UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

2 7. J U N l 1 9 6 8 26

fi~K(T~ GANG

27. J U N l 1968 - 54. ARG A N G

26

AV INNHOLDET l DETTE NR.:

Side

Publikasjoner utgitt av fiskeridi-

rektøren . . . . . . . . . . . . . 471 Stortingstrykksaker . . . . . . . . 471 Rapport om tokt med f/F «Johan

Hjort» til Vest-Grønland i april- mai 1968 ... ·. . . . . . . . .. 477 Innholdsfortegnelse 1. og 2. kvar-

tal 1968 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 479

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

AbonnEJment kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938j84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

466

Fiskerioversikt for uken som endte 22. juni 1968.

Det var forholdsvis bra værforhold i uken som endte 22.

juni. l Finnmark ble det landet bra med fisk av de vanlige sorter, til dels også i Troms. Andenes i Vesterålen melder om ubetydelig drift. På Nordmøre hadde seisnurperne en de!

fangster, som ble låssatt, og likedan noen som ble tatt opp straks. Sunnmøre hadde meget bankfisk fra nære og adskillig også fra fjerne farvann. Sørover var fiskeutbyttene av vanlig omfang. Feitsild ble det tatt forholdsvis meget av for Varan- ger-Kildinbanken, og for øvrig i Nordsjøen ost av Shetland mot Tampen. Brislingfisket beskrives som smått.

Fisk m.v. utenom._sild, brisling, øyepål og tobis.

Finnmark: I første uke etter vårfiskets opphør ble det landet 3229,7 t. fisk og 15,3 t. reker. Det deltok 693 båter, hvorav 661 motorfarkoster og 32 trålere. Samlet beset- ning var 2018 mann. Fiskepartiet fordeler seg som følger på bruksartene: Trål 1.012,5 t., garn og not 144,3 t., line 1.325,6 t. og snøre 7 4 7,2 t. Det ble av de enkelte fiske- sorter landet 1.634,5 t. torsk, 1.152, 7 t. hyse, 250 t. sei, 3,5 t. brosme, l t. kveite, 41,4 t. steinbit, 25,7 t. uer og 120,7 t. blåkveite. Leverutbyttet var 563 hl og det ble dampet 210 hl tran. Det er store vansker med avsetnin- gen især av torsk og sei.

Troms: Ukefangsten ble på 986 t. fisk og reker mot 1012 t. uken før, opplyser Fiskeriinspektøren. I partiet inngår 272 t. torsk, 27 t. sei, 5 t. brosme, 8 t. hyse, l t.

kveite, 608 t. blåkveite, 6 t. uer, 4 t. steinbit og 32 t. reker.

Andenes melder om liten drift for tiden. Ukepartiet ble på 67 t. som inkluderer en trålfangst på 61 tonn. Det ble landet 45 t. torsk, 15 t. uer, 4 t. sei, l t. lange, l t. hyse og

l

t. diverse fisk.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 16. juni landet 279 t. ferskfisk, hvorav 88 t. torsk, 33 t. sei, 3 t. lyr, 15 t. lange, l ,5 t. blålange, 123 t. brosme, 4 t. hyse, 7 t. kveite, 3 t. uer, l t. skate og l t. hå.

Levendefisk: Fra distriktene utenfor ble det i Trond- heim i siste uke landet 6 t. lev. småsei. Bergen/Hordaland mottok fra Sogn og Fjordane 13 t. lev. småsei og i Hor- daland hadde en av lev. fisk l t. torsk og 3 t. småsei.

Rogaland hadde 6 t. lev. fisk.

F. G. nr. 26, 27. Juni 1968

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 22. juni 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund! Filet

Her- 1ne- tikk

Skrei ...

tonn

l

tonn tonn j tonn l tonn l tonn 29 970 l -073 6 319 l 767 811

-

Loddetorsk .. 335 404¹1 224 24 129: l 91.3 8138 - Annen torsk. l 635: 140 l 307 7 181 -

Opp-

rna- l ing tonn

- - -

Hyse ... 7 702 1132 6414: 7 148

-

•""· l Sei ... 2 736' l 66 2129 201 340

-

^-

Brosme ... ₂₃₃₁ - - - 233 -

Kveite ... 108 l 108 -

- - -

^-

Blåkveite ...

_60!1 605 -

- - - -

Flyndre ... 4 -

- - -

^-

Uer ... 258 258

-- - - - -

Steinbit ... 342! 342

l

-

- - -

Reke ... 2951 295 -

-

^-

-

Annen fisk ..

-l ^{- l}

^{- -}

^-

^-

I alt 1¹59 292j5 247 140 29813 895 1⁴ 9 851

l - l

1

«pr. 24/6-67 170 48816 351 127 760j'4 385 131 637j 324

l

31

«pr. 25/6-66 179 01617 627 143 12915 503 122 7571 -

l

l Lever 18402 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6648 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 689 tonn rotskjær.

Møre og Rmnsdal: I uken som endte 16. juni hadde en på Nordmøre 51

O

t. fisk, hvorav 45 t.

torsk, 40L1 t. sei, 2 t. lyr, 4 t. lange, 8 t. blålange, 35 t. brosme, 4 t. hyse, l t. kveite, l t. flyndre, 4 t.

uer, l t. skate, l t. hå og l t. diverse. I forløpne uke kom det inn 5 bankbåter til Møre med 2-48 tils.

90 t. fisk, mest brosme. Seisnurperne låssatte 3 7 fangster på L!-45 ialt 700 tonn småsei, og to not- og 14 trålfangster på tils. 90 t. småsei ble levert til hengning og salting. Betydelige bankfangster fra nære felt leveres i Sunnmøre og Romsdal. Ukepar- tiet på 1297,5 tonn fordeler seg således: Torsk 130 t., sei 25 t., lyr

l

t., lange 725 t., blålange 25 t., brosme 286 t., hyse 12 t., kveite 30 t., flyndre l t., hå 0,5 t., skate 12 t. og diverse fisk 50 t.

Fjerne farvann: Til Ålesund kom' i uken to line- fartøyer fra Øst-Grønland - det ene med 360 t.

saltfisk, 12 t. frossen uer og 6 t. fr. kveite, det annet med 200 t. saltfisk og 4 t. fr. kveite. Et skip kom fra Nyfundland-Vestgrønland med

340

t. saltfisk og 15 t. fr. torsk og ennvidere et skip fra Vest.:.Island og Stredet med 55 t. frossen kveite. Fra fjerne far- vann kom det dermed i alt 900 t. saltfisk, 27 t.

frossen fisk og 65 t. frossen kveite.

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

Fisk brakt l tand i Troms l tlden 1. jalluat- 22. juni 1968.

Fiskesort Meng- Ising og de frysing

Rund

l

^Filet

Anvendt til Sal- ting

Hen- ging tonn l tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹14 594 449 4 014 7 800 2 331 Annen torsk. 7 315 25 4 493 2 169 628 Sei. . . l 348 14 597 249 488 Lange . . . 222 - 2 220 - Brosme . . . l 374 - - 11 l 363 Hyse . . . l 825 121 l 526 - 178 Kveite... 55

1 55 · - - -

Blåkveite . . . 6 550 3 067 3 483 - -

Flyndre... 3011 94 -· - -

Uer... 206 l -

Steinbit ... :. 126 11

p5 [ - -

Annen...

-1 - .. , ^1· =

¹

Reke . . . l 231 1134 j

~

^[ 1

Her-D me- yre- tikk for tonn tonn

97 I alt 134 94114 970 114 436110 45014 988

l

97

l

«pr. 24/6-67 123 272j4 449

l

8 1371 5 04015 419

l

216

l

¹¹

«pr. 25/6-66 127 30814 613 111 353j 6 51614 523

l

³⁰³

l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl.

Sogn og Fjordane: Det er liten deltakelse i fisket nå. I uken ble det landet 143,6 t., hvorav 8,8 t.

torsk, l t. hyse, 38,8 t. sei, 5,5 t. lyr, 15,6 t. lange, 26,1 t. brosme, 3,3 t. kveite, 1',6 t. flyndre, 0,6 :t.'

havål, 9,4 t. skate, 25 t. hå og 7,8 t. diverse fisle

li ordaland: Ukefangst inkl. lev. fisk ble 42 tonn.

