• No results found

Utgitt av fiskeridirektøren

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Utgitt av fiskeridirektøren "

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Utgitt av fiskeridirektøren

Fiskets Gang, Fisker id i rektoratet, Råd stu plass 1 O, Bergen. Telefon: 30 300. T elegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag.

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro- konto 15152/82 og 31938/84 eller direkte ::i Fiskeridirektoratets] !kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utland kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan

fåes ved henvendelse til Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgi(som kilde.

INNHOLD l DETTE NR:

8

Fiskerioversikt for uken som endte 18

/2

1961 . . . . side 161 23. FEBRUAR Verdi av utførsel desember 1960 og 1959 . . . . }) 164 Rapport

nr. 4

om skreifiske . . . . {{ 165 1961 Utlandet . . . . {{ 166 47. ÅRGANG

lover og bestemmelser gitt i medhold av lov ... . (( 168 Utførselen av fiskeprod. november 1959 og 1960 .... . (( 169 Fiskeflåten 1960 . . . . ((

171

Mengde og verdi utbyttet des. 1960 og jan.-des.1959 og 1960

Norges utførsel av sjøprod., uken som endte 28 / 1 1961

((

((

177

178

u

Værforholdene i uken som endte 18. februar var dårlige langs hele kysten fra Haugesund til Vardø. Skreifisket og den øvrige fiskefangst i Nord-Norge ga mindre utbytte enn ventet og mindre fangst enn i tilsvarende uke i fjor.

Det samlete skreiparti er fremdeles større enn det var i fjor på samme tid, men Lofotpartiet er litt mindre. På Vestlandet ver det svært liten anledning til fiske. Sørpå ved Egersund og i Skagerakdistriktet var forholdene noe bed re. Feit- og småsildfisket ga en del fangster i Nord- Norge mesteparten i Troms. Storsildfisket som begynte natt til 15. februar på Griphølen på Nordmøre har gjort lite av seg. Været har vært umulig, og noe sild på andre felt enn de i området Grip-Skalmen på Nordmøre har ikke vært påvist. Nordsjøtrålerne gjorde det til dels bra i uken med fangster av sild og øyepål.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnmarh: Det var dårlige værforhold og det ble uken fisket 801,5 tonn fisk og reker 1not 1032 tonn uken før. Av torsk ble elet tatt 689 tonn og det har siden nyttår vært fisket 6963 tonn n1ot 4862

1

tonn i fjor. Det er hengt l 068, saltet 2530 og iset etc. 3365 tonn (derav filetert 1663 tonn). Utenmn torsk hadde Finn1nark i uken 65,9 tonn hyse, 4,2 tonn sei, 9,8 tonn brosn1e, 1,2 tonn kveite, 0,5 tonn flyndre,

~,6

tonn steinbit, 17,6 tonn uer, 0,3 tonn blåkveite og 10,2 tonn reker.

Troms: Her ga skreifisket ukefangst på 387 tonn.

Det ble tatt til dels bra fangster både på line og garn, 1nen sjøværsdagenes antall var sterkt beskåret på grunn av været. Fylket har nå i alt 2546 tonn skrei n1ot 2638 tonn i fjor. Det er hengt 272, saltet 1794 og iset etc. 480 tonn. Utenon1 skrei ble det i fylket ilandbrakt 30<1 tonn annen fisk og reker 1not 518 tonn uken før. Derav nevnes 145,3 tonn annen torsk,

6,~

tonn sei, 23,7 tonn bros1ne, 61 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 20,4 tonn uer, 1,3 tonn steinbit, litt flyndre san1t 45, l tonn reker.

Vestenllen-Yttersiden: Her var skreifisket rela- tivt bra n1ed ukefangst på 1025 tonn (i fjor sa1n1ne uke 969), n1en også her var været atskillig heln- mende. I alt er det fisket 4709 tonn skrei n1ot 3488

161

(2)

Nr. 8, 23. februar 1961

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 18. febr. 1961 Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising og l !Fiskemel

Salting i TT ~

.

Herme- og

frysing ~ ~ tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

16 963 3 365 2 530 1068 - -

Lodde torsk .. -

-

- -

- -

Annen torsk

- - -

- -

-

Hyse

...

1691 1407 21 282 - -

Sei

...

173 66 3 l 104 - -

Brosme

....

107

- -l

107 -

-

Kveite ... 24 24

-l

- -·-

-

Blåkveite

..

8 8

-

l - -

-

Flyndre

....

13 13

-

- -

-

Uer ... 184 184

--

- - l

-

Steinbit

....

13 13 -

-

i - -

Reker ... 78 78 -

-l -

-

~---

----,-

- -

I alt 1 9 254 5 1582 2 535] 1561 -

« pr.20/2-60 ~-T---~----~--~--~--~--

l

6 284

l

3 399

l

1 885J 9951 5

l -

« pr.21/2-59j 4 319

l

2 256

l

1123

l

9291 11

l -

1Lever 6 165 hl, tran 2754 hl, rogn 1 036 hl, hvorav 545 hl saltet fersk 491 hl. 2 Herav 2 416 tonn filet.

tonn i fjor, og det er hengt 815, saltet 2777 og iset etc. 1117 tonn.

Lofotfisket: Det var dårlig vær n1ed sørvestkuling og sterk strøn1. Det var en fullstendig landliggedag og ellers mest landligge hele uken for juksa. Det var bra fangster for Værøy og Røst, Vest- og J\!lidt- Lofoten og Skrova, og best for line. Ukefangsten ble 2105 tonn 1not 2234 tonn sa1n1ne uke i fjor, 1nens det i alt er fisket 4946 tonn mot 4997 tonn i fjor. Det er hengt 1130, saltet 2150, iset etc. 1666 tonn, prod. 2372 hl damptran, tungsaltet 203, suk- kers. 874, brukt fersk 2442 hl rogn (derav til her- tnetikk 599). Det deltok 1976 båter med 6482 1nann i tisket 1not 2186 båter og 7324 mann i fjor. Fisken veier 4,4 til 4,9 kg pr. stk. En får l hl lever av 770 til 870 kg fisk, og tranprosenten i leveren er 52.

Helgeland: Her ble det i uken for lVlyken-Val- vær fisket lO og for Vega 30 tonn, hvonned san1let fangst utgjør 174 tonn 1not 224 tonn i fjor.

1\1Ø?"e og Romsdal hadde i uken 200 tonn skrei og har i alt 527 tonn mot 333 tonn i fjor. Her er det saltet 33 tonn, mens resten er brukt fersk.

Det samlete slzreiutbytte utgjør 19 865 tonn mot 16 542 tonn i fjor og 13 816 tonn i 1959 samtidig.

Det er

i

år hengt 3367 tonn_, saltet 9310, iset etc.

7188 tonn, produsert 9397 hl datnptran, saltet av rogn 2191 hl (derav sukkers. 1094), iset etc. 6770 162

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 18. febr. 1961 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de Ising og Sal- Henging Her-

frysing ting metikk

tonn tonn l tonn tonn tonn

l l

Skrei

...

22 546 480 l 794 272 -

Annen torsk l 394 827 428 139 -

Sei

...

66 20

-

46 -

Brosme

....

244 - - 244 -

Hyse

...

713 611

-

102 -

Kveite

....

15 15 -

-

-

Blåkveite

..

-

-

- - -

Flyndre .... 4 4 -

-

-

Uer ... 149 149

-

- -

Steinbit .. , . 7 7 -

-

-

Størje

....

- - - - -

Pigghå

....

- - -

- -

Annen

....

5

l

5 -

-

l

-

Reker ... 162 99

- -

63

I alt

Is

305 / 2 2171 2 222 803 63

« pr. 20/2-60 14 538

l

l 785 1980 721 52

1416 1980 1448 44

« pr. 21/2-5914 888

l

~---~---~----~--- 1 Herav 1 842 tonn filet.

2Tran 1116 hl,lever 162 hl, rogn 123 8 hl, hvorav saltet 149hl, fersk l 089 hl.

hl n1ot i fjor henholdsvis: 3059 - 8364 - 5119 7627 - 2004 (666) - 6226.

