Visning av Årsmelding for Egede Instituttet 1994; Rapport fra arbeidet med nyreligiøsitet-1994

(1)

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 3/1991

~ r s m e l d i n ~ for

Egede Instituttet 1994

1. Styret og administrasjonen

Egede Instituttets styre har fra irsmmtet 1994 bestitt av John Victor Selle (formann), Viggo Koch, Arild Romarheim, Anne May Stavenes, Jan Martin Berentsen (oppnevnt av staten f.o.m. 1/1-93), Tore Lauge- m d (instituttleder) - og varamedlemmer Jmrgen Hardang, Arne Tolo og Anne Helene Lmvaas. Det har v z r t 4 mmter og 28 saker has v z r t behandlet.

Instituttet har v a t ledet av misjonsprest, cand, theol. Tore Lauge- rud i 30 % stilling. Biblioteket har v z r t ledet av bibliotekar Sigrid Seim Halse i halv stilling. Arbeidet med nyreligimsitet has vzrt ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall i 20 ^%stilling. Professor dr.

theol. Notto R. Thelle har redigert tidsskriftet, og Knut Hagen has arbeidet som kasserer. F.0.m. november 1994 ble regnskapet overtatt av regnskapsfirrnaet Magne Kjenes A h .

2. Aktiviteter

Biblioteket. Samarbeidet med Menighetsfakultetets bibliotek fungerer meget tilfredsstillende. P.g.a. de to bibliotekers felles utlin av bmker har det ikke v z r t mulig i fare selvstendig statistikk over Egede Insti- tuttets utlin. Likevel kan man s l i fast at b i d e skrankelin, lesesalslin og fjernlin fortsetter i mke.

mkningen av skrankelinet skyldes mye at biblioteket i lmpet av Aret automatiserte utlinet. Ni lines det ut ved hjelp av strekkoder, som settes i bmkene far utlin. I tillegg m i bmker som bare er regis- trert i kortkatalogen legges inn i databasen. Man mnsker i awikle det manuelle blankettsystemet snarest mulig. P i sikt er milet i f i all litteratur overfmrt fia kortkatalogen ti1 databasen. Dessverre er det ikke tid for dette arbeidet, men bibliotekaren forsmker litt etter litt i redu- sere antall titler i kortkatalogen. Pr. april 1995 er ca. 980 titler innlagt i databasen.

(2)

178 ^NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 311995

Det er stadig mange referansespmrsmil ti1 biblioteket, b i d e fra studenter, forskere, institusjoner og privatpersoner. Det historiske mate-

rialet er ikke minst etterspurt, og det er beklagelig at mye eldre litte- ^. ^{- --} ^{- -} ^{- - -} ratur gitt ti1 Egede Instituttet som gaver fremdeles er uregistrert i

magasin. Bibliotekets tilvekst i 1994 var 138 bind. Den samlede bok- bestand er n i p i ca. 10 200 bind. Biblioteket abonnerer p i 61 tidsskrifter.

Nomk Tidsskrift for Misjon korn i 1994 med 4 numlner med faglige artikler innen temaomridene norsk og internasjonal misjon og misjonsforskning, misjonshistorie, 3. verdens teologi og kirker, for- holdet ti1 andre religioner og nyreligimsitet. Nr. 3/94 brakte stoff angiende Kirkemmtets behandling av saken: ~~Misjonen utfordrer kir- ken.,, samt materialet fra seminaret "Misjon i dag - det samme som i gar?., som ble arrangert i samarbeid med NMR. Foredrag fra virksomheten i Missiologisk Forum finnes ogsi i nr. 1 og 2. Opplaget er 500.

1994 var preget av innkjmring av nye rutiner i forbindelse med oppsigelsen av samarbeidsavtalen med Universitetsforlaget. For i styrke tidsskriftets administrasjon ble det ved overtakelsen opprettet e n redaksjonssekretxrfunksjon. Instituttleder har innehatt denne.

Den nye ordningen has avstedkommet en god del merarbeid, men har allikevel fmrt ti1 e n betydelig styrking av instituttets mkonomi.

Prisen for abonnement ble ved overtakelsen senket fra kr 330,- ti1 kr 250,-, for nye studenter kr 150,-. En vervekampanje ga ca. 40 nye abonnenter, mens nettotilveksten ble 20 p.g.a. avgangen. Antall abonnenter vat ved irskiftet 19941'95 403, hvorav 324 betalende.

