcleforekomster langs Østs,iden av det kalde vann som Hyter sydover mel'lom Jan Mayen og Island i retning av FærØyane.

Noe nord ·for FærØyane hØyer i alminnelighet de kakle v.annmæssene Østover, og tman kan i enkelte år på V'i.se dem Østover t,il ca. l 00 1kv1111 ut for MØre!kysten.

Den nus•s,is:ke Æorsker Glehov .utga -i 1938 et bemer- kelsesrverdig at-lbeid o·ver sn1åsildens og :fets:iklens opp- treden på l\1:.unnanskky.sten. Han konkluderer med at

·hare

i år hvor der er sti,gende temperatur fra havet

inn

i

fjordene får de masseinnsig av sild ·om son1- meren. Om vinteren er 1forhotdet omvendt, tempera- turen må ,falle fra ihav·et inn i .fjordene hv.is

^.s~iklen

skal trekke ·inn. Gle!bov g.i·r en meget

sikarp~sindig

for- klaring på tforholclet. Om sommeren hvor eler er r.ik.e- lig med mat 1for s:iklen ,gj ekler

^~elet

å •spise maten

ⁱ

relativt var:mt vann, hvor fordØyelsen og -omsetningen

til velkst, fettreserver etc. kan foregå relativt hurbi·g.

Om rvil1lteren cler.irnot gjennomgår s.ilclen en lang i!·asteper·iode, og det gjelder derfor at den oppholder seg ,i katldt vann hvor den opplagte fett-reserve ned- .bryt'es så langsomt som n1ulig. Dette si,ste er for

~\v:ri:g

·påpekt av dr. Thor Lexow

i en artikkel/i »Nord-

lands Nyt« a:l:lerede i 1924.

I ,t,i1f.eUe disse slutninger er rtikti,ge bØr også den kj Ønnsn1odne s,i1d oppfØr.e .seg på en l.ignende måte.

De store silcleforekomster .som sommeren 1950 var

å 'finne Østenfor eller over det ikakle vann, be1fant seg

f.ort·rinsvis i vann av

^6~8

grader's temperatur, men

noen 'meter lengre ned var eler et tydelig overgang.s-

skikt hvor temperaturen !hurtig sank betydelig. Dette

kalde vann son1 er av arktisk opprinnelse flyter

^s01111

nevnt sydo'Ver,

^og

det va·r rin1elig å anta a't når plank-

tonet forsvinner ,fra overfl:a,te'la,get ut på :h.Østen så

ville S'ilclen sØke ned i det kolcle vann, og

.i

tilfelle den

· Ilandbrakt fisk til T r o m s ø

april 1951. tiden l. januar-28. nordover leden. »G. O. Sa.rs« ble f,Ørt av kaptein Anvendelse

Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

SaltetiHengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 114 31 58 17 8

Sei ...

...

- -

- - -

Brosme ...

l

lO

-

^- 9 l

Hyse

...

86 54 31 - l

Kveite ... 2 2 - -

-

Gullflyndre

...

2 2 -

- -

Smørflyndre ... 4 4 - -

-

Uer ... 24 24 ^- -

-

Annen ... _{5 5}

- - -

Reker ... 135 135 - _{- -}

-

_{- -}^-

I alt 382 257 89 26 lO

101 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

Fisk brakt i land til 12. mai 1951.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ... 26 697 Hyse ... 3 387 Sei ... 119 Brosme

...

²³⁹

Kveite ... 512 Blåkveite .. 30 Flyndre .... 138 Uer ... 183 Steinbit .... 1555 I alt 32 860

Finn m a r k i tiden l. januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,Hengtl Fiske

frosset . mel

tonn tonn tonn tonn tonn

3)2 348 327 11 987 ²12 035

-

2 520 574 63 230

-

25 - 26 68

-

6 - 40 193

-

512 - -

-

^-

30 -

-

^-

-

138 - -

- -

183 -

- ^- -

1174 377 4 - ·-

- - - -

6 936 1278 12120 12 526 - Utvunnet damptran 14034 hL Rogn 3851 hl.

1) Herav 4 tonn frosset. 2) Herav 162 tonn til rotskjær.