Levendefisk: Fra levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondhei1n 13 tonn lev. torsk, til Bergen 5 tonn, 1nens en båt ble anlagt for Øst- landet n1ed 13 tonn for uken til 25. februar. Ber- gen tnottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn lev. torsk og fra Hordaland 8 tonn lev. torsk, 28 tonn s1nåsei og 0,5 tonn flyndre.

1\IIØre og Romsdal: Kristiansund N ble i uken tilfØrt 134 tonn ferskfisk, hvorav 12,5 tonn torsk, l O 2, 3 tonn sei (del vis fra Halten bank), l tonn l yr, 3 tonn lange og brosme, 7,3 ton uer, 7,1 tonn hå og litt annen fisle SunntnØre og Romsdal 1nelder mn tnnulige værforhold og mn fangst 1i uken uten- on1 skrei på bare 50 tonn, hvorav 21,3 tonn sei, 7,2 tonn hyse, 17,5 tonn hå og 3,6 tonn annen fisk.

Sogn og Fjonlane: Det var dårlig vær og liten anledning til utseiling. Ukefangsten ble 7 3 tonn, hvorav 14,4 tonn torsk, 2,3 tonn sei, 0,8 tonn hyse, 55,7 tonn pigghå.

H onlaland: Ukefangsten inkl. førmntalte levende

fisk ble 50,5 tonn. Av sløyd fisk kan nevnes 3 tonn

sei, 2,5 tonn lyr, 3,5 tonn torsk, 2 tonn lange og

(3)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 11. februar 1961.1

l

Anvendt til

Fiskesort Mengde

l

ogfry-Ising

l

Sal-

l Hen-~ Her-~Fhkomol

ting . r.ne og

sing gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ... 3073 297 lO

-

-

-

Annen: torsk .... 909 596 39 4 270

-

Sei ...•. 3 162 1130 1483 149 400

-

Lyr

...

67 67

- - - -

Lange

...

230 6 224 -

- -

Blålange

...

3 - 3

- - -

Brosr.ne ... 300 4 155 141

- -

Hyse ... 171 156 15

- - -

Kveite

...

5 5

- - - -

Rødspette ... 2 2

- - - -

Mareflyndre ... l l

- - - -

Ål ... -

- - - - -

Uer

...

14 13 l

- - -

Steinbit ... -

-

-

-

-

-

Skate og rokko 58 58 -

-

-

-

Håbrann ... - -

- - - -

Pigghå ... 688 688

- - - -

Makrellstørje ..

-

- -

- - -

Annen fisk

....

213 213 -

- - -

Hur.nr.ner ...

-

-

- - - -

Reker

...

lO lO

- - - -

Krabbe ... -

-

-

-

-

-

- - - -- -

- -

2 I alt 6140 3 246 1930 294 670

-

Herav:

N ordr.nøre ... 1400 686 420 294 -

-

Sunnr.nøre og

Romsdal ... 4 740 2 560 1510

-

670 -

I alt 13/2 19601 4 575 12 847 11 202

l

136

l

390

l -

« « 14/2 19591 3 480 jl 890 f 908

l

287

l

395

l -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnr.nøre og Ror.ns- dal Fiskesalslag,Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størje- or.nsetningen. Or.nfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er or.nregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten r.ned 72°/0 2 Lever 350 hl. 3 Rogn 208 hl, hvorav saltet 2 hl, fersk 206 hl, tran 138 hl.

brostne, l tonn hå samt litt hyse og diverse og l tonn reker.

Rogaland: Det ble ilandbrakt 52 tonn fisk, hvorav 14 tonn levende, 30 tonn sløyd og 8 tonn fisk til for.

Skagerakkysten: En hadde fisketilgang på 70 tonn i uken.

Ostofjonlen: Fjord:Eisk hadde i uken 5,5 tonn fisk.

Håbrann: Ukefangsten ble 13 tonn.

Nr. 8, 23. februar. 1961 Fisk brakt i land Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 11. februar 1961.1

Av dette til Fiskesorter I alt

Ilt' l

heng-~herr.nel

opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk r.naling

l

tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 86 86 -

- - -

Sei ... 34 34 -

- - -

Lange.

....

65

-

65

-

-

-

Brosr.ne

....

333 - 333

- - -

Hyse

...

13 13

- - - -

Kveite

.... -

-

- - -

-

Rødspette

.. - - -

-

-

-

Skate ... 5 5

- -

-

-

Pigghå

....

3 541 3 541 -

- -

-

Makrell-

størje ... -

- -

--

- -

Hur.nr.ner

.. - - - - - --

Reker ...

- - -

-

- --

Krabbe ...

-

l

-

=l - - --

Annen fisk 3 3 -

- --

I alt 4 080 3 682 398

l

« pr 13/2-601 3 362 2 901 461

l

----~--~--~--~----~--~---

« « 14/2-591 2 232 2 034 178

l

20

l Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Skalldyr: Av sjøkreps hadde Oslofjorden 0,5 tonn, samt av reker 4,5 tonn kokte og 3,5 tonn rå.

Herav hadde SkagerakkySJten 55 tonn kokte og 15 tonn rå, Rogaland 25 tonn kokte og 4 tonn pro- duksjonsreker, Hordaland l tonn, Troms 45, l tonn og Finnmark 10,2 tonn. Skagerakkysten hadde også

l tonn hummer.

Sild og brisling.

Loddefisket: Da lodden hører til laksefamilien skulle den egentlig vært mntalt under «Fisk m. v.

utenom sild og brisling>>, men da både redskapene og flåten er de og den samme son1 benyttes til silde- fiske, og anvendelsen dessuten utelukkende er til tnel og olje finner en det tnestnaturligårefererelod- de:Eisket sammen med sildefisket. Det har i en tid vært drevet loddeundersøkelser utfor Finnmark og i midten av uken var de første suitner under land i nærheten av Nordkapp. Fredag og lørdag ble det i Honningsvågmnrådet fisket 9685 hl. I fjor begynte fisket like tidlig. Det ble i tilsvarende uke i fjor fiisket 25 130 hl utfor Vadsø.

Feitsild- og småsildfisket: Nord-Norge hadde ukefangst på 31 190 hl mot 24 900 hl uken før.

Det ble i Finnmark fisket 10 000 hl i Varanger.

163

(4)

Nr. 8, 23. februar 1961

Tron1.s hadde 19 540hl, hvoravforKvenangen 1770, Lyngen 700, Ulsfjord 2940, Ersfjord 600, Ra1nfjord 4900, Balsfjord 150, J\!Ialangen 150, Dyrøysunclet 350, Anclørja 200, Gratangen 5600, Astafjorcl 1830, Bergs våg 350 hl. N orcllancl hadde på Helgeland 1100 hl.

Storsildfisket: Det ventede storsildinns1ig på bred front langs JVIørekysten har ikke funnet sted. Deri- mot har et antall stimer søl(!t inn i N ordmørsfar- vann, først på Griphølen, dernest til feltet utfor Skalmen fyr på Smøla. Det var natten ·til 15. fe- bruar, at drivere oppdaget

s~ilcleforekmnster

på Griphølen. Denne natt samt torsdag ble elet tatt noen driv- og snurpefangster på tilsmnmen 12 065 hl, hvoretter været saute stopper for fisket inntil lørdag formiddag, da garnbåter og snurpere før helgefredningens inntreden ytteTligeTe fikk ca.

9000 hl.

Trålfisket utfor sørvestkysten: VærfoTholclene vaT liut beclTe i dette avsnitt. Til Egersund kom det inn en rekke kombineTte reke- og fabrikkvaTefang- ster. Disse siste besto i 2736 hl øyepål og 379 hl sild.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter,

hval~

fangstprodukter og produkter av selfangst.

1960 1960 1959 des.

J

an.-des.

J

an.-des.