Av død fisk hadde en 3 t. torsk, 5 t. sei og lyr, l l t:

lange og brosme, 3 t. lysing, 6 t. hå, 2 t. diverse fisk

samt 4 t. reker. .

Rogaland: Det meldes om samlete landinger på 6 tonn levende og l 00 tonn død fisk.

Skagerakkysten på sm side hadde fiskelandinger på 85 tonn.

Oslofjorden: Her tok Fjordfisk mot 5 t. fisk og leverte fra oppsamlet beholdning 9 tonn ål.

Makrell: Med drivgarn og dorg ble det

j

uken tatt 7 32 tonn makrell, som ble levert til bedre an- vendelser. Såvidt vites ble det av snurpefisk bare landet 596 hl, som stammet ha Shetlandsområdet og som ble levert til mel nord for Stad.

467

Fisk brakt i land, i· Vesterålen -Nord-Helgeland i tiden 1. januar -2. juui 1968.¹

A dt

t'l

1M ^eng-

nven ^l

Salt- Her- Opp-

de Fersk Fryst Heng- mal-

ing ing me- tikk ing

Uken til

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

j

11401 8sl 7341 sol 2611 l

2/6 1968' 7

I alt pr.

1'6849913 si o 115 583120 621128 5331 l

25/5 1968 252

I alt pr.

:/69 63913 598116 317120 671128 7941 _l

2/6 1968 ^~- 259

I alt pr.

161 63014 214111991112 348132 6451 _l

3/6 1967 11 421

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av; sjøltilvirket fisk: pr. 25/5 32 tonn tørrfisk, 245 tpnn saltfislh_ Pr~ 2/6 45 tonn tørrfisk, 246 tonn saltfisk.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 2 t. -kokte og 1,5 t. ·rå, Skagerakfisk 5 og 6 t., Rogala~d ~isld:~­

salslag l O og 20 t. samt Hordafisk 4 t. kokte.· Enn- videre hadde Troms 32,3 t. og Finnmark 15,3 t.

reker.

Sild, brisling,

øyepål

og tobis.

Feitsild- og småsildfisket: I Finnmark, hvor snur- perne denne uke var samlet i området Varangerfj.

-Kildinbanken ble ukefangsten 318.900 hl sild av gruppe l. Forøvrig i Nord-Norge ble det tatt 33 7 hl for Øksfjord-Lødingen, 20 hl på Kanstadbotn og 1203 hl på Helgelandsfjordene. Også disse fangs- ter var av størrelsesgruppe l.

Rørvikdistriktet har litt notfiske. I uken ble det fisket og levert til frysing og salting 27 4 hl og til mel 677 hl.

Buholmsråsa-Stad: Det ble tatt 3034 hl feitsild og 1641 hl småsild, hvorav levert til fabrikk 2343 og 390, til agn 439 og 3 hl. Det ble ennvidere levert 252 hl feitsild til innlandsbruk og 1233 hl småsild til hermetikk samt 15 hl til fiskefor. Mesteparten - 2800 hl - ble tatt r Sør-Trøndelag.

Sør for. Stad meldes om landinger av 853 hl feit- sild og 125 hl småsild.

448

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -15. juni 1968. ^l

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskerne

Sal- Hen- og fry-

ting ging me- ^og

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

Skrei ...

l

- - - -

Annen torsk ... 4158 2 258 577 1163 160 - Sei ... 1259 394

5~ l

^{747 61}

-

Lyr

...

74 66 3 -

-

Lange • • • • • • • o 245 l 188 56 -

-

Blålange • • • • • o 33 3 11 19

- ^-

Brosme ... 944 3 57 884

- -

Hyse ... 244 230

- ^lO

4

-

Kveite ... 115 115

- ^{- -} -

Rødspette ... 14 14

- - ^- --

Mareflyndre ... 2 2

- -

^-

-

Uer

. ...

⁴³ 42

- -

^-

l

Steinbit ... 6 6

- - - -

Skate og rokke. 2 2

- - - -

Håbrann • • • • o

- - - - ^-

-

Pigghå

...

24 24

- -

^- -

Makrellstørje .. ,

- - - - ^{- -}

Annen fisk .... 7 7

- - ^- -

I alt

... ·l

² 7170 j3167

l

895 12 882 1 225

l

^l

«

17,'6 1967

l

^{7 421 13 236}

^l

565 j3 531

l

85

l

⁴

(( 18,'6 1966

l

8 286 14 856

l

657 12 611 1 141

l

²¹

1 I 'følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2638 hl. Rogn 1119 hl.

Fjordsild: Herav ble det tatt 19 tonn i Fjordfisks distrikt.

Nordsjøen: Fiske foregikk i området Tampen- Halibut Bank, Boby Bank og Bressay. Det ble sør for Stad landet 194.588 hl og nord for Stad landet 36.760 hl, alt til mel og olje.

Brislingfisket beskrives som smått. Sør for Stad ble det tatt opp 54.500 skj., hvorav det meste fra tidligere låssatte fangster. Nord for Stad ble det tatt opp 1770 skj., alt til hermetikk.

T obis og Øyepål: Det meldes om landinger sør for Stad av 1683 hl tobis og 19.828 hl øyepål. Av sistnevnte ble 97 hl levert til dyrefor, alt det øvrige til mel. Nord for Stad ble det levert 2 hl til for og 44 78 hl til mel og olje.

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 15. juni 1968. l

-·--·

Anvendt til

M d l ^Ising l

^H.en- Her- Fiske-

Fiskesort eng e Sal- me1 og

log.fry- ting me- dyre-

smg ^J gmg tikk for

-

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei ... ³ 2 254 1113 337 l 803

-

Annen torsk .... 9 699 2 827 6 522 38 312

-

Sei ... 9175 3 057 5 205 629 156 128

Lyr ... 85 75

- - ^lO -

Lange ... 6168 1354 4 724 90

- -

Blålange ... 230 - 230

- - -

Brosme ... 2 545 155 l 820 570

- -

Hyse ... 615 564

l -

⁵⁰

-

Kveite ... ; ... 214 214

- ^- - -

Rødspette ... 7 7

- -

^-

-

Mareflyndre ...

- -

^-

- - -

Ål ...

- - - - - -

Uer ... 52 52

- - - -

Steinbit ... 3 3 -

- - -

Ska te og rokke . 52 52 -

-

^~

-

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ... 775 775

- - - -

Makrellstørje ...

- - - - - -

Annen fisk ... 79 79

- - - -

Hummer ... 6 6

-

^-

-

^-

Krabbe ... 5 5

- - -

^-

I alt ... ² 31 964 10 338 18 839 l 328 1331 128 Herav:

Nordmøre ... 8 614 3 603 ⁴ 3 664 1213 6 128 Sunnmøre og

Romsdal ... 23 350 6 735 ⁵15175 115 l 325

-

I alt 17/6 1967

l

33 748 111 219117 89813 356 11 094

l

181 (( 18/6 1966

l

32 853 112 256117 97011451 11176

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskcsalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 435 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 449 tonn saltfisk ::>: 773 tonn råfisk. ⁵ Herav 3980 tonn saltfisk,:>: 6846 tonn råfisk.

Summary.

The weather conditions were mainly good during the week ending ]une 22 nd.

Finnmark and Troms report of white fish landings amounting .to 3230 tons and 986 tons resjJectively.

The nwin jJart of the Finnmark quantity consisted of cod, haddock and saithe and nwst of the Troms quantity in Greenland halibut.

The Sunnmøre and R01nsdal district rejJorts of landings anwunting to 1298 tons of white fish, nwinly long line fish .from North Sea grounds. In

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 15. juni 1968. l

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l . l

_saltm heng-l her-_{. .}

l

^opp-_.

frysmg g mg metikk malmg tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Torsk • o o o o 1548 1203 345

Sei ... 1509 676 705 128

Lyr • • o • • • • 90 90

Lange ... 1170 1170

Brosme .... j 483 383 100

Hyse ^{• • • l • •} 62 62 Uer ...

Kveite ... 24 24

Rødspette .. 17 17

Skate

...

40 40

Pigghå

....