3) Herav 30 tonn til hermetikk.

f,Ølger dette sikulle dens 'Vei .mot nors:ke:kysten være ,forholdsvis enkel å .f.astlegge. Da man va.r hdt uten ho.Ldepun:kter når det

K.i

elder vå•r s.ildestammes van- dring .til gytefdtet v.ar det.te i et ·hvert fcvll en bnukbar arbe.idshypotese. T'Oktet ble planlagt ,i overens·ste1n- mclse henmed. F,Ørst ·skulle der tas et hyclnografi.sk snitt fra Svin.,Øya på M,Øre 1til Langenes på Island, og senere sk.ulle 1111an ·leg:ge hydrografiske snitt på tvers av de.t kalde 'Vanns formodede beJ.i,g:genhet, san1t.idig sk,ulle ·der under he:le r,uten :s,veepes med ASDIC og et :av .farot,Øyet•s ekko,lodd s:kuHe stadig være i :gang.

»G. O. Sar·s« var lda·r ,for t01ktet

7.

desember 1950 og avgiklk sa1mn1e dag kl. 1 O. Etter at drivgarn etc.

var tatt ombord på V.indenes fortsaMes om kvelden

Petter lVIyrseth og foruten den Jas:te besetning-deltok .f,Ølgende ,i 'toktet:

Fisker·i!kronsulent Finn Devold.

Viltenskæpdig ass.itent Roar Sl:aatsveen.

Tekni,sk assistent Kr.istian \i\Ti1hdmsen.

~»- F1inn KjelstliUip Ol-sen.

ASDIC-offiser Gudn1und Vestnes.

ASDIC-observa:t,Ør Oskar Annaniassen.

- » -

Oddvar Dahl.

Vi ,fi:l<~k s1terk 1l~uling nordover -!·eden ng kastet der- for anker ut .på natten ved l\tlål,Øy for å se været an. - V æret .bedaget :seg noe ut 1på da.g·en, og v,i ,fortsatte 11ordover forbi Stad. Det var ennå temmelig :u·rolig, m·en værvaslet l,Ød på ,bedring, og vi ·satte derfor kurs for vår lf,Ø·rste hy.drograifiske stasjon. Denne ble tatt, ag kursen ble satt for Langenes på Island. Vinden ,Øket imidler.tkl, så .etter at den hydrografiske stasjon nr . .2 va•r ta:tt, måt,te \Tii 01ppgi vider·e hydrografi fore-

!.Øpig, men vi fortsatte n1ot Lang anes. Neste dag 1bedaget vær·et seg noe, ·og vi kunne derfor gjenoppta arbeidet ·med de hydrogr.a:fiske stwsjoner. Ut på nat- ten ·til 1 O. desem,ber ,Øket vinden 1igj en ·så vi til slutt måt,te slå .av ~farten, og ela 1vinden ytterligere ,Øket til liten og ·full s:tonm av nord :måtte vi dr·eie på og r.i storm·e:n av. Sj,Øtempera1turen var ca. 1 gr.ad og if:em- 'peraturen 1i lulf,ten va:r ,minus 6. Dette ledet t,i,l at sj.Ø- drevset som s1tadig 1f,Øk .over s:k,ipet, f,r.Øs til ·is når det st,Øtte mot vant, 1master o.g k.eis,ing. Rokkverket rundt grodde ti.l s1utt helt .igjen av is. Det var tydelig å

·merke på ski·pet at ·det etter hvert lble då·rLigere og dårligere stabilitet, .men for ,Øv•rig tok fart,Øyet sj,Øen meget pent, og kvittet s·eg hurtig med alt overvann som stadi·g br,Øt inn over rekkene.

Den 12. desem1ber var v.i jnne på ~grunnbanken syd for Langanes. Den Oippninnelige plan .gik:k ut på

å

s'kj ære :igjennom kalchr,ænnet herf.ra i rettvis ende nordos·t. l\1en skuten var så •tung overvanns 1Jå g'rillnn av all .isjngen

.at

v,i 1fortsatte ·sydover i det r.elati vt varme kystvann langs Ost Is1andlfor å hli kvitt isen.