Fisk og fiskeprodukter

Fersk, frossen, tørket, saltet eller 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr .. 51 642 628 379 603 448 Rå sildolje ... 6 199 666 Tran ... 3 199 29 896 34 098 Raffmert og annerlede!l bearbeidd

sjødyrolje. . ... l 166 6 697 6 271 Hermetikk og halvkonserver av

fisk, krepsdyr og bløtdyr ... 14 189 164 065 177 759 Sildemel ... 6 951 77 397 88489 Annet mel av fisk, krepsdyr og

bløtdyr ... l 146 10 772 19 199 Tangmel ... 293 3 622 3 306 Andre fiskeprodukter ... 648 8 336 13 050 I alt 79 240 929 363 946 286 Hvalfangstprodukter

Hval- og kobbekjøtt ... 42 l 268 l 802 Rå hvalolje ... 230 93 485 131 421 Rå sperm- og bottlenoseolje .... 466 11 901 14 890

Degras ... 23 27

Herdet fett 9 630 76 042 99 247

Kjøttmel ... : ·. : : : ·. : : : : : : : : : : : : 776 2 762 4 568 Andre hvalfangstprodukter ... 553 7 310 8 580 I alt 11 697 192 791 260 535 Selfangstprodukter

Rå selolje ... 53 5 255 4434 Rå og tilberedte pelsskinn av sel,

kobbe, klappmyss, isbjørn ... l 202 16 387 26 853 Andre selfangstprodukter ... 12 163 150 I alt l 267 21 805 31437

164

Til Haugesund innkmn en rekke partrålere og en enkelt båt 1ned enbåtsflytetrål n1.ed 96,5 tonn nord- sjøsild til eksport, og 31, l tonn til frysing. Dess- uten ble det til fabrikk tilfØTt 932 hl Øyepål.

Summary.

Stonny weather hamjJered normal ojJenltions during the week ending February 18th.

Sa far 19 865 tons of spawning cod have been landed compared with 16 542 tons last year and 13 816 tons in 1959 at the same time. Of the lanclings 3367 tons have been sold for drying) 9310 tons foT cuTing) 7188 tons for fresh p·urjJoses. A cod liveT oil quantity of 9397 hectolitTes has been pro- ducecl. Of roes 2191 hectolitres have been sold for curing and 6770 hectolitres for fresh purposes.

Last week's catch of spawning cod was 4446 tons og which 2105 tons were lande el in the Lofoten distTict. The total Lofoten landings amount to 4946 tons co1njHtred with 4997 tons last year.

In addition to cod Finnmark had landings of 112 tons and TToms of 304 tons of white fish of

otheT kinds and of pnrwn.

The fishing off l\llØTe og Romsdal and Sogn og Fjonlane was small.

The ·winter hen·ing fishing made a beginning the night to Febnwry the 15th) when same shoals were found in the vicinity of the Grip Lighthouse.

The weather has been very bad and no heTTing has been taken or found south of the mentioned fielcl.

Sa far about 21 000 hectolit?·es have been landed.

Eksport av alle sorter

SILD - FISK

Kt'ølelagere

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

(5)

Rapport nr. 4 om skreifisket pr. 18/2 1961.

Kg fisk pr. Anvendelse

Uke- An- Total-

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng-

Distrikt pro- fiske- ing Salting

fisk Hl lever mann

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn

l

l

l

Finnmark

vinterfiske

....

' 689 -

-

- 390 1597 6 963 l 068 2 530

Troms ... '". 387 350/500 700/1050 47/55 203 923 2 546 272 l 794 Lofotens opps.d . 2105 440/490 770/870 52 41976 6 482 4946 1130 2150 Lofoten forøvrig

1

l 025 400/550 650/1000 50/60 354 2 040 4 709 815 2 777 Vesterålen

....

(

Helgeland, Salten - 40 280/500

-

52 33 155 174 82 26

Nord-Trøndelag .. - - - -

-

-

Sør-Trøndelag

..

- - -

- -

- - - -

Møre og Romsdal 200 400

l

1000 50/55 338 812 527 - 33

Tils. 4446

l - l -l -l

3 294 112 oo9 19 865

l

3 367

l

9 310

l

Sammenlikning med tidligere år.

År :Finnmark

Troms Lofotens Vinterf., Vårf. opps.d.

1961 ti]18

f

2 6 963

l

-

l 2 5461

4 946

l

1960 - 20/2 4862

-

:2 638 4997

1959 - 21/2 3 332 - 3 770 3 156 1958 - 15/2 3 256

-

2 833 2 487

1957 - 16/2 4440 - 3 335 3 660 1956 - 18

/2

11215

-

5 920 4263

1955 - 19

/2

7 465 - 3 818 3 980 1954 - 20/2 3 903 - 3 140 4 608 1953 . 21/2 5 468

!

- 24491 4104

1952 - 16/2 7 347 - 3 019 3 882 1961

... 1990 l

-

l 5751

l 062 1960

....

1373

-

592 1135

l

l

Anvendelse biprodukter Ar

1961 - :1,8/21 1960 - 20/2 1959 - 21/2 1958 -15/2 1957 - 16

/2

1956 - 18

/1

1955 • 19/2 1954 - 20/2 1953 - 21/2 1952 - 16/2 1961 1960

~:2 :;l~::cl

s

~ .... (l) (l) ~ ~ ro ro :> ~ ro Q-b ~ro-b

9 3971 123 7 ti27 999 6147 128 5 264 137 6 712 4 13 363 2 8 370 2 7 978 63 7 3731 79 9 698 97

:a

~..el 0.0

~0.0

.s

~

0.0~ tl.Oo_o 0.0~

0·.-< o~ ~o

p::;;:!: p::; .... (1);..>

ro .~ (!1

rn

2191

6 770,11301

2 004 6 226 1197 1562 4 428 l 5441 2172 3 124 9821 2 972 4170 l 0511 2 552 7 877 l 2361 2438 5 847 l 435i 2 293 4 605 l 015:

2 0451 5 899 7701 l 747 5 745 851

242' 2721

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen 4 709 3 488 3 136 3 320 3 906 6 087 2 869 2 416 2 617 3 264 994 776

l

... gr~ ~

;:!:o ro-+->

Cf)

2150 2 516 509 l 056 2 237 2 254 l 900 2 639 2 374 2150

463 572

l

l

l

Helge- land- Salten

174 224 136 181 123 60 30 58 30 31 39 50

l

~0.0

~·~

§

æ

~.s

1666 1284 1103 449 372 773 645 954 960 881

357 l

291

l

l

Møre

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og Romsdal

- - 527

- - 333

-

-

286

- - 158

- 103 317

- 118 738

- 60 582

- 113 361

-

l

14 555

- 23 229

l

1000 stk.

-

l

-

l

171

-

- 83

l

Lofoten

O.. ::el

:a

~:a

Sbgr

100 stk.

s

~ rn .... ~ sløyd

ro ro 0•.-< <Do_o

OlJ p:j;±:: ro en ~o .... fisk veier 2 3721 l

07712 4+21

440/490

21611 755 2450 410/460 1289 460 1144 390/430 l 031 673 896 400/460 1484 1229 1245 410/460 1911 l 081 l 999 400/450 1805 868 l 962 410/440 2 734 1406 2149 400/460 1943 l 3291 l 931 400/470 2 252 906 l 812 410/480

1000 stk.

l

Nr. 8, 23. februar 1961

Lever Rogn

Damp- til

Fersk, tran annen Salt- Fersk

frysing tran ing mm.

tonn hl hl hl hl

3 365 2 754 - 545 491

480 1116

-

149 l 089

1666 2 372

-

51077 6 2 44-2

1117 2 795 123 2 372 3 2 354

66 105 - 25 78

- - - -

-

- - - -

-

7 494 255 - 23 8 316

7188

l

9 397

l

123

l

2191

l

6 770

Anvendelse torsk --

Heng- Fersk

Tils. ing Salting og tonn frysing

tonn tonn

19 865 3 367 9 310

l

7 188

16 542 3 059 8 364 5119 13 816 5 115 4138 4 563 12 235 3 317 4 734 4184 15 884 3 637 8 385 3 862 28 401 2 774 18 208 7 419 18 804 3 991 9 290 5 523 14 599 2 381 7 209 5 009 15 237 2 464 8 324 4449 17 795 2159 10 053 5 583