Instituttet mnsker i utfordre de av vire medlemsorganisasjoner som enda ikke har e n slik ordning ti1 i gi NOTM i gaveabonnement ti1 misjonzrer.

Etterspmrselen etter tidligere nummer er sterkt mkende. Bestillinger av et stmrre antall enkelteksemplarer av samme nummer ti1 bruk i forbindelse med kurs og seminarer er et nytt trekk. B1.a. llar misjons- organisasjonene benyttet seg av dette ved misjonxr- eller arbeider- kurs for sine ansatte. Instituttet skaffer ~=backnumbers~ i mnsket opp- lag og ti1 sterkt redusert pris ved slike henvendelser.

Missiologisk Forum er en nyskapning i Egede Instituttets virksom- het. Gjennom seminarer og mmtevirksomhet mnsker e n b1.a. i infor- mere om og stimulere ti1 misjonsforskning.

Det har i 1994 vzst arrangert 3 foredragskvelder: Biskop Kenneth Cragg: "Christen Mission and Christian Theology: Gen. sekr. Christop- her Duray Singh: -Missionary Congregations"; og Prof. Oskar Skars- aune: ~Religionsteologien i mmte med Israelsmisjonsproblematikk~~.

I tillegg har Missiologisk Forum i samarbeid med Norsk Misjonsrid

(3)

NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 3119% 179

o g i tilknytning ti1 deres virmmte arrangert et seminar om "Misjon i dag det samme som i gar"? Prof. Jan M. Berentsen holdt hovedfore- draget om: ~~Linjer og kontraster i misjonsforstielsen ved inngangen ti1 et nytt irtusen", og det var temainnlegg ved Olga Dysthe, Viggo Koch og Tore Laugerud. (Trykket i NOTM nr. 3-94). Et seminar om Kristus i kinesisk kultur har ogsi vzrt arrangert i samarbeid med Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Hovedforedragsholder var Dr. Liu Xiaofeng: Chinese Theology in the Modern Context.'' Rektor Gunnar Stilsett ga ogsi en innfmring i LVF's "China Study Project".

Fremmmtet varierte fra 12 ti1 ca. 40 personer fra ulike kirkesamfunn, organisasjoner og institusjoner. Gjennomsnittlig fremmmte var rundt 20, hvilket er e n svzrt egnet forsamlingsstmrrelse med tanke p i den faglige samtale etter foredragene. Ansvarlig for forumets program og virksomhet er en arbeidsgruppe bestiende av foruten Instituttleder Tore Laugerud, Tormod Engelsviken (ME), Hilde Szbm Fjeldstad (LBM), Bjmrn Hinderaker (Fjellhaug skoler), Margunn Sandal (MKR) og Notto R. Thelle (TF). Forumet hadde ved irsskiftet ca. 60 medlemmer.

Missio Nordica er et internordisk forskningsprosjekt i regi av Nor- disk Insitutt for Misjonsforskning og Ekumenisk forskning (NIME).

Det sikter p i i gi e n mest mulig fullstendig bibliografisk oversikt over bmker, artikler og upublisert materiale om misjon og tilgren- sende fagomrider (mkumenikk, religionsvitenskap, utviklingsprosjek- ter, den tredje verdens teologi og kirker) som skrives i Norden eller av nordiske forfattere.

Egede Instituttet er organisasjonsmessig forankringspunkt og ansvarlig for finansiering, salg og distribusjon av den skriftlige Missio Nordica-utgaven i Norge (bibliografien er ogsi tilgjengelig p i database). En arbeidsgruppe bestiende av Jan Martin Berentsen (formann), Tormod Engelsviken, Jmrgen Hardang, Peder A. Eidberg og Kristin Norseth bistir instituttleder i dette arbeidet. Misjonshmgskolen finansierer og driver det norske dokumentalistsenteret og foretar dataregistrering. Missio Nordica har gitt misjonsforskere i Norden og internasjonalt et meget verdifullt arbeidsredskap.

5. utgave med oversikt over materiale publisert i 1993 er i skri- vende stund enda ikke ankommet grunnet forsinkelser ved ilegg i databasen. Dette vil bli den fmrste irgangen som tilbys markedet p i ordinzr mite gjennom abonnement og salg, etter e n introduksjons- og prmveperiode p i 4 i r med gratisdistribusjon for i gjmre Missio Nordica kjent i markedet. Etter gjennomfmring av ulike PR-tiltak hadde det ved irsskiftet tegnet seg ca. 40 abonnenter. Avtale om kommisjonssalg var inngitt med Lunde forlag.