Vi hadde hittil,ikike !hatt noen f,Ø:lin:g 1ned sild. R'itk- tignok :hadde v.i thaH en del :kontakter på ASDIC i elet kalde vrann, :men det oppr·,Ør.te hav gjorde det umu- lig nærmere å unders,Øke dis·s.e. Rett .Ø·s·t av Stoknes ved .200 :m koten satte v.i rettvisende kur•s nordost, og tok derifra en hydrograÆis,k sta·sjon for hver 25 kvn1 til ,s,tasjon 4 'i snittet, og v~idere 2 stasjoner ,i samtme retning m'ed 50 kvm avstand. V·i s1kar på denne måte :tvers i·gj.ennom ka.klvannet. V.i forandret så kursen til retning av Fær,Øyane, og fik,k snart ekko ,fra silde·- stimer. Vi hadde :f,Øling med SJild .praktisk talt hele

·strekningen nesten 200 m1il, 1111en f,Ø.rst elbter at vi

Nr. 20, 17. mai 19!51

,,G. O. SARS ,,

Tolr l 26.Xll !930- 22. l !95!.

5ors· rule Obs er verl sild

~~J .5f.XII 0757

Færøyane~~

¹⁶

.n ""

~

Fig. 2 viser situasjonen først i januar 1951 hvor de tynne linjer også angir >>G. O. Sars<<S kurser,

de tykke temperaturen og de prikkete områder sildeforekomstene. De områder hvor prikkene er tettere er forekomstene av sild tettere. De påførte tall angir dato og klokkeslett.

FuglØy, og IC!erfr.a f:ort.sat1te nwcl kurs rebtvisencle nordost, ·kom :v,i .opp i ·s,tore ans.a.~tnl.inger av si1ld. Syd- gr·ensen for :for.ekOJm.sten ful,g.te noenlunde

4

o iso- tenmen. Sildestimene var av hØyst forskje11ig· stØ•r·- relse, fra

100

meter .i :tverr.snitt til .et 1par kv1m. Den stØrs,te sti.m vi

<tmH

på under 1toktet var

3,5

1kvm. De

\hadde kule- eller ellipsoideforn1, og kunne være over

] 00

meter tykke. De kom gjerne hØyt opp i ·s1j Øen om kvelden og morgenen, stod noe dypere om na,tten og ten1•me!Jig d)'lpt om dagen. Tre fis:kefors,Øk .med garn ble ,foretatt nord av FærØyane og ga fØlgende fang·- ster:

20

i·slandsgarn ·med

5

fvn. slag 8 tØnner lhodeka p- pet skarpsaltet s.ild.

40 islandsgarn 9 fvn. :slag-

7

·tØnner hodekappet sk:arps.altet s·ild.

Garnene ble sent satte og dradd tidlig.

20

islandsgarn med

9

,fvn. slag. Noen få s.ilder.

F~skefonsØkene gir ikke noe bilde av den tilstede- værende mengde s•ild. Garnene :måtte drives ut un- der ·setningen, og silden sikiftet hurtig dybde, så dr·iv- garnfisket ble den rene hasard. Hadde v,i [nmnet

»gå« 'garnene ut og plasert dem ·midt i en stim, ville ,fang.stres.u1tatet ha 1blitt et helt annet. Mange stimer ville etter reg.is:tr.er·ingene å dØmme ha girtt mer enn t-ilstrekkelig sild for snunpere. Om kvelden kom de så ihy)y;t opp at snurpere utvilsomt kunne ha gjort :fangst på dem.

Den 1fangete ·sild var temttnelig langt kommet når (_tet gjelder utviklingen av gonadene. De fleste var i

·sta:diun1 4.

50

s,ild 'ble malt og en prØve av 1mas·sen

Fisk brakt i land i M ^ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-S. mai 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

H~~e-IHengtl

^Fiske-

Iset mel

tonn tonn tonn tonn Torsk^{1) • l} • • • l . 616 590 25

-

Sei ... ² 969 1570 1205 80

Lyr ... 110 110 - -

Lange ... 165 68 81

-

Blålange ... , ..