4

831 11

799

l

2194

l

l 838

4 009 733 1981 1295

Deltakelse Kg fisk

Kjøp'

l

F"k'

l . l i i

pr. hl

lever fart. fark. Fiskere ~ ~

770/870

!l

- 11976

l

6 4821 52

780/930 - 2186 7 324 55 810/890 - 1489 5 625 53 835/1030 - l 760 6 343 51 865/955 3 2145 7 741 51 815/940 6 2 313 8 262 53 760/870 6 l 548 5 688 55 710/820 12 2 384 8 883 55 720/900 22 13 036 10 0731 53 700/800 9 2 607 8 660 55

1 Herav til filet: Finnmark l 663 tonn, Troms 266 tonn, Lofoten for øvrig og Vesterålen 359 tonn, Lofoten 870 tonn. Møre 37 tonn, tilsammen 3 195 tonn. 2 Herav sukkersaltet 220 hl. 3 Herav til hermetikk 264 hl. 4 Herav 670 garnbåter, 592 linebåter, 703 juksabåter og 11 med snurrevad, hvorav Østlofoten henholdsvis 451-253-544-9, Vestlofoten 186-240-142-2. Værøy og Røst 33-99-17. Det er fremmøtt 197 landkjøpere og er i drift 33 trandamperier. , 5Herav sukker- saltet 874 hl. 6 Herav til hermetikk 599 hl. 7 Herav til hermetikk 115 tonn. 8 Herav til hermetikk 96 hl.

165

(6)

Nr. 8, 23. februar 1961

Ut-

landet.

intet lønnsomt saltvannsfiske territorium.

Canadas Yul<on-

IfØlge «Bulletin» (16. jammr), som utgis av Fisheries Council of Canada, er det for tiden ikke muligheter for lønnsomt salt- vannsfiske i Canadas Yukon-territorium. En undersøkelse som ble gjennon"lfØrt siste sommer tyder på at det ikke finnes fiske- forekomster i ma<rkedsmessig omfang.

Lodde, som danner hovednæringen for nyfundlandstorsken fra tidlig om våren til midtsommers, har imidlertid vist seg på Yukonkysten i nædxeten av Herschel Island, Yukon-te<r'ritoriets eneste kystlinje finnes mot grensen til Alaska og vender ut mot Mackenzie Bay og Ishavet (The Arctic Ocean). Denne kyststripe er otntrent like lang som New Brunswicks kystlinje til Gulf of St. Lawrence. Herschel er den eneste Øy av stør~re format på denne kyst, Den dannet basis for fiskeristyrets forsøksfiske siste sommer med motorfarØyet «Salvelinus». Dette forsøksfiske var anlagt fal' å finne ut om området kunne gi grunnlag for kom- mersielt fiske. Svaret var benektende. Området er dekket av is inntil slutten av juli. Forsøksfisket ble satt i gang den 23.

i nevnte måned og ble drevet med bunntrål og garn, men resul- terte ikke i noen fangster av betydning av salgbar fisk. Notfiske fra land på Øya viste imidlertid at det fantes store mengder lodde.

Tysk hekktråler fisket for 4 mill. kroner

i

1960.

IfØlge «Dansk Fiskeritidende>> nr. 6 fiske,t hekktråleren «Carl Wiederkehr» av Bremerhaven mest blant fartØyene i den tyske trålerflåte i 1960, Dette fartØy hadde 325 dØgn på havet i å<æt som gikk og fisket 2799 tonn ferskfisk som utbrakte 1,65 mill.

mark, samt 1116 tonn som ble saltet og utbrakte 0,48 mill.

mark. Omboxd ble det dessuten frmnstillet 264 tonn fiskemel (132 725 mark), 50 tonn fiskeolje (31 320 mark) og 21 tonn levertran (21 450 mark). Samlet fangstverdi for 1960 ble således 2 347 000 matk «Carl vViederkeltr» opererte blant annet ved Vest-Grønland.

Dansk fiske

i

januar.

Den offisielle beretning om dansk fiske i januar måned viser at det i danske havner ble innbrakt 25 000 tonn, hvo,rav 1500 tonn fra svenske fartøyer. Månedsfangsten var 1500 tonn stØrre enn i samme periode i fjor. Det ble eksportert 14 800 tonn fersk- fisk mot 9700 tonn i januar 1960. Heri er direkte leveranser i

Haugesund

Ti l t j e n e s t e

N. ANTHONI N & C

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

166

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Ill

England ikke medregnet. Det ble dessuten eksportert 1300 tonn skjell mot 100 tonn i januar i fjor.

Månedens fangst av flatfisk - rødspette, skrubbe og sand- flyndre - utgjorde 2200 tonn, hvorav 1700 tonn rØdspette - eller tils<llmmen 600 tonn mer enn i samme måned i fjor..

Torskefisket utbrakte 4200 tonn mot 3300 tonn i januar i fjor. Ca. 1600 tonn ble satt i Østersjøen, 700 tonn i Nordsjøen og 500 tonn i Skagerak. I Østersjøen ble det dessuten fisket og innbrakt til Bornholm 1100 tonn.

Av sild ble det innbrakt 13 200 tonn eller 1800 tonn mer enn i januar i fjor. Mesteparten ble tatt med trål i Skagerak og Nordsjøen, nemlig henholdsvis 7600 og 2800 tonn, mens det i Kattegat og Belthavet ble fisket 2200 og 300 tonn. En mindre del av det samlete kvantum ble anvendt til .mel og olje.

Det ble fisket 400 tonn brisling eller 1800 tonn mindre enn i januar i fjor.

Laksefisket i ØstmlSjØen med drivline og· garn ga 150 tonn mot 105 tonn i samme måned i fjor. Fisket fmegikk over ut- strakte områder.

Av krepsdyr ble det fisket 120 tonn, hvorav 90 tonn sjØ- kreps. Musling- og sjøstjernefisket i Limfjorden ga henholdsvis 600 og 140 tonn.

De nordfrisisl<e skjellbanker.

De nordErisiske skjellbanker langs den sydslesvigske Nord- sjøkytSt viser go.de beholdninger for den fangstsesong som nå påbegynte, opplyser <<Dansk Fiskeritidende» (nr. 6).

Fangstene bringes inn til samlehavnen Husum, hvorfra skjel- lene sendes pakket i seldter med lastebil til Rhintraktene. I motsetning til tidligere å<r eksporteres det ikke lenger muslinger

4-TAKT DIESELMOTORER

Luft kjølte 4

1

/2-3 6 hk Vannkjølte 18-1320 hk

Alle typer leveres med kopling og vri propell utstyr av anerkjent fabrikat

Dieselaggregater

Passende for alle typer av fiskebåter

OS LO

(7)

fra Husum og andre Nordsjøhavner til Frankrike. Derimot fØres større partier sjøveien fra Vyk på Fohr direkte til Holland.

Skjellenes kvalitet betegnes som god.

Nytt russisk fiskeri-moderskip til fjerne Østen.

«Vodnyj Transport» for 7. februar melder at det nybygde fartøy «Sovjetskij Sakhalin» er kommet til Nevelsk på SØr- Sakhalin. Båten er bygget ved polsk verft for sovjetisk regning som moderfartØy og fabrikkskip for sildeflåten i Fjerne Østen.

l'artøyet har et deplacement på 17 000 tonn.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren» den 10, fe- bruar skrives det at værforholdene i vestlige farvann i de siste ukene hadde vært dårlige med flere stonner og dermed også med få fiskedager. Likevel tok den svenske fiskeflåten gode fangster, ag dette tyder på a.t det på sine plasser i Østre Nordsjøen er gode sildeforekomster. Våre trålere opererte i området fra Eger- sund i syd til opp mot Pach. Ved Marlspiken lå en stor flåte russiske drivere og gjorde det praktisk talt umulig å sette trål i dette område. Når været tillot det foregikk fisket dØgnet rundt, men de beS>te fangstene ble tatt om dagen. Det dårlige været siden nyttår bevirket blant annet at det ikke ble så mange leveringer i Vest- TysklaJHd, hvol' for øvrig også etterspørselen minket. StØrstedelen av fangstene ble levert i svenske havner.