7 471 7471 Makrellstørje

Ål • • • • • l • •

Havål. ... 3 3

Hummer ... 11 11

Krabbe ....

Annen fisk .. 141 141

Ialt ... l²12569 9 738 l2 603

l

228

l

- l

«pr. 17/6-671 12 279 9475 l2 528

l

²⁷⁶

l --l

«pr. 18/6-661 10 528 8 390 12138

l -l

^{- l}

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 482 hl, 365 hl rogn.

tonn -

-.

addition 4 vessels arrived fr01n Western I celand' and Greenland grounds with 900 tons of saltfisk, 27 tons of frozen c od and N orway-haddock and 65 tons of frozen halibut.

Purse seiners took good catches in the. area Var- angerfjord-Kildin Bank and landed 318.900 hecto- litres of fat herring. In the North Sea pur se seine fisking took place in the Tampen-Shetland- area and 231.000 hectolitres were landed. All these catches were made into meal and oil.

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

•

O. O. AXELSENS FABRIKKER ⁴ /s

FLEKKEFJORD

469

' '

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makre!l i uken 16/6-22/6 og pr. 22/6 1969 . . Brukt til ·

I

uken

I

alt

---~--- ---~---

-~ersk, ising _ _ l _ ___!rysing _ _ l S It' l Herme-~ Dyre- og l ^{Mel og}

Ekspm t l Innenl. Konsum 'l Agn a mg

j

tikk fiskef6r 1 olje

Feitsildfiskernes Salgslag,

Harstadkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... . Småsild ... . Lodde ... . Øyepål ... . 'fobis ... .

I

alt ... l

F, eitsildfiskernes · Salgslag,

l

Trondheimskontoret.

Buholmsråsa-Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Øycpål ...

·Tobis ...

Hl Hl l Hl

394 893

¹

2 081 8501 22 11 518

= ^49712~1

394 91517 064 6471

l ~3 ^079!

36 760!

3 034: 56 500 l 641! 37 9101

4 480 18 192

- l

251

-

. 74,

5~1

I alt ...

1

45 9151 195 68Ii

Noregs Sildesalslag

l

827 389! 44 1021·

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... 194 588

Feitsild ... 853 l 7-171 18, Småsild ... 125: 6 4481

l

'~l

Øyepål ... :. 19 828 229 3251 Tobis ... l 683 3 453

I alt . ; : .. '; ... / · 217 07711 068 3321 45 2211

I alt:

_l

910 4681 44 1021 Nordsjøsild ... ^{231 348}

Feitsild ... 398 780 2 140 0671 921 Småsild ...

_l

7881 55 8761 ^{l 6911}

Vintersild ... - 275 450 468~1

Islandssild. , ... -

-

Fjordsild ... 204 3 282 Sild i alt

¹ • . . • . • . . ·J

»

>>

pr. 24 6-67 632 12013 385 1431

7 077 2861 92 7311 195 939 Lodde ... ·1 -14 971 2791 2~1

Øycpål ... 24 308 247 517

Tob~

... l 683 3 453

1 :Itp;. '24;6·:_·6·7· .. ·j 25-991/5 222z49l

4242 058, 2511 152

l l

Brisling, skjepper .. 56 270 197 4541 ^{l 840}

))

pr. 24/6-67

'

246 231 156 Makrell, tonn

^{3 ••••}

l 676 249 533' 5721

» pr. 17;6-67

l

38d 029 445

Hl Hl Hl

761 Il 363

1~1

7611 -1 115261

- -

300 l

l 8471

133gi ^{23 924}

1

~l ⁶²⁶ =l

1 867i 13 3541 24 85ol

2501 21 256' ^l l 118

640, - 383

23~1

^--

¹⁹⁰ -

-

-

3 2381 21 2561 l 6911 2501 21 256: l 418

¹

3 248, 13 3~1 35 6701 2 368 1

979, 77 150

^-

547~1 77~1

l 953 l 243 84 9691

26 403 90 6401

356 752 45 8141 37 424

=l =l =l

431 =l =l

=l ¹⁰⁵

l 569 4 4261 l 375 l 478 4 212 l 547

Hl

242 7 025

- 179

102

- =l

4 080 551 - -

-

Hl

282 4 330

4 6121

-

649, 20 332!

=l

17 040 -

25~1

4 6311 19 6351

l

4 0801 17 040

972 931

7 127' 27 257

'37 3~1 ^{21 879} -

-

49 5451

219 042 67 1071 111474,

=l =l

=l =l

l

192 3791

'30~1 ^{244 615}

l 162 2851 l 749 3461

Hl Hl

- 2 069 202 87 4 970 941

8717 040 143

-

82 779

-

16 473 188 16 052 l 304 16 888

-

-

l 4921 132 192

_l

48~, =l

739 543 125 21 224 49 4

6

3 453 4 8291 967 831

-1 ^{822 322}

- 2 085 800

'~l ^{29 675 16 266 86}

^-

188j2 954 149 349, 6 129 903

8714 970 941

6 133 241 384 - . 3 453 6 22015 215 778 44 507 4 197 356

:~l ^{176 239 717} 370 076 ^{995 130}

l

Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag.

²

Til ansjos.

³

Pr. ·15/6.

4

Herav 12 402 hl røket.

470

F. G. ^nr. 26, 27. juni 1968

OM TRANSPORT

Transport er et ledd i den totale

distribusjon. Når De skal velge den gunstigste transportmåte til et gitt distribusjons-

oppdrag, har De derfor rett

til

å forlange at Deres forespørsel blir behandlet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske.

Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare· fortelle Dem hva vår del' av transporten koster, vi kan også ·ved

hjelp av for- og etterfrakter fortelle Dem hva transporten av Deres varer koster helt frem til bestemmelsesstedet.

Ill ENGLAND

NEWCASTLE til og fra Bergen flere ganger for uken. Til og fra Stavanger og Haugesund ukentlig. Fryse- og kjølerom.

NEWCASTlE og FELIXSTOWE til og fra. steder nordenfor Bergen t.o.m. Trondheim 14-daglig direkte, og Newcastle via Bergen 2 g. i uken.

LONDON til og . fra vestnorske havner mellom Stavanger og Bergen 14-daglig.

WESTON POINT og SWANSEA, og andre vest- engelske, skotske og irske havner etter av- tale IS-daglig.

Alle rutene· tar last 'fra og til samtlige steder

nord for Bergen. .

MED BERGENSKE

F.

G. ·nr. 26, 27. juni 1968

Mal<rellfisl<et.

^l

1968 1967

Anvendelse i tiden

l

^{i alt i alt}

8-15/6 15/6 pr. 17/6

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 152 l 569 1478 Fersk eksport ... 133 572 445 Frysing, rund ... 146 1121 2 555 Frysing, filetert ... 34 273 283 Frysing, sløyd ... 355 3 032 l 369 Salting ... 133 1162 l 749 Hermetikk ... 35

l

285 346

Agn ... 5 1375 1547

Dyre- og fiskef6r ... 87 427 176

Røking ...

- - -

Mel og olje ...

-

² 238 999 334 584

Diverse ...

- -

^l

I alt

l

^{l 080}

^l

248 815 1344 533

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

Sendt ut i juni 1968:

Åt>sberetning vedkommende Norges fiskerier.

1966, nr. 2. Årsmelding 1966 fra Fiskeridirektortatets Hav- forskningsinstitutt.

Be~gen 1968.

1967, nr. 10. Selfangsten 1967.

Bergen 1968.

Mottat i juni.

St. jJrjJ. 139 (1967-68)

Om bevilgning til ekstraordinær låneordning for fartøyeiere som er kommet i vansker på gr. av feilslått vintersildfiske 1968.

Tilr. fra Fiskeridept. av 31. mai 1968, godkj. ved kgl. res.

samme dag.

St.

prp. nr.

145 (1967-68)

Avtale mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag om stØttetiltak for fiskerinæringen i tiden l. juni 1968 - 31. mai 1969 og forhØyelse av bevilgningen på statsbudsjettet for 1968, k<Lp. 1076, post 70, Tilskott til stØtte av torske- og sildefisket og til fiskeredskaper, agn m.m.

Innst. S. nr. 26 (1967-68)

Innstilling fra SjØfarts- og ,fiskerikomiteen om velfetdsvirk- somheten for sjØfolk i 1967 (St.meld. nr. 54).