Studiepmsjekter. Et studieprosjekt om alternativ medisin og reli-

(4)

180 NORSKTlDSSKRlFTFOR hllSJOX3/1995

gion, stmttet av Kirkeridet, ble s i godt som avsluttet i 1994. Prosjek- tet has vzrt ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall. En referanse-

gruppe av teologer og rnedisinere bestiende av: overlege, dr.med. ^- ^-^- Leif Jan Bjmrnson, Diakonhjelnmets sykehus; instituttlektor Leif Gun-

nar Engedal, Sjelesorginstituttet Modum Bad; fmrsteamanuensis Tor- mod Engelsviken, Menighetsfakultetet og prof. dr. theol. Notto R.

Thelle, Universitetet i Oslo, har bistitt ham i arbeidet. Prosjektet vil om kort tid bli presentert i bokform under tittelen: ,,Det virker jo!b

Nyreligiasitetsarbeidet har ellers omfattet 34 forelesninger/foredrag i 1994 om ulike nyreligimse spmrsmil. Fmlgende steder er besmkt:

Norges Kristelige Legeforening, Indremisjonens bibelskole i Staf- feldtsgate, Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, G i Ut-senteret, Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter, Rotary-Modum, Norsk Diako- nihmyskole, Gjennestad Gartnerskole, Bmmlo Diakonat, Krirninalpoli- tisentralen (landskonferanse). I tillegg har man i samarbeid med Institutt for Sjelesorg, Peter Stiftelsen og Kirkeridet arrangert det irlige kurs om kristendommen i mmte med nyreligimsiteten for res- surspersoner i bispedmmmer og frikirker.

Det har v a t fmn 20 sjelesmrgeriske samtaler med mennesker som har v z r t i kontakt rned nyreligimse bevegelser. En rekke telefonhen- vendelser kommer i tillegg, szrlig etter store medieoppslag. Etter- spmrselen synes i s t i i sammenheng med tilgjengeligheten. Det synes i vasre et start behov for i bygge ut sjelesorgtjenesten, spesielt overfor sektofre. Hmsten 1995 vil det bli arbeidet spesielt med i finne ordninger som kan muliggjmre dette.

Instituttlektor Sveinall has ogsi i 1994 hatt ansvaret for koordine- ring og katalogisering av et klipparkiv for artikler om nyreligimsitet fra dags- og ukepresse. Menighetsfakultetet, Peter Stiftelsen, Emmaus-prosjektet, Indrernisjonsselskapets Bibelskole, Rmnningen Folkehmgskole og Luthersk Bibel- og Menighetsseminar salnarbeidet i 1994 med Egede Instituttet om dette. Arkivet er tilknyttet Egede Insti- tuttets bibliotek, og er trolig landets beste p i omridet nyreligimsitet.

Arkivet benyttes allerede for artikkel- og oppgaveskriving. Etter hvert mnsker e n 2 la det bli utgangspunkt for stmrre forskningsprosjekter.

3. Okonorni

Regnskapet for 1994 vises et driftsoverskudd p i kr 10 536, som ble lagt ti1 egenkapitalen som da mkte fra kr 56 898 ti1 kr 67 435.

Inntekter. Egede Instituttet driver sin virksolnhet p i grunnlag av gaver fra enkeltpersoner og menigheter, tilskudd fra kirkesamfund misjonsorganisasjoner og stmtte fra staten. Statsstmtten er i dag helt avgjmrende for driften av instituttet. En merker seg imidlertid at stats-

(5)

NORSK TlDSSKRlFT FOR hllSJON 3/1995

stmttens relative andel av inntektene har gitt ned fra 64 Oh i 1992 ti1 40 % i 1994. Dette skyldes at StatSStQtten ti1 private forskningsinstitu- sjoner er redusert samtidig med at instituttets ovrige inntekter has

@kt, hovedsakelig p.g.a. overtakelsen av Norsk Tidsskrift for Misjon.

I gaver fra enkeltpersoner kom det inn kr 29 620. Ordningen med skattefritak p i gaver gitt ti1 instituttet har stabilisert denne inntekts- posten p i et hmyere nivi enn tidligere, og det har lykkes i skaffe en del nye givere. Styret arbeider for tiden med muligheten for i gi direkte ti1 bestemte forskningsprosjekter.