Fra å!rsskiftet til 5. februar har det til de forskj.ellige havner på vestkysten vært tilfØrt 230 000 kasser sild. Denne stol'e sildetil- gang medfØrte visse avsetningsvansker og Centralforbundets styre var i mØte 4. februar nødsaget til å begrense leveransene i Sverige i sterk grad.

Enkelte dager ble det også tatt gode flytetrålfangster på Hor- net og på Haken, mens derimot sildefisket i søre Kattegat avtok sterkt i siste to-ukersperiode.

Om snurpelagene, som i hØst overveiende søkte forgjeves etter brisling, kan det meldes at de nå ved en del tilfeller har påtruffet tette stimer på SålOfjorden sør for Marstrand. Det ble tatt store fangster, men en del av brislingen var så småfallen at det kunne falle vanskelig å berge fangsten. I det hele va'r den av blandet stØrrelse og ble betalt med relativt lav pris av kon- servesfabrikantene til tross for at det i sesongen har vært mangel på råvare til ansjosnedlegging.

Det berettes at de hallandske sildetrålerne hele hØsten og vinteren har hatt et problem med brugden som har opptrådt i uvanlig mengde i Kattegat. Bare et lite antall fanges, men de store haiene som kommer inn i trålen Ødelegger gjerne redskapet før de kommer seg løs. I en del tilfeller har bunntrå- lerne måttet legge om fra sildefiske til fiskefangst på grunn av hrugden.

Trål- og snurrevadfisket i NordsjØen pagar for tiden i meget ringe omfang. De . beste fangstene ble tatt nord-nordvest av

OLAF THUESTAD A/S ... Haugesund

Telegr.adr.: SILD Telefon: Kontor 6030 • Privat 1016,3145, 1205,1705 Kommisjon og Meglerforretning

IRGENS SØNNER

lill

BERGEN

Telegramadresse: IRGENSES

TAUVERK • SNØRER D TRAD • LINER. NYLONGARN

Nr. 8, 23. februar 1961 Hanstholm. Selv der var det smått om mer storfallen fisk, men det var atskillig småhyse til stede, hvilket synes å tyde på at en kraftig ny årgang er under utvikling.

Værforholdene hind11et rekefisket i vestre Skagerak, hvorfor reketrålerne mest fisket ved Bohuskysten hvor fangstene av reke ikke ble store. Bifangster av sild og brisling samt fisk bidro til å bedre resultatene.

F,ra Østersjøen meldes det om bra torskefiske for trålerne, men værforholdene har vært til dels dårlige og hemmende.

Peruviansk dekret begrenser landets fiskemel eksport.

Fisheries Council of Canada's «Bulletin» da:tert 30. januar gjengir deler av et peruviansk dekret av 16. desember, som ble offentliggjo11t 20. desember. Den delen av dette, som«Bulletin»

gjengir har fØlgende ordlyd:

Art. l. Paris-avtalen av l. oktober 1960, som ble opprettet av fiskemelprodusentene fra de viktigere eksporterende nasjoner og tiltnådt av Sociedad Nacional de Pesqueria, godkjennes herved.

A11t. 2. Fra og med l. januar 1961 og i en periode på tre år er det forbudt å eksportere fiskemel i kvantiteter utover den grense som er opprettet overensstemmende med det svstem for eksportregulering Sociedad Nacional .de Pesqueria

ha~·

fastsatt for gjennomfØring av Paris-avtalen, nemlig for 1961 en kvote på 600 000 metriske tonn, som er gjenstand for slike endringer i den ene eller annen retning, som kan bli opprettet ved etter- fØlgende avtaler.

Art. 3. Sodedad Nacional de Pesqueria bemyndiges til å gjennomfØre streng etterlevelse av kvotesystemet godkjent under hovedmØtet 26. oktober 1960.

Oppbevaring av fisk i l<jølet sjøvann.

Under Fisheries Research Board of Canada's møte i Ottawa i fØrste uke av januar i år uttalte fiskeriministeren

J.

Angus :MacLean i sin •redegjørelse blant annet fØlgende:

Utstyr for preservering og lagring av fisk i kjølet sjØvann ontbord i skip viser seg mer og mer nyttig og da spesielt for fartØyer som fisker langt fra sine baser - for eks. slike som fisker kveite i Beringsjøen. Skippere fra British Columbia har for en tid nydt fordelen av de fortsettende eksperimenter og forbedringer i denne fiskeoppbevaringsteknikk, som er utfØrt av Vancouver Technological Station.

Til The Board er det innkommet beretning om to store line- fartøyer fra British Columbia, som med sine installasjoner for kjØlet sjøvann i lØpet av 1960 ilandbrakte over 400 000 pund kveite. I å.rets lØp bisto the Board's teknikere med råd ved installasjonen ombord i en stor ny lakse-dorgebåt som gjØr bruk av hydraulisk drift for sitt utstyr for kjØlet sjØvann. Likedan ble råd gitt under utstyringen av et stort førefartØy for laks, som kan frakte 600 000 pund fisk i seks tanker. Medlemmer av staben ved Vancouver-stasjonen har diskutert med fiskere om lakefrysing av fisk ombord i større kveitefartøyer - en tanke som er blitt fordelaktig mottatt av fartØyseierne. Et lakefrysings forsøksanlegg er nå blitt montert og er i drift ved stasjonen.

Etablert

1909

A./

ILI-111111-...11111

Nll!llgelg d

Telegr.adr

s

ør - · .. - - · . . a

a ar

Nagelgaard B E R G E N

Produksjon og eksport av Tørrfisk • Saltfisk - Sild • Rogn

167

(8)

Nr. 8, 23. februar 1961

gitt

medhold av lov.

Bestem.melser om tii'skott for agn av frosse·n sild) makrell og akkar) fastsatt av FiskeridejJartementet 15. februm· 1961.

Ved kgl. resolusjon av 10. februar 1961 er adlni- nistrasjonen av tilskottsordningen for agn overfØrt fra Lønns- og Prisdepartementet til Fiskerideparte- mentet fra l. mars d. å.

I

henhold hertil har Fiskeridepartementet den 15. februar d. å. fastsatt nye beste1n1nelser om tilskott for agn av frossen sild, makrell og akkar. Bestemmelsene trer i kraft fra og 1ned l. mars d. å. og omfatter slikt agn som b1ir solgt eller uttatt fra og med denne dag. De nye bestem1nelser faller helt sammen 1ned Prisdi- rektoratets bestemmelser av 17. desember 1960

1,

med den endring at fra l. mars d. å. skal krav mn tilskott sendes Fiskericl?:rektoratet. Bergen. Krav om tilskott for agn smn er solQ"t

(og

leiefrosset agn som er uttatt) før l. mars, skal fortsatt sendes Prisutiev- ningskontoret for fisk og sild. Klingenbenlgt.

4,

Oslo.

De nye tilskottsbeste1nmelser fastsatt av Fiskeri- departementet 15. februar d. å. lyder slik:

~

l.

Pristilskott.

Det ytes tilskott til nedskrivning av o11is til fiskeT for a!tn av frossen sild. makrell og akkar som sel- Q"es i 1961 til norske Eiskefartøyer og for slikt a!rn som nor.,ke fiskere får leiefrosset og tar ut til bruk i 1961.

~ilskottet

skal utgiøre kr. 15 nr.

1/<J.

kClsse

a 50 k!r. For andre oakninger blir tilskottet å be- regne forholdsmessig.

§ 2.

Frakttilskott.