-

^-

- -

Brosme ... 238 136 45 -

Hyse ... 410 410

- -

Kveite ... 42 42 -

-

Gullfl., rødsp ... 16 16 - -

Smørflyndre ... l l - -

Uer ... ^{2 2 - -}

Skate og rokke 98 98 -

-

Annen fisk .... 50 50

-

^-

Håbrand ... , .. 16 16 ^{- -}

Pigghå ... 1578 1576 - -

Makrellstørje ..

- -

^-

-

Humm,er ... -

-

^{- -}

Reker ... 24 24 -

-

Krabbe

... -

_{- -}^- _{- -}

-

_{- -}^-

I alt 6 335 4709 l 356 80 Herav til:

Ålesund ... 3 079 2 373 631 75 Kristiansund N. 468 427 l

-

Smøla ... 173 144 3

-

Bud-Hustad 83 70 12 -

Ona- Bj ørnsund 116 116 - - Bremsnes , .. , . 472 441 4 5

Haram ... 39 39

-

^-

Søre Sunnmøre 1313 549 686

-

Grip ... , 167 157 - - Kornstad ... 425 393 19 -

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum 2 302 hl. Rogn 224 hl.

tonn tonn l

-

109 5

-

-

16

-

-

^-

57

-

-

-

- -

- ^-

- -

- -

-

^-

-

-

-

^-

- 2

-

-

-

-

- -

-

-

- -^-~

183 7

- -

33 7

26

-

l -

- -

22 -

-

-

78

-

lO

-

13 -

ble oppbevart på :fryseriet i et norgesglass. V ed hjem- komsten ble prØv·en ana.lysert og ga 17,5 pst. fett.

Silden sto like fØ.r jul i .temperaturer n1ellom :tre og 1fire grader. Den sto ·konsentrert mot den varme

vegg

som de sØnnen·for

^og

·Østenfor liggende vann- ma•s.ser dannet. V.i krysset videre Østover og !bestemte samtidig ·i>Sotermenes /beliggenhet. Vi .fant ikke s,ild y\stenfor 4

^o

Vest fØr jul. Et :hydrografi.sk snitt langs O lengdegraden fra 65

o

N

t~il

ca. 63 ° N ddarla vann- fordelingen ned 1til 500 meters dy1bde. Dette ·va·r ,full- iprt 20. desember. Vi gikk deretter igjen ·mot v.est

og da .motor'ene måtte ha en 'grundig overhaling, og

vår vannforsyning ,lald<:et mot s:htHen, ble kursen satt for KJaksv.ig på FærØyane. Vi fortØyet ved kaien

22. desember.

lVIotorene ble overhalt, og der ible fylt vann. Ved

220

vennl.ig li·m.ptekommenhet av direktØr Ewa1d KjØlbro ,fikk vi supplert proviant1behoklningen sam·t kr. 1.500 i kontanter til ,fordeling 'bl:ant ma:nnskct!peL Tak:ket være den færØyisike gjest1frihet, som vi

i

fullt mon ble tildel 'feiret vi en hyg:gdig jul. Annen juleda,g var alt klart i mask1inen

Dg

·vi satte igjen kursen til havs.

Silden hle snært ,funnet ig-jen. Det vis,te seg at den

~1å

hadde seget noe sydover og sydgrensen befant seg

i

ca. 6,5 graders vann. Der bl.e fortsatt Østover

i

det omtåde vi mente silden ville trekke videre, og vi mistet kontalden nwd •sildestin1ene 63

^o

30' N 3

^o

50' Ves,t.

»G.

O. Sars« satte så kurs for K!r.istiansund, hvor vi :ankom natten mellom

^27. og 28.

desem1ber. I-ler ble 14 tØnner s1ild levert på land, og vi stakk s1traks etter ti 1 havs med :l(Jur·s ,for værsk,i pets :posisjon 66

^o N 2 o

Ost. Hensikten med denne avstikker ·var

^å

,få

tmder~SØkt

o·m der :kunne påv·i'ses si:ldeinnsig- .fra NW.

V.i

f~kk

i11nidlertid ingen kontakter med ·sild på denne kurs.