Innst. S. nr. 223 (1967-68)

Innstilling fra sjØEarts- og fiskerikomiteen om bruken av Sel- fondets Midler (St.meld. nr. 65).

Innst. S. ·nr. 233 (1967-68)

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om veLferdsarbeidet

471

blant fiskere og om tilleggsbevilgning til sosiale tiltak for fiskere. (St. prp. nr. 117).

Innst. S. nr. 257. (1967-68).

Innstilling fra den forsterkede landbrukskomite om utbygging av en næringsmiddelteknisk skole på Tunga i Trondheim.

(St. prp. nr. 104).

Innst. nr. 248 (1967-68)

Tilråding frå kommunalkomiteen om: Verksemda til Distrik- tenes utbyggingsfond i 1966 2. Verksemda til Distriktenes ut- byggingsfond i 1967 og om visse administrative spørsmål.

(St.meld. nr. 15 og nr. 50) Kapittel IV, Fiskerinæringa.

Innst. S. nr. 276 (1967-68)

Tilrådning frå sjØfarts- og .fiskerinemnda om ekstraordinær låneordning for fartyeiga.rar som er komne i vanskar på grunn av det mislukka vintersildfisket 1968. (St. prp. nr. 139).

Innst. S. nr. 284 (1967-68)

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om avtale mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag om støttetiltak for fiskerinæringen og om tilleggsbevilgning under kap. 1076.

(St. prp. nr. 145).

Forhandlinger i Stortinget m·. 423-424-425. 1968. 4. mai.

Statens overtagelse av 7000 tonn tØrrfisk og om avsetnings- garanti for tørrfisk av torsk og sei prod. i 1968. (innst. S. nr.

147, jfr. St. prp. nr. 72 (Innstill. Ill) og tilleggsinns,tilling (innst, S. nr. 160).

Forhandlinger i Stortinget nr. 435. Sak nr. 3.

Spm. fra repr. Brommeland om støtte til utvidet forskning innen fiskehermetikkind.

Forhandlinger i Stortinget nr. 479. SjJØrretime -

sp.

6.

P. Næsheim til landbruksministeren om statsr. vil oppnevne slikt u tv. som foreslått av fiskeridirektØæn. til å utrede skade- virkn. av laksefisket utenfor kysten, slik at myndighetene kan vurd. dette. fisket på gr.lag av et u~mtvistelig vitenskapelig materiale?

Sak nr. 2.

Spm. fra repl'. Gabrielsen om kravet om å få sjØlaJcsfisket underlagt Filsker~derpar.tementell.

Innst. O. XIII (1967-68)

Tilrådning frå sjøfarts- og fiskerinemnda om lov om brigde i mellombels lov av 29. juni 1956 om eigedomsretten til fiske- og fangstfarkoster (Ot. prp. nr. 39).

Innst. O. nr. 48.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endr-

ing i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og lov av 25. juni 1937 om sild- og bri.slingfiskeriene. (Ot. prp. nr. 48).

Innst. O. nr. 49.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endr- ing i lov av 5. des. 1917 om registrering og merking av fiske- fartøyer m.v. (Ot. prp. nr. 49).

Besl. O. nr. 42.

(jfr. innst. O. nr. 48).

Besl. O, nr. 43.

Vedtak til lov om endring lov av 5. des. 1917 om reg. og merk. av fiskefartøyer m.v.

Besl. O. nr. 49.

(Jfr. innst. O. XIII.).

Islands produksjon og salg av klippfisk, saltfisk og tørrfisk hittil i år.

Det har vært forsøkt tilveiebragt en del opplysninger om situa- sjonen vedrøænde klippfisk, saltfisk og tørrfisk. i . Island på inneværende tidspunkt. I tabell I er gjengitt tallene fnr oppfis- ket kvantum av torskefisker i de tre første måneder av 1968, sammenliknet med samme periode i fjor, samt anvendelsen av fiskene i de to perioder. Som det fremgår av tallene var total- fang,<;ten ved utgangen av mars måned noe mindre i år enn i fj.or. Fm torsk var fangstene i år bare ca. 3/4 av fangstene i samme periode i fjor. Dette fo11hold har imidlertid endret seg Tabell l. Islandske fangster av torskifisker l. januar-31. mars 1967 og 1968 og fangstenes anvendelse ( Fiskifelag Islands kan ikke skaffe

tall for anvendelsen lengre enn til 31. mars 1968.) 1697 Torskefisk ..

herav torsk ..

hyse ..

sei . . . . . . . . Viktigste anvendelser:

Fryseriindustrien Saltet . . . . . . . . Hengt . . . . . . . . Landet i utlandet . . . .

87.829 62.477 9.824 6.349 32.733 21.449 20.243 11.410

1968 78.262 46.613 8.649 12.237 33.863 28.616 2.517 10.887

Div. brukte maskiner og deler for salg

472

Kjøttkværner m. kapasiteter opp til 5 tonn/time.

Niagara Filter Model 2524.

PIV-Variator for Myren Koker BIK 30, og for Myren Presse SP 400.

Div. ubrukte ventiler og KIK-kraner, spesifikasjon oversendes på anmodning.

A.s Thor Dahl, 1100 Sandefjord Telf. 782'1

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

Tabell

2.

Islands eksport av klippfisk, saltfisk og tønfisk i perioden januar-april 1967 og 1968.

januar-april1967 januar-april1968 Importland: Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.

(is l.) (is l.)

Klippfisk :

Storbritannia ...

20,1 332

Belgia . ...

30,0 482

Brasil

... 159,2 4.625 640,0 20.552

Panama ...

5,0 121

I alt

... 184,3 5.078 670,1 21.034

Saltfisk ubearbeidet:

Danmark

... 27,1 610 68,8 1.721

Norge

... 257,4 4.332

Belgia

... 24,1 369

Storbritannia ...

6,9 87 25,5 425

Hellas ...

213,2 3.348 400,2 8.603

Italia

... 612,6 12.052 1.696,8 42.491

Portugal ...

1.595,9 31.544 1.500,0 36.847

Spania

... 950,0 19.075 2.080,1 54.661

Vest-Tyskland ...

69,1 1.364 346,0 8.796

USA

... 5,0 115 3,2 40

Brasil

... 126,9 3.743

I alt

... 3.888,2 76.639 6.120,6 153.584

Saltfiskfileter:

Vest-Tyskland ...

298,5 6.334 7,7 223

USA

... 3,2 22 36,0 426

I alt

. . . . . . . . . . . . . . . 301,7 6.356 43,7 649

Tørrfisk m. m. :

Færøyene

... 0,5 99 1,3 277

Sverige

. . . . . . . . . . 0,1 22

Belgia

. . . . . . . . . 0,1

l

Storbritannia ...

1,3 47

l

Italia

. . . . . . . . . 91,9 4.386 135,6 7.300

Nigeria ...

1.493,2 52.046 126,6 5.389

Kamerun

. . . . . . . . . . . 65,5 2.777

Singapore

... 0,2 8

I alt

... 1.587,0 56.600 329,3 15.753

med det rike torskefisket som fant sted i april. Tallene for april er imidlertid ikke endelig utarbeidet ennå.

Når det gjelder anvendelsen, fremgålr det at det er saltet et betydelig større kvantum i år enn i fjor, ca. 28 tusen tonn mot ca. 21 tusen tonn. Derimot er det til tørrfiskeproduksjon bare gått ca. 2.500 tonn, mot over 20.000 tonn i fjor. Dette gjen- speiler de utsikter som gjØr seg gjeldende på eksportmarkedene.

For saltfisk og klippfisk opplyses det at man i Island ikke regner med noen større avsetningsvanskeligheter, ihvertfall ikke for den store fisk som hittil er fanget. Utsiktene for den mindre fisk som fanges senere på sommeren, er det vanskelig å få noen bestemte uttalelser om. Etter det Ambassaden får opplyst, skal det for tiden ikke være noen lagre av betydning av usolgt salt- fisk og klippfisk i Island.

Når det gjelder tØrrfisken, er utsiktene like deprimerende som før. Det opplyses at de islandske lagre av tØrrfisk nå utgjØr ca.