For ag·n som det vtes tilskott for etter

~

1. skal det OQ'så ytes frrlktdlskott såframt agnet sel<.æs ClV S /L Fiskernes Agn forsyning eller

~dennom

A /L Utrustning til norske fiskefartØyer. nå GrMnland.

Frakttilskottet skal være kr. 5 pr.

1f?.

krlsse a !JO kg·.

FoT andre nakninger blir tilskottet å beregne for- holdsemessig.

§ 3.

Utbetaling av tilshott.

Tilskottene utbetales av Fiskeridirektoratet. Rer- gen.

· For agn smn selges av S /L Fisl<ernes Agnforsv- ninP'. OQ' for ;:wn som i Nordland. Trom,, oa Finn-

Jn;=~rk

se]Q'es direkte fra produksionsfrvseri til

fi,lze-

fartØy. utbetales tilskottene til S fL Fiskernes Agn- forsyning.

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15 017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

168

T,ilskott for agn son1 selges utenon1 Nordland, Trmns og Finn1nark direkte fra produksjonsfryseri til fiskefartØy, og tilskott for agn som er leiefrosset, utbetales til vedkon11nende fryseri.

For agn som selges gjennom A/L Utrustning til norske fiskefartøyer på Grønland, utbetales tilskot- tene til A/L Utrustning.

~

4.

Legitim,ering av tilskottskrav.

Tilskottskrav fra S /L Fiskernes Agnforsyning skal være bilagt en oppgave som viser lagets salg.

Oppstillingen skal være underskrevet av lagets an- svarlige leder og attestert av statsauto1lisert rev.isor.

Det 1nå gis særskilt oppgave over de salg som har funnet sted direkte fra produksjonsfryseri til fiske- fartøy. Denne oppgave må ha samme bilag smn nevnt nedenfor i annet ledd.

Krav om tilskott for agn som fryseriene selger til fiskefartØy skal være bilagt spesifisert oppgave over de foretatte salg attestert av Statens Sildkontroll.

Det må fra1ngå av disse oppgavene hvem som har kjØpt agnet.

Fiskere som får leiefrosset agn, skal ved leiefrys- ingen innlevere til vedkommende fryseri gjenpart av sluttseddel for innkjØpt kvantu1n. Fryseriet må kontrollere det innleverte kvantum. Ved utlevering av leiefrosset agn godskriver fryseriet fiskeren for et belØp som tilsvarer det tilskott som blir ytet for agnet. Dette må framgå av fryseriets faktura til fiskeren, og et eksemplar av fakturaen må være på- ført fiskerens kvittering for at agnet er mottatt.

Fryseriets tilskottskrav må være bilagt dette kvit- terte fakturaeksemplar samt attestasjon fra Statens Si1dkontroll for at det oppgitte kvanu1n er utlevert fra frvseriet for anvendelse til agn.

Tilskottskrav fra A/L Utnlstning skal være bi- lagt gjenpart av faktura for de enkelte salg. Navn og· registreringsnummer på den båten smn ag·net er solgt til 1nå framgå av fakturagienparten,

og~

denne må være påført attestasjon fra båtens skipper om at agnet er mottatt.

~

5.

~

FYist for innsending av h.Yav.

Krav mn tilskott må være innsendt innen 2 måneder etter utløpet av den måned tilskottskra- vet refererer seg uil. For salg i november-desem- ber 1961 må kravene dog være innsendt innen 15.

ianuar 1962.

§ 6.

Disse beste1nmelser trer i kraft l. mars 1961.

Tilskott for agn som er solgt,

og:

leiefrosset ag:n smn er uttatt, før l. mars 1961, uthet(lles fortsatt av Prisutievningskontoret for fisk og sild, K1igen- berggt. 4, Oslo.

Ber~~!~~! en - Telex 2166 S i l d o g Fislk en g r o s - Eksport:

L e v e n d e Hull'll"'lll'll"'ler L a k s • Ø r r e t

(9)

Nr. 8, 23. januar 1961

Utførselen av fisk og fiskeprodukter

i

november 1960 og januar-november 1960 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver

Vare og land

Fersk sild og brisling Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers Sverige ... . Belgia- Luxemburg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Frossen sild og brisling,

unntatt fileter

Belgia-Luxemb. . .. . Bulgaria ... . Frankrike ... . Polen ... . Sovjet-Samveldet ... . Storbrit. og N.-Irland TsJekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Andre land ... 1

I alt ... .

Frossenfisk ellers, unnt.

fileter

Finnland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Tsekkoslovakia . . . ... . Vest-Tyskland . . .... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Frosne fileter av fisk Sverige ... . Polen ... . Sovjetsamveldet ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Sovjet-Samveldet ... .

Nov.

Tonn

!

l Januar-~ Tonn nov.

_[

- 87 120 207

l

406!

733 671

821

39 l 579 33 103 18 3 060

31

21 438

153 177

121 941

22

75 l 170 116 193 705 428 l 710

380

305 57 135 76 218 60 206 60 l 497

674 2 803 2 060 11 836 10 894 l 346 29 613

3 694 742 3 412 l 578 652 12 291 497 2 586 897 26 349

661 l 000 713 l 000 7 945 l 021 9 072 4 951 8 788 567 l 260 2 360 39 338

92 308

151

935 2 080 l 581 3 152 2 460 l 643 12 402

2 842 l 389 942 2 489 719 4 616 2 971 l 738 l 113 2 832 2 047 23 698

21 205 636 4 471 - 20 102

Vare og land

Vest-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers

Hellas ... . Italia ... . Vest-Tyskland ... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørifisk

Belgia-Luxemb. . .. . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Fr. Kamerun ... . Ghana ... . Liberia ... . Nigeria ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Klippfisk

Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika Trinidad og Tobago Cuba ... . Mexico ... . Nederl. Vestindia ... . U.S.A: ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... .

Skalldyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia-Luxemb . . . . . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Medisintran

Finnland ... . Nederland ... . Spania ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A ... . Brasil ... . Colombia ... . Andre land ... . I alt ... .

l

1411 l 30 l 504 3 221 148 l 617 1450 30917

118 110 104 198 58 588

34 l 265 17 14 200

~~11

l 786 45

577

3 973

3 375 56 83 63

35

12 24 18 56 2 091

28

384 6 225

7 95 16 58 172 8 9 365

13

33 12

15 12

4 18 98 205

705 3 197 574 683 801 454 6 414

165 7 291 145 174 68 l 932 247 334 23 135 383 l 986 35 860

3 544 l 271 l 263 725 358 2 646 692 183 308 13 444 529 2 194 27 157

129 l 042 109 293 2 199 89 74 3 935

108 283

44

525 175 169 43 518 169 74 l 301 3 409

Vare og land

Veterinærtran

i

Danmark ... . Sverige ... . Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Østerrike ... . Hong Kong ... . Singapore ... . Mexico ... . Andre land ... . I alt ... . Sild- og fiskehermetikk Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Eire ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... .

Ø~t-rr:yskland ... . N1gena ... . Sør-Afrika-Sambandet Irak ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyr hermetikk Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Sildemel

Sverige ... . Belgia-Luxemb.

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... . Annet mel av kjøtt, fisk, krepsdyr og bløtdyr;

gr akse

Danmark ... . Finnland ... . Belgia-Luxemburg ..

Polen ... . Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... .

!

Januar- Des.

Tonn nov.

Tonn

135 227 22 70 10 15 85 39 603

8 47 9 26 605 47 455 6 117 6 31 875 329 159 255 2 975

Il

13

144

o

3 5 7 24 207

l 5591

477

l 353 180 298 l 815 75 795 255 l 209 8 016

257 200 550

773

443 60 70 2 353

l 277

l 104 358 83 325 122 216 291 145 529 4 450

146

773

172 250 4 758 551 2 048 149 l 116 76 887 8 690 l 949 511 l 405 23 481

110 165 l 171 17 34 84 47 206 l 834

9 719 3 571 12 789 l 719 2 485 26 594 2 380 8 180 5 938 2 268 4 294 79 937

610 2 010 263 2 149 5 353 l 173 l 188 548 915 14 209

(10)

Svingbar kran ml standard Munck elektrotalje som heisemaskineri.