Planen var ,fra værskipets posisj10n å undersØke syd- ves1tover, .inntil der igjen oppnåddes kontakt med sil- den nordost :for FærØyane, men st·raks etter at vi hadde fm-latt værsl(ji·pet fikk vi i ·fiskerin1endingen opp- ly3nin:g

^'0111

at en :av prØvedriverne hadde fått en hl sild u'1Jfor SvinØy, og kursen ble clerfior forandret til rettv,i·sencle syd, og vi sweepet sydover t,il NordsjØ- pla·t:ået. Sildedrivernes Æangst var imidlerbid blind alanm, heller ikke på denne 1\}ur·s fikk vi kontakt med sildestimer. Vi ·skar .imidle1,tid gjennom den kalde vannmassen ca. 2 'grader Østenlfor det hydrog·raf,iskc snit·t v.i 1hadde tatt 20. desen1lber, og ;{i:kk 'På den måte bes,temt !beliggenheten av kaldvannet videre Østover.

Da det !begynte å grunne opp :for NordsjØlpla,tået var vi i var·mt vann og .forandret kursen til ·rettvisende vest, mot FærØyane. Hele denne

^l~ur.s

·sdHe vi ·i vanmt vann, og hadde ingen kontakt .med s,ildestin1er.

Vi ,gikk så langt 1inn .på FærØylbanken at vi [.ikk FuglØy i radaren

og

·dermed 'sikker poSiis jon .nat,ten 61 31. desem1ber. Kursen hle så forandret til NNE, og vi kom snart igjen i kaldt vann med store s.ilde- lforekom·ster.

Oppgaven 1ble nå

^å

få :under'sØkt hvor langt Øst- over sildestimene 'strakte seg. Vi satte der:for kurs vekselvis rdtv,is.ende SE og NE og skar rpå denne måte ,inn og ut av det kalde vannet. V,i var ·stadig i :kontakt 1111ed ·s1ildestin1er så lenge fartØyet heif.ant seg i kald,t vann, men straks vi kom inn i det varn1e van- net •på syds.iden ,mistet vi 'kontakten med sildestimene.

Vi 1fortsatte ca. 10 :kvm. inn i va·rmvannet uten silde- kontakter fØr 1kuPsen ble :lagt •om. Østgrensen for

^s~il­

clefore.komstene var 3. j anna•r omtrent ved

^lengde~

graden O. Fors·Øk på å bestemme ·sildens fart og ret-

ning ~ga verdier mdlom l og 2 kvm. i 1tin1·en Østover.

Temperaturen i sjØen vis,te 111,inst ,forandring i den retning :s.ilden drog ·fre1111. 9. januar lå Østgrensen av silden mellom 3 og 4 grader Ø~st, m.en her så det ut som fa,rt.en v,idere Østover •ble bremset, sa~mtidig

med at det s,ikleif·Ørencle belte ble betydelig :bredere i nord-syd-retningen. Lengre vest var de sildefØ- rende vannmasser ca. 25 kvm. i nord-syd-Tetnin- gen, 11nen her var de delrt i to rknns.entrasjoner med ca. 40 kvm. avstand ·fra !hverandre.

Dert var lenge spennende hvorvidt silden ville sØke inn til kysten under det varme gol:fstrØmvann eller st,ikl«e tvers 1igj enn om. Silden beifant seg midt i ja- nuar i vel

7

gracleT's vann, men for å nå inn til 'kysten

·måtte den passere vann av over 8 grader. Senere v·iste .im,idlerticl et hydrografisk snitt M elet varme vann inne ved Storegg.a strakte 's·eg helt til bunns.

Det så 'Ut som silden stoppet opp vestenfor golfstrØ,m- men, og Jit,t etter

litt

vennet .seg 1til den hØyere tem- peratur for så å st,i:kke på tvers :av strØ·mn1en 1inn til JVIØrekys·ten. Vi observerte sild i overflaten 90 kvm.

ut av SvinØya, senere

70

kv.m. og 60 kvm. ut fra land.