6.500 tonn. Det ventes at Staten vil yte et belØp på opptil 19 mill. kr. (ca. 2,4 mill. n. kr.) i rente- og lagerg.odtgjørelse til tØrrfisk,produsentene i inneværende år. Avsetningsmulighetene er

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

i alt vesentlig avhengig av utviklingen i Nigeria. Om det kvan- tum som hittil er hengt i år, opplyses at man. håper kvaliteten vil bli god nok til det italienske ma·rked.

I tabell 2 er gjengitt tallene for eksport av klippfisk, saltfisk og tørrfisk i de 4 første måneder av 1967 og 1968. Ved sammen- likninger av beløpskolonnene for de to år må iakttas at l norsk krone var lik ca. 6 isl. kr. i 1967, men ca. 8 isl. kr. i år.

Som det fremgåJ1:1 av tallene, er eksporten av klippfisk mer enn tre ganger større hittil i år enn i fjor. Saltfiskeksporten er nær fordoblet, mens tørrfiskeksporten bare utgjØr ca. 1/5 av fjor- åJrets eksport.

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i april 1968.

Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i april

1968

og i tiden januarjarpil

1968:

april januar/april

tonn sv.frs. tonn sv.frs.

Norge ... . Danmark ... . Vest-Tyskland .. . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia ... . Portugal ... . Island ... . Spania ... . Tunisia ... . Marokko ... . Senegal ... . Kenya ... . Ceylon ... . Etiopia ... . Singapore ... . Kanada ... . Australia ... . U.S.A . . . . Belg./Lux . . . .

78,9 510,0 49,1 11,9 24,5 86,1 1,0 2,4 2,5 0,3 0,3 0,9 4,3 0,01 0,01

194.617 1.681.998 158.010 60.052 63.977 466.016 3.332 4.780 10.222 1.676 4.260 4.711 27.692 3.148 1.150

Diverse Land: . . .

0,01 86

Total

1968 . . . 772,2 2.685. 727

Total

1967 . . . 432,5 1.488.417

364,8 878.646 1.690,6 5.317.804 167,4 536.608 56,8 275.347 99,8 265.954 222,3 1.263.515 4,9 25.566 14,4 36.090 5,2 20.203 1,0 5.621 1,4 16.530

1,2 5.846

7)4

38.080 0,05 16.115 0,03 14.589 0,01 2.327

0,01 L434

13,2 70.715 0,01 1.642

0,7 3.856

1,5 9.518

1<3 5.926 2.652,9 8.810.932 2.286, 7 8.359.577

Dessuten kom det fra Norge i april

1968 1.000

kg annen fisk og andre skalldyr til en verdi av sv. frs.

4.510,-.

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

473

Ingen fremgang i det grønlandske fisket i 196T i forhold til det foregående år.

Selv om grønlandske fiskere har fått flere nye båter med tilsvarende moderne utstyr, belØper den totale fangst seg til bare ca. 27 mill. kr. i 1967 eller omtænt det samme som i 1966, opplyser «Grøn- landsposten» (25. april).

Torskefisket hrur hatt en nedgang på 6 pro~S.ent. Det ble fisket 23.177 tonn i 1967 mot 24.566 tonn året før. Kveite- fisket gikk også sterkt tilbake, fra 2500 tonn til ca. 1700 tonn.

Fangsten av steinbit er steget med 9 prosent til ca. 2700 tonn og laks med 2 prosent til 1152 tonn.

Utbyttet av reker er steget med 5 pro- sent til 5.643 tonn trass i at fisket var meget dårlig i SydgrØnland siste sesong.

Rekene utgjØr 27 puosent av den samlede fortjeneste, mens torsken fremdeles er nr.

l med 41 prosent. Derimot er laksen ryk- ket ned på en 3. plass med 23 prosent.

1967 var et dårlig år for statens 4 line- båter, samlet fangst var 2.500 tonn mot 3.000 tonn året før.

Den fØrste av en serie hekktrålere er under bygging. En regner med at års- fangsten vil bli 4.000-5.000 tonn pr. trå- ler, og hvis det lykkes vil filetfab1ikkenes kapasitet bli bedre utnyttet. Den første tråler leveres i begynnelsen av 1969.

Dårlige vekstbetingelser for den grønlandske torsk.

«Grønlandsposten» (25. april) skriver blant annet:

På det ådige fiskerimØtet på Cluistian- borg ble det opplyst, at en nylig under- søkelse fra Godthåp viste minus-tempera- turer ned til 150 meters dybde. I Davis- stredet fører end-rete vindforhoLd til at oppblandingen av den kalde polarstrøm fra Østkysten n1.ed den vanne lil1minger- strØmmen ikke foregår i det samme for- hold som tidligere. I inneværende års første måneder konstaterte man de laveste havoverflatetemperaturer som noen gang ha·r vært målt.

Årgangen av torsk fra 1963

l

64 og 1965

og der tas fangster både ved Lofoten i Nord-Nomge såvel som ved Skodand, Fær- øyane og Grønland. Det kan fØre til be- grensninger, ·restriksjoner og fredning. Men et forslag om fredning må bli på inter- nasjonal basis, før det f.eks. vil bli aktu- elt å innføres ved Grønland.

Tilførslene av makrell

i

Skagen og Hirtshals rasjoneres fra 4. juni.

Dansk Fiskeritidende (8. juni) opplyser:

Prisene på makrell er falt betraktelig og man har i denne forbindelse vært ut- satt fOll' at stor, fin garnmakrell ikke har kostet mer enn 60 øre pr. kg på auksjo- nene i Skagen og Hirtshals. Store svenske

n~tkuttere med kjøletank har levert store laster av makrell.

Hirtshals og Skagen sildeutvalg har drØftet problemet, og utvalget vedtok der- fo,r å rasjonere landingene fra 4. juni. Av l. og 2. sorterings makrell skal det kun landes 500 kasser

a

40 kg pr. båt i uken.

Rasjoneringen er tenkt som en midler- tidig foranstaltning, den gjelder ikke for bunngarnsfisket.

Indisk-Japansk fiskeri- samarbeide.

Fisk,eriministeren i delstaten Maharash- trais regjering i Bombay uttalte til pressen for et par dager siden at regjeringen i lØpet av de kommende to måneder ventet en godkjennelse fra New Delhi på en vidt- gående samarbeidsavtale mellom et av de største japanske fiskeriforetagender, Nichi- ro Gyogyo Kaisha, og delstatregjeringens Fisheries Corporation. Det japanske sel- skap skal ha erklært seg rede til å gå med i et prosjekt med en kapital på 40 millionm' rupies. Det forutsettes en nØd- vendig import av trålere

1

fiskefartØy fra Japan for kyst- såvel som havfiske. Far- tØyene skal bemannes med japanske og indiske teknikere og fiskere, Prosjektet ventes å bli klart til fisket som tar til i september.

Dansk fiske i april måned.

kan være av praktisk betydning. Årgang Av den o.ffesielle danske fiskeriberetning 1967 var ikke gunstig og 1968 er ennå fremgår det at total utbyttet for april ikke riktig undersøkt. måned 1968 utgjorde ca. 108000 tonn, en Det ble foreslått en innførsel av minste- økning på ca. 22000 tonn sammenlignet mål for torsk på 42 cm. Dette må betrak- med april måned i fjor. Av fangstene ble tes som et tilbud til fiskerne og ikke som ca. 28000 tonn benyttet til konsum mot restriksjoner. For trålernes vedkommende ·_ ca. 34000 tonn i april 1967.

ville dette ikke bli mulig. :Maskevidden i Fangstene av flatfisk ble ca. 4500 tonn trål kunne imidlertid utvides. som tilsvarer aprilfangsten i 1967. RØd-

Der er nå laks over hele Nordatlanteren spetteutbyttet var knapt 4000 tonn, det

474

resteænde utgjorde 113 skrubbe og 213 sandflyndre. Fisket foregikk hoveds,akelig i Nordsjøen og Kattegat.

Det ble landet ca. 8500 tonn torsk, hvil- ket er uforandret i forhold til samme måned i fjor. Ca. 75 prosent av den sam- lete torskefangst ble fisket i Østersjøen og Nordsjøen. Fra førstnevnte farvann ble ca. 50 prosent tatt med trål, snurrevad og garn.