Fra misjonsorganisasjoner/kirkesamfunn kom det kr 57 900. Det var en mkning p i ca, kr 10 000 i forhold ti1 fjoriret, men innebzrer dessverre i et lengre perspektiv en nedgang.

Fra menigheter og grupper kom det kr 37 487, hovedsakelig i form av kirkeofringer. Ogsi her er det e n mkning fra i fjor og i et lengre perspektiv er tallet stabilt/svakt mkende. Det er svzrt positivt i en tid med sterkt press p i kirkeofringene.

Nyreligimsitetsarbeidet innbrakte kr 15 100, Missiologisk forum kr 4779 og Norsk Tidsskrift for Misjon kr 144 018 (ny post i regnskapet.

Tilskuddet fra staten var p i kr 230 000, og e n hadde kr 10 346 i diverse inntekter. I tillegg kommer kr 50 000 fra Kirkeridet (szerfond 11) mremerket studieprosjektet =Kristen tro og alternativ medisinz,.

Utgfler. I 1994 var personalutgiftene kr 326 237. I dette inngir lmnn ti1 leder, bibliotekar, instituttlektor i nyreligimsitet og honorar ti1 kasserer.

Husleia var kr 34 159 (redusert p.g.a. awikling av bibliotekets fjernmagasin), og innkjmp av bmker og tidsskrifter kr 31 596. Utgifter ti1 kontorhold og diverse belmp seg ti1 henholdsvis kr 26 580 og 19 095. Spesielle utgifter ti1 nyreligimsitetsarbeidet belap seg ti1 kr 20 095. Norsk Tidsskrift for Misjon hadde utgifter p i ti1 sammen kr 110 083 (ny utgiftspost).

Overskuddet i 1994 innebzrer at e n fleririg negativ tendens i insti- tuttets regnskaper er snudd. Kostnadsutviklingen er under kontroll og inntektsiden er styrket p i flere omrider, ikke nlinst gjennom overtakelsen av NOTM. Det mest negative trekk i mkonomiutvik- lingen er reduksjonen av statsstatten, som beklageligvis "spiser o p p det meste av fruktene av de ulike spare- og inntektsskapende tiltak.

Instituttet hiper allikevel at det gjennom ulike stmtte- og samar- beidstiltak skal bli mulig i gripe fatt i noen av d e mange utfordringer som venter. Forskningsprosjekter innen misjon og nyreligimsitet vil ha hmy prioritert.

John Victor Selle Viggo Koch Tore Laugerud

formann nestfonnann instituttleder

(6)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 311995

Rapport fra arbeidet med nyreligiesitet

-

1994

Arbeidet med nyreligimsitet oppleves som viktig og meningsfylt. Jeg har grunn ti1 i tro at nmdvendigheten av dette arbeidet ikke kornrner ti1 i avta, snarere tvert imot. Nir det gjelder 1994, er det antagelig riktig i si at mitt arbeid bare i liten grad awiker fra tidligere i r , men jeg vil likevel nevne viktige enkeltheter.

Utgangspunktet er 1/5 stilling. I tidligere i r har jeg nok opplevd denne lille prosentandelen noe frustrerende, mens jeg i det siste har avfunnet meg med at det er slik det er, og forsmker p i denne bak- grunn i gjmre det beste ut av det. At jeg kunne benytte en he1 mined p i full tid ti1 i arbeide med bokprosjektet (se nedenfor) har selvsagt bidratt ti1 mkende tilfredshet.

Utadrettet uirkomhet

Forespmrslene etter foredrag og forelesninger er mange. Denne delen av virksomheten opplever jeg svzrt meningsfylt, ogsi ved at den gir en del kroner og Ore ti1 Egede Instituttet.

Totalt har jeg holdt 34 foredrag/forelesninger i 1994 omkring nyreligimse sp0rsmil. Forespmrselene varierer fra enkeltoppdrag p i kveldstid ti1 hele forelesningsserier. Fmlgende steder er besakt: Nor- ges Kristelige Legeforening, Indremisjonens Bibelskole i Staffeldts- gate, Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, G i Ut-senteret, Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter i Mandal, Rotary-Modum, Norsk Dia- konihmyskole, Gjennstad Gartnerskole, Bmmlo diakonat, Kriminalpo- litisentralen (landskonferanse). Sistnevnte var spesielt interessant, der jeg ble bedt om i forelese over temaet ',Religionsfrihet og kriminalitet i smi sektmiljmer

-

en grenseoppgang.