Etter at s,iklen ha~cle 1blritt oppdaget av fiskerne naH til 22. j anua·r straks utfor Runde observerte vi s~lde­

stimer i overflaten 22 kvm. til havs.

De to siste dager :fØr silden tok land nyt,tet v,i til

å

gå vestover 'for å undersØke vestgrensen rfor silde- forekomst·ene. V·i kan ikke si M denne blre fastlagt, men der var i et hv~er~t fall betydelige s,ilcleforekomster til 2 grader ost 21. januar.

Det vis,te seg at s.iklen, som ventet, var å finne i elet kalde vann som :flyter sydover mellom Jan Mayen og Island. Disse kalde vannmassers belig,genhet for- andres stac1ig, men ,i ·Store trdd<: kjenn er vi deres beliggenJhet, og grensene kan fortholdsvis hurtig rfast- slåes. J.VIan kan dedor regne med at under 1bnuklbare vædorholcl, vil man .i kommende år, med et fartØy utstyrt rmecl ASDIC, i l_ø,pet av en ukes :tid J\:Junne finne sildestimene. De sto ved j ulet:icler i vinter ca.

50 kvn1. nord av FærØyane. Her var sj.Øtem.peratu- ren sterkt stigende i alle .retninger fra \tVNvV ov.er t1il S til

Vv.

Det s•å ut som Slilden ko111sentrertes her i denne blinclsekken av kaldt va1nn. Det er sannsynl.ig at den der,f,or tar en liknende pa1us·e her, på sin van- dring mot norskekysten som den .gjorde vest :for GoLfstrØmvanne,t.

Det neste »stoppested«, som det se~r ut s,ilden har på ~sit11 vandring mot noPske:kysten, lå ·i år ca. l 00 k·vm.

ut a'V MØre. Som kj.ent ble der to ganger forsØkt snurpe- og drivgarns•fis.ke på dette felt i januar 1i år.

FØrste gang na.tten mellom 8. og 9. januar. Det ÆØr- ste fartØy som kom ut til »G. O. Sars«s posi-sjon var mfs

»

Vantda1«. Den va'r fr·etnme ved 19-ticlen den

Nr. 20, 17. mai 1951 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 5. mai 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Saltet/ Herme-/Hengt' Fiske·

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ' • • • 10 96 96

-

^-

- -

Sei ... 565 129 218 110 108 -

Lange ... 62 55 7 -

-

^-

Brosme .... 51 51

-

^{- -}

-

Hyse ... 28 28 - -

-

^--

Kveite ... lO lO

- -

^-

-

Gullflyndre -

-

-

- - -

Skate ... l l

-

^{- -}

-

Annen fisk.

-

^- - -

- -

Størje

...

-

- - - - -

Håbrand ...

- - - - - -

Pigghå ... 3 097 2 627

- - -

⁴⁷⁰

Hummer ...

-

^-

- - -

^--

Reker ... 8 8 -

-

^-

^-

Krabbe ... - _{- -}-

-

^-

-

_{- -}

-

I alt 3 918 3 005 225 110 108 470

8., og vi 1\:lunne stra,ks anvise dem en s~Hdesti111, som eler ble kastet på. Basen ruset kastet til oa. 1000 hl sild, men ,fØ·r noten var snurpet s.takk s.ilden ned, og elet ble hotnkast. Flere snurpere ·innfant seg ut over kvelden. Dessverre v.iste det seg at silden allerede hadde senket seg, så den var under snurtpernes

.rddæ-

v.iclde, og ela cle1t tok tlil å frr.iskne på med vind drog .snunperne inn til kysten i,gj en. ·

15. januar kom atskillig .flere snurpere ut t,il vår posisj ;n, og da elet mØrknet tok vi

t.il

å lokalisere sildestimer, som ,eler kunne kastes på. Vi anv:is1te tre stØrre stimer hvor en hel del av snurperne tok til

tt

kas,te. I alt hle eler taH he111imot 18 000 hl s,ild.