Utbyttet av konstunsild var ca. 10.000 tonn eller 4.000 tonn mindre enn i april 1967. 80 pmsent av fangsten ble tatt i Nordsjøen og landet fortrinsvis i Skagen og Hirtshals.

Av forsild ble det landet i alt ca. 19.000 tonn, hvilket tilsvarer samme måned i fjor.

Den totale fangst av forfisk, ca. 79.000 tonn, VaJl' ca. 50 prosent større en fangs- ten i tilsvarende måned i fjor. Foruten sild bestod fangsten av Øyepål og tobis samt mindre mengder hvitting. Fisket etter Øyepål og tobis foregikk hovedsakelig i Nordsjøen og innbrakte i alt ca. 50.000 tonn.

Det ble landet ca. 1.200 tonn konsum- makrell.

Laksefisket utgjorde ca. 82 tonn, noe under månedsfangsten i april forrige år.

Av krepsdyr ble det i alt landet ca.

560 tonn, som er 450 tonn mindre enn i april 1967. Tilbakegangen skyldes en hal- vering av utbyttet av dypvannsreker til ca. 500 tonn. De resterende 60 tonn var sjøkloeps og alminnelig hummer. 90 pro- sent av dypvannsrekene ble landet fra Nordsjøen, mens dypvannshummeren ho- vedsakelig ble fisket i Skagerak.

Gjenn.omsnjttsprisene på første hånd ble fØlgende, regnet i danske

øæ

pr. kg (aprilprisen i fjor i parentes):

Rødspette, levende 180 (256) øre, sløyet 154 (193) øre, torsk (rund) 85 (86) Øæ, sei 65 (76) øre, hyse 106 (160) Øre, lysing 243 (398) Øre, makrell 87 (49) øre, laks 2000 (2207) øre, ål 772 (749) øre, dypvanns- reke 353 (299) Ølle, konsumsild (dansk.) 68 (61) øre, utenlandsk 80 (73) Øre, f01·fisk 18 (22) øre.

Sverige får mange tilbud på salt- sild og spil-langeproduksjonen er i full gang.

Island er åpenbart i ferd med å miste sin monopolstilling som leverandør av salt- og kons.ervessild, skriver «Svensk Fiskhandeh nr. 5. Konkurransen fra frem- fOl·alt N o111ge og Færøyane vinner nytt ter- reng og i de senere år har til og med Sovjet blandet seg i leken.

Hvorvidt Sovjet kommer inn på det svenske marked også i år vet en foreløpig

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

ikke, men de nå fra svensk side avsluttede prisforhandlinger for konserv- og saltsild gir som resultat at både N0111ge og Fær- Øyane blir store leverandører til srven~tke

kjØpere - dersom elet ela blir noe sild.

Etter&pØrselen i Sverige på begge slags sild holder seg omtrent konstant, og for- håncl&bestilling,ene blir derfor av omtrent samme størrelse som ifjor. Visse prisju- steringer oppover har vært unngåelige, og elet gjelder også forhånclskjØp fra Is- land.

Den første last av svensk lange ble lan- det i midten av mai av Skarhamnsbåten

«Svanesuncl». Ytterligere tjue båter deltok i første tur. Deltakelsen har forøvrig gle- cleligvis Økt fra 17 båter i fjor.

Før de fØrste svanskfangete tilførsler an- kom hadde en tatt hjem en del partier norsk fersklange til spilning, og tilvi:rildng ble satt i gang både i Molløsund og Kla- clesholmen på et tidlig tidspunkt. Nå er spilningen og tØrkingen i full gang over hele linjen, og bonusbåtene kommer hjem på lØpende bånd med fersklange. For salt- lange finnes elet dessverre ikke markeds- interesse.

Den svenske StorsjØfiskarefMening har arbeidet iherdig, men fo11elØpig forgjeves, for å få et støttefartøy sendt ut med line- flåten slik trå1flåten i NordsjØen har elet.

Ønksemålet har muligheter for å vinne gehØr, dersom linefisket fortsatt ekspan- derer.

Omgående innsats nødvendig hvis dansk fisl<e skal bevares.

Det later til at krisen i dansk fiskeri tilspisser seg. «Gustent lyseslukkeri, mot- stand fra politisk hold og andre admi- nistrative besværligheter, vil formentlig være skyld i at den minsteprisordning som fiskerne hadde satt sin lit til ennå engang vil trekke i langdrag. Utviklin- gen har i den siste ukes tid tatt en så alvorlig vending at det neppe vil være noen overdrivelse å si at situasj anen for store deler av fiskerivervet er katastro- fal.» Det er «Dansk Fiskeritidende» som

innleder med dette i tidsskriftets utgave for 8. juni, og fortsetter således:

Bunnpriser på konsumfisk og kreditt- stansen på en rekke av de større steder er de mest iøynefallende trekk i krisen, som i dagene umiddelbart før pinse ut- løste en fellesaksjon fra de to fisker- organisasjon er. I en erklæring utsendt til pressen heter det:

Dansk Fiskeriforenings formam1, fiske- skipper Henry Sørensen, har fredag den 31. mai på Dansk Havfiskeriforenings og Dansk Fiskeriforenings vegne orientert F. G. nr; 26, 27, juni 1968

statsministeren om den ytterligere pris- messige forverring som i den senere tid har gjort seg gjeldende for ilandbrin- gelsen av konsumfisk.

I forbindelse med de oppbrukte kre- dittmuligheter på leveranser til fiskerne, er fiskerikrisen skjerpet i en slik grad at opplegging av kuttere og mannskaps- avvandring har skutt stor fart.

Beskjeftigelsen i fiskeindustrien og våre eksportinntekter er som følge herav brakt i den alvorligste fare.

Fiskerorganisasjonens forslag til lik- viditetsordning og til en av staten lik- viditetssikret minsteprisordning, fore- løpig for rødspette, synes å ha støtt på så store administrative og politiske van- sker at disse saker ikke, som ventet av fiskerne, kan føres frem til en hurtig løsning.

Selv om statsministeren har gitt tilsagn om i pinsen å underkaste forslaget om en minsteprisordning for rødspette en for- nyet gjennomgåelse og overveielse, ser organisasjonene med aller største pes- simisme på situasjonen og ser i øynene at deres bestrepelse for å tilveiebring-e rentabilitet i øyeblikket er strandet.

Det konsumfiske som fortsatt må dri- ves, vil derfor foregå med tap inntil der - om nødvendig gjennom statssubsidier som i andre fiskeproduserende land - er truffet de nødvendige foranstaltninger til sikring av rentabiliteten, slutter er- klæringen fra organisasjonene. -

En rundspørring til forskjellige steder bekrefter at situasjonen er alvorlig, men også at det især er på de større steder krise rammer hardt. I de indre farvann har smårødspettene de fleste steder holdt l krone på auksjonene. Og selv om det er et stykke igjen til den i minstepris- ordningen foreslåtte pris på kr. 1,30 pr.

kilo, så er det bedre enn for eksempel på noen av vestkystauksjonene hvor 4de sortering har nærmet seg industrifiskets priser, og hvor familieforsørgere for en tre ukers tur har fått en avregning som ligger på linje med den understøttelse en arbeidsløs får for en uke.

Det må være et inntrengende håp, at statsministerens overveielser fører til re- sultat som uten ytterligere forsinkelse kan føre fiskeriervervet til nærheten av det nivå som de øvrige danske næringsgrener befinner seg på.

Island forbereder sildesalting på feltene.

I en midlertidig lov som ble vedtatt 10.

mai el, å. er den islandske regjering gitt hjemmel til å oppta lån eller gi garanti

for inntil 15 mill. isl. kr. (ca. 1,9 mill. n.

kr.) for å bestride utgifter ved transport av sjØ:>altet sild til islandske havner fra feltene nordøst og øst av Island i inne- værende år. Transpmten skal administre- res av Sildarutvegsnefncl, som er hjemlet adgang til å leie inntil 5 transportskip for formålet og til å iverksette andre til- tak som måtte finnes nødvendig.