Sjeles@rger~i-k uirkomhet

Denne delen av virksomheten er alltid vanskelig bide A beskrive og telle. Jeg har ikke hatt mer enn 20 individualsamtaler om en regner besmk p i kontoret, men i tillegg ti1 dette kommer en lang rekke henvendelser p i telefon. Jeg registrerer et samsvar mellom tilgjengelighet og etterspmrsel. I den grad folk vet om oss, dukker de opp, og det kommer alltid en del henvendelser etter store medieoppslag. Det er likevel all grunn ti1 i tro at denne virksomheten med fordel kan vies mer oppmerksomhet. Dette vil jo vare aktuelt i nevne i neste irs- melding, men allerede n i ser jeg frem ti1 i kunne arbeide seks uker sammenhengende hmsten 1995

-

nettopp med dette for mye.

Alternatiu medisin - bokpmsjekt

Noe av tiden har gitt ti1 i avslutte dette prosjektet. Hele juni mined

(7)

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 311995 183

ble f.eks, brukt p i dette arbeidet. Jeg har hatt to mmter med stmtte- gruppen, og regner med i ha fullfmrt prosjektet p i virparten 1995.

Det har vzrt e n stor glede for meg i kunne konsentrere meg om et slikt prosjekt, et prosjekt som jeg hiper kan komme andre ti1 nytte i tiden som kommer.

Klipparkiu- bibliotek

Undertegnede har det koordinerende og katalogiserende ansvar for virt klipparkiv. I 1994 ble dette drevet i samarbeid med Peter Stiftel- sen, Emmaus, MF, Indremisjonens Bibelskole, LBM og Rmnningen Folkehmgskole. Vi har etter hvert et relativt omfattende klipparkiv som i kommende tider gjerne kan danne utgangspunkt for artikkel- skribenter, oppgaver og stmrre prosjekter.

Nir det gjelder innkjmp av nyreligims litteratur ti1 biblioteket, skjer dette i samarbeid rned Egede Instituttets bibliotekar. Vi har som sik- ternil i skaffe oss det nyeste som kommer p i nordiske sprik, i tillegg ti1 det mest aktuelle p i engelsk. Vi har grunn ti1 i tro at vi innenfor genren nyreligimsitet har landets mest omfattende klipparkiv og boksamling.

Samarbeid om enkelprosjekter

Sarnmen med KirkerAdet, Peter Stiftelsen og Institutt for Sjelesorg arrangerer vi hvert i r et kurs i nyreligimsitet. Kurset finner sted p i Modum, og har et tosidig formal: Dels i gi kunnskap om nyreligimse bevegelser, New Age etc., dels i bidra ti1 at vi kan besinne oss p i vAr egen tradisjon.

To ganger hvert i r deltar jeg i e n halvdagssamling sammen med mennesker fra andre instanser som arbeider med nyreligiese sp0rs- mil. Dette oppleves som svzrt viktig. Det er ikke ti1 i komme forbi at arbeidet noen gang f i r et visst ensomhetens skjaer over seg. Da er det godt i kunne knytte kontakter.

Fremtidsvyer

Det er to tanker som jeg har lyst ti1 i nevne. For det fmrste er det mye ugjort p i hjelpersiden overfor sektofre. Dette er et behov jeg ogsi kommer i kontakt rned gjennom mitt arbeid ved Institutt for Sje- lesorg, Modum Bad. Med styrets tillatelse er mitt arbeid i 1995 noe omrokkert slik at jeg kan bruke sammenhengende tid ti1 dette formi- let. Jeg kan gjerne se for meg et fremtidig samarbeid mellom flere instanser, der Egede Instituttet har et hovedansvar for nyreligimsitets- forskning som e n sentral del av dette samarbeidet.

For det andre skulle vi hatt mkonomi ti1 i bygge o p p e n database.

(8)

184 NORSKTIDSSWFT FOR MISJON 3/1995

-

Det er en relativt liten kunst, teknisk sett, i knytte oss opp mot den danske databasen som er p i Universitetet i Arhus, men vi burde hatt en database som er norsk i sin grunnstruktur. Flere og flere skolemil- jmer f i r datamaskiner med modem. ~ e f h a d d e vzrt utlnerket om disse kunne ringe o p p v i r egen database for i f i opplysninger om nyreligimse bevegelser.

April 1995 Arne Tord Sveinall