No en clrivgarnsfartØyer gj or·cle også fangst. En båt ,fikJk ga·rnene ~så fulle at den tapte lenken. På morge-- nen 16. janua•r ,satte de Heste fartØyene kursen inn- over .mot land, da elet tok t,il

å ~låse

opp. Noen få ble liggende igjen, og vi anv.is1te også fØlgende kveld noen stimer, :men sjØen var for urolig) og silden sto 'for dypt ti'l at snunperne ville låre notbåtene. Ut på kvdclen rgik resten av s.ilclefisk~erne t,i.l lands. Dagene etter var værforholdene så vliclt urolige at flere forsØk ble il«ke ,gjort, og da silden 1natten mel:lom 21. og 22.

jan u ar tolk Jan el ved Rund Øy 'bor·tlfalt videre forsØk.

For sØkene viste in1icllerltid at elet lot seg gjØre å

·bnge silden ,så vidt langt 1fra land, men samtidi.g viste det seg at når eler .innfinner seg så meget som ca. 150 .fartØyer og ·ba·re ett ·fartØy skal v.ise disse hvor s·ilclen står, n1å 1111a.nge r.egne mecl1ikke å få fa,ngst Når flere fartØyer legger s·eg over en sti:m som står noen .fav- ner under ·sku:tehunnen ser det ut som den, så langt fra land, lebt ,sikreiliU11eS og senk~er seg Under 'Sl1illrper-

221

nes ·r.ekkevidde.

Å

lokalisere stimene bare v.ed ekko- lodd er va111skeli.g. Vi •passerte s•åledes i lØpet av

^1/3

time 42 s·i·Ldestimer, ·og ba,re 2 av dis·se fa'lt direkte i km:sen vår 'så de kunne reg,is,treres på ekikoLoddet.

Noen vi11keEg fant .i s1ildefisket på

å~pent

hav om vin- teren vil elet neppe !bli .f,Ør fiskerne sdv får ASDIC- apparater installert i s:ine !båter. Der arbeides for tiden v.ed Forsva·rets For,sknings1inst.ivutt i Horten med tkonstrul<!sjon av et 'kombinert ASDIC-ddwlodd som elet er meningen å ny;tte o·mhord i

~i~ske&artØyer.

Et prØvesett regner .man .med vil være ferdig i ma:i

i

år.

J{ onklusj on.

Vi vet aUerede så meget 0111 den kjØnnsmodne del av vår silcles,tanvmes va,ndr,inger i åpent hav at vi sannsynli.gvis i lØpet av ko·rt t,id kan lokalisere den f,ra mai til den igjen innfinner seg i ·vårt kystfarvm1n for

å

.gyte. Det har vis;t s·eg a't si·lclen under sine næ- ri,ng·s- og .gytevandringer opptr.er

^~

stin1er av slik stØrrelse at de sa.nnsyn1igvis kan være gJenstand for lØnn&om fangs,t. Det hildet vi i dag kan danne oss om dens vandringer er i store trekk fØlgende :

Etter g)'itningen t·rektk·er en vesentlig del av silden vestover og er i mai-juni å ,finne nordost av Fær- Øyane. Ut i juLi drar den nordover. Den stØter da opp mot de:t ika,lde vann som ·flyter sydover mellom Jan l\d:ayen og Island. Ved å under,sØke om det ve- sentligste av sildestin1ene er havnet på v<es't'stiden eller Østsiden av dette k:alcle vann, vi•l man sannsynligvis

i siste halvpart av juli kunne danne s·eg en m.ening om

sildeforekornstene på Nord-Isla111d senere på s·omme- ren. Er det 1111este av silden havnet på Ø•sts.iden vil den være av·sklåret fra Nor·d-Island den sonTmeren.

Er der.imot :betydelige mengder .s.ild havnet på vest- s·iden vil deres naturLige vei vider·e nordover fØre dem inn i elet islandske ·kystvaJnn, og sjansene for et

g~odt

islanclsfiSike denm.ecl vær.e til stede. Silden som sØker nordov•er på ·Øs,ts,iden av kald vannet vi:l trekke nordover til Jan Mayen-området, og ded·ra i ostlig retning ·s.Øn- n e111for det ark•tiske vaJnn en vanligvis finner her.