Kapasitet: 500 kg 20 m/min.

1000 kg 10 m/min.

p

Emaljeaktig

fleksibelt belegg som kan sprøytes på alle metaller. Det herdes ved en spesiell varmepolymerisering.

Korrosjonsbestandig

Kjemisk passiv

Motstandsdyktig mot syrer og salter

Ingen smakspåvirkning

Tåler slag og vibrasjoner

Elektrisk isolerende

MUN CK sving bar KAIKRAN

forenkler lasting og lossing

En av våre mange typer kai kraner. Hendig og letthåndterlig dekker den et stort arbeidsområde.

Kraner, taljer og heiser er vårt spesialfelt.

Spesialutførelser etter behov.

Skriv eller ring til oss. Vi løser gjerne Deres transportproblem.

SVERRE MUNCK ·ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Telefonsentral: * 98 030 - Møllendalsvei 61 - Telegramadr.: «VINCAM»

Oslokontor: Gyldenløves gt. 44 - Tlf. * 44 7810 - Tr.heim: Tlf. 35107 Kristiansand S. : Tlf. 29 565 - Tromsø: Tlf. 3 700.

l l

PRODOR-GLAS - PRODOR-FILM

Den revolusjonerende overflateforedling

MOT KORROSJON

Spesielt egnet for anlegg og apparatur i:

NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN - TEKSTILINDUSTRIEN TREFOREDLINGSINDUSTRIEN- ELEKTROKJEMISK

OG ANNEN KJEMISK INDUSTRI Utmerket til beskyttelse av luftkanaler, vifter, ventiler og rør

Post- og telegramadresse: «HAMJERN», Hamar - Telefon *21620 Oslokontor: MUNCK-HAMJERN, Gyldenløves gt. 44 - Telefon * 44 7810

BERGEN: SVERRE MUNCK, Telefon * 98 030

(11)

Melding fra Fiskeridirektoratets kontor for statistikk og etterretningsvesen.

Nr. 8, 23. februar 1961

FISKEFLÅTEN 1960

ved førstesekretær Sverre JYiollestad De tallene en gir her for fiskeflåten bygger på

opptelling av Fiskeridirektørens register over mer- kepliktige norske fiskefarkoster (Merkeregisteret).

Dette register føres i henhold til lov om registrering og merking av fiskefartøyer av 5. dese1nber 1917 med senere lovendringer.

Siden 1952 er det hvert år pr.

l.

juli utarbeidet statistikk over fiskeflåten på grunnlag av hullkort- kartoteket. Her skal en gi tall fra opptellingen pr.

l.

juli 1960. I denne oversikten tar en imidlertid bare med en del hovedtall, da det i serien «Årsbe- retning vedkommende Norges Fiskerier» senere vil bli gitt en mer utførlig beretning mn flåtens stør- relse og sammensetl1ling i 1960.

Som en også har pekt på tidligere i tilsvarende oversikter, kan en ikke vente at registeret skal være helt a jour pr. den dag det telles opp. Det kommer blant annet av den måten registreringen foregår på. Meldinger til registeret går gjennmn to ledd, nemlig merkelovens tilsynsmann og fiskeriinspek- tØren, før de kommer til hovedregisteret. Ofte må det innhentes nænnere opplysninger og en må der- for regne med at det kan gå en viss tid fra det skjer en forandring til en får melding om det ved hoved- registeret. Enda viktigere enn dette er det imidler- tid at det ikke alltid blir gitt melding til tilsyns- lnannen med det samme det skjer en forandring.

Det er derfor kmnmet 1ned for få av de farkostene

Tabell l. Oversikt over alle registrerte farkoster i 1940 og 1952-60.

1940

l

1952 1953 1954

l

1955 1956

l

1957

l

1958

l

1959 1960

Alle l l • • • l l • • l • • • • • 25 889 34 127 36 065 35 545 36 555 37 601 38 571 39 763

l

4·1 039 41 636 Fordelt etter type :

Dekte farkoster av tre

}

11 784 12 060 12 174 12 231 12 283 12 212 12 260 12 270 12 135

Dekte farkoster av stål 12 576 229 247 254 290 330 371 403 422 426

Transportfarkoster1

..

674 683 - - - - - - -

Åpne motorfarkoster 10 612 20 899 22 651 22 768 23 728 24 707 25 728 26 864 28 118 28 872

Farkoster u/motor

...

2 701 541 424 349 306 281 260 236 229 203

Fordelt fylkesvis :

Finnmark l . l . l o. l . l 545 l 706 l 908 2 028 2 185 2 389 2 523 2 725 2 953 3 139 Troms l • • • • • • • o . o • • 2 026 2 964 3 115 3 186 3 313 3 404 3 506 3 642 3 884 4 153 Nordland ... 6 240 8 669 9 153 9 123 9 313 9 501 9 757 9 985 10 220 10 524 Nord-Trøndelag ... l 054 l 238 l 298 l 286 l 320 l 327 l 389 l 428 l 486 l 507 Sør-Trøndelag l • • • • l l 715 l 819 l 918 l 904 2 027 2 109 2 145 2 231 2 371 2 431 Møre og Romsdal

...

3 733 3 936 4 093 4 031 4 191 4 453 4 701 4 967 5 200 5 328 Sogn og Fjordane .... l 979 2 503 2 588 2 515 2 581 2 608 2 658 2 720 2 778 2 786 Bergen ...

}

88 78 58 58 56 54 54 50 46

Hordaland ... 2 661•

3 848 3 957 3 703 3 779 3 893 3 968 4 068 4108 4 022

Rogaland ... 2 998 3 406 3 391 3 206 3 275 3 328 3 389 3 480 3 549 3 539 Vest-Agder • • • • • • l l . l 544 l 623 l 571 l 594 l 604 l 578 l 584 l 583 l 568

Aust-Agder ... 548 760 769 767 777 774 776 772 705

Telemark ... 354 465 488 490 502 500 483 466 399

Vestfold ... 430 604 622 622 617 618 619 614 571

Buskerud ...

l

l 938 105 116 102 102 101 102 98 98 75

Akershus • • l • • ' • • • • • l 169 165 149 137 137 124 123 118 115

IJ

Oslo ... 62 57 55 55 55 55 57 62 53

Østfold ... 738 776 749 746 740 730 723 727

l

675

1 Ved lovendring som trådte i kraft l. oktober 1953, ble merkeplikten opphevet for transportfarkoster (føringsfartøyer).

171

(12)

Nr. 8, 23. februar 1961

Tabell2. Registrertefarkoster jJr. l. juli 1960.

I alt Dekte Åpne Far-

Fylke

farkoster motor koster far- uten AntallJ

%

av tre J av stål koster motor Finnmark ... 3 139 7,5 l

4031

11 l 724 l Troms ... 4 153 10,0

l

6451

34 2 468 6

Nordland ... 10 524 25,3 3 310 24 7 174 16 Nord-Trøndelag .. l 507 3,6 373 3 l 121 lO Sør-Trøndelag .... 2 431 5,8 586 16 l 811 18 Møre og Romsdal . 5 328 12,8 l 574 150 3 559 45 Sogn og Fjordane . 2 786 6,7 646 25 2 056 59 Bergen • • • o . o . o • • 46 0,1 23 15 8 - Hordaland ... 4 022 9,6 l 019 63 2 904 36 Rogaland ... 3 539 8,5 878 79 2 573 9 Vest-Agder o • • • • • l 568 3,8 222 3 l 342 l Aust-Agder ... 705 1,7 71 l 633 - Telemark ...

1 399 1,0 62 - 337 -

Vestfold ...