IfØlge loven skal Silclarutvegsnefncl in- nen 10. juni el. å. utarbeide et overslag over hvo'r meget transport i henhold til denne lov vil komme til å koste i inne- værende år. Disse beregnede kostnader skal Silclarutvegsnefncl trekke fra i eksport- prisen før oppgjØr til sildesalterne utbe- tales. Det beregnede belØp for silcletrans- pO'l;ten skal endelig betales med en halv- part på fiskebåtrederne og fiskerne og en halvpart på silclesalterne.

I forarbeidene til loven heter elet bl.a.:

Det er oppstått store vanskeligheter i forbindelse med sildesaltingen her i lan- det, særlig når det gjelder sommersilcl fra nord- og Østlandet, på grunn av minkende fangster på hjemmefeltene de siste år.

Siste sonuner ble elet bare: fisket en ube- tydelig mengde sild til salting på den van- lige sa1teticl. Den alt vesentlige del av saltingen foregikk i oktober og nmrember, etter at silden endelig var kommet opp- under land. Som bekjent er sildens kvali- tet dårligere utover hØsten, samtidig som temperaturen gjØr at salting må foregå innendørs, idet silden modnes sent og dår- lig hvis den ligger ute i kulden, og bør helst lagres i oppvannecle rom hvis den skal bli av tilsvarende kvalitet som som- mersaltet sild. Endel av de stØrste kjøpere vil ikke ha sild som er saltet i oktober eller senere, og alle foretrekker sommer- saltet sild i kontraktene.

I tidligere år har nordmen111ene fisket sild fØl--&t og fremst til industr1fonnål, men sis,t sommer ble elet lagt mer vekt på sildesaltingen enn fØr. På grunn av sterk etterspørsel etter sommerfisket sild i hØst og vinter, har nordmennene tilbudt endel større kjøpere sommerfisket s:ilcl, som de kaller Islandssild, og som de akter å tilberede ombord i fiskeskipene og i spesielle skip som skal ta imot sd.lclen på feltene og tilberede den ombord. Liknende konkurranse er også å vente fra annet hold.

Av disse årsaker er elet innlysende at hvis sildevanclringene kommende sommer foregå:r på samme eller Liknende måte som sist sommer, blir elet meget vanskelig for islendingene å oppnå tilfredsstillende for- hånclskontrakter for salg av saltsild (dvs.

saltet sild, kryddersild og sukkersaltet sild) med mindre de er i stand til å tilby

475

virkelig sjØsaltet sonunersild jevnsides med landsaltet sild i sine forhandlinger med de f01rskjellige kjøpere. Det er derfor nød- vendig for å forhindre et truende sammen- brudd for den islandske saltsildproduksjon at det blir satt i gang med sjØsalting av sommersild på feltene nordøst og Øst av Island.

Det antas at den mest praktiske måte å organisere sjØsaltingen på er a,t silden saltes ombord i fiskeskipene samtidig som di&Se fisker sild til industriformål. Spes i- elle tmnsport&kip vil så transportere tØn- ner og salt til fiskeskipene, og henteT si- den silden hos dem etter at den er hode- kappet, lagt i tØnner og saltet.

Det forullses videre at sildesalterne i land overtar denne silden ved kai etter at den er blitt udersØkt. Endelig oppgjØr fra sildesalterne til hvert enkelt skip vil være avhengig av hvordan silden var ved undersøkelsen.

Det er en forutsetning at rederne for de skip som salter sild ombord på for- hånd har inngått avtaler med sildesaltere om overtakelse av silden.

I forarbeidene 01ntales videre transpor- ten av sild til industriformål. Det heter at det er alminnelig ^en~ghet om at det forrige sommer neppe hadde vært mulig å fiske i fjerne farvann hvis man ikke hadde benyttet seg av de to store trans- portskipene MjS «Havørnen» og D jS

«Sildinn» (begge ca. 2.500 brt.). Erfarin- gene fra tran~porten siste år synes, å tyde på at tankskip på 3.000-3.500 tonn eller større vil være de mest Økonomiske i denne transpotL

Transportomkostningene ble forrige år betalt ved at sildefiskerne solgte silden til transportskipene fmt1 22 isl. øre pr. kg mindre enn de fikk ved leveting direkte til fabrikk. I tillegg hertil har Silda,r- verksmidja Rikisins betalt ytterligere 22 øre pr. kg for transporten, hvilket skal ha gitt tnunsportskipene dekning for drifts- omkostningene samt av 80 0/0 av de tillatte avsktiivninger.

Som tidligere nevnt synes det ikke å være noen bedre utvei til å bedre silde- næringens Økonomi i k01mnende sommer, hvis sildevandringene blir som forrige sonuner, enn å begynne å salte sild i fjerne farvann ombord i fiskeskipene sam- tidig som disse fisker sild til indus:trifur- mål. For at sildesaltingen skal kunne fore- gå i det omfang sont er nødvendig, er det nødvendig å Øke transporten av indu- strisild i forhold til forrige s;ommer, og det antas at transportflåten må økes med ett eller to skip på 3.000 tonn ellet• mer.

Det anbefales at n~gjeringen yter garanti for leie av slike skip, både til Sildarverks-

476

midju Rikisins og til de privateide fa- brikker som vil engasjere seg i slik trans- port, heter det i forarbeidene.

Den midlertidige lov vedrørende silde- transportene har vakt sterk kritikk, som særlig er kommet frem i opposisjonspres- sen. Som eksempel på denne kritikk kan siteres fØlgende leder i «Timinn» for 16.

mai, under tittelen «En urettferdig av- gift»:

<<Regjeringen har utstedt en midlertidig lov vedrØt1ende transport fra fjerntliggen- de farvann til salterier i land av halv- tilvirket sild for salting. IfØlge denne lov er Sildarutvegsnefnd bemyndiget til å leie 5 skip for slik transport og det antas at dette vil koste fra 15 til 2 mill. isl. kr.

Denne kostnad skal betales i fellesskap av f.iskeskipene, fiskerne og salterne.

Det ville kanskje ikke ha vært så stor mo<tstand mot dette hvis det ikke hadde vært for at regjeringen rett fØr Althinget ble opplØst i vår, fikk vedtatt at eksport- avgift på saltet sild ble Økt ganske vold- somt (fra 6 til lO 0/0). Etter denne Økning er eksportavgiften på saltet sild fra 160 til 210 kr. pr. tØnne, avhengig av kvalitet og fremstillingsmetode. Men samtidig som vi legger denne avgift på saltet sild, betaler nordmennene 240 kr. (ifØlge «Timinn») i subsidier pr. tØnne saltet sild derfra. Dette gir en forskjell mellom de islandske og norske sildesaltere på fra 400 til 500 kr.

pr. tØnne, og det er på toppen av dette denne nye transportavgift skal legges. Dette illustrerer hvor urettferdig økningen i eks- portavgiften for saltet sild er. Det minste som kunne vært gjort da transportavgif- ten ble vedtatt, var å nedsette eksportavg1f- ten til den tidligere sats, noe som i hvert fall ville ha vært en antydning til forsøk på å møte fiskebåtrederne, fiskerne og sildesalterne på halvveien.»

1967 ga ytterligere nedgang i svensk vestl<ystfiskes lønnsomhet.

«Svenska Viistkustfiskaren» (25. mai) offentliggjør resultater av driftsøkono- miske undersøkelser vedrørende fisket med

bunngarn og flytetrål i Nordsjøen i 1967 og 1966. Konklusjonen av undersøkelsen er at hyren på disse store moderne far- tøyer er gått ned med 30

Ofo,

mens det generelle prisnivå er steget med 10

Ofo.

Fiskernes realinntekt er i denne periode med andre ord gått ned med bortimot 40

Ofo.

Og i den forløpne del av 1968 har tendensen fortsatt vært nedadgående, og dermed ikke løfterik.

Oppgjør for 26 fartøyer viser at fang- sten økte fra 391,7 tonn i 1966 til 493,3 tonn i 1967. Gjennomsnittsprisen pr. kilo falt fra 61,3 til 42,9 sv. øre. Fangst- verdien falt fra kr. 240 123 til kr. 211 791 og mannslotten pr. uke fra kr. 558 til kr. 481. De to år tilbrakte disse fartøyer 169 og l 7 3 dager med Fl a den- og flyte- trålfiske. For hele året hadde de samme fartøyer fangstverdi av kr. 461 856 i 1966 og kr. 392 121 i 1967 og mannslott for året på henholdsvis kr. 26 272 og kr.