Sannsynligvis ut i septen11ber sØker silden inn i det kalde vannet og tar til på sin lang,e gytevandr,ing m-ot 11orskekysten. Hoveclr.etni,ngen v1il være ,sydover til den ·er ca. 50 kvn1. nord a:v Fær·Øyane, og derifra går trekket i hoViedretni.ngen ost. Beliggel1Jheten og ut- strekningen av det kalde vannet varierer fra år til år,

·men lar seg 'hurtig lokalisere, og som det ;f.orelØpig -ser ut har nTan denmed 'bestemt hviHcet område silden bØr sØkes -i.

Den praktiske utnyttelse av det,te ·er ennå bare på et fm1beredende stacli·um. Vi vtil .sannsyn1igvis vinne vercli.full enfaring 'Under komn1encle so1nmers tokt, og eler hØr overve1es om man ikke i november-de-

sember bØr foreta prØvefiske m·ed et par snurpere og et par silcledriver·e, som Hsker etter anvisning fra »G.

O. Sars«, for også

.å

kunne .få erfaring o·m elet prak- tiske fiske på sildes1t,imene under deres gy,tevandring.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lov av 20. ajJril 1951 om fis/.'e med trål.

§ l. Det er forbudt å drive ±iske med trål innenfor Norges fiskerigrense.

Utenfor fiskerigrensen kan riske med trål drives med fartØyer av stØrrelse til og med 300 tonn bruttodrektighet når vedkommende departement h<ir gitt tillatelse til det.

Kongen kan gi tillatelse til fiske med trål utenfor fiskeri- f•,Tensen for et begrenset antall fartØyer over 300 tonn bruttodrektighet. Fortrinsberettiget til å få slik tillatelse er:

l. Aktive fiskere og sammenslutninger av aktive fiskere.

2. De personer og selskaper som har tillatelse til fiske med trål i henhold til § l, annet ledd, i lov av 17. mars 19.39 om fiske med bunnslepenot (trål).

FØr elet blir gitt tillatelse til fiske med trål etter denne paragrafs tredje ledd skal det være innhentet uttalelse fra et utvalg på 5 medlemmer som oppnevnes av Kongen for 4 år om gangen. Utvalget skal bestå av l representant for staten, 2 representanter for vedkommende fiskerorganisa- sjon, l representant for ·vedkonnnende sj Ømannsorganisa--·

sjon og l representant for trålrederne. Statens representant fungerer som formann i utvalget. Kongen gir nærmere reg- ler om utvalgets virksomhet og om godtgjØring for med- lemmene i utvalget.

Tillatelse til fiske med trål etter denne paragraf annet og treclj e ledd gis til bestemt person eller selskap. Den skal gjelde for et bestemt fartØy, slik at ny tillatelse må inn- hentes hvis et annet fartØy Ønskes nyttet. Dog kan ved- kommende departement samtykke i at tillatelse gitt etter tredje ledd overfØres til annet fartØy når elet fartØy som tillatelsen gjelder er havarert eller Ønskes skiftet ut med et bedre skikket fartØy.

Den som overtar et fartØy som elet har vært knyttet tråltillatelse til, har ikke dermed noe krav på å få overfØrt hllatelsen til seg.

·vedkommende departement skal hvert år legge fram for Kongen en melding om hvem som til enhver tid er meddelt tillatelse etter denne lov. Meldingen sendes Stortinget.

§ 2. :Med trål forstås i denne lov et notredskap som sle- pes langs bunnen og under slepingen holdes utspilt ved hjel p av skovler ( tråldØrer) eller lignende.

Fiske med reketrål er unntatt fra denne lovs bestem- melser.

I tvilstilfeller bestemmer vedkommende departement om et redskap skal anses som tr.ål etter denne lov.

§ 3. De som får tillatelse til å drive fiske med trål er forpliktet til å finne seg i ·slik regulering med hensyn til fangstkvantum, fangstens anvendelse og fangstområde som til enhver tid fastsettes av Kongen.

Vedkommende departement kan pålegge dem som får tillatelse til å drive fiske med tr.ål å gi oppgaver over fangst- kvantum, fangstområde, fangstens verdi, hvor og til hvilken anvendelse fangsten er levert og regnskap for fartØyets