·l

571 1,4 53 2 516 -

Buskerud ... 75 0,2 24 - 50 l

Akershus • • • • • • • l 115 0,3 48 - 66 l Oslo • • • • • • • • o • • • 53 0,1 14· - 39 -

Østfold ... 675 1,6 1841 - 491 -

Hele landet ... J41 6361 100,0j12 135j 426j28 872j 203

%

5

1 3

l

+l

smn er bygget i 1960 (l. januar-30. juni), og også tallet på nybygginger i 1959 antas å være noe for lavt. Lignende forhold må en regne 1ned for far- koster som skal 1neldes ut og for andre forandrin- ger i registeret.

Oversikt over fiskeflåten.

I tabell l er det gitt en oversikt over alle regi- strerte farkoster for årene 1940 og 1952-60. Tabel- len viser blant annet at antall dekte farkoster av tre gikk noe opp fra 1952 til 1956, men at det har vært noen nedgang igjen til 1960. Dekte farkoster av stål har derimot hele tiden gått opp og er nesten blitt fordoblet fra 1952 til 1960. Tallet på åpne farkoster har også steget sterkt, mens antall far- koster uten motor har gått tilbake. Tabellen viser også at økningen har vært størst i Nord-Norge, men det har også vært betydelig stigning i lVIøre og Romsdal. I de øvrige fylkene har økningen vært 1nindre og i en del fylker på Skagerakkysten har det vært nedgang siden 195 2. ·

Pr. l. juli 1960 var det ialt registrert 41 636 farkoster mot 41 039 på samme tid foregående år.

Det var 12 135 dekte farkoster av tre, 426 stålfar- koster, 28 872 åpne 1notorbåter og 203 farkoster uten motor. Det totale antall farkoster Økte 1ned

[l /ipne motoroåter Oekle jarkosler

Fig. l. Prosentvis forandring i antall fiskefarkoster distriktsvis fra 1959 til 1960.

(13)

%

g

7 6 5

3

l

Fig. 2. Prosentvis forandring av antall farkoster lengdegrupper fra 1959 til 1960.

forskjellige

597 fra l. juli 1959 til l. juli 1960. Tallet på åpne motorbåter Økte med 7 54 og dekte farkoster av stål med 4, mens dekte farkoster av tre gikk tilbake med 135 og farkoster uten motor med 26.

Utviklingen av fiskeflåten fra 1959 til 1960 i de forskjellige landsdeler er fremstillet grafisk figur

l.

Diagrammet viser prosentvis forandring, særskilt for åpne motorbåter og dekte farkoster. Åpne mo- torbåter økte med 7 prosent i Nord-Norge, med nesten 4 prosent i Trøndelag og lVføre og Rmns- dal og med 0,2 prosent på Vestlandet, mens det var betydelig nedgang på Skag-erakkysten. Tallet på dekte farkoster Økte ubetydelig i Nord-Nor!!e og- Møre og Romsdal, mens det var nedgang- både i Trøndelag, på Vestlandet og- på Skag-erakkysten.

Fiqur 2 viser hvordan utviklingen har vært fra 1959 til 1960 i de forskjellige lengdegrupner når en ser på alle farkoster med maskin. Det viser seg at det bare er de aller minste farkostene som har økt noe av betydning, nemlig de under 20 fot smn har gått opp med 9,6 prosent. Ellers har det vært en liten økning i antall farkoster på 20-24 fot og l 00-120 fot, 1nens det har vært nedgang i alle de andre gruppene. Også tidligere har det vist seg en nedfrang i mellomgruppene, men det har stort sett hare omfattet g-ruppene 30-55 fot, mens det altså fra 1959 til 1960 var nedgang i alle grupper mel- lom 25 og 100 fot.

Nr. 8, 23. februar 1961

A jJne motorfarlzoster.

Siden de årlige opptellingene av registeret be- gynte i 1952 har tallet på åpne motorfarkoster Økt fra 20 899 til 28 872 i 1960. Gjennomsnittlig har det således vært en økning på ca. l 000 pr. år. Øk- ningen har i1nidlertid vært noe mindre de siste årene.

De båtene som er blitt registrert i de senere årene er gjennomgående n1indre enn det som var vanlig tidligere. Gjennomsnittslengden er derfor gått ned år for år og var i 1960 21,8 fot. Lengden varierte ellers fra ca. 15 til vel 40 fot, 1nen var for- holdsvis sterkt konsentrert om lengdene 18-23 fot.

Størrelsen varierer ellers noe fra det ene fylke til det annet.

Gjennmnsnittsalderen er beregnet til 15,8 år i 1960 mot 15,9 år ved foregående opptelling. Vel 52 prosent av alle åpne båter var bygget i årene etter krigen, men det er fremdeles også registrert et stort antall som er bygget i 1930-årene eller før.

Tabell 3. Gjennomsnittlig lengde og alder i hvert fylke i 1960. ·

Åpne Dekte Dekte l

motor- farkoster farkoster ., l

farkoster av tre av stål Fylke

Gj.- Gj.- Gj.- Gj.- Gj.- Gj.- lengde alder lengde alder lengde alder

fot år fot år fot år

Finnmark ... 19,9 10,1 32,5 20,3

l

124,1 14,0 Troms ... 20,3 13,7 38,9 25,7

l

109,4 11,8 Nordland ... 20,4 14,4 36,5 25,8 114,2 14,4 Nord-Trøndelag

..

21,5 15,3 34,9 28,0 62,5 5,3 Sør-Trøndelag .... 22,6 12,3 42,0 29,0 l 93,9 13,8 Møre og Romsdal . 21,9 15,9 45,2 29,4 110,1 29,5 Sogn og Fjordane . 24,2 19,8 43,8 30,3 94,7 24,6 Bergen

...

25,1 25,4 67,1 33,2 118,5 23,3 Hordaland ... 23,2 16,8 46,0 29,6 106,3 37,3 Rogaland ... 23,4 19,3 47,0 33,7 107,4 41,2 Vest-Agder • • • • • o 22,3 19,6 42,9 28,8 111,7 38,0 Aust-Agder • • • • o 22,1 17,2 37,9 26,9 37,5 8,0 Telemark ... 22,8 19,0 34,3 32,1 - - Vestfold • • • • • • o • • 22,5 19,8 33,7 39,4 30,0 6,5 Buskerud • • • • • o . o 23,4 24,6 36,9 36,7 - - Akershus o • • • • o . 24,3 21,7 34,7 36,5 - - Oslo • • • • • • • • • o • • 24,3 21,2 39,3 32,0 - - Østfold ... 25,2 18,6 35,9 29,1 - -

l

Hele landet 1960 .. 21,8 15,8

l 39,8 27,2 107,5 28,8

- 1959 .. 22,0 15,9 l 40,0 27,1 108,3 28,5

- 1958 .. 22,1 15,8 40,1 26,8 108,1 29,4 - 1957 .. 22,2 15,5 40,2 26,4 107,1 30,8

- 1956 .. 22,3 15,4 40,3 25,9 107,3 32,4 - 1955 .. 22.4 15,2 40,3 25,5 108,3 34,8 - 1954 .. 22,5 15,0 40,3 25,0 110,8 37,2

- 1953 .. 22,7 15,3 40,2 24,6 110,7 37,9

- 1952 .. 22,8 15,7 40,2 24,4 110,1 38,9

1

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsa foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom

Vitnepsykologiens inndeling av minnet i faser kan være et nyttig ut- gangspunkt for å diskutere minnenes virkelighetskarakter. Når det gjelder Høyblokka, er jeg imidlertid ikke

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Som nyfødtmedisiner stod han ofte overfor medisinske og etiske dilemmaer med hensyn til hvordan informasjon skal gis og hvordan legen skal beklage når ting ikke går som de skal..

projektioner af viden og værdier til de arbejdende nordiske sundhedsvæsner alligevel så markante, at vi uden selvovervurdering kan tale om et nordisk særpræg, eller med

Helse og funksjon blant dagens eldre.. Bjørn

Oversikt over totalt jordbruksareal registrert på kart og areal som det ikkje vert søkt arealtilskot på fordelt på kommune (Kjelde: Skog og Landskap

– Positiv test på ekstrakt kan IKKE skille mellom alvorlig allergi og kryssallergi.. Basofil Aktiverings