21 778.

Islands torsl<efisl<e ved utgangen av februar.

Ifølge oppgaver fra Fiskifelag Islands utgjorde de islandske fangster av torske- fisk i årets to første måneder tilsam- men 3 7 7 58 tonn, mot 34 7 39 tonn i 1967.

Herav utgjorde trålerfangstene 10 534 tonn i 1968 mot 8 805 tonn i 1967.

Fangstene er følger:

Filetert Saltet ..

Hengt . . . . Hermetikk . . . . Mel og olje ..

Innenlandsk bruk Iset . . . . . . . .

de to år anvendt som 16 967 tonn (14 605 tonn) 9 628 » ( 6 886 » )

2 004 ^» ( 4 450 » ) 30 »

282 » 234 » )

l 196 » l 276 » ) 7 651 » 7 288 » )

Islands torsl<efiskerier pr.

31. mars.

IfØlge underretn~ng fra Fiskifjelag Is- lands utgjorde utbyttet av de islandske torskefiskerier ved utgangen av mars i år i alt 78.262 tonn (rund vekt) sammenlik- net med 87.829 tonn i 1967. Partiet har fØlgende anvendelse: Iset for eksport 10.887 (ifjor 11.410) tonn, frysing 33.866 (32.733) tonn, hengt 2.517 (20.243) tonn, saltet 28.616 (21.449) tonn, hennetikk 30 (O) tonn, mel og olje 678 (412) tonn samt til innenlandsbruk 1668 (1582) tonn.

Japan hadde 7,7 mil. tonn i 1967.

Midlertidige tall for Japans fiskefangst i 1967 åpenbarer at en ny rekord er blitt nådd. Den er på 7, 7 mill. tonn og åtte prosent større enn den tidligere fangst- rekord på 7, l mill. tonn.

Vesentlige faktorer som brakte den nye rekord var store fangster av «Alaska pollock» og uer i Beringshavet.

Grundtvannskultur steg fra 410 000 til 450 000 tonn.

F. G. nr. 26, 27. juni 1968

RAPPORT OM TOKT MED FjF <<JOHAN HJORT» TIL VEST-GRØNLAND I APRIL-MAI 1968

Av

ERLING BRATBERG OG PER ØYNES

65

64

63

62

61

60

. 55 50 45

Fig. l. F

fF

«Johan Hjort», Vest-Grønland, april-mai 1968.

Kurser og stasjoner.

O : hydrografiske stasjoner,

111 :

linjestasjoner,

Å : trålstasjoner.

Toktet startet fra Bergen den 16. april, og under- søkelsene tok til vest av Nunarsuit den 23. april.

Den 14. mai ble undersøkelsene avsluttet, og F/F

«Johan Hjort» var tilbake i Bergen den 23. mai.

Fig. l viser kursene og stasjonsnettet fra toktet.

Formålet med toktet var å kartlegge de hydro- grafiske forhold på bankene utenfor vest Grønland, undersøke utbredelsen av torskeforekomster ved hjelp av ekkolodd, line og trål og å samle inn materiale til biologiske undersøkelser av torskebe- standen. Videre skulle en undersøke fordelingen av torskeegg og plankton i området, og en skulle også gjøre seleksjonsforsøk med forskjellige krokstørrel- ser, (nr. 2, nr. 4 og nr. 6), på bunnline for torsk.

F/F «Johan Hjort» ble ført av A. Lunde. E.

Bratberg var toktleder i tiden 16. april til 29. april og i tiden Il. mai til 23. mai. P. Øynes var tokt- leder i tiden 29. april til 11. mai. Den vitenskapelige og tekniske stab besto ellers av B. Amundsen, B.

Brynildsen, O. Chruickshanch og E. Molvær. O.

Bostrøm deltok på toktet for å foreta opploddinger av bankene.

F. G. nr. 26, 27. juni 1965

HYDROGRAF!

Det hydrografiske programmet var det samme som tidligere år. Isforholdene førte imidlertid til at en måtte sløyfe snittet i sydkanten av Holstens- borgdypet og den ytterste stasjonen i snittet fra Sukkertoppen mot vest. Isforholdene var likevel bedre enn forrige år da en den gang også måtte sløyfe sistnevnte snitt. I alt ble det tatt 34 hydro- grafiske stasjoner og dessuten 14 bathystasjoner i tilknytning til fiskeforsøkene. De hydrografiske snitt var som følger:

l. N 60°50', W 48°57' N 60°08', W 51 °15' 2. N 62°00', W 50°00' N 61 °35', W 51°4 7' 3. N 63°03', W 51 °22' N 62°12', W 55°32' 4. N 64°00', W 52°30' N 63°24', W 57°25' 5. N 65°00', W 53°00' N 65°00', W 56°28' Som vanlig på denne tiden av året var det frem- herskende trekk i temperaturfordelingen et sprang- skikt mellom det kolde artiske vann og det varmere atlanterhavsvann. Dette skiktet varierte i tykkelse og lå dypest inne ved egga. Sprangskiktet lå tildels meget dypere i år enn i 1967, og en fikk det inn- trykk at innstrømmingen av arktisk vann var ster- kere enn til samme tid i 1967. Sammenlikner en temperaturen i overflatelaget i år med temperaturen i overflatelaget foregående år, finner en lavere temperaturer i 1968 enn i 1967, men uten å kunne kalle dem unormalt lave. I den sydligste delen av det undersøkte området fant en negative tempera- turer inntil 60 nautiske mil fra land og så dypt som 150 m ved egga. I den nordligste delen av området var temperaturen negativ i snittenes hele bredde.

På Fyllas bank var temperaturen negativ ned til 140 m, og på den ytterste stasjonen i snittet over denne banken var temperaturen i 90 m --;- 1,0° C.

Den laveste temperaturen, --;- 1,8° C, fant en i 50 m på den ytterste stasjonen i snittet over Sukker- topp banken. På denne stasjonen var temperaturen negativ ned til l 00 m på yttersiden og ned til 130 m på innsiden.

ANDRE UNDERSØKELSER

Det ble under toktet gjort 9 fiskeforsøk med lipe og l O forsøk med bunntrål. Fiskeforsøkene ble foretatt på følgende steder:

l. Lille Hellefisk bank - 2 linestasjoner

477

2. Fylla bank - 2 linestasjoner, 5 trålstasjoner 3. Danas bank - 2 linestasjoner, 5 trålstasjoner 4. Frederikshåbs bank - 2 linestasjoner

5. Fiskenæs bank - l linestasjon

Det ble på linestasjonene brukt 21 stamper line med forskjellige krokstørrelser for seleksjonsforsøk, tilsammen 3 150 kroker på hver linestasjon. For- søkene med line ga dårlig resultat. På de 9 stasjo- nene ble det tilsammen fisket 359 stk. torsk. Torsken var meget småfallen. Resultatene av fisket med bunntrål gav tilsammen l 139 stk. torsk. Bare på to av trålstasjonene fikk en bra fangst, nemlig på Fiskenæs bank og Danas bank. Torsken i trålfangs- tene var også småfallen, og gjennomsnittslengden for fisken på de to ovennevnte stasjonene var hen- holdsvis 61,7 og 56,6 cm. En aldersanalyse av fangs- ten fra Danas bank viste at det er 1963 årgangen

478

av torsk som dominerer sterkt, og den utgjorde 54 °/o av antallet av hele fangsten. En fant på toktet bare utgytt torsk.

Det ble tatt håvtrekk med Judayhåv på alle hy- drografiske- og fiskestasjoner, men det ble funnet bare få torskeegg i prøvene.

Det ble i likhet med toktet til Vest-Grønland i 1967 tatt mageinnholdsprøver fra fisken. Det mest forekommende mageinnhold var store mengder lodde.

Som de to foregående år ble det holdt kontinuer- lig utkikk etter hval på toktet. Det ble i år sett

meget mindre hval enn de foregående år. Tilsam- men ble det på overseilingen og ved Vest-Grønland observert 4 vågehval,

l

bottlenose, 25 grindhval, 40 uidentifiserte springere og 2 niser.

F. G. nr. 26, 27. juni